Tilbake til forsiden
Mer?




Ryddet i klesskapet nå

TEKST: JORUNN GRAN

Jeg gikk på kurs i garderobeplanlegging. Etter kort tid skulle alle klærne mine passe til hverandre, jeg kunne kaste alt som ikke hørte hjemme i en garderobe tilpasset en kvinne av typen Contrasting Persimmon Autumn, men jeg kom til å spare masse penger på sikt.

Først skulle alt i farger som ikke fantes på mitt spesiallagede fargekart kastes. Vekk med alt som luktet av rosa, pistasjegrønt og lysegult.
Så skulle jeg bestemme meg for tre basisfarger som skulle være bærebjelken i garderoben min. Askegrå, olivengrønn og sjokoladebrun skulle framtida mi være. Men den kunne også være lysegrå, marineblå og rustrød.

Alt tøyet mitt lå i en haug på gulvet. Med tungt hjerte plukket jeg opp en lyseblå skjorte. Den måtte kastes. Garderobekonsulenten min hadde fortalt at lyseblått ikke hørte hjemme verken i basisgarderoben eller blant tilbehøret i skapet mitt. Lyseblått fikk følge av skarp rosa. Og sitrongult. Og alle andre farger som jeg vanligvis forbinder med glade, lykkelige mennesker som nyter livet.

I en jordfarget haug på gulvet sitter jeg og føler meg som Ronja Røverdatter på en dårlig dag. Jeg har en hundre prosent samstemt garderobe. Forkledd som granbar med islett av bark og råtne rognebær skal jeg erobre verden. De naturlige fargene mine vil gi meg indre ro, og dermed vil jeg utstråle grenseløs selvtillit og autoritet. Det er til å grine av. Heldigvis kan jeg sminke bort tårene med rustfarget makeup-krem. Eller jeg kan gå med askegrått eller olivengrønt slør.

PUBLISERT I FORBRUKER-RAPPORTEN MARS 2002


Mer?
Tilbake til forsiden