HP23 - avvik

Tilbake til forsiden

Avvik

Markedet flommer over av tilbud. Våre avvik er ikke et tilbud som har intensjoner om å bidra til denne flommen. Er du usikker på om avvikene i HP23 er verdt bryderiet for akkurat deg, må du huske at vi tilbyr en kortversjon. Du kan også vurdere om HP23 er interessant for deg ved å kjøre gjennom vårt introdusjonskurs

TEKST: JORUNN GRAN

Her finner du linker til ALLE nedtegnede avvik
Nyeste oppdateringer: Forsiden under 'Ganske nytt'
Juligjen
Lyd
Bedre i år
Morndu
Mestring av førjul
Æsj
A little less conversation
Heyheyhey
Joda
Gjør noe med det
Heisan
Brygg brygg
Red Bull
Sesongen i gang
Lykkeland
Rettelse
Ring Dyrebeskyttelsen
Ikke oppe & går
Oppe & går
Syk bølle
Byggare Bob
Pysj
Byggbransjen
Avvikende
We'll meet again
Suppeuke
Ut å leke
Potetgull og sjokolade
Nyeste oppdateringer: Forsiden under 'Ganske nytt'
Alle avvik
Avvik fra perioden 29.12.03-25.2.04
Avvik fra perioden 2.9.03-28.12.03
Avvik fra perioden 10.5.03-28.8.03
Avvik fra perioden 26.2.03-15.5.03
Avvik fra perioden 5.1.03-24.2.03
Avvik fra perioden 19.10.02-20.12.02
Avvik fra perioden 23.8.02-18.10.02
Avvik fra perioden 28.5.02-19.8.02
Avvik fra perioden 16.2.02-28.5.02 her
Avvik fra perioden 28.12.01-15.2.02 her
Ikke helt nye avvik her
Tidligere avvik her
Eldre avvik her

De nyeste oppdateringene:

Vi svinger oss i kretsen og rasker over isen
Så glad er vi så glad er vi

Onsdag 18.12.02: Lager lyd
Etter å ha tilbragt noen ettermiddags/kveldstimer vekselvis bak forsterkeren og på Clas Ohlson, kan vi konkludere med følgende:
Vi vet ennå ikke om det var verdt det.
Men kablene virker.
Og spilleren virker.
Ørepluggene er for jævlige.
Bassen skjærer seg.
Mikrofon har vi ennå ikke hatt råd til.
Og vi tør ikke engang drømme om å få rigga opp det som heter Juke Box et-eller-annet på denne siden av nyttår.
Likevel.
Vi nærmer oss det som i beste fall kan bli en frilanskarriere det går gjetord om.
Og det beste: I verste fall er det snakk om en investering som ligger cirka i underkant av et sats-medlemskap. Som vi jo heller ikke får særlig utbytte av.

Søndag 15.12.02: Bedre i år ja
Vi håper du registrerer det nesten totale fraværet av julenevrose dette året? Og det nesten totale fraværet av snakk om julekort? Vi har nemlig ikke klart å poste våre ennå. Det begynner å bli et problem, men planen er å shoppe kortene i lunsjen i morgen, og deretter poste dem før 1700. Så innen onsdag burde du kunne titte i kassa di og bli veldig glad.

Beavers & birds (bever & fugl)
Mye er skjedd på kort tid nå:

Rev, bever og fugl observert nær London

Kamerautstyr, menn og kvinner observert nær London

Noen må redde verden,
Vi kasta oss på den grønne bølgen [død link, protest, Cliffe Airport - 6.10.05]

Det er snakk om Charles Dickens-land her
Du vil vel nødig ha 5 rullebaner her?
Når verden kan være så vakker? [død link - 6.10.05]

Vi traff rev også
Er visst en sak for pest-kontrollen
Men noen gjør noe med det

Den Uredde Reven er for øvrig en goth pub

Traff Chris på vei til Canada og Alaska
mens vi hørte på tre karer som spilte

Og shoppa en god del.
Shoppa skremmende mye til å være ansatt i Jantevernforbundet.
Fordi Camden er uimotståelig

Og spiste til slutt
på sjappa der alt er hyggelig

Og så har vi egentlig tatt masse bilder som denne drittmaskina ikke er i stand til å forholde seg til akkurat nå.
Selvsagt er det ikke drittmaskina som er problemet. Snarere dritteieren som glemte kabler og programvare

Men vi har kjøpt andre masse kabler og programvare siste uka.
Siden det til syvende og sist ikke var helt riktige kabler, kan vi dessverre ikke vise deg hva vi fra nå av vil være i stand til å gjøre

Men billig var det
Med mindre riktige kabler koster en formue.

Det er så ufattelig kaldt her!
Ut å løpe litt nå.
Jepp. I hvert fall gå.

Mandag 9.12.02: Danse ikke gråte nå
Du veit du har bomma totalt når du står opp klokka 05 for å å skrive om PBDE (polybromert difenyl eter). Men om litt er saken klar. Kaffen har vært klar lenge. Selv om melka var litt på kanten (Q-melk).

Iiiik! Nå sier de på radioen at det snart ikke er billetter igjen for de som skal hjem til jul. Og understreker budskapet med en grusom sang med Anita Skorgan.
Det er trist at norske kjendiser ikke er flinke nok til å legge seg opp penger mens de er populære. Det må absolutt være marked for et byrå som gir råd til korttidsskjendiser som vi får nok av etter en tid.
Sjekkliste som utdyper

Søndag 8.12.02: Mestrer advent

Antall julebord tilbakelagt: ca 5
Antall julebord som gjenstår: ca 0
Antall julegaver kjøpt: 0
Antall julegaver som skal kjøpes: max 10
Hva skal folk få i år: Bøker, cder, vin
Hva fikk folk i fjor: Bøker, cder, vin
Nødløsning til samtlige: Jantevernforbundets kalender (kr. 100 pr stk.)
Antall uvenner pådratt meg i forbindelse med advent: ca 5
Grad av vilje til å bli venner igjen (skala 0-10): ca 1
Antall timer sovet i gjennomsnitt siste 4 ovale weekender: 6 (pr oval weekend)
Status i partiet under øynene: Blått (mørkeblått)
Status i partiet inni øynene: Rødt
Holdning til Det Fullstendige Adventsforfallet: Ren apati

Dårlig oppfinnelse
Av alle ikke-gjennomtenkte ting som er funnet på, scorer jul ufattelig høyt. Makan til katastrofe-skaper skal du leite lenge etter. Juleglede betyr ikke å glede seg over jul. Det betyr å være glad for at man i det hele tatt overlever jula uten å bli tvangsinnlagt. (For ordens skyld: Ikke noe galt med en tvangsinnleggelse i ny og ne.)
Tankene våre går i adventstiden til hver eneste fradødde sjel i dette landet. Til hver eneste nyskilte. Til alle som hater mat. Til alle som hater kropp. Til alle som ikke har penger. Men som likevel må kjøpe gaver. Til folk de ikke liker. Til alle som ikke kan lage mat. Men som likevel må lage mat. Til folk de ikke liker. Som kvitterer med å drikke seg drita. Eller slå. Eller fri for den slags skyld.

X-files
Kjære spesielt interesserte lesere (brukere)! Noen av dere er så observante at dere burde fått premie. Vel. Sett på en annen måte, premien har dere nok allerede fått. Men: Det er nå ikke nødvendig at flere henvender seg om foten som tidligere er omtalt. (repetere?)
Og DER slapp vel pipetten akkurat den dråpen som skulle få både den ene og den andres beger til å eksplodere, tenker vi. Vi benytter derfor sjansen, og viser til tidligere refleksjoner omkring liknende: Neida, jeg er ikke døv, og gjentar: Jeg er ok - du er ok. OK?

Fredag 6.12.02: Dårlig gjort av TV2
Skal egentlig jobbe nå. Men f... (pardon my french) - TV2 klarer å servere meg HANNE KROGH til morgenkaffen. Eller skal vi si til morgenkvalmen. Også som avslutning på en deilig og nesten uproblematisk Edgar-uke. Akkurat hva vi ikke trengte. Det gjorde ikke saken bedre at en liten kloning av bobbyblockhead var med i studio. Og at de sang duett. Kjære, vakre, vene. Jeg kan tåle at TV2 kjører på med Stenstrøm fra h..... en gang i blant (NB! Oddvar - ikke Per Henrik. PH er skjønn.). Men nå går det litt over stokk og stein.
PUST INN - PUST UT

Guschelov! Der kom blomster-Finn og redda dagen. Han har jeg danset med en gang. Etter å ha spist hummer og røkt oksetunge og druer. Og etter å ha blitt befølt (på beinet) under bordet under middagen for første gang i mitt liv. Ikke av blomster-Finn, naturligvis. Og faktisk etter å ha hatt en lang diskusjon om hvordan rehabiliteringen av Fornebu kunne foregå på beste måte etter at Gardermoen ble hovedflyplass. Så dette må være fryktelig lenge siden. (Du som kan regne, drit i å saksøke meg, vi var aldri gift, og det var bare en fot.)

Torsdag 5.12.02: Elvis er Kongen
For det første: Jeg trodde det var fredag i dag. Dro tidlig fra jobben. Handla inn til helga. Dro hjem for å se tv og nyte helga. Helt til jeg tok fram tv-programmet i dagens avis. Og så at de sendte Torsdagsklubben på en fredag.

For det andre:
A little less conversation - a little more action. A little more bite and a little less bark.
Kan det sies bedre?
Mulig Kongen selv ikke var spesielt skrivefør, men han kunne få sagt det.

For ikke å snakke om andre sannhetens ord framført av ovenfor nevnte. Du tror for eksempel kanskje at du har greie på andre folk?
Lær av Kongen!

Det hører med til historien at jeg er hun som var på en ca 14 timers fest for noen år siden der vi spilte You Give Me Fever på repeat i minst 12 av dem. Og mer eller mindre sov de 2 siste timene. (Da filmen Festen ble lansert noen år seinere, trodde jeg et øyeblikk at vi var blitt filma hele natta. Så banebrytende og dyptgripende kan Fever med Kongen være.)

2.12.02: I will survive
Husket jeg å nevne at jantevernjulebordet medførte klipping av hår? Mitt hår altså. Og ikke klipping hos frisør. Klipping på Selveste Jantevernjulebordet. Vel. Kort hår er ikke det verste vi har.
Og angeren hos den selvutnevnte julebordfrisøren er nesten verdt hele hårtapet.
Dessuten er det ikke kort heller. Bare relativt mye kortere (ca 8 cm). Men det skjønte du nok.

30.11.02: Betraktninger

Jantevernjulebordet tilbakelagt
Varighet: 14 timer
Antall brekte håndledd: 1
Årsak til brekte håndledd: jitterbug
Areal brukt på jitterbug: 2 kvadratmeter
Antall personer involvert i jitterbug: ca 15
Grad av spanderbukser: meget høy (for høy)
Glemte å skifte fra høyhælte til vintersko før hjemturen: ja
Fant ut at høyhælte og snø og is ikke funker: ja
Men det har ikke noe med håndleddet å gjøre
Ikke sånn å forstå at vi nå er alvorlig handicappet
Men håndbak er definitivt avlyst i noen uker
Livet er en lek
En tøff jobb, men noen må gjøre den

Onsdag 27. november: Et slags grep
Det går helt fint an å gå tidlig fra jobben. Kanskje jeg ikke er så viktig likevel. Jo. Det er jeg nok. Og når jeg kommer i morgen tidlig blir de kjempeglade.
Jeg har dessverre ikke noe bilde av den nye jobben min uten meg. Men jeg skal skaffe et ganske snart.
Men du husker nok hvor trist det var på den gamle jobben min uten meg

Ser man det!
Vi har ikke før etterlyst vakre bilder, så dukker de opp. Denne gangen fra de som kan alt om at potetgull ikke er så veldig bra for meg. Men som likevel smiler tappert (og pent) uansett hva de observerer at andre spiser.
Hils på Gry
Sammen med Line
Jo mer jeg tenker over det, jo mindre rart er det at sosiale sammenkomster i min nære krets har lett for å ende opp i de reneste opptøyer.

Tirsdag 26.11.02: Brygger nå
Jantevernet brygger på et julebord. I den anledning har jeg på vegne av min egen avdeling tilbudt følgende:

En juleduk
En julelysestake
Kongerøkelse
En hjelpende hånd

Litt sånn bot og bedring-aktig, kanskje. Men sikkert bedre enn å komme til helvete midt i jula.
Shit. Jeg er vel ikke blitt sånn jule-liste-aktig igjen?
(Kfr. Juleliste 2001-1, Juleliste 2001-2 (ikke for de bløthjerta), Juleliste 2001-3 og Julekortstatistikk 2001)

Mandag 25.11.02: Må våkne
Kan noen sende meg

En pall Red Bull
Noen oppkvikkende tabletter
En rød klut

Jeg aner ikke hva alle dere andre går på. Men meg MÅ få tak i noe av de greiene. For det er bare mandag.

Lørdag 23.11.02: Høge hæler Gidder ikke lese om julebord

Antall julebord tilbakelagt: ca 3
Antall julebord foran oss: ca 3
Grad av variasjon i årets julebordsantrekk: 0
Antall cm over kneet som årets antrekk slutter: ca 20 (25)
Danset med forbrukerombudet på årets VVV-julebord? nei
Prøvd å sjekke opp forbrukerombudet på årets VVV-julebord? well of course
Vurdering av bordkavaler på en skala fra 1 til 10: 11
Beskrivelse av bordkavaler: Jamies kitchen, men veldig mye penere, faktisk for god til å være sann.
Regner med du kjenner Jamie
Her er forresten bordkavaleren også [død link, jurist hos FO - 6.10.05]
Om VVV-maten: Gode kjøttboller.
Tilgang på drikke før/under/etter middagen: Ubegrensa
Utnyttelse av tilgang på alkohol hos undertegnede: Upåklagelig (hva nå det måtte bety)
Grad av mestring av trang til å kuppe lydanlegget: Mistenkelig god (skremmende god)
Antall cder kjørt igang: Max 4 (Abba, Britney Spears, Backstreet Boys og Elvis)
Mengde utskeielser observert i sanitærområdene: 2-3 (1 stk. spying, 1 stk. pissing for åpen dør mens dansing samtidig, 1 stk. ekte kjærlighet)
Grad av selvdisiplin i retning av ikke å være sistemann ut døra: Bedre enn tidligere
Det er ikke så mye mer å si om starten på sesongen

Vet ikke hvordan jeg skal overleve neste års sesong, uten VVV-julebordet. Jeg er nesten sikker på at jantevern-julebordet blir en trist affære. Jeg vurderer faktisk å kjøpe meg en bil bare for å slippe å drikke med jantene.
Og: Nei, jeg tror ikke jeg kommer til helvete fordi jeg kaller kollegene mine for janter.
Jeg kommer dit fordi jeg fortjener det.

Finnes ikke noe bedre
Toppen av lykke: Ligge foran tv-en og se på Absolutely Fabulous.
Patsy og Edina er heltene i livet mitt.
(Selvsagt mest Edina, siden hun har krøller og er en elendig mor)
Forbilder? Jepp.

Rettelse
Vi har fått plenty av pepper fordi vi ikke publiserer pene nok bilder av folk i den nære omgangskretsen. Men; for ordens skyld; vi publiserer ikke bilder uten samtykke.
Repetere foto-policy?

Vel. Vi har uansett bestemt oss for å etterkomme et par sterke anbefalinger om å rette opp et kanskje litt skjevt inntrykk:
Dette er den riktige utgaven av tidligere omtalt tenåring
og dette er en annen riktig utgave.

Næmmen fydda
Vi har sterke meninger om kjerringene i Dyrebeskyttelsen.
Men noen må redde India

Mandag 18.11.02: Noen er ikke oppe & går
Stikkordet er: Telenor Avidi
Faktum er: "Vi har en tekniker som jobber med saken"
Resultatet er: Jeg kunne like godt sittet på kafé og lest en god bok. Som jeg allerede hadde gjort en time før jeg kom hjem. Før jeg bestemte meg for å dra hjem med formålet Se På TV Og Sløve Og Kose Meg.

Jada. Jeg kan godt lese en god bok og sløve og kose meg hjemme også.
Men jeg har nå engang betalt Telenor Avidi unevnelige summer for å kunne zappe meg gjennom meningsløse kvelder. Nå er jeg overlatt til meg selv og valget mellom Alice Hoffmann (som er en av favorittene og som ikke fortjener å bli omtalt som en jeg bruker tid på bare fordi Telenor Avidi er så ræva på teknikk) og gamle videofilmer (som jeg egentlig sparer til dager da jeg bare trenger at boksen surrer og går mens hodet går på tomgang).

Vel. Det er vel ikke akkurat Verdens Undergang.
Selv om jeg lurer veldig på hvordan det går med Juni og Julie og Ragnar og Svein og Martine og alle vennene mine i Cæsar. Jeg er faktisk oppriktig bekymra for dem. Det siste jeg fikk med meg før jeg tok helga, var nemlig at Ninni ikke skjønte at Jens August er en skikkelig luring, til tross for at Svein og Gjertrud gjorde alt de kunne (alt i menneskets makt) for å forhindre bryllupet.
Og for alt jeg veit, er Julie nå gift med Arne. Enda hun vet at han er en skikkelig luring. En skikkelig OND luring. Med masse hår på brøstet. (Og ryggen. Men det er det ikke Arne, men skuespilleren har. Og slike avvik kødder man ikke med på internett).

Hadde jeg visst at tv var så viktig for meg, ville jeg gått til psykolog forlengst.

Jeg trodde faktisk at NRK sendte analogt via gode, gammeldagse antenner fortsatt. Og at jeg derfor i det minste kunne få inn barne-tv. Men tv-en min har selvsagt ikke skikkelig analog antenne.
På den andre siden... I kjeller'n står en camping-tv. Med antenne. Det er jo et forsøk verdt. Siden jeg likevel har lovet å ta med den tv-en på jobben til neste direktesendte spørretime. Sært. Jada. Men jeg elsker å høre på at Kjell Magne forklarer seg på ukristelig vis om alt han unnlater å gjøre for landet sitt (oss).

Pause
I kjeller'n nå. Selv om jeg husker at jeg mista camping-tv-en i trappa sist jeg bar den ned. Er da et forsøk verdt. Så kan jeg eventuelt ta med tv-en til resirkulering i morgen. Og sørge for litt skikkelig miljøsanering.

Joda!
Gode, gamle, analoge NRK. Og tv2.
Camping-tv-en var ikke knust. Selv om antenna var forsvunnet på mystisk vis. En skikkelig gjennomgang av kassa med ledninger på vaskerommet, avdekket en 100 % fungerende analog antenne.
Jeg rakk å få med meg at Gjertrud fortalte broren til Samina hvor han kunne finne søsteren sin (hjemme hos Åge), slik at han kan tvinge henne til å reise til Pakistan for å gifte seg med en som hun ikke vil ha.

Og. Selvfølgelig. Idet antenna var montert med stor analog presisjon: Vips så leverer Telenor Avidi nok en gang varene jeg har betalt unevnelige summer for å få.
Nå har vi i hvert fall spørretime-tv til kontoret. Kjell Magne i svart-hvitt onsdager mellom 10 og 11. Og Elektronikkretur går glipp av muligheten til å resirkulere en antikvitet.
Håper du har fått med deg returtrikset til Elkjøp, forresten [død link - 6.10.05]

Torsdag 14.11.02: Derfor sitter jeg her:
Når skal norske nyhetsmedier lære seg til å avgrense nyhetsmeldingene sine på en skikkelig måte?
"Det brenner i en bygård i Oslo. Bygningen står fortsatt i brann. To personer er bragt til sykehus."
Javel. Etter to dagsnytt-sendinger og to tv2-nyheter-sendinger, visste jeg fortsatt ikke om jeg burde kle meg i svart til morgenkaffen. Tross alt bor de fleste av mine aller nærmeste i gårder i Oslo.

Derfor sitter jeg altså her. Ved pcen. Gode, gamle blabla redda den åndelige helsa. Og jeg kommer fortsatt til å gå i oransje i dag. Det dreide seg om et hybelhus skråstrek hospits på Vålerenga. Der kjenner jeg ingen denne uka. Håper jeg.

Det var selvsagt med blandede følelser jeg logga meg på maskina. For nyhetsmeldingen lød slik:
TO personer måtte hoppe ut av ETT vindu.
Jeg trenger vel ikke si mer. De jeg kjenner som bor i bygårder i Oslo, bor så vidt jeg vet ALENE. Og jeg brukte litt tid på å stålsette meg i forhold til det faktum at noen som faktisk etter sigende bor alene, plutselig skulle stå i vinduskarmen sammen med en eller annen som jeg aldri hadde hørt om.
Vel. Har lagt det bak meg nå.

Om natta - på tv
Jeg har sett på tv hele natta i mange år nå.
Og jeg har merket en dramatisk endring siste halvåret. Jeg sovner og våkner ikke lenger til tv-shop. Jeg kan for eksempel sovne til Benny Hill og våkne til Bundy. Eller jeg kan sovne til Bundy og våkne til en eller annen form for idrett. I reprise.

Og det er vel derfor jeg ikke lenger sover så godt sammen med tv-en min.
Å sove med tv-shop var som å sove sammen med en snorkende ektemann jeg ikke orka å skille meg fra. Trygt. Litt irriterende. Men definitivt forutsigbart. (Han jeg skilte meg fra snorka for øvrig ikke. Han sov nemlig ikke. Hjemme.)

Jeg merker at det er mer krevende å sove med Hogan's Heroes og Peg Bundy enn med Ab-Do-trim, Nikkei-kniver og Silverstar-sølvpuss. Det skyldes selvsagt de stadige, monotone gjentakelsene i sistnevnte kategori. Og selv om det var irriterende, var det altså trygt.

Og faktisk så gikk tv-shop i gamle dager over i knitrende snø sånn i 5-tida, tror jeg. Nå er det non-stop skravling (Bundy) og spillopper (Benny) hver eneste gang jeg løfter på øyelokket.

Og her kommer poenget: Det er ikke snakk om sendinger fra land med andre døgnrytmer. Det kunne jeg hatt forståelse for. Det er snakk om sendinger fra England og andre europeiske land. Der folk også burde sove om natta. I stedet for å se på Hogan's Heroes og Benny Hill og Colombo og schäferhunden Rex.

I tillegg er det meget brannfarlig å ha tv-en på hele døgnet. Det var det ikke vanskelig å huske den tiden da bruset etter tv-shop signaliserte "skru meg av før jeg eksploderer". Nå skal det jo litt til å tro at en gjeng med engelske muntre krigsfanger under annen verdenskrig kan forvandles til en brennende inferno på sengekanten. ('Den brennende sengen'. Hehe.)

Bare så det er sagt:
Det er avgjort at jeg ikke skal reise til land med helt andre døgnrytmer på en stund. Etter en uke på forskjøvet døgnrytme nylig, var hodet mitt så fullt av Jerry Springer, Friends, Ricki Lake, Seinfeld og Melrose Place, at jeg faktisk ikke kunne huske hvor jeg hadde vært.
Og det er kanskje like greit.

Tirsdag 12.11.02: Syk og bøllete
Dette blir et cirka tredelt scenario:

1. Ankomst lokalt legesenter
- Hvor er kølappene?
- Dem er det slutt på for i dag!
- Dere åpnet jo for 15 minutter siden?
- Vi åpner klokka 0800!
- Hvorfor står det da 0830 på plakaten ved inngangen?
- Gjør det virkelig det? Du får stille deg i kø ved døra her, da.

2. Audiens på forværelset
- Fastlegen din er ikke er på tirsdager
- Det vet jeg. Men dette er akutt.
- Da må du sette deg ned og vente til de pasientene som har BESTILT TIME er ferdige
- Det vet jeg. Men dette er akutt.

3. To timer senere. Samme forværelse. Samme blondine.
- Når stenger dere?
- Klokka halv fire, men nå er det nok snart din tur.
- Det er det nok IKKE. Dette stedet er et jævla høl og hele fastlegeordningen suger. Eneste grunnen til at jeg er her, er at legevakta nekter å ta meg inn så lenge den helvetes fastlegen min har kontortid - enten han faktisk er her eller ikke!
- Det er nok snart din tur nå.
- Det er det nok faktisk IKKE, og du kan hilse fastlegen min og si at jeg har vært her og at han må sende meg alle de tablettene som det går an å få tak i som hjelper mot ØREBETENNELSE.

Epilog
Føler meg nesten bedre nå.
Fikk jo tross alt to timer sosialpornografi (ikke ukeblader. live). Og en skikkelig utblåsning. Trøstespiste en pose sjokoladepletter etterpå. (Har nemlig regnet ut jeg taper minst 500 kcal daglig bare i snørr så lenge denne sykdomstilstanden holder på.)

Ble nok litt mindre sosialpornografi enn vanlig i dag. Kanskje jeg rett og slett var for syk til å få med meg detaljene.
Du vet nok at jeg har vært hos legen før
Men et besøk på et legesenter på Oslo Øst er uansett aldri bortkastet. Dagens refleksjoner:

Gammel dame i gummistøvler som skifta til PUMPS med sløyfer på før hun gikk inn til legen.
Eldre ektepar der hun var dønn dement og han var vekselvis brydd og omsorgsfull. Egentlig veldig rørende.
Hva kommer det av at alle menn på et eller annet tidspunkt plutselig ser ut som om de er ti år yngre enn konene sine?
Selv om de i utgangspunktet var like gamle?
Tidligere har jeg tenkt at det skyldes kvinnenes slitsomme liv med barnefødsler og omsorgsarbeid fra morgen til kveld.
I ettertid har jeg tenkt litt på at det må da være mer slitsomt å vralte fra pub til pub og brøle til tv-skjermen enn å føde et par barn og frese opp noen fiskepinner en gang i blant.
Men kanskje jeg bare har hatt et spesielt ukomplisert liv.
Det er dog noe å tenke på for oss som har en tendens til ikke å velge menn som er eldre enn oss.
Tilbake til legesenteret:
To eldre damer konverserte høyrøstet om gullklokkene de hadde fått av sine nå avdøde menn. Klokkene var så fine at de slett ikke kunne bruke dem. De kunne imidlertid sitte og rope om dem på et legesenter der samtlige andre ventende var vesentlig raskere til beins enn dem. Men det så ikke ut til at noen var inne på tanken.
Jeg lærte at etter en viss alder spør man ikke "hva driver mannen din med?"
Man spør "hvor LIGGER mannen din?"
Og på Oslo Øst er svaret veldig ofte "Alfaset". Eller "Østre".
Og du kan være sikker på at hver julaften, når snøen laver ned, og med julepumpsene bytta ut med gummistøvler - da halter disse gamle damene på besøk til mennene sine der de ligger. Med kranser og lys og det hele. Mens taxi-sjåføren koser seg på parkeringsplassen på helligdagstakst (mot TT-kort). Og mens andres avdøde slektninger roper forsiktig gjennom telen "en gang i blant kunne det da vel gå an å ta en tur på kirkegården med et lite kubbelys og en blomsterkvast?".
Vi har prøvd én gang. Da dagens 14-åring var omtrent 4. Det eneste hun visste om døden, det visste hun fra filmer. Dermed visste hun også hvordan de fleste her i verden dør.
Idet vi kjørte opp langs kirkegården og så alle de opplyste gravene, ropte hun begeistret "Åh, se hvor mange som er skutt!"
Ingen av legene på mitt lokale legesenter er norske. Unntatt min. Men han er ikke der når jeg trenger ham. (Bitter nå.)
De har morsomme navn, men av hensyn til personvernet kan jeg ikke skrive dem på internett.
Og de tror at de snakker norsk flytende. Men det gjør de selvsagt ikke
Hvordan vet jeg så dette? Når jeg ikke går til noen av dem?
La oss si det slik:
Det har vært tider da det har oppstått uenighet mellom meg og fastlegen omkring diagnosene. Det har vært tider da det har vært helt nødvendig å samrå seg med andre leger for å overbevise den meget anatomisk/fysiologisk/patologisk opplyste pasienten (meg) om at jeg ikke har hatt riktig så alvorlige sykdommer som jeg selv har diagnostisert.
Jeg kan nøye meg med å henvise til den gangen da diagnosen 'leddgikt' ble gjort om til 'flyskrekk'. 'Kreft' var selvsagt 'vorte'. Og 'graviditet' er som regel 'lett nevrose'.
Herregud. Jeg er jo syk. Jeg kan ikke sitte her. Da blir det bråk. Jeg må på jobben. Sånn at de andre kan se at jeg er skikkelig syk. De var liksom litt for blide i telefonen i sted til at jeg riktig kan tro at de tror at jeg virkelig er særlig syk.
Men jeg så en liten gutt på legesenteret (ca 5,5 år). Han koste med håret til mamman sin (blondt, langt).
Og jeg kom på at ingen av mine barn noensinne har kost med håret mitt.
Ingen kjærster heller.
Og nå mener jeg ikke å være ekkel eller noe sånt:
Men jeg har da faktisk et hår som er godt å kose med!
Kjenner bitterheten stiger.
Og trøster meg med at det er plenty av folk som vil ta på håret mitt når de er fulle. Ute på byen. Men fyllikhender er ikke kosehender etter min oppfatning.

Søndag 10.11.02: Byggare, ja
Siden dette har vært en uke tildels i byggebransjens tegn, tillater vi oss å rippe opp i debatten nok en gang.
Catch up på bygging her

Hva kjører svensk tv1 som barne-tv i dag? Jo: BYGGARE BOB.
Dermed skulle vel all tvil være feid til side. Norske oversettere suger. Bob the Builder - Byggare Bobb - Byggmester Bob?!
Selv den mest utrente byggfaglige og byggretoriske amatør skjønner at en bygger i England kanskje rett og slett er en guttunge som bygger litt etter skoletid. Og ikke en byggMESTER som den norske oversetteren har klart å forkludre det til.

Svensk tv fikk det siste ordet denne gangen. Og jeg vet ærlig talt ikke om jeg orker å tenke mer på byggere på en god stund. Jeg merker at det ødelegger nattesøvnen.

Egentlig hadde jeg satt sammen en større bildeserie for å illustrere/utdype alt dette, men så kom jeg på at brukergruppen neppe er like interessert i dette temaet som meg.
Nøyer meg derfor med følgende:
Det er ikke bare jeg som har hangup på Bob [død link - 6.10.05]
Over hodet ikke [død link - 6.10.05]
Men dette er vel egentlig en bygger [død link - 6.10.05]

Torsdag 7.11.02: Jippi
Rekk om hånda alle som kan subbe rundt i pysjen og slurpe cola hele formiddagen!
Det måtte jo komme gode tider etter at mail-serveren i Jantevernforbundet hadde vært i drift i tre hele uker uten avbrekk.

Og etter litt iherdig hacking (ikke meg) brøt det hele omsider sammen igjen, og vi ble offline!
Denne gangen tar jeg det med knusende (og delvis hysterisk) ro. Og drikker cola mens jeg spiller (av alle ting) Basement Jaxx og jobber uten å bli forstyrra av jantevernere i høy alder som vanligvis ikke legger fingrene mellom når det gjelder å påpeke feilsortert søppel, feilbretta melkekartonger og ikke-bretta pappesker.
Bare 50 av 64 sider igjen nå, så er livet en lek. Det er det forresten allerede. Dessuten er 15 av de 50 annonser. 35 igjen da.

Ah! Må spise tabletter nå. Ble for mye mygg en periode. Og så må jeg pynte meg. Prøver å få et møte med en helt fra fortida:
Barsk og flink
Absolutt barsk og flink

Onsdag 6.11.02: Påstand følger
Ser ikke Byggmester Bob* mistenkelig ung ut? Litt vel ung til å være byggmester etter min mening. Men det er mulig at byggmesterutdanninga i United Kingdom er litt kortere og mer intens eller konsentrert enn utdanninga her i landet. Jeg ville tro at en norsk byggmester nesten er nødt til å være minst 20 år.

*Det finnes to typer mennesker: De som kjenner Byggmester Bob (Bob the Builder), og de som IKKE kjenner Byggmester Bob.
(En del av de folka som kjenner Byggmester Bob har tv på jobben sin og venter på nyhetssendinger hver halvtime. Og hvis de er litt sene med å switche tilbake til CN$$$$$N: There comes Bob!)

Kanskje svaret på Bobs lave alder faktisk ligger i den norske oversettelsen. Kanskje 'builder' ikke betyr 'byggmester'. Kanskje det bare betyr 'bygger'. DET gjør ikke saken bedre. For Bob har lite til felles med det jeg forbinder med ordet 'bygger'
Jeg kjente en bygger en gang. Jeg var faktisk var litt byggofil i en periode. Og jeg hadde noen stygge tilbakefall i årene som fulgte. Det er sånt som får deg til å føle deg levende. Én bygger på skulderen er bedre enn ti byggere på verandaen. Eller noe sånt.

Siden vi er service-minded:
Bob kan gjøre under for deg!
Vil spesielt framheve Pilchard's Mayhem, hvis du for eksempel skal underholde noen på Bobs alder. Eller hvis du har en litt kræsja dag.

Litt mer Bob enn du trenger:
Jeg vil påstå at Bob er en brobygger i internasjonale fora. Har nylig delt Bob-historier med reisende fra Kenya, England og Sør-Afrika. Vi hadde virkelig noe felles. Og det hele startet med at det ble fattet en beslutning om at Bob-artikler fra tax-free-shoppen var den mest fornuftige gaven å ta med hjem fra tur.
Ikke uventet får vi støtte fra selveste Forbruker-rapporten (papirutgaven 10/2001 v/fru Nyman):
.. "En gul, liten gravemaskin i "Bob the builder"-serien (Byggmester Bob, på norsk). Den virker mer solid, og koster mer, 149 hos Edwis. Plastgrabben og andre plastdeler kan tas av fra metallstyrehuset, og jammen kan de settes på igjen også. Uten å gå i stykker."

Tirsdag 5.11.02: Litt annerledes
I går snakka jeg med en gammel venninne i telefonen i en halv time. Skravla om løst og fast. DET kaller jeg avvik det virkelig suser av.

Søndag 27.10.02: Long time no see
Kjære leser (bruker)!
Takket være en eller annen offentlig bestemmelse, sto jeg opp en time for tidlig i dag, bare for å oppdage at pcen min hadde justert seg selv til vintertid i løpet av natta, og klokka var nesten ingenting.
Tankene mine går til den gangen (det året) jeg hadde barn som pleide å stå opp klokka 05. Da kan jeg love deg at å stå opp 04 på grunn av en eller annen offentlig bestemmelse føltes ganske meningsløst. Og jeg kan huske at jeg ikke hadde det minste snev av medfølelse med bønder som måtte slite med misfornøyde, sultne kuer. En ku på bås kommer ikke langt. En ettåring kom seg til tider nokså langt, etter hva jeg kan huske.

Ineffektive idioter
Men jeg ble veldig glad for å få denne ekstra timen sammen med deg. For det blir ganske lenge til neste gang, har jeg tenkt.

Jeg har nemlig ikke noe å skrive om. Det skyldes at jeg har bestemt meg for å ta avstand fra alle (oss) som jobber så mye at de (vi) ikke har tid til noe annet. Så i en periode tar jeg nå fullstendig avstand fra meg selv. Fordi jeg har vedtatt at det er noe fordømt sludder å påstå at det er nødvendig å jobbe til alle døgnets tider. Jeg våger å påstå at de (vi) som jobber til alle døgnets tider er ineffektive og ikke spesielt flinke.

Tapere
Det er ikke de (vi) som sitter på jobben når alle har gått hjem som er flinke. De (vi) har riktignok laget en liten klubb som med jevne mellomrom hever de allerede meget høye skuldrene og stønner av forakt i retning av de som alltid rekker det samme pendlertoget hjem - til den samme kjernefamilien - og den samme Skeidar-sofaen.
Men denne klubben er for taperne, har jeg innsett. De som ikke har evnen til å prioritere. De som tror de skal leve evig. De som tror at neste høst blir like vakker som årets - og litt mindre travel. De som innbiller seg at noen setter pris på at de jobber når ingen ser det. De som tror at en eneste sjel kommer til å stikke hodet inn mandag morgen og si noe annet enn: "Kaffetrakteren var ikke slått av de minuttene fra du gikk klokka 03 og til jeg kom hit klokka 07. Jeg kommer nemlig klokka 07 hver dag jeg."
Eller:
"Hvor blir det av den tilbakemeldingen jeg etterlyste forrige uke om det (fullstendig u)interessante (dritt)prosjektet som absolutt (ikke) burde være av interesse for deg (i det hele tatt)?"

Sjølgode og ubrukelige
Nei, nå er vi igang igjen her. Rakker ned på 7 til 15-arbeiderne. Prøver å lage døgnet-rundt-arbeiderne til en overlegen rase. Men jeg sier deg: Vik fra meg, du ineffektive, ikke-prioriterende og sjølgode selvpålagte overtidsarbeider. Du er ikke flink i det hele tatt! Du har ikke skjønt noenting. Det er for eksempel veldig lenge siden Norge innførte 37,5 timers arbeidsuke. Du er faktisk akkurat så flink som du trenger å være hvis du jobber akkurat disse 37,5 timene. Og du er faktisk helt ubrukelig hvis du har godtatt en 100 prosent stilling som ikke lar seg gjennomføre på disse 37,5 timene. Du ville bli en ufattelig dårlig anbudsgiver. "Tja, jeg trenger vel 1 uke på denne jobben (underforstått 100 timer)." "Fint, da får du betalt for 37,5 timer."

Altså. HP23 blir ikke oppdatert før vi har noe annet å melde om enn at vi jobber når andre sover, jobber når andre ser på tv, jobber når andre drikker øl, jobber mens alle andre gjør livet til en lek.

Nå gjenstår bare noen små holdningsjusteringer. Må øve inn noen mantraer og noen muntlige tilbakemeldinger.

Mantraer

Mye jobb - bad
Lite jobb - good
To soloppganger på én arbeidsdag - very bad
"Hallo, hvem er det?" "Mamma!?" - very very bad
"Pannekaker!" - good

Muntlige tilbakemeldinger

- Løp nå, så rekker du toget ditt! Jeg skal gå selv om tre minutter!
- Åh, så deilig det var å sove til 9 i dag!
- Neimen, se på sola, dere! Vi spiser lunsj i parken!
- Jeg stikker nå jeg, må rekke delikatesse-sjappa før 5!
- Korrektur? Den tar jeg i morgen tidlig!
- Ikkeno problem, vi har jo 2,5 timer igjen av denne arbeidsdagen!
- Sorry. Klokka er 4. Må løpe nå.
- Kino? Ja, selvfølgelig!

Så. Altså. Denne høsten er vakker nok for meg. Dette livet er kort nok. Og DU kan være et godt menneske selv om du alltid jobber. JEG blir imidlertid ikke et godt menneske av sånt. Ha det!

Tirsdag 22.10.02: Suppe nå
Det finnes nesten ikke noe fjernere fra en ubetinget suksess enn blomkålsuppe på en tirsdag. Særlig ikke når den kommer rett etter minestronesuppe på en mandag.

Som resultat av et anfall av nøysomhet (påtvunget, riktignok), er det bestemt at HP23 skal beverte seg selv med allerede innkjøpte råstoffer cirka en ukes tid. Det dreier seg om Toro, Knorr eller Maggi, og mangelen på suksess har så langt ikke uteblitt.

Til å være så til de grader sultefôret på norsk matkultur, har dagens unge nordmenn overraskende god greie på hva som IKKE er norsk matkultur.

Hvis du mener at vi nå slår ihjel tidligere omtale av middagsmåltider i HP23, så kan vi ikke se noen grunn til å krangle om den saken. Det er en menneskerett å mene noe nytt hver dag.
(Kan du ikke riktig huske hva vi sa om fisk versus pizza?
Sjekk ut saken
Eller la være
Eller virkelig skeie ut
(Ivar K var statistikk-foreleser på Blindern da jeg var ung. Nå er han visst ikke helt i form, ser det ut til.)

Mandag 21.10.02: Ut å leke
Det kan da ikke være nødvendig å gjøre alt så fryktelig komplisert? Etter fem timers innbitt tasting med formål å redde verden, lener jeg meg tilbake og lurer på hvorfor jeg ikke ligger i en hengekøye på Rivieraen. Eller på en sofa i en pulserende storby.

Det er ikke annet å gjøre enn å gripe inn. Fem timer er fryktelig mye intensivt arbeid. Uten en eneste forstyrrelse eller avbrytelse. Tilsvarer om lag to vanlige arbeidsdager skulle jeg tro. Griper inn i form av å løsrive meg fra Verdens Nest Viktigste Virksomhets lokaliteter. Setter nesa mot en butikk der de selger sånt som man kan bli glad av. Ikke rusmidler. Ekte glede.

Det er veldig trist at 'få deg et liv' er blitt et oppbrukt uttrykk. Med min grunnleggende fordømmende virkelighetsoppfatning, registrerer jeg at det skal mindre til for å slå ut et gjennomsnittsmenneske enn det som skal til for å skape en rynke i pannen hos et ikke-gjennomsnittlig menneske.

Men hvis dere ikke vil ha et liv, skal da ikke jeg blande meg opp i det.
Jeg gidder imidlertid ikke å hindre meg selv i å fnyse foraktelig når liksomlivet tårner seg opp på alle kanter av dere. Og dere ikke vet om dere skal gråte eller grine over de støvkornene av noen bekymringer som hindrer dere i å være ute og leke med oss andre.

Lørdag 19. oktober 2002: Fordi det er fett
Legen (jeg) har forordret at helgen skal settes av til restitusjon (junkfood) og hvile (tv-filmer). Så langt (21 timer inn i lørdagen) går det usedvanlig bra:

8 øl og en pose peanøtter i går kveld
Men ikkeno tv
Albansk disko imidlertid
Og mye brøling og brauting
Kylling og p-gull til frokost
Og plenty av brus
Lørdagsmatiné på tv3 med mye grining
Fordi det handlet om en far som døde fra sin lille datter.
Jeg levde meg inn i det til de grader. Til tross for at de var en rik, svart sørstatsfamilie.
Sjokolade til frokost-dessert
Kakao av h-melk til lunsj
Ikke spør meg hvordan/hvorfor h-melka havna i mitt kjøleskap.
Og litt mer potetgull
3 aviser
3 timers førmiddagslur
Vossakorv til middag
Potetgull og cola til dessert
Nå har vi ikke mer junk igjen i skapet
Bare plenty av cola
Og litt øl
Men tv-kvelden er ung, og om en halvtime skal jeg kose meg med Mel Gibson
Han kommer ikke innom, altså. Jeg tror heller ikke at han er noe for meg. Han ser litt svett og blank ut. Og håret er jævlig.