Har vært i London. Der Occupy LSX og Animals In War-monumentet nok var det som gjorde størst inntrykk. Og selvsagt We Will Rock You på Dominion Theatre. Men tenk at det finnes mennesker som legger ned kranser til minne om døde katter fra krigsskip i en svunnen tid i anledning den offentlige minnedagen for krigsofre?! Vakkert og weird på samme tid. Likevel: RIP Simon og Togo.

Hotellrommet var bittelite, men gjestfriheten til vertskapet gjorde opp for størrelsen på rommet og badet (som var noe i nærheten av et dusjkabinett møblert med dusj, wc og vaskeservant). Du kan trygt booke rom på Arosfa.

Nokså sjokkert over min egen evne til å bli mektig imponert over restauranten Hakkasan i Mayfair der alt var fantastisk og lydnivået var overveldende.

Ikke sjokkert i det hele tatt over hvor deilig det går an å ha det i Camden Town en hel lørdag, med lunsj på fine-fine Camden Bar and Kitchen og med shopping på British Boot Company. Ikke at jeg shoppet noe; det er mer en slags ultimat sight-seeing å se på alle skoa og å snakke med flinke-kule-snille Martens-gutta.

En hel dag helt alene i hver ende av en venninnetur er absolutt å anbefale. Og å runde av med overnatting på Masslink Guest House like ved flyplassen er blitt min greie.

Tilbake på jobb hadde absolutt ingenting forandra seg. Og det er vel like greit. Det kommer tidsnok tider når alle skal bytte kontorer igjen og jeg skal plasseres innen rekkevidde for de som tildeler meg arbeidsoppgaver.

Kjenner at jeg har nokså sterk frykt for å bli det foretrukne offeret for delegering av tøysete oppgaver i framtiden. Men tror ikke det skjer før nærmere sommeren.

En idé kommer til meg. Siden sjefen min alltid spør om mine ønsker når vi har sånn face2face-samtale om livet på Nerdefabrikken, kan jeg jo si at mitt største ønske er å få slippe å sitte i nærheten av de som prøver å blande seg inn i jobbhverdagen min. Og hvis sjefen min blir sjokkert og nesten på gråten, kan jeg bare si Vel. Du spurte. Jeg svarte.

Tror jeg har en plan der.

Leser aviser og observerer at verden er full av 50/50 dritt og tøv hvis jeg skal tro avisene. Dritten som avisene skriver om, er krig, voldtekter og politivold mot fredelige demonstrasjoner. Og det der var selvsagt en løgn. Dritten som utenlandske aviser skriver om, er krig og poltivold mot fredelige demonstrasjoner. Dritten som norske aviser skriver om, er voldtekter og litt massedrapsmann. Eller egentlig nokså mye massedrapsmann siste uka. Siden VG nå 'kjenner til' alt som massedrapsmannen har sagt i avhør med politiet.

Etter hva jeg kan forstå, er det cirka 3-4 personer til stede i avhør med massedrapsmannen; drittmannen selv, advokaten og en politiperson. Og kanskje en slags ekspert. Og en av disse 3-4 syns altså at det er flott å overlevere til VG alt de snakker med drittmannen om. Alternativt er alt dette offentlig tilgjengelig for alle og det er bare jeg som ikke har funnet nettsiden Avhørsreferat.no.

At norske aviser ikke skriver om politivold mot fredelige demonstasjoner i land bare 2 timer unna Norge, er ikke rart i det hele tatt. Vi har da ikke tid til å engasjere oss i at folk over store deler av kloden har det for jævlig, vi har jo reality-tv-programmer som må følges tett fra time til time.

Tøv i de norske avisene er vel nesten enda mer krenkende enn fravær av reportasjer om dritt som nordmenn ikke føler seg berørt av siden vi er så rike og har det så bra. Men jeg er i hvert fall glad over å merke meg at jeg ikke er alene om å gråte når jeg skal sjekke nyhetene og finner ut at hvem som er stemt ut av en eller annen totalt ubrukelig tv-konkurranse, til enhver tid er definert som de viktigste nyhetene. Pinlig. Vondt. Fryktelig. Flaut. Trist. Trist. Trist.

Til å være selvdefinert som ikke-sosial, får jeg med meg mye sosialisering nå i tiden rundt peak oil. Ikke nok med at jeg uten egentlig å vite det arrangerer barneselskap for nyetablert barnefamilie fra nabolaget. Jeg er også hun som inviterer folk til etter-julemarked-suppe. Kan dette være meg? Am I losing it? som de sier i utlandet?

Gårsdagens etter-julemarked-suppe kulminerte i hot chili chocolate og Blinkende lygter som igjen kulminerte i at 6 gode venner klappet i hendene mens tårene trillet under rulleteksten - selv om samtlige hadde sett filmen 1-10 ganger før.

Visningen av Frygtelig lykkelig ble nok et slags antiklimaks. Selv om det var tilløp til applaus da fine-fantastiske-verdensbeste Kim Bodnia entret lerretet.

For å rette opp nedturen med Frygtelig lykkelig, så vi Tomme tønner (spol gjerne til 1:02 når Kim Bodnia begynner å le) helt til alle ble glade igjen.

Nå er det søndag. Jeg har vært våken siden klokka 7, og skal innen jeg legger meg klokka 21 rekke å:

• katalogisere kvitteringer
• oppsummere Mastercard-bruk i London
• kaste halvparten av klærne mine
• montere opp printeren jeg fikk i sommer
• planlegge et møte jeg skal ha til uka
• finne forsidebilde til bladet jeg lager
• lage noe sinnssykt godt til middag
• steke vafler til frokost
• gå en tur?
• høre mer Thievery Corporation (kan kombineres med alt det andre)
• lese ferdig Ranking-boka jeg er halvveis i
• lese den nyeste til Douglas Coupland som er en barnebok
• finne et sommerhus som kan bli et vinterhus i juleuka når alle vænnan fra i går kveld skal ha alternativ jul

Ja. Det er en del. Og det er vel bare å innse at det skal holde hardt å komme gjennom 1,5 bøker i dag. Selv om Highly Inappropriate Tales for Young People er en barnebok.

NOEN TIMER SENERE ...

• katalogisere kvitteringer ✓
• oppsummere Mastercard-bruk i London✓
• kaste halvparten av klærne mine ✓
• montere opp printeren jeg fikk i sommer ✓
• planlegge et møte jeg skal ha til uka ✓
• finne forsidebilde til bladet jeg lager ✓
• lage noe sinnssykt godt til middag ✓
• steke vafler til frokost ✓
• gå en tur? ✓
• høre mer Thievery Corporation (kan kombineres med alt det andre) ✓
• lese ferdig Ranking-boka jeg er halvveis i ✓
• lese den nyeste til Douglas Coupland som er en barnebok ✓
• finne et sommerhus som kan bli et vinterhus ✓

Da er det bare koseting igjen. Bortsett fra det med klærne. Som er et uendelig bærekraftprosjekt som går ut på å gi til andre det jeg absolutt aldri bruker som er cirka 75 prosent av alle klærne mine men som sitter så langt inne fordi jeg alltid finner tøy jeg bestemmer meg for å bruke når jeg åpner skapet for å kaste. I dag fant jeg for eksempel en brun kjole som jeg har farget fordi den var lakserosa og fikk meg til å se ut som en gris, eller som den grisen jeg er. Men da den ble brun, ble den også litt skjoldete og for trang. Den ble selvsagt ikke for trang av å bli farget brun, men det skjedde samtidig. Men nå har jeg bestemt meg for å ha den på meg på jobben i morgen siden jeg bare skal jobbe med jobben min halv dag og resten av dagen skal jobbe med ekstrajobben min og snakke med terapeuten min.

Ja. Den brune kjolen er garantert fortsatt for trang. Men det er en del av vektreduksjonsdelen av bærekraftprosjektet at jeg skal bruke for trange klær for å minne meg selv på alt jeg ikke trenger å spise med tanke på hvor feit jeg er og hvor mange som ikke har mat på denne kloden her.

Det kan nok hende at jeg begynner å gråte når jeg presser meg inn i den brune kjolen i morgen tidlig. Men siden jeg har dårlig tid på morgenen, har jeg en mørkegrå tjukka-tjukka-kjole jeg kan ta på i stedet for den brune hvis den spjærer helt når jeg presser meg inn i den. Tjukka-tjukka-kjolen kjøpte jeg sist jeg skulle på klimakonferanse og måtte se fin ut. Jeg må ha vært litt tynnere den gangen, for den føltes ikke som tjukka-tjukka-kjole på den tiden, da var den bare en litt lang tunika. Det kan også hende den ble tjukka-tjukka-kjole da jeg så en veldig tjukk dame som hadde en liknende kjole, noe som fikk meg til å tenke på hvordan jeg faktisk sikkert ser ut med kjolen (tunikaen) på.

Vel. Samme hvordan vi ser på det, morgendagens antrekk blir en velfortjent påminnelse om hvor ufattelig frastøtende det er med feite damer. Kanskje jeg skal pudre litt mørkt pudder inn mellom alle dobbelthakene på toppen av det hele. Og ta på bittesmå sko! Tjukke damer i bittesmå sko er noe av det styggeste jeg ser. Det er derfor jeg som regel går i kjempestore sko. Cirka to størrelser for store. I skobutikkene sier jeg alltid Drit i hvilken størrelse jeg bruker, gi meg et større par! når ekspeditørene prøver å prakke på meg sko i min egen størrelse.

Dagens illustrasjoner er fra Occupy London Stock Exchange, Animals In War-monumentet i Hyde Park, det lokale julemarkedet og gårsdagens filmkveld (med superhelten Kim Bodnia)

ENDA NOEN TIMER SENERE ...

• montere opp printeren jeg fikk i sommer ✓
• lage noe sinnssykt godt til middag Prøvde, men det smakte forferdelig

Alt i alt en veldig effektiv søndag. Nå skal jeg lese.

---

6.11.11: Duverden

---

Hva slags dag er dette: Effektiv

---

[--- English summary: Did a lot of things today. Paid my bills, drafted a budget, made the garden ready for winter, did the laundry, ate some brie, had some red wine, started packing for London, and finished my latest patchwork. Patchwork is my image builder ---]

Sto opp i svinotta for å gjøre en jobb. Gjorde tusen andre jobber i stedet:

• betalte regniner
• laget budsjett
• vasket voksduker
• vasket tøy
• skrubbet plattingen
• pakket bort hagemøbler
• gjorde ferdig lappeteppe
• spiste en litt for skarp ost
• skylte ned den skarpe osten med rødvin
• ryddet i alt tøyet
• begynte pakkingen til neste eventyr
• og det var kanskje det hele

Liker at jeg etter alle disse åra lager et lappeteppe i ny og ne. Tenker på de lappeteppene jeg har lagd gjennom tidene:

• et i pastellfarger med lapper fra gardiner og sengetøy fra Datterens babyrom (som nå er hundeteppe for besøkende hunder, men som nå og da får være med på piknik)
• sikkert fra Sønnens babyrom også når jeg tenker meg om
• et gult og oransje og rustfarget som jeg delvis strikket og delvis klippet ut av restene av en av de aller beste kjolene mine (Nå er teppet hundeteppe for litt større hunder)

  

• et gigantisk teppe som jeg sydde av lapper jeg fikk fra en møbelfabrikk (Teppet ga jeg bort til en venninne. Teppet gikk med i en brann. Venninnen døde, men ikke i brannen)
• et deilig fløyelssengeteppe som jeg sydde da stua i HP23 ble allrom (teppet er sjelden mer enn én meter unna meg når jeg er hjemme)
• et fantastisk fløyelsteppe som jeg sydde fordi jeg ble så glad i turkis og sjøgrønt (Det bor nå hos Datteren på Løkka der det tryller en gjesteseng om til en slags daybed)
• et fløyelsteppe i herlige farger som skulle bli et stoltrekk (Nå dekker det til den nedslitte chaise longuen på loftet)
• et strikket teppe i lillatoner som var favoritteppet mitt og som var med overalt (og nå sender jeg gode tanker til favoritt og håper ikke en heks har kasta det i søpla)
• og dette siste teppet som er i sterkere lillafarger og nokså fabulous (Foreløpig ligger det på kjøkkenet i KV3)

Lappeteppegreia er litt sånn imagebygging. For å understreke at jeg kan mer enn å banne, lese frekke bøker og drikke med begge henda.

Illustrasjoner: Høst i bakgården til KV3. Det nyeste lappeteppet som ser rosa ut, men som er nokså lilla egentlig.

5.11.11: Lørdag

---

Hva slags dag er dette: Helt ok

---

[--- English summary: Was about to write something sad. Decided not to. Waiting for visitors. Candy is our meeting point at Roskilde ---]

Tenkte på noe trist. Skulle skrive noe trist. Driter i det. Driter ikke i det triste, men i å skrive om det.

Skal få besøk av en baby og en 2-åring i dag. Gleder meg. Håper de ikke blir redd meg.

PS. Det ble ikke redd meg. De hadde det fint tror jeg. Nesten litt lykkeland det hele.

Illustrasjon: Møtepunkt ved Orange.

---

4. november 2011: Happy Birthday Bibbi

---

Hva slags dag er dette: Det regner, men det er frrrrrrredag

---

[--- English summary: Today's my cousin's ---]

Våkna opp i dag og husket at en ung dame fyller 40. Sendte henne en et bilde med meldingen You've come a long way baby. Tipper hun ikke nødvendigvis tar til seg beskjeden. Men så har jeg bare nokså nylig tatt den til meg selv. Faen ta hele greia, som vi sier her på landet.

Jobber hjemme og hører på gammel musikk og halvgammel musikk. Og mimrer om den gangen en regnskur skremte oss inn til Rietje på Reguliersdwarsstraat, der Rietje ble hodestups forelsket i sønnen til John Lennon som jeg ble skremt inn på pubben sammen med. Hvilket resulterte i at Rietje kjørte flere kvelder med lock-in og Anatstacia på full guffe mens hun insisterte på å danse med Lennons hemmelige sønn.

Hvorfor kjører hun alltid sånne mimrebilder som lenker og ikke som illustrasjoner? spør du kanskje. Og da vil jeg for det første påpeke at vi gjorde et hederlig unntak 10. mai i år og på langfredag. Når det er sagt, hører det med til historien at vi som har røtter i Gudbrandsdalen, ikke nødvendigvis er preget av hyppig utveksling av tåredryppende historier fra virkeligheten. Ikke av hyppig overføring av kroppsvarme via tårevåte kinn heller. Men vi er jævlig god på iskalde håndtrykk, tapre hevede skuldre og overbærende blikk. Og det er altså av hensyn til disse Peyton Pleyce-folka at jeg er forsiktig med bildebruken.

Gee. Jeg håper et Steinansikt leser dette og skammer seg noe inn i helvete for alle de klemmene og tårene vi aldri har utvekslet. Forresten nokså urettferdig at dette skal gå ut over Bibbi - som faktisk kan både le og gråte.)

Peyton Place er en fiktiv amerikansk småby der det meste foregår under overflaten. En skikkelig forløper for all verdens såpeoperaer egentlig. Jeg leste boka, av Grace Metalious da jeg var ganske liten, på min mors anbefaling. Og kjenner at jeg får fantomsmerter ved tanke på at jeg har donert boka til Datteren som aldri kommer til å lese den.

Dagens illustrasjon: Carlone. Som er en perle et steinkast fra Promenade des Anglais. En perle i den forstand at verten er fryktelig jovial og at minst ett av rommene har havutsikt. No offense, men tror ikke jeg ville booka meg inn der igjen med det første. Men det var gøy å passere igjen. After all these years.

---

2.11.11: Parce que je le vaux bien

---

Hva slags dag er dette: Tilbake til virkeligheten

---

[--- English summary: The French Riviera becomes me. With my frizzy hair and not quite fitting outfits I blend in very well, although my skin is not as damaged by sun as the skin of lots of the other Riviera Women. Went out and bought myself a pair of high heels, ate a lot of great food, drank a lot of good wine, did not go bathing, but went for long walks ---]

Kan nesten ikke tenke meg et menneske som passer bedre til rivieratilværelsen enn meg. Fra jeg spaserte ut etter min første café au lait dag 1, var jeg på hjemmebane. Og jeg vet godt at hjemmebanen på Rivieraen sammenfaller veldig bra med den epoken som tægges med stikkordene sliten og middelaldrende.

Det eneste som kan sies til min fordel, er at jeg ikke er like skremmende overbrunet som de andre halvgamle skyggetantene med slitte hårtuper og nokså håpøse antrekk.

Prøvde å ta noen bilder av meg selv på Promenade des Anglais. Men middelalderheten og tyngdekraften tok så overhånd at jeg sletta alle sammen. Du får stole på din indre visualiseringskapasitet:

• skyggetante
• hår som har vært fantastisk, men som nå er bare trist
• klær som ikke passer
• praktiske sko
• det med sko er bare fabulous og helt todelt på Promenade des Anglais; enten har du stygge, dyre joggesko (som jeg) eller så har du høyhælte gullsandaler (som jeg ikke har)
• praktisk håndveske med bok
• jævlig kule solbriller
• tidsriktg armbåndsur

Ble plutselig inspirerte av kvinners skotrend i gatene (utenfor promenaden) og ilte inn i en butikk og kjøpte høye stiletthæler. Som jeg prøvekjørte på en kubansk klubb med ganske stort hell. Siden jeg satt mesteparten av tiden jeg var der.

Spiste:

• soupe à l'oignon gratinée
• kinesisk take-away
• spaghetti
• fajitas
• en god del ost
• litt korsikansk peppersalami
• og ganske god flymat hos Swiss

Drakk:

• rødvin
• rosévin
• øl
• rødvin
• rosévin
• tequila
• portvin
• og en del colabrus

Badet:

• ikke

Solte meg:

• ikke

Gikk:

• Noen mil ble det vel, tenker jeg

En mann fra Misjonssambandet er nå rystet over nakenhet i offentligheten eller på internett (jeg hører ikke så godt etter). After all these years.

Iiiik. Glemmer tiden. Nerdefabrikken kaller. Jeg kan nesten ikke tro det.

Illustrasjoner: Utsikt fra en A319 over Sveits, utsikt fra høyden øst for Nice, utsikt fra balkongen på Windsor.

---

25.10.11 Tar tilbake tida

---

Hva slags dag er dette: Vil at det skal bli kvelden

---

[--- English summary: Paranoia has struck me. They are trying to get to me. Considering pumping up the valium before work, but will not do it. After all, valium is for panick attacks and flight anxiety which I don't suffer from any more, but which I might suffer from in the future. The photos are wonderful, aren't they? From some happening in the countryside last spring ---]

Har fått tv-kanaler. Ser på tv hele tiden. Hele døgnet. Og klarte likevel å stå opp tidlig i dag fordi jeg måtte dusje siden jeg klødde i hodebunnen og tenkte at det sikkert var lus men det var det ikke.

Deilig å ligge litt foran tiden igjen. Siden jeg egentlig ikke orker å dra på jobb i dag, har jeg besluttet at jeg i hvert fall ikke skal dra dit før møtet som jeg må delta på. Jeg tenkte at jeg kunne droppe møtet, men kom på at jobben med å finne på en grunn for ikke å komme til møtet, koster meg mer enn å sitte ved enden av bordet og skrive banneord med kyrilliske bokstaver.

Kjøpte en kjempefin jakke i går, en sånn som alle kjerringer må ha for å bruke utenpå litt for trange klær. Viser seg at jakka selvagt ikke er fin i det hele tatt utenpå litt for trange klær. Men siden jeg er i relativt godt humør i dag, har jeg jakka på meg likevel.
Den hadde vært ganske dyr og det var en ganske snobbete butikk jeg kjøpte den i.

Har fått paranoia. Det har jeg aldri hatt før, så det er både slitsomt og litt spennende å være førstegangsparanoid. Kort fortalt så betyr det at jeg er førstegangsparanoid at jeg tror alle er ute etter meg. Og idet jeg skrev at jeg tror alle er ute etter meg, rettet jeg meg selv inni hodet mitt og fortalte meg selv Dette er ikke noe du tror, De er ute etter deg. Og sånn går nu dagan.

Vurderer å kjøre på med litt valium før jeg må på det fryktelige møtet på jobben. Men tenker at det er tøys å kaste bort piller på jobb når de er mot flyskrekk og panikkangst som jeg ikke har lenger men som jeg kanskje kan få igjen.

Dersom jeg ikke er førstegangsparanoid,
men i stedet har en god porsjon intuisjon, er det kjempetrist, for da syns alle på jobben min virkelig at jeg er en teit skyggetante som de har pådratt seg i et svakt øyeblikk og som de må prøve å få skviset inn i et hjørne der hun ikke er til vesentlig bryderi.

Noe som kan tale for denne siste teorien er cirka 5 e-poster som sjefen min sendte meg etter jobb i går av typen Kan du ordne opp i dette? og som handlet om ting som hvem som helst kunne ordnet opp i og som hun vanligvis ikke ber meg om å ordne opp i.

Thank God for Svenno og Konsten som plutselig var på jobben begge to i går og som smilte Svenno- og Konsten-smil som jeg nesten tolket som kollegial vennskapelighet og ikke som overbærenhet.

Dagens illustrasjoner er en fortsettelse av illustrasjonene fra sist jeg oppdaterte: Et arrangement på landet som jeg fortsatt ikke husker hva de kalte, men som var veldig flott. Jeg var der sammen med Teltnaboen. Og Teltnaboen ligger på sykehus nå. Og jeg har ikke besøkt henne fordi jeg er førstegangsparanoid og litt langt nede. Men vi har snakket i telefonen.

---

23.10.11: 50/50 heks og helt ok

---

Hva slags dag er dette: Søndag

---

[--- English summary: This invisible phase becomes me. Except when the waiter forgets to wait on me. And except when I talk to strangers and I have to repeat my question because they at first do not realize there is a person standing in front of them. An invisible person. I also find it absurd when people actually seem to be listening to what I say. Since I am rather used to people who know me putting on glassy eyes whenever I speak ---]

Drømte at jeg veide meg og hadde gått ned 5 kilo. Våkna og var nokså tynn. Tror jeg skal fortsette med å veie meg i drømme. Og sove mye mer. Så kanskje det blir sant. For da jeg dansa på fest i går, var det vel nærmest et under at kjolen ikke sprakk. Vel. Den kan ha sprukket når jeg tenker meg om.

Åpna omsider brevet fra Kemneren i går. Og bør vel strengt tatt avlyse et par arrangementer i nærmeste framtid for ikke å havne i gjeldsfengsel. Vel. Egentlig er det bare tøys. For når man er voksen, og særlig hvis man har litt ekstrainntekter, så er all restskatt under 30.000 det samme som null. Da jeg sa 9000 med litt drama i stemmen i går kveld, var det en av gutta som bøyde seg fram og sa 60.000. Helt uten drama i stemmen.

Ser på Desperate Housewives og syns at det er litt drøyt at Bree sjekker opp en guttunge. Så finner jeg ut aldersforskjellen og syns at det er for så vidt greit likevel. 11 år er ikke så mye, og vi cougars må stå sammen mot fordommene.

Men jeg må kanskje bli litt tynn og fresh veldig fort for ikke å gjøre skam på oss. Det er forskjell på å være sammen med en kvinne som er noen år eldre og å være sammen med Selveste Pulverheksa.

Ellers er for så vidt lite nytt. Annet enn at jeg har tilbragt to usynlige kvelder på pub denne uka. Og en litt absurd aften på bursdagsfest. Usynlig på en god måte og absurd på en god måte.

De første øyeblikkene en kvinne skjønner at hun er gått over i det usynlige segmentet, er litt smertefulle. Selvsagt mer smertefulle jo mer synligheten har vært en del av henne. Men hvis hun klarer å se det som en mulighet og som noe uunngåelig, kan det gå ganske bra. Så den usynlige fasen passer meg skremmende bra. Bortsett fra at det tar litt lengre tid å få servering på restauranter og sånt.
Og bortsett fra at hvis du stiller spørsmål til folk du ikke kjenner, må du spørre to ganger. Fordi de først ikke forstår hvor lyden kommer fra, siden du er usylig. Det er vel egentlig sånn vi finner ut at vi er usynlige til å begynne med.

Absurd er livet når folk jeg ikke kjenner, snakker alvorlig med meg og har ansiktsuttrykk som gjør at de ser ut som om de hører på hva jeg sier. De som kjenner meg, har sånne glassaktige blikk som sier La Dama Prate, Heldigvis Slipper Jeg Å Høre Etter.

Livet mitt er ikke som andre menneskers liv. Jeg visste det før. Så visste jeg det ikke på en stund. Men nå vet jeg det igjen. Og nå har jeg tenkt å vite en god stund. For eksempel tenker jeg når jeg ser den nye Hjellegjerde-reklamen på det kjempestore sengeteppet jeg lagde med lapper jeg fikk fra en dame som jobben på møbelfabrikken. Og jeg tenker på at jeg ga teppet til en venninne. Og at teppet ble ødelagt i en brann. Og at venninnen min tok livet av seg noen år senere. Sånne ting er inni dette livet som jeg har. Det er tankerekkene og assosiasjoner som ikke er som andres tankerekker og assosiasjoner.

Dagens illutrasjoner er fra et fantastisk arrangement på landet i våres. Husker ikke hva de kalte det, men forsto da jeg var med på noe liknende under Uncvilisation at de er ganske flinke her på landet.

---

19.10.11: Gretten kjerring

---

Hva slags dag er dette: Ok

---

[--- English summary: I'm a bitch. Not sure if going south will help. Quite sure going west will help though. Hate low-carb diets ---]

---

Det går an å være blid hele tiden og egentlig være nokså sur. Det er et eller annet med jobben min jeg hater. Jeg har fått alt jeg har bedt om og jeg vil ikke ha det. Jeg vil ha alt det andre i stedet. Lurer på om det kan være en midtlivskrise. Tror ikke det kommer til å hjelpe veldig mye til å reise noen dager til et land et stykke mot sør. Bortsett fra at det blir digg å dra på meg jobbeskoa og gå hele dagen igjen. Men er nokså sikker på at det kommer til å hjelpe ganske mye å dra et stykke vestover om noen uker. Kanskje jeg ikke kommer tilbake denne gangen heller. Vel. Jeg kom tilbake sist. Men jeg var forberedt på ikke å reise tilbake hvis jeg ikke greide det. Det er det det handler om.

Iiiik. Hører på Marley, men skal egentlig på jobb. Skal holde foredrag på jobben. Håper alle kommer. De fortjener å observere det de nok tror er en foredragsamatør i aksjon. De veit jo ikke noe om gamledager da jeg reiste rundt med gutta fra Calcutta og gutta fra andre steder og holdt foredrag sammen med folk som alle liker om temaer jeg til slutt hatet absolutt alt ved. Det er derfor disse protein-og-fett-spiserne er i ferd med å spise opp siste rest av mat-tålmodighet inni meg. Idioter! Duster! Dere tror at dere blir tynnere av å spise spesielle matvarer! Men det er mindre mat mat går ned i vekt av. Enten det er sukker, fett eller bark.

15. oktober 2011: Raser ned i vekt

---

Hva slags dag er dette: Aaaaaaah! Jeg har friiiiiii!

---

[--- English summary: Exciting about having the whole weekend off. Planning on losing a lot of weight and then become the Norwegian parallel to Joan in Mad Men, wearing a red dress. Celebrated my son's 21st birthday yesterday. Had champagne (cava) at a place that my son thought was awsome. The barkeeper said my son's kind of people are always welcome as long as they have money. I like that attitude ---]

Da jeg la meg i går, gledet jeg meg allerede til å stå opp i dag fordi det endelig er en helt vanlig lørdag uten en eneste plan. Drikker kaffe og ser på Cheers og er altså veldig opprømt over å ha noe som føles som en uendelig mengde tid til disposisjon.

Chatter med en venninne av Datteren på Twitter. Sånn er det når man står opp tidlig.

Hva skjer med 'raser ned i vekt'? spør du nå. Og sannheten er at det rett og slett har åpenbart seg et akutt behov for å rase ned i vekt. Virkelig rase. Så dagens heading er en affirmasjon, en positiv visualisering, en tvangstanke, hva som helst som kan minne meg på at Den som smaker for mye av steken, får ikke være med på leken.

Har egentlig bestemt meg for å bli Norges svar på Joan i Mad Men. Altså ikke veldig tynn, bare veldig sexy. Planen var å ha en rød Joan-kjole allerede i et selskap neste helg. Men da tror jeg kanskje vi må investere i en sånn kroppsformerdrakt. Well. That can be done!

Sønnen ble 21 år i går. Vi hadde sjampis - neida, Cava - på Etoile. Sønnen sa Wow! Her var det kult! Og jeg sa (til barmannen) Det er vel akkurat slike som ham (Sønnen) som er drømmekundene deres? Og barmannen sa Alle som har penger, er våre drømmekunder! I like! Sæggegutter med dreads og omfangsrik bagasje (stappfull pc-bag) er velkomne over alt så lenge de har penger! Sånn var det ikke da jeg var ung og det var forbudt med a) olabukser og b) joggesko på mange utesteder.

Middagen endte opp kreolsk - tror jeg det heter. Alt smakte litt søtt, men alle var så trøtte uansett (unge, urbane mennesker feirer bursdagen sin veldig hardt natta før bursdagen og foreldrene til unge, urbane mennesker jobber litt for mye) at vi spiste opp maten, undret oss over fraværet av service i en nesten tom restaurant - og deretter dro vi hvert til vårt. Og jeg sovna altså cirka halv 11 i en slags lykkerus over å ha frihelg.

Til tross for mitt nye Tårnfrid-image har jeg tilbragt to deilige helger på Stellafield siste måneden. Den første helga helt alene, en nesten religiøs og veldig dypøkologisk opplevelse med mange følelser og god kontakt med elementene. Den neste helga i deilig, avslappende selskap med dype diskusjoner om hvor mange esker Kong Haakon-konfekt som egentlig blir solgt årlig nå som yngre folk (vi) ikke lenger har med konfekt i gave når vi blir bedt bort. Jeg tror min konklusjon var at fra nå av skal jeg gi bort brune nylonstrømer når jeg går bort. Det pleide å være like attraktivt som penger i gamledager, rundt 1940. Det er jo moderne å ta tilbake alt mulig annet her i verden. I retrobølgen altså. De aller nyeste brillene mine burde signalisere nokså sterkt at jeg er en slags retrobølgeheltinne. Eller hipster som barna kaller det. Alle ungdommer elsker de nye brillene mine. Folk på min alder sier bare Ja, hvis du ser godt med dem så ...

En liten gutt på tv forteller om faren som er død. Sorry. Det blir for drøyt for meg. Enda terepeuten min sier at barn faktisk sørger. Jeg har alltid trodd at de (vi) ikke gjorde det. Jeg har alltid vært like blid.

Dagens illustrasjoner er selvsagt fra Stellafield. 1 soloppgang, 1 morgenstund og 1 fjelltur

---

17.9.11: Omstilling

---

Hva slags dag er dette: Prima. Absolutely fabulous

---

[--- English summary: Really enjoyed webdagene and Kulturnatt Oslo. Have learnt a lot about chicken sexing and the need for umbrellas in the army. Norway actually has transition groups even though I insisted during Uncivilisation that we don't. Thinking that my son is starting to look like Aschton Kutcher. Hope some old woman doesn't grab him ---]

Har fått kontakt med en transition group i Oslo etter under Uncivilisation å ha insistert på at slike grupper ikke finnes i Norge. De kaller gruppene for omstillingsgrupper her på berget. Etter fiaskoen med potetene er jeg imidlertid litt skeptisk til min egen evne til omstilling.

Det er vanskelig for en stakkar å dokumentere eget bevegelsesmønster til stadighet. Samtidig er det moro for en stakkar å nyte langtidsvirkningen av eget bevegelsesmønster. Derfor må det gå an å gi underbevisstheten noen tægger å jobbe med i en framtidig rekonstruksjon.

Jeg har altså tilbragt et par fantastiske dager sammen med en slags nerder. Jeg kaller dem en slags nerder fordi de strengt tatt er for hippe og velstående til å passe helt inn under den gamle nerdeklassifiseringen.

Men noen veldig nerdeaktige høydepunkter var det selvsagt. Som den fantastiske mannen som hadde visualisert norsk flyttemønster med utgangspunkt i skattelistene. Salen var nokså fra seg av begeistring. Og siden jeg hadde hatt den fantastiske mannen til bords kvelden i forveien og hadde lovet å være begeistret, var jeg selvsagt minst like begeistret som alle de andre.

Du verden så mye jeg har lært om hvor ubegripelig flinke folk kan være til å fortelle om egentlig litt utilgjengelige ting. Og midt oppi det hele var det nesten ubegrensede muligheter for sosialisering og jeg tror jeg kanskje fikk minst 5 splitter nye venner og kanskje 15 nye followers på twitter. De 15 forsvinner nok innen cirka 4 dager tenker jeg. Men jeg kommer til å unfollowe dem også, så det er helt greit.

Og selvsagt var det fest også. Det var der jeg ble kjent med den fantasiske flyttemønstervisualiseringsmannen. Og et par andre.

Det er vel nesten ikke til å tro at jeg etter to dager mettet med inntrykk klarte å manne meg opp til å være med Teltnaboen på Kulturnatt Oslo. Men det klarte jeg altså. Og det ble enda en absolutely fabulous experience.

Teltnaboen og jeg feilberegna selvsagt tiden sånn at vi gikk glipp av noe opera som var startskuddet for Edvardas visning av The Lolita Story. Men vi klarte likevel å blende inn i forsamlingen nokså raskt og hadde en sjokkerende hyggelig kveld i Østbanehallen. (Har sett Lolita-bildene før og fortalt om det på origo)

Det blir en for omfattende oppgave å rekonstruere samtalene fra i går aften, men det er lenge siden jeg har ledd så mye over så oppkonstuerte samtaleemner. Vi snakket for eksempel om:

• Chicken sexing (som jeg hadde lært om på webdagene, og som en lovende filosof i kulturnatta kunne mye om)
• Paraplyer i forsvaret (som er en hjertesak for en bekjent ansatt i etaten)
• Brune puber i Oslo (som vi alle var enige om at det blir færre og færre av selv om Schrøder består)
• Lyd (som en saksofonist jeg snakket med pleier å kombinere med utstilling av malerier og saksofonspilling)
• Saksofoner (om hvor billige de er på internett og hvor dyre de er i virkeligheten)
• Boevne (om følgene av å bo i kollektiv sammen med alkoholikere og rotehuer)
• Amerikanske veteranbiler (som er fryktelig dyre og overveldene pene og vi bare må ha dem)
• Om rike mennesker (som har råd til dyre, amerikanske veteranbiler)
• Om filosofi som fag (og hvor vanskelig det er å få gjort ferdig masteroppgaven)
• Krig
• Fred
• Kjærlighet

Og på veien hjem traff jeg sønnen til den gamle sjefen min. Og han spurte Hvordan var pappa som sjef? Og jeg svarte Veldig bra. Og litt crazy. Siden den gamle sjefen min også er en slags hyttenabo. Og for så vidt en slags nabo her på bygda hvor jeg bor.

Møtte min egen sønn før gallamiddagen på torsdag. Tok bilde av ham og ble i ettertid sittende å lure på om han begynner å likne på Ashton Kutcher. Håper bare ikke at en gammel dame kommer og røver ham.

Oi. Jeg har laget middag som nå er blitt kald før jeg spiste den. Ikke at det gjør så veldig mye, siden jeg har spist minst 4 frokoster i dag. 1 tallerken risotto, 3 knekkebrød, 1 sjokolade, 1 vaffel og 2 pølser. Hujedamej.

Dagens illustrasjoner er lerretet på webdagene, mingleområdet på webdagene, middagen på webdagene og Edvardas Lolita på Kulturnatt Oslo.

---

11. september 2011: Våkn opp

---

Hva slags dag er dette: Søndag

---

[--- English summary: For how long shall people insist on living as if religion is deciding every thing we do? People insist that I have a conscience and I insist I do not. They also tell me man has a free will - which is to assume that god or some other superior being could have decided that we were not allowed to not do whatever we want to do. I feel bad when I hurt people that I care about. I call it love, not bad conscience. Greatful to good friends who have stopped me from having time to do a lot of stuff I had planned to do this weekend. Today's photo is from NYC; this being 9/11 10 years after ---]

Hvor lenge skal folk egentlig leve som om religion er rettesnoren i alle menneskers liv?

Ramla ut i diskusjoner om begreper som "fri vilje" og "samvittighet" i går. Det viser seg at folk ikke skjønner at "fri vilje" er et begrep oppfunnet av kristendommen. Og at "samvittighet" er et begrep som forutsetter at noe (som vi får dårlig samvittighet på grunn av) er forbudt eller i det minste ufattelig upassende.

Det at vi blir lei oss når vi har såret andre, er ikke et bevis på at mennesket er utstyrt med noe som heter samvittighet. Det er et bevis på at vi egentlig styres av kjærlighet til alt omkring oss. Samvittighet er knyttet til et sett med regler og forventninger som jeg forbeholder meg retten til ikke å forholde meg til.

Når jeg er slem mot andre, blir jeg lei meg - og prøver å rette det opp. Men jeg har aldri dårlig samvittighet. Fordi det ville bety at noen har lagd regler for hva jeg kan tåle å leve med og hva jeg ikke har lov til å tåle å leve med. Når jeg gjør noe som reglene har bestemt er upassende, får jeg ikke dårlig samvittighet. Fordi jeg vet at jeg selv bestemmer meg for å gjøre dette, altså tar jeg et valg om å tåle meg selv etter at jeg har gjort akkurat dette. Men dette valget har ingenting med kristendommens "fri vilje" å gjøre. Fordi kristendommens "frie vilje" fortusetter at egentlig kunne gud ha bestemt at vi ikke skulle få lov til å bestemme noe selv i det hele tatt.

Ja. Dette bidro kanskje mer til forvirring enn til oppklaring. Men skitt au.

Alle planer om å redesigne grana.no i helga, har kokt bort. Alle planer om å lage et kunstgalleri utenfor vaskerommet i helga, har kokt bort. Alle planer om å lage en fest av de siste hjemmedyrka potetene i helga, har kokt bort. Takk til gode venner som i stedet har gjort helga til en deilig og varm pratehelg.

Dagens illustrasjon: Hvilken dag er det i dag? 10 år etter.

---

27.8.22: Jah Nuh Dead?

---

Hva slags dag er dette: Pretty fabulous

---

[--- English summary: People really should know how easily pleased I am. I want to start singing. Going for a barbeque this evening. Was not disappointed with Uncivilisation 2011. Found new friends. Feel like crying just as I write this. Would have loved to stay until Uncivilisation 2012 ---]

Hvis folk hadde visst hvor lett det er å glede meg, ville mange flere prøvd. I går fikk jeg en e-post med 5 setninger fra en helt ny og nokså fantastisk venn. Og jeg smiler fortsatt.

Teltnaboen synger alltid noen sånne litt kosmiske sanger når vi har fest. Og jeg har bestemt meg for å lære meg Sinnead O'Connors Jah Nuh Dead. Som jeg tenkte måtte betyr Gud er ikke død. Men som henviser til at Haile Selassie døde og at fiendene hans gikk rundt og sa Kongen deres er død da han døde. Teksten er ikke så vanskelig, men jeg veit da søren jeg. Tror noe av poenget med å synge sånne sanger, er å ha en eiendommelig stemme. Og det kan vi kanskje ikke påstå at jeg har. Eller kanskje jeg faen meg har det. Like eiendommelig som Teltnaboens i det minste. Shit. Jeg prøver å lære sangen, så ser vi hva som skjer.

Skal over til Hippierenda Vest i kveld for å grille i solnedgangen. Så vi venter på at det skal slutte å regne og at sola skal komme fram. Og det ordner seg helt sikkert.

Viser til tidligere omtale av reisen til Uncivilisation 2011 og kan vel bare rapportere om at det er ingen grunn til å tro at jeg ble skuffet. (Les for øvrig tanker om Uncivilisation og Dark Mountain på origo.)

Jeg fant et tog på flyplassen. Deretter fant jeg et nytt tog ute på landsbygda et sted. Og så kom jeg fram til det stedet der De Usiviliserte skulle plukke meg opp med shuttlebussen sin. Der satte jeg meg ned på bæggen som inneholdt telt, madrass og sovepose, og tenkte Vi får se hva som skjer. Langs veggen ved siden av meg stor tre andre og tenkte det samme. Og plutselig hadde vi spleisa på en taxi til bærekraftsenteret i East Meon og underveis til eventyret fikk vi vite at vi het Jayne, Pete, Roger og Jolene (meg) og at taxisjåføren het John. Eller Bill.

Da vi kom fram til East Meon, tenkte jeg at jeg fikk skynde meg med å sette opp teltet mitt et sted sånn at ikke de andre trodde jeg kom til å klistre meg på dem hele helga. Men de sa bare Should we put our tents up here - or under that tree. Og jeg svarte As long as we don't put them up under the tallest tree, I'm fine with that. Og så var vi vænna.

Alle på Uncivilisation var forresten vænna. Og jeg kjenner at jeg får klump i halsen bare av å skrive om det. For Uncivilisation er ikke så slitsomt som Roskilde. Etter Roskilde er vi så slitne at det er helt fint at det er et år til neste gang. Etter Uncivilisation var vi så glade at vi skulle gjerne blitt der helt til neste gang.

Så. Hvor usivilisert var det hele? spør du kanskje. Og da kan jeg vel bare sitere Paul, en av Dark Mountain-stifterne: We have six toilets and one shower and cell phones! This is not uncivilised! Fra og med dag 2 hadde vi også dopapir hele festivalen. Og da folka i Dragonfly Café kvikna til skikkelig lørdag morgen, var det mat i bøtter og spann hele helga også.

Må skrive mer om hva som egentlig foregikk på festivalen seinere. Må dusje nå.

---

19.8.11: I eventyr

---

Hva slags dag er dette: Fabulous!

---

[--- English summary: none ---]

Kort innpå. Skal ut på eventyr om 2 timer så her gjelder det å få gjort unna pliktene på Nerdefabrikken sånn at alle blir glade.

---

12. august 2011: 3 hele dager

---

Hva slags dag er dette: Sola skinner. Jeg betaler regninger

---

[--- English summary: 3 more days away from work. Looking forward to going to Uncivilisation 2011 even though I don't yet know what it's all about. Hope people are nice to me. If they are too difficult to communicate with, I shall call for a taxi and find myself a very nice hotel where I can drink beer and reed my book. Doing stuff in the garden this week. Invested in a butterfly bush which is so far not very attractive to the local butterflies. Also invested in an olive tree which I hope will not be attractive to the roe deer ---]

Tre hele dager gjenstår av denne sommerferien. Som for så vidt har vært lang og ikke spesielt globetrotterish. Men satandrepemannen har jo sørget for innhold og ettertanke.

Gleder meg nokså ufattelig mye til å delta på Uncivilisation 2011 neste helg. Har bestemt meg for at jeg gleder meg 100 prosent selv om det å reise ut på landsbygda i England helt alene også er forbundet med noe frykt. Men, skitt, hvis de andre hippiene er utilnærmelige og ubegripelige, så skal jeg alltids klare å bestille en taxi til nærmeste yndige lille gjestgiveri hvor jeg kan sitte med en bok og drikke øl et par dager.

Takk til Eddie og Teltnaboen for 3 uforglemmelige glass rødvin i Vika i går kveld. Uten befriende kvinnesnakk stopper i hvert fall min verden. Nå kan den gå videre en stund til.

Nokså mye energi er brukt siste dagene på å legge til rette for å gjøre KV3 til en slags oase med planter og stæsj. Foreløpig har ikke en eneste sommerfugl besøkt sommerfuglbusken som var den innledende investeringen. Og foreløpig har ikke eneste regndråpe oppsøkt drypptaket som også var del av den innledende investeringen. Men oliventreet er i hvert fall rådyrsikret - hvis ikke rådyra klatrer opp på hagemøblene for å gnafse i seg av de knallharde fruktene.

PS. Jeg har nye briller som er helt fantastiske. Progressive, store og med litt solbrille i seg også. Det andre bildet på dagens oppdatering er fra fantastiske Sørlandet der cirka en uke av ferien ble tilbragt. Høydepunktet fra sørlandsturen er omtalt i Gatelangs under overskriften Og det ble lys

---

4.8.11: Obamarama

---

Hva slags dag er dette: Svett

---

[--- English summary: Today's Obama's 50th birthday. ---]

I dag er det 50 år siden Barrack Obama ble født. Og 112 år siden mormor ble født. Du verden som tida flyr.

Egentlig hadde jeg tenkt å ha skikkelig Obama-bursdag i dag - Obamarama. Men så skal jeg kjøre langt med bil i morgen, og da er det vel lurt å bare ha en mini Obama-bursdag helt for meg selv.

Har hatt morgenkaffegjester. Lykke. At noen kan finne på å ringe på her i taushetens hule og innta kjøkkenet med latter og smil. Men nå har de gått igjen.

Er så svett. Vet ikke om det er været eller hormonene.

Har ingenting å finne på. Lurer på om jeg skal rive en vegg i stua. Eller om jeg skal gå til postkontoret med en pakke som skal sendes. Eller om jeg skal stikke ned på stranda og avkjøle meg litt. Eller om jeg skal sove noen timer for å rette opp for alle de timene i natt da jeg drev og våkna fra diverse mareritt. Er fortsatt usikker på om en diger edderkopp faktisk landa i håret mitt i natt, eller om det bare var noe som skjedde i en av drømmene.

Shit. Er i dårlig humør.

Noen følelser sitter fast i kroppen

• Følelsen av å klø meg inni gipsen med en lang strikkepinne. Lykke
• Følelsen av at noe inni kroppen vil ut og at det ikke er noen vei tilbake. Fødsel
• Følelsen av å slå hull på den nye strømpebuksa på den første vårdagen og vite at jeg får kjeft. Ulykke
• Følelsen av å si opp jobben og vite at om to uker har alle glemt meg. Vemod
• Følelsen av å ringe til et av barna og barnet svarer Hei Mamma! Absolutt lykke

Datteren ringte i dag og hvisket Jeg er i Fredrikstad. Og jeg hvisket tilbake Jeg er på Trasopklinikken. Og så sa hun Jeg er hundevakt. Og jeg sa For Lassie? Og så lo vi lenge.

---

3.8.11: Tenker mer

---

Hva slags dag er dette: For så vidt bra. Men trykket øker

---

[--- English summary: Preparing fish for dinner just in case I am about to get some kind of disease (stroke) that might be prevented by eating fish. Remember I never had the stroke conversation with my children. Hope they put me in an institution in a colorful room and make sure nobody cuts off my hair and that I wear a bra and brush my teeth ---]

Lager fisk til middag i tilfelle jeg er i ferd med å få en sykdom (hjerneslag) som kan forebygges med fisk.

Kommer på at jeg har glemt å ta Den Viktige Afasi-samtalen med Barna. Så vi tar den her:

• Hvis jeg får afasi, flytt meg snarest til en trygdebolig
• På rommet mitt må jeg ha bokhyller med bøker i og gardiner og sengeteppe og masse puter med sterke farger
• Og et stereoanlegg med lydbøker til
• Og tv hvis jeg skjønner noe av det
• Pass på at ingen prøver å utslette seg selv ved å ofre tiden sin på å underholde meg
• Slagpasienter kan være ganske slemme
• Ikke klipp håret mitt; lag heller fletter
• Ikke la meg ligge i den fargerike senga og høre på lydbok uten BH
• Institusjonerte mennesker uten BH er veldig trist
• Puss tennene mine hvis jeg ikke greier det selv

Kommer egentlig ikke på noe mer. Det viktigste er nærvær av farger og fravær av menneskeofring.

Sånn. Nå går jeg på kjøkkenet og lager forebyggende fiskemiddag med ett glass forebyggende (blodfortynnende) vin til på toppen av den store, grønne tabletten jeg tok i formiddag for å forebygge slag og det som verre er. (Den beskjeden var til Selveste Fastlegen som har gitt meg resept på de grønne pillene som jeg helt har glemt å ta siden den første uka jeg tok dem.)

Ja. Jeg vet at noen som leser dette er litt mer fintfølende enn alle andre. Og ja. Jeg tar ikke hensyn til det. Hvorfor skulle jeg det? Det er mine avvik dette her.

På den lyse siden: Har funnet flybillett tur-retur min egen lille reise for 900 kroner. Så nå kan eventyret for så vidt begynne. Jeg håper selvsagt at de er veldig snille der. Men frykter at ingen vil snakke med meg. Tror derfor at jeg må bruke tiden fram til reisen - de neste 2-3 ukene - på å bygge opp en interessant image og en troverdig garderobe; hippie, men ikke for mye hippie.

Bør jeg for sikkerhets skyld printe ut en mappe med dikt til reisen? Sånn at jeg kan være en reisende poet i avslappede hippieklær med voksen knute i nakken?

Tør jeg ta med meg blokkfløyta? Tenk om de forventer at jeg skal klare å improvisere til spirituell, intelligent musikk?

Tusener på tusener av spørsmål. Og bakom synger skogene.

---

2.8.11: Tenker

---

Hva slags dag er dette: Ganske ok egentlig

---

[--- English summary: Almost nobody knows my really brilliant sides. Plan on becoming a slim woman with a dull hairdo. As I have seen Richard Gere fall in love with such a woman in a movie recently. Am sad that young girls cover their faces with make-up. A fire almost broke out in our kitchen as I was makin bread sticks today. Yes. I know I'm supposed to lose weight and therefore should lay off the bread sticks anyway ---]

Noen svært få mennesker kjenner mine mørke sider. Og nå når jeg er voksen, er det helt greit at noen svært få mennesker anser meg for å være et sort hull.

Veldig mange mennesker kjenner mine lyse og gode sider. Og det er fint at mange tenker på meg som et godt menneske.

Nesten ingen kjenner mine briljante, strålende eller geniale sider. Og det er bare trist.

Jeg så en trist film her om dagen, der Selveste Richard Gere forelska seg i en nesten helt alminnelig, voksen kvinne. Hun hadde litt kjedelig, nesten kort hår. Men var selvsagt tynn. Jeg har bestemt meg for å bli akkurat sånn som henne. Bortsett fra at håret skal bli sånn som jeg har sett at en dame på bussen har, litt kjedelig, rufsete, langt hår i en knutehestehale. Jeg har allerede begynt med knutehestehalen, og syns jeg kler den kjempegodt. Og jeg har allerede selvsagt begynt med å bli nokså tynn. Selv om det ikke syns ennå. Det er lett å bli tynn her hvor jeg bor fordi det ikke bor noen som spiser eller lager mat her. I går spiste jeg cirka 100 gram kokt ris og noen biter kylling. I dag skal jeg spise et par egg. Jeg vil tippe at dersom Richard Gere kommer innom i slutten av august, så vil han bli forelska i meg med én gang.

Det er nesten blasfemi for tiden å bruke ordet trist om noe at enn at en faens jævel drepte 77 mennesker for litt over en uke siden. Men det er noe annet også som gjør meg trist. På en annen måte selvfølgelig.

Jeg blir trist når jeg ser unge jenter med ansiktet igjenklistret av sminke. Jeg syns det ser begredelig ut. Og jeg skulle ønske jeg kunne vandre omkring i Oslo med en bøtte sminkefjerner som jeg kunne tilby meg å bruke på småjentene mot at de fikk et hoppetau og en iskrem. Når ble det bestemt at unge jenter og voksne damer skal dekke seg til med en ensfarget krem som visker ut hele personligheten deres? Og med så mye svart sminke rundt øynene at sjelens speil i stedet må være budskapet de har på t-skjorta si?

Da jeg var tenåring og jobba på gamlehjem, ble det besluttet at de gamle damene ikke fikk bruke sminke fordi vi da ikke kunne se om de var døden nær eller like blide. Men sånn tenker selvsagt ingen om småjenter på bussen. Og det er vel helt greit. Thank God for my brown eyed girl. Selv om jeg har observert at hun har smurt seg inn med noe nesten-kamuflerende kliss en gang i blant.

Oida. Jeg lager egentlig brødpinner i dag. Men lagde en nesten-brann i stedet da jeg glemte hele greia og ingen av KV3s cirka 6 røykvarslere fattet mistanke. Lufter ut soten og steker en ny omgang akkurat nå.

Brødpinner? Har hun allerede glemt at hun skal bli så tynn at Selveste Richard Gere blir forelska i henne? spør du nå. Og jeg hadde selvsagt allerede glemt det. Men det må da være mulig å spise en 5-6 brødpinner uten å ese ut (ytterligere)?

Aha. Nå kommer jeg på at dette er dagen da jeg skal finne den lokale trevarehandelen. Bare for å se hva de egentlig selger der. For eksempel ønsker jeg meg noen finerplater så jeg kan lage nytt skilt til Stellafield fordi det gamle er nokså frynsete i kantene.

Dagens illustrasjoner er den nye frisyren. Og en hane eller en høne jeg traff i forbindelse med en drøm som for så vidt brast.

---

31.7.11: Ferie

---

Hva slags dag er dette: Laber

---

[--- English summary: Visited Stellafield this week. Had too much wine yesterday. A woman yelled at me a few days ago ---]

For mye vin i går gjør formen mer enn laber i dag. Men jeg vet det går over.

Stellafield var fantastisk, selv om besøket var kortvarig grunnet gigantisk leiebil.

Livet på Hippiehalvøya er merkelig for tiden selvsagt. Men ikke så merkelig at det ikke er digg å ha ferie tross alt.

Har fått kjeft denne uka fra en voksen dame. Må sove noen netter til på om det var ok å bli kjefta på eller ikke. Kanskje på tide jeg fikk smake min egen medisin. Kjefting. Æsj.

En ikkegigantisk leiebil står klar til bruk utenfor KV3. Har lyst til å kjøre til et idyllisk sted i morgen og ligge i gresset

Dagens illustrasjon: Stellafield by summer.

---

23.7.11: Trist

---

Hva slags dag er dette: Helt fryktelig

---

[--- English summary: A dark day in Norway today. More than 80 teenagers/young people massacred yesterday. Please don't tell me that the ones that survived all had guardian angels. Those who died didn't ---]

I går ettermiddag smalt det. Huset rista. Jeg tvitra 'bombe?' Men hadde ingen anelse om hvor mye jævlig som skulle ramme nordmenn de neste timene.

Flere enn 80 ungdommer henrettet. En hendelse som overskygger det faktum at to av regjeringsbyggene ble bomba sønder og sammen i Oslo sentrum i går og at 7 mennesker døde i eksplosjonen.

Alt er for så vidt svart akkurat nå. Du kan vel på en måte si at ferien starta med en pang. Denne gangen også. Kanskje vi må slutte med å ha ferie.

Begge barna har det bra på Løkka. De vet ikke ennå om noen kjente var på Utøya.

Med fare for å gjenta meg selv: Alle som nevner ordet englevakt i forbindelse med enne tragedien her, ligger tynt an. Å si at noen som overlever en massakre, har englevakt, er det samme som å si at de andre ikke hadde det.

Teksten er redigert

---

Lørdag 16. juli 2011: Indigo balkong

---

Hva slags dag er dette: Fri. I like.

---

[--- English summary: none ---]

I anledning veldig etterlengtet fridag har jeg utstyrt meg selv med en lilla balkong. Lilla på grensen til indigo that is. Når jeg først bor på landet, må det være greit å surre rundt i bakgården med undertøy som er noen hakk for sexy for de fleste. Har akkurat prøvd å fotografere meg selv med bhen med webcam. Men jeg ble seende ut som Joan i Mad Men med blondt, bustete hår.

Nå skal jeg prøve å croppe bildet litt for å se om jeg kan formidle grunnideen bak dagens antrekk uten å støte for mange. Eh. For mange damer that is. Og homoer. De øvrige vil uten unntak mene at antrekket er fabulous.

Vel. Bildene ble veldig fine. Men kan ikke deles på www. Alle som vil ha ett, kan sende en e-post.

Hm. Et eller annet gikk feil idet jeg gikk opp trappa for å hente kaffe og kunsteffekter nå. Tilbake til opprinnelig plan. Male wind chimes med friske farger i bakgården. Jeg liker at vi egentlig har en bakgård der hvor alle andre ville mene at de har en hage. En bakgård omkranset av én meter høyt ugress på alle kanter. Hvis jeg tar på meg hatt, blir jeg en slags krysning mellom Meryl Streep i Out of Africa, Sigourney Weaver i Gorillas in the Mist og Christina Hendrix i Mad Men.

Jasså. Selvtilliten på topp i dag? spør du nå. Og jeg svarer Bare en av disse puppedagene. Som det egentlig er skremmende få av. Chrstina Hendrix er forresten en av de viktigste grunnene til at jeg ser Mad Men. Siden Don Draper er litt for glætt for meg og har ligget med litt for mange damer. På tv. Og drikker og røyker for mye. Og er litt utrent. Ok. Here's your favourite cougar speaking again.

Hmm. Ingen har ennå sendt e-post om puppebildene. Vel. Hvem kan egentlig klandre dem? En hvit katt er å trappa mi. Nå går jeg ut og skremmer den med den lilla bhen. Så har jeg i hvert fall hatt litt nytte av dagens påkledning. Hvis dette hadde vært en film, så ville naboen stormet inn i bakgården og tryglet meg om å ligge med ham. Men siden dette ikke er en film, sitter han bak liftgardinen og brekker seg. Eller han er på kjøpesenteret og kjøper grillpølser til barna og sommerkoteletter til de voksne til i kveld. Det er jo lørdag.

Ja. Jeg er trist fordi jeg ikke fikk sett Robbie W verken på tv eller i Parken i går. Men NRK virker ikke. Og jeg er ikke i Danmark.

Ja. Jeg er litt bekymra over at datteren av alle ting måtte gå på kino og se The Ledge i går i NYC.

---

15. juli 2011: Working girl

---

Hva slags dag er dette: Bra. Trøtt. Forvirret.

---

[--- English summary: Sleeping a lot these days. Still doing other stuff. Like going to Noppikoski to spend time (drink) with the Finns. And like going for a swim at 6 o'clock in the morning. And like attending the opening of The Lolita Story ---]

Jeg er hun som sover. Hele tiden. Jeg jobber nøyaktig 7 timer per dag. Og resten av tiden sover jeg. Eller jeg drømmer om å kunne sove. På t-banen. På restaurant. Hos venner. På utstilling.

Det likner ikke meg ikke å ha pakket ut og vasket tøy nesten en uke etter at jeg er kommet hjem fra en helgetur. Det likner ikke meg å ha leirete Roskilde-effekter liggende i en bunke på gulvet. Og det likner i hvert fall ikke meg å ikke klare verken å bake brød eller lage middag.

Men jeg har hatt et par lyse øyeblikk denne uka tross alt:

• Etter zombiert meg gjennom jobb på mandag og etter deretter å ha sovet meg gjennom en kveld og en natt, sto jeg opp halv seks på tirsdag og gikk på stranda og badet
• Onsdag klarte jeg å holde meg såpass våken at jeg dro innom optikeren på vei hjem fra jobb for å bestille noen store briller med mørke glass som jeg kan sove bak på jobb og på fest
• Fast-optikeren min var der. Han kjenner meg igjen; det kan jeg se
• Onsdag kveld klarte jeg etter en liten middagslur å delta på en spille- og grillekveld hos Roskilde-gruppa her på bygda
• Torsdag var Sønnen med ut på middag på Sjakk Matt og jeg fortalte historien om dørvakta fra gamledager. En historie som kanskje ikke er sann og som jeg derfor ikke kan utdype på www. Jeg kjente at jeg bygde den ut litt ekstra i innspurten.
• Torsdag kveld var Sønnen og jeg og venner fra bygda også på utstilling hos Edvarda
• Deretter zombierte jeg meg hjem og sovna så fort jeg kunne i 22-tida
• I dag er det fredag. Jeg har zombiert meg gjennom 7 arbeidstimer og tøysa meg gjennom 1 time på internætt i private ærender. Så har jeg mannet meg opp til å dra på butikken og handle mat. Deretter sov jeg et par timer middag mens jeg så på ekstrainnslagee på Mad Men-dvden. Og nå er klokka 21 og jeg skal søren meg lage mat

Å fy faen hun er blitt en sånn som forteller om alt hun gjør. Booooooooring! Sier du nå. Og da sier jeg På tide du fant det ut.

Har hatt nesten ubegripelige opplevelser blant finner i Sverige sist helg. Finner er nå mine favorittpartyfolk. Og jeg håper jeg blir bedt på finske fester ustanselig resten av livet.

Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle klare å gjennomføre to døgns sammenhengende sosialisering med for det meste vilt fremmede mennesker som ikke skjønte norsk. Men det gikk som en lek. Og vi lekte hele tiden. Og drakk. Og badet. Og var i sauna. Og drakk. Og sang. Og konkurrerte. Og satt omkring i herlige Noppikoski og snakka skit og lo og tøysa. Hujedamej! Jeg var så oppstemt at jeg til og meg harryshoppa på vei hjem. Hvilke overraskelser kan livet altså by på.

I morgen skal jeg bake brød, vaske tøy og betale regninger. I tilfelle du lurte.

Dagens illustrasjoner: Bilder på Edvardas utstilling og relax-rommet i Noppikoski.

---

8. juli 2011: Det er da ikke mulig

---

Hva slags dag er dette: Grei. Sol. Jobb

---

[--- English summary: They had switched locker rooms at my gym yesterday because of some plummers. I found myself explaining this to a confused gentleman entering the women's locker room while I was rather undressed. I guess I'm a rather laidback person after all, since I forgot to be embarrassed of my own partial nudity. Haven't got time to tell you everything about this year's Roskilde Festival but I'm sharing my Roskilde tweets below ---]

Noen ganger får jeg en påminnelse om at noen noen ganger besøker grana.no og jeg blir livredd og kjempeglad samtidig.

I går sto det store plakater over hele treningssenteret om at kvinner og menn hadde byttet garderobe på grunn av en rørlegger. Og jeg tenkte at jeg driter da en lang marsj i om det er en rørlegger i dusjen så lenge det er varmt vann der.

Da jeg hadde trent - og latt meg sjokkere av egen kapasitet til å gjennomføre en treningstime etter å ha gjort store forsøk på å bryte ned hele kroppen min i løpet av en uke på Alle Festivalers Mor, kledde jeg av meg og hoppet i dusjen i herregarderoben. Og da jeg skulle ta på meg tøyet igjen, kom en mann inn døra. Han ble stående litt forvirret, og spurte Did they change the locker rooms? og jeg svarte Yes, you are supposed to go to the one for females. Deretter tenkte jeg at det var da klønete formulert, men jeg vet ikke helt hva damegarderobe heter på engelsk. Deretter tenkte jeg at det var da rart at jeg ikke syns det var flaut å stå i kun singlet og snakke med en fremmed mann. Og så innså jeg at jeg er i ferd med å bli det jeg alltid har ønsket å bli: En kvinne som ikke bare har det i kjeften. Jeg driter rett og slett i om det er en rørlegger eller en hvilken som helst mann i dusjen så lenge det er varmt vann der. Lykke! Jeg har da heller aldri frambragt særlig med brekninger med rumpa bar. Det er resten som er uimotståelig frastøtende. Kanskje unntatt håret. Som noen ganger er fabulous

Så. Hvordan var Roskildah i år? spør du kanskje. Og jeg har egentlig ikke tid til å fortelle om det, så jeg klipper inn tweetsa mine fra festivalen:

• Aaaaaargh, de spør om det var en god festival og hvilken konsert som var best og jeg svarer JA! og INGEN! men kanskje #Deadmau5 #RF11 5 Jul
• Martin Thimes martinthimes Martin Thimes by shamangran OH: "Det er kun amatører og folk med rullekufferter, der tager hjem på grund af lidt regn." #rf11 2 Jul
• @orangefeeling var godt forberedt på regn i år; grus, bark - og en eller annen form for gjørmesluker i nattens mulm. Prima! #RF11 4 Jul
• En mygg på hotellrommet? Går ned i bakgården og drikker kaffe mens den finner veien ut 4 Jul
• Jonas Lönborg nightgolfer Jonas Lönborg by shamangran @ @SilleSchandorff What rain? =) You must be thinking of #copenhagen! ^^ #nobodyherebutusdrypeople #rf11 3 Jul
• In case I don't see you; good night, good morning & good afternoon. Og på gjensyn Roskildaaah #RF11 4 Jul
• Men fikk m meg #BadReligion, #Afrocubism, #MyChemicalRomance, #BigBoi, #Battles og litt #LOC, #KingsOfLeon, #JanelleMonae 4 Jul
• Avslutta årets festival med å tryne i dusjen #hjernerystelse #RF11 4 Jul
• Ny dag på #RF11. Støvler og shorts og snart like blid 3 Jul
• Og vi fikk regn; har tilbragt hele kvelden i underkjole og nylonstrømper #RF11 3 Jul
• #ArcticMonkeys, #Yelle, #TheStrokes, #Calle13, #Deadmau5 - Yelle var dagens store #RF11 3 Jul
• På vei til barneselskap i Valby før juliebursdag på #RF11 #LetItRain 2 Jul
• 2100 Odeon: #Yelle & Julies bursdag #BeThere #RF11 2 Jul
• FastForward Magazine FastForward_Mag FastForward Magazine by shamangran Liebe #Beatsteaks, ihr habt die Arena gerockt!! So kann der Abend weiter gehen! #Roskilde #Festival 1 Jul
• #Beatsteaks, #Kylesa, #Mastodon, #KurtVile, #Portishead, #ShangaanElectro etc at #RF11 2 Jul
• @ @urke daPlace2B 1 Jul
• @ @urke In da Prindsen? 1 Jul
• Good morning Roskildaaah! Mat. Sove mer. Øl. #Beatsteaks. #RF11 1 Jul
• ChristinaBruun ChristinaBruun ChristinaBruun by shamangran The famous alien :D #rf11 http://instagr.am/p/Gr1q6/ 30 Jun
• #1349, #FrenteCumbiero, #IronMaiden, #Chase_and_Status var alt vi rakk. Og #MorTove. #RF11 1 Jul
• @ @clausbruun Ølkranene. Men det gikk fint i dag #RF11 1 Jul jorunn gran shamangran jorunn gran Kapitulerer. Kjøper regntøysekk. #RF11 30 Jun
• @ @urke Øøøy! Vi har opplevd verre #RF07 30 Jun
• Adam Young DargeyBoy Adam Young by shamangran We just helped break the world record for the most people in a 2 man tent. We fit 22 of us! #RF11 30 Jun
• @ @clausbruun Gummistøvler! Fordi vi vil ha øl og det er v kranene det blir vått instantly #RF11 30 Jun
• Har kjøpt fiolett blokkfløyte i butikken som selger festivalgitarer. Sovner til lyden fra campingfolka på #RF11 30 Jun
• @orangefeeling Så hva er greia m å sende oss rundt hele grusgraven når vi kommer fra #East? Åpner dere inngang 5 og 6 i morgen? #RF11 29 Jun
• Tror jeg bare driter i værmeldinga og ser hva som skjer; fabulous å være her igjen. Roskildaaaah! #RF11 28 Jun
• Så er det nu! #RF11 here we come; rain or shine #jippiii 27 Jun

Uuups. Der var lunsjpausen over.

Dagens illustrasjon er en utstoppet rev som en fyr på Roskilde hadde på hodet.

---

26.6.11: Kort innpå

---

Hva slags dag er dette: Fabulous

---

[--- English summary: Been away from Grana.no for 4 weeks. Some kind of mystery. Been to Greece for 2 weeks. Did a lot of sosializing. Had a few beers. Had a few tequilas. Went swimming. Walked several miles. Now packing for Roskilde ---]

Fire ukers fravær fra Grana.no framstår i skrivende stund som et mysterium. Kanskje jeg er blitt så populær at jeg ikke behøver å snakke med en datamaskin for å føle meg levende lenger? Not. Bare litt aktiv? Not.

Aner ikke hvor den siste måneden er blitt av. Bortsett fra at halvparten av den ble av i Nakenland.

Årets nakenferie gjør seg best i listeform:

• mythos
• tequila
• masse masse masse mat
• tror aldri jeg har spist så mye på en ferie
• spiste fordi jeg plutselig følte trang til å sosialisere
• plutselig hver dag
• glade mennesker
• vakre sjeler
• nakne kropper
• strålende sol
• mythos
• mythos
• men faktisk ikke så mye mythos som på tidligere nakenferier
• deilige gåturer mil etter mil
• men faktisk ikke så mange og lange gåturer som på tidligere nakenferier
• fordi jeg sosialiserte
• lammekoteletter
• egg og bacon
• brus
• bading
• bading
• bading
• nakenbading i fullmåne
• poolparty
• solnedgang på stranda
• samtaler
• latter
• sene kvelder
• lyse morgener

Jeg var eksotisk brun da jeg kom tilbake fra nakenferien. Nå er jeg helt alminnelig beige i huden. Det er artig hva en uke på Nerdefabrikken kan gjøre med en person.

Straks er det tid for alle festivalers mor. Som oppvarming har vi hatt en på grensen til ekstatisk opplevelse med Leftfield i Oslo.

Har kjøpt noen nye, kjempebillige klær til ferien. De er trange og litt stygge. Bortsett fra en genser og to t-skjorter som jeg har kjøpt som er kjempevide og litt stygge. Har også farget litt klær til ferien. De skulle bli grønne, men ble bæsjebrungrønne.

Men siden jeg brukte opp tøybudsjettet på trange og stygge og kjempevide og stygge klær, må jeg finne meg i å feriere i bæsjebrungrønne bukser med trange, vide, stygge overdeler til. Enda målet var å gi den beigeaktige sommerbuksa en grønn liten renessanse. Jeg bør egentlig saksøke fargestoffprodusenten. Men jeg orker ikke. Da sier de bare at den fargen det er bilde av på esken gjelder bare dersom tøyet er hvitt naturstoff i utgangspunktet og dersom jeg fyller akkurat riktig mengde tøy i maskina. Blæh!

---

28.5.11: Venter av

---

Hva slags dag er dette: Full av muligheter. Jeg har fri

---

[--- English summary: Pending. Waiting. Don't know for what. Nudity abroad next. Thinking of buying a new bikini. A red one. Or maybe a mini burka would be better ---]

Er vel egentlig litt avventende på starten av en helg med to blanke ark; ett for lørdag og ett for søndag. Og siden jeg ikke liker dårlige, gammeldagse verb, føler jeg på en måte at jeg venter av. Venter ikke på noe. Er avventende. Venter av. Eller avventer heter det kanskje.

Tenker på at verden er veldig lite porno. Finner ut at verden er akkurat like porno som den alltid har vært. Forstår at det er jeg som er veldig lite porno. Tenker at jeg kan ikke skrive ordet 'porno' på Grana på www. Tenker deretter at det kan jeg jo. Og husker deretter hvor frittalende jeg var i gamledager. Googler et par frekke gloser og site:grana.no. Og ser at til og med The Shag Master er blitt nevnt i disse spaltene. Happy Days.

Takk og lov for fantastiske kvinner i nær omgangskrets som kan løfte meg ut av dvalen eller hva det nå er og dra meg med på restaurant og fylle hodet mitt med kvinnetanker en hel kveld i mai. Selv om jeg er litt uggen i magen i dag. Ute av trening. 6 alkoholenheter pleide jeg å klare på vei til festen i gamledager.

Om én uke starter årets nakenferie. Og jeg har ikke nevnt slanking og bikini med ett eneste ord på Grana på www. Fordi det er lite nytt under sola. Vurderer å kjøpe meg en rød bikini som jeg har sett i en butikk. Nå som kroppen lever sitt helt eget liv, spiller det ikke lenger noen rolle hva en bikini skjuler og hva den avslører. Jeg er helvete personifisert når jeg tar av meg klærne uansett. Hvis du ser bort fra de utrolig fine beina. Kanskje jeg bør invistere i en kort-burka. Mini-burka? Herregud, det er jo midt i blinken for meg!

Forresten så er ikke hele helga to blanke ark. Jeg skal skrive selvangivelse og jeg skal sette poteter. Sånn som jeg har lært av Jamie på tv.

---

22.5.11: Søndag på halvøya

---

Hva slags dag er dette: Sol. Fuglekvitter. Vil ha ferie

---

[--- English summary: The birds are singing, and I'm having coffee in bed watching my new - or rather not new - drawer bedsides. A lot of installations meant to increase comfort in this house are not being used; my office bed, my bathtubs, my hammocks, the mattresses on the top floor meant for hippie activities. I do spend time every day on the bench at the kitchen window sill though ---]

Våkner til fuglesang. Lager kaffe. Drikker kaffe i senga og leser bok. Tenker over om de nye nattbordene - som er to ikke så nye kommoder - kommer til å fungere. Irriterer meg litt over at jeg glemte å teste ut hvor mange spritflasker og glass det er plass til på nattbordet før jeg sovna i går. Kanskje nattbordrenessansen bare er enda et innslag i de uendelige tiltakene som skal øke komforten, men som bare øker tanken på mulig komfort:

• En diger seng på arbeidsrommet (som jeg kan ligge i mens jeg tenker store eller morsomme tanker, men som bare står der)
• Hengekøye foran tv (som jeg noen ganger bruker, men som noen besøkende barn har gynget ned akkurat nå)
• Hengekøye i hagen (som jeg bruker litt, men ikke så mye som jeg drømte om da jeg drømte om å ha en hage å henge en hengekøye i)
• Madrasser på loftet (som jeg skulle slenge meg nedpå nå og da når jeg hadde lyst til å være litt hippie, men som er gjestesenger)
• Badekar med løveføtter (som jeg elsker, men aldri bruker)
• Badekar med massasjedyser (som jeg elsker når noen andre har renset det, men det har noen andre aldri gjort)

Kanskje jeg plutselig blir en komfortperson som setter i gang med å bruke alle komfortinstallasjonene i KV3.

Vel. Når sant skal sies: Jeg er faktisk allerede nokså komfortabel cirka en halvtime hver ettermiddag på vindusbenken på kjøkkenet. Jeg ligger der noen ganger når vi har fest også.

Og det å sove 9 timer i døgnet er vel også et slags tegn på utstrakt komfortvirksomhet.

---

15.5.11: Må i ha en god festival!

---

Hva slags dag er dette: Godt over middels

---

[--- English summary: Went to a flee market. Bought a couple of lamps, a few books, and a glass ---]

Når vi ikke har noe annet å si, sier vi sånne ting som

• Sånn går nu dagan
• Sa Jonatan
• Sånn er det bare
• Må i ha en god festival!

Hvis du har vært på Roskilde Festival uten å bli overrasket over hvor mange ganger du blir ønsket god festival underveis, så har du egentlig ikke vært der:
- Så i skal ha noget gaffa? Er det til teltet? Ja så vær så god! Og må i ha en god festival!

Drikker et glass rødvin mens jeg holder meg våken til søndagsfilmen på machokanalen Max. Både Leonardo DiCaprio, Matt Damon og Jack Nicholson er med. Så da er jeg med. For å si det sånn.

Dagens loppemarked resulterte i et par lamper og en del bøker og et brusglass.

Er inne i en fase. Hører på 'Si at du er glad i meg' fordi jeg våkna i går og nynnet på den sangen. Høyst upassende. Men læll da.

---

11.5.11: Glimter til

---

Hva slags dag er dette: Flink

---

[--- English summary: I am extremely productive these days. And have started playing my recorder (which is - even though I can hardly believe it - the correct word for English flute) again. I will now celebrate being home alone for almost the first time in years by making myself a tequila sunrise ---]

Har glimtet til med en voldsom produktivitet siste to døgn. Kjente på min indre adhd-er da jeg bakte brød og laget hjemmelaget chili con carne i går kveld etter først å ha produsert alt jeg hadde utsatt til etter fristen på jobben og deretter trent en time puls og styrke.

Har drukket kaffe med en gammel venn i dag. Han så ut akkurat som før. Og var for så vidt akkurat som før også. Like blid, som vi ser det. Og kanskje litt kjekkere. Eller så er jeg bare blitt veldig opptatt av utseendet med årene. Andres utseende altså. Jeg kan trygt skrive om kafébesøket på www, for det kom nokså klart fram i løpet av samtalen at denne gamle vennen ikke er direkte overforbruker av vrøvl på www. Vel. Jeg takket pent for kaffen og ønsket ham lykke til videre på ferden.

Har begynt å spille blokkfløyte igjen. Tror ikke det er noe godt tegn. Men jeg er så innmari god på blokkfløyte at jeg kan nesten ikke la være. Det ville nesten være som å be Sissel Kykjebø om å holde kjeft.

Klokka har passert 19 og jeg har gjort ferdig dagens siste flinkingprosjekt. Og takket være litt støtte fra twittervænnan, skal jeg nå lage meg en sommerdrink. Fordi jeg er helt alene hjemme og har lovet meg selv å være litt bohemian.

---

10.5.11: 10. mai 2011

---

Hva slags dag er dette: Sliten. Trøtt. Melankolsk

---

[--- English summary: Life is a bitch and I am quite nostalgic today ---]

I dag for 40 år siden ble en liten gutt født.
Det er da bare helt for jævlig hvordan livet noen ganger utarter?

Jeg har en stor eske med fine bilder. Men hvem klarer vel å sette seg ned sånn helt uten videre og grave i 100 års ensomhet og det som verre er?

Men noen snapshots fra et par fotoalbum klarer jeg akkurat så vidt uten å stappe i meg valium og sprit og sånt.

Og den som ikke får lyst til å gjemme seg under puta og grine nå, har en helt annen type innmat enn meg. Vel. det har jo de fleste uansett.

Tenke seg til at jeg en gang trodde at denne historien her skulle bli det verste som skjedde meg. På den andre siden kan vel ikke dritt rangeres.

---

2.5.11: Nemlig

---

Hva slags dag er dette: Tja. Forkjøla tror jeg

---

[--- English summary: A man said today that it is not part of human nature to do something for the future. We feel devastated when we realize that we are ruining Mother Earth for our grandchildren's children. And we feel relief when someone tells us that a couple of climate scientists are cheating. We are so relieved that we choose to ignore the thousands of scientists who are not cheating. The Americans killed Bin Laden and they are celebrating over there while we are somewhat puzzled over here. Celebrated May 1 yesterday. So now I have a cold. Illustration: Garden tables being decorated by talented people (us) ---]

En klok mann holdt et foredrag om klimatiltak i dag og han sa at det ligger ikke i menneskets natur å gjøre noe for framtiden. Eller det han sa var at det er uutholdelig for oss å tenke på at vi ødelegger verden for våre barnebarns barn eller barnebarn. Derfor blir vi glade når noen sier at to klimaforskere har jukset. Og vi driter i at tusenvis ikke har jukset. Eller han sa det ikke akkurat sånn heller. Men det var essensen av innlegget hans. Klok mann.

Så da sitter jeg her og har fått enda mer vann på den mølla som minner meg på at jeg ikke har tro på mennesket som art i det hele tatt.

I tillegg til at jeg ikke har tro på mennesket som art lenger, er det en del enkeltmennesker jeg heller ikke har særlig tro på lenger. Hvilket betyr at det kan være lurt å sette livet på autopilot en stund for å unngå for store krenkelser og konfrontasjoner.

Amerikanarane har drept Bin Laden. Så nå er alle glade over der. Og veldig mange er litt undrende over her. Jeg skjønner selvsagt at terrorister er noe dritt. Men jeg er usikker på om det er særlig voksent å rope Du Din Drittmann, Nå Skyter Vi! og så drepe mannen.

Markerte 1. mai i går med barna og gode vænna. Men det skulle jeg aldri gjort for nå har jeg feber og hals og nese og vil bare sove helt fram til sommerferien. Kanskje Selveste Fastlegen leser dette og tenker at han vil jamen meg overraske meg med en bonussykmelding siden jeg er så grei og nesten ikke har vært hypokonder på nesten fem måneder.

Dagens illustrasjon er det aller nyeste kunstprosjektet i hagen i KV3.

---

30.4.11: Lørdag

---

Hva slags dag er dette: Glad det er lørdag; skal sove hele dagen

---

[--- English summary: Did not go really sentimental yesterday. An unexpected guest joined me for wine on the balcony ---]

Ble ikke sentimental i går selv om jeg drakk kanskje ti alkoholenheter sammen med en uventet gjest fra oppi åsen. Hun ankom på sykkel. Og 6 timer seinere overtalte vi taxisjåføren til å legge ned baksetene og stable sykkelen inn i bilen før han kjørte henne tilbake oppi åsen. Og i dag skal vi treffes på en lokal, årlig happening som først og fremst går ut på å høre på ikke så veldig flott musikk og kjøpe veldig flotte kaker for å støtte en ungdomsklubb eller noe sånt.

Jeg begynner å angre på at jeg på en måte har initiert en utflukt til nabokommunen for å gå på konsert i kveld. Men dersom jeg kan få klørne i et sett med bilnøkler og en bil, så kan det gå ganske bra. Jeg har ikke sett Egil live siden Gartnerlogen spilte på Roskilde i 1997. Jo. Kanskje jeg har sett Egil på Øyafestivalen når jeg tenker meg om.

---

29.4.11: Poet, vellykka og mislykka

---

Hva slags dag er dette: Det meste er veldig bra

---

[--- English summary: Sometimes I forget that I actually am a poet. But two poems came to me yesterday - which is good since we are having a poetry slam at work one of these days. I rather doubt that anyone will like my poems. My children pity me. So I have to become a successful woman really soon. So I will be a successful poet. Once met an irresistable man and told him I was a poet. He's the only one who has actually thought I was a poet. Might have some wine and go really sentimental tonight. Or maybe not ---]

Noen ganger glemmer jeg at jeg egentlig er poet. Men i går kom to dikt til meg, så nå husker jeg at jeg er poet. Og det er bra, siden jeg egentlig har avtalt å være med på å arrangere en poetry slam på Nerdefabrikken. Selv om jeg er nokså sikker på at folka på Nerdefabrikken kommer til å grøsse av diktene mine. Bortsett fra de aller tøffeste som kommer til å syns diktene mine er fine av frykt for å avsløre at de ikke skjønner stilen min.

Har merket meg at barna mine har begynt å synes synd på meg. De sier ganske ofte 'stakkars mamma' når jeg snakker med dem. Og jeg frykter at jeg er blitt en sutrekjerring som gir inntrykk av å være veldig stakkarslig. Derfor må jeg snarest bygge opp en usedvanlig vellykka fasade. Og det henger for så vidt sammen med dette med at jeg egentlig er poet. Det er vanskelig å argumentere mot noen som hevder at de er en poet som skriver utilgjengelig poesi. Men de fleste blir imponert.

Du verden så lett det faller meg å lyve. Sannheten er at den eneste gangen jeg har sagt at jeg var poet, var en gang jeg traff en absolutt uimotståelig ung mann på en fest. Eller, traff og traff. Jeg fikk en utfordring, og scannet lokalet til jeg fikk øye på den uimotståelige unge mannen. Så gikk jeg bort til ham og fortalte ham at han var den eneste uimotståelige mannen i lokalet. Og så trodde jeg han sa 'Jeg er veldig lett på tråden og vil gjerne ligge med deg selv om jeg ikke vet noenting om deg annet enn at du er helt uimotståelig'. For å gjøre en lang historie kort - eller i hvert fall litt mer interessant - så sa jeg da vi skiltes neste formiddag at jeg var poet. Og han sendte meg smser der det sto Hei Poeten! og sånt.

Jeg liker at jeg gir inntrykk av at jeg både har vært på one-night-stand og blitt overøst med komplimenter på sms i ettertid. Men alle som observerte mitt møte med Den Uimotståelige, vet at det var litt mindre spektakulært det hele. Men læll da.

Sitter med laptopen på fanget og plutselig begynte den å koke. Så jeg hentet en pute og plutselig ble jeg sentimental. For puta har Datteren fått av en venninne av oss som plutselig ikke orka å være på denne planeten lenger.

Lurer på om jeg skal drikke meg full og grine litt i kveld. Men idet jeg skriver 'grine', kommer jeg på at faren for at jeg ramler i sørgegrøfta i stedet for sentimentalitetsgrøfta, er nokså stor. Siden 'grine' er danske for 'glise' og siden jeg ikke kan høre dansk uten å stortute. Gud veit hvordan det skal gå på festival til sommeren.

---

2. påskedag - 25.4.11: Myk overgang

---

Hva slags dag er dette: Æsj. Snart ikke påske mer. Og jeg har spist en stor trøstesjokolade til frokost

---

[--- English summary: Doing a job for a scientist, since scientists are very important people that need help when everybody else is on a holiday. Made some plastic bead art last night. Some kind of myth busting as we wanted to conclude on what kind of threatment gave the most glossy finish. Didn't find out---]

Forskere er veldig viktige mennesker, og de trenger noen ganger hjelp til å gjøre ting når alle andre egentlig har fri. Men i stedet for å synes at det er dumt å jobbe litt i dag, tenker jeg på at et par timer jobb i dag, er et par timer i sola (eller skyggen) en annen dag. Det er rett og slett en myk overgang.

Skal møte min aller eldste slektning i ettermiddag, før jeg jobber litt mer for de kjempeviktige forskerne. Tror min aller eldste slektning skal spandere middag på meg, men er ikke helt sikker.

Vi begynte å diskutere perling i går kveld. Altså den aktiviteten som går ut på å sette små plastbiter på et brett med tagger for deretter å legge matpapir oppå og stryke med strykejernet til perlene sitter sammen. Sakens kjerne var en påstand om at dersom man stryker med aluminiumsfolie, så får perlene en glatt finish. Og plutselig var vi myth busters først i stua og deretter på kjøkkenet. Siden aluminiumsfolien svidde seg helt fast i perlene, er vi ikke helt sikker på om perlene blir blankere med folie. Det vil si, jeg er helt sikker på at de ikke blir det. Nokså imponerende dog at jeg etter alle disse årene kunne strekke armen inn i kjøkkenskapet og hente fram store mengder perler og perlebrett?

---

23.4.11 - påskeaften faktisk: Vi i villa

---

Hva slags dag er dette: Veldig bra. Har dusja

---

[--- English summary: Always dreamt of having a house in the countryside. Found a fabulous dress today. Not sure about the colour. Did not buy it. Our garden looks ugly on the photo due to our neighbour's extremely ugly and tall fence. But we shall very soon decorate their fence as they told us that we are allowed to pick the colour on our side as they raised this monster monument a couple of years ago. And boy will they be not very happy when the graffiti artists have finished their job on the fence ---]

Har alltid hatt en drøm om å ha hus på landet med hage. Nå når jeg har hus på landet med hage, har jeg fortsatt en drøm om å ha hus på landet med hage. Men noen ganger lever jeg drømmen. Og setter meg i hagen i huset på landet og drømmer om at det aldri skal ta slutt.

Var i butikken for å kjøpe melk i dag. Fant en kjole i dilldallbutikken under matbutikken. Vurderer å kjøpe kjolen. Men må prøve den med en ordentlig bh under. Dessuten var den litt sånn spyfarget. Eller lys grisepurkerød som vi kaller det her på landet.

Tror jeg kanskje skal prøve den forrige lys grisepurkerøde kjolen jeg kjøpte meg før jeg kjøper enda en. Ikke at den forrige fortsatt er lys grisepurkerød. Den er nå sjokoladebrunflekkete etter en nokså mislykka episode med hjemmefargeing. Shit. Nå kommer jeg på at jeg jo faktisk har en veldig fin sommerkjole som jeg liker godt og som passer og som jeg kan bruke i minst ti år til.

Hagen i KV3 ser da ganske stusselig ut på bildet. Hvilket selvsagt skyldes naboens sykt stygge og sykt høye gjerde som de "ikke satte opp for å stenge oss ute, men for å lage en patio på sin side av gjerdet". Snakk om feilslått prosjekt. Siden høydeforskjellen mellom hagene våre gjør at vi har et kjempehøyt gjerde, mens naboen har akkurat for lavt gjerde til å ha noen patio på sin side. Vel. Se om vi bryr oss. Da naboene var ferdige med å reise det nokså ufattelig stygge gjerdet sitt, sa de "nå kan dere male med deres farge på deres side, så maler vi på vår side" og akkurat slik blir det. Vi har innkalt en gruppe graffitiartister til en lørdagsworkshop, og diskuterer nå hvorvidt vi har landet på temaet giraff eller ikke. Shit. Hvis vi lander på giraff, kan vi ha giraffhoder stikkende opp fra gjerdet også! Dette blir prima. Rett og slett.

Men lenge før vi starter prosjektet med å forvandle gjerdet, skal vi spise middag med Sønnen i kveld på restaurant i Hovedstaden og vi har laget påskeegg til ham. Og nå leser Datteren dette og blir sur enda hun vet at hun selv har valgt å være partygirl hele helga og hun har fått påskegodt som hun ikke likte.

---

22.4.11: Våken

---

Hva slags dag er dette: No skin det sol og jeg skal ut på tur

---

[--- English summary: Dreamt some really insane dreams last night. Meta dreams where I woke from a dream inside a new dream again and again. As I actually woke up I hade just made myself a cup of tea in my last dream. So now I have made myself a cup of tea. Have no faith at all in the human species ---]

I natt har jeg drømt så mye sinnssykt at jeg egentlig tror det er underbevisstheten som leste oppdateringen min i går og har bestemt seg for å gjøre det meste av den tiden vi har.

Det er snakk om metadrømmer her. Drømmer i drømmer. Drømmer der jeg våkner opp av en fæl drøm i en ny drøm og drømmer videre og deretter våkner igjen men fortsatt drømmer.

I den drømmen som jeg husker som den initielle, hadde jeg drept en gammel nabo med gift. For å få tak i et eller annet som hun hadde; sannsynligvis leiligheten hennes. Jeg tror kanskje den drømmen bygger på det faktum at da vi kjøpte HP23, fikk vi med en stor og tung blomsterpotte på verandaen. Og da vi skulle plante blomster i potta, viste det seg at noen hadde gravd ned en nylonstrømpebukse i potta. Vi syntes det var veldig merkelig. Og underbevisstheten må ha spunnet videre på bildet av nylonstrømpebuksa, for det var i HP23 at giftdrapet skulle ha skjedd i drømmen.

Men så våkna jeg altså og ble lettet og skjønte ikke at jeg fortsatt drømte før jeg våkna neste gang. Og sånn gikk nå natta. Jeg var på tog til Beograd og mistet bagasjen min - en rød trillebag som jeg aldri har sett før. Og i den siste drømmen var jeg på jobben der vi hadde fått sovesaler med lave, brune 70-tallssenger. Jeg våkna ved kaffeautomaten på jobben etter en drøm der jeg hadde løftet min egen rygg ut av kroppen min. Da jeg våkna hadde jeg veldig vondt i ryggen. En mann som for lengst har slutta på jobben min, sa at han også hadde opplevd det samme. Og han hentet to papplater til meg mot ryggsmertene. Men jeg bestemte meg for å lage en kopp te. Og da jeg våkna på ordentlig, hadde jeg akkurat lagd meg en stor kopp te i en litt sånn etnisk keramikkopp som vi aldri har hatt maken til på jobben. Så nå har jeg lagd meg te i en av de franske koppene som jeg kjøpte på interrail tidlig på 80-tallet.

And that's about it. Som Bubba sier det i Forrest Gump etter å ha ramset opp alle bruksområder han kan komme på for reker.

En gammel venn har nettopp postet en film på facebook fra skiløypene omkring Stellafield, og det er verre enn vi kunne trodd. Elver på tvers av skiløypene. Takk til snill-snille Tormod som fjerner all dårlig samvittighet over ikke å være på fine-fine Stellafield denne påska.

Jeg hadde egentlig nokså gigantiske planer for denne påska. Jeg skulle fullføre et maleprosjekt som fine-fine Gutten hadde begynt på. Men siden rommet bare er på 1,5 kvadratmeter, frykter jeg at den faktiske mangelen på luft kombinert med det generelle pustebesværet når jeg tenker på Gutten, vil føre til at jeg besvimer igjen og igjen. Og må legges inn på legevakta så de kan fjerne svart bengalakk fra øyevipper, nesebor og øreganger.

Wow. Verden går sannelig videre. Vi er nå i stand til å kombinere noe nitrist med noe komisk. Datteren og jeg prøver det for så vidt ut hele tiden. Mennesket er en mystisk skapning. Om enn en art som har dømt seg selv til døden.

Da jeg i fjor høst mista troen på mennesket som art, trodde jeg vel egentlig ikke at det fantes noen vei ut av uføret. Og det tror jeg fortsatt ikke. Men siden jeg ikke tror at et kjapt, globalt genocide er noen akseptabel løsning, så får jeg slå meg til ro med menneskeartens langsomme egenkveling og prøve å passe på de som har det aller verst mens menneskearten utrydder seg selv.

PS. Det er langfredag i dag. En merkedag i min familie. En sånn dag da folk kommer innom hvis vi er på fjellet, eller ringer hvis vi ikke er på fjellet.

Illustrasjonen til høyre skal på en måte dokumentere hvorfor i dag er en merkedag i min familie, men det er bare tøys selvsagt. På bildet til høyre skimter man imidlertid den aller siste fotografiske dokumentasjonen av Finn Gran i blå anorakk. Og bildet er fra i går. I merkedagterminologien altså.

---

21. april 2011; skjærtorsdag: Hun som skravler

---

Hva slags dag er dette: Sola skinner. Alle har fri. Jeg har på meg kort kjole

---

[--- English summary: Must look for a friend who talks as much as I do since my most talkative friend recently found herself a boyfriend. I believe in self-surgery. Just as some small part of your body might fall off if you fall - without making people think that it is dangerous, it might be ok to cut that same small body part off with a clean scalpel. Have become a person who looks forward to things all the time. Met with my daughter yesterday. She's the best and she looks like me but it is all image ---]

Jeg vurderer å søke etter en skravlevenninne på internett. Etter at Teltnaboen fikk kjæreste, er det liksom ingen omkring meg som matcher min uendelige strøm av tomt snakk. Jeg har nettopp beskyldt folk i nær omgangskrets for kun å ha to hjerneceller. Én for jobb og én for øl. Og ingen for tøysesnakk. Han ville for eksempel ikke disktuere det faktum at det må være helt ok å operere litt på seg selv.

Hvis du for eksempel har en vorte på haka, må det være helt greit å skjære den vekk med en ren skalpell. Og siden jeg har vært typograf, har jeg en flott skalpell som kan brukes. For, dersom du har en vorte på haka og faller på grusen og skraper deg opp sånn at vorta faller av, så er det jo ingen som vil si at det er livsfarlig. Altså må det være vel så greit å droppe det med grusen og bruke en ren skalpell.

Hører på Leftfield og er veldig glad for at TT bragte med seg nyheten om at de skal spille i Oslo i juni. Enda mer å glede seg til.

Det er litt artig at selv om en middelaldrende kvinne (jeg) er livredd for å bli gammel, så er hun (jeg) desperat etter å ha noe å glede seg til, selv om dette noe inntreffer på et tidspunkt når hun (jeg) er enda eldre.

Ting å glede seg til framover er:

• Påskeferien (akkurat nå)
• 17. mai (fordi det er en fridag midt i uka)
• Nakenferien (fordi det er mange fridager sammen med de aller beste folka)
• Leftfield i Oslo (fordi Leftfield på Roskilde en gang på 90-tallet var kanskje min aller beste Roskilde-opplevelse gjennom tidene. The only way is down, med andre ord. Men skitt au)
• Roskilde Festival (Alle festivalers mor)
• Sommerferien
• Høstferien
• Juleferien
• Påskeferien
• 17. mai
• Nakenferien
• Roskildah
• Sommerfeiren
• Høstferien
• Juleferien
• osv

Fy flate jeg er blitt en sånn person som lever for ferier og fridager. Jeg har alltid forakta sånne mennesker. Det er den opprinnelige årsaken til at jeg alltid jobber hjemme på fredager. Jeg forakter folk som bruker arbeidstiden til å fortelle om alt det morsomme de skal gjøre på fritiden. Hvilket nok betyr at jeg nå også forakter meg selv.

Tror jeg har brukket et eller annet inni hånda. Og tror det må ha skjedd da jeg flyttet på et eller annet på verandaen i går. Og vet at det ikke kan ha skjedd i forbindelse med overstadig beruselse. Overstadig beruselse er for de som har 100 år igjen å leve og en kjempespennende jobb som de må drikke for å glemme når de har fri. Jeg har ingen våkne sekunder å miste, og må nøye meg med å være silkebrisen noen få ganger i året.

Hadde et par herlige timer med Datteren i går på Grünerløkka blant hippe ungdommer. Det gjør ikke noe om alle rundt meg er hippe ungdommer når jeg er sammen med Datteren. For hun er alltid den hippeste av alle. På sin egen måte. Men jeg får jo ikke publisere ikke-godkjente bilder av henne, så folk får bruke fantasien. Hvis de har noen. Altså hvis de ikke er en av disse med én hjernecelle for jobben og én hjernecelle for øl.

Nå må jeg sette påskebrødet inn i ovnen. En venninne fra Landet Langt Mot Sør postet et bilde av en fletteloff med fargeglade egg inni i dag tidlig. Så jeg lot meg inspirere, men falt av lasset da jeg ikke ante hvordan jeg skulle klare å male egg uten å gjøre dem giftige samtidig som jeg ikke orka tanken på å stå å kline med å flette deig. Så det ble påskerundstykker. Men jeg skal pensle dem så de bir helt blanke. Det er da noe.

Shit. Det er påske. Datteren tilgir et bilde med solbriller. Som noen kanskje vil mene er bevis for at eplet egentlig ikke faller fra stammen i det hele tatt. Men hele greia er image og veldig lite er utseendegener. Jeg tror utseendegenene landa et annet sted

---

19.4.11: Snart sparken tror jeg

---

Hva slags dag er dette: Tykk og lat i minikjole

---

[--- English summary: Accepting the fact that I am an uninteresting barrel shaped woman. Enjoying the fact that I am actually invisible (like Burt). Might have an idea that will make me rich. Our annual Easter party might have been a success. Or maybe my friends are telling me so because they feel sorry for me. Robbie Williams, please help me ---]

Mistenker at sjefene mine snart oppdager at jeg er fullstendig ute av stand til å være produktiv på Nerdefabrikken for tiden. Og da får jeg nok sparken. Selv om de sikkert må finne på en annen grunn enn ikkeproduktivitet for å bli kvitt meg. Siden det ikke er en godkjent oppsigelsesgrunn. De må vel gi meg sparken for drikking i arbeidstiden. Hvilket jeg for så vidt ikke har begyt med ennå.

Merker meg at ungdommene går i korte kjoler og høye hæler der ute i virkeligheten. Tok derfor på meg en kort kjole og matchende strømpebukser i dag tidlig. Og ser ut som helvete personifisert. Det er da noe.

Det er mulig at Datteren og jeg jobber med en idé til noe vi kan bli rike av. Dersom vi blir rike av ideen, skal alle få vite om det. Ikke det at vi er blitt rike, men det at ideen er veldig god.

Tror ikke engang Robbie W kan hjelpe meg nå. Men i stedet for å bli en av disse kvinnene som klamrer seg fast til bildet av en slank indre person hele livet, skal jeg drite i det og heller godta bildet av den ytre usexy tønna som kan bevege seg helt fritt over hele verden uten at en eneste kjeft legger merke til henne. Til og med på en øde øy full av sexdepriverte herrer i alle aldre ville jeg fått sitte helt i fred på stranda og gnafse i meg kokosnøtter og andre lokale matvarer som egner seg til å vedlikeholde tønnefasongen.

Egentlig er fattig og tykk det beste man kan være. Fordi ingen typer overfallsmenn har noen interesse av oss. Og ingen på jobben eller i omgangskretsen ser oss som noen form for konkurrent. Så de simpelt hen elsker oss hvis de får øye på oss der vi vralter omkring i utkanten av avdelingsmøtet på jobben eller en eller annen vennefest.

I gamle dager ble jeg veldig sint når jeg ble bedt i bryllup. For jeg tenkte på slitet med å prøve å bli tynn, skuffelsen over ikke å klare det - og smerten ved ikke å finne noe tøy som passet i avdelingen for bumsedeisekjoler. Men nå tenker jeg ikke lenger på den måten. Et bryllup er en anledning der ingen ser andre enn hovedpersonene. Altså gode muligheter for at tønna i hjørnet kan ha på seg kjolen fra i fjor med glidelåsen åpen i ryggen, en stygg liten golfjakke utenpå og et par nedtråkka pensko som trygler om ikke å bli knust fullstendig før festen er over.

Vel. Jeg tror det var alt for i dag. Jeg er ikke deprimert. Bare veldig-veldig desillusjonert. Faen ta hele greia.

PS. Palmefrunsjen må ha vært noe i retning av en megasuksess. Eller så syns gjestene det var et så elendig arrangement at de er blitt enige om å sende meg masse smser for å trøste meg. Takk uansett. LuvU all. På min måte.

---

1.4.11: I will survive

---

Hva slags dag er dette: Har overlevd første dag på jobb etter langt fravær

---

[--- English summary: Survived first day back at work. Have watched Morten Harken on tv and think that he seems like a nice person. Realize that I look extremely fresh and rested after three months with lots of fresh air, sleep, healthy food and very little alcohol. Must continue such a lifestyle in order to look extremely fresh and rested for the rest of my life ---]

Listet meg inn på det nye kontoret mitt og klarte meg nokså greit gjennom første dag tilbake på Nerdefabrikken.

Har sett på Morten Harket på tv i kveld og har tenkt at han er da en ganske sympatisk mann.

Har ingenting å ha på meg i bursdagsselskap jeg skal i i morgen. Den eneste genseren som jeg syns jeg liker, er helt utslitt etter at jeg har brukt den hver dag i en måned på reisen til landet langt mot sør. Men tror ikke jeg orker å reise til byen i morgen tidlig for å finne enda et mislykka antrekk som jeg ikke er komfortabel med å ha på med meg likevel.

Har skjønt at jeg ser uforskammet frisk og uthvilt ut etter ikke å ha gjort noe som helst i over tre måneder. Det er da noe.

Traff barna i går og tenker nokså mye på at det er fantastisk at jeg har disse utrolig bra barna og at det er sprøtt at det var en jobb å oppdra barn mens det pågikk og at det etterpå går opp fra meg at det var mens jeg gjorde denne jobben at jeg virkelig levde livet mitt.

Har besluttet å gå tur hver dag. Og helst i dagslys. Sånn at jeg kan se uforskammet frisk og uthvilt ut resten av livet. De folka jeg kjenner - eller har kjent - som ser - eller har sett - uforskammet friske og uthvilte ut, er de folka som går - eller har gått - lange turer hver dag. Når jeg føyer inn preteritumversjonen av folka her, er det fordi den mest uforskamma friske og uthvilte av mine venner døde i høst etter et langt liv med turer i frisk luft og med vegetarkost hver dag.

Lurer på hvor mye av friskheten og opplagtheten som kan forklares med et minimalt inntak av alkohol siste ukene. Tror faktisk det betyr ganske mye. Og at kombinasjonen sunn mat, lite alkohol, mye frisk luft og mye søvn er en gullkantet oppskrift.

---

31.3.11: Ett døgn igjen

---

Hva slags dag er dette: Det snør. Og langolierne kommer definitivt

---

[--- English summary: Can hardly breathe. Must enjoy every second of this last day of freedom. I know I don't remember Stephen King's The Langoliers correctly. But I feel free to remember it in my own way, and what I remember the most is the sound of time catching up with the people who are in a time rip. Wondering if arranged marriages are the best marriages ---]

Jeg har pusteproblemer ved tanke på at livet slik jeg er blitt vant til å leve det, tar slutt i morgen. Så det passer fint at det er en slags snøstorm utenfor vinduet mitt.

Skal utnytte hvert eneste sekund av denne Siste Dagen i Frihet. Har intet mindre enn fire avtaler om kaffe og sånt i dag. Og har tenkt å være våken til jeg besvimer i kveld. Sånn at jeg er nesten bevisstløs av overtrøtthet når jeg kommer tilbake på jobben. Så slipper jeg å ta beroligende piller for ikke å kaste meg av t-banen i fart på vei opp til kontoret i morgen tidlig.

Jeg vet at min tolkning av bøker i beste fall kan kalles subjektiv på grensen til kreativ. Men de siste par ukene har jeg hatt den følelsen fra Stephen Kings Langolierne. Eller den følelsen jeg satt med da jeg leste historien (som er noe mellom en roman og en kort historie). I Langolierne havner et fly i en tidsrevne og lander på en flyplass foran tiden. Og folka hører lyden av tiden som tar dem igjen komme nærmere og nærmere. Ja. Jeg vet at langolierne er en slags science fiction-vesener. Men jeg kan egentlig ikke huske dem fra boka, bare fra filmen. Så når jeg tenker at langolierne kommer, så betyr det i min verden at tiden er i ferd med å innhente meg. Hvilet den definitivt er.

Skal man først innhentes av tiden, kan man jo gjøre det med stil. Så jeg spilte litt søtsuppemusikk fra 90-tallet i dag tidlig mens jeg tenkte over mine hyss. Og egentlig passet det bra, for et par av kaffeavtalene mine i dag er med folk som trenger å høre noen sannhetens ord om hva livet er og hva livet ikke er.

Burde vi mennesker forstå at når vi innleder nærkontakt med andre mennesker, så er det stor fare for at det vil avslutte med mye smerte for den ene eller for begge? Er det dette de har skjønt i land som arrangerer livsvarige ekteskap for barna sine med sønnen eller datteren til en venn av familien? Jeg mistenker faktisk det. Og kjenner at det er en slags skandale at Hollywood og sånt har hauset opp dette med forelskelse til å være grunnstammen i menneskelige relasjoner. Hmmm. En eller annen sa noe i avisa om det nylig:

"Det er jo helt absurd, at vi holder fast i ægteskabet, men samtidig har gjort et forbigående kemisk fænomen til dets rygrad. Det er da opskriften på katastrofe"
Information.dk: Monogami er nærig kærlighed

---

29. mars 2011: Look who's back

---

Hva slags dag er dette: Lovende

---

[--- English summary: Went south for some weeks. Kept walking until I felt like Forrest Gump at the point when he stopped drunning. Dreamt about myself dating the Norwegian Prime Minister. Woke up. Remembered that noone would ever date me ever again, not even if I paid them. Will miss seeing fat people enjoying their food. You are not allowed to enjoy food anymore. Back to work in three days. But not until then ---]

Leste en elendig blogg i dag tidlig, og fikk det for meg at det var lenge siden jeg hadde oppdatert KV3 på www. Faktisk nesten en måned siden.

Reiste til landet langt mot sør helt alene i nesten én måned. Sov mye. Leste mye. Tenkte mye. Og gikk veldig mye og ganske langt. Siste dagen følte jeg meg som Forrest Gump da han hadde løpt på kryss og tvers av Amerika i flere år og plutselig ikke orket mer.

Er blitt lat. Henviser derfor inntiltil Gatelangs.origo.no for den som vil se bilder av blomster og strender og sånt. Men folk vil da vel virkelig ikke det i disse informasjonsoverlasttider? Jeg vil i hvert fall ensten aldri det.

Han som satt ved siden av meg på flyet hjem, hadde en hel klase med festivalarmbånd på høyre arm. Han hadde et avslappet forhold til dem, og sa 'Jeg lader dem kun være, og så falder de af efter hvert'.

Har regnet ut at jeg har gått cirka 50 mil siste måneden, til dels i sterk og stiv kuling. Og den fortsatt lyse huden min er bevis på at også i sydlige strøk har de vintersol. Jeg ser fortsatt nesten ut som en helt vanlig nordmann.

Har drømt helt fantastisk drømmer i natt. Virkelig fantastiske. I den siste drømmen hadde jeg innledet et forhold til Jens Stoltenberg. Og det mest spennende med forholdet, var selvsagt å ha et hemmelig forhold til statsministeren. Vi snakket sammen i telefonen og sendte hverandre smser. Men vi hadde vel egentlig ingen fysisk kontakt i drømmen. Jeg bare drev og tenkte 'Wow, jeg har et forhold til statsministeren! hele tiden.

Vel. Det er litt nedslående å våkne etter en natt med Jens og komme på at ingen i hele verden, og særlig ingen kjekke kjendiser, ville vurdert å innlede et forhold til meg om det så var millioner eller milliarder av kroner i det for dem.

Noe jeg kommer til å savne litt fra landet langt mot sør, er synet av tjukke og på andre måter helselause mennesker som koser seg med å spise mat. Vi ser aldri tjukke folk som koser seg med mat lenger her i vår del av verden. For det er flaut å spise når man er tjukk. Vi ser vel aldri egentlig tynne mennesker som koser seg med mat lenger heller. Fordi det er flaut å spise rent generelt. Ja. Nå ser jeg altså bort fra sånne gourmetsnobbeduster på tv som later som om de elsker å spise, men som egentlig bare elsker å være på tv fordi de må være på tv for å ivareta karrieren sin som enten er en rolle, en bok, en plate eller en fotballkamp.

Om tre dager er jeg tilbake på jobb etter mer enn tre måneders ferie. Jeg velger å se det slik at i tre dager til har jeg fri mens alle andre må gå på jobben. Alle andre jeg kjenner i hvert fall. Bortsett fra de cirka fem pensjonistene jeg kjenner. Nei. Ti pensjonister kjenner jeg faktisk.

---

2.3.11: Veldig Reidar (reiser snart)

---

Hva slags dag er dette: Begynnende skrekkslagen

---

[--- English summary: Am going away for a few weeks and it scares me. Among the things that scare me, is the possibility of me being unable to find a ferry that can transport me out of a place where I don't want to spend a lot of time ---]

Note to self: Det er ikke nødvendig å sette av en hel dag til å pakke en liten bag for et nokså langt utenlandsopphold. Siden bagen er nokså liten, er det grenser for hvor lang tid det tar å pakke den rett og slett.

Lurer litt på om jeg klarer å finne en båt som kan frakte meg ut på havet i landet langt sør. Dersom jeg ikke klarer å finne en båt, må jeg tilbringe nokså uønsket tid i en havneby jeg egentlig ikke har lyst til å tilbringe tid i. Særlig ikke hvis det regner.

På den andre siden; hvis man skal ut på eventyr, så kan det jo like godt være litt schwung over det hele. Og jeg kan være Zorba The Greek på havnekneipa og bli kjent med en gruveeier. Den lenka der ble selvsagt helt feil. Men scenen i filmen der Zorba blir kjent med gruveeieren kunne være litt meg. En plagsom reisende i regnværet.

Kommer litt ikke over et innslag på morgen-tv i dag. De snakket om hvor viktig det er at barn blir kjent med kunst og kultur. Kunst og kultur gjør oss til reflekterte - eller var det reflekterende - mennesker. Hvilket langt på vei forklarer hvorfor jeg ikke er spesielt reflektert. Jeg er hun som alltid må melde pass når det handler om å forstå kunst. Og jeg tenker nå over om barna mine egentlig er blitt introdusert for kunst og kultur på noen god måte. Eller om de kommer til å beskylde meg for å ha snytt dem for refleksjon og reflekterthet gjennom hele den tøffe oppveksten på Oslo øst.

Dagens illustrasjon er fra Akropolis som jeg ikke skal til med det første. Blant annet fordi jeg ikke er god på det med kunst og kultur. Men shit. Hvis jeg aldri noensinne finner en båt som kan frakte meg ut på havet i landet langt sør, så skal jeg vel tilbringe de neste ukene nettopp på og omkring Akropolis. Eller så må jeg satse på å møte noen sånne Onassis-aktige mennesker som kan tilby meg å jobbe i messa over havet.

Vel. Har sendt en e-post til noen som burde vite litt om dette med båter i utlandet. Venter på svar. Jeg skrev at jeg need to hear from you really soon, så de skjønner nok at detta er alvor.

---

28.2.11: Goformiddag

---

Hva slags dag er dette: Litt anpusten

---

[--- English summary: Would like to eat something sweet. Might try some icecreem sprinkled with sugar. Am not looking forward to going back to work in 5 weeks. Have watched too much West Wing these past weeks. Worried people walking through corridors while discussing important issues make me out of breath. Even dreamt that Jed Bartlet visited me last night. He wanted to sleep in my bed because he too was exhausted. Must do the laundry and put away 4 pairs of beksømstøvler today. Afterall I am going away for a few weeks in a couple of days ---]

Jeg har så lyst på noe søtt at jeg vurderer å slenge på meg gummistøvlene og løpe opp til kiosken. Alternativt vurderer jeg å bake sjokolademuffins. Men nå kom jeg på at jeg faktisk har iskrem i fryseren. Og selv om jeg ikke er så glad i is, så kunne jeg jo ha litt sukker på.

Dette er i praksis siste dag av en epoke og det er til å grine av. Selv om neste epoke blir prima, blir epoken deretter megadritt. Jeg kjenner at min indre arbeidssky kjerne prøver å bryte gjennom til overflaten. Jeg får flashbacks til meningsløse møter. Jeg får ikke flashbacks til hyggelige kollegaer og morsomme arbeidsoppgaver. Jeg er rett og slett ikke moden for Nerdefabrikken ennå. Jeg håper det fortsatt er slik i arbeidslivet at man etter 8 timer kan si Ups! Der var visst dagen over! Ha det!

Tror ikke det har vært så optimalt for meg å delta i West Wing-dvd-maraton de siste ukene. Blir veldig anpusten av å se på folk som løper fram og tilbake i korridorer med masse ark i hendene mens de snakker om viktige temaer og har bekymrede rynker i pannene sine samtidig som de alltid må ta fatt på en ny krise hver gang det ser ut til at de endelig kan ta seg en øl eller noe sånt.

Men etter å ha deltatt i siste ukers West Wing-dvd-maraton, føler jeg i det minste at jeg begynner å skjønne hvordan sjefen min skulle ønske det var på jobben vår. Hun er lille-Leo. Og alle vi andre skal være en slags små utgaver av Toby, Josh og Sam.

Planen om å stå opp klokka 02 for å se hele Oscar-gallaen eller hva det nå heter, gikk i dass. Jeg sov i stedet. Og drømte om Jed Bartlet som kom på besøk til meg i HP23 og sa Don't you get nervous when you are in the room with the president of the United States of America. Og jeg sa No. Og han sa I need to sleep. Og så strippa han ned til en rød jockeytruse og la seg i senga på det ene barnerommet. Og jeg begynte å tenke over hva jeg skulle ha på meg når jeg skulle være sammen med presidenten på et eller annet når han våkna. Jeg lurte veldig på om jeg kunne ta på meg noe av det tøyet jeg har begynt å pakke til Den Store Reisen. Og så våkna jeg. Og sjekka om fine-fine Colin Firth hadde fått noen oskarer. Og det hadde han. Og så bestemte jeg meg for å finne litt Oscar-filmklipp på nettet. Men først måtte jeg sende en e-post og spille litt tetris. Og plutselig var hele formiddagen gått. Og jeg må vaske tøy og rydde bort beksømstøvler.

Beksømstøvler er et prima uttrykk som aldri må dø. Jeg tror egentlig ikke jeg ville brukt ordet hvis ikke ett av de fire parene med skisko jeg skal pakke bort, er sånne tunge fjellskistøvler som får meg til å tenke på gamledager. Men nå har jeg bestemt at jeg skal kalle alle skiskoa i KV3 for beksømstøvler i all framtid.

Litt overflødig informasjon:

• Nei. Jeg pakker ikke bort 4 par beksømstøvler fordi vi er ferdige med å gå på ski for denne sesongen
• Ja. Det stemmer. Vi har ikke gått på ski på et par år
• Nei. Jeg prøver ikke å late som om vi er skigåere eller som om beksømstøvlene har stått framme fordi vi kanskje kunne komme til å gå på ski
• Du trekker altfor forhastede konklusjoner
• Beksømstøvlene er blant innholdet i en bokhylle som står bak kjøleskapet i kottet og som har fått tilnavnet Beksøm-og-lyspære-hylla. Hele hylla skal vekk. Og det var egentlig da det gikk opp for meg at den faktisk i tillegg til 4 par beksømstøvler og cirka 30 lyspærer kun var bebodd av
  - setetrekk til bil som er vraket
  - påskepynt
  - taustige til verandaen i HP23
  - armringer til barn som skal bade
  - cirka 20 sitteunderlag
  - kne-, håndledd- og albuebeskyttere til bruk ved rollerblading
  og startkabler til bil vi ikke har
  at jeg kom på at det var en smal sak å fjerne hele hylla.

Det føles sant å si litt pretensiøst å lagre startkabler til en bil vi aldri kommer til å kjøpe. Men det kan jo hende at noen plutselig får motorstopp utenfor KV3 og da kan vi hjelpe dem med startkablene hvis det er strøm de manger.

Men hva er Den Store Reisen? spør den oppmerksomme gjest nå. Og sannheten er at Den Store Reisen er Turen til Shetlandsøyene som ble til Turen til Færøyene som ble til Turen til Serbia som ble til Turen til Frankrike som ble til Den Store Reisen som starter om to dager og som er grunnen til at jeg må vaske tøy og betale regninger i dag.

Hva skjer med bilde av ku? spør du nå. Men kua er bare enda et utslag av behov for bilder dekket ved gjenbruk av allerede publiserte bilder.

---

21.2.11: Gomorn

---

Hva slags dag er dette: Trøtt

---

[--- English summary: Looking forward to spending some time in a room with a view. Am rather good at going through with my plans these days. In love with my bathroom. Today is the King's birthday. I will invite him to my birthday party some time in the future, not this year. Will also invite Kim Bodnia, Ozzy Osbourne and/or Satyricon ---]

Skal bli deilig å bytte ut utsikten til naboenes garasjer og gatas hundeluftere en stund. Litt usikker på hva jeg bytter det ut med. Kanskje bare noen andre garasjer og noen andre hundeluftere. Eller kanskje ikke hundeluftere når jeg tenker meg om. Det er ikke alle land som driver med sånt.

La meg lulle meg (lalle meg?) litt bort og late som om du lurer på hvordan det gikk med pkt 1 til 6 her om dagen.

Dette er hvordan det gikk:

1. Ja. Jeg sa jo at jeg var på SATS
2. Ja. Jeg malte spisestuebenkene
3. Ja. Jeg flyttet mikrobølgeovnen
4. Nei. Jeg malte ikke veggene i gangen
5. Ja. Jeg oppdaterte visualiseringsboka
6. Tja. Jeg ble litt bråtynn. Og så ble jeg kjempetjukk igjen

Hvis du sammenlikner forrige ukes punkter med tidligere planer formidlet på grana.no, så vil du nok merke deg at det å ha fri hele tiden faktisk fører til at enkelte punkter blir fulgt opp.

Dagens illustrasjon er fra badet mitt som jeg fant i underetasjen etter at barna flyttet ut. Jeg blir aldri lei av det badet. Det er én av relativt få ting jeg har behov for å skryte av nokså ustanselig. Eller kanskje ikke akkurat skryte. Det er mer snakk om å formidle egen begeistring. Så kan du kanskje utrope meg til en nokså grunn person som må snakke om baderom for å ha noe å være begeistret over. Og så får jeg vel egentlig påpeke et par andre ting jeg også er begeistret over:

• Barna selvsagt
• Og Stellafield. Alltid
• KV3. Selv om Hassan er forsvunnet
• Graff/Gran-komboen
• Fly. Så mye jeg kan. Spotting altså
• Besøk. Så mange som mulig
• Roskildah! Å være der. Å ha vært der. Å skulle dit!

Vel. Den der sklei litt ut. For egentlig er begeistringen over badet et uttrykk for en generell tilfredshet over at alt som ikke funka i HP23, funker i KV3. Verandadøra kan låses uten hengelås. Dusjen kan dusjes i uten oversvømmelse. Krana på kjøkkenet kan skrus helt av. Dørhåndtakene sitter på dørene og ligger ikke i skuffer. Kommodeskuffene har bunn i seg. Sånne ting som jeg i 20 år ikke visste at det var mulig å få på plass på permanent basis.

Én ting til: Gratulerer med dagen, TT og kongen. Jada. Selv om jeg ønsker et kongehusfritt Norge, kan jeg da gratulerer kongen med dagen. Han gjør en prima jobb. Jeg må huske å invitere ha til bursdagen min. Slapp av. Jeg skal ikke ha bursdagsselskapet mitt før om noen år. Men jeg planlegger. Siden jeg skal ha en del gjester som trenger litt tid før de kan bestemme seg. Og som krever en back-up-løsning

---

15.2.11: Skjerper meg litt igjen

---

Hva slags dag er dette: Det snør. Jeg har fri. Og har vært i treningsstudio. Det er da noe

---

[--- English summary: Today's entertainment was East of Bucharest and a Norwegian short film called Together Alone. Realize that I will not be able to create movies or poems in near or not so near future. Must stick to enjoying products of other people's imagination. Should do a lot of things I had planned for today. As for now, I only made it to the gym to attend tuesday's high pulse and core classes. Will open a box of paint now just to see what happens. I might enjoy the colour I picked out and might end up painting some furniture ---]

Har underholdt meg selv med morsomme filmer fra biblioteket i dag. Først East of Bucharest om en tv-sending med tilbakeblikk til Ceauşescus fall. Der deltakerne i tv-programmet krangler med innringere om hvorvidt de deltok i revolusjonen i Romania eller ikke våget å delta før selve feiringen begynte. Deretter den norske kortfilmen Alene menn sammen om kjærlighetssorg og gruppeterapi.

Tror jeg må bli flinkere til å se filmer generelt. Og kanskje særlig kortfilmer. Men merker at det kan bli vanskelig nå som jeg har hatt fri i sju uker uten å være i stand til å lage en eneste kortfilm eller et eneste dikt eller noe i retning av noe kreativt i det hele tatt. Tidligere har jeg tenkt på alt jeg leser, ser og hører som mat for fantasien. Nå innser jeg at jeg i likhet med de fleste andre må nøye meg med å fordøye andre menneskers fantasi i uoverskuelig framtid. Sannelig godt jeg finansierer denne fritiden helt på egen hånd.

Av alt jeg hadde planlagt å gjøre i dag, har jeg kun rukket punkt 1) dra på SATS for å trene høypuls og core. Etter egne beregninger har jeg nøyaktig 3 timer igjen til de andre tingene jeg planla å gjøre i dag: 2) male spisestuebenkene 3) flytte mikrobølgeovnen 4) male veggene i gangen 5) oppdatere visualiseringsboka 6) bli tynn.

Hvis jeg skjerper meg, kan jeg fortsatt rekke å 3) flytte mikrobølgeovnen. Og hvis jeg åpner boksen med maling til benkene og finner ut at fargen jeg valgte i apatiens øyeblikk, faktisk er fabulous, så kan jeg rekke å 2) male spisestuebenkene.

Faktisk er det nok viktigere å 2) male benker enn å 3) flytte mikrobølgeovnen. Fordi jeg vel er nokså lei av å bo i noe som likner på en arbeidskirke med steinerfilosofisk innredning. Men hvis jeg 3) flytter mikrobølgeovnen, vil jeg kanskje bli så glad (og 6) tynn) at jeg setter i gang med alle de andre prosjektene også.

Fikk en syk tanke om å male den stygge-stygge cd-hylla som står i gangen i en artig farge (for eksempel lyselilla eller rosa) i stedet for å kaste den. Men vet ikke om jeg-hater-cd-hyller vinner over du-verden-så-artig-med-farger.

Så rister du kanskje på hodet og spør deg selv Har hun virkelig tenkt å male gangen som fine-fine Gutten malte så fint i sommer? Og jeg må skyte inn at selvsagt kommer jeg aldri til å male over noe som fine-fine Gutten har malt i KV3. Jeg har faktisk bestemt at dersom noe i framtiden skal males på nytt, skal et felt på hver vegg rammes inn med originalfargen inne med små plaketter. Ja. Så galt er det blitt.

På den lyse siden: Jeg er så lei av sosiale medier at jeg har lyst til å spy. Og selv om det kanskje kunne hjelpe noe i retning av 6) å bli tynn, tror jeg det er best for alle om jeg ligger unna sosiale medier en stund. Alternativt kan jeg bytte ut vennene mine på sosiale medier med folk som er opptatt av normale ting som matlaging og innredning. For det er strengt tatt iPad og iPhone og webteknisk dritt og journalistskryt jeg er lei.

Ja. Jeg har begynt med illustrasjonsbilder på grana.no. For å muntre meg selv opp litt. Dagens illustrasjon er fra barnas dagen derpå-frokost etter forrige rave.

---

14.2.11: Glemte å skjerpe meg

---

Hva slags dag er dette: The only way is up

---

[--- English summary: none ---]

Er halvveis i en veldig lang ferie. Det var meningen at jeg skulle drikke rødvin hver dag og ligge i hengekøya og lese alle de bøkene jeg har kjøpt som jeg ikke klarer å konsentrere meg om på vei til og fra jobben. I stedet har jeg spilt tetris hele dagen og drukket rødvin bare cirka 4 ganger. Og 2 av 4 rødvinskvelder har jeg drukket cirka 4 ganger for mye og benyttet sjansen ti 50/50 kjefting/grining. Det er så patetisk at jeg ikke trodde det skulle være mulig. Og nå har jeg skremt bort de siste vennene jeg hadde.

Vet ikke om kvaliteten på den lange ferien kan høynes ved å kjøpe et dukkehus til 1295 kroner. Men vurderer å gå til dukkehusbutikken og spørre om jeg kan få kjøpe utstillingsmodellen til nedsatt pris. Jeg vet at folk gjør sånt, men har aldri våget å prøve det selv. Så kan du lure på hva i all verden jeg skal med et dukkehus. Og det viser nok at du ikke har kjent meg særlig lenge. Jeg hadde dukkehus til jeg var 15 og har fortsatt alle møblene stående på en hylle på kjøkkenet. M

Barna var på pannekakemiddag i KV3 i går. Jeg kan ikke fatte hvordan jeg kunne bruke mange år på å glede meg til at de skulle bli voksne. Nå har jeg bare lyst til å rope Freeze! Rewind! Play! Rewind! Play! Og innser at det ikke nødvendigvis er et friskhetstegn når de eneste menneskene man klarer å omgås, er de menneskene man selv har satt til verden og oppdratt. Eller indoktrinert om du vil.

Et stort øyeblikk under pannekakebesøket var da Datteren spurte om jeg ikke hadde noen bøker å gi bort. Jeg driter i at kollektivet bare vil ha bøker for å bygge image i stua. Jeg ble kvitt to meter fra mammas samling og aner muligheter for å bli kvitt mange flere meter.

---

12.2.11: Skjerper meg

---

Hva slags dag er dette: Sola skinner. Hjernen ekspanderer

---

[--- English summary: If people tell you that you are stupid you feel stupid. Must read several books in order to think of myself as an intelligent person. Luckily, I must have robbed the university library while insanely drunk - because my bookshelves are stuffed with impressive literature of all kinds ---]

I en opphetet diskusjon kom det nylig fram at jeg er mindre begavet. Noe jeg selv for så vidt har mistenkt hele livet. Men jeg kan bare ikke klare å bli kalt dum. Og når jeg tenker over hvor effektivt det er, blir jeg livredd for at jeg kan ha kommet i skade for ikke å ha skrytt nok av barna mine. Jeg må straks ringe dem (NOT. Jeg må vente til de ringer meg) og fortelle dem at de er enormt begavede og intelligente.

Aldri så galt at det ikke er godt for noe. Har gått gjennom hyllene med faglitteratur i dag og har bestilt FIRE fagbøker som skal gi et løft for intelligensen. Så kan du kanskje påpeke at ingen blir intelligent av å lese bøker. Men da må jeg skyte inn at Hvis jeg ikke kan bli smart av å lese bøker, hvordan skal jeg da gå fram for å bli en smart person? Ta en ny utdanning?

Dagens gjennomgang av bokhyller på jakt etter intelligensframkallende litteratur ga meg noen skremmende innblikk i min egen fortid. Jeg mistenker meg selv for å ha brutt meg inn på Universitetsbiblioteket og fylt opp en koffert med bøker i sanseløst drita tilstand. Hvorfor skulle ellers en mindre begavet person ha funnet på å anskaffe bøker som Exercise Physiology - Energy, Nutrition and Human Performance eller Biochemistry for the Medical Sciences?

Det er lørdag. Klokka er 11. Det betyr at jeg har brukt 5 timer på å tenke over hvor lite intelligent jeg er. Nå gir jeg faen og kaster meg over trinn 1 i Grana Goes Intelligent: Understanding Nutrition. Eller nei. Først skal jeg lese alt jeg kan finne om Mubarak sånn at jeg kan nikke på de riktige stedene når jeg hører andre mennesker øse fra sin uendelige kunnskap om verdenshistorie og internasjonal politikk. Ånei! Nå tror du at mine manglende kunnskaper om Egypt er årsaken til at jeg har måttet erkjenne at jeg er mindre begavet. Og du tar helt feil. Jeg er muligens teit. Men jeg vet å holde kjeft om temaer jeg ikke har peiling på. Det er de temaene jeg tror jeg har peiling på, som er sakens kjerne i ukas selvransakelse.

Jeg blir så glad inni meg av det bildet av bringebær (nedenfor et sted). Så jeg har lyst til å publisere bilder av bringebær hver eneste dag. Enda jeg ikke er spesielt glad i bringebær. Og i hvert fall ikke i lukta av bringebær. Men det er noe med bilder. Derfor dagens snapshot av Lindqvist sitt Erzähl mir eine Geschichte på XIV Grafiktriennalen. Blir ikke glad inni meg av det. Men Edvarda-bildet øverst ønsker jeg meg kjempemasse.

---

11.2.11: Rød lukt fra blå flaske

---

Hva slags dag er dette: Fredag. Skal være effektiv i dag

---

[--- English summary: My supposedly environmentally unfriendly cleaning product looks like poison but smells like raspberries. I like the commercials promoting dietary supplements. Will do some aerobics today. Then buy some paint to spur creativity. Will for the same purpose buy some wine. Then I will make a healthy dinner, order some plane tickets for a snow-free destination and update my visualisation diary. I really should make a visualisation diary manual one of these days ---]

For en stund siden gjennomførte jeg en svanefri shoppingtur fordi jeg var drit lei av å skyte på panservogner med vannpistol. Jeg hadde behov for å skyte spurv med kanon fordi KV3 bar preg av å være så miljøtilpasset at selv SYMASKINEN var dynka med kattepiss.

Den svanefrie shoppinga resulterte i flere spruteflasker med de minst miljøtilpassa rengjøringsproduktene jeg kunne finne.

I dag ble jeg vekket av herdig kattekrafsing. I to ulike kattedoer og i dusjen. Siden jeg var såpass treg i vendinga at det ble snakk om stivnet kattediaré innen jeg sto opp, fikk jeg omsider bruk for de nye svanefrie vaskeproduktene.

Stor var min vantro da jeg sprayet løs med en væske med kreftframkallende blåturkis farge - og lukten av BRINGEBÆR spredte seg over hele KV3.

Nå er det simpelt hen gået for langt.

På den noe lysere siden: Jeg liker virkelig de der kosttilskuddreklamene med gelébjørner og -fisker som skal lure folk

a) til å tro at de trenger kosttilskudd og
b) til å tro at barn kommer til å skjønne at én dansebamse om dagen er nok; til og med på lørdager.

Produktene er selvsagt enda et tilbakeskritt for menneskeheten. Som om det skulle være mulig.

Men markedsføringen er fin.

Aksel LS også.

Nei. Jeg har ikke tilfeldigvis en skål med bringebær for håndet idet jeg skriver om bringebærlukt. Og nei. Jeg stjeler ikke andre menneskers bringebærbilder. Men faktisk. Det finnes gratisbildetjenester på nettet for ikkekommersielle folk som meg.

Og alt dette vrøvlet fordi jeg egentlig skal trene og prøver å drøye tida fordi jeg er ubegripelig lat. Når jeg har trent skal jeg

• kjøpe litt maling som skal gjøre meg kreativ
• kjøpe litt vin som skal gjøre meg kreativ
• kjøpe litt kattesand fordi det er helt nødvendig
• lage en middag jeg kan bli tynn av
• bestille en flybillett til et land der det ikke er snø
• oppdatere visualiseringsboka mi

Så kan du kanskje spørre Hva er visualiseringsboka? Og da må jeg bare krype til mitt indre kors og vedgå at jeg har vært for sløv med å markedsføre visualiseringsboka i selskapelige sammenhenger. Selv om en god del nok vil mene at jeg har markedsført den i overkant mye. Når jeg tenker meg om, skal jeg faktisk lage en visualiseringsbokmanual så snart jeg får tid. Hehe. Akkurat som om tid er noe problem.

PS. Jeg drømte i går natt at min familie var flyttet i kollektiv med familien til en av sjefene på jobben. Og det var først da vi alle sammen satt i stua foran tv-en at det gikk opp for meg at dette var et fryktelig lite gjennomtenkt grep. Som vel er sånt som visualiseringsboka skal forhindre. Lite gjennomtenkte grep.

DENNA ER EGENTLIG BARE TIL GIRLSA:

Litt sånn Kampusch-look egentlig? Men tjukkere og eldre da. A propos Kampusch: Hvis du er inne i en periode med mye angst og mareritt og oppvåkninger nattestid; ikke les 3,096 Days

---

10.2.11: Vanja Venneløs

---

Hva slags dag er dette: Venneløs og tjukk, men ikke trøtt

---

[--- English summary: Unfriending people. Have as we speak only 44 facebook friends. Criteria: They must be able to recognize me on the street ---]

Det er et slags prosjekt å skrelle inn til kjernen av omgangskretsen. Tror facebook har skylda, fordi så mange later som om de er venner med hverandre der. Dessuten har yrket mitt noe av skylda, fordi det er veldig vanlig å late som om man er venner i yrket mitt, særlig med de som har veldig kule jobber. Hvis jeg skulle tegne en kurve med antall venner på y-aksen og type jobb på x-aksen, ville du kunne se topper alle de gangene jeg har jobbet

• på kule steder
• med kjendiser
• på steder alle andre tror er kule

Nå høres det ut som om jeg har veltet meg i kule jobber, men det er selvsagt vås. Jeg har som regel veltet meg i mitt eget fett. Og det gjør jeg fortsatt.

---

7. februar 2011: Sånn går nu dagan

---

Hva slags dag er dette: Tjukk og trøtt

---

[--- English summary: Been to Sweden and to Trøndelag last week. Had a lot of food and some tequila. Must lose weight. Therefore, I am wearing my very tight new jeans until I am so skinny they fall off. Cannot breathe ---]

Ærlighet varer aldri lengst i lengden. Men la oss for én gangs skyld være ærlige om et par ting:

• De gamle er fortsatt eldst
• Svensker er noe for seg selv
• Det kan bli for mye mat
• Det kan aldri bli for mye tequila

Og det skulle vel sånn cirka oppsummere uka vi har bak oss i midtlandet i Sverige (de gamle, svenskene og mat) og Norge (mat og tequila).

Men hvordan var været da? spør du kanskje nå. Og svaret er kaldt, mildt, regn, snø, storm, sol, snø, regn, iskaldt, mildt og glatt.

Dersom du lurer på om noen banebrytende romaner ble påbegynt i midtlandet i Sverige og Norge, er svaret JA. Men av hensyn til mine cirka 8 medskribenter kan jeg ikke røpe noe om innholdet.

Jeg skal aldri mer spise noe som inneholder fett eller sukker. Glemte meg bort et øyeblikk i dag tidlig da jeg stakk en teskje ned i krukka med peanøttsmør uten å tenke meg om. Men er tilbake på sporet nå.

Og hvordan kan du være så sikker på at du er tilbake på sporet nå? spør den observante leser. Svaret er enkelt. I juni revna olabuksa mi gjennom cirka 5 år på begge knær. Egentlig var det en slags stigmatagreie. For akkurat idet buksene revna på knærne, sa de på nyhetene at Morten Harket var innlagt på sykehus i Brasil. Men hvis vi ser bort fra telepatien mellom meg og Morten H, kulminerte knespjæringa med at olabuksa mi gjennom cirka 5 år ble til ufattelig tidsriktige dongerishorts som jeg med nokså stort hell brukte på en del festligheter gjennom sommeren. Og jeg kjøpte en splitter ny olabukse som damen sa var passe. Men som var jævlig trang. Og som ble lagt i skapet til skrekk og advarsel. Helt til i dag.

Ingen kommer noensinne til å påstå at jeg er et gram smalere i dag enn da jeg kjøpte buksa. Men det er altså besluttet at jeg kun skal gå i den nye olabuksa til den er så stor at den ramler av uten hjelp. Selvsagt kan vi håpe på at damen ikke løy da hun sa Den vider seg ut! sånn at jeg kanskje kan begynne å puste igjen i løpet av et par dager. Men for sikkerhets skyld skal jeg likevel stå over alt som inneholder fett og sukker i uoverskuelig framtid.

Min mor skal ha takk for jevnlig å ha minnet meg om at Blek Og Interessant er det som gjelder i de 28 årene vi hadde sammen. Det er ingen tvil om at jeg er usedvanlig blek for tiden. Dermed gjenstår bare interessant-biten. Som i min mors virkelighetsforståelse var en krysning mellom jævlig tynn, jævlig smart og ikke for høyrøsta. Den observante leser vi forstå at vi har et langt lerret å bleke i tiden framover. Men vi får trøste oss om at det er et par lovende komboer vi kan trekke veksler på her:

• Jeg er allerede blek
• Jeg blir sikkert enda blekere hvis jeg ikke spiser fett og sukker
• Jeg er allerede jævlig smart
• Det er bare ingen som merker det fordi jeg er så ukledelig høyrøsta
• Så hvis jeg holder kjeft og konsentrerer meg om å bli ufattelig tynn, så skulle Blek Og Interessant kunne være virkelighet kanskje allerede innen påske.

Det er selvsagt alltid en mulighet for at jeg drar på Stellafield i påska. Og da er det ikke til å unngå at jeg slutter med å være blek veldig fort, takket være mine litt sånne Obama-aktige gener. Men jeg kjenner at jeg periodevis kan klare meg helt fint med å være bare interessant - altså jævlig tynn og jævlig smart.

Noen på Nerdefabrikken savner meg litt og vi drikke øl med meg. Siden øl heldigvis ikke inneholder verken sukker eller fett, gleder jeg meg til cirka 8 halvlitere med noen som savner meg litt en ettermiddag i nær framtid. Bortsett fra en ettermiddag med noen som savner meg litt, består overskuelig framtid av:

• 2 ukentlige treningsøkter
• 2 møter med veldig flinke folk
• 1 kaffe med veldig flink Datter
• 1 mnd på et sted langt borte

Og akkurat idet jeg skrev '1 kaffe med veldig flink Datter', begynte jeg å grine og så tenkte jeg faen ta hun derre gud som ikke finnes og så tenkte jeg Fuck Englevakt.

PS. Lurer på om olabuksa utvider seg mer hvis jeg putter en vedkubbe oppi linningen et par timer?

PS2. Bildet av strykedama og sofamannen er laget av Michael Wernmarker og jeg så det på en utstilling i Sverige og jeg tenkte jeg skulle spare penger så jeg får råd til å kjøpe det. Hvis ikke Wernmarker vil gi det til meg når jeg blir Blek Og Interessant.

Alle avvik


Vekk herfra
Tilbake til forsiden

Sitemap | Om KV3 | About HP23 | A propos de nous | Über uns