|
Tilbake til forsiden Avvik Avvik? Ja. Minutt for minutt gjengivelse? På ingen måte. Avvikene starter fra bunnen. Vi synes det er best slik. TEKST: JORUNN GRAN
Her finner du linker til ALLE nedtegnede avvik Julekortstatistikken De nyeste oppdateringene Heia Åsne Livet er en hunnhund Juleoppsummering og man eating Kanskje like greit Varer helt til påske No skin det sol sola snur - so what? Inn fra sidelinja Takk for alt lissom Hvorfor? Hei hå Hei hå Noe kjent med utsikten Ti dager til jul Olala Vedr. Samantha Nestenjul? Bobob Flinke gutter overalt 3. desember?! Ikke-gourmetene lever Oida Puh Sum ergo sum Bil også nå Hun derre gud asså! Hermer de eller? 4 av 5 Skilsmisseregnskap Bommelomm Oh happy day Ut å søke tjeneste Ingenting faktisk Spoler videre Ingen steder å gjemme seg Frrrrrrrredag Major Tuppertime Formørket ja For mange av alt Kort innpå Ting skjer Nokså utrøstelig Må bare si det Travelt på dagdriverfronten Vedrørende Dr. Phil Pupper Shakespeare i stua I uløkka Fase 2 Daytime television A little less conversation Film og sånt på landet 2 år i dag Må være kjapp Et helt nytt liv Ting skjer Hei hå hei hå UB40 Advarsel Endelig landskamp Takk for snill mail! Tilpasser oss Dolly og jeg Alle avvik De nyeste oppdateringene Avvik fra perioden 28.2.04-11.5.04 Avvik fra perioden 29.12.03-25.2.04 Avvik fra perioden 2.9.03-28.12.03 Avvik fra perioden 10.5.03-28.8.03 Avvik fra perioden 26.2.03-15.5.03 Avvik fra perioden 5.1.03-24.2.03 Avvik fra perioden 19.10.02-20.12.02 Avvik fra perioden 23.8.02-18.10.02 Avvik fra perioden 28.5.02-19.8.02 Avvik fra perioden 16.2.02-28.5.02 her Avvik fra perioden 28.12.01-15.2.02 her Ikke helt nye avvik her Tidligere avvik her Eldre avvik her Jul igjen - men det visste du nok 24.12.03:
De nyeste oppdateringene: Heia Åsne! Unnskyld Åsne! Fordi vi kastet oss på bølgen av kritikere som beskyldte deg for alt fra lettvint journalistikk til manglende innlevelse. Kanskje vi var misunnelige. Og kanskje er du ikke verdens beste journalist. Men du fortjente ikke at vi skjelte deg ut i kor. Julas beste opplevelse har vært å lese Bokhandleren i Kabul. Vi skjønner godt at hovedpersonen blir sur når han leser boka. Men vi er også sikre på at Åsne kunne vært mye slemmere mot ham hvis hun ikke hadde vært så hensynsfull som vi tror hun faktisk har vært. Hvis kvinner i Afghanistan har det så veldig mye bedre enn slik det blir beskrevet i boka, så gjenstår det at noen dokumenterer dette for oss. Til det skjer, foretrekker vi å ta boka til Åsne som skildring av noe hun faktisk opplevde på nært hold. Amnesti-rush Etter å ha gått i oss selv i Åsne-saken, vurderer vi nå å kjøpe Bakgård. For å sjekke om vi kan ha tatt feil av Ari også. Selv om foråpningene er nokså lave akkurat der. Vi har tross alt lest tristeboka hans. Og den var elendig. Full av ulevd liv - som vi erindrer at vi tenkte da vi klappa igjen de 97 sidene. Eller var det 101? Søndag 28.12.03: Kort sagt: Life is a bitch. Men i morgen skal vi flytte avvikene over på blanke ark igjen. Og da kommer alt til å bli bra. Lørdag 27.12.03: Kort oppsummert:
Vi har en mistanke om at de fire mindreårige kvinnene som jobber på cafeen på Tveitasenteret ikke gidder å fylle verken kullsyre eller bruskonsentrat på brusdispenseren. "Den har nettopp gått i stykker" kan de fortelle hver gang vi er der. Eller rettere sagt: De har fortalt det begge de to gangene vi har prøvd å kjøpe cola der. Vi kan være såpass åpenhjertige fordi Tveitasenteret nå har hele tre caféer. Så vi blir neppe saksøkt.
Gjennomsnittsalderen på Gloria var om lag 22 i går. Noe som ikke plaget oss som er vant til å omgås yngre nære slektninger. Men som selvsagt plaget ledsagere i begynnelsen av 30-åra. Likevel ble en bitteliten mistanke vekket etter toalettbesøk nummer to. Vi følte at vi fikk veldig god kontakt med DJen. Han smilte og hadde en veldig åpen holdning. Så satte han på Mrs Robinson. Rett foran øynene våre. Da måtte vi jo tenke vårt. I teksten ovenfor er det lagt inn (minst) to feller:
1. juledag 2003: Kanskje like greit Beagle 2 har det ikke så bra Ikke en eneste lyd fra Mars Kanskje like greit at vi som tidligere nevnt ikke ble med første sonden. Takket være et dypdykk i underbevisstheten, er vi kommet fram til at interessen for det med sonden og mars og hele greia har nokså håndfast årsak. Kort fortalt dreier det seg om et jobbintervju der jobbsøkeren prøvde å framstille seg selv som noe i nærheten av guds gave til forskningsjournalistikken. Hvorpå jobbutlyseren plasserte jobbsøkeren i et studio med oppdraget Intervju eksperten på romsonder og planeten mars. Midtveis i intervjuet benyttet jobbsøkeren muligheten til å skru av opptaksknappen og forhøre seg om hvorvidt sonden kom til å være bemannet. For å understreke én av grunnene til at de valgte en annen jobbsøker til jobben, vil vi her nøye oss med å sitere Aftenposten i dag: "Men knøttlille «Beagle 2» - den er på størrelse med en oppslått paraply - greide ikke å sende ut signalene som ville ha bekreftet at det hadde landet på sin destinasjon - planeten Mars." Neppe folk ombord nei. Hvor blir det av julesentimentaliteten? Den er der. Vi bare tøffer oss. Og ser på actionfilmer Og snart skal vi ringe til tanter og onkler og ønske god jul. Og da spør de "hvordan går det?" og vi svarer "helt rævva" og de avslutter "Jaja. Slapp av og nyt ferien. Neste år blir sikkert bedre." Og idet vi utbryter "nyt FERIEN - jeg er arbeidsledig" hører vi "god juuuuuuul. PipPipPipPip." Hjertelig hilsen onkler og tanter. Dagens kjepphest: kansKje Altså: kansKje Onsdag 24.12.03: Jul har varer helt til påske Vi gjentar gjerne: Det går helt sikkert flere sonder til mars. Om det er liv på mars ved ankomsten, gjenstår å se. Det som opprinnelig trigga tanken om liv på mars. Vel. Ikke opprinnelig da. Men ganske tidlig. Gjett hva!? Men dette er det vi ofte snakker om Tirsdag 23.12.03: No skin det sol Jada. Veit at vi for kort tid siden (i går) kom i skade for å nevne at vi dreit i om det gikk mot lysere eller mørkere tider. Men etter nattens mulm og rekemørke var det akkurat som om et eller annet fra gamledager raste inn i skallen i dag morges. Kan ikke skjønne hvorfor vi på denne tiden av året plutselig skulle se for oss bratte bakker, snø, sparkstøtting, trehus, juletre, mormor, ribbe og tomtebrygg. Mais c'est la vie par les temps qui courent. Vedr. nattens mulm og rekemørke: Er det jul så er det jul. Også for denna figgurn. Frosne reker som stjeles mens mennesker sover er en aktivitet Drittkatten.no kan leve med. Tinte reker servert på en skål i dagslys, er derimot totalt uinteressant. Dermed er reker som har tint i nattens mulm og rekemørke, nå lagt i fryseren. For igjen å kunne stjeles mens mennesker sover. Vårsøg Nei. Det er ikke vår. Nei. Vi lengter ikke til vår. Men det er vel ikke forbudt å være litt deltidsnostalgiske i detta landet her??!! For eksempel er dette nostalgi for noen Mens for oss er dette ganske mye nostalgi Mandag 22.12.03: Sola snur - so what? Lysere tider i møte. Og på lengre sikt mørkere tider i møte. Deretter lysere tider i møte. Og nok en gang mørkere tider i møte. Osv så lenge du gidder. Når du har gått de rundene der om lag 40 ganger, og benytta de lysere tidene til å svi av gjennomsnittlig 50-70.000 kroner på å gjøre livet til en lek, begynner du å lure på om de lysere tidene egentlig er til bare for å få de mørkere tidene til å virke ekstra mørke. Selv om de fleste vil mene at det er akkurat motsatt.
Veldig unge mennesker har en tendens til å mene at jul er veldig viktig. Baksiden av vår moderne verden ser omtrent slik ut: Man bruker all energi på å være veiviseren som peker på de viktige tingene. Så kommer elementer rasende inn fra sidelinjen og klarer å prakke på de rettroende alt fra riktige frisyrer og klær til passende gaver og adferd. Kan ikke annet enn spy av hele greia. Fredag 19.12.03: Hvor skal dere alle sammen egentlig? Er det noe dere ikke har fortalt meg? Går siste sonden til Mars om 5 dager? Skal JEG dø? Skal DERE dø? Siste dagene har vært sterkt preget av folk som vil catche up med meg. De skal levere tilbake ting de har lånt. De skal levere gaver jeg ikke har bedt om å få. Eyey! JEG har ikke bursdag. (Hm. Hvor var dere forresten alle sammen på bursdagen min?) Noe helt annet: Forbannet være alle x-koner som nekter barna sine å treffe fedrene sine i jula. Og takk; til alle som skjønner at det går flere sonder til Mars. Årets julemysterium: Shit. Vi orker ikke snakke mer om det. Hadde ikke noe med jul å gjøre uansett. Hadde med det jævla ubrukelige norske skolesystemet å gjøre. Samt én av dissa figgura her. Som ligger sinnssykt tynt an og helst bør drukne deler av den manglende personligheten sin i ribbefett. Neida TT; har ikke noe med deg å gjøre. Men av hensyn til personvernet måtte vi generalisere litt her. Har ikke noe med klubbmestern å gjøre heller Torsdag 18.12.03: Hvorfor egentlig? Hvorfor i alle dager skulle noen i HP23 være opptatt av prøverørsbefruktning og homofil adopsjon? (som nevnt blant neste års kjernesatsingspområder) Må ha vært lunsjkonversasjonsgjennomslag til underbevisstheten. Mrs Doubtfire på Eidsvoll Var på juleforestilling på Eidsvoll i går. Og showet var jammen meg regissert av selveste Mrs Doubtfire. Noe som selvsagt ga en rimelig god tilleggseffekt av hele greia. Det viser seg for øvrig at når juleforestillinger settes opp nær grunnlovsopphavssteder, da pynter man seg og går mann av huse. Og man tar med seg skikkelig MAT, ikke bare noe oppvarma griseri. Der har dere hovedstadsjuleforestillingsarrangører mye å lære. Vedrørende Vanishing Vante For spesielt interesserte kan det nevnes at vanten som sist ble sett på Shell-stasjonen i Suhms gate (åååå, hvilken skjønn gate), og som i dag morges ble etterspurt på Shell-stasjonen i Suhms gate, ved nærmere undersøkelser viste seg å befinne seg inni fôret på Årgangskåpen fra København (ÅfK). Heldivis hadde vi ikke kasta den andre som vi ikke hadde mista på vei til juleforestillingen til Mrs Doubtfire. Så balansen er gjenopprettet. To cirkumfleks or not to cirkumfleks Har du lurt på om det heter foret eller fôret? Vi lurer på det hele tiden. Hver gang vi skriver om mat til dyr og innsider på klesplagg. Test deg selv på dette! Eller gå rett til kjernen: Språkrådet hjelper deg: "Vi kan bruke cirkumfleksteiknet ved nokre få heimlege ord. I begge målformene kan vi bruke cirkumfleksteiknet i fôr (kåpefôr, dyrefôr), fôre, i nynorsk dessutan også i lêr (skinn) og vêr (ein vêr =sauebukk; eit vêr = klima), men teiknet kan sløyfast." Onsdag 17.12.03: Hei hå Hei Hå - Føler du at du er i rute med julestria? - ??!!!?? Det var ikke jeg som fikk spørsmålet. Det var en dame på tv. Hun følte seg sånn nogenlunde i rute. Heldigvis. Selv om verken Vaske Gølve eller Børi Ved ble nevnt sånn direkte. Vi var selv en tur på et shoppingsenter søndag kveld. Og hadde gleden av å observere et par (som ikke passet sammen. han var pen og hun var stygg.) som benyttet søndag - 10 dager før jul - til å lene seg vekselvis på en barnevogn og på en kjøledisk og diskutere hvorvidt de MÅTTE kjøpe det ene eller det andre akkurat den dagen. Hun hadde veldig korte bukser. Og nokså stygge sko. Jeg holdt derfor på å rope "kjære deg, kjøp deg noen nye klær før han forlater både deg og ungen!" Jeg føler jeg har lov til å tenke slike tanker. Jeg har jo selv vært i Tveita-fella (Boblekåpe, joggedress, stygge sko - hele pakka) Men å være i RUTE med julestria ligger vel strengt tatt litt utenfor HP23 sitt mandat. Bortsett fra at vi sysler litt med tanken på et pepperkakeblitzhus. I en slags kombinasjon med stall og hyrder (som vi har i kjellerboden). Noe vi hittil ikke har nevnt i år: Antall julebord invitert til: ca 5 Antall julebord takket ja til: ca 1 Antall julebord tilbakelagt så langt: det ene vi takket ja til Årsak til avvikende julebord-entusiasme: ser dobbelt uten julebord Vedr. fravær av store tanker Jada, vi vet at den ressurssterke leser (bruker) vil merke seg at tanker omkring det som virkelig betyr noe er totalt fraværende fra HP23 these days. Mulig det kan virke beroligende på leseren (brukeren) og motiverende på leverandøren (HP23) å gjøre oppmerksom på følgende temaer som kommer til å bli kjernesatsingsområder neste sesong:
Etter to dager på det nye, meget midlertidige kontoret gikk det opp for henne at noe var veldig kjent i de nye omgivelsene. Stien forbi vinduet plasserte henne mange år bakover i tid. Bygningen i enden av stien virket mistenkelig kjent. Det begynte å gå opp for henne at hun var kommet inn i motsatt ende av et fenomen fra fortiden. Kontoret var rett og slett det kontoret hun hadde stirret inn på i fire år av livet - hver dag, på vei til bygget som på den tiden hadde evnen til å frembringe aversjoner på høyde med de som hun i dag hadde i forhold til fenomener som Killmagne og Goggen. Hvordan er det mulig!? Total handlingslammelse inntrådt i forbindelse med at ZEB-bygget nå er observert som nærmeste nabo. Og ikke bare ZEB-bygget. En god del andre bygninger også. Sterke medikamenter må tas inn for at natta ikke skal bli en orgie av flashbacks. OK - service til spesielt interesserte: ZEB-bygget er ikke et psykiatrisk sykehus. Bygget er uansett ikke lenger hva det var, for følgende er skjedd: Noen har kuppa bygget Musikk og teater. Men bare så du vet det: En gang i tiden, sto Z-en i ZEB for Zoofysiologi. Og bygget (bakgården) ble bebodd av de nydeligste, tamme seler. Loftet ble bebodd av de mest skrekkslagne rotter du kan tenke deg. Noen av dem lobotomerte. Andre bare overlagt feilernærte. Vi kan forsikre om at verden ikke var vakker på den tiden. Idet vi forlot ZEB for aller siste gang for nøyaktig 12 år siden (minus 3 dager), var verden kanskje på sitt aller uvakreste - sett fra vårt ståsted. 14. desember: Kun kort tid Det med at det er ti dager til jul, skriver vi bare for å erte deg. Den observerte leser (bruker) vil vite at merryXmas er fremmedord i HP23, og at aktiviteten i denne delen av verden (HP23) ikke er preget av:
Typer julegaver kjøpt i år:
Jenter! Ikke bli misunnelige! Gutter! Ikke bli sjalu! Jeg skal ikke rippe opp i for mange ting og skape nestenulykker og misforståelser med å linke deg bakover i tid. Men den oppmerksomme leser (bruker) vil erindre at HP23 dreide seg ganske mye om å kåre Verdens Beste Mann for en god stund siden. Han ble vel for så vidt tildels kåret et par ganger på vårparten. Og én av de som ble rænka høyt i den sammenheng, fikk jeg muligheten til å tilbringe 3 timer med i går. I profesjonell sammenheng riktignok. Men likevel banebrytende og livgivende. Hjemme hos-aktig. Faktisk hjemme hos på middag. Jeg husker ikke om det ble nevnt tidligere at Denne Mannen Kan Lage Mat. Her er det på plass med en takk eller to: Takk til den røffe klanen jeg vokste opp sammen med, som lærte meg å ta avstand fra dem - noe som satte meg i stand til å sette pris på hvert eneste sekund som er litt vakrere enn gjennomsnittet. For verden kan virkelig kunsten å være vakker. Takk til hun derre gud som fortsetter med å sende mennesker i min vei. Mennesker som tilsynelatende ikke har noen annen oppgave enn å bringe lykke. Da jeg kom hjem i går, besvimte jeg. Sovna ikke. Satte meg på senga og forsvant. Noe som for så vidt minner meg på at jeg bør skaffe en trygghetsalarm. For de folka (og dyra) som vanker i HP23 ville aldri få det med seg hvis jeg virkelig ikke våkna fra bevisstløsheten. Men jeg våkna. Og verden var fortsatt like vakker. Vedr. Samantha Gidder ikke late som ingenting. For det er snart jul, og er det noe lesere (brukere) av HP23 online er opptatt av, så er det hvordan HP23 kommer til å takle høytiden. Dermed blir den generelle voksenpsyken i HP23 interessant på denne tiden av året. Og fargen på juleerkjennelsen er i ferd med å snike seg inn allerede nå. Noe som sannsynligvis har sammenheng med at 1) neste år er et aldersmessig drittår og at 2) dette året ble den ultimate bekreftelsen på hva voksenavdelingen i HP23 er skikkelig rævva på: parforhold. Jeg syns så synd på Samantha i Sex og Singelliv fordi hun har et så grunt forhold til seg selv og kjærligheten. Og fordi hun sjekker opp disse sexbombene som hun ikke klarer å forholde seg til. Og fordi hun later som om hun har valgt bort tosomhet og ekte kjærlighet. Mer er det vel ikke å si om dagens tema. Lørdag 6. desember: Nestenjul? Klementiner. Sursild. Julepostei. Vi nevner i fleng. Mulig vi begynner å bli bløthjerta. Noe som passer dårlig rent karrieremessig akkurat nå som vi planlegger en litt tøffere stil. Vel. Tøff stil utsatt. Den delen av tøff stil som går ut på bart brennevin og lite søvn er for så vidt utsatt på ubestemt tid og vel så det. Den delen av tøff stil som går ut på tjene mye penger og nesten ikke jobbe fordi vi ikke trenger det fordi vi er blitt så flinke at folk vil betale hva som helst for oss - er også utsatt på nokså ubestemt tid. Bortsett fra at penga bør renne inn etter hvert. Eyey! Vedrørende ikke så veldig vellykket møte tidligere denne uka: Balansen er gjenopprettet, da Norge er et lite land, noe som medfører at alle som jobber innenfor samme fagområde vanker i de samme kretsene, noe som igjen denne uka medførte at ett av ofrene for usaklig møteadferd tidligere i uka fikk muligheten til å innta ikke ubetydelige mengder alkohol og deretter danse på obskjøne måter i en god del menneskers påsyn. Hvis det noensinne blir nevnt at det er upassende å forlate møter via styrerommet, kan vi komme til å nevne - for balansens skyld - at det er obskjønt å bumpe i islender etter 12-14 vodka russian. I've got the power! Selveste BlaBla redegjorde denne uka for hvilke teknikker kvinner bruker for å overkjøre gutta. Det ble henvist til grining og sladder. Og jeg vil tro at de fleste kvinner har prøvd det gode gamle grinetrikset. Men mange av oss har også funnet ut at grining will get you nowhere. Det eneste du oppnår ved å grine, er å utsette samtalen du egentlig hadde lyst til å vinne. et er besluttet at HP23 skal formidle sitt lynkurs i Hvordan vinne De Store Samtalene:
Torsdag 4. desember: Bobob lissom Til å ha gått glipp av 4 episoder av støveldænsen til nå, satt bobob ganske løst akkurat nå. Du veit du har mista oversikten når du skal til nabobygningen til din gamle arbeidsplass og ikke husker hvordan du kommer deg dit og ender opp med å ta t-banen til den stasjonen der du pleide å gå av i gamle dager og deretter stille inn retro-autopiloten. Du veit også at du har mista oversikten når du sitter i møte med en som du aldri tidligere har møtt og likevel klarer å spørre etter cirka 10 minutter "er du gift?". Det gjør ikke situasjonen særlig bedre når du 10 minutter etter det igjen spør samme mann "hvor gammel er du egentlig?" Andre ting som kom fram i løpet av samtalen: Musk er en manneting (sa mannen). Men jenter har begynt å bruke mannelukter (sa jeg). Solfilter brukes i solkremer (sa mannen). Og i hårgelé (sa jeg). Du skal ikke kline inn babyer med kjemikalier (sa mannen). Men som siste håp om evig ungdom kan du kline inn deg selv (sa jeg). Deretter sa jeg takk for meg og løp mot nærmeste dør. - Hvis du går inn der, avbryter du styremøtet, sa mannen. - Jeg kjenner en i styret, sa jeg. Inne i styrerommet, fant jeg ut at han jeg kjente hadde meldt avbud fordi han var i Stockholm. Eller Göteborg. Jeg rygget ut av rommet, og unnlot å fortelle at han jeg kjenner aldri reiser noe sted i det hele tatt og at han sikkert satt hjemme i stua si og tenkte på ulv. Og gaupe. Den komplette ubalanse... ... har du oppnådd når du kommer hjem fra jobben og føler deg som når du våkner etter tidenes mest skandaløse julebord. "Jeg sa ikke det!" "Jeg gjorde ikke det!" Velvel. Ingen huller å gjemme seg i. Ingen cowboyer å gjemme seg bak. Iiiiiiha! Pliktoppfyllende gutter også Kommer neppe som noen bombe at man så seg nødt til å forhøre seg litt vedrørende Roskilde festivals avvik i forbindelse med valg av uke. Vi var høflige og spurte bare hvorfor de PLUTSELIG hadde valgt uke 27. Det viser seg at folka bak festivalen jobber døgnet rundt året rundt. Akkurat nå tikka det inn en melding fra den godeste Esben: Kære Gran Roskilde Festival har igennem tiden altid forsøgt at ligge så tæt omkring den 1.juli som muligt. Vi er derfor ikke bundet op af en fast uge og har aldrig været det. Men umiddelbart har det bare tit faldet sammen med uge 26. Mulig jeg er i ferd med å bli en sånn en som inviterer kjendiser i bursdagen min bare for å få avslagsbrev med kjente underskrifter på? Dog; jeg er så godt som sikker på at de har forandra datoen. Onsdag 3. desember: 3. desember?! Er ikke tempoet litt høyt, når det føles som om saltvannet nettopp er skylt av kroppen etter sommerferien, og så tikker 3. desember opp på kalenderen? Hver gang jeg ser kvinner på cirka 46, tenker jeg at det er langt dit. Men med dette tempoet er jeg 47 neste år. Og 60 året etter det. Uke 27 også nå Når livet er lagt opp slik at helger med partall er satt av til å gjøre annet enn å steke vafler, blir det nokså irriterende å oppdage at selveste Roskilde'04 plutselig er lagt til uke 27 neste gang. Takk All ære til x-files avd. Gamle Oslo for å ha fått Dette-har-vi-ventet-på-så-lenge på beina. Det er nesten ingen grenser for hvilke digitale operasjoner vi nå kan gjennomføre i HP23. Tirsdag 2. desember: Ikke-gourmetene lever I samtale med kvinneeksemplar av typen ikke-huslig i går, kom vi til å snakke om fenomenet gourmetisme. Som er så veldig in. Vi tok selvsagt sterk avstand fra hele gourmetismen. Men ble etterhvert nokså rystet over hvordan denne -ismen - som alle andre ekstreme -ismer (nestenekstremismer) - brer om seg. Etter samtalen er jeg kommet fram til følgende: HP23 og kretsen omkring er velsignet fri for gourmetisme. Det hender riktignok at kvinner i kretsen omkring glemmer seg litt bort - og rykker tilbake i retning av start - og dermed vipper en tur ned i gourmetgropa. Men det er ikke spesielt ofte. Da dreier det seg eventuelt om hummer og den slags - når man får sånt inn med morsmelka er det sikkert ikke lett å få det ut igjen (fargen tatt i betraktning). Men sånn ellers er det vanvittig sjelden at noen navngir spesifikke matvarer og tilberedningsmetoder i kretsen omkring HP23. Heldigvis. I dag lagde Lise et eller annet rullet inn i røkelaks på tv. Det var da jeg kom til å fundere på gourmetismen nok en gang. INGEN i min krets ville finne på noe sånt. Jeg vet om cirka to kvinner i omgangskretsen som kunne finne på å prøve, men det ville blitt med forsøket. Den ene kvinnen ville druknet laksen og innholdet i hvitløk. Den andre ville stekt hele greia til den var knusktørr - og deretter servert den med feil saus. Aldri tidligere er jeg på en så tydelig måte blitt klar over at venner faktisk er noe vi velger. Våre jentevenner er valgt slik:
Men det med bøker og sprit og sex er nokså utbredt. Vil du lese fortsettelsen? Om kriterier for mannevenner? Helt uproblematisk: I tillegg til å tolerere ovenfor nevnte faktorer, må mannevenner av HP23 kunne vise til minst én personlig egenskap som kan gjøre livet til en lek. Noe sånt kanskje:
Mandag 1. desember: Oida Tilbake på gamle trakter denne uka. Og Etaten fryder seg helt sikkert. Egentlig fryder jeg meg litt selv også. Mulig livet er i ferd med å bli en lek igjen. Prosjekt Dette-har-vi-ventet-på-så-lenge tok en uventet vri i går kveld. Hadde glemt at helt nye pcer er fantastiske spillemaskiner. Rekk opp hånda alle som har en spillemaskin til 12000 i kjøkkenskuffen. Takk til x-files som allerede har catcha teknofiaskoens omfang. Får ikke hjelpe at det blir macho-assistanse nok en gang. E-posten må fram. Søndag 30. november: Puh Tusen takk til skolen jeg gikk på som lærte meg kunsten å gjennomføre en jobb uten egentlig selv å være tilstede. Prosjekt Dette-har-vi-ventet-på-så-lenge har til nå vært en gedigen skuffelse. Utrolig hvor mye negativ energi du kan kjøpe for 12000 kroner i våre dager. Og nå angrer jeg selvsagt på at jeg ikke investerte i 2 uker ved havet i stedet. Det kommer til et punkt i en kvinnes liv da hun spør seg: Hvordan i heiteste klarte jeg å kjøpe 3 pcer uten å følge med på hvordan macho-avdelingen installerte dritten? Hva har jeg egentlig lært av sterke kvinner - når jeg ikke engang kan komme online uten hjelp? Velvel. Nå ligger Dette-har-vi-ventet-på-så-lenge i en mørk skuff. Alle pappeskene står i gangen og sprer verdens verste tekno-fiasko-karma. Men jeg kan ikke kaste eskene, i tilfelle jeg skal sende tilbake hele greia. Selv om jeg ikke har angrerett. Siden jeg kjøpte den som firma - ikke som privatperson. Kan noen fortelle meg hvordan jeg skal overleve alene i verden med en dat-opptaker etter denne fiaskohelga. Nei. Det kan dere vel ikke. Fredag 28. november: Jeg er - altså er jeg
Går Harry H i næringen denne uka. Forsnakket meg i en samtale med en representant for VVV, og vips så skulle jeg lære litt om bilkjøring. [Vel. Etter hva jeg har hørt, så foregår det en viss rotasjon i rekkene for tiden. Til og med Betzy Morell har visst begynt å leke med den gule stripa midt i veien. (Du verden som jeg slet for å finne igjen Betzy bak i hodet mitt. Jeg mellomlandet på Kronprinsen av de Korte Bukser, som jeg for så vidt også egentlig hadde glemt. Men Mor Staten lå et sted langt der bak. Kära nån, det er rart jeg ikke ble tvangsinnlagt.)] Sorry. Dette ble infløkt-internt. Skal ikke gjenta seg. Men jeg ble så immari oppglødd. Bored housewife Det som kunne blitt en klassisk pornofilm, ble en ti minutters seanse med stakefjær. To rørleggere på cirka 50 og 56 år has just left the building. De kom. Rykka inn på badet. Sa de klarte seg fint uten meg. Ba meg skrive under på en arbeidsseddel. Og rykka deretter ut hoveddøra. Jeg rakk ikke det store 'min mann forstår meg ikke'-showet. Og det var kanskje like greit. Dolly på P3! Håkon Mosleth! Du er da bare helt femmenal! Eller kanskje han har slutta. Oioioi Jeg skal ikke spørre hvorfor hun har pakistansk aksent. Jeg skal ikke spørre hvorfor det ble slutt mellom henne og gullgutten. Men jeg skal fortelle henne at hun er favorittdama mi. Som jeg kanskje har nevnt tidligere Mandag 24. november: Mulig de hermer Vi har forbeholdt oss retten til å hetse KrF og denna dama men nå ser det ut at at vi får drahjelp fra uventa hold: Espen G og den ikke så blide tanta hans hadde dratt Selveste Skilsmisseregnskapsregissøren i studio i dag. Og Anne A kjørte relativt hardt på at KrF kanskje er en smule forhistoriske i sin tolkning av familiebegrepet. Vi vil vel kanskje nøye oss med å si at de er en smule amerikanske. Den norske drømmen liksom. Eller det norske marerittet. Alt etter øyet som ser. Men pass dere. Skilsmisseregnskapsregissøren har krølla håret. Prøver å bli mykere i kantene. Til det er det bare å si: Silicon never maid anyone Dolly Parton. Like lite som du kan bli Kåre Willoch av å barbere skallen. (Hm. Oppvokst i Hail Gro-epoken føles det litt vanskelig å omtale Kåre som en noen ønsker å bli. Men sånn er verden i dag. Kåre er en bra mann. Gro er vel mer en slags asket. Eller tilhenger av askese kan vi kanskje si.) Søndag 23. november: 4 down - 1 to go Etter 4 mnd hadde hun omsider klart å betale 80 prosent av restskatten. Det føltes godt å vite at hun ved å betale disse pengene - med renter - og renters rente - bidro til samfunnet. Hun ble rett og slett glad ved tanken på at hun sakte men sikkert betalte for sin egen skilsmisse. Særlig etter at hun nylig var blitt gjort oppmerksom på de ekstreme kostnadene forbundet med hennes exit fra Åndenes hus. Åndenes hus???? Hun tenkte at noen kanskje ville bli glade for å høre at noen faktisk gjorde opp for seg og på den måten betalte prisen for at de brøt ut av den totale harmonien uten å ha prøvd alt. Det vil si uten å ha prøvd hjelm, skuddsikker vest, tåregass, hørselvern og valium. For eksempel blir denne dama glad Skriv til henne! Vær gjerne følelsesladd i ordbruken. Det er sikkert ikke hver dag hun får ros for å bidra til generelt tilbakeskritt. Selv om hun nok har hørt det tidligere. Tips henne gjerne samtidig om at norske jenter får p-piller uten foreldrenes samtykke. Og at alle i Norge over 18 år kan kjøpe så mye øl de kan bære. Hvis de ikke er fulle når de kjøper det. And I think to myself, what a wonderful world! Ord som forresten er forbudt å bruke ifølge 15-åringer:
"KrF vil ha skilsmisseregnskap. På den måten kan folk se hvor mye skilsmisser koster samfunnet. Dette skal bidra til å forebygge skilsmisser. Men skal ikke gi folk som allerede har skilt seg, dårlig samvittighet." Les saka sjøl du Snart skal vi vel få høre hvor dyrt det er å ha folk i fengsel, og så kommer folk til å slutte med lovbrudd også. (Og politidirektoratet blir lagt ned, og det blir mye morsommere i dagdrivergjengen.) Kan vel nesten ikke tenke meg en argumentasjon som slår dårligere an i egotroll-nasjonen Norge, enn henvisning til kostnader for samfunnet. Er det noe vi driter i her i landet, så er det om skattepengene våre for én gangs skyld kommer tilbake til oss selv. "Gullborg, jeg vil skilles! "Ånei, Torkjell, tenk på hva det vil koste samfunnet!" "Oi! Det hadde jeg ikke tenkt på. La oss prøve en stund til!" Det blir nok hjerteskjærende scener i de titusener av hjem. Etterhvert som færre og færre skiller seg, og samfunnet får flere og flere penger. Pengene skal nok brukes til å reparere istykkerslåtte møbler og koner. Og til å donere øl til frustrerte ektemenn. Dessuten må en del penger settes av til hørselvern til barna til de foreldrene som innser verdien av å droppe skilsmissen for samfunnets skyld. Takk til KrF for at dere redda nok en dag i HP23. Og så var det ikke Kill Magne engang. Det var denna dama. Må være tabletter på avveie i det partiet der. Håper gubben til Dagrun begynner å slå ut tenna hennes. Sånn at hun etter hvert finner ut hva hun snakker om. (PS: Drit i injuriesøksmåla. Ingen har slått meg noengang. Men et og annet møbel kan vel fått seg en ripe i lakken i Texas avd. HP23.) Torsdag 20. november: Ti år etter Hvis noen hadde sagt en mørk høstdag for ti år siden at livet om ti år fortsatt skulle bestå av å sette sammen tegn som bare ga grenseløs tilfredsstillelse til den som satte sammen tegnene, ville kanskje livet i HP23 artet seg annerledes. Men vi som brukte nesten-datamaskiner før den første pcen ble lansert (altså for mye mer enn ti år siden), vi oppøvde en visualiseringsevne som vi ikke klarer å kvitte oss med. Det var ikke snakk om å be EditI, II eller III om å vise fram hva jeg hadde laget før jeg var helt sikker på at jeg visste hva jeg hadde laget. Og det var aldri snakk om å lese gjennom sine egne ting. Ferdig kodet var ferdig til kunden. På film. "Oi, så gammel hun må være!" Vel. Jeg møtte min første Edit Writer i 1976, men tror ikke jeg møtte min første dokument-bakside før i 1980. Og til og med i 1988, da jeg møtte min første pc (universitetet sin) med Word Perfect, var layout relativt uvesentlig. Vi brukte pc og skrivemaskin parallelt det året. For sikkerhets skyld. I 1990 brukte jeg Mac for første gang. Og jeg kjøpte min første pc i 1994. Ok da; måtte sjekke opp hvordan jeg passer inn i historien, og jeg kan neppe kalles innovatør. Bortsett fra at vi ALLTID har hatt mobiltelefon hjemme hos oss. Hm. Det kan neppe ha vært MOBILtelefon:
Hvis ikke det er lista som kan få noen og enhver til å føle seg som en del av historien så veit ikke jeg. Onsdag 19. november: Oh happy day "T-banetrafikken i Oslo er snart i rute etter store problemar med datasystemet i morgontimane". Oh happy day! Sånne er gode å ha Du veit det er noe galt med verden, når du må logge deg på en date-tjeneste på nettet for å sjekke om vennene dine lever. En annen sak er at du må jo f... meg fortsette med å logge deg på når du ser hvilke folk vennene dine driver og omgås på nettet. Og - gud forby - de omgås dem sikkert også offline. Og nå stritter piggene både i Oslo sentrum og andre steder, så jeg iler til og tilføyer: Internett har sjelden bragt meg ulykke. Inspirert av home invaders som jeg ikke er så imponert over, er om lag 8 kroker skrudd opp ved hjelp av elektrisk verktøy i dag. Det er en menneskerett å ha skateboard og rollerblades på veggen i hallen. Og det ser drittøft ut. Evaluerer igjen Nye brukere - nye klagestormer. Noen ganger er web-HP23 til bare for Harry H, Den Freidige, Ultrababe, x-files og 80-tallskameratene. Andre ganger er web-HP23 bare til for HP23. Til dere som verken kan høre eller blir hørt: Far leser. Mor syr. Eller som de sier det på landet: Far drikker. Far spyr. Koding mot vederlag er for øvrig ikke det verste vi gjør. Det er vel når sant skal sies nesten det aller beste. Tirsdag 18. november: Arbeidskapasitet tilbys Jeg misunner venner som verken er spesielt unge eller skolerte som likevel stadig sier "jeg vet ikke helt hva jeg vil begynne med jeg".
Men er jeg egentlig sjokkert over at Hareide har fått tilbud om å trene landslaget uten at Bratseth ble informert? Nei. Bratseth har jo egentlig sine egne kilder og metoder - som faktisk skulle være idiotsikre. Sikre for idioter. Eller noe sånt. Vel. Jeg kan ingenting om fotball. Annet enn at noen helt sikkert er veldig glade i dag. På nokså usportslig grunnlag. For det snør. Og noen spanjoler kommer til Norge for å spille fotball denne uka. Og de fleste går ut fra at de ikke er vant til å spille på snø. Slik jeg ser det, er det ikke sikkert at nordmennene er så immari vant til å spille på snø heller. Du veit jeg er opptatt av fotball og snø Veldig opptatt av fotball og snø Fenikkel og fennikel, fru Wenche Fy flate. Wenche lager torsk, med fennikel og bacon. Og potetmos til. Ikke noe salt i kokevannet når du skal lage mos. - Nå skal jeg bare ta åsså mose det hele sammen. - Du må koke de veldig godt. Koke de - Det er viktig å skifte vann når du tar å vanner ut fisken. Hæh. Det er ikke torsk. Det er klippfisk. Klipptorsk da. Som Wenche har fått servert i Italia. Wenche i Italia? Sikkert. Fæl uke i London Og hvordan havnet så jeg på God Morgen, Norge? Skulle få med meg TV2-nyhetene. Som avveksling til de 3 NRK-nyhetssendingene jeg allerede hadde sett. For det er tross alt statsbesøk i London denne uka. Og mange gjør en bra innsats i den forbindelsen. Kanskje cirka 100.000 stk kommer til å gjøre helvete hett for verdens verste cowboy, sier de. Men Goggen sier at det blir herlig å besøke et fritt land: - Det er sånt vi må regne med når vi besøker et demokrati, sa Goggen på tv i dag tidlig. Noe som forklarer hvorfor han bruker mesteparten av tida si på å besøke ikke-demokratier. Jeg kommer kanskje til å saksøke Aftenposten. Fordi de selger nyhetene sine til NRK. Uten å få penger for det, riktig nok. Men jeg betaler over 200 kroner i måneden for å lese det samme i Aftenposten hver morgen som jeg 1) har lest på nettet kvelden i forveien 2) har hørt på NRK-nyhetene fra klokka 06 på morgenen. Til og med annonsene har jeg allerede lest på web. Siden jeg ønsker meg både jobb og bil og pc og hus. Shit. Nå klarer TV2-folka å lire av seg at banemannskapet på Ullevål bør skru av varmekablene under banen i natt. Sånn at det blir skikkelig mye snø i morgen. Jeg lever i en totalt usportslig nasjon. Er det rart jeg nesten ikke gidder å trene. Vel. Nesten ikke gadd å trene. Telys er immari romantisk Kvinner fra provinsen bestemte i går ettermiddag at de ville forandre kveldsplanene mine. Derfor ble jeg invitert ut på trøstemiddag. Og trøsteshopping. Og verden var ganske vakker. Ble revet med, og kjøpte åtte telys-holdere. På tilbud. 4 for 15. Vel hjemme selvantente 3 av 4 telys-holdere etter cirka en halv time. Og resten av kvelden gikk med til å diskutere hvorvidt det var holderne eller lysene det var noe galt med. (For å være ærlig så var det ikke bare telys og telys-holdere som ble diskutert. Andre temaer kom også opp.) Jeg mener uansett at det var lysene som forårsaket selvantenningen, fordi: telys er immari farlig (Dette var opprinnelig min sak. Men noen rappa den. Jeg vet faktisk hvem som rappa den. Men www.vvv.no har sletta arkivene. Så Nettavisen lever lenge og fett på min og andres innsats. Shocking news! No everlasting fame in The Temple of Tholens (TTT).) Info: Harry og Harry H er ikke samme person. Harry H er tynn. Harry prøver å bli tynn. Men de har etter mine beregninger likevel noe felles. Det har jeg i hvert fall alltid trodd. Selv om Harry er sammen med Julie på tv. Julie og Harry er favoritt-paret mitt. Særlig siden det er slutt mellom denna dama og han her Jeg kan like godt innrømme det. Sist jeg var i byen stakk jeg innom ORO og oppdaterte meg litt på de nære forbindelsene i den bransjen der. Neida. Jeg spiste ikke der. Jeg bare oppdaterte meg. Men jeg skal spise der en dag. Ikke trøste-middag. Hvordan går det egentlig med Roar the Beach Bum ©? Er kommet mange skritt videre. Gjort banebrytende research denne uka om menns forhold til nærhet og sex. Det vil si: Har menn sex for å få nærhet? Eller kan de ha behov for bare nærhet? Og hvor godt klarer de seg uten sex egentlig? Det viser seg at de ikke klarer seg veldig kort uten sex, men de kan klare seg veldig lenge. Og uten nærhet kan de klare seg nesten uendelig lenge. Men samtidig kan de ikke leve uten nærhet hvis de virkelig trenger det. Men de kan leve uten sex selv om de virkelig trenger det. Alt dette var virkelig nyttig i forhold til Roar the Beach Bum ©. For det blir jo ikke mye på ham. Nå skulle jeg av gammel vane til å si 'have to shower and vomit'. Men skal trene og gidder ikke dusje først. Og har ikke mat i magen. Bortsett fra kanskje litt trøste-middagsrester. Mandag 17. november: Ingenting Husker ikke hvorfor jeg logga meg på. Men nå begynner Cæsar, og jeg vil se om Harry er blitt tynn. Søndag 16. november: Spoler videre. Og forbi. Da hun var 21 giftet hun seg against all odds. Det ble et relativt langt og relativt turbulent ekteskap. Som kulminerte i en sagnomsust skilsmisse. I forbindelse med den sagnomsuste skilsmissen ble det vedtatt at ingen mer noensinne i hele verden skulle få lov til å fucke opp sinnsroen og grunnfjellet i livet hennes. Så det får de ikke. Lørdag 15. november: Gjem kjære gjem Da jeg hadde kjøpt to eller tre deodoranter på én uke, fant jeg ut at jeg måtte finne et gjemmested for deodoranter. Nå er gjemmmestedet oppdaget. Ut å kjøpe deo nå. (Jadda kværrrrulantrrrr, det heter 'ut å kjøpe'. Er et fast uttrykk.) (Ok: Lære og/å nå:Teoriside: Og - å Fredag 14. november: Nemlig. Fredag. Sjeldent begivenhetsrik uke. Tuppertime på bedehuset overgikk alle våre aller villeste fantasier. Vi var vel om lag 50 personer. Og en gal, liten dame fra Nord-Norge sto på podiet og hoiet ustanselig. Mens mannen hennes, han Dag-Arne, styrte musikken bakerst i lokalet. Musikken var helt jævlig. Og hver gang noen hadde gjort et eller annet Tupper-fantastisk, kom han Dag-Arne fram på podiet og delte ut gerberaer og roser og klemmer. Det vil jeg bare si deg; at hvis klemmer fra han Dag-Arne er en obligatorisk del av Tupper-livet, så er jeg meget skeptisk til hele greia. "Wow! Du har solgt 100 plastbokser siste uka, du skal få en plast-gerbera og en plastboks. Og en klæm fra han Dag-Arne!" Ikke helt meg nei. Har ikke fått sjekka ut tv denne uka. Den nye tjenesten skranter derfor stygt. Hvilken tjeneste da? Men Kipper suger big time. Så mye kan jeg si. Jeg vil ha Bob! Jeg vil ha Bob! Jeg vil ha Bob! Du tilbyr bare ikke en kvinne i sin beste alder ei tegna bikkje til morgenkaffen. Når jeg tenker meg om, så savner jeg både Edgar, Bob og Sam. Og noen ganger også Doktor Oter. Men det er Provins-time! Venter besøk fra Provinsen i dag! Neida, ikke fra Kosovo, din tulling. Fra Provinshovedstaden på Hedmarken. For én gangs skyld er det vedtatt at vi driter fullstendig i om representanten fra Provinsen skulle komme til å ha støv på hjernen. HP23 har nemlig fått en ny, laidback image. Litt møkk har aldri skadet Provinsbeboere. Det som ikke er så bra, er at jeg må sende noe til Favorittkilden min innen 1 time. Fikk akkurat mail fra ham. Og med nokså velvillig tolkning, kan jeg røpe så mye som at det så ut til å være veldig viktig for ham at akkurat jeg hadde en bra dag i dag. Ellers hadde han vel ikke avsluttet mailen med "ha en fin dag"? Jeg tror faktisk jeg betyr en god del for ham, for han skriver fornavnet mitt med 2 n-er. Men det er ikke meg han elsker. Så mye vet jeg. Og det er helt greit. For det er ikke ham jeg elsker heller. Har møtt cirka 40 (eh. minst 20) personer denne uka som sa de var glad i meg og at de lurte på hvordan jeg hadde det. Er ikke det nokså eksepsjonelt mange? Jeg lurer på om jeg kanskje ser litt dårlig ut. Som henger litt sammen med at jeg glemmer å ta de teite tablettene som Fastlegen syns jeg skal ta. Jeg skal ta to stykker etter kaffen nå. Hvis jeg finner dem igjen. Shit! Tabletter på avveie. Kan sikkert fradømmes omsorgen for minst 2 tenåringer for den glippen. Ååååå så leit! I den første norske barnefordelingssaken der ingen vil ha unga. Som jeg har sagt tidligere: Jeg har ingen tro på fenomenet Troll i Ord. Jeg tror ikke noen kommer til å dø fordi jeg sier at jeg ikke alltid har lyst til å ha dem klistra oppå livet mitt. Anyway. En fyr jeg kjenner fra gamle dager, har grepet inn i livet mitt denne uka. I forbindelse med at han har bygd ut huset sitt, har han innredet 2 flotte barnerom med takvinduer. Der vil han at HP23 sine tenåringer skal være en god del. Nei. Han er ikke pedofil. Han var co-DNA-bidragsyter i HP23 seint på 80-tallet. Egentlig nesten utrolig hva 80-åra bragte med seg. Iiiiiiik. Må levere. Skrive altså. Veldig fort. Men jeg har juksa litt. Skrev greia i går. I tilfelle det skulle bli litt øl på konserten med gutta fra gamle dager (ikke DNA-bidragsytere. Whitesnake. Eller Fakesnake som de ble omdøpt til i går.) Vel. Ble ikke øl. Ble Volvo. Forresten, bortsett fra at Whitesnake var blitt til Fakesnake; hadde en glimrende aften på Oslos nyeste konsertscene. Alle tilhørerne hadde skinnjakker og farget, slitt, langt hår. Og hadde alltid drømt om å få sjekke opp en babe med ronjarøverdatterhår og store pupper. Det fikk de ikke gjort i går heller. Men det ødelegger ikke selvtilliten totalt å ha en helaften on the hip side. Oioioi. Tiden flyr. Have to shower and vomit. Den var til deg, Patzy. (Den med Fakesnake var til Ernfred. Den med tablettene var til x-files generelt. Sånn at dere kan keep up the general concern for da woman. Den med Volvoen var til Gæsja. Og den med Kosovo var til Den Freidige.) Tirsdag 11. november: Tuppertime again! Som du vet, klarte jeg tidligere i år å infiltrere tupperwaremiljøet på Indre Østlandet. Det du kanskje ikke hadde regnet med, var at infiltrasjonen var så vellykket at jeg i ettertid nærmest blir hjemsøkt av Tuppermiljøet. Så hard har pågangen vært, at jeg har gitt etter for presset om å være med på en vaskeekte Tupper-Pep-Talk (eller hva hun nå kalte det) i kveld. Selvsagt ledsaget av Brura fra i fjor. Tupperware på bedehuset. Skurrer litt den der. Men så lenge det ikke er mitt bedehus som skal fylles med plastikk, så er det vel lite jeg behøver gjøre med saken. Arbeidsdagen i dag har nærmest vært preget av berusende lykkefølelse. Har intervjuet Favorittkilden min. Og en annen mektig mann. Prozac case closed Til deg som har bekymra deg fordi noen rundt meg har surra til prozac-dosene sine: Faren er over. Ytre omstendigheter har grepet inn. Pluss at noen fikk passet sitt påskrevet fra meg. Og telefonen/mailen min er igjen nokså fredelige soner. Det er ikke mange ting som er virkelig viktige Uæææ. Litt dyp uke dette. Og har diskutert stooooore temaer med Favorittkilden min i dag. Sånt gjør inntrykk. Men det jeg skulle si til deg, er at jeg har ganske stor tro på at tunge stunder gjør oss i stand til å finne tyngdepunktet i oss sjøl. Og at bare viktige ting bør få lov til å være skikkelig viktige. Små ting bør dessuten krympes til de kan børstes bort som støv. Og hvis du tør å prøve det, kommer du til å finne ut at det funker! De første gangene føler du deg skikkelig teit når du børster bort usynlig støv fra skuldrene dine. Men siden kommer du til å finne ut at det faktisk er de uviktige tingene du børster bort. Og da kan livet bli en lek igjen. Shit. Jeg fortalte Favorittkilden min om Roar the Beach Bum © i dag. Han visste selvsagt hvor Roar holder til. Jeg måtte fortelle det fordi han fortalte meg en historie om kjærlighet. Og det er viktig å skape gi-og-ta-situasjoner. Selv om jeg noen ganger nøyer meg med få-og-ta-situasjoner. Rekk opp hånda alle som skal til Afrika snart! Lurte deg. Er ikke meg. Rekk opp hånda alle som går på Etaten og ikke har råd til å dra noen steder i det hele tatt! Jada. Ser deg på jobbsøkerkurset. På tide å kle seg for Tupper-Pep. Lykkelig nå. Mandag 10. november: Politisk korrekt formørkelse Skjønner ikke hvorfor jeg sitter her og skriver til deg kjære leser (bruker). For jeg har verken kaffe, melk eller dopapir i huset. Og Rimi åpnet for flere minutter siden. Shit. Kan vel like gjerne innrømme det: Kan ikke forlate huset før etter Home Invaders. Selv om jeg for lengst har innsett at de er virkelig gode bare på virkelig gode dager. Mesteparten av tiden driver de og dekker til veldig stygge tapeter med vel så stygge tekstiler. Som de stifter fast med stiftemaskin. Grunnen til at jeg har gjennomskuet Home Invaders er selvsagt at jeg nå er hjemme og har god tid. Ingen burde ha så dårlig tid at de pusser opp kåken sin ved å stifte blomstrete stoff utenpå stripete tapet. Mener nå jeg. Jeg har også lagt merke til at det hender de bare pusser opp f.eks. to av fire vegger i et rom. Tenk deg selv: To vegger er flekkete blålilla fra før. De andre to har fått påstiftet blomstrete stoff. Og noen stripete puter er sydd av det gamle sengeteppet. Dessuten er skapdørene byttet ut med forheng. Ikke direkte hva jeg ville kalle et syn for guder. Ovenfor nevnte eksempel understreker at folk i dag har for dårlig tid. Det er utrolig hva man begynner å legge merke til når livet blir langsommere. Jeg har for eksempel lagt merke til at en dame i nabolaget som jeg alltid har mistenkt for å være luksusprostituert, egentlig er en helt vanlig yrkeskvinne. Mens en annen som jeg for så vidt har mistenkt for å ha en slags jobb, faktisk driver dank. Eller en form for dank. Eller rehabilitering. Og en mann i nabolaget, som jeg vet egentlig har en jobb, reiser til stadighet hjemom midt i arbeidstiden. Han bor i fjerde etasje, så jeg vet ikke hva han driver med der oppe, men hjemom er han i hvert fall. Likevel. Konklusjonen etter noen uker ved kjøkkenvinduet (hehe. du veit jeg bor i ett eneste rom, så kjøkkenvinduet er både kjøkkenvindu, stuevindu, soveromsvindu og på dårlige dager do-vindu) er at mistenkelig mange faktisk er borte hele dagen. Jeg dobbeltsjekker noen dager ved å ta på meg yttertøy utenpå pysjen og ta t-banen mot sentrum i morgenrushet. Da er de der alle sammen. De som jeg ikke allerede har observert i biler på vei ned gata her. - Men hva med den politisk korrekte formørkelsen, roper du? Hvis du har barn - eller planlegger å få barn - pass på at du aldri blir bitt av PK-basillen. Den som har rammet folk som bruker t-baneturen på vei til den vegetariske restauranten som barna hater til å forklare barna detaljene omkring kollektivtransporten i Oslo. Eller prinsippene bak låsemekanismene i t-banevogna. Slike foreldre vil ikke gamle (unge) Norge ha! Gamle (unge) Norge trenger foreldre som tar t-banen i pysjen en gang i blant og som veit hvordan hasj lukter (neida. de behøver ikke ha prøvd det selv. det er ikke det jeg mener.) Gamle Norge trenger foreldre som driter i om det er Den Internasjonale Litteraturdagen for Barn, FNs barnesoldatminnedag, Stortingets og Barnevernets Festivaluke eller Dagen for Tidenes Viktigste Måneformørkelse Derfor var det med en viss følelse av nederlag at vi annonserte lørdagsaktivitetene i HP23: 1) Dra til byen for å delta i demonstrasjon for et rikere kulturliv i Oslo 2) Spise middag alle andre steder enn på McDonalds 3) Sove litt - og deretter stå opp, gå ut og beundre måneformørkelsen. Men månen var litt av et syn. Og det blir lenge til neste gang. Og vi spiste politisk ukorrekte nudler med ketchup til middag neste dag. Fredag 7. november: For mange av alt for tiden Alle skriver bøker og resten vil være journalister. Hva skal vi andre gjøre da? Roar the Beach Bum © vansmekter i magen min, og har ikke truet med å bli født en eneste gang siden jeg begynte på Etaten. Du trenger ikke være verdens største statistiker for å regne ut hvor rik man kan bli på en middels bra bok i dette landet: Jeg er en typisk over middels forbruker av bøker. Det betyr at jeg leser cirka 50 bøker i året. I hvert fall flere enn 20. Av de bøkene jeg leser, er om lag ti prosent fra bokklubbene. Om lag 30 prosent er kjøpt i utlandet. Om lag resten er klassikere eller nye bøker av forfattere jeg bare må lese alt av. Så hvis jeg skulle lese en bok av meg, måtte den enten gis ut i utlandet eller selges gjennom bokklubbene. Og hva er oddsene for at et utenlandsk forlag vil gi ut Roar the Beach Bum ©? Og hva er oddsene for at bokklubbene vil falle for meg når jeg vakler inn med min lille diskett og min fullstendig fraværende merittliste? Har du lagt merke til det? Etter bare 8 uker ute av sirkulasjon er jeg blitt en grinete, sutrete storsyter. Gi meg 8 uker til, så skal jeg ha lagt bak meg norgeshistoriens tristeste jul. Blir det ikke bok av sånt, blir det aldri bok. Men jobb blir det neppe av sånt. Hvis jeg ikke blir så trist at jeg glemmer å spise og blir tynn. Tynne folk har en lei tendens til å få jobb. Bare ikke håret faller av når jeg glemmer å spise. Tynne folk uten hår har en lei tendens til ikke å få jobb, fordi folk tror de har a)kreft b)aids c)dårlig karma. Åsså jeg som pleide å ha så sinnssykt bra karma Torsdag 6. november: Kort innpå Maten smakte bra. Og det er fint, for vi skal spise den i to dager til. Onsdag 5. november: Ting skjer Dette er ikke uka for uvesentligheter. Vet ikke hvor jeg skal begynne, så jeg begynner ikke i det hele tatt. Men snart kommer middagsgjestene som jeg har invitert hit i dag. Og i en nokså kaotisk sinnsstilstand har jeg ille tilberedt fire (ja. fire) døde fugler i en kjele full av hvitløk, løk, tomater og vin. Hvis det smaker fælt, så gidder jeg ikke bry meg om det. For dette er som sagt ikke uka for uvesentligheter. Mandag 3. november: Ikke prøv å trøste meg Du veit du er mislykka når ingen prøver å skremme deg på halloween. I år tenkte jeg at jeg skulle gi litt etter for amerikaniseringen av Norge. For jeg liker at folk kler seg ut. Og jeg liker at barn er ute og går i stedet for å sitte på ræva foran tv eller pcen. Så jeg kjøpte ganske masse godterier til Halloween. Og putta det i skåler i entréen (hallen?). Og venta på at hordene av glade, utkledte barn skulle komme til HP23. Og for én gangs skyld skulle jeg være en hyggelig dame. Og barna skulle bli overrasket og glade. Men ingen kom. Riktignok ringte det to ganger på ringeklokka til oppgangen. Men ingen ringte på MIN dør. Og jeg spiste selvsagt opp alt godteriet selv. Og ble verken tynn eller glad av det. Det hører med til historien at jeg tidligere har trua med å kappe hodet av samtlige barn i nabolaget fordi de har hæppa (tulleringt) på ringeklokka mi og kasta kvister på kattene mine. Noe helt annet for så vidt: Skyt meg, hat meg, gjør hva dere vil med meg, men: Jeg har lovet at dette er noe jeg skal slutte med. Men jeg klarer ikke la være. Det koker rett og slett over. Og jeg har bestemt meg for å stå fram med dette. Jeg har faktisk bestemt meg for å være så modig at jeg stiller i debatt i 1730 om dette. Hvis de vil ta debatten. For nå er det dæven steike meg nok. Hvor lenge skal vi høre på smellfeite folk som klager på tv over at de ikke får hjelp?!!! Ok. Jeg kan selvsagt skru av tv. Ok. Jeg kan selvsagt oppføre meg sivilisert, og innse at du trenger hjelp når du veier 200 kilo. Men ikke kom og fortell meg at du rett å stå forrerst i klagekøen, når du faktisk kan slutte å spise. Sorry. Men fedmedebatten tar en helt syk retning når eksperter og reportere sitter og nikker medfølende til folk som har et håpløst liv fordi de er for feite. Hvor lenge skal dere fortsette med å godta setningen 'jeg har ingen forbrenning'? Kan ikke noen snart ta bladet fra munnen fortelle livsløgnerne at det er umulig å ikke ha forbrenning. Vær så snill. Alle har forbrenning! Det finnes et laboratorium på Universitetet i Oslo der de kan måle en persons basalmetabolisme. Det vil si at det er praktisk mulig å måle hvor mye energi en person forbrenner. Og det er ikke en tullemåling. Det finnes faktisk anerkjent vitenskap omkring hvordan menneskekroppen fungerer. Og man vet faktisk hvilke stoffer som kommer ut av et menneske i forbindelse med metabolismen. Det vil være nokså unikt hvis enkelte personer har klart å vri metabolismen sin i retning av direkte non-stop fettlagring. I så fall ville de gå opp én kilo for hver 7000 kilokalorier de spiser. Gjennomsnittlig ville det bety en vektøkning på om lag to kilo i uka for en voksen kvinne. Og kanskje enda mer Dette er fakta. Ikke tull. Jeg har rett til å snakke høyt om dette temaet fordi jeg ikke er tynn selv. Og fordi jeg faktisk har ligget i et telt i det laboratoriet på universitetet der de måler forbrenningen til folk. Og jeg vet hva slags forbrenning jeg har. Og likevel klarer jeg å gå ned i vekt når jeg bestemmer meg for det. For det er stor forskjell på lav forbrenning og ingen forbrenning. Det tar cirka én uke - noen ganger to uker - å venne seg til å leve med lite mat. Slankekurer som går ut på å fylle opp magesekken med kalorifattig mat ødelegger denne tilvenningsfasen. En full mage vil rope på mat når den blir tom. En tom mage vil etterhvert venne seg til at det ikke kommer mat hele tiden. Og det er ingen grunn til å innbille seg at kål og agurk ikke vil bli erstattet av noe mer næringstett så fort slankeregimet fravikes. Folk må derfor velge: Fet mat og fet kropp. Eller lite mat og slankere kropp. Kort sagt: Gi meg ti minutter i riksdekkende medier på denne saken. Sånn at rettferdigheten snart kan råde i slankedebatten. For det var aldri meningen at mennesket ustanselig skulle fråtse i mat. Mer om metabolisme på tv-siden i dag Torsdag 30. oktober: Travelt. Kort innpå Det koker i dagdriverland i dag. Sjekk dagens program: - Trene - Søke jobber - Lunsje i byen - Kjøpe kattemat - Mate katter og barn - Middag i byen - Et eller annet som jeg ikke har bestemt ennå. Henviser til dagens kloke og ærlige tanker omkring dagens frokost-tv under seksjonen HP 23 ser tv for DEG! Tirsdag 28. oktober: Regarding Dr. Phil Jeg vet at jeg tidligere har lovprist Dr. Phil fordi han griper fatt i ting. Men grunnen til at du ikke har sett lovprisninger av mannen her de siste ukene, er et program han for en stund siden hadde med grinende Irak-soldat-mødre. De hadde det så fryktelig fordi sønnene deres hadde verva seg frivillig til å reise ut for å befri Irak. Verva seg frivillig for å hjelpe Goggen med å fucke opp enda et land. Temaet hos Dr. Phil var hvor fryktelig belastende det er for de stakkars mødrene og de stakkars frivillige soldat-sønnene deres at noen mennesker faktisk mener det er feil av Bush å ta seg til rette. Dr. Phil mista én beundrer da han understreket at selv om han var den første til å kjempe for ytringsfriheten, fikk det nå være grenser for anti-patriotisme. "Dette er ikke tiden for anti-krigs-demonstrasjoner", presterte doktormannen å si. Personolig mener jeg at det i denne saken - og i en del andre saker - ikke finnes grenser for hvor anti-patriotiske folk bør være. Er Lise pakistaner? Som dagdriver får man tid til å forfølge problemstillinger som ellers ville forblitt uforfulgt. Vår nye favorittdame heter Lise. Og i dag ble vi sittende og fundere på hvor Lise har vokst opp. Altså i hva slags familie hun har vokst opp. HP23a 15-åring mente dama kanskje var så mye som 1/4 pakistaner, basert på språket. Men basert på utseendet (nordisk) kunne vi ikke helt plassere henne. Saken er at dama snakker sånn som de pakistanske guttene på Oslo Øst snakker. Uten slanguttrykkene. Men med samme uttale. Ikke misforstå: Det er ikke noe feil med måten dama snakker på. Vi syns tvert imot at det er veldig søtt. Men bare veldig uventet fra en dame som henne. Sikker på at hun egentlig er din favorittdame også (Parentes:) måtte slå opp begrepet "sittende og ..." og fant en flott nettside om akkurat dette: Teoriside: Og - å (Parentes slutt) Mandag 27. oktober: Pupper! "They are big, they are beautiful and they pay my bills" Altså: Ricki Lake handler om store pupper i dag. Mulig det er den beste slankekuren jeg kunne fått med meg gjennom tv-skjermen. Største dama på skjermen har størrelse 105F og nekter å bruke bh. Absolutt noe å tenke på. Gir helt nye dimensjoner til begrepet pervo. Hvilke macho-ekstremist-griser er det som har klart å innbille folk at kjempestore pupper er noe positivt? Og hvilke ultra-stupide damer er det som kjøper sånt piss? Vel. Damene hos Ricki må ha juksa litt med begrepene. Først når du er slank og fortsatt har megapupper, har du egentlig skikkelige mugger etter min oppfatning. Damene hos Ricki er enten megafeite eller i hvert fall har de ikke den størrelsen som blir oppgitt på plakatene. Vi er da ikke idioter heller! "Big women need love too" Dette blir verre og verre. Siden vi er feite, må vi vifte med kjempe-jura våre for å få kjærlighet!? Aldri har jeg opplevd kjærlighetserklæinger tuftet på store pupper. Må være noe sær-amerikansk. Når alt dette (ovenfor) er sagt: Må vedgå at kan være morsomt å observere puppe-fiksering i praksis. Må vedgå at jeg til tider har hatt et bevisst forhold til det å fremkalle slik fiksering. Og at det er nokså overraskende å observere hvilke grupper som er de verste. Har sikkert en del med alder å gjøre; men typen jævlig-kjedelig-ingeniør-og-familiefar er blant de lettest distraherbare. (NB! Nei, Sven du er ikke jævlig kjedelig.) Samtidig er typen jeg-mener-at-kvinner-og-menn-er-likestilte-og-jeg-driter-i-hvordan-jenter-ser-ut veldig flinke til ALDRI å titte på voksne pupper uansett hvor direkte opp i trynet de får dem. (NB! Jada. Jeg sikter til dere raddisgutta som ikke bruker sjampo og sånt.) Torsdag 23. oktober: Shakespeare i stua Det har pågått en stund nå. Det er visst en oppgave som skal framføres på skolen. Men jeg begynner å bli lei av Romeo og Julie. Har naturligvis likevel benyttet denne enestående muligheten til å lære mest mulig om William Shakespeare. Han giftet seg for eksempel med en seks år eldre kvinne. Noe som for meg selvsagt virker som et kvalitetsstempel. Og det sies at han ramla over ende og døde etter en fuktig aften på byen med venner. Hvilket sikkert er en bra måte å dø på. Bortsett fra at han bare var 52. Vel. Jeg har ikke tenkt å dø på en pub i en alder av 52. Når jeg er 52, skal jeg allerede ha tilbragt ti år i hengekøya på Rivieraen. Cirka sånn som dette Jepp. Se nøye på bildet. De leggene som stikker fram fra køya, likner til forveksling mine. Særlig etter at jeg investerte i nokså påkosta greier for huden på taxfree-sjappa i Praha forrige uke. (Neida, sinte, gamle menn; jeg er ikke blitt så rik at jeg drar på langweekend til Praha. Jeg bare mellomlanda der med low-budget-billetten min.) Uansett, 1-2-3-UNG var det jeg ba om. 1-2-3-DYRT var det jeg fikk. Men det ser allerede ut til å virke. Selv om det fortsatt er nokså nytt for meg først å skulle bryte ned huden for deretter å bygge den opp. Men jeg føler meg i hvert fall temmelig påkosta. Jeg har nå to flasker på nattbordet og tre på badet, og huden min ser ut til å like at kvinnehender påfører ulike preparater til alle døgnets tider. Så på den måten er jeg vel ikke så veldig annerledes enn andre mannfolk. Påpeker: Jeg er faktisk veldig fornøyd med livet. Og lar meg ikke knekke av at noen har fått det for seg at mitt telefonnummer er kjekt å ha når motbakken krøller seg bakover over hodet på dem. Jeg tar uansett ikke telefonen. Er det for lite eller for mye Prozac i omløp? Jeg er neimen ikke sikker. Tirsdag 21. oktober: Nesten som i uløkka Veit headinga er misvisende. Men foto-fella snappa til rundt foten i dag tidlig. Skulle bare lirke ut noen bilder fra Frankrike 2003. Og et par fra Østerrike 1999. Så satt fella der. Plutselig var jeg midt i en gigantisk haug av konvolutter fra 1996 til 2003. Og nærmere uløkka kommer du ikke uten å være 16 år og 4 mnd. på vei. [Ok: Avvik fra avvik her: INGEN 15-16-17-åring beslekta med meg vil komme levende fra å møte opp 4 mnd. på vei i HP23.] Bilder er nå kåret til hovedsnarveien til dårlig samvittighet. Det var et solid nederlag å oppleve at det finnes en eske i HP23 som inneholder elementer fra Disneyland Paris (1997) kombindert med Balkan (1998 og 1999), Roskilde (1996-2003), Sunnmøre (1998) og Delhi (2002). I tillegg til en rekke konvolutter påskrevet 'DIVERSE'. Slike esker bør ikke finnes i hus der dagdriveri er målet. Men: Disiplin is my middle name. Klarte å gi slipp på esken. Klarte å dytte den tilbake der den kom fra. Og klarte faktisk å luke ut de bildene jeg var på jakt etter (coming soon to a enviromagazine near you..) Ali G - noe av det bedre Kryper til korset og tilstår: Hadde skravlebesøk i går. Tapet derfor Ungkaren. Glemte å skru av video-opptakeren, og endte opp med å få med litt av hvert på tapen. Den veldig positive overraskelsen, var at 30 minutter med Ali G hadde kommet med. Når du spør mannen som var andremann på månen (Buzz Aldrin) "er du pissed fordi Michael Jackson har tatt æren for moonwalk?' har du humor.. Og når du følger opp med 'hvor lenge tror du det er før mennesket kan gå på sola?' er du konge. Viklevikle Velsignede Videotaperecorder! Fikk med meg dokumentaren om ghettoskolen på Tveita. Og har viklet meg inn i diskusjonen omkring hvorvidt det kommer til å skade avkom fra HP23 å søke seg til en skole der 80 prosen av elevene er såkalt tospråklige. Sorry for at dette må komme fram: Men jeg valgte (riktignok ubevisst) selv en taperskole i sin tid. Og sløva meg gjennom tre år i krøtterbingen. Takket være skoleverkets trang til å følge en eller annen gausfordelingsskala for karakterene, gikk det likevel greit. Uten lesepress. Uten strebermas. Uten lærerforventninger. Var helt gull, spør du meg. Og vi rykka ikke SÅ mange karakterer nedover på offentlig eksamen heller... Shit. Kanskje noen fra Journalisthøgskolen leser dette. Og trekker tilbake inntaksbrevet mitt. Så rykker jeg tilbake til start. Og kommer ikke engang inn på ernæringsstudiet. Men gift blir jeg nok. Og skilt. Og arbeidsledig er jeg jo allerede. Sorry; arbeidssøkende. Apropos: Noe som passer for meg? Eller snakker vi seine kvelder og lite mat her? (Seine kvelder på jobb altså. Og lite mat fordi jeg må bli tynn fordi jeg skal på masse møter og må se bra ut.) Mer viklevikle Tenåringer nær meg har påpekt verbale tendenser som de mener må tilskrives opphold på landsbygda. Men jeg mener at begrep som: bingen skoa puppa musa har vært i omløp i HP23 i flere år. La gå; begrepet mus har ikke vært i omløp, og er det fortsatt ikke, med unntak av i en dårlig vits som jeg nylig ble gjort oppmerksom på. Nei. Ikke en vits du gidder å høre. En dårlig vits, sa jeg. Nesten skremmende Innhentet av fortiden i går. På en café. Plutselig et kjent ansikt som smilte til meg. En ung dame. Og for å gjøre det hele fullkomment, dukket hennes farmor opp rett etterpå. Også hun et kjent ansikt. Og det viste seg at hun verken hadde mistet munn eller mæle siden 1996: - Næmmen, Grana! Har du lagt på deg? Var nesten rørende å oppdage at noen kan fortsette med å være frekke hele livet. Jeg ble faktisk ikke fornærma. Nesten bare litt smigret. Over interessen fra en kvinne hvis sønn hater meg med hver eneste celle i kroppen. And then some. PS Lykkelig nå. Fredag 17. oktober: Fase 2 nå Hun takket for seg og vandret ut i dagdriveriet. Men etter over én måned i var det fortsatt ikke blitt særlig med dagdriveri. Dermed la hun om stilen, og begynte å si nei til alle hun tidligere hadde sagt ja til. Og etter noen uker så det ut til at dagene kunne begynne med å drive. Hmm Hvem i heiteste var det som bestemte at dagens skoleelever fortjener ovale weekender? Ikke før har jeg rigga meg til med kaffekoppen og slåbroken, så tørner de inn her og spolerer dagdriveriet. Ut i sola - opp i trærne tror jeg. I hvert fall ut i sola - ned på Tveitasenteret. Som er nyåpnet. Men som tydligevis ikke har slått 100 prosent an hos de som snart skal overta verden. Siden de foretrekker stua mi. Inkludert DVD-spiller, kabeltilkopling og fri flyt av cola. Om Arnold og Goggen Goggen ser ut til å være happy med at Arnold er blitt guvenør i California. Jeg mener han tar for lite i når han trekker fram tre egenskaper de to har felles: Eyeyey! La gå at begge er språklig tynne. Og at de ikke har peiling på om konene deres er lykkelige eller ikke. Og at det med biceps var en fleip fra Goggen. Men Goggen burde ha nevnt noen av de mest fremtredende likhetene i stedet: Terminator. Does that ring a bell? lissom. Og noen har selvsagt funnet enda flere slående likheter Fredag 3. oktober: TV hele dagen Jeg har lenge sett på tv nesten hele natta. Nå er jeg blitt mer eller mindre døgnkontinuerlig. Ricki, Oprah, Home Invaders og Bargain Hunt. Jeg får det hele til å passe elegant inn i agendaen. Og rekker å lese aviser og lese kaffe mellom slagene. Men bohem? Hippie? Det er et stykke igjen. Til tross for iherdig bruk av levende lys og røkelse. Og trakting av te. Jeg har til og med lagt cirka 10 alternative bøker tilfeldig omkring i stua. Guddomelig Sex (Tantrisme) og Livets Magiske Flyt (Flow). I går kjøpte jeg imidlertid en kjole som jeg tror kan gjøre susen. Blå fløyel. Skikkelig hippie. Dette MÅ bare funke. Tirsdag 30. september: A little less conversation A little more action? Neida. Men tida går så sinnssykt fort på Etaten. Nå er det allerede 21 dager siden jeg gjorde det. Registrerte meg. Har ikke fått én eneste jobb fra dem ennå. Heller ikke én eneste krone. Men du behøver ikke lese rettighetene mine for meg. Én uke til nå, så får fast-sosionomen min et uventet besøk. Og da blir det fart i sakene. Jeg er nemlig Sosialklienten fra Helvete. Og eneste formål med å oppsøke fast-sosionomen, er de velsignede sammenkoplede databasene til ymse relevante instanser i dette landet her. Mulig du har hatt samme, dritdøve jobben i 100 år, og ikke skjønner hva jeg snakker om. Men det er altså sånn: - Jeg jeg må ha penger, for jeg har ikke jobb og er helt blakk (på sosialkontoret) - Da må du søke om penger, fyll ut dette skjemaet (fast-sosionomen) - Her er søknaden - og her er regningene mine! (på sosialkontoret) - tast-tast-tast (fast-sosionomen taster) - Næmmen, se her! Du får penger fra a) Etaten b) Trygdekontoret c) Noen andre - i morgen du! (fast-sosionomen) - Jøss! Tusen takk. Ha det! (forlater sosialkontoret) Dette skal du vite om velferdsstaten: Funksjonærer i denne staten har intet høyere ønske enn å dytte plagsomme klienter over på en annen etat enn sin egen. Det er derfor fast-sosionomen automatisk trykker 'red alert' når hun taster inn en dagpengesøker på maskinen sin. Vips! så er hun kvitt deg. Og vips! så har du fått penga dine! Noe annet: Kan du forresten fortelle meg hvordan jeg skal få til å fjerne den meldinga som kommer opp hver gang jeg skrur på pcen min? Den som hver dag inviterer meg med på poker online? Tirsdag 23. september: Mange filmstjerner Vært på landet. Viser seg at alle som bor i Lillestrøm nå er med i en spillefilm som spilles inn i byen. Ingen husker hva filmen skal hete, men alle husker at tittelen består av 3 ord, og at det ene ordet er 'salmiakk'. Noen tror at et av de andre ordene er 'grønnsåpe', men de er ikke helt sikre. Antall taxisjåfører truffet som kanskje har en rolle i filmen: 1 Antall organister truffet som kanskje har en rolle i filmen: 1 Antall foreldre truffet som kanskje har barn med i filmen: 3 Antall tenåringer truffet som kanskje er med i filmen: 1 Folk fra Lillestrøm er dårlig vant. Derfor kan ingen bekrefte at de er med i filmen. Men alle jeg snakka med i går kunne altså bekrefte at de kanskje er med i en film som de ikke veit hvem som lager og som de ikke veit hva handler om og som de ikke veit hva skal hete. Stein Ove Berg (tror jeg), du hadde helt rett: Lillestrøm! Du har ikke mye å friste med, ikke én attraksjon, de eneste turistene, har gått av på feil stasjon. Det Stein Ove Berg ikke hadde rett i, var det han sa om Nitelva. Det har nemlig etter hvert vært mye å si om Nitelva: Flere gamle synder ved Lillestrøm IFE bløffet om plutonium i Nitelva Høybråten kritiserer IFE Ingen plutonium-frykt hos Skedsmos byråkrater Folket i Skedsmo forventer handling Du veit det ikke, Jan, men bildene dine av våre (ikke dine og mine barn, men dine barn og mine barn) er blitt distribuert og publisert vederlagsfritt i en årrekke... ... men Jan klarer seg egentlig bra uten fotohonorar også. Frokost-feberen legger seg Jeg har nå roa meg kraftig ned etter forrige ukes eufori omkring reetableringen av NRKs Frokost-tv. Selvsagt viser det seg at Selveste Statskanalen gikk veldig sterkt ut, og nå er falt tilbake på nokså NRK-aktige greier. Hvilket innebærer sære artister som jeg ikke orker å høre på. I dag var det alve-pønk med en dame jeg sikkert veit hvem er, men som jeg bare MÅTTE zappe vekk. Men så var det en lang seanse om migrene. Som jeg MÅTTE høre på, siden HP23 for tiden bebos (bebos? er det et ord, egentlig?) av 1 stk migrenepasient. 'For tiden'? Neida. Vi har ikke tatt inn leieboere. Men legen (ikke Fastlegen, han var bortreist) nekta å diagnostisere migrene på et barn fordi det var en så lei diagnose å leve med for et barn. Derfor sa legen (en vi kjenner sin fastlege faktisk) at barnet helt klart hadde tilbakevendende hodepine som starter på samme måte hver gang, på samme punkt bak øyet, som fører til lysømfindtlighet, som ender med oppkast og sengeleie, som utløses av sult, tretthet, stress osv. Men han ville ikke ta ordet migrene i sin munn. Men så kom det da også fram på Frokost-tv at (cirka, tror jeg) 3 ganger så mange kvinner som menn har migrene, og legen ville kanskje at denne kjønnsfordelingen ikke skulle forskyves. Menn bør jo ikke begynne å få hodepine. Det kan rive ned den siste, tåpelige macho-greia som går ut på at migrene er noe kvinner har fordi de ikke liker sex. Våkn opp, menn. Vi liker sex. Det er DERE det er noe i veien med hvis ingen vil ha sex med dere. Men det visste dere nok fra før. Hvis noen vil ha sex med dere, kan dere se bort fra dette avsnittet. Da er det IKKE noe i veien med dere. Noe helt annet: Siden jeg ikke har så mange å snakke med, føler jeg at jeg bør dele alt med deg for at ikke hodet mitt skal koke over av frustrasjon og sånt: Du veit at du har slutta i den gamle jobben din når du stikker innom den gamle jobben din og han som har overtatt jobben din drar opp skuffen og røsker fram 3 stk teposer og 1 stk sanitetsbind og kaster det etter deg mens han grynter 'hærran e ittj mine saka'. Vel. Som Freddy sa det: Time waits for nobody Eller som Freddy sa det: Another one bites the dust Eller som vi andre (September When? og jeg) sier det: Bullet me - I take full responsibility. Jada. Høres ut som bitterweet symphony hele pakka. Shit. Kanskje det er det det er. Jøss. Fikk akkurat uanmeldt besøk. Som skulle hente noen papirer. Men som ikke hadde tid til verken kaffe eller cola. Verden er for travel. Det er det jeg alltid har sagt. Drikker kaffe aleine jeg. Og beundrer den nyommøblerte kåken. For i ettermiddag kommer 2 gjester som av en eller annen grunn skal være her i nøyaktig 1,5 time mens Verdens Sinteste Tenåring mellomlander mellom tegneskole og dramagruppe. (Det vil jeg bare si deg: Vil du at barnet ditt skal ha ubegrensa frihet til å gjøre alt hun vil i skoletiden: Kupp ungen inn som elevrådsleder. På tillitsverv og kultur skal landet bygges.) Anyway (uansett); må ut for å kjøpe cola og kjeks. For nymotens ettermiddagsvisitter drikker neppe kaffe. Hvis du visste hvor blakk jeg er, ville du ringt barnevernet. Uuuuups! Vi har bursdag i dag! Nøyaktig 2 år siden HP23 så verdensvevens lys. Det begynte med Elling og Märtha Mandag 22. september: Må være kjapp nå Skal på barselvisitt, og må kjøpe sparkebukse før klokka 12. Men. Kan rapportere om at helga ikke har vært så langsom. Selv om været var strålende. Og neste helg kommer besøk fra utlandet til HP23. Derfor er vi nokså optimistiske i dag. Men det som egentlig ligger meg på hjertet - og som er grunnen til at jeg skriver til deg akkurat nå, er følgende: JA, jeg er glad for at NRK er tilbake med frokost-tv, MEN: HVORFOR må Anne og Øystein kle seg så stygt? Riktignok hadde Anne fiksa noe voldsomt på håret i dag. Men ikke nok til å oppveie den fryktelige dårlige karmaen som stråler fra Øysteins rutete skjorte(r) DOG: Dere er tusen milliarder ganger bedre enn Signe & Co uansett. Så jeg tilgir det med klærne. Og snart kommer Harry H også på frokost-tv. Brannmann Sam og Harry H (Honda-Hanne). Kan frokosten bli bedre egentlig? Jeg har maila til Anne og Øystein (eller Øistein?) og takka for at de er tilbake. Men har bare fått svar fra Øystein denne gangen. Sist fikk jeg svar (utfyllende og personlig) fra alle som jobba i Frokost-tv. Men svaret denne gangen var cirka sånn: 'Takk for at du ser på Frokost-tv. Blablablabla. Hilsen Øystein.' Uææææææææ. Må løpe. Places to be. Stuff to buy. Torsdag 18. september: Langsomheten synker inn Dagens aktiviteter:
Først og fremst: Takk til NRK som har satt opp Frokost-tv på nytt. Sorry, Signe, men du var faktisk nå i ferd med å drive meg ut i det ytterste vanvidd. Sorry, Wenche, jeg har aldri fått lyst til å lage maten du lager. Sorry, Finn, for at du havner i samme kammen som Signe og Wenche! Kjære NRK, kan dere ansette Finn, sånn at jeg får alt jeg trenger i én kanal? Er jeg glad over resultatene av valget? Alt som er dårlig for KillMagne, er bra for meg. Derfor er jeg tildels ganske glad etter valget. At jeg bor i et land med en enormt høy prosentandel som bare tenker på seg selv, burde vel ikke overraske meg lenger, men jeg griner selvsagt over CarlIvars framgang. Det er fra før av pinlig nok å bo i et land som utpeker en mindretallsprest til statsminister. Det er pinlig å bo i et land som utpeker en mann med innstråling til utenriksminister. Det er pinlig å bo i et land der politikere som lover at det skal bli billigere å drikke, spise kjøtt og kjøre bil, er de eneste som klarer å røre ved folkesjela. Neida. Jeg vil ikke ha væpna revolusjon. Jeg vil ikke nødvendigvis ha barnehageplasser til alle engang. Men litt anstendighet ønsker jeg meg. Partygirl! Siden sist er følgende skjedd:
Du veit at jeg er skeptisk til Sam Fredag 12. september: Fredag? Who cares? For første gang på veldig lenge spiller det ingen som helst rolle for meg hvilken ukedag det er. Men jeg kan høre vaskebyrået skrangle omkring i oppgangen, så da er det definitivt fredag. Hvis jeg ville, kunne jeg faktisk ramme inn hele livet mitt med eksterne lyder. For eksempel kunne jeg si at helga begynner når vaskemannen rasler med moppen hver fredag formiddag. Og at helga slutter når søplemannen rasler med hva det nå enn er han rasler med tidlig mandag morgen. Innimellom de to tidspunktene er HP23 dødt som mars. (Is there life on HP23? som vi sier her i strøket) Og så kunne jeg si at alle dager begynner når første bane jager inn kattene 0520 hver morgen (0735 i helgene) og så kunne jeg rett og slett skru av tv-en når siste bane dundrer forbi 0035. Og 0055. Nei. Ikke misforstå. Det er ikke slik at det går an å bli kollektivt befraktet særlig langt fra HP23 på den tiden av døgnet. Vi snakker om baner på vei hjem til husene sine. Ikke baner på vei dit nattklubber og denslags finnes. (Nå høres det kanskje ut som om hver dag i HP23 er som den episoden i Blues Brothers der Jake og Elwood bor i en kåk på jernbanesporet. Neida. Som regel hører jeg ikke banen. Men HVIS jeg altså skulle la eksterne lyder ramme inn livet mitt, så KUNNE jeg faktisk la banen være én av rammene.) Isbilen kunne jeg derimot IKKE bruke som rammeverk. Det er helt utrolig at en så hysterisk lyd som den isbilbjella kan klinge i de tusen nabolag så ofte at vi faktisk ikke er i stand til å huske når den faktisk klinger. Det som er mer interessant, er at en venn av meg påstår at isbilen - i tillegg til jævlig vond is - faktisk selger hasj. Egentlig tror jeg ikke på det. Men en liten del av meg ønsker veldig at akkurat det er sant. Det setter hele bjellebilen i et helt annet lys, spør du meg. Hva slags lys, må det bli opp til den enkelte å bedømme. Av andre potensielle lydrammeverk, kan nevnes:
Nå har jeg sjekka litt rundt, og det er ikke normalt for vanlige mennesker å gråte når: - Terrorister flyr inn i amerikanske bygninger og dreper folk - Bush sender soldater inn i land han burde holde seg unna. - Utenriksministre blir stukket ned på kjøpesentre Så jeg er overfølsom. Og for min del funker det fint. Selv om det neppe kan være lett å ha en overfølsom oppdrager. Uten sammenlikning for øvrig: Jeg gråt fryktelig mye da Freddy Mercury døde. Men ikke i det hele tatt da Marius Müller døde. Men da gråt absolutt alle jeg kjente. De som ikke gråt over Freddy Mercury. De som gråt over Jokke også. Den gangen gråt jeg mer over pinlige, håpløse Krogh. I motsetning til de fleste andre, så jeg Krogh træshe Jokkes liv på direkten på tv kl 8 på morgenen eller noe sånt. Siden jeg var en av Morgennytts om lag 500 daglige seere. Aldri toga Nå tror du kanskje det er en trykkfeil, og at jeg egentlig vil si aldri MER toga. Men jeg kom akkurat nå på at jeg faktisk aldri er blitt invitert i togaparty. Og det er like greit. Jeg kan vel nesten ikke forsestille meg et antrekk som ville kle meg dårligere enn nettopp toga. Tirsdag 9. september: Mission accomplished
Hvis du ikke liker det du leser her, drit i å komme hit. Vi har sagt det før - men du kommer altså hit likevel. Hvis du tror at du kan legge sammen to og to utsagn på HP23 og få 500, så er det helt riktig. Men hvis du misforstår kodene, og mener du har rett til å hevde at vi krenker deg personlig, har du ingenting her å gjøre. Sorry Goggen er tilbake! George W har talt til sine Fellow Americans i nattt. Jeg håper de som i hjertene kjenner seg igjen i den tituleringen, er få. Teite er de i hvert fall. Vi har tillatt oss å tolke den skremmende appellen hans, slik at du slipper å lese talen her. Vel, hvis du insisterer på å lese om elendigheta her, så skal vi selvsagt ikke nekte deg det. Anyway. Det George W klarte å vrenge ut av seg, kort fortalt, er dette: "Kjære landmenn og medlemmer av den siviliserte verden! Vi har driti på draget et par steder (heldigvis fjernt fra oss amerikanere, sånt rent geografisk, og egentlig også på alle andre måter). Og mange kan ha vært uenige i måten vi gjorde det på. Men nå er tiden inne for at den sivilserte verden står sammen og hjelper oss med å fullføre okkupasjonen av Afghanistan og Irak. Det er på tide at Irak blir et sivilisert og fullstendig amerikanisert land. Og vi vil gjerne av FN skal være med på å lage fred der vi har laget krig eller mer krig." Som du skjønner; mannen stinker fortsatt. Etter å ha hørt highlights fra talen hans 3 eller 4 ganger i dag tidlig, var jeg på sammenbruddets rand. Noe som for så vidt kan skyldes at jeg allerede hadde sett to filmer klokka 9 i dag tidlig. Lørdag 6. september: Sarajevo! Viser til ganske mange tanker omkring fotball på et tidligere stadium i livet. Selvsagt er jeg ikke i Sarajevo. Selvsagt er jeg ikke engang i Beograd. Selvsagt sitter jeg i HP23 og lurer på hvor det ble av alle penga. Dessverre ser det ikke ut som om det snør i Sarajevo i dag. Neida. Jeg ser ikke på kampen. Har bare sjekka litt innom for å få med meg været. Og det lille jeg har fått med meg (i tillegg til fravær av snø), er at det ikke ser ut til å hjelpe særlig å spise fryktelig mye brunost når man bor i England. Apropos brunost Har kjøpt jerntabletter i dag. Lei av å være blekfet og interessant nå. Og fikk dermed muligheten til å fundere litt omkring noe jeg lenge har vært opptatt av: Apotekarbeidere er nemlig sannsynligvis den mest kunnskapsrike yrkesgruppen vi har her i landet. Jeg har i hvert fall aldri klart å kjøpe noe på et apotek uten å få med et lite foredrag på kjøpet. (Sannsynligvis fordi jeg alltid prøver å lure med meg 40 paracet i stedet for de tillatte 20.) - Er disse pillene til deg? [Apotek-hurpa. Velmenende] - Jepp [Jeg. Fit for Fight] - Er du sikker på at du trenger så stor dose? [Apotek-hurpa. På oppløpssiden.] - Jepp [Jeg. Fit for Fight] - Men vi har noen andre, som har 1/10 av jerninnholdet. [Apotek-hurpa. På vei inn i miniforedraget om overdosering av vitaminer og mineraler] - Fint for dere, men jeg skal ha disse [Jeg. På vei inn i et lengre historie om hvor lite jern enkelte av mine familiemedlemmer hadde i blodet en gang i tiden] - Har du vært hos legen? [Apotek-hurpa. Utenfor sitt egentlige myndighetsområde] - (!!!!????) [Jeg. I hodet forfattende på klagebrev til apotekledelsen] - De andre pillene er nok bedre for deg. [Apotek-hurpa. Lang utenfor sitt egentlige myndighetsområde] - Får man forstoppelse av disse? [Jeg. Klar til å kjøre over hurpa med dampveivalser] - Du kan få både forstoppelse og diaré av disse. [Apotek-hurpa. På skikkelig æda-bæda] - Har du noen som er bra for magen da? [Jeg. Klar for å tygge jern uten å slutte å drite] - Ja. De andre. [Apotek-hurpa. På hva-var-det-jeg-sa-kjøret] - Men de skal jeg altså ikke ha. Gi meg et klyster ved siden av du. [Jeg. Triumferende. Seierherre på apoteket nok en gang.] - Du vet det er farlig å bruke avførende midler for ofte? [Apotek-hurpa. Men nå snakker hun til døve ører.] Takk og klem og nostalgi så det holder!! Viser til tidligere omtale av en noe redusert cd-samling. Omtalt i forbindelse med nostalgiske minutter over Madness og Our House. Hvem tar ansvar? Jo, én av heltene fra Hølandsgt. 1. Hva kommer på mail? Jo. Words (don't come easy) og Nights in white satin. Jeg tror jeg liker denne nye verden. Med elektronisk kommunikasjon over bydelsgrensene. Takk til Geir for at du minnet meg på nok en gang at det er 20 år siden 1983! Onsdag 3. september: Tilpasning Tar Tid Planen var krysning mellom bohem og hippie. Merker at det er veldig lett å ramle i Tveita-fella. Joggedress, strikk i håret, ullsokker, stygt undertøy, mengder av kaffe. Jeg kan like godt forklare Tveita-fella-begrepet med én gang. For du tror du veit alt om Groruddalen (rårrudarn) - men det gjør du ikke. De damene med adidasjakker, trange bukser, høyhælte støvler, hårstrikk og barnevogn som du forbinder med området her, er ikke de som har ramla i den egentlige Tveita-fella. Den egentlige Tveita-fella Den egentlige Tveita-fella er full av enslige mødre som har vært - og fortsatt egentlig er - oppegående. De har egentlig en utdanning. Og er egentlig også kunstnere (synger, maler, skriver eller danser). Men har dessverre ofte barn med hockeyspillere, fotballspillere, tennisspillere og håndballspillere. Og har i en lang periode gått på akkord med seg selv. Til de har tatt til vettet og kastet ut hockey/fotball/tennis/håndballspilleren. Og blitt nokså blakke. For hockey/fotball/tennis/håndballspilleren har tross alt hatt en rimelig bra inntekt som elektriker/rørlegger/taktekker/mekaniker/oppretter. Men uten hockey/fotball/tennis/håndballspilleren går kvinnene som egentlig er både velutdannede og kunstneriske en tur ned i kjelleren for å finne seg sjæl. Noe som resulterer i at innsatsen i yrkeslivet blir litt skadelidende en periode (kort eller lang). De har korte lysglimt de kveldene de skaffer barnevakt, stæsjer seg opp og går på café med de venninnene de har som fortsatt både jobber og samtidig er utøvende kunstnere. Disse kveldene slipper Tveita-fella taket, og venninnene som fotsatt både jobber og samtidig er utøvende kunstnere utbryter gang på gang "hvorfor gjør du ikke noe med alt du kan?" og "hvorfor kan ikke Lasse/Kim/Tommy/Roger/Ronny ta ungene litt mer, sånn at du kan få være deg sjæl?" og "bli med oss til Dublin neste uke!". Men ikke misforstå: Kvinnene i Tveita-fella har på ingen måte gitt opp. De er bare i dvale. De er aldri i tvil om at de en vakker dag skal komme sterkere tilbake. Jobbe som designer/musiker/journalist/lærer på videregående. Og møte Henrik/Christian/Hans-Olav/Jørgen som er advokat/siviløkonom/filmregissør/fotograf. Men i dvalen glemmer kvinnene som egentlig er både velutdannede og kunstneriske noen ganger at de faktisk er i det offentlige rom når de går til butikken for å kjøpe brød. Og litt hobbylakk kanskje. Det var dette som skjedde med meg. I joggedress og boblekåpe (det var kaldt) med veldig stygge sko og en jævlig frisyre dro jeg på Tveita-senteret (før byggeperioden startet) for å kjøpe brød og litt hobbylakk. Rett innenfor hovedinngangen støtte jeg på mine barns far (mekaniker og eks-hockey). Han utbryter (impulsivt, sikkert ikke ondt ment) "hvis du går rundt sånn, kommer du deg aldri videre i livet, og ingen mann kommer noensinne til å se to ganger på deg, bare så du veit det". Han hadde helt rett. Han tok meg på fersken i Tveita-fella. Og ga meg styrke til å krabbe ut av fella. Nå kan du vel kanskje si at det er en tøff periode utenfor Tveita-fella som er årsaken til at jeg kjente fella snappe etter den ene tåa mi i dag tidlig. Mulig det er geografisk betinget. Kanskje det ikke går an å være bohem/hippie i Groruddalen? I så fall må jeg flytte. Madness! Spiller Our House og kjenner smaken av søt hvitvin i 7. etasje i Hølandsgt. 1. Husker sommernetter, barføtt på trappa i Kronprinsens gate. Tror det kan bli farlig bra å være mer hjemme. Selv om jeg (som du har hørt om til det kjedsommelige) har skilt meg fra cd-/platesamlinger noen ganger, har jeg klart å erstatte noen gamle perler. Og hvis jeg bare kommer meg ut av Grorudpalmen, skal jeg spille 1 cd hver dag til jeg får jobb. Satser på at jeg rekker nokså nøyaktig 119 cder. Ah. Nå kom det over meg igjen: Tenk om verden aldri blir bedre enn akkurat nå?! Og jeg har allerede fått ca 15 tekstmeldinger i dag! Noen av dem helt uoppfordra! PS Det er så mange ting jeg kunne fortalt deg om det å skrive på www. Men som bare ville gitt mening til en snever krets. Html er utrolig førende greier. Ber du om feit skrift så får du det, helt til du ber om noe annet. Tirsdag 2. september: Fant igjen Dolly Det har ikke noe å gjøre med at vi med store pupper holder sammen. Eller kanskje det helt ubevisst har noe med det år gjøre. Fant i hvert fall igjen Best of Dolly Parton inni dvd-coveret til Amelie fra Montmartre i dag tidlig. Og klarer ikke komme meg videre. Sitter fast i Harper Valley PTA og I Will Always Love You osv. Men nei. Jeg hadde ikke tenkt å se på Amelie midt på blanke morgenkvisten. Skulle bare samle sammen filmer jeg har lånt av Jarre. For nå skal vi snart nesten aldri treffes mer. Ultrababe, JP, Jarre og meg. Jeg gidder ikke late som om ikke akkurat det er fryktelig. Men hanen er tilbake i kurven. Og der colaflasker, kaffekopper, neglesakser, kremtuber, cder, Hiasson-bøker og andre nyttige ting tidligere tronet, ligger nå en pen bunke med høringsinnspill/utkast/kommentarer. Og kalenderen til landbruksstasråden. Samt alle de nyeste rapportene om hvordan CDM og spesielt JI egentlig fungerer. Det er ikke annet å gjøre enn å innse at slaget er tapt. Hadde jeg ikke nylig fått så feite lår, skulle jeg stukket halen mellom beina og krøpet vekk. Og hadde jeg ikke nylig fått så utflytende midje, skulle jeg stukket tunga ned til kneet og slikket sårene mine. Men nå har du sjansen! Har du alltid drømt om å gå på café midt på dagen med en (litt overvektig) kvinne i sin (nest)beste alder? Jeg er ledig hver dag fra og med onsdag. Har du alltid ønsket at noen skulle lese og mene noe om alle de diktene du har skrevet i hemmelighet? Jeg har et hav av tid. Kjeder du vettet av deg fordi alle andre har en jobb og et liv? Jeg har heller ikke jobb. Men jeg har tenkt å ha et liv. The Time of my Life tror jeg det heter det jeg skal ha. Og kjære Hr. Aetat, hvis du leser dette: Jeg skal selvsagt søke på alle jobber jeg er kvalifisert for. Faktisk også de jobbene jeg ikke er kvalifisert for. Og du kommer aldri til å høre meg ta ordet 'overkvalifisert' i min munn. Det finnes ikke overkvalifiserte mennesker. Bare ufleksible jævler. Sånn er det med den saken. Alle avvik De nyeste oppdateringene Avvik fra perioden 28.2.04-11.5.04 Avvik fra perioden 29.12.03-25.2.04 Avvik fra perioden 2.9.03-28.12.03 Avvik fra perioden 10.5.03-28.8.03 Avvik fra perioden 26.2.03-15.5.03 Avvik fra perioden 5.1.03-24.2.03 Avvik fra perioden 19.10.02-20.12.02 Avvik fra perioden 23.8.02-18.10.02 Avvik fra perioden 28.5.02-19.8.02 Avvik fra perioden 16.2.02-28.5.02 her Avvik fra perioden 28.12.01-15.2.02 her Ikke helt nye avvik her Tidligere avvik her Eldre avvik her Vekk herfra Tilbake til forsiden |
