|
Tilbake til forsiden Avvik Husk at ingen dager er like - og de fleste dager er drit kjedelige. Våre avvik er ikke et tilbud som har intensjoner om å bidra til flommen av spennende lesning. Prøv kortversjonen hvis du sliter med infostrømmen. Kanskje det holder for deg egentlig. NB! Avvikene starter fra bunnen. Vi synes det er best slik. TEKST: JORUNN GRAN
Her finner du linker til ALLE nedtegnede avvik De nyeste oppdateringene Dolly og jeg Foran skjema For sikkerhets skyld Sex & Singelliv E.T. phone home! 2001-2002-2003 Blablabla Uææææææææ Teller ned Med snute Mor. Ikke Knut Done that Hmm På vekta På kjøpesenteret Jaddddda Bonjour! Rydder Neida Våken Sulten Møtt brannmuren Verden er Vakker Verandadag Blåmandag absolutt Punjabi lounge Ikke SÅ trist Hurraaaaaaaaa Studielån og skandale Termokanner Trrrrrrrrrrøtt Mandag og regnvær One of these days Alle avvik De nyeste oppdateringene Avvik fra perioden 28.2.04-11.5.04 Avvik fra perioden 29.12.03-25.2.04 Avvik fra perioden 2.9.03-28.12.03 Avvik fra perioden 10.5.03-28.8.03 Avvik fra perioden 26.2.03-15.5.03 Avvik fra perioden 5.1.03-24.2.03 Avvik fra perioden 19.10.02-20.12.02 Avvik fra perioden 23.8.02-18.10.02 Avvik fra perioden 28.5.02-19.8.02 Avvik fra perioden 16.2.02-28.5.02 her Avvik fra perioden 28.12.01-15.2.02 her Ikke helt nye avvik her Tidligere avvik her Eldre avvik her De nyeste oppdateringene: Tirsdag 2. september 2003: Fant igjen Dolly Det har ikke noe å gjøre med at vi med store pupper holder sammen. Eller kanskje det helt ubevisst har noe med det år gjøre. Fant i hvert fall igjen Best of Dolly Parton inni dvd-coveret til Amelie fra Montmartre i dag tidlig. Og klarer ikke komme meg videre. Sitter fast i Harper Valley PTA og I Will Always Love You osv. Men nei. Jeg hadde ikke tenkt å se på Amelie midt på blanke morgenkvisten. Skulle bare samle sammen filmer jeg har lånt av Jarre. For nå skal vi snart nesten aldri treffes mer. Ultrababe, JP, Jarre og meg. Jeg gidder ikke late som om ikke akkurat det er fryktelig. Men hanen er tilbake i kurven. Og der colaflasker, kaffekopper, neglesakser, kremtuber, cder, Hiasson-bøker og andre nyttige ting tidligere tronet, ligger nå en pen bunke med høringsinnspill/utkast/kommentarer. Og kalenderen til landbruksstasråden. Samt alle de nyeste rapportene om hvordan CDM og spesielt JI egentlig fungerer. Det er ikke annet å gjøre enn å innse at slaget er tapt. Hadde jeg ikke nylig fått så feite lår, skulle jeg stukket halen mellom beina og krøpet vekk. Og hadde jeg ikke nylig fått så utflytende midje, skulle jeg stukket tunga ned til kneet og slikket sårene mine. Men nå har du sjansen! Har du alltid drømt om å gå på café midt på dagen med en (litt overvektig) kvinne i sin (nest)beste alder? Jeg er ledig hver dag fra og med onsdag. Har du alltid ønsket at noen skulle lese og mene noe om alle de diktene du har skrevet i hemmelighet? Jeg har et hav av tid. Kjeder du vettet av deg fordi alle andre har en jobb og et liv? Jeg har heller ikke jobb. Men jeg har tenkt å ha et liv. The Time of my Life tror jeg det heter det jeg skal ha. Og kjære Hr. Aetat, hvis du leser dette: Jeg skal selvsagt søke på alle jobber jeg er kvalifisert for. Faktisk også de jobbene jeg ikke er kvalifisert for. Og du kommer aldri til å høre meg ta ordet 'overkvalifisert' i min munn. Det finnes ikke overkvalifiserte mennesker. Bare ufleksible jævler. Sånn er det med den saken. Torsdag 28. august: Foran skjema Ikke før hadde jeg begynt å telle ned fram mot avviklingen av arbeidsforholdet i Jantevernet, så griper altså skjæbnen inn og skyver meg langt foran skjema. Nå er jeg rett og slett syk. Men Selveste Fastlegen har lovet at jeg ikke er dødssyk. Bare sengeliggende. Og sofasittende. Tyggende på tabletter. Jeg er nemlig endelig blitt blek og interessant. Riktignok nokså blekfet og interessant. Men dog. Interessant. Og anemisk. (Ikke le, vær så snill! Vi kan le når jeg kommer meg ovenpå igjen.) Dessuten har jeg virus. Som gjør at jeg verken kan stå eller ligge uten at verden snurrer rundt og rundt. Bortsett fra anemi og virus:
Men du: Joda. Vi følger med! En god del er forandra i HP23 siste halvåret. Men det betyr ikke at vi driter i å følge med på valgkampen. Likevel forventer du vel ikke i fullt alvor at jeg skal kommentere at Martin S slår under debatt mens Carl Ivar kjøper seg ulovlig reklame på frpkanalen? Tristest i valgkampen så langt, har det nok likevel vært å observere at Stakkars Signe må slite med å revolverintervjue politikere som noen har vekket akkurat 2 timer for tidlig på morgenen. Trist for politikerne først og fremst. I dag var det Kristin som fikk være med på NM i banale spørsmål. Det er en viktig forskjell på Stakkars Signe og Anne Grosvold: Anne G later som hun er dum på vegne av seerne. Det er i og for seg temmelig krenkende. Men tanken er veldig god. Og dama er dønn intelligent. Stakkars Signe derimot, hun ser ikke ut til å vite bedre. Hun klamrer seg til et ark, virrer med blikket og leser deretter opp det hun håper er et oppfølgingsspørsmål. Men som sjelden er det. Mandag 25. august: Mulig jeg dør Hypokondri er ikke noe vi tøver med i HP23. Vi trekker akkurat den biten som regel litt lengre enn de fleste ville vurdere å gjøre. Denne uka er det rett og slett hjerneblødning light vi sliter med. Noe som medfører fravær av nattesøvn og generell elendighet. Selveste Fastlegen er selvsagt informert om den mulige framtidige tidligere pasientens tilstand. - Hei, et er meg. Jeg dør igjen. - Javel. Når vil du ha time? - Altså. Hvis jeg ikke møter til timen, er jeg garantert død. - Jada. Jeg kommer som vanlig i begravelsen din. Nå er det ikke annet å gjøre enn å vente på hva som nå enn måtte komme først; timen hos fastlegen eller spikeren i kista. Ventingen skal uansett foregå horisontalt. Mens jeg spiser biff og annen mat med masse hemjern. For det kan nemlig hende at jeg bare er veldig blodfattig. Fredag 22. august: Sex eller singelliv? For det første: Hvis du har sett Sex & Singelliv på TV3, må du ikke et øyeblikk innbille deg at det som skjer der på noen som helst måte er en overdrivelse eller en karikert framstilling av hvordan livet er eller kan være når kvinner når en viss alder. For det andre: Hvis du har tenkt "oi, disse damene er litt på kanten", så skal du vite disse damene (Carrie, Charlotte, Samantha og Miranda) ikke på noen måte er verre enn alle andre. Og hvis du har tenkt "sånn snakker ikke kvinner", så skal du vite at kvinner snakker akkurat sånn. Det finnes ikke én eneste utelatt teknisk eller anatomisk detalj når kvinner utveksler historier om livet. Vel. generelt kan vi si det sånn: Det hender at kvinner som er sammen med menn som ikke er spesielt velutstyrte, er litt forsiktig med å henge ut tissemannen. Helt til forholdet er slutt. Da kommer alt fram. Hvordan tror du ellers at jeg kunne sitte og lese en historie i et ukeblad, og plutselig innse hvem det var kvinnen i historien hadde hatt sex med. Hva er det jeg prøver å komme fram til her? Egentlig har jeg falt ut av hele grunntanken bak å skrive til deg akkurat nå. Men jeg tror det jeg ønsket å formidle hadde noe med å gjøre at livet sikkert tross alt er best når man er singel. Så lenge man ikke er alene hele tiden. Og likevel så mener alle at de burde ha en kjæreste. Eller en samboer. Selv om det bare er kompromisser og ståk hele tiden. Og nesten ikkeno sex. Ja. Noe sånt var det jeg skulle si. Og én ting til: PCen min - hjemme-pcen - er kræsja helt. Den trenger mye hjelp. Alternativt trenger jeg mye penger til en ny pc. Hvis du leser dette og føler at du har noe å bidra med - så ikke les det i lys av ovenfor nevnte Sex & Singelliv-betraktninger. Det er pcen som trenger hjelp. Jeg orker ikke å få noe mer hjelp på en stund. For det finnes ikke noe sånt som ukompliserte forbindelser. Torsdag 21. august: Mettemarit, ring Pappa! Jeg tror at VG tror at lille Marius lærte å lese i løpet av de to første skoledagene sine. Sånn at han kunne lese beskjeden til Mamma utenfor alle kioskene han passerte på vei hjem fra skolen. Og så kunne han løpe inn og minne henne på at hun for all del måtte huske å ringe Bestear. Betrakter livet Hvis du er gift med en fæl mann, kan du i det minste dagdrømme ustanselig om å skille deg fra ham - og til slutt greie å gjennomføre det. Hvis du bor sammen med en fæl tenåring, kan du i det minste dagdrømme om hvordan livet kommer til å bli når hun en vakker dag flytter ut - og du innser at du er blitt GAMMEL og oppbrukt. For ordens skyld: Jeg har ikke den minste tro på troll i ord og bank i bordet og den slags. Jeg tror ikke en ulykke vil ramme noen jeg innimellom ønsker dit pepper'n gror. Hadde det vært noe i de greiene der, veit jeg om en del folk som ville dyrka pepper for lenge siden. I stedet er de på tv i beste sendetid og sender dype skygger inn i idyllen i HP23. Uuups! Må løpe. Have to shower and womit! Tirsdag 19. august: Jippi! Stygt vær!! Sitter i min egen lille, kaotiske verden og er i ferd med å nå den maksimale apati. Så kjører de plutselig Sash og Encore un Fois på radioen. Jeg kvikner til. Og greier å være hyggelig mot damen som ringer fra nasjonalbiblioteket i Mo i Rana. Jeg beveger meg til og med omkring i lokalene her mens hun venter på telefonen. Og finner akkurat det hun er ute etter. Noen blader fra 2001 og 2002 og 2003. Smil til verden! Det er utrolig hva slags jobber folk kan ha egentlig. - Hva jobber du med da? - Jeg registrerer navneendringer på tidsskrifter. - Å, så spennende! Hva har du registrert i dag? - Temautgave er blitt til Temabulletin. - Sier du det? - Men så er Temabulletin blitt til Bare Bulletin. - Når skjedde det da? - Det første navneskiftet skjedde allerede i 2002. Joa. Definitivt mulig å finne jobber med mening der ute. Forresten: Kjenner du noen i et fremmed land som vil kjøpe en miljøvernstatsråd fra Trøndelag? Fredag 15. august: Nemlig. Fredag. Du som går hjem fra jobben og lurer på hva kvelden eller helga vil bringe. Som lurer på om du skal ringe noen gode venner. Eller om du rett og slett skal sløve litt aleine på sofaen . Du skal vite dette: JEG ER SÅ SINNSSYKT MISUNNELIG PÅ DEG! Som noen vil vite, har HP23s beboere opprinnelse i litt dystre kår. I dag kaller de det Minimalisme og Melankoli. Jeg har alltid kalt det dysterhet og taushet. Uansett. Takket være HP23s beboeres dystre opprinnelse, ble det tidlig i verden fattet en beslutning om at Minimalisme og Melankoli ikke skulle være et viktig element i livet. Mennesker, latter og farger skulle prege alt vi gjorde. OG DET GJØR DET VIRKELIG. Det finnes i skrivende stund ikke lenger noe sånt som en fredelig stund i HP23. Det finnes ikke noe sånt som respekt for A-mennesker i HP23. Det finnes ikke noe sånt som måtehold i kjøleskapet i HP23. Det finnes ikke noe sånt som hvilende pc, tv, lydanlegg, piano, gitar, gamecube eller brødrister i HP23. Folk i rastahår med t-skjorter påtrykket ANARKI har inntatt hele HP23. Sammen med folk i korte, trange t-skjorter påtrykket Sexy Girl og whatever. Og i tillegg folk i stygge, amerikanske baseballantrekk og rollerblades. Rollerblades innendørs altså. Vel. I går fikk jeg nok. Varslet at alle baseball-kledde skulle være ute eller i seng klokka 23. Alle Anarkister og Babes hadde frist til 2330. Og Babes og Anarkister hadde en god dag i går. Allerede klokka 2315 ankom Anarkister og Babes de i HP23. På min sengekant, så å si. De var blitt fryktelig litteraturinteresserte i løpet av kvelden, og nå ville de gjerne at jeg skulle anbefale - og låne ut - en del bøker. I tillegg trengte de å låne telefonladeren min. Og hvis det ikke var for mye bry, var de faktisk nokså sultne. Jeg har virkelig fått det livet jeg drømte om i alle de dystre årene med minimalisme og melankoli. Og så snart jeg har fått en hel natts søvn, skal jeg begynne å like livet mitt igjen Om dyr Har for øvrig vært fordypet i norsk lovverk om reptiler, griser og hunder siste døgnet. Det er helt fantastisk hvor mye man kan lære hvis man bare har en sprø nok jobb. Det jeg føler for å dele med deg, er følgende: "Regelverket for rånesæd gjelder ubehandlet eller behandlet ejakulat fra råne tilhørende svinefamilien (Suidae), herunder villsvin." Les mer hos Dyrehelsetilsynet Tirsdag 12. august: Javelja Her publiserer jeg en sak med datoen mandag 10. august. Og ingen protesterer. Oh Readers Where Art Thou?! Mandag 11. august: Teller ned egentlig Er veldig trøtt. Og veldig lei. Og veldig varm. Klarer nesten ikke å tenke stygge tanker om medpassasjerene på t-banen engang. Jeg fulgte samtalene omkring meg så godt jeg kunne i dag tidlig, og det handlet for det meste om: - Gamle foreldre - Gamle og syke foreldre - Gamle og syke foreldre på besøk i sommervarmen - Søsken som ikke hjelper til med å ta seg av gamle og syke foreldre på besøk i sommervarmen - Hvor fryktelig det er å ha gamle og syke foreldre på besøk i sommervarmen når man er enebarn Det er selvsagt på tide å muntre seg selv opp - alternativt lalle seg helt bort. Og det kunne jeg klart, hvis det ikke hadde vært for at: I morgen skal jeg gjøre svømmeklubbdugnadsinnsats på BINGO! Jeg hater BINGO! Jeg hater BINGO-klientell! Som du skjønner, dette er en slik dag da det er et slit å finne meningen i det hele. Derfor skal jeg fylle livet med mening fra nå av: Fra og med denne uka skal jeg ordne én ting hjemme i kåken hver eneste uke. Denne uka skal jeg male hylla på badet. Neste uke skal jeg sette opp dørterskel på kjøkkenet. Onsdag 6. august: Scania med snute Ikke alle har vært så heldige at de har fått med seg min oppriktige begeistring da jeg fikk øye på en ekte amerikansk trekkvogn i sommerparaden. Midt i sommerparaden, blant solide flåter trukket av alminnelige, bunnsolide norske (neida. ikke norskbygde. norskregistrerte) trekkvogner (mange av dem faktisk tilhørende Knut Enger - Enebakks store sønn - som du kan lese mer om her!), dukket en vakker, amerikansk trailer opp. Med laaaaaaang snute. Et forfriskende, om enn ikke miljøvennlig syn. Og dermed var diskusjonen igang. En diskusjon som dukker opp med jevne mellomrom omkring meg: Hvorfor har ikke norske trailere lange snuter? Hvorfor må norske trailersjåfører ta til takke med dette (Volvo) og dette (Scania)? Hvorfor kan ikke norske trailersjåfører i stedet få more seg med dette (Kenworth) ... men nå kommer snutene! I går observerte jeg på nært hold (fra baksetet i en taxi) i Oslo-tunnelen en Scania MED snute! Takk til Martinsen transport som tør der andre tier. Eller kjøper der andre sparer. Eller bare er først ute med noe som alle andre snart kjøper. Eller noe sånt. Besøk Martinsen på nettet! Eller se på bilen til Martinsen! PS Etter å ha ropt på Knutemor i går har jeg drøftet fenomenet Knutemor grundig med samtlige voksne personer jeg har truffet siste halve døgnet. Det viser seg at nesten ingen kan huske å ha lekt Knutemor. Og de som har lekt det, kan ikke huske at leken heter Knutemor. Men her finner du oppskrifte på alt fra Knutemor til Stiv Heks Mandag 4. august: Viklevikle Når livet blir for innviklet, er det bare én ting å rope: KNUTEMOOOOOOOOOOOOR! Dagens barn har sikkert aldri hørt om knutemor engang. Men de kan en god del om analsex - som vi andre ikke lærte før vi var over 30. Nå er det ikke det at alt er blitt så innvikla at vi ikke selv kan finne veien ut. Men vi slutter aldri å forundre oss over hvordan ting kan vikle seg inn i hverandre med de mest banale utgangspunkt og få de mest fatale konsekvenser. Noen vil mene at dette er kryptisk vås. Og de vil ha rett. Andre vil mene at vi prøver å fortelle et eller annet. Og de vil ha rett. Min egen tv-psykolog Men nå har jeg sett på Dr. Phil på TV4 (Med stereo lyd på anlegget via en helt ny scart-kabel som vi kjøpte i dag. NB! Vi kjøpte ikke kabelen. Jeg kjøpte den. Scart-kabelen som Luringen i butikken prakket på oss, ligger uåpnet i kabelskuffen. Ja. Jeg har kabelskuff, gutter! En stor en!). Anyway. Temaet hos Dr. Phil i dag var utroskap. Og jeg skjønte at jeg hadde mye å lære. Og at Dr. Phil egentlig er en bra mann. Dr. Phil (eller bare Phil som jeg nå kaller ham) kunne fortelle en gråtende og angrende, tidligere utro kvinne at hun straffet alle omkring seg ved å angre så fryktelig. Han kunne også fortelle en gråtende og bedratt kvinne at mannen hennes hadde vært utro fordi han valgte det selv - og ikke fordi hun ikke hadde vært sexy nok. Phil (eller godgutten Phil som jeg nå kaller ham) sa også rett ut at det er urettferdig overfor partneren din å lage fantasier inni hodet ditt om noen som du ikke deler hverdagen med. For eksempel om aerobic-treneren din, sa Phil. Jeg føler meg mange hakk klokere etter bare en halvtime med Phil (godgutten). Knutene som jeg nevnte tidligere i dag, er med ett bare bittesmå knuter i en enorm virkelighet. Hva er vel noen timer med meningsløs alvorsprat sammenliknet med et hav av "antatte atomvåpenprogram" og "påståtte masseødleggelsesvåpen"? Og hva er vel noen uskyldige sprang hit og dit i et hav av Bill Clinton og Krf? Uuuuuuuuuh, it's hard to be an envirojournalist Mulig jeg er litt fraværende i dag. Det er sommer og det er sol - og det er deadline. Da er det også skriving av leder. Som er hovedgrunnen til at jeg sitter ved denne maskina i denne stua akkurat nå. Tror dagens tema må bli FORGJENGELIGHET. Kødda. Bare et ord vi har slitt veldig med på jobben i dag. Og som det endte med at vi vurderte i retning av at ingen egentlig bruker ordet fortsatt. Har i stedet en sterk fornemmelse at det er på tide at noen sier noe om DET SINNSSYKT LAVE AVGIFTSNIVÅET I DETTE LANDET HER. Valgkampen er begynt Jeg tror jeg har verva en RV-velger i dag. Fikk følelsen at det jeg sa gikk hjem. Og argumentasjonen min var særdeles god: - Hvis du er usikker på om du skal stemme og du ikke vet hvem du eventuelt skulle stemme på, stem på det motsatte av det verste du vet, og sørg for å stemme på noen som blir glade for akkurat DIN stemme. Fredag 1. august: Du får vente til frrrrrrrrrredag
Dette er dagen da alle damer er lesbiske. Alternativt tok jeg lesbe-banen til jobben. Vel. Alternativt kunne jeg havna på homse-banen, noe som ville føles bortkasta, siden jeg hadde brukt litt tid på å se nokså bra ut i dag. For det er i dag jeg skal kjøpe tv/dvd/vhs i lunsjpausen. Når jeg tenker meg om, var ikke alle lesbiske på lesbe-banen. Tre damer hadde beige sommerbukser og topper med beige striper (to hvit/beige og én blå/beige. joda. blå/beige). Og disse tre virket på ingen måte lesbiske. Uansett; med sånne klær spiller egentlig ikke legning noen rolle i det hele tatt. (Jeg gjentar: beige striper på blusen/overdelen. Uæææææææ!) På den andre siden igjen; det er ikke sikkert homse-banen ville vært krise; homser er flinke til å sette pris på at damer kler seg opp litt. Men på enda en annen side; homser liker høyhælte sko og skjørt og pent hår. Og det er ikke den linja jeg har lagt meg på i dag. Er vel mer på den "de som jobber i elektrobutikker gir bra service til damer med trange topper og store pupper"-linja. Uansett. Han gutten i kassa på Kiwi der jeg kjøper cola på vei til jobben, var ikke der i dag, så jeg har uansett ikke fått testa ut antrekket ennå. Nå driver jeg og våser igjen; han i kassa på Kiwi er der bare på ettermiddagene, når jeg kjøper cola på vei fra jobben. Men han ville definitivt ha sjekka ut antrekket mitt. Han er nemlig en hyggelig og oppvakt gutt. Tirsdag 29. juli: Tar det ikke så tungt Du blir ikke noe lettere av ikke å veie deg. Tenkte vi. Og gikk på vekta i dag morges. Heldigvis hadde vi hatt velsignet hyggelig besøk fra fortiden i går kveld. Og spist enorme mengder mat. Så minst 1,5 kilo er smågodt (geléfigurer. som jeg egentlig ikke liker), tacochips (gamle), fylte tortillas (veldig gode), is (veldig god og ganske dyr), brus (mye brus, faktisk) og kaffe (veldig mye kaffe også). Men for sikkerhets skyld er en hasardiøs slankekur igangsatt. På grunn av tidsnød ble det riktignok skolebrød til frokost. Men der stanser forfallet. På den andre siden sitter fettet denne gangen godt plantet mellom en del muskler. Tror vi. Det er også en teoretisk mulighet for at det hovedsakelig er snakk om muskler her. Ingen skal beskylde oss for å ha sittet på ræva på Rivieraen. Avsporing Bra boktittel! På Ræva på Rivieraen ©. Tror kanskje den slår ut Roar the Beach Bum ©. Som jeg egentlig hadde tenkt å skrive. På den andre siden; Roar the Beach Bum ville medføre flere måneder på Plage de Pampelonne (St. Tropez). Noe gudene skal vite at jeg fortjener. Meg, en laptop, en liten mugge iskald rosévin. Og Roar. Æsj. Nå ble jeg skikkelig usikker. Tilbake til vekta Men jeg er nå nesten sikker på at jeg har fått mer muskler i sommer. Og at jeg derfor ikke har lagt på meg i den tradisjonelle betydningen av ordet. Det som er skjedd med meg, er faktisk det samme som skjedde med hun som nylig spilte mot Arnold S. i Terminator-et-eller-annet. Hun måtte legge på seg 8 kilo muskler for å spille rollen. Men bukselinningen min strammer. Og uansett hvor hardt jeg prøver, klarer jeg ikke helt å se for meg at mine gjennomsnittlig 20 kilometers daglige spaserturer i sommer egentlig kan ha gjort noe særlig med magemusklene. (Nå gidder jeg ikke enda en avsporing egentlig. Men jeg har faktisk fantasi nok til å komme på andre ting enn sit-ups som hjelper for magemusklene.) På den andre siden: Jeg prøvde de nye støvlene mine i går kveld (for å vise dem fram for det velsignet hyggelige besøket fra fortiden), og støvlene strammet rundt leggene. Altså leggmuskler. Det er da noe. Cirka 0,7 kilo leggmuskler i hvert bein vil jeg tippe. Regnestykket blir til syvende (sjuende) og sist: Mat i går: 1,5 kilo Muskler høyre bein: 0,7 kilo Muskler venstre bein: 0,7 kilo Totalt: 2,9 kilo som skal trekkes fra Dermed har jeg faktisk gått ned en god del i sommer. Tilbake på banen Første tidlige t-banetur på veldig lenge i dag. Og hva skjer? Jo. Guds gave til en god del kvinner (ikke til meg) slentrer inn på banen mens han balanserer en offroader, VG og en kopp kaffe rundt omkring på filmstjernekroppen sin. Idet t-banen begynner å kjøre, vipper sykkelen litt, og kaffen suser utover de nærmeste setene. Og folka som sitter der, får små kaffeflekker på de nystrøkne kjolene og skjortene sine. Og må gå på de kjedelige jobbene sine med flekkete klær. Og hva gjør Guds gave til en god del kvinner? Jo. Han smiler sitt bredeste filmstjernesmil, og spør: - Sølte jeg på deg? Dama nærmest svarer: - Ja. Du har vel ikke en serviett jeg kan tørke bort kaffen med? Nytt filmstjernesmil: - Nei. Dessverre. Dermed slår han opp VG, lener seg på sykkelen, og vi fortsetter vår ville ferd mot Oslo sentrum. Og jeg føler med dama med den (riktignok stygge) nystrøkne, gule blusen når hun går opp trappa mot det kjedelige kontoret sitt. Flekkene synes ganske godt. Og kanskje har hun lenge hatt et godt øye til en kollega. Som nå kommer til å avskrive henne som en flekkete sjuske. Mandag 28. juli: Hva skjer? Du veit fella er nær når du befinner deg på kjøpesenteret på Alnabru lørdag klokka ett på dagen. Og når eneste formål med å være der er 1) kjøpe pilkastplate og 2) kjøpe noe til lørdagsmiddagen. Vel. Slapp av. Det blir enda verre: - Jeg kjøper noe godt til middag jeg. - Det er lørdag i dag, skal vi ta pizza? And there is more to come: - Artige greier denne sommerparaden må jeg si. - Også så mye fæle kostymer. - De har jo nesten ikke klær på seg. - Skal vi stikke og ta en øl? - Ja. Men bare én da. Men la oss se bort fra fella: Æsj. Vet du hva? Er så trøtt at jeg ikke kan huske mitt eget telefonnummer engang. Men det var noe med en tur på Gloria før helga. Og en sangkonkurranse. Og et nachspiel med mye Dolly Parton. Og tilslutt var hjernen alene. Men vi rakk 1999 Man (Kåre & the cavemen tror jeg) på full guffe. Og så var det endelig morgen. Men da hadde det det hele allerede vært veldig rørende og gripende i flere timer tror jeg. Og jantevernet måtte klare seg uten denna dama en hel dag. Og det var vel egentlig sånn vi havna skikkelig i weekendfella. Grilldress og greier. Og trøstepremien var London Calling (Clash) som jeg med svak stemme klarte å stotre fram at jeg hadde ønsket meg i mange år. Og en koffert full av verktøy som jeg hadde ønska meg (Ikke i mange år. Bare siden jeg kjøpte det skateboardet som holdt på å ta livet av Min Førstefødte forrige uke. Som om ikke Min Førstefødte levde farlig nok fra før. Vel. Skateboardet var fryktelig billig. Og jeg ville så gjerne være snill.) Jeg veit det er veldig ukvinnelig. Men jeg liker verktøy. I helga har jeg skrudd til alle skruer og muttere i hele leiligheten. (Nå juger jeg selvsagt. To skruer/muttere har jeg skrudd til. Resten av skruinga var en del av introduksjonskurset.) Det går altså an å skru skruer og muttere i alle slags vinkler med det nye verktøyet mitt. Rødmer I dag skal jeg sette opp en lampe bak en bokhylle bare for å se om det går an. Lampa er også en del av fella forresten. Har nemlig vært på Ikea igjen. (Veit at du veit at vi har vært der før.) Det er mulig jeg ofte rødmer over å dra på Ikea. Men denne gangen var det i hvert fall ingen grunn til å gå ut av møbelhelvetet med løftet hode. - Åh! Se! Parasoller! - Vi kjøper en! (Ja. Vi. Og det blir verre.) - Jamen. Det var da noen jævlige farger! - Da kjøper vi puter i samme fargene! (Ja. Vi kjøpte puter.) - Vi kjøper denne her også! - Den trenger vi ikke! - Men skal vi kjøpe denne da? - Jeg synes vi skal ta denne i stedet. Åh. Nå rødmer jeg skikkelig her jeg sitter i etterpåklokskapens pinlige klarsyn. Uuups! Nå rødmer jeg enda litt til over å ha brukt jantevernets tid på å snakke med deg. Klimatrusselen og all verdens trusler - here I come! Shit. Jeg har prompa på kontoret. La oss håpe ingen kommer inn hit. Ps Er ikke bare storebror som ser deg i disse tider. Ringte nettopp til fasthudpleieklinikken min. Ingen tok telefonen. Men tre minutter senere ringte de meg opp og tilbød meg pedikyr. Skal begynne å ringe dit hver morgen. Finnes ikke noe bedre enn å starte dagen med en fantastisk hudpleiemassasjedamestemme som sier "Hei, det er Monique, hva kan jeg gjøre for deg?" Eller hva sier du, Patsy? Videoen min er forresten ødelagt. Ikke den forrige videoen. Den nye (den tredje altså). Og derfor skal jeg kjøpe meg tv/dvd/vhs denne uka. Ikke at jeg innbiller meg et eneste sekund at det er noe igjen av lønninga som kom inn i dag. Onsdag 23. juli: Jaddda Selvsagt er det ikke tillatt å komme hjem fra nesten 4 ukers ferie uten å sprudle av overskudd. Aetat - where art Thou?! Kan vel like gjerne oppsummere med én gang:
Antall dager igjen til jeg forlater VNVV (Verdens Nest Viktigste Virksomhet): 48 Antall arbeidsdager som gjenstår i VNVV: max 30 Antall nye jobber fått: 0 Grad av fortvilelse over mangel på nye jobber: 0 Viktig informasjon til lesere/brukere preget av skadefryd eller bekymring: Neida. Har ikke fått sparken. Alt går etter plan A. Mandag 14. juli: Still alive Stikkord i dag er: Fyrverkeri Heineken Solfaktor 15 Eh. Vel 1) Solfaktor 2) Heineken 3) Fyrverkeri So longue!! Søndag 22. juni: Noen må rydde opp litt Vi tar nå til orde for en rettferdig fordeling av godene! Vi er nemlig lei av å høre folk bable om ting de tydeligvis ikke har tenkt særlig gjennom. Derfor vil vi gjerne at du tenker nøye gjennom følgende utsagn: 1) - Utseendet betyr ingenting for meg 2) - Størrelsen betyr ingenting for meg Ovenfor nevnte utsagn blir jevnlig brukt av en del personer. Og det kan være greit å vite at det finnes mennesker som mener at: 1) utseendet ikke betyr noe 2) størrelsen ikke betyr noe Men vi tillater oss å foreslå noe her: 1) Dere som mener at utseendet ikke betyr noe; vær så vennlige at dere sjekker opp de stygge. 2) Og dere som mener at størrelsen ikke betyr noe; vær så vennlige at dere sjekker opp de små. Det kan da ikke være så vanskelig å ordne opp i dette én gang for alle? 1) Likegyldige menn - stygge damer. 2) Likegyldige damer - mikropeniser. For å gjøre dette klinkende klart: Du sier ALDRI til en dame at utseendet ikke betyr noe for deg. Da skjer nemlig ett av følgende: 1) Dama blir overbevist om at hun er fryktelig stygg, eller 2) Dama skjønner at hun er en perle og at du er et svin. Oppesen ja Sats har vært nødt til å rulle ut den røde løperen for første gang på 3 uker i dag. Ikke rart jeg er eplekjekk som bare det. (Uups! Oppdaget nettopp at jeg sitter og stapper i meg potetgull. Og jeg som ikke er spesielt glad i sørlandschips engang.) Uansett. Bare for å understreke den fantastiske kondisjonen jeg har opparbeidet ved hjelp av singel-livet (eh. kanskje mest av alt ved hjelp av en ut-av-singel-livet-opplevelse), vil jeg gjerne framheve at det ikke var en nybegynnertime det var snakk om i dag (ta sats). Ei heller en amatørtime (gul time). Det var nok snakk om en time for viderekomne (grønn time). Onsdag 18. juni: Neida Ikke død Ikke på ferie Ikke bortreist i det hele tatt Bare litt god, gammeldags cybervegring. Kjære leser/bruker! Det er rett og slett ikke gjennomførbart å være online nå som vi har møtt brannmuren. Og hvis du absolutt MÅ vite hva som er den egentlige årsaken når vi gjemmer oss bak brannmuren: Jeg er så immari blakk at jeg må dra på ferie til Polen. Håper det er billig der. Eller alternativt: Håper det er lett å stjele mat der. Og plenty av låver å campe i. Og én ting til: Hvis du våkner en morgen og kjenner at det bor en aldri så liten psykopat inni deg, ikke spør om jeg vil treffe deg på café. For det vil jeg på ingen måte. Jeg har forresten en bitteliten følelse av at Gro kommer til å ordne opp i akkurat dette også. I går våkna jeg til "Gro vil saltet til livs". Dagen før var det røyking. Dagen før der igjen fett. Hvis jeg legger meg og sover nå, kommer jeg til å våkne 0600 av stemmen til Bjørn Christian (Bønna) som sier "Gro vil forby psykopater på cafeer". Ja. Akkurat sånn blir det. Lørdag 7. juni: Våken når andre sover Jeg vil ha en A-mann! En som våkner klokka 6 og lager kaffe til meg! Og som synes det er helt greit å legge seg klokka 23. Men som likvel tåler at jeg må ha tv på til klokka 05. Bortsett fra dette, har jeg ingen spesielle preferanser. De fleste A-menn er gode mennesker. A-mennesker har en tendens til å være det. Torsdag 5. juni: Sulter ved siden av smørboksen Om 3 uker akkurat nå lander et fly på Kastrup. Og ut velter en smellfeit, gammel rocker. STOPP! Spol tilbake! Om 3 uker akkurat nå lander et fly på Kastrup. Og ut tripper ei fresh blondine med korte skjørt. Hun er så tynn at hun allerede på flyet har fått dobbel matpakke og sjokomelk av flyvertinnene. Noe hun selvsagt har takket nei til, mens hun har tygget på små baby-gulrøtter og drukket litt tørr hvitvin på flyreisen. Som du sikkert skjønner: Full panikk i klesskapet. Hva annet er nytt? Men det er jo uansett den faste fastetiden dette. Noe som står godt i stil til lommeboka. Så da er jo alt greit. Onsdag 4. juni: Møtt brannmuren Det kan bli for mye elektronisk kommunikasjon. En jeg kjenner fikk så mye av det at han måtte flytte ut i skogen. Der bor han uten tv og uten pc og uten www. Enda det pleide å være hele livet hans. De siste ukene har vært sterkt (for sterkt) preget av digital informasjonsutveksling. Skuldrene er ca 7 cm høyere enn de pleier å være. Øynene er ca 50 % mindre enn de pleier å være. Og resten orker jeg ikke engang snakke om. Det toppet seg en natt nylig. Da ble jeg oppsøkt av en elektronisk venn som jeg hadde hatt et kortvarig elektronisk forhold til for noen uker siden. Han savnet den elektroniske kontakten med meg, og ville gjerne gjenopprette forbindelsen. Derettet slettet han alle spor for å utfordre mine research/hackeregenskaper. Vel. Den siden av saken var verdens minste biff, og jeg sendte denne digi-vennen fra fortiden en mail. Og fikk ANKLAGER tilbake. Om manglende ærlighet og følsomhet og åpenhet. Altså: Jeg har aldri møtt mannen. Jeg har aldri snakket med mannen. Jeg har bare snakket med ham online. I et rom hvor man aldri vet hvem som er tilstede. Og han forventer ÅPENHET. Jeg tror menn på internett er dumme. Jeg har ennå ikke truffet en mann som ikke gir meg nok informasjon til at jeg kan stille på døra hans 30 minutter etter første kontakt. Hehe. Selvsagt skryter jeg nå. 50 % av gutta er LITT flinkere, og drøyer til tredje meldinga før de sier mer enn de tror. Anyway. Etter å ha kranglet med min elektroniske nye venn i et nesten lukket rom (hotmail) en stund, måtte jeg avreagere litt, og logga meg inn på en kontaktweb. Men hva annet fikk jeg dytta oppi trynet enn mine gode, gamle elektroniske venner i ferd med å forsøple sine egne liv til de grader. For å gjøre dagen fullbragt, benyttet jeg et tilsynelatende vanntett rom (sms) til å krangle resten av natta. Lørdag 31. mai: Vakker Verden For det første: Kan ikke se at vi har informert om følgende resonnement: Våkna en dag og tenkte 'hva om livet aldri blir bedre enn det er akkurat nå?' Tenkte en stund over dette, og besluttet deretter at det var for tåpelig å gå og vente på lykken, hvis den aldri kom til å være nærmere enn akkurat nå. Definerte meg selv som lykkelig. Og fortalte til alle som gad høre på det at jeg er lykkelig. Nå husker jeg til og med hvilken uke det var. Uke 14. For jeg traff en gammel kollega, og han sa "hallå, hvordan går det'a?" og jeg svarte "jeg er lykkelig, er du?" og han tenkte litt og svarte "ja, jeg er også lykkelig" og vi bestemte oss for at vi skulle spre det glade budskap om at han og jeg nå var lykkelige. Om enn ikke sammen. Men det skulle vi ikke fortelle noen. Jeg veit ikke hvordan han har fulgt opp prosjektet. Selv må jeg innrømme at jeg kun har spredd budskapet om min egen lykke, ikke min eks-kollegas lykke. For det kan jo hende det var et øyeblikk av lykke for hans del. For meg er det blitt en livsstil. Nok om det. Dagens resonnement er slik: 'Hva om verden aldri blir vakrere enn akkurat i dag?' På en busstur i formiddag, ble jeg oppmerksom på hvor grønt det var overalt, hvor deilig det var å se sola speile seg i små innsjøer, hvor beroligende det var å se kuer og hester som gresset midt i det grønne. Da kom tanken plutselig: Sånn er det når verden er vakker. Kanskje blir den aldri vakrere. Den blir sannsynligvis i hvert fall aldri mindre komplisert for HP23 sin del. Brødre og søstre! Ta disse visdomsord inn over dere! Så går jeg og drikker litt weißwein, süß gespritzt så lenge. Torsdag 29. mai: Glassverandadag Det er for lengst bestemt at dagen skal tilbringes på verandaen. Og det så veldig lovende ut i går kveld, i retning av verandaen, 2 pils og meg. Nå ser det mer ut som glassverandaen, 2 kaffe og meg. Men pytt. Definitivt en bra måte å hente seg inn på.
Dette er hun som var på Jantevernets sommerfest og likevel klarte å la den siste ølen stå (tok den med hjem i sekken faktisk). Hun som på en anstendig måte klarte å avslutte sommerfesten med en sider på Eyolf og en cola på Tostrup. Og som tok t-banen hjem. Men DET er bare halve historien Dette er hun som sto opp før barna (4 stk. hmm?) var ute av sengene, og handlet inn til frokost/lunsj/middag/barne-tv. Men ennå har du ikke fått HELE historien Dette er nemlig hun som hadde sett på tv hvordan man skal tilberede lørdagsfrokost på en helt ny måte. Loffskivene ble forsiktig perforert med et lite glass. Deretter ble loffskivene lagt i stekepannen, og hullene fylt med 1 egg i hvert hull. Så ble det hele stekt på begge sider, med bacon på toppen. Og servert med juice ved siden av til lykkelige, jublende barn. Vel. Om ikke akkurat jublende, så i hvert fall relativt vantro barn. En god del skepsis preget tilskuerne som overvar tilberedingen av lørdagsfrokosten. Utsagnet "Slapp av, jeg har sett dette på tv" virket på ingen måte beroligende. Det sier kanskje litt om troverdigheten til tv-kokkene. Barna tror det er ren underholdning, og har ingen tiltro til at maten som blir laget faktisk kan spises. Det som gjorde utslaget i forhold til tilskuernes skepsis denne gangen, var utsagnet "Jeg så det på en film, ikke på et matlagingsprogram". - Hvilken film da? - Moonstruck. I den scenen på slutten der alle samles på kjøkkenet - Åja! Kult! Konklusjon: Barn har større tillit til Olympia Dukakis som kokk enn til Jamie Olivier. Åh. Nå måtte jeg ta en avstikker: Han er nesten det beste vi veit Selv om konkurransen er skarp denne uka Jada, vi veit hvilken uke det er! Mickey Rourke-uka Åh. Jeg savner videospilleren min! Slapp av, det er ikke uka for å digge alkoholikere, det er uka for å digge variasjoner over den unge utgaven av Mickey Rourke. DET skjønte du vel, kjøtthue? Tirsdag 20. mai: Neida. Ikke SÅ trist! Takk for all omsorg som er blitt vist meg siden jeg lørdag reflekterte over hvordan det føltes å måtte stå over barnetoget for aller første gang. Før dere begynner å sende blomster, vil jeg gjerne understreke følgende scenario som utspant seg kort tid etter at jeg hadde sutret fra meg her på www:
Rekk opp hånda alle som ikke har noen å være sammen med på 17. mai. Hvis jeg rekker opp begge hendene, blir vi i hvert fall to. Generelle kommunikasjonsproblemer og litt slit med logistikken, gjør at jeg sitter og jobber mens alle andre har på seg bunad, dress og sløyfer og vimer rundt i byen. Heldigvis ser det ut til at det straks begynner å regne. Så kan jeg kle på meg noe stygt og oppsøke en brun bule. Og der finner jeg sikkert likesinnede, tenker jeg. Så kan vi sitte der og fable om hvor mange is barna våre har spist. Disse barna som er i noen andres varetekt i anledning nasjonaldagen. Så hvorfor sitter jeg her og syns synd på meg selv? Det er da faktisk ikke så veldig mange timer siden jeg avviste alt som lukta av 17. mai-testosteron av prinsippielle årsaker. Men jeg er altså i ferd med å oppdage singellivets bakside: Der hvor 12 eller 13 er samlet, er det alltid minst 2 som absolutt ikke burde være på samme sted samtidig. Men: For å se på den lyse siden av livet, og det skal man jo: Foreldre som fikk barn for om lag 30 år siden, var så elskverdige at de forutså hvor komplisert singelhelvetet kom til å bli når podene skulle ut på sjekkemarkedet. Derfor kalte de ungene sine for 1) Espen 2) Anders eller 3) Eirik. Så når 12 eller 13 er samlet, så går det veldig mye ut på å - med uanfektet mine - kjøre variasjoner over: - Hei Anders, dette er Anders - Hei Anders, dette er Espen - Hei Espen, dette er Eirik - Hei Espen, dette er Espen og Eirik og Espen og Anders Sånn sett er landsbylivet mye enklere. Der heter de fortsatt Bjørn eller Geir. Og Ove. Veldig mye Ove. Og til og med noen ganger Stig Ove. Eller Stein Ove. Eller bare Stein. Da veit du at du er på landet. I går fikk vi forresten avlivet en fryktelig myte. Vår egen forutinntatthet og intoleranse fikk seg en solid luftetur. Denne gangen gjaldt det en Eirik. Arbeidshypotesen var denne: Bare lærere kaller barna sine for Eirik. Så vår utsending (en av gutta) tok seg den frihet å spørre Mr Gorgeous & Very Nice Guy hvordan det var å være Son of a Teacher Man. Så viste det seg at faren til Guds Gave til Alt på To Bein slett ikke var barn av lærere. Av hensyn til personvernet, kan vi ikke nevne hvilke yrkesgrupper som hadde avlet ham fram. Vi kan bare nok en gang konstatere at de hadde gjort en fryktelig bra jobb. Åja. Grunnen til at vi nærmet oss denne Guds Gave til Det Meste i utgangspunktet, var et veddemål der deltakerne var delt 50-50 på hvorvidt han het Espen eller Anders. Torsdag 15. mai: Mye studielån og litt skandale Dagen med Stor D for alle som har studielån. Det er bare å punge ut. Slik jeg ikke gjorde i tide forrige termin. "Ubetalt beløpt/gebyr fra tidligere forfall er inkludert i varselbeløpet" står det derfor på dagens giro. Jaja. Nordea låner Lånekassen penger som NOR skulle overført til Nordea men som NOR ikke har fått, siden vi ikke skjønte noe av de nye bidragsreglene og derfor skrev et brev til etaten og sa at vi dreit i hele greia. Men lånekassa driter ALDRI i noe som helst. Jeg mener at alle som 10 år etter avslutta utdanning ikke har fått en bra betalt jobb, straks burde få ettergitt studielånet. Det skulle da ikke være nødvendig å straffe oss tilnærmet livslangt fordi vi tok et par dårlige valg i ungdommen. Vi kunne da ikke vite at etterspørselen etter folk med vår type kvalifikasjoner skulle forsvinne helt. Eller aldri komme. Skandalen? spør du vel nå Jeg må innrømme at det var en viss tabloidisering inne i bildet da jeg lagde dagens overskrift (jada flisespikkere, jeg veit at tabloid viser til format og ikke sjanger, jeg er ikke helt teit). Men hvis du besøkte HP23 på www i går, stusset du kanskje over at unevnelige sykdommer ble nevnt i relativt direkte form. Etter en bitteliten telefon/sms-storm, vedtok staben (jeg) å fjerne omtalen av sykdommen vi på ingen måte ønsker å få. Onsdag 14. mai: Hater termokanner Går i meg selv. Prøver å finne ut hvorfor jeg hater termokanner så inderlig. De gjør meg rett og slett kvalm. Har alltid gjort det. Akkurat nå kom jeg på det fordi jeg hadde satt over kaffevann på kjøkkenet på jobben. Tevannet hadde kokt, og en eller annen ekkel gammel mann hadde helt kaffevannet MITT over i den jævla ekle termokanna som har en klistrelapp der det står 'skal bare brukes til tevann'. Selvsagt hater jeg akkurat DEN termokanna først og fremst på grunn av klistrelappen. Jeg hater ALT som har formanende lapper på seg. På døra til dametoalettet her på jobben, står det 'Dette lille rommet er bare for oss jentene'. På veggen på rommet som bare er for oss jentene, står det 'Forlat toalettet slik du ønsker å finne det, kast bind i dunken for bind'. På veggen ved toalettet står det 'Skift dorull når det er tomt'. Hæh?!!? Rart det ikke står 'Ikke skift dorull før det er helt tomt'. Eller 'Ikke bruk mye dorull, da blir det tomt'. Vel. Jeg driver og juger skikkelig nå. Sannheten er (gikk ut og sjekka nå) at JEG PERSONLIG har røska ned alle formaninger som kan forstyrre mine hyrdestunder på det som etter min oppfatning er jantevernforbundets mest tidsriktige rom. Det eneste som gjenstår er den tåpelige 'Bare for jentene'-lappen. På herretoalettet står det rett og slett 'LUKK DØRA!' Og det er bra. For jeg har sett maten herrene på dette bruket spiser. Stikkordet er fiber. Fiber som er gått ut på dato. Det er forresten herrene også. Pumpekanna fra helvete Vel. Termonevrosen min kan ha startet da min mor en gang på 70-tallet kjøpte en såkalt pumpekanne. Den var så stygg. Men var samtidig så moderne at den skulle ha hedersplassen på alle bord der to eller tre var samlet. Rart jeg ikke arva den forresten. Hm. Kanskje den ble bytta ut på 90-tallet. I så fall ble den bytta ut med en større og styggere. Ja. Det tror jeg faktisk den ble. Men: Jeg kommer i hvert fall fra et hjem der man drakk PULVERKAFFE. Heldigvis. Jeg hadde ikke orket å hate kaffetraktere også. Vel. Det gjør jeg jo faktisk. I hvert fall hater jeg traktekaffe nesten mer enn alle drikkevarer i hele verden. Hm. Nå har jeg tenkt gjennom alle andre drikkevarer i hele verden. Og jeg hater kanskje melk enda litt mer enn traktekaffe. Men det er en lang historie. Tirsdag 13. mai: Er så immari trøtt Når det regner blir det vått på bakken. Eller for å si det rett ut: Hvis P så Q Jada. Den har du hørt før. Men da gjaldt det mangel på riskrem eller noe sånt Nå er det slik: Hvis du sitter på www hele natta, får du ikke sovet, og du våkner uten å ha stilt vekkeklokka, og du husker ikke å lage kaffe til frokost, og da må du drikke kaffe på favorittkaffebaren hos favorittkaffebardama, og fortsatt er du skikkelig trøtt og har vondt i øya og nakken og ingen kan massere deg fordi du har skifta jobb og på den nye jobben tar man ikke på hverandre hvis man ikke er over 60 og jævlig klåfingra og ekkel. Jada. Reder og ligger etter eget opplegg. Er ikke dum. Til alle dere som tror jeg prøver meg på xen: Selvsagt ville jeg ikke finne å noe så panikkert! Anyway: Skal slutte på internett i dag. Som privatperson altså. NB! Som BRUKER - ikke som leverandør! HP23 består. Men jeg skal få meg et liv. Alkoholfritt også, når jeg tenker meg om. Mye grønnsaker og greier. Og bøker! Har ca ti stk som jeg har kjøpt, men ikke lest. Fordi jeg har vært heltidssingel. Ah! Kjenner allerede at det nye livet blir mye bedre enn det gamle! Skal faktisk trene i dag også. Uuups: Når jeg har skrevet veldig lite om Sats siste månedene, så skyldes det at jeg faktisk er der ofte. Sånt blir det ikke god underholdning av. Men det blir muskler. Og kondis. Som jeg trenger hvis jeg skal overleve landsbylivet. Uten å måtte ringe landsbylegane. Mandag 12. mai 2003: Mandag og regnvær Finnes vel knapt noen dårligere ordkombinasjon enn 'mandag' og 'regnvær'. Måtte vel i så fall være 'mandag' og 'regnvær' og 'tannlege'. Antall sjokoladekjeks spist fordi det er mandag og regnvær: 4 Antall wienerbrød spist, men glemt med én gang: 1 Antall varme måltider hittil i dag (kl 1700): 2 NB! Wienerbrødet var ferskt, men ikke varmt. Nei. Det likner ikke oss å være værsyke. Det kler oss heller ikke spesielt godt. Derfor: Antall rusbrus drukket på vei hjem fra jobben: 1 Antall plagg trøsteshoppet etter rusbrus: Ca 4 Utforbakke Plutselig kom hun til seg selv, og kunne registrere at hun var iført en herretruse fra Adelsteen. En hvit boxershorts med bred strikk og gylf. Der magemusklene nylig hadde tegnet seg under huden, var en nyanskaffet øl-vom plassert. Og hun kunne ikke riktig huske hvordan hun var havnet i en slik forfatning. Det var noe med å være tøffere enn toget. Og litt til. Her kommer tøffe-tøffe Tøffe-tøff eller noe sånt. Hun logget seg straks inn på internett, og trøste-vindus-shoppet først et nydelig småbruk på Aurskog (jepp, verden er vakker!), og deretter en deilig kåk i Frankrike (nemlig, verden er god!) Og så ble alt bra. Lørdag 10. mai: Blir det aldri slutt på disse drittdatoene? For 32 år siden i dag ble verden vakker for en stund. Før alt gikk i svart noen år seinere. Men: Hiver oss litt rundt ja
Hvorfor er absolutt ALLE jeg møter en eller annen form for idrettsinvalid? Er det ikke ryggen, så er det knea. Og i går var det f... meg ankelen. Kan ikke folk vise litt måtehold i bruken av sin egen kropp? 
Alle avvik De nyeste oppdateringene Avvik fra perioden 28.2.04-11.5.04 Avvik fra perioden 29.12.03-25.2.04 Avvik fra perioden 2.9.03-28.12.03 Avvik fra perioden 10.5.03-28.8.03 Avvik fra perioden 26.2.03-15.5.03 Avvik fra perioden 5.1.03-24.2.03 Avvik fra perioden 19.10.02-20.12.02 Avvik fra perioden 23.8.02-18.10.02 Avvik fra perioden 28.5.02-19.8.02 Avvik fra perioden 16.2.02-28.5.02 her Avvik fra perioden 28.12.01-15.2.02 her Ikke helt nye avvik her Tidligere avvik her Eldre avvik her Vekk herfra Tilbake til forsiden |
