|
Tilbake til forsiden Kontakt: shamangran at gmail.com
Tenker veldig fort Hvis du er en sånn som ikke kan uttale deg om noe du ikke har resonnert grundig omkring, så er du ikke sånn som meg. [If you feel the need to think before speaking, you are nothing like me.]
Observasjoner av det langsomme er publisert på La spettatrice attenta.
Mikrobloggen som ble drept av twitter, bor nå på et trygt sted.
Designet er for tiden nesten-responsivt.
|
|
Blanke ark
Det er nok tøft å være ung i dag. Jeg sier det ikke ironisk. Jeg tror bare ikke at vi som vokste opp for mange år siden, forstår hvor tøft det er å være ung i dag.
For det første skal de se ut på en bestemt måte. Gutta skal være topptrente og ha stygg cap og dyre sko. Jentene skal være skinnmagre og ha korte topper og langt, glatt hår – og de skal ha et tykt lag med sminke som skjuler all naturlig hudfarge.
For det andre skal ungdommer i dag ikke vise interesse for det faglige innholdet i skolen. De skal prioritere friminuttene, og de skal konsentrere seg om å få gå hjem så tidlig som mulig. De skal starte hver dag med å si Når kan vi få gå hjem? Kan vi få fri i morgen?
For det tredje skal ungdommer i dag verken lese eller skrive. Hvis de får beskjed om å lese mer enn én side i boka, skal de umiddelbart rope Kan du ikke bare lese høyt for oss? Og hvis de må skrive med blyant, skal de rope Jeg har fritak fra håndskrift! Og hvis de må skrive på pc, skal de rope Jeg finner ikke pcen min! Eller de skal rope Jeg har ikke strøm!
For det fjerde så nytter de ikke å minne ungdommer i dag om at videregående skole er frivillig. Ifølge ungdommene er skolen ikke frivillig. Når de blir påminnet om dette med at skolen er frivillig, svarer de Si det til faren min du! Eller Foreldrene mine banker meg hvis jeg ikke går på skolen! Men jeg har ikke sett blåmerker etter skulking en eneste gang.
For det femte så får ikke ungdommer i dag sove så mye som de trenger. For de må være til stede i ulike kanaler til alle døgnets tider. Det virker som om enkelte sover max to timer i døgnet. I hvert fall de som møter i tide på morgenen.
Likevel anerkjenner jeg at det er føft å være ung i dag. Og det er mye tøffere enn ungdommene kan forestille seg. Heldigvis kan nesten ingen av dem forestille seg hvor tøft livet er og kommer til å bli. Heldigvis tror nesten alle at de kan gjøre et eller annet som gjør at de plutselig blir veldig rike og nesten ikke må jobbe.
Hva ungdommene skal bruke alle pengene og all fritiden til, er et mysterium. Jeg har aldri hørt noen drømme om fantastiske reiser til eksotiske steder. Det lengste de kan strekke seg er til å drømme om en veldig fin bil.
Jeg fikk ikke velge verken studieretning eller skole da jeg var ung. Og jeg drømte ikke om fantastiske reiser til eksotiske steder. Men det falt meg aldri inn å nekte å lese eller skrive, og jeg spurte aldri om å få gå tidlig hjem. Og jeg hadde stygge klær, virkelig stygge klær, og stygt hår, virkelig stygt hår, og briller, og ingen venner.
Om to dager reiser jeg videre i livet. Det føles som om jeg aldri kommer tilbake til Norge igjen. Men det gjør jeg nok. Jeg har pakka mange esker med smertestillende. Og en varmeflaske. Og klær sko som skal passe på ryggen min. For det går ikke likar no hver dag. Så mye kan jeg si.
Illustrasjon: Jeg var på hagefest på Hippiehalvøya i helga. Jeg følte meg glad og fin. Jeg ble kjempesyk og måtte gå hjem tidlig. Men læll da!
Men jeg håper og tror at det gjør det. At dette ikke ender med cellegift og hospice. Som jeg selvsagt har fryktet i alle de fire ukene.
Aldri før har jeg savna Selveste Fastlegen så mye som jeg har gjort de siste fire ukene. Selv om han ikke er fastlegen min lenger og selv om han faktisk er død – og ikke får vite at jeg har savnet ham.
Om cirka én uke starter sommerferien. Jeg har på overraskende enkelt vis klart å bestille meg fri nesten hele den siste skoleuka. Og plutselig sitter jeg på et fly og starter på et nytt eventyr. To nye eventyr faktisk. Hellfest og Palermo.
Det har gått ganske bra å slutte med sosiale medier. Selv om jeg har misbrukt turprofilen min en del med å poste tøys om ting jeg holder på med for tida.
I dag er det andre pinsedag, og jeg har forberedt min nest siste undervisningsøkt dette skoleåret. Den siste hadde jeg allerede forberedt. Nå gjenstår altså kun dette:
Takket være de ekstra fridagene (som jeg har krav på iht norsk lov) går jeg glipp av alle former for formell og uformell (sommerfesten) avslutning av skoleåret. Jeg har bare et par bunker med papirer og en boks med personlige eiendeler igjen på arbeidsplassen min. Så er det over for i år.
Jeg har faktisk klart å skaffe beholdere til klær jeg ikke bruker men som jeg ikke vil kaste. Jeg har fylt den ene, og skal fylle én til i dag hvis jeg gidder.
Jeg aner ikke hvordan alt som skal være med ut på eventyr skal få plass i bagasjen. Men sånt går ofte veldig bra. Bagasjen denne gangen er jo på en måte også et flyttelass. Sånn at det ikke blir plass til gummistøvler, regntøy og andre ting som jeg vantligvis har med på festival. Det kan da bare ikke begynne å regne i Frankrike i juni?! Selv om jeg så med egne øyne på internett at de holdt på å regne bort på Rock Am Ring denne helga?
Illustrasjon: På vei hjem fra Musikkfest Oslo hørte vi lyd fra festningen. Og der var det søren meg et ekte raveparty. Glade mennesker med piknik og øl og dans. Og ingen politifolk. Nesten litt mystisk.
Jeg er ikke overtroisk. Men jeg tror at overlevelse og helse henger nøye sammen med hva vi fyller hjernen med. Noen kaller dette med hjernen for sjelen sin. Jeg kaller det hjernen min.
Trinn to er å tenke lyse tanker. Om livet. Om meg selv. Om alle mennesker som hører til i kretsen min.
Trinn tre er å bli en topptrent jævel som bare spiser sunn mat. Selv om jeg ikke har sjel, så vet jeg at det å kjøre hodet sitt er veldig kreftframkallende. Så i tilfelle jeg skulle komme til å kjøre hodet mitt litt i tida framover, så må jeg passe på at jeg ikke legger til rette for ukontrollert celledeling.
Akkurat nå i restartfasen er både kroppen og hjernen i sjokk. Og det er bra.
Jeg har rydda i gamle sokker og gammelt undertøy. Det er en flott del av restarten.
Jeg må kjøpe noen beholdere til gammelt tøy. Klær jeg tror jeg kommer til å bruke, men som jeg aldri kommer til å bruke og som jeg beholder bare fordi det ligger gode minner i dem.
Illustrasjoner: Smilende Gran på terrassen i Palermo. Power Thought Card fra Louise Hay for å muntre meg selv opp.
2025
Lyver jeg om at jeg skriver bok?
Offer eller overlevende?
Blir du ett år til?
Kjære dagbok
2018 |
I dag er min siste arbeidsdag dette skoleåret. Jeg har bakt kanelboller, og skal møte klassen min på Folke- museet. Jeg tipper at cirka halvparten møter opp. De er veldig slitne nå etter ti måneders skole med bare høstferie, juleferie, vinterferie og påskeferie innimellom. 
Jeg har hatt ubeskrivelig vondt i ryggen i fire uker. Jeg våger nesten ikke å si at det går mye bedre nå. 
Noen ganger må jeg bare starte alt på nytt. Selvsagt ikke alt. Men en god del ting må jeg noen ganger starte på nytt.
Trinn én har vært å slette profiler i sosiale medier. Beholder en reiseprofil på instagram. Det får holde.