La vita è bella!

Ser på en dansk tv-serie for tiden og våkner av at jeg tenker på dansk. Tenker over at jeg tenker på dansk uten å begynne å gråte. Verden går videre.

Dersom reinkarnasjon finnes, kan jeg aldri ha vært noe annet enn planter eller kanskje biller under steiner i tidligere liv. For nå har jeg levd mye mer enn halve livet mitt og ennå ikke hatt følelsen av at jeg har med meg erfaringer eller kunnskaper fra tidligere. Og det er dumt, for jeg oppdager nye ting hele tiden. Dersom jeg hadde oppdaget disse tingene i tidligere liv for så å glemme dem og aldri få bruk for dem i et senere liv, hva er da poenget?

Tenkte for eksempel på at mamma og jeg var på danskebåten da jeg var 23 og gravid. Husker at jeg fortalte at jeg var gravid. Husker at hun ble glad. Men kan ikke forestille meg at vi snakket noe mer om den saken. Vi var på shoppingtur og snakket sikkert om hva vi skulle kjøpe. Hvis jeg hadde levd tidligere, ville jeg på det tidspunktet ha visst at jeg burde spurt om
a) Gjør det vondt å føde?
b) Er det vanskelig å amme?
c) På en skala fra 1 til 10, hvor vondt gjør det når barna dine dør?

At jeg i stedet sikkert snakket om å kjøpe en stygg genser i julegave til barnefaren, tar jeg som bevis på at reinkarnasjon ikke finnes. Sånn.

Jeg er ikke på Grana.no lenger. Av tusen årsaker. Den viktigste er at jeg er blitt lat. Html becomes me not anymore. Men jeg er ikke blitt så lat at jeg sitter og vrøvler på facebook sammen med de andre tøysehuene. Jeg ser på tv i stedet. Er blitt en slags mottaker i stedet for avsender. Med unntak av at jeg besøker Tinghuset med ujevne mellomrom for å trene på å observere og rapportere, men mest fordi det er spennende, eller egentlig ikke.

Jeg har ikke 100 prosent jobb. Derfor definerer jeg at jeg har til enhver tid den prosentandelen fritid som jeg ikke har jobb. Denne uka hadde jeg for eksempel cirka 39 prosent fritid. Neste uke har jeg kanskje bare cirka 10 prosent fritid. Og poenget er at hvis jeg ikke definerer den tida jeg ikke har jobb, som fritid, så ender jeg opp med å late som jeg har 100 prosent jobb, og da blir det helt meningsløst når jeg får lønn som fra før av er så morsomt lav at det er nesten ikke til å tro. Det er mye bedre å tenke på hvor mye fri jeg har og at jeg tross alt tjener litt penger, selv om jeg ville tjent bedre på å nave. 3000 kroner bedre hver måned for å være korrekt. Drit i det. Jeg elsker jobben min. Jeg har aldri noensinne hatt en så fantastisk jobb. At jeg får penger for å gjøre jobben, er bare en skikkelig bonus. Men jeg har altså en del fritid som jeg nå bruker skremmemde konstruktivt.