Tilbake til forsiden


Sal 250

TEKST: JORUNN GRAN




11.1.2017 - 26.1.2017 - 16.2.2017 - 2.3.2017



11.1.2017

For å få et slags avbrekk i tilværelsens uendelige letthet, dro jeg i dag til Oslo tingrett for å høre med egne ører det de holder på med der nå.

Det var en slags kø der da jeg ankom, og jeg så at jeg hadde den legitimasjonen som skulle til for å slippe køen, så jeg brukte den.

Etter litt metalldetektor og kroppsvisitering kunne jeg velge mellom videoreporter-viktigrom og tilhørende viktigper-seter rett bak tiltalte - og publikumsseter bak en glasskjerm. Jeg valgte glasskjermen siden jeg ikke kunne bli så lenge.

Bak glasskjermen satt jeg sammen med massevis av politipensjonister og uniformert politi som kjente hverandre og avtalte å spise lunsj sammen. Bak glasskjermen satt også en del folk som jeg tipper var slektningene til de to tiltalte. Rett før jeg gikk inn, så jeg forresten en berømt detektiv, men det er mulig han skulle til en annen sak - siden jeg ikke så ham igjen på innsiden.

En dame med fleecebukser og glitterslangemønstret topp tok kaka antrekksmessig. Selv hadde jeg satset på business casual i tilfelle det skulle bli nødvendig å rope om transparente prosesser og ytringsfrihet og sånt i inngangspartiet. Ja. Du ser at jeg er litt rusten i norsk rettsjournalistikk.

De som ikke var gamle kollegaer av tiltalte eller nære slektninger, så ut til å være nysgjerrige studenter. Resten var rettsbetjenter eller rettssekretærer og sånt. Folk som jobber på Tinghuset og som bare måtte få med seg kjendisrettssaken.

Jeg veit at ikke er en kjendisrettssak. Men når vi har lest så mye om saken i pressen, så blir aktørene kjente likevel.

Jeg merket meg at det er stor forskjell på flyvertinner - eller kabinbetjening som det sikkert heter - og rettsbetjenter - som det sikkert heller ikke heter. Han som hadde ansvar for å finne seter til publikum - la oss kalle ham publikumsverten - gikk fram og tilbake og eide publikumssalen. Han strakk på halsen som en hane mens han spankulerte fram og tilbake i salen og ut og inn av døra. Hun som så ut til å være sjefen i hele salen, var helt uimotståelig søt. Det var hun som slapp oss inn gjennom presseslusen. Og senere sto hun og snakket hyggelig med advokaten til en av de tiltalte. Ikke en kjendisadvokat. En av de andre.

Jeg tror nok nesten sikkert at jeg kommer på tv i kveld, siden jeg gikk, sto og satt rett bak kjendisadvokaten til han som jeg tror er hovedtiltalte. På tv i kveld er selvsagt en dustete ting å si, siden 19 av 20 videoreportere i rettssalen kom fra bittesmå lokalaviser og litt større regionsaviser og bare kanskje én eller to kom fra riksdekkende tv-stasjoner. Jo mer jeg tenker på det, desto sikrere blir jeg på at to må ha kommet fra henholdsvis NRK og TV2.

For at leseren (du) skal få rettsalstemningen inn under huden, skal jeg nå viderebringe mine observasjoner fra mitt opphold Oslo tingretts sal 250:

  • Rettsbetjentsjefen er verdens søteste jente (Det har jeg allerede sagt)
  • Mr C smiler og blir filmet
  • Mr E ser sliten ut
  • Mr J tygger tyggis og er alvorlig før han begynner å snakke om at han skal gjøre noe i dag som nesten er nødrett
  • Mr J er god på dramatisering. Han puster tungt etter å ha sagt det om nødrett
  • Så nevner Mr J Hells Angels og forklarer at her kan det komme opp en del navn som vi i salen ikke bør høre, og dommeren sier at det er vi forberedt på alle sammen. Og det har han rett i, for det hørte jeg på radioen i dag tidlig og da tenkte jeg at kanskje det ble bomtur
  • Akkurat da får jeg øye på en gigantisk maur midt på gulvet. Jeg vurderer a) ta bilde av den eller b) tråkke på den. Men velger c) å la den krabbe oppi veska til en av de andre tilhørerne
  • I 1993 ble Mr C oppsøkt av en kriminell person, viser det seg. Det var rett og slett snakk om å smugle amfetamin fra Nederland, og dette skapte frykt og behov for å oppsøke Mr J
  • Et par år senere ble det rusproblemer og medaljens bakside og empati og flydroppsak og klinikk i Spania med ledsager
  • Det er helt vanlig at uropatruljen følger folk til steder, forklarer Mr J, og så forteller han om noe fantastisk som selvsagt a) gjør meg rørt og b) får meg til å drømme om å jobbe der. Det heter HUB, hjelp uten betingelser
  • Et par ganger underveis mens Mr J snakker skjønner jeg hvorfor det finnes folk som ikke tror på ham. Han sier at han ikke husker hva klinikken i Spania heter, men han husker de utroligste detaljer om navn og sånt på alt annet. Han sier at det kanskje heter Citaklinikken, og jeg lurer litt på om Mr J og Mr C rett og slett har vært på heisatur på Gran Canaria og sittet på Bavaria i Cita Keller før Cita gikk konkurs og hovedsakelig ble swingersklubber
  • Jeg lærer en del om informantregisteret og om samtaler og rammer som gjelder når politiet jobber med informanter
  • Ifølge Mr J kunne Mr C plutselig på 90-tallet ikke brukes som informant lenger på grunn av paranoia og rus, og på 00-tallet ville ikke politiet aktivisere ham som operativ informant igjen. Det er her det begynner å skurre veldig. For Mr J forteller deretter om de store mengdene informasjon som Mr C leverte
  • Når dommeren spør, viser det seg at Mr J aldri lurte på hvor Mr C fikk penger fra til å kjøpe stoff. Men Mr J vet at Mr C kjøpte heroin fra en snekker i Eugeniesgate
  • Nytt for meg var det at kildevirksomhet er noe av det vikigste politiet driver med
  • Ikke spesielt sjokkerende for meg er det at Mr J kan fortelle om kontakter i både Amsterdam og Christiania
  • Det er en kynisk virksomhet å drive med infohenting, kan Mr J fortelle
  • Når dommeren spør om han måtte se gjennom fingrene, svarer Mr J at det nok ikke er slik. Og dommeren mener at det kan være snakk om å ha vært bevisst uvitende, siden påtalemyndigheten snakker om at Mr C på denne tiden var storimportør av hasj
  • I dette øyeblikk skjer det for mye for meg på én gang. Dommeren begynner en setning med "Grunnen er fordi" og Mr J nevner Lotus Notes og Susies Saloon i Amsterdam og jeg begynner å tenke på gamle dager da det ofte ble snakket om Lotus Notes og Rose's Cantina i Amsterdam i samme åndedrag
  • Noe av det siste jeg får med meg før Mr J blir sliten og må ha pause, er forbindelsen mellom Mr C og noen dansker, Hells Angels, danske Bandidos og Christiania. Og Fuengirola
  • Mr J går rett før pausen med på at Mr C har kriminell kompetanse, kjenskap og kontakter. Men han har aldri gjort undersøkelser om Mr C hos politiet, med unntak av en heroinsak som endte i en bot i Danmark.
Ja. Jeg vet. Jeg har et talent for rettsreferat.




26.1.2017

Dette er mine observasjoner fra sal 250 den 26. januar 2017:

  • Stemningen er ganske dårlig. Mr J er sliten og Mr E er sliten. Dommeren - eller rettens formann som han visstnok skal kalles - er liten og sliten. Mr C er så bakoverlent at jeg ikke ser ham fra der hvor jeg sitter på bakerste pressebenk
  • På bakerst pressebenk ja. Jeg tenkte Faen heller. Jeg er jo journalist og jeg vil gjerne ha blikkontakt med dommeren - eller rettens formann som det heter - og med de nesten sovende meddommerne
  • Aktor er verken streng eller sympatisk. Hun er lei av hele greia
  • Det er mye snakk om kontanter
  • Da er det morsomt etterpå å lese hva de cirka 11 år gamle rettsreporterne har klart å få med seg; de har ikke skjønt at hele poenget til aktor er å vise at at Mr J har brukt penger. Men dem om det. Journalistikken er død. Leve journalistikken
  • Kjendisrettssaken trekker ikke lenger like mye folk som for et par uker siden. Det er ingen kø i tilskuerslusen. Og bare litt forvirret kø i presseslusen. Folk som tror dette er VIP-inngangen og som derfor insisterer på å bruke den. Unntak her er et veldig skummelt utseende vitne som har med advokaten sin
  • Det er lav terskel for å diskutere tiltalte og saken generelt i inngangspartiet til sal 250. En dame i 30-åra er enten rettsbetjent eller reporter på et nesten-nyhets-nettsted. Hun forklarer en mann på cirka 60 alt om saken
  • Så begynner samtalen mellom Mr J og aktor. De hater hverandre
  • Mr J må forklare om vedlikehold på en gård der det skal ha blitt lagt varmekabler i tillegg til at gammelt tømmer er hentet fram i veggene
  • Det kommer fram at det er forskjell på renovasjon og oppussing. Mr J har hevdet i salgsannonsen at gården ble renovert. Det må ha kostet flesk, mener aktor, men hun sier det ikke. Derfor skjønner ikke 11-åringene fra pressen at hele poenget med utspørringen er å få fram at Mr J brukte voldsomme mengder penger
  • Mr J husker rett og slett ikke om han har betalt for oppussing av gården med kontanter eller via banken. Og siden det er mer enn ti år siden dette skjedde, har ikke aktoratet fått tilgang til utskrifter. (Akkurat her faller jeg litt ut og starter med å lage en liste over alt håndverkerarbeid som er gjort hjemme hos oss og hvordan det er betalt. Jeg tror at penger til yngre familiemedlemmer for å male vegger må være innafor, men blir likevel glad for at det snart er ti år siden yngre familiemedlemmer gjorde noe mot cash hjemme hos oss)
  • Mr J tjente nesten én million på et eiendomssalg, og noe av dette havnet i banken
  • Så snakker de litt om sms og om bruk av kontanter, og aktor ber om detaljer
  • - Dere har brukt så mye tid på dette at det er bedre om dere kommer med beløpene, sier Mr J.
    Der fikk de den!
  • Tonen mellom Mr J og aktor er forferdelig anstrengt i dag. De er bare så drit lei av hverandre
  • Nå viser det seg at Mr J har satt inn penger på konti som søsteren disponerer for å sikre barna dersom alt gikk til hælvete. Ja. Han sa hælvete
  • - Hvis jeg tok livet av meg, så ville barna få pengene, sier Mr J
  • Og da påpeker både aktor og dommeren selvsagt at barna har krav på å arve pengene uansett
  • - Er du frekk? Faen! sier Mr J
  • Da smiler Mr E. Dette liker han av en eller annen grunn
  • Aktor smiler ikke. Hun forklarer at det kan være snakk om unndragelse av midler Og det har hun nok helt rett i at det kan være snakk om
  • Neste post på programmet er 80.000 kroner som Mr J plasserte i noe som heter Private Media Group og som er en av verdens største innen porno
  • Deretter blir temaet klokker. Mr J er veldig glad i klokker. Akkurat her ser jeg ned på håndleddet mitt med det fantastiske designeruret mitt og kjenner at Mr J og jeg endelig har noe felles. Vi elsker armbåndsur
  • Mr C har gitt Mr J en Tag Heuer-klokke i gave. Mr J har levert dette uret tilbake til Mr C
  • Vi kan vel si at aktor blir litt nesten-euforisk akkurat her. Hun har aldri hørt om Tag Heuer-klokka, og bruker gavehistorien til å dokumentere at minst to møter har funnet sted mellom Mr J og Mr C i 2013. Eller kanskje i 2011. Det er ingen som husker dette helt nøyaktivg. For det kommer en annen klokke inn i diskusjonen litt senere
  • 11-åringene på pressebenkene taster kjempefort når aktor sier Her må jeg bore litt, for dette har jeg aldri hørt om
  • Aktor spør hvorfor Mr J ga klokka tilbake, og Mr J svarer at han tar ikke imot gaver. Deretter viser aktor fram kontantkvitteringen som har Mr J sitt navn på og ikke Mr C sitt navn. Én av 11-åringene får ikke med seg dette poenget, og gjør senere et poeng ut av at Mr "mottok luksusklokke". Journalistikken er død. Lenge leve journalistikken.
  • Mr J fikk engang et TW Steel-ur fra en kjæreste. Hun kjøpte det til ham på Schiphol. (Jeg klarer å høre denne historien uten å begynne å drømme meg nedover i Europa). Da kronen på klokka gikk i stykker, sendte Mr J den med Mr C til Amsterdam for å få den reparert der den ble kjøpt. Mr J forklarer ikke hvordan klokka kom tilbake til Oslo, og jeg tenker at den sikkert ble sendt i posten. Det er derfor jeg vet at Mr J ikke sier at Mr C leverte klokka tilbake til ham
  • Aktor sier så at Mr C må ha kommet tilbake med klokka. Dommeren sier Du sa det! Jeg tenker Mistrial! for han sa det ikke
  • De snakker litt mer om klokker før det blir dopause. Dokumentasjon på et Bulgari-ur ble funnet i vinduskarmen på hytta. Mr J sier han har har tatt dette med fra søpla til Mr C. Det er det ingen som tror på
  • Før vi går på do, må Mr J liste opp personer som kjenner til omfanget av kontakten har hatt med Mr C de siste 20 åra. Vi får to navn og to grupper med folk
  • På vei ut til pausen får Mr J en klapp på skulderen fra en tilskuer i dress. Det gjør meg glad

I tillegg til observasjonene gjengitt ovenfor, har jeg to betraktninger fra sal 250:

Aktor har et upresist språk. Hun bruker "de" som objektform, hun bruker "i forhold til" i betydnignen "når det gjelder" og hun bruker "blant annet" når hun ramser opp folk og ikke ting.

Aktor og dommer er gjennomført nedlatende overfor tiltalte. At dommeren legger ord i munnen på tiltalte som han ikke har brukt, er helt utilgivelig.

Jadda. Jeg har et talent for rettsreferat.




16.2.2017

Observasjon før møtet starter: Hvis du har stresskoffert og dress og frakk, kan du bare si Unnskyld meg! og gå rett gjennom sikkerhetskontrollen.

Praktisk informasjon: Jeg sitter i publikumsområdet i sal 250 fordi der er det høyttaler.

Dagens observasjoner:

  • Først vil Mr E lese noe fra et opptak og da blir aktor - denne gangen en mann - veldig sint. Han sier Er dette et spill?
  • Så blir det snakk om alle telefonnumrene som Mr C har hatt. Det viser seg at det har vært både spanske, nederlandske,thailandske og danske nummer ute og gått
  • Mr C er veldig kvikk. Ikke akkurat glad. Men ovenpå. Det får meg til å lure på hva strafferammen er for alle de tonnene med hasj som han har innrømmet å ha holdt på med
  • - Jeg har kasta 100 telefoner i Lysakerelva, sier Mr C. Billigtelefoner. Og jeg tenker Miljøsvin!
  • Mens Mr C snakker, sitter Mr J på bakerste benk, tilbakelent
  • Dommeren spør om det var tildels større kvanta som ble tatt inn, og Mr C bekrefter at salget tok seg opp igjen
  • Veldig bra hasj kan koste 90.000 per kilo, og hasj som koster 45.000 per kilo ender på omkring 100 kroner grammet
  • Både Mr J og Mr C er i overant opptatt av klokker, kommer det fram igjen. Mr V - forsvareren til Mr C - kaller det Jordisk Gods.
  • Mr C tok noen gange delfinansiering på biler, og noen ganger tok han opp lån så det skulle se lovlig ut
  • – Han skjønte at jeg tjente mye penger, sier Mr C – og sikter til Mr J.
    – Var det grådighet eller spenning? spør Mr V.
    – Det er et vanskelig spørsmål. Det var rusproblemer. Min verden var å selge og bruke
  • Mr C tror han hadde 6–7 millioner i formue da han ble arrestert. Han betjente banklån ved å leie selv av eget selskap
  • Da Mr C havnet i fengsel, fikk han angstdempende og allergimedisin – truxal og atarax, kan han fortelle. Jeg smiler for meg selv fordi jeg selv har fått atarax som sovemiddel – og det trengte han sikkert. Mr C sier han har planer om å stevne fengselslegen som vitne, men han forteller ikke hvorfor
  • På dette tidspunktet slår det meg hvor mye mer troverdig Mr C virker enn Mr J i vitneboksen
  • Mr C bekrefter navngitte personer som var klar over at han hadde en som hjalp til
  • Så er det snakk om en skyteepisode og noe som må tas i lukket rett. Men dommeren vil vite mer først. Da sier Mr C at det handler om informasjon om grupperinger som jobber med innførsel.
    – Konkurrenter? spør dommeren
    – Ja, svarer Mr C. – jeg visste hvem som holdt på i markedet
  • Mr V sier han har 20–30 minutter med spørsmål knyttet til temaer som til nå utelukkende har vært omtalt i lukket rett. Så blir det dopause. Mr C prøver å få blikkontakt med Mr J. Det vil ikke Mr J ha noe av
  • Etter pausen blir det snakk om lastebiler og beskjeder. Mr C får vite at det kommer en trailer. Han kan få vite for eksempel at traileren har hvitt førerhus og blå henger men han har aldri visst identiteten til sjåførene. Krydder kan ha skjult lukt. Men Mr C har ikke spesifikk informasjon om når bilen blir lastet
  • Mr C sier at det varierer om han får vite når traileren drar. Han må være på vent, og får beskjed om når det er nært forestående. Da får han beskjeden "Nå er det bevegelse". Han får ikke vite når traileren krysser grensen, men får beskjeder under marsjen
  • Det undrer meg at Mr C snakker i presens, som om han fortsatt driver denne businessen
  • - Jeg har ikke 40 trailere klar. Dette må orges, og det tar tid, sier Mr C
  • Advokaten spør om det er noen grunn til at Mr J skal vite om innførselsen eller bistå i forkant, og da svarer Mr C at Mr J undersøker om noe er tatt i utlandet.
    - Når han mener det er stille, er det stille også for meg, sier Mr C
  • Aktor gjør oppmerksom på at vi nå ikke snakker om første samtalen med politiet, men Ila-samtalen. Her er det snakk om på hvilke tidspunkter Mr C har forklart seg for politiet. Jeg antar at Ila-samtalen har vært en oppklarende samtale i fengselet
  • Når Mr C får beskjed om at en last skal komme til Norge, får mr J beskjed med én gang, sier Mr C.
    - Han går og venter på beskjed, og én time før får sjåføren beskjed om hvor han skal
  • Mr V spør om hva værmeldingen forteller, og Mr C kan fortelle at de handler om at det ikke er problemer rundt ham selv. Solskinn betyr at ting er bra, men Mr J kan ikke si noe om når det er trygt å innføre.
    - Han kan si om noe er tatt og om det er rolig rundt meg. Han kan ikke si "Nå kan du kjøre over", men han kan si om det er spesielle aksjoner på grensen, han kan vite når ting blir tatt, sier Mr C.



2.3.2017

Mr E er ikke tilstede i dag, og en annen person er forsinket. En politidame - Ms L - skal vitne i dag, og aktormannen forklarer at det skal dreie seg om det såkalte narkotikaregnskapet som er i perm 3. Ms L har vært etterforsker i den såkalte oppbevaringssaken og har ikke hatt noe med innførselssaken å gjøre. Så vet vi det. Hun er middelaldrende, brun og blond og kjempetynn i for store klær.

  • Narkotikaregnskapet kommer fra mange forskjellige lapper med masse forskjellige kallenavn og hasjpartier, sier Ms L - og holder opp en bunke med lapper
  • Hun snakker om logo på hasj i regnskap i forhold til logo på hasj i beslag.
    Jeg aner ikke hva logo på hasj betyr, men antar at det ikke er snakk om grafiske logoer, men navnene på ulike hasjtyper, eller kanskje produsentene har logoer, hva vet vel jeg
  • - Jeg vil si noe om prisen på hasj per kilo, sier Ms L. - Kallenavn mener vi er mottaker på betydelige mengder hasj.
    Preposisjonen på har tydeligvis fått helt nye betydninger. Det norske språk i utvikling. Tenker jeg
  • Mr J luter seg over bordet sitt. Mr C sitter tilbakelent med briller på nesa og hendene i kryss over hodet
  • Ms L forklarer at det i dag er snakk om deler av et regnskap og at lappene hun har, er funnet i jakkelommer og skrivebordsskuffer og sortert etter adresse
  • Nå får vi se et bilde av lapper med tall og kallenavn, og Ms L forklarer at det nok dreier seg om kilo her
  • Aktor griper inn. Dette er hans vitne og hans regi. Han forklarer hvor dommerne kan finne igjen utdrag fra lappene i mer leselig form

  • Det skal være snakk om fire personer og ti ulike typer hasj, som for eksempel Topp, F12, Max og M
  • Ett av kallenavnene er Øst, og R og S koster 90.000 kroner per kilo og er det dyreste
  • På en lapp står det Mc D, og det tyder på at hasj er blitt overlevert på McDonald’s
  • Aktor griper inn igjen og kommer med opplysninger som Mr C har gitt i ettertid
  • Ms L leser fra lappene igjen, og aktor kommenterer igjen
  • Jeg merker at jeg blir irritert på aktormannen - Mr A. Jeg ser at det har gått prestisje i saken for ham

  • B = 10 (65) står det på en lapp. Her mener politiet at tallet i parentes er pris per kilo
  • Det er mye snakk om dobbeltføringer på lappene. Jeg skjønner ikke hvorfor aktoratet er så opptatt av dette. Mr C har jo erkjent et konkret antall tonn?
  • Nå ber Mr A Ms L om å ta det litt langsommere. Han simpelthen elsker å høre lapper med bokstaver og tall bli lest opp.
    Igjen lurer jeg på hva som er poenget hvis tiltalte har erkjent alt sammen
  • Hasj med en rekke ulike logoer er beslaglagt. Det er flere typer i regnskapet enn det politiet har i beslag
  • Så viser de bilder av ulike typer hasj - eller logoer som de kaller det
  • Jeg merker at jeg faller ut fordi ingen klarer å overbevise meg om at dette har noe med korrupsjonssaken å gjøre

  • Jeg lurer på hvor Mr E er og om det er sånn at han kan ta seg fri for å forsvare andre kriminelle siden han er kjendisadvokat, mens de andre må møte hver dag
  • Jeg begynner å lure på om de snakker så my om dobbeltføringer i narkotikaregnskapet for å redusere mengden hasj som Mr C skal dømmes for fra 25 tonn til kanskje 24 tonn?
  • Jeg tror ikke de kommer til å forklare meg hva dette har med Mr J å gjøre

  • De snakker om at hasj merket med trekant kan være det samme som hasj merket med BMW
  • Mr C gnir seg i pannen. Jeg tror han kjeder seg like mye som jeg gjør. Mr J sitter bøyd over bordet og ser ut som om han tar notater

  • - Vi har lagt til grunn at 438,5 kilo var tilgjengelig sommeren 2013, sier Ms L
  • Poltiet har lurt på hvem som har skrevet lappene. Det er lett å se at det har vært forskjellige skrivere, sier Ms L.
    Skrivere er et ord jeg aldri har hørt før, men hun bruker det mange ganger, så det må være et politiord eller et nyord
  • Da politiet jobbet med å finne ut hvem skriverne var, var hovedmålet å knytte Mr C til et beslag. Det viser seg da også at Mr C har bekreftet å ha skrevet noen lapper, selv om én av lappene er funnet på soverommet til en Mr G
  • Nå sier Mr A at Ms L må ta det litt roligere. Så rødmer han og fniser. Dette er virkelig hans store prestisjeprosjekt

  • En rosa post-it-lapp kan være skrevet av en Mr B, og en hvit lapp er sannsynligvis skrevet av en Mr TJ
  • - Når det er tre forskjellige skrivere, er det ikke rart at de for eksempel skriver både Krus og Cruise, forklarer Ms L
  • Det er snakk om 34 forskjellige kallenavn. Men for eksempel Opak, Max Opak og Opac kan være samme person, så det kan se ut som om det er cirka 15 forskjellige kunder
  • Politiet har gått gjennom telefonlister i beslaglagte telefoner, smser og mye mer. Vi får høre noen ekte navn som knyttes til ulike kallenavn. Disse er visst tiltalt i andre saker

  • Mr A spør om vi kanskje trenger 10 minutter pause. Dommeren vifter nei med armen. Han har selskapsblære, eller så vil han bli ferdig med disse kjedelige lappene så fort som mulig
  • Nå viser det seg at Ms L har laget et A3-dokument med informasjon. Det er for stort for skjermen, sier hun. Og det er alle enige i. A3 på skjerm? Ja det skulle tatt seg ut.
    Jeg tenker Google Earth? Hele verden på én skjerm? Men sier selvsagt ingenting
  • Dommeren gjør oppmerksom på at vi ikke skal dømme navngitt person som finnes på A3-ark, så kanskje vi kan hoppe over noe
  • - Det er ikke mengden på kallenavnet som er avgjørende for meg, sier Mr A. Han sier ikke oss. Dette er personlig
  • I denne diskusjonen mellom Mr A og dommeren kommer det fram at det er Mr C sin sak vi jobber med nå. Altså Ikke Mr J sin sak

  • "Dior ble grunnlagt i 63", har noen skrevet på en sms. Og da er det snakk om at hasj av merket Dior koster 63.000 kroner per kilo
  • "Beate fyller 79 i dag" betyr at GB-hasj koster 79.000 per kilo
  • Nå begynner de å hoppe over detaljer. Det hopper blant annet over "dette med Biltema-baggene"
  • Parfyme, burritos og julegodteri er kallenavn for hasj

  • Plutselig er det pause, men siden dommeren har glemt å skru på mikrofonen sin, så aner vi ikke hvorfor. Mr A reiser seg og retter på jakka. Han har pen, blå dress på - og ser veldig glad ut

  • Etter pausen kommer det fram at en ved navn Mr W og Mr C har hatt kontakt i mange år. De skriver smser om bildekk og sånt
  • Det ser ut som om Mr C er i ferd med å sovne. Han har tatt av seg brillene og nesten ligger i stolen. Mr J kjeder seg også. Men Mr A er rosa i ansiktet og koser seg med at Ms L leser opp smser

  • Nå dreier det seg om figur 39 som er i en perm som jeg ikke har. Skjermbildene er forsvunnet, men det tror jeg skyldes de kjempestore A3-arkene som ikke kan vises på skjerm
  • Mr C har sendt sms om en indisk restaurant og rett nummer 85. Ikke vanskelig å skjønne at dette handler om hasj som koster 85.000 kroner
  • Mr A kan nå fortelle at en Mr B var i begravelsen til en Mr H at at det var sånn han ble identifisert. Mr B altså
  • Nå lærer vi at et hvitt telefonnummer er det man er registrert med i telefonkatalogen
Det ble for mange lapper og for lite Mr C og Mr J i dag.

Men fra tilhørerbenken kan jeg fortelle at en mann på tredje benk krevde at en mann på andre benk flyttet seg så han kunne se bedre. Jeg spurte hvorfor han ikke bare satte seg på første benk som var helt tom. Og han svarte at vi blir jo ikke så mange. Jeg gjorde da oppmerksom på at dette er den nye greia. At det er her vi henger nå. Og at Oslo S er ut.

Heldigvis dukket det opp ti ungdommer som så ut som om de kom direkte fra Oslo S, slik at jeg ikke framsto som totalt rettssaksinteressekunnskapsløs.

                            
                            
                            
                            


VÅREN 2017
Tilbake til forsiden