Tilbake til forsiden Kontakt: jorunn_gran at hotmail.com :Hvorfor gå omveien via tenkning? "De kommer hit fortsatt. Men de har egentlig sluttet med å lure på hvordan vi har det". Sa hun til seg selv. Og fortsatte med å snakke kjempehøyt uten å tenke først. [They keep on coming here. Not at all curious about how we are. She said to herself. Continously speaking without thinking. English summary from updates between brackets]
tekst JORUNN GRAN
|
Linker til alle gamle avvik fra HP23 her Nytt Forrige epokes avvik (older updates) Alle avvik Døgnvill Mimreaktig Pusser opp visjonene Innvielsestest Hellas neste Uten tempo Jente for en dag Ingen armer Ingenting Ingen armer Ingen iskrem Tror ikke jeg er trøtt Supersize Tenkeboks Morgenstund Forbuden lykke 2010 Føre var Nå sett vi øss og kvile Kort karriere Jul Kim traff meg ikke Hva traff meg? Baker ikke Fravær av juledokumentasjon Hva skal jeg ha på meg? Samværsrett Av-hippiefiserer Fredag 13. Fri Fantastisk Luksusfellenfella Følger ikke med i tiden Go West Happy Birthday Kalkunfest Uuups Oh happy day Fødes snart på ny BH-allergi Søndag Karriereplanleggeren Livet er for kort for stygge t-skjorter Mørket etter sommeren Sannhetens øyeblikk Mer B-mennesketesting Tester B-menneskekonseptet Nye tider And nothing else matterss Kan et par triks The End Miljøskadd Anger mangagement Mitt liv som filmanmelder Merkedag August Tilbake på linja Linjeløs helg Forbigående Cola ja takk Fortsettelse følger Hva skal jeg si? Enda en konge er død Enda kortere innpå Kort innpå Øya here I come. Ikke Øya-festivalen Skjerper meg Wannabe Oh happy day God morgen, påfugl Selektive englevakter i sirkulasjon 17 dager Dagen som forsvinner Dagen som forsvant Trenger du tyn? Høyt oppe og langt nede 50-tallsliv med 00-tallsvri Terapeutisk weekend Jeg elsker hjemmekontor Prøver så godt jeg kan Raser ned i vekt En ekte pandemi Home sweet home 10 år yngre Pust ut Innhentes av hverdagen Pensjonatdrømmen rakner Ikkeno mye egentlig Former meg her og der Rehab ruler Uuups Komme seg videre og finne seg sjæl Mitt liv som målestokk Lykke kan kjøpes Gammel dame gjør ungdomsting A for Absurd En mann Fiskekaker Turnusdrømming Velkommen på spiralen Valgets kvaler Planlegger dokumentarfilm Radiomerking av panteflasker Helsefarlig mye snø visstnok Nye muligheter for sparken 3 år i KV3 Cowboyopptur Flyvende kuer Grineårstid Tenkeårstid Lokkejing Følger med i tiden litt Mest av alt vinter nå Søndag 15. Fredag 13. En tykk utgave av Carmela Gamledager på festival KV3 - Stomperud-fri sone Hei Mads? Farvel, Tony! TV virker Lav gjennomføringsgrad Følger ikke akkurat med i tiden Og med ett var verden helt annerledes Forandringsdagen Tilbake i rute På hobbyjakt Strieskjorte og havrelefse er noe av det verste Aksepterer nå til og med slankespeil Pupper ble bilring Hei hå hei hå Ubevisst selvtekt Flashback. Eller bakoverglimt om du vil Trang Trøye Uten stil Italiensk stil Hvorfor Hawaii? Sopranos og espresso Fantasivenner Ikke trassanfall Kjappe kortslutninger Mulig forvandling Juksereality Gjenopptar gammel hobby Danseskole |
27.2.10: Døgnvill Hva slags dag er dette: Blir bra [--- English summary: The phone woke me up. Have been 50/50 asleep/awake all night in front of the tv. Even tried to watch a horror movie of some kind. Thinking of ways to get to know local young (20) Elvis look-alike without being a frisky old person ---] Ble vekket av telefonen klokka halv sju på en lørdag etter å ha halvsovet foran tv hele natta. Har til og med prøvd å se en slags skrekkfilm for å teste hvor flink jeg er til å være alene hjemme. Telefonen skyldtes at noen hadde forsovet seg til toget hjem til mor, og måtte ha telefonnummer til taxi samt varsle om et mistet tog. Mye tyder på at huset ikke behøver å være striglet til å ta i mot Sønnen like tidlig som opprinnelig planlagt. Ergo kan jeg sove litt til. Det begynner å bli lyst ute. Det er da noe. Så er det vel like før klokka skal stilles til mørkere igjen kanskje. Sms fra sønnen nå forteller om taxi til tog. Thank god for mastercard kan vi vel si. Kanskje jeg like godt skal vaske huset med en gang da. Siden Datteren og Dansken og Sønnen og Fru Elvis og kanskje noen til skal bevertes etter alle kunstens regler i aften. I hvert fall skal jeg ikke se på at Mike Tyson lager mat sammen med en dame i stygg, ferskenfarget bluse. Fru Elvis? spør du nå. Og dette er en litt komplisert historie. Men kort fortalt har jeg oppdaget en ung mann på neste bussholdeplass som er helt lik Elvis som ung og som ikke vet det fordi han er litt sånn metal og nok ikke har stått foran speilet og lurt på hvordan han vil se ut med kort hår og gitar. Siden Datteren har annet fore, prøver jeg å overtale hennes venninne til å sjekke opp Elvis sånn at vi kan få ham inn i familien og eventuelt selge ham til modelloppdrag. Jeg har for øvrig vurdert å spørre om han vil bli facebookvenn med meg for å få ham inn i familien og eventuelt selge ham til modelloppdrag. Jeg har også sørget for å bli kjent med noen som kjenner ham, men de er på hans alder (20), og det blir liksom litt kunstig dersom jeg spør Skal vi ta en øl en dag, gutter, så kan dere ta med Elvis? Halmstrået er at jeg jo skal bli metalgitarist snart, og metalmiljøet her på landet kan ikke være så gigantisk at en trommis og en gitarist som bor 300 meter fra hverandre ikke automatisk blir venner? Obsession? Jada. Men hva skal en vokse dame holde på med når årene er dratt inn og butikken er stengt? Oppdaget Stringer Bell på Absolutely Fabulous i går. Eller Idris Elba som han heter. Han er ikke stygg i det hele tatt, og han spilte en mannlig prostituert. Fyren er jo dønn britisk. Men ikke på The Wire. 21.2.10: Mimreaktig Hva slags dag er dette: Deilig. Søndag [--- English summary: Spent time making a collage from old family photos today; reminding myself that people had a lot of fun back in the old days. Will spend the rest of the day making dinner as they did on television the other day. Then I will watch trash on tv. Muslims are occupying the minds of Norwegians these days. Norwegians have no knowledge of the implications of being a religious person, a believer or even maybe a fundementalist; no one seems to take into consideration the fact that some people actually believe that their lives are in the hands of almighty powers ---] Har brukt deler av dagen på å sortere svart-hvitt-bilder fra mine foreldres ungdom og før den tid. Skulle lage en sagnomsust collage. Som i beste fall ble tettpakket. Men som minnet meg på at de hadde det gøy også i gamle dager. Kanskje mye gøyere enn nå til og med. Særlig utendørs. Klikk på bildet så ser du meg 2 ganger, faren min 100 ganger, broren min 3 ganger, moren min 50 ganger og en del andre slektninger cirka 1 gang hver. Nesten alle er døde. Det har de vært nesten alltid. Særlig selvsagt i evighetsperspektiv. --> Skal bruke resten av dagen på å lage noe som likner noe jeg har sett på tv til middag og deretter se noe skikkelig træsh på tv Siden Norge er veldig opptatt av muslimer for tiden og siden muslimer er veldig opptatt av Norge for tiden, undrer jeg meg nokså mye over nordmenns mangel på innsikt i hva det vil si å være troende, religiøs eller rett og slett fundamentalist. Nordmenn tror de er politisk korrekte når de joiner en gruppe for 'folk som ikke er redd for muslimer på facebook'. Samtidig forstår de ikke et bittelite snev engang av hva det innebærer å legge livet sitt i hendene på det som den troende oppfatter som en allmektig kraft. Kjenner at jeg kan bli så opprørt at jeg glemmer å lage middag. Roer meg ned med å lage mat slik de gjør det på tv. 15.2.10: Pusser opp visjonene Hva slags dag er dette: Bra. Sto tidlig opp. Har trent. Spiser egg [--- English summary: Visualizing my future. Planning on being as cool and as old as Dorris Lessing one day. Celebrated Fastelavn Sunday with the punks yesterday. Ate something that looked like pitas and tasted like profiteroles ---] Med litt profesjonell assistanse pusser jeg opp visjonen om hengekøya på Rivieraen. Og visjonen om en gang i framtiden å bli en ny Doris Lessing; ikke som forfatter, men som veldig voksen, frittalende kvinne med langt hår. Som forfatter må ambisjonene legges på et nivå som krever noe mindre allmennkunnskap enn det som superheltinnen besitter. Jeg hadde nesten glemt hele Rivieraen midt i skuldersmertens selvmedlidenhet. Men nå er jeg tilbake på sporet av egen framtid. Og det begynner nok å haste litt. Feiret noe veldig fastelavn i går. Veldig fordi vi valgte bort bollene til fordel for noe som skulle blitt til vannbakkels. Men som ble til noe som minnet om pitabrød med vannbakkelssmak. Pønksa spiste imidlertid tappert mens vi oiet oss over deres nye tilholdssted i Oslo. Jeg er ikke misunnelig på ungdommer som lever i søte, små leiligheter med livet foran seg. Men kunne godt tenke meg å bytte for en helg eller to. Og det får jeg helt sikkert lov til når badesesongen begynner. Bytte leilighet altså. Det med framtiden foran seg er det jo ikke så mye å gjøre med. Annet enn å visualisere over middels sterkt på hengekøya og Rivieraen. (Køya på bildet ser forresten ut til å henge midt i en jungel. Men stemningen er avslappet. Det er det det dreier seg om.) Når jeg tenker meg om, så handlet vel den profesjonelle delen av visjonsoppussingen nettopp om mulighetene for å se for seg en framtid av en viss varighet. Jobber med saken. Uuups. Nå rekker jeg ikke en hel episode av The Wire før jeg skal se Will & Grace. Will & Grace er bonusen ved å tilbringe ettermiddagene hjemme. Kanskje de finnes på dvd. Har en tøff dag foran meg i morgen. Må rekke biblioteket før klokka 15. 12.2.10: Innvielsestest Hva slags dag er dette: Nokså prima [--- English summary: Norway - the best place to live ---] Etter to lange uker vekselvis på soverommet og på treninga, innvies det nye hjemmekontoret as we speak. Dersom armen holder, skal jeg snart tilbake til Nerdefabrikken (der jeg for øvrig jo også har nytt kontor midt i en pappkorridor). Utsikten fra det nye hjemmekontoret er omtrent som fra det gamle hjemmekontoret, bare cirka 4 meter høyere opp i terrenget. Lydforholdene er bedre. Lyset er skarpere; vurderer solbriller. Sønnen er tilbake i Norge etter uker i Asia. Det er ingen grunn til å late som om gleden over at Sønnen får se verden, på noen måte kan måle seg med gleden over at Sønnen er trygt tilbake i Verdens Beste Land.
Det er heller ingen grunn til å late som om gleden over ha en Datter som bor i Nordens Kuleste By, ikke kan måle seg med gleden over å ha en datter i Oslo. Vurderer å ta med avkomeuforien ut i sola for å gjøre det fullkomment. Vurderer deretter å vaske gulvet, bake brød, lage middag og til slutt se The Wire fram til i morgen tidlig. Har lyst på sjampanje. Ok. Vurderer å kjøpe et par flasker cava (som betyr Codorníu i min del av verden) når jeg først går ut. Nå ringte sjefen min fra Nerdefabrikken. Og jeg var i stand til å ha en samtale om nerdefabrikktemaer i mange minutter uten å få symptomer; faktisk ble jeg nesten oppstemt. Mulig jeg ikke passer i bored housewife-segmentet likevel. Hvis du lurer på noen helt konkret om utsikten fra det nye hjemmekontoret, så kan den oppsummeres slik:
10.2.10: Hellas neste Hva slags dag er dette: Sløv [--- English summary: Planning on moving to Greece in order to eat a Greek diet to prevent further artritisish illnesses. Will drink champagne with Blondie tomorrow. Go to the gym a lot while being on sick leave ---] Våkna i en slags artrittisk psykose og begynte å planlegge framtiden som kroniker. Det er ikke bevist, men mye tyder på at det å spise frukt, grønnsaker, nøtter og planteoljer, er framtiden for meg. De kaller det kretadietten og jeg kan ikke tenke meg noe bedre sted å leve framtiden på kretadietten enn i Hellas. Stinn av smertestillende måtte jeg skynde meg å blogge det slik at bordet kan fange budskapet slik at jeg blir nødt til å flytte til Hellas for ikke å tape ansikt. Blondie ringte akkurat nå og inviterte meg på sjampanjevorspiel i morgen før sjampanjefesten vi skal på i morgen kveld. Noen lyspunkter finnes altså i tilværelsen. I tillegg til at min ikke-arbeidende tilstand gir meg mulighet til å teste ut samtlige tilbud på treningssenteret. Det er derfor mulig at jeg ikke er totalartrittisk men bare støl. Kjenner at dagens dose med datamaskin straks er tilbakelagt. Skal konsentrere meg om tv og bok noen timer framover. Fram til dagens treningsøkt og kanskje middag ute. Fikk sms fra Sønnen i utlendighet i dag. Han har det bra og trenger ikke flere penger. Attaboy! 5.2.10: Uten tempo Hva slags dag er dette: Slækk [--- English summary: Resting. Wondering if I'll ever be able to go back to work. Still bringing punks to dinner and to vernissage ---] Etter en uke tildels til sengs, har jeg funnet hvilemodus, og lurer på om jeg noensinne kommer til å klare å jobbe igjen. Til tross for hvilemodus har jeg siste døgnet:
3.2.10: Jente for en dag Hva slags dag er dette: Tja [--- English summary: People don't call me 'girl' anymore ---] Du er en gøyal jente du! sa Selveste Fastlegen. Og jeg sa Jeg kan godt begynne å jobbe her. Men han bare smilte. Likevel. Han kalte meg jente og det er det sjelden noen gjør for tiden. Det nærmeste jeg kommer, er vel regnskapsmannen på jobben som kaller meg Unge Dame. Selveste Fastlegen sa også Det er vel jeg som er legen her? da jeg presenterte digagnosen jeg selv hadde stilt på skulderen. Men han innså at han sto overfor en framtidig skulderamputasjon og -protese. Og nå er jeg i senga med tabletter av ymse slag. Har vært en halvtime på tøyseting på maskina. Det får være nok for i dag. Jeg har bytta jobb 10 ganger på 12 år. Noen vil mene at det er ganske ofte.
1.2.10: Ingen armer Ingenting Hva slags dag er dette: Ikke helt lovende [--- English summary: No arms No nothing ---] Jeg skriver dette fra sykeleiet der jeg har skriveforbud. La meg fatte meg i korthet. Av ukjent årsak virker ikke armene mine for tiden. Åååååååå, Musesyke! sier folk nesten entusiastisk. Og jeg svarer Neeeeeeeeeeeeei, Ikke Musesyke, Noe Annet! Det ligger i begrepet at man bør bruke mus veldig mye for å få musesyke. Jeg bruker mus veldig lite. Altså har jeg ikke musesyke. Jeg har bare den sedvanlige
This is not a place for me to stay I've got to take my family We'll find a quiet place Nå håper jeg at idet jeg skrur på tv, starter en gammel amerikansk film som jeg har gledet meg til å se lenge. Hvis det er bare dritt på tv, må jeg lete etter en dvd. Og det gjør vondt i armene. God bedring til meg. Og lykke til hos tannlegen i ettermiddag. Hvis hun er frekk eller slem, skal jeg bytte tannlege. 25.1.10: Ingen armer Ingen iskrem Hva slags dag er dette: Æsj. Egentlig en drittdag [--- English summary: No arms No icecream. How can one be incredibly fat and still invisible? ---] Sto opp med feil armer i dag og har ikke kunnet løfte de feile armene i hele dag og aner ikke om det er senebetennelse eller hallusinasjoner mot slutten av enda et arbeidsforhold. Var og tittet på det nye kontoret mitt i dag. Og det bør helst ha vært en hallusinasjon. Kontoret altså. En stusselig korridor med pappvegger, pappmøbler og stygge gardiner. Jeg så verken kaffemaskin eller dametoalett eller sittegrupper. Så vi kan vel se fram til økt andel hjemmekontordager. Alternativt akselererende hallusinasjonsnivå som kulminerer i at jeg tvinger noen nye til å ansette meg som ender med at de aldri angrer på det mens jeg begynner å angre nokså fort. På at jeg jobber i det hele tatt. I helga, i selskap med livets glade piker, noen flasker vin og litt peppermyntelikør, var jeg helt sikker på at mørket var i ferd med å lette. I dag, i selskap med flinkinger og allværsjakker - de går faktisk på ski til og fra jobb, var jeg helt sikker på at mørket ikke var i ferd med å lette. I kveld, i selskap med meg selv og tv-en, tenker jeg på at det bare er noen få timer til jeg skal ut blant folk igjen. Og folka i morgen er til dels krevende. Noen skal snakke om noe fælt. Noen vil snakke fag med meg på fritiden; en type fag jeg ikke klarer å følge med på i svingene. Men middag med pønksa blir en opptur. Og kanskje er jeg i humør til å gå på Litteraturhuset for å høre om Ask Burlefot. Kanskje klimafolket i rommet ved siden av Røde Rubin-møtet kommer til å bli triste når de skjønner at jeg ikke skal høre på dem. Åja. That would be the day. Fordelen med å være en av de grå personene i alle sammenhenger, er at det blir umulig å skuffe noen, siden ingen vet hvem jeg er. Det er faktisk utrolig hvor feit man kan være og likevel være usynlig. Når jeg blir blek og interessant og kjent, kommer alle til å prøve å hilse på meg. Da skal jeg minne dem på alle de usynlige årene og be dem dra til helvete og holde kjeft Den snille og kjekke mannen som hilste på meg på vinmonopolet på fredag uten at jeg kjente igjen ham først, skal jeg ikke be dra til helvete og holde kjeft når jeg blir blek og interessant og kjent. Heller ikke den snille og kjekke mannen som sendte meg e-post og var hyggelig i dag skal jeg be dra til helvete og holde kjeft. Hvordan kan hun i det ene øyeblikket si at alt er svart og i neste øyeblikk si at hun skal bli blek og interessant og kjent? spør den oppmerksomme leser. Ja, hvordan i huleste heiteste kan hun da det? spør jeg også. Men det er vel et eller annet med at det helst bør være et lys i enden av tunnelen. Og mitt lys er mitt eget, bleke og interessante ansikt. I motsetning til den nye kjendisforfatteren, gidder jeg ikke hevde at jeg ikke ønsker meg oppmerksomhet og anerkjennelse. En trist, spraytannet og panikkert dame er på helikopterdate på tv akkurat nå. Hun syns daten er litt liten og gammel. Og det er han. Men hun er da nokså fryktelig selv og får være glad for at noen gidder å ta henne med ut. Og jeg er nesten sikker på at han syns hun er fryktelig gammel også. 19.1.10: Tror ikke jeg er trøtt Hva slags dag er dette: zzzzzzzzzzz [--- English summary: Wake up early. Leave work early. Take a nap. Go to bed early. Some circadian clock. Plan on watching more television. Need to learn the names of famous directors to be able to discuss movies with my colleagues ---] Legger meg tidlig. Står opp tidlig. Går hjem fra jobb tidlig. Sover middag. Legger meg tidlig. Står opp tidlig. Går hjem fra jobb tidlig. Sover middag. Har fått meg en døgnrytme som ikke kvalifiserer for sosialisering eller samliv. Skjønner ikke hvordan alle andre kan gå på kino, på restaurant, på morsomme møter og i tillegg strikke, se på tv og drikke vin. Jeg kan vurdere å sove lenge sånn som alle andre gjør. Men kan ikke se at det vil gjøre noe med innholdet i tilværelsen egentlig: Stå opp sent. Gå fra jobb sent. Se på tv. Legge meg nokså sent. Stå opp sent. Gå fra jobb sent. Se på tv. Legge meg nokså sent. Jo. Nå ser jeg at jeg kan bli i stand til å delta i samtaler om tv-programmer. Hvis jeg klarer å velge de riktige programmene. Som på jobben min er alle tv-debatter og alle filmer. Og filmene velges med utgangspunkt i hvem som er regissør. Ergo må jeg i tillegg til tv-titting legge inn regissør-research. Og forut for det lage meg en liste over viktige regissører. Dette er de regissørene jeg kan:
Dette er altså de regissørene jeg kan:
Tror den nye døgnrytmen starter neste uke. Og den kan ikke gjelde onsdager. For torsdager må jeg stå opp tidlig for å rekke favorittimen på treninga. Timen på tirsdager kan jeg bytte ut med noe annet. Den nye instruktøren er ikke helt min fisketallerken uansett. Håper hun ikke leser dette. 16.1.10: Supersize Hva slags dag er dette: Helt ok [--- English summary: Watching supersize versus superskinny on tv. They actually get good advise from the nutrition advisor. Wondering how long until I am pale&interesting. Eating pizza. Being a not so very interesting person these days. ---] Ser på en tjukkas og en skinny-babe på tv. De bytter diett og lærer noe nytt. Og rådgiveren i programmet er faktisk flink. Og jeg spiser næringsrik pizza mens jeg ser på og lurer på hvor lang tid det kan ta før jeg omsider blir blek og interessant. Vel. Blek går greit, siden treningssenteret har stengt solsengene etter en rapport om at man kan dø av solarium. Interessant er imidlertid et stykke unna. Tror det er nokså bred enighet om at jeg er grunnleggende uinteressant for tiden. 13.1.10: Tenkeboks Hva slags dag er dette: Prima. Ligger i senga og planlegger å stå opp [--- English summary: Supporting humanitarian aid in Haiti. Following news updates on earthquakes on Twitter ---] Frykelig jordskjelv på Haiti i natt. Jeg måtte selvsagt gå på googlemæpp for å finne ut hva og hvor Haiti er. Men nå vet jeg det. Og det uttales heyti på amerikansk og aiti på fransk, men selvsagt haiti på norsk. Og det eneste jeg kan gjøre er å sende penger til noen som kan gjøre noe helt konkret. Børge Brende er akkurat nå på tv iført fleecejakke med rødekors-logo. Er vel et hint om at jeg skal sende penger til rødekors. Men fleecejakke på tv-nyhetene er da litt drøyt? Prøver han å late som om han spratt ut av senga, kastet på seg skijakka fra i går og kasta seg i taxi til NRK-bygget? Men huska nystrøket, rutet skjorte under? Observerer at Twitter er et bra sted for å holde seg oppdatert om jordskjelvet - eller jordskjelvene som det faktisk er snakk om. På den enda mer trivielle siden: Bob Correl kommer på Skavlans program på tv på fredag sammen med Jonas Gahr Støre. Det er da simpelt hen så frekt? Vedr. tenkeboks: Har jobbet 1,5 år på samme sted nå. Det er jo nokså lenge. Men bør kanskje betale ned litt gjeld før jeg beslutter at det er lenge nok. Søndag 10.1.10: Morgenstund Hva slags dag er dette: Foreløpig helt fantastisk. Klokka er 8 [--- English summary: Lassie in court on TV. Happy I am not the wife of a famous athlete; thinking about cameras zooming in on me and people remarking on how fat I am ---] Har sett litt Lassie og litt idrettsgallareprise. Lassie var i et hus som begynte å brenne, men ble selvsagt reddet - og var deretter vitne i rettssaken mot han som ble tiltalt for ildspåsettelse, men hun pekte ut huseieren som ildspåsetter, til tross for at den tiltalte ropte Get that Mutt away from me og Lassie-eieren (en gutt jeg aldri har sett før) ropte Objection! Lassie is not a mutt! og dommeren sa Objection sustained, strike mutt. Det er en forutsetning for å lykkes med å stå opp i 5-tida at jeg ikke sover lenge i helgene. Utfordringen for ekstrem-A-mennesker er å klare å være våken til etter 23 minst én gang i uka, slik at ikke alle andre mener at vi er sinnssyke og beskylder oss for å være asosiale eller antisosiale. Denne uka var jeg våken til 02 natt til lørdag, så jeg har oppfylt kriteriene og kunne legge meg tidlig lørdag med god samvittighet og kunne stå opp 0630 i dag.
En sympatisk idrettsutøver ble årets forbilde fordi han hadde avbrutt stafetten i orienterings-VM for å redde en svenske med en pinne i låret. Den tynne konen hans med det velfriserte håret strålte av stolthet og jeg ble plutselig ekstra glad for at jeg ikke er konen til et idrettsforbilde. Jeg ble uvel ved tanken på at idet kameraet sveipet over bordet til forbildet, ville det zoome inn på konen, meg, og alle ville grøsse over at et så sportslig forbilde kunne finne på å ha en så tykk kone. På den andre siden: Når jeg blir blek og interessant om et par måneder, kommer jeg kanskje til å ha like mange rynker som den tidligere langrennsdronningen de zoomet inn på, og jeg kunne se at ingen make-up eller hårfrisyrer kan redde et rynketroll fra tv-kameraenes nådeløse dom.
Jeg har et profilbilde på Facebook som er cirka 10 år gammelt (sjekket nå; det er bare 8,5 år gammelt). Og det begynner å gå opp for meg at jeg må bytte det ut med et mer oppdatert bilde. For ingen ser at det er meg. På den andre siden: Forsidebildene på Grana.no er bare to år gamle, og ingen ser at de er meg heller. Jeg skal snarest ta noen nye bilder av meg selv, slik at sannheten kan komme ut. Inntil videre får man klare seg med Roskilde-bildet fra i sommer som i hvert fall gir sannheten om at jeg fortsatt har øyne og rynker og ringer under øynene. Det er da noe
Dagens bildekavalkade er som følger:
Jada. Bilder i solnedgang med lys bakfra og solbriller på kan neppe kalles portrett egnet til å vurdere hvor gammel/feit en person er. Jeg klarer ikke la være å beundre folk som har profilbilder av seg selv her og der hvor de ser nøyaktig ut som seg selv. På den andre siden: Det er tillatt å legge inn litt av sin egen personlighet og image i bilder også. Sånn at ikke folk får bakoversveis slik de får når de møter meg live etter å ha sett presentasjonsbildet mitt på webben til Nerdefabrikken. Der jeg med vilje ser ut som en cirka 35 år gammel dumsnill jomfru fra landet.
8.1.10: Forbuden lykke Hva slags dag er dette: Prima [--- English summary: Today is Kingfest Day. Have downloaded gospel tunes. ---] Hva er dette med at hvis vi er glad for noe litt upassende, så kommer noe fryktelig til å skje? Jeg merker at idet jeg er overlykkelig over at barnas juleferier omsider er definitivt ferdig, sitter en frekk figur ved siden av øret mitt og hvisker 'Tenk om det skjer noe frykelig med barna nå. Eller med deg.' Tar i skrivende stund en tenkt sopelime og vifter stemmen bort. Det er digg å være alene hjemme. Sånn. Skal rett og slett ta meg en liten Kingfest i dag. Det er tross alt Kongens bursdag. Starter med favoritten Walk a Mile in My Shoes. Så tar vi det derfra. I bunnen av flaska må vi nok ty til His Hand in Mine på Youtube. Shit. Hva er det som stopper meg? Jeg er voksen. Jeg har penger. Jeg laster ned skiva fra iTunes Store. PAUSE Done. Har lasta ned alle sangene jeg ville ha fra His Hand in Mine. Og nå ringte akkurat en venn fra borti gata og meldte seg på Kingfest'10. Må altså få kledd på meg innen rimelig tid. 7.1.09: 2010 Hva slags dag er dette: Godt under middels [--- English summary: Still motivated to become a better person - without my job gaining from the change, my job not being a great experience this week. Reunion with my gym today wearing a too tight t-shirt that was supposed to be oversized. Life is non-stop obesity punishment these days. Looking forward to becoming pale&interesting. Not very occupied with Robbie W these days. But found some really great movie shots with Kim Bodnia on Youtube ---] Etter nesten en hel arbeidsuke i 2010, er jeg for så vidt fortsatt motivert for å bli et bedre menneske. Men det er besluttet at jobben min skal få slippe å nyte godt av den nye og bedre utgaven av meg. Siden jobben min for så vidt ikke akkurat har vist seg fra sin mest sjarmerende side de første dagene av det nye tiåret. Har kjøpt garn til den nye hobbyen min. Men bruker fortsatt mesteparten av tiden på gamle hobbyer som sosiale nettsteder og andre sosiale nettsteder og atter andre sosiale nettsteder som jeg altså skal slutte med. Har gjenoprettet forholdet til treningssenteret i dag. Og overlevde. Hadde tatt med en t-skjorte som Sønnen har dumpa i KV3. Tenkte det var litt digg med en stor, slenge-t-skjorte sånn til å begynne med. Den satt som et pølseskinn. Det føles ærlig talt som om hele livet er en sammenhengende fedmestraff for tiden. Men faktisk er det stimulerende når medfølende kollegaer hever et øyebryn over meg når jeg ankommer i strikkede tights og for trang kjole med strikkbelte. Dersom de legger merke til hvor feit jeg er nå, kommer de til å gi meg desto mer skryt når jeg blir blek og interessant utpå vårparten. Til å være inne i en desperat periode kroppsmessig, snakker jeg skremmende lite om Robbie for tiden. Det kan selvsagt skyldes at han skal gifte seg og få barn. Det kan også skyldes at jeg har funnet en trailer med en fantastisk latterscene med Kim Bodnia (siste sekundene). Vet ikke om jeg skal se filmen. Virker jo ganske blodig. Migrapolis på tv nå. Folk med utenlandsk opprinnelse som danser, driller og synger opera. Visste ikke at drilling var en idrettsgren; trodde det var en korpsgreie. Men blir uansett minnet på at jeg må huske å melde Sønnen på noen talentkonkurranser før han blir for gammel. Selv om han ikke har utpreget utenlandsk opprinnelse. Bare litt. 30.12.09: Føre var Hva slags dag er dette: Litt lovende [--- English summary: none ---] Neste år kommer til å bli det aller beste året mitt på lenge. Faktisk det beste siden 1996 som var et prima år. Det er bare 30. desember året før i dag, men jeg har allerede laget treningskalender, budsjett og ferieplan. Og selvsagt en plan for neste års storstilte vektreduksjon. Jeg er så motivert for å bli et bedre menneske, at det kan ikke gå feil. Jeg starter til og med 2010 med så mye plusstid på jobben at jeg kan ta fri når som helst for å ligge i badekaret mens jeg reviderer eller utdyper planene om et bedre liv. Nyttårsforsettene er strenge, men ikke uoverkommelige:
29.12.09: Nå sett vi øss og kvile Hva slags dag er dette: Lugnt [--- English summary: Thinking I might have tourette syndrome. Danish guest arriving soon ---] Etter å ha prøvd å dytte en kasse med klær som egentlig burde vært kastet, inn i et skap som er for høyt for meg, har jeg besluttet å legge meg inn til tourettediagnostisering. Er egentlig litt spent på hvordan de stiller diagnosen. Jeg vet ikke om tourette er en kjemisk svikt, en genfeil eller om den framkalles av posttraumatisk stress. Og jeg blir ikke så mye klokere av å lese tourette-FAQ. Men jeg kommer i hvert fall nærmere en egendiagnose.
Snufsing? Ja. Banning? Absolutt. Tourette? Sannsynligvis 28.12.09: Kort karriere Hva slags dag er dette: Romjul [--- English summary: Facebook might not be a place for me afterall ---] Min karriere på facebook blir relativt kort. Det viser seg nokså ugjennomførbart å være seg selv i et forum der kollegaer, tanter, onkler og gamle og nye venner er samtidig. Miksen av folk krever for eksempel at jeg ikke bruker ironi, sarkasme, banning, upassende ord for kroppsdeler, abstrakte bilder uten klar hensikt og en del annet som vanligvis gjør livet på www verdt å leve. Men nå skal jeg sove. 25.12.09: Jul Hva slags dag er dette: 1. juledag [--- English summary: Our Christmas tree is absolutely fabulous. New Christmas lights due to short circuit on old lights. Tons of bulbs. My Christmas presents include a painting and an iron. Put out traps for thieves last night. Caught no thieves. New strategy: Make objects I want to get rid of available in living room. Not sure if such objects exist in KV3; not if thieves arrive/leave without a car ---] Juletreet i KV3 er absolutely fabulous. Siden jeg ikke har blitz på telefonkameraet, er det imidlertid vanskelig å vise det fram før det blir lyst. Men du skjønner tegninga, tenker jeg. Kjempetre iført 25 nyinnkjøpte juletrelys (siden den opprinnelige juletrebelysninga kortsluttet tidlig julaften, men heldigvis før elektrosjappa hadde tatt juleferie) og samtlige julekuler som lot seg oppdrive i KV3s julepyntrepertoar. Gaver jeg fikk til jul:
Planlegger akkurat nå langvarig dusj og deretter 3 timer lesning før Sønnen og Datteren returnerer fra Etegildet Hos Far. Har lest i avisa om flere innbrudd i nabolaget siste uka. La ut tyvefeller ved dørene før jeg la meg i går. Ingen tyver gikk i fella, men et maleri hadde falt ned fra veggen og utover gulvet uten at jeg våkna av det. Ergo ingen grunn til å tro at jeg kommer til å våkne av tyver som går i fella. Ny approach er derfor å sette fram alt jeg vil bli kvitt, i stedet for å satse på å fange tyvene. Selv om jeg hadde gledet meg litt til Hjemme Alene-seansen der jeg låser tyvene inne på badet mens jeg ringer til politiet og skjeller dem ut for at de ikke gidder å komme til KV3. Hva jeg skulle gjort med tyvene etter å ha snakket med politiet, er uvisst. Men litt hårspray i øynene deres kunne neppe skade. Og så ville jeg punktert dekkene på bilen deres før jeg slapp dem ut. For tyver har vel bil. Dersom tyver ikke har bil, har de ingenting i KV3 å gjøre. For jeg kan ikke komme å noe som det går an å stjele hos oss som det går an å få med seg til fots. Bortsett fra julekrybba eller giraffen. Vedr. filmene jeg så i går: Elsker dig for evigt var tankevekkende. Hadde glemt at det går an å ramle ut i en forelskelse. Hadde også glemt at en livsledsager kan bli kjørt ned på gata og bli lam og veldig sint. Må tenke litt over disse perspektivene i denne søte juletid. Selv om det sjansene for å bli rammet av en uhelbredelig forelskelse er så minimale at det blir nesten litt komisk. Vel. Kan Mads Mikkelsen, kan jeg. Antar jeg. I filmen var han tross alt ikke Mads Mikkelsen, men bare en vanlig mann. Med fin kropp. Det så jeg i dusjscenene. Altså ikke bare en vanlig mann likevel kanskje. Og dusjscener er vel litt av pakka i en uhelbredelig (og gjengjeldt) forelskelse. Selv om Mads M dusja hjemme hos kona og ikke hos dama han ble forelska i. Shit. På jordet nå. Nyttårsforsett: Nei til uhelbredelig forelskelse. Nei til lam, sint livsledsager. Vedr. Inglorious Basterds: Liker Brad Pitt. Liker Mélanie Laurent. Liker tanken på at det går an å motarbeide ethvert uønsket system. Skeptisk til dette med skalpering. Vantro nok en gang når jeg erindrer hva de jævla nazistene egentlig drev med. 23.12.09: Kim traff meg ikke Hva slags dag er dette: .. [--- English summary: Did not meet with Kim Bodnia during my stay in Copenhagen. Spoiled my last chance of ever meeting him. Unless I become skinny and successful within next summer. Which I will. Have received 13 Christmas cards. Am expecting 9 more. But most people seem to pass on greatings on Facebook these days. In stupid phrases that cannot be translated into English ---] Tenker noen sekunder over at jeg sannsynligvis har hatt mitt lengste København-opphold på veldig lenge uten å bli kjent med Kim B. Tror kanskje jeg har forspilt sjansen for alltid. Alternativt kan jeg bli tynn og berømt innen jeg er tilbake der i juni - og finne på et fabulous prosjekt som Kim kan bli med på. Jo. Det bare må jeg. Har fått 13 julekort, og det er bare 1 dag igjen til jul. Altså 8 kort som ikke er sendt (eller egentlig 9, siden det ene jeg har fått, var på julegaven fra jobben; så desperat er jeg altså blitt). Håper de ikke er døde. Tror kanskje folk har sluttet med å sende julekort. I stedet skriver de på Facebook: God Juuuuuuul God jenta mi. Kjempe klem fra meg. Og sånne ting. Jeg har faktisk skrevet God Jul der et par ganger selv. Men ikke Kjempe klem og God jenta. Det er et eller annet fundamentalt som mangler i KV3s juleinnspurt. Mulig det er fravær av lukta av grønnsåpe. Kombinert med nærvær av uanstendige mengder støv. Men siden vi har prøvd å redde verden, uten å greie det, har vi litt unntakstilstand på vaskinga. Krysser fingrene for at aftenens grøtseanse kan bli begynnelsen på noe vakkert. Alternativt slutten på noe som viste seg ikke å kunne bli vakkert. Begge alternativer er for så vidt ok. Sønnen og jeg har øvd inn et dansenummer til familieselskapet i jula. Tror det blir en suksess. For øvrig har X-files hjulpet til med å skaffe Flux Soda til julefeiringen. Så noe hygge må det da komme ut av dette. 21.12.09: Hva traff meg? Hva slags dag er dette: .. [--- English summary: Below, on black backgroud, my thoughts on the UNFCCC 15th conference of the parties, in Norwegian. In English: DISAPPOINTED. ANGRY. SAD. Further below, on my preparations for Christmas, and a promise not to socialize extremely much on the internet in 2010.---]
Men så er det jul i KV3. Sønnen og Datteren innenfor en radius av noen få kilometer. Lykke. Har kjøpt juletre og julenek. Vi er de eneste i landet som vil ha vanlig grantre. Jeg vet at juletreselgeren trodde vi var dritkjipe. Han minnet om at treet kom til å drysse. Men jeg vil bare ikke ha et tre med blålige barnåler og plastikkaktig stamme. Neket fikk vi gratis. La oss håpe kattene ikke dreper alle fuglene som kommer for å spise av det. Skal ligge i senga foran peisen og høre på radio og lese bok hele dagen i dag. Og på slutten av dagen skal jeg gå sakte til den største butikken på øya for å kjøpe sild og laks og gris. Sild fordi venner har invitert til sildelag i jula og jeg vil ha med hjemmelaget sild. Laks fordi jeg ikke syns sild er noe godt. Gris fordi det er besluttet at selv om vi ikke spiser ribbemiddag julaften, så spiser vi kald ribbe hele jula.
Julekortstatistikken!
Og toppen på kransekaka er at jeg nå via facebook holder på med å skaffe meg en kasse fluxsoda fra roma Merker at jeg sliter med konsentrasjonen. Ett av nyttårsforsettene mine, må være å skalere ned aktiviteten på sosiale nettsteder der jeg aldri i utgangspunktet skulle begynt å være
Skal se film i senga nå. Fordi bok inntil videre er for krevende. PS. Det var bursdagen til Mamman min i dag. 2.12.09: Baker ikke Hva slags dag er dette: Lovende dag. Nydusja. Skal ankomme jobben samtidig med B-menneskene [--- English summary: Popcorn for Christmas; that's an idea. What am I to wear during COP 15? Have bought myself a new image. Sort of. Still have money for food in Denmark. Although most of my money for food will be spent on local punks in need of soap, cat food, winter boots and beer. Will bring crying daughter back home in a few weeks. Might need to pump up the valium ---] Har valgt bort baking i årets juleforberedelser. Eller skal jeg si tiårets juleforberedelser - siden det er første jul i dette tiåret for HP23/KV3. Barna kommer hjem til jul. Er blitt bedt i juleselskap. Har hengt opp adventstjerne. Har shoppet inn til tomtebrygg. Planlegger juletre. Det får holde. Fikk for øvrig et flott juletips på julemarkedet i Oslo i går. Popcorn. Visste ikke at det hadde noe med jul å gjøre. Men det sparer meg for bryderiet med å kjøpe en nøtteknekker. Om 4 dager braker det løs. Selv om brakingen ikke begynner før om 5 dager, skal et tonn utstyr slepes gjennom security og scannere i landet der sør én dag i forveien - for deretter å rigges opp på smukkeste vis midt i et sirkus av velmenende propaganda. Har jeg bestemt hva jeg skal ha på meg? Oh yess! Etter at jeg ble fanatisk tilhenger av Luksusfellen på tv, er jeg blitt en ørn på å sette av penger til 'annet' i budsjettet. Når folk med millioner i inkassogjeld (eller hundretusener er det som regel) blir anbefalt å sette av penger til 'annet', kan da også jeg gjøre det. Jeg har nå brukt opp alle mine 3000 kroner satt av til 'annet' til innkjøp som skal løfte imagen min de neste ukene:
Jeg har litt penger igjen til mat der sør. Men kommer til å prioritere et par flasker vin som jeg kan ha på rommet. Og en og annen pølse. For jeg regner med at de lokale slektningene vil hjelpe meg med å svi av matpengene til andre ting. Vaskepulver. Kattemat. Nye vintersko. Litt øl. Og sånne ting som ungdom på Nørrebro til envher tid ser ut til å ha behov for. Vedrørende Nørrebro så tipper jeg for øvrig at det blir en gråtende ung dame som 19. desember pakkes inn i en taxi for å fraktes til skipet som skal flytte henne hjem til Moderlandet. Kanskje jeg bør ta med noe valium i veska? Den nye bæggen har faktisk et rom spesielt egnet for reseptbelagte medikamenter. Og siden jeg ikke skal ta fly, går det kanskje greit uten den der erklæringen som egentlig er påbudt. Hvor får hun tak i all den valiumen hun skriver om? spør den oppmerksomme leser nå. Og jeg kan være så pass ærlig at jeg vedgår at lageret kan spores tilbake til perioden med paralyserende flyskrekk. Hvilken idiot gidder vel å spyle timesvis med sjelefred ned i dass bare fordi man med et knips er fri for flyskrekk? Man vet aldri når panikken kan bre seg. For eksempel kan det bli pandemi og tamiflumangel og kollektiv panikk i befolkningen. 28.11.09: Fravær av juledokumentasjon Hva slags dag er dette: Lørdag morgen. Verden sover. Jeg skal jobbe litt tror jeg [--- English summary: Made christmas dinner yesterday. Not very tasty. To much fat. Miss having a playful life. Looking out for an employer in need of playful, skilled secretary or assistant. If your name is Kim Bodnia, Douglas Coupland, Erlend Loe, Stephen King, Carl Hiaasen, Nicolai Cleve Broch, Sven Nordin or Anders W. Berthelsen, don't hesitate to get in touch ---] Øvde impulsivt på å lage julemiddag i går. Det ble ikke så veldig godt. Og det minnet meg på en av grunnene til at jeg ikke feirer jul. Eller ikke har feiret jul på veldig lenge. Maten. Fettosen i hele huset. Følelsen av å inhalere en blanding av smult og luft i timesvis før smulten omsider kommer på bordet. Men til tross for blandede følelser overfor julematen kom jeg i en slags julestemning i går. Og i dag. Så jeg tenkte å garnere Grana.no med julebilder. Som jeg fant ut at jeg ikke har. Bortsett fra det av nissen fra min barndoms nattbord --> Sittende i en arbeidshule som minner mer og mer om en gal professors tilholdssted, lurer jeg på hvor det ble av Livet Er En Lek-dama som pleide å bo her. Tenk om hun er borte for alltid? Er det sånn som dette det er å bli voksen? Det kan jeg egentlig ikke ha. Du som sitter der ute og guggler ordet tøysejobb og kommer hit til Grana.no; kan du sende meg et brev der du tilbyr meg en tøysejobb med akkurat nok penger til:
For at det hele skal bli litt enklere; vi er da på internett for f...; dersom du er:
Så kan du kanskje si at verken Coupland, King eller Hiaasen er stramme nok i norsk til å skjønne utlysningen min. Og da kan jeg kanskje svare at Mr. Bodnia, Mr. Loe, Mr. Cleve Broch og Mr. Nordin forstår utmerket norsk. Kanerne og kanadieren kan lese english summary på toppen av oppdateringen. Så kan du kanskje spørre Hvorfor er ikke Robbie Williams med på lista di? Og da må jeg nesten bare si at jeg i denne omgang først og fremst er ute etter å ha det morsomt. Og at jeg for så vidt tror at jeg har hatt min andel av troubled guys (som på norsk må hete gutter som har det grunnleggende fælt og som det følger både bekymring, bråk og smerte med). Jeg kan kjenne at utlysningen min kommer til å få følger. Og jeg kan kjenne at ingen av mine framtidige arbeidsgiverkandidater vil ha en tykk assistent. Derfor skal jeg straks iverksette Robbie-dietten (mye Robbie og ubegrenset mengde alkohol hvis nødvendig) i den uka som gjenstår før den årlige COP-dietten (som basicly er 1 brødbit til frokost og 2 glass rødvin på sengekanten i 2 uker). Altså ingen grunn til at min framtidige tøysearbeidsgiver skal behøve bekymre seg. Nå ble jeg i godt humør. Hadde helt glemt at framtiden kan bli en lek. Glem det med at veien blir til mens jeg går. Veien jeg går på kan jeg lage sjæl. Nå må jeg jobbe. 26.11.09: Hva skal jeg ha på meg? Hva slags dag er dette: Kommer til å bli en prima dag. Sitter foreløpig i singlet og stillongs og drikker kaffe [--- English summary: Was planning on sleeping late today. Woke up early. Still skipped the gym. Am now drinking coffee instead. Wondering what to wear when I meet Obama, Arnold S and Al Gore. Not that I will actually meet them. But I might get within a range of a few metres. Life at work is chaotic. Sent a friend off to Africa yesterday. Meeting old friend for dinner tonight. And I think that's just about it ---] Skulle sove lenge i dag. Våkna tidsnok til å rekke treningstimen jeg hadde bestemt meg for å sove over siden jeg var på middag og rødvin i går kveld. Sto opp. Drikker kaffe i stedet for å trene. Fordi jeg er lat, støl og fortsatt litt nyvaksinert. Hva skal jeg ha på meg når jeg møter Obama? Hva skal jeg ha på meg når jeg møter Arnold? Hva skal jeg ha på meg når jeg møter Gore og Støre? Slike tanker opptar cirka 10 prosent av hjernekapasiteten denne uka. Enda jeg selvsagt ikke kommer til å 'møte' dem. I hvert fall ikke Obama. Schwarzenegger skal jeg alltids klare å komme innenfor en radius på 10 meter til. Og Al Gore også. Siden de skal ha åpne seminarer i København. Skal møte Brura i dag. Gleder meg. Lenge siden sist. Hvem er Brura? spør den oppmerksomme leser. Og da bør jeg utdype med å si at den som i anledning sitt fjerde bryllup ber meg være forlover og arrangerer to gedigne fester som inkluderer å leie en fransk landsby en ukes tid, må finne seg i å være Brura Forever. Vel. Selvsagt (eller ikke selvsagt) leide hun ikke en hel landsby; det bare føltes sånn - siden alle jeg møtte på gata den uka tidlig på 00-tallet, tilhørte brudefølget og var nokså rike. Amerikalinjen og jeg var de eneste nokså ikke rike i brudefølget. Hvorfor kaller hun noen for Amerikalinjen? spør den oppmerksomme leser nå. Og da må det forklares at da HP23 på www ble født, var jeg over middels opptatt av å beskytte kildene mine - slik at de jeg omgikkes (omgikkes? det kan da ikke hete det?) fikk navn knyttet til aktivitetene deres på det tidspunktet jeg omtalte dem. Og Amerikalinjen dro altså over middels ofte til USofA på den tiden. Og dro til slutt over for godt. Livet på Nerdefabrikken er rimelig Texas for tiden. Så pass mye Texas at det heldigvis velter over i absurdgrøfta. Og vi klarer å le av det hele der vi løper omkring i korridoren og føler oss handlekraftige og litt populære. I går fant jeg ut (igjen) at jeg har overvurdert behovet for senger i landet der sør. Og i stedet for å begynne å skjelve og krabbe inn til sjefen for å tilstå, bestemte jeg meg for å bli kvitt sengene helt på egen hånd. Kanskje Bodnia vil ha en av dem? Shit. Jeg må sende ham en e-post i dag. Sa farvel i går til tapper pike som skal flytte til Afrika. Etter vinflaske nummer 2 ble det besluttet at jeg skulle ta med Datteren og komme på besøk til Afrika. Jeg som aldri har hatt lyst til å dra til Afrika. Unntatt den ene gangen da jeg bestemte meg for å dra til Tanzania og så ble det dagen etter opptøyer på Zanzibar. 24.11.09: Samværsrett Hva slags dag er dette: Sliten. Gammel. Tykk. Stygg [--- English summary: Have been watching a movie about a father who is not allowed to see his daughter and who steals her after his mother's funeral. Don't think daddies were that keen on spending time with their children when I was young. These days I spend too much time away from Grana.no. Reading Generation A and loving Coupland for making me believe men can actually worry about the future and at the same time be addicted to World of Warcraft. Had my swine flu vaccination yesterday. Ate waffles while waiting to get unconcious. Did not get unconcious. Loved the people in charge of the vaccination. Then said goodbye to my son's former senior high school ---] Har sett en film om en far som blir uskyldig anklaget for vold og incest mot datteren og som stjeler henne etter farmorens begravelse. Slike fedre fantes nesten ikke da jeg var ung. Derfor utstyrte jeg mine barn fryktløst med pass sånn at de kunne reise jorda rundt med faren dersom han skulle komme over noen reisesjekker og en koffert. Det skjedde aldri. Vel. Det er mulig at han har en koffert. Men han sanka aldri sammen unger og reisesjekker for å få kvalitetstid sammen med dem langt borte fra meg. Ikke at det er et bevis for at fedre som vil gjøre alt for å få være sammen med barna sine, ikke fantes i min tid egentlig. Oppdateringer på Grana.no lider sterkt under invasjonen av sosiale nettsteder som jeg er blitt innhentet av. Hm. Innhentet av en invasjon høres ut som nokså ukorrekt språk. Men jeg kommer ikke på noe bedre i farta. Leser Douglas Couplands nyeste; Generation A. Og fryder meg over at voksne menn kan ha både fantasi og frykt for framtiden (F&FF). Og at voksne menn i tillegg kan ha innsikt i hva det vil si å være hekta på World of Warcraft. Og at voksne menn kan beskrive framtiden etter at insektene dør ut og etter at planter som er avhengige av insekter for å formere seg, slutter å formere seg. Sånn at ingen får tak i epler lenger. Selvsagt er ikke Couplands bøker noe bevis på hva voksne menn helt generelt kan være i stand til. Sannsynligvis forstår nesten ingen voksne menn noe av WoW. Sannsynligvis er den jevne mann heller ikke bekymret for framtiden. Men én mann er noen ganger nok til å gi håp. Har hun anskaffet et gult bord som et ledd i av-hippiefiseringen? spør den oppmerksomme leser idet jeg publiserer bildet av Generation A på et gult bord. Og da kan jeg berolige med at så langt er det dog ikke gått ennå. Bordet sto på kafeen der jeg måtte vente i 20 minutter etter å ha blitt vaksinert mot svineinfluensaen i går. I KV3 står fortsatt det gode, gamle bordet og venter på neste fest. (Den oppmerksomme leser som klikker på det gode, gamle bordet vil bemerke at bordet ikke lenger er turkis med knallgrønne epler. Og heller ikke lenger er i to fiolettfarger. Og at KV3s beboere ikke lenger bruker maling av møbler som terapi. Men bordet er det samme likevel. Om enn av-hippiefisert for lenge siden) De var rørende flinke på vaksinestasjonen. Plakater guidet oss hit og dit. Og hyggelige damer i gule vester tok imot vaksinantene. Og henviste oss til et rom innenfor der enda hyggeligere damer i om mulig enda gulere vester stakk i vei på alle som kom innom. Neste års russ stekte vafler i venterommet. Og folk gaflet i seg godsakene mens de ventet på at mobiltelefonenes eggkokerklokker skulle pipe at de var ferdige. Da mine 20 minutter var ute, var jeg nesten lei for å måtte gå min vei. Blant annet fordi jeg visste at dette sannsynligvis var siste gang jeg fikk se den lokale videregående skolens kantine fra innsiden. Den fantastiske skolen som Sønnen og jeg første gang besøkte for 3,5 år siden. Besøket som ble avsluttet med at Sønnen begeistret utbrøt Her vil jeg gå! Og der gikk han altså. 15.11.09: Av-hippiefiserer Hva slags dag er dette: Søndag. Sliten. Sur [--- English summary: Having a grumpy day. Have removed everything nice from the bathroom and everything nice from the livingroom after ugly discussion. Illustration photo from gay bar at GC ---] Diskusjoner pågår til tider i KV3 om interiør som ikke har med estetikk å gjøre. En direkte følge av en slik diskusjon er en komplett av-hippiefisering. Ja. Det blir jævlig stygt. Men diskusjoner kan også bli jævlig stygge. I dag røyk alt som var på badet og som tradisjonelt ikke skal være på badet. Med unntak av en gigantisk klokke for svaksynte, en sparegris med dødningeskaller på og en svart badeand med djevelhorn. I samme slengen røyk den fantastiske giraffen som har bodd på pianoet i nøyaktig ti år og en uke. Og hippielysestaken som ingen har maken til. Og alt som glitrer, dingler eller ikke har noen nyttefunksjon i stua. Med unntak av en lyshøne som Datteren har kjøpt. Den hengte jeg i kjøkkenvinduet. Det fine med livet i mørket etter sommeren, er at det spiller ingen rolle om det ikke er noe hyggelig i KV3 lenger uansett. Den som har vært i HP23 eller i KV3 vil vite at bildet til høyre kun er et illustrasjonsfoto. Jeg orket ikke lete fram bilder av livet slik det pleide å være. Selv om det altså aldri pleide å være gulldraperier i takene i HP23 og KV3.
Fredag 13. november: Fredag 13. Hva slags dag er dette: Hyperaktiv i hjemmekontoret; ser ut som en dass; skal snart dusje og bli ti år yngre ved hjelp av make-up og kamuflasjetøy [--- English summary: Trying out anti gravity cure for very old skin. Have read a magazine for women. Hated it. Lots of work these days. But Son and Daughter plan on coming to KV3 for christmas.I might be forced to do christmassy stuff like putting up a christmas tree? ---] Kjøpte et ukeblad i går fordi jeg innså at jeg hadde fått lønning og ikke har hatt fri på veldig lenge. Bladde gjennom ukebladet nå mens jeg spiste frokost (lunsj), og fant ut at jeg hadde kjøpt et dameblad som handlet om kjoler og sminke og om hvordan jeg kan gjøre huden min yngre. Akkurat det med huden passer egentlig fint, for jeg så meg i speilet i går kveld, og innså at i tillegg til generelt fysisk forfall, så er huden i ansiktet nå begynt å rakne. Men nå sitter jeg iført en veldig dyr krem som mellom anna lover å oppheve tyngdekraften. Kanskje jeg bør smøre litt på puppene også? Og magen? Livet på på Nerdefabrikken er såpass krevende for tiden at rapportering om livet slik det burde være på www, framstår som rimelig uoverkommelig. Men om 5 uker er jeg ferdig med å jobbe for i år, og planlegger å blogge meg ihjel i jula. Mens andre eter seg ihjel. Jeg skal forresten også ete meg litt ihjel, i og med at Datteren og Sønnen har sendt signaler om at de kommer hjem til jul. Vet egentlig ikke hva de venter seg. At jeg plutselig har funnet igjen juletrebelysningen som sist ble brukt i 1997 eller noe sånt? At jeg orker å slåss i kjøttdisken for å få tak i den aller feiteste ribba? At jeg planlegger å pakke inn små, dustete ting i glorete papir? Eller at jeg som vanlig kjøper en kasse rødvin og ti bøker og lar resten av verden seile sin egen smultsjø? Dersom jeg virkelig skal gjøre juleting, bør jeg vel egentlig snart begynne? Eller er det for tidlig? Var det ikke en juledekorert gate jeg fikk et glimt av et sted i Oslo i går? Eller er det julehallusinasjoner jeg har? Enkelte har vært så freidige å antyde at jeg er heldig som kan handle julegavene i København i år. Jeg er litt usikker på hva disse freidige folka egentlig tror at partsmøter under FNs klimakonvensjon egentlig handler om. Men jeg er helt sikker på at shopping ikke er en av dem. Hmm. Går i meg selv nå. Lukker øynene og visualiserer en desperat valiumforgiftet kvinne som hiver seg inn i en taxi i New Delhi mens hun roper Drive me to a shopping center! I need presents for my children! Hvorpå sjåføren kjører meg til brorens buutikk i utkanten av byen og nekter å hente meg igjen før en time senere. Broren serverer te som jeg ikke tør å drikke fordi jeg er redd for å bli dopet (ytterligere) ned og bortført og slaktet eller noe sånt. Så. Jeg har shoppet under klimakonferanse. Uten særlig hell. På den andre siden. Shoppingen; en statue og et belte med elefanter på, befinner seg fortsatt et sted i KV3 - og blir til tider satt pris på. Av meg selv. Og litt av sønnen (statuen). Men ikke så mye av datteren (beltet). Kanskje jeg må vaske bort den dyre kremen før tyngdekraften gjenopprettes? I hvert fall bør jeg dusje og sånt før jeg starter på reisen til andre siden av fjorden. Der Mamman til Ludvik skal lage lasagne til meg mens Ludvik, Otis og Missing - samtlige på fire bein - sirkler omkring oss. Håper bare at kokken ikke har tenkt å avslutte med den der jævlige grønne drinken igjen. Var ute og lokket på Hassan i dag tidlig - siden det var så vellykket for to uker siden. Men han har ennå ikke dukket opp. Så det er vel seifilet i skåla borte hos de som har stjålet ham. Kjapt tilbake til julegavene. Jeg tror på åpenhet, og tillater meg å publisere julegavelista slik jeg gjør hvert år (som for eksempel i 2001 i 2002, i 2003, i 2004 og i 2007) - sånn at ingen skrur forventningene for mye opp. Gavelista er slik:
Hmm. Jeg kommer ikke på flere
privatrelatert überdritt 31.10.09: Fri Hva slags dag er dette: Gøy på landet [--- English summary: none ---] Livet slik jeg har tenkt å leve det de neste årene er begynt. Rett og slett med at jeg dro på et nesten-politisk møte fredag kveld i stedet for å gå på pub. Og deretter har fulgt opp høstforsettene på glimrende vis:
Uten planer og kafébesøk og helgeturer og Nå Må Vi Treffes Snart ✔ Med te ✔ Med ullgenser ✔ Med lange turer i skog og mark ✔ akkurat tilbakelagt Med sene kvelder med rødvin ✔ begynner i dag Med fantastiske bøker foran peisen ✔ pågår akkurat nå Med nettsosialisering mener jeg ikke nett-dating. Ett sted går grensen. Har kjøpt godterier til halloweenbarn i dag. Hvis de ikke snart kommer, spiser jeg opp alt sammen. Det er ingen grunn til å legge skjul på at jeg er godt i gang. Heldigvis har vi 4 rynkete epler i kjøleskapet. Det kan duge her på landet hvor foreldrene er irriterende opptatt av å gjøre bare riktige ting. Litt senere ... To grupper barn har vært på døra. Det var fortsatt godterier igjen og de var høflige og tok bare litt hver. Dette lover bra. 29.10.09 Fantastisk Hva slags dag er dette: Har vært en bra dag. Blir bare bedre og bedre [--- English summary: Absolutely fabulous; Hassan is back ---] Jeg har grått noen tårer over Hassan, og det gikk så langt at jeg nærmest publiserte en slags nekrolog her om dagen. Men i dag tittet jeg ut vinduet, og en fantastisk gammel svart katt med hvite poter var rett på utsiden.
Han ble med inn, lot seg klappe, spiste masse mat - og forsvant ut igjen. Oh happy day! Og dette kommer på toppen av skattepengene. Har jeg endelig fått en sånn skytsengel som de prater om? I så tilfelle, kan jeg da værsåsnill våkne ti kilo tynnere i morgen? Uten rynker og strekkmerker? 28.10.09: Luksusfellenfella Hva slags dag er dette: Her [--- English summary: I'm on top of my own budget ---] Er hekta på Luksusfellen på web-tv. Blir mer og mer bekymra for andre menneskers privatøkonomi. Min egen økonomi framstår nå som ufattelig velorganisert. Og jeg blir ikke så lei meg ved tanke på at jeg allerede i juni har penger til overs til vintersko. For de folka på tv er jo simpelt hen gærne. Nå ser jeg på et par der hun spiller bort pengene på nettet og shopper bort resten på Kid interiør. Mannen sier at han ikke kan ta styring med økonomien fordi han "ikke kan noe med dataen". Han visste for eksempel ikke at hele huslånet var gått til inkasso. Lurer på om dama kjeder seg littegrann. Siden hun spiller på nettet og shopper. Minner meg selv på at jeg må huske på å ikke begynne med å kjede meg. Minner deretter meg selv på at det uansett kommer til å bli mange måneder til jeg har tid til å kjede meg. Og når jeg får tid til å kjede meg, skal jeg løpe til butikken og spørre om de fortsatt har vintersko. Og da svarer de Nei, det sluttet vi med i mars, kom igjen i oktober, du trenger ikke sandaler da? Og da svarer jeg Nei takk, jeg har massevis av sandaler. Og så bruker jeg skopengene på noe ufornuftig fordi det tross alt er lenge til jeg får bruk for vintersko igjen. Og så har vi det gående igjen. Men dog i et mikroperspektiv sammenliknet med luksusfellefolka. Ånei! Nå nå snakker de om å selge fuglene sine. De har en garasje med levende, tropiske fugler. Kjenner at det er et ris bak speilet å tenke på at Lindorff en ikke spesielt vakker dag kan komme til å selge Ozzie og Ceres. Og Hassan hvis de finner ham. Ånei! Nå kom jeg på at jeg glemte å gå innom t-banestasjonen på vei hjem for å etter skjæra som hadde flydd seg vill der inne i dag tidlig og som satt og lagde en veldig trist lyd da jeg var på vei til jobb. Noe av det kuleste med luksusfella er at de ikke får et rødt øre i gave i programmet. I stedet får de noe helt normalt som de har bruk for i gave på slutten; en juicepresse eller et kamera eller noe sånt. Hvis jeg hadde vært med i programmet, ville jeg sikkert fått en badevekt. Eller et målebånd? Hmm. Det minner meg på at den kjolen jeg hadde på meg i dag, teknisk sett ikke skulle gått på. Hvilket tyder på at enda mer muskelmasse har gitt tapt for fettet. Og at et målebånde nok vil være en bedre gave enn en badevekt når jeg blir med på luksusfella. Hmm. Noe skjedde brått her. Jeg ringte kontofonen og kontoen var ikke tom. Jeg kunne ikke forstå annet enn at det likevel var trygt å åpne brevet fra Kemneren. Aner ikke hva som er skjedd. Sannsynligvis er det hele en feil. Men inntil videre løper jeg rundt i KV3 og fniser mens jeg planlegger vintersko. 24.10.09: Følger ikke med i tiden Hva slags dag er dette: Veldig tidlig på en dag som lover veldig bra. Om noen timer synger vi Ein Prosit Ein Prosit der Gemütlichkeit! og alt blir bra [--- English summary: My life is not a movie. Yet. Disappointed that they traded Moser for Brandtner in Rex. Watched Danish movies yesterday; Berthelsen is great; Bodnia is greater ---] Teltnaboen fra Roskilde med de Røde Skoene og jeg hadde fredagskvalitetstid i går. Mønsteret for fredagskvalitetstid er noen kopper kaffe i vinduskarmen, deretter en kjøretur på landet og til slutt en dansk film eller to. Ofte kulminerer slik kvalitetstid i noe alkohloldig, men i går kom vi over en flaske julebrus og litt p-gull. Vi så Mifune, og ble litt overraska over at vi hadde glemt hvor fantastisk Anders W. Berthelsen egentlig er. Deretter så vi Undskyld og ble over hodet ikke overraska over hvor fantastisk Bodnia fortsatt er. Bevis for at jeg ikke følger med i tiden, er for eksempel at jeg prøvde å få Teltnaboen med på kino for å se en film som gikk for et og et halvt år siden; en med Berthelsen. Bevis for at jeg ikke følger med i tiden, er også at jeg 1) ser på Rex på fredager og 2) ikke hadde fått med meg før i går at Moser er bytta ut med en yngre fyr ved navn Brandtner. Egentlig ble jeg veldig skuffa, for jeg har alltid syns at Moser er halve pakka i Rex. Men Brandtner var kanskje hakket sprekere enn Moser; for eksempel hoppet han inn et vindu sammen med Rex. Hvis Moser hadde vært med, måtte han gått rundt. Det kan for øvrig godt hende at Brandtner har hatt en positiv innvirkning på Rex - for det virka som om hunden var blitt hakket mer oppvakt siden sist. Det kan jo også være en ny hund, når jeg tenker meg om. Jeg har lest at Lassie ble bytta ut veldig mange ganger underveis og faktisk ble spilt av bare hannhunder. De prøvde å bruke en hunnhund én gang, men den var redd for vann. Nå sjekka jeg; og Rex er blitt spilt av tre hunder siden 1994. Ånei! Nå kom jeg til å lese for mye om serien, og kjenner at jeg kanskje ikke klarer å se på Rex mer! En kråke prøver å få kontakt med andre kråker rett utenfor vinduet her nå. Når jeg tenker over det, er det helt absurd at det går an å temme fugler. For jeg passerer de samme kråkene hver dag på vei til bussen, og de blir like skremte hver gang; enda jeg sier Hei Kråke! på en hyggelig og ikke-skremmende måte hver gang. Hvis livet mitt hadde vært en film, ville kråka nå kommet opp på vinduskarmen min og signalisert at den ville ha meg med et sted; deretter ville den venta på trappa mens jeg tok på meg støvlene, og så ville den dels flydd, dels trippet foran meg nedover veien helt til vi kom fram til huset der Hassan sikkert har flytta inn; og Hassan ville stått på innsiden av et vindu og mjauet til meg; og jeg ville ringt på og sagt Unnskyld, men jeg tror dere har stjålet katten min? og de ville svart Han heter Silkesvarten, og nå er han vår; og jeg ville sagt OK og gått gråtende hjem mens kråka på skulderen min fortvilt forsøkte å trøste meg ved å dytte nebbet sitt inntil kinnet mitt. Men livet mitt er ikke en film. Ennå.
18.10.09: Go West Hva slags dag er dette: Hmm [--- English summary: Going west tomorrow. Got a lot of things to wear; don't know what to pick. Am tired of Twitter; or Twitter is bored with me. Went to a party last night with really important people. Drank 4 beers. Did not squeeze myself next to somebody important. Behaved. My new life starts in a week; for the next years I will go for walks in the woods and sit in front of the fireplace drinking wine reading fantastic books ---] Skal dra vestover noen dager. Virka som en god plan da jeg planla det. Virker nå litt uoverkommelig. Men er sannsynligvis fortsatt en god plan. Gitt at jeg faktisk har greid å bestille hotellrom. Ble litt hektisk en stund der. Og det kan hende jeg har minst to rom. Noe som for så vidt ikke er spesielt nytt i min reisevirksomhet. Inni meg bor det muligens en person som er livredd for å bli uteligger. En vakker dag håper jeg egentlig på å møte den personen som bor inni meg. Denne personen som er livredd for å bli uteligger, som er sykelig misunnelig på alle som får til noe - selv om de får til ting jeg aldri ville drømt om å ønske å få til, som tror at lykken er å ligge i en hengekøye og drikke vin og som håper at verden i framtida kan bli vakker. Er lei av Twitter. Noe som selvsagt er en sannhet med modifikasjoner. Den egentlige sannheten er at Twitter er lei av meg. Har funnet fram cirka 60 antrekk som kan være med vestover i morgen tidlig. Fra bunken på 60 skal jeg plukke nøyaktig 4. Og denne gangen er det ikke fedmen men apatien som hindrer meg i å finne klær som passer der vest. Ikke skal jeg på mottakelse, ikke skal jeg på fest og ikke skal jeg på fine middager. Så alt som er hakket mer fancy enn joggedress, kan gå bra. Om nøyaktig en uke starter livet slik jeg har tenkt å leve det de neste årene; livet uten avtaler og planer og kafébesøk og helgeturer og Nå Må Vi Treffes Snart; livet med te og ullgenser og lange turer i skog og mark og sene kvelder med rødvin og fantastiske bøker foran peisen. Jeg føler at jeg faktisk kan klare å overleve denne siste uka av livet slik jeg aldri hadde planlagt å leve det. Takk til snill kollega som inviterte meg på fest med bare viktige mennesker i går kveld. Jeg drakk bare fire øl, og prøvde ikke å presse meg ned i sofaen sammen med viktige mennesker. I stedet sto jeg nesten helt rolig og snakket med totalt 5 personer i løpet av de få timene jeg var på festen. Kanskje jeg blir bedt neste gang også. Jeg tror egentlig ikke det. For jeg tror festen i går var en slags nedbetaling av festgjeld fra vertens side. Sånt må man tåle når man ikke er direkte de mest fancy folka i gata. 14.10.09: Happy Birthday Hva slags dag er dette: En ok dag i ferd med å gå over i en bra kveld [--- English summary: Should have given birth to dozens of children since I am extremely good at it ---] For nøyaktig 19 år siden akkurat nå tømte jeg huset for middagsgjester. Jeg hadde litt mageknip, og gledet meg til å gå på do. Jeg gikk på do og kom til å tenke på at det kanskje var litt mer enn bommelom på gang. Og om cirka en time for 19 år siden besluttet jeg at det var greit å skaffe en barnevakt for sikkerhets skyld. Om cirka to timer for 19 år siden ringte jeg til sykehuset og sa jeg trodde jeg kanskje hadde litt mageknip og de sa jeg kunne stikke innom dem hvis jeg absolutt ville. Da jeg kom fram til sykehuset om to og trekvart timer for 19 år siden, sa de at jeg fikk dra i snora hvis jeg var sikker på at det var noe mer jeg ville ha hjelp til. Og fire minutter senere var en ny verdensborger født. Det er fantastisk at det etter nitten år går an å huske et hendelsesforløp minutt for minutt. Men det er jo ikke rart i det hele tatt når jeg tenker meg om. Idet jeg skryter hemningsløst av Sønnen, går det opp for meg at Datteren aldri har fått sin start via Fødemaskinen gjengitt på www. Av den enkle grunn at Datteren har bursdag under Årets Viktigste Begivenhet. Uten at det gjør Datteren mindre fantastisk av den grunn. Hennes fire timer lange ferd fra moderskipet og ut i virkeligheten var på ingen måte mindre spektakulær enn Brorens. Selvsagt. En førstegangsfødsel på totalt fire timer fra første mageknip til ferdig produkt er da også intet mindre enn en sensasjon. Selv om jeg den gangen (for over 21 år siden) ikke helt fattet at mine medsøstre som regel må slite nokså mange flere timer før de får møte resultatet av mange måneders vektøkning. Og det hele skjedde på 85-årsdagen til selveste kongen. Og ble markert med salutter fra festningen. 11.10.09: Kalkunfest Hva slags dag er dette: Hjemmedag [--- English summary: Thanksgiving; what is it? ---] De driver stadig vekk og arrangerer thanksgivingmiddag på amerikanske tv-serier og i amerikanske fimler (heter det på serier og i filmer?). Og jeg har alltid lurt på hva dette egentlig er. Er det en høytid som vi nordmenn går glipp av? Er det den neste greia vi nordmenn begynner å feire (nå som det ser ut til at Halloween er kommet for å bli; jeg har sett gresskar i butikkene)? Er det noe kristenfundamentalistisk? Etter å ha konsultert www (wikket begrepet), har jeg kommet opp med dette:
Thanksgiving is celebrated on the fourth Thursday of November in the United States and on the second Monday of October in Canada. Thanksgiving dinner is held on this day, usually as a gathering of family members and friends.
Nå begynner Lassie. 6.10.09: Uuups Hva slags dag er dette: En veldig merkelig dag [--- English summary: none ---] Åtte år med mer eller mindre løssluppen blogging kan endelig vise seg å slå kraftig tilbake. Lurer nå på om det har vært en smule løsaktig å være super-fan av enkelte veldig kjente mennesker på www uten å tenke på at jeg senere i livet kunne komme til å skulle forholde meg til disse menneskene på ordentlig. Sånn som ståa er nå, kan jeg vel like godt ta kontakt med Robbie. Og være sjeleglad for at han ikke skjønner norsk. Håper inderlig at ikke kjendiser saksøker folk som skriver dagbokaktige ting på www og kommer til å nevne navnet deres nå og da; selv om navnene kun har vært nevnt i positive ordelag. 4.10.09: Oh Happy Day Hva slags dag er dette: Sola skinner. Sønnen er hjemme. Og macen har fått ny skjerm! [--- English summary: My MacBook is fixed after months of constant pain. New screen was delivered by FedEx; not a man in beige shorts; just the ordinary mail man ---] Etter smertefulle måneder med knust skjerm på supermaskina, tok noen saken i egne hender. En mann fra FedEx leverte en ny skjerm på døra. Vel. Det er løgn at en mann fra FedEx leverte en ny skjerm på døra. Sønnen tok imot pakken, og han var like skuffet som meg over at det ikke sto en tykk, liten mann i beige kortbukser på trappa. Bare den vanlige postmannen sto der. Men. Som Sønnen så klokt sa det etterpå: Kongen av Queens jobber da heller ikke for FedEx, han jobber for IPS. Anyway. (Hvor kom det uttrykket fra?) I går begikk Gruff trylling på høyt nivå. Tryllingen sammenfalt med at faktisk totalt 5 personer besluttet at det var på tide å avlegge KV3 et besøk. Det var faktisk ganske utrolig at 5 personer besluttet å komme nettopp i går, siden det for lengst var vedtatt at det skulle stekes vafler til lunsj. Og storinnrykket gjorde bare at magikeren fikk sinnssykt mye kred for å være i stand til å bytte ut en skjerm på en MacBook helt uten hjelp. Han er helt fantastisk med datamaskiner! ropte alle i kor. Mens de spiste vafler med smør(!) og sukker(!) på. Og det var jo helt sant. Jeg skal aldri-aldri-aldri mer miste en datamaskin ut av et vindu. Faktisk vurderer jeg å pakke supermaskina inn i bobleplasten fra FedEx hver kveld før jeg legger meg. Jeg lurer også på om jeg skal begynne med å ta med jobbmaskina hjem fra jobb, sånn at dersom jeg får lyst til å ha en datamaskin i vinduet en gang igjen, så blir det hele dekket av en forsikring, for da er jo maskina faktisk på en liten reise. For. Reparasjon eller ikke. Det er et slags nederlag dersom opplevelsen med den knuste maskina skal gjøre meg til en sånn kylling som det allerede er for mange av her i verden. Nå er det bare én dag igjen av Sønnens høstferie. Og jeg lurer på om jeg skal liste meg inn på rommet hans og sette meg helt stille ved siden av senga til han våkner. Eller jeg kan se på tv. Siden jeg har lest ferdig en bok i dag og ikke orker å begynne på en ny før i morgen tidlig og heller ikke orker å jobbe selv om jeg egentlig skal det i dag selv om det er søndag. Mer kaffe nå. 30.9.09: Fødes snart på ny Hva slags dag er dette: Skal på jobb; sitter inntil videre i singlet og boxer og lurer på om jeg snart bør kle på meg [--- English summary: Sleeping a lot; or lying around with a book. Might consider being born again; life after the dark after the summer ---] Begynner å bli en slags krysning mellom apatisk og rett og slett uthvilt - fordi en form for stress har drevet meg hen i en form for tiltaksløshet som igjen har drevet meg hen i rikelig med horisontal livsstil; noen ganger med bok og te; andre ganger dypt sovende. Takk til Kvinnen i Mitt Liv for kvalitetstid i går kveld. Det bidro til tanker om at det kanskje går an å bli født på ny etter mørket etter sommeren. Mulig jeg må skynde meg med å rekonstruere framtida uansett, i hvert fall så snart sjefene på Nerdefabrikken skal diskutere lønnskravet mitt som jeg leverte i går ettermiddag før jeg rakk å tenke særlig over det. Har egentlig ikke tid til å sitte her. Det er sent i verden. Faktisk for sent.
Bildet er fra konserten med Jorn forrige uke. Ikke stort å si om konserten. En fascinerende kombo av innstråling (Lande) og posering (Moren). 25.9.09: BH-allergi Hva slags dag er dette: Prima dag; sola skinner; hjemmekontor; ser ut som en dass; driter i det [--- English summary: Allergic to detergents. Have stopped doing my laundry anyway. Don't clean the house either, since I am a grey, invisible person. If Son does not talk to me during his vacation, I will start going to some kind of group therapy. Will not start drinking when I come of age because people who drink and believe that nobody knows they've been drinking are a really sad bunch ---] Det er veldig Paulie plutselig å utvikle allergi mot vaskemiddel. Men nå har det muligens skjedd. Og jeg har investert i et parfymefritt, svanemerket produkt. Som jeg ikke har testet ut. Siden jeg nesten har sluttet med å vaske tøy. Jeg har nesten sluttet med å rydde og vaske også. Fordi jeg er et av disse grå menneskene som lever i sin egen verden uansett. Og da er møkkete klær og støvete hus nesten obligatorisk. Etter 7,5 timer i hjemmekontoret kjenner at jeg snart ikke gidder mer. Selv om jeg for så vidt burde jobba minst 7,5 timer til. I morgen kommer Sønnen på ferie. Hvis han ikke har tid til å snakke med meg i ferien, skal jeg melde meg inn i en samtalegruppe. Jeg driter i hva de snakker om i gruppa, så lenge noen innimellom ser direkte på meg og sier noe fornuftig. Husker egentlig ikke hvorfor jeg bestemte meg for å publisere på granaNO nå. Så jeg gidder ikke likevel. Jo. Nå husker jeg det. I dag tidlig bestemte jeg meg for ikke å begynne å drikke veldig mye når jeg blir eldre likevel. Folk som er ute blant folk, og som har tatt seg en støyt, og som tror at ingen skjønner at de er beruset, er bare noe av det tristeste jeg vet. Så hvis jeg skal drikke hele tiden når jeg blir eldre, så må jeg holde meg innendørs. Og da kommer alle til vekselvis å hate meg og synes synd på meg. Og alle kommer til å snakke om meg med oppgitt tonefall og hoderystende kroppsspråk. Og ingen kommer til å tenke Hun er da fantastisk eksentrisk og kreativ! i det hele tatt. Og da blir det ikke noe gøy å drikke hele tiden. Nå ringte Sønnen for å fortelle at han skal på fest i morgen når han kommer til Oslo. Det blir nok samtalegruppe på meg ja. Eller mer korrekt gruppeterapi. 20.9.09: Søndag Hva slags dag er dette: En bra dag [--- English summary: Had guests for lunch and discussed retro snacks and retro drinks and retro in general. We talked about life before google, and looked for coctail berries in an old-fashioned encyclopedia. Hassan has moved, I spot him on Sunday nights when I look for him, but he doesn't want to come home. What if the same thing happens with Son and Daughter? Than will be The End of Everything ---] Kvalitetssøndag med Den Nye Vennen og Teltnaboen på besøk i KV3. Vi diskuterte retrogodterier og retrodrikkevarer og retro generelt. Og vi mimret om Livet Før Guggel. Vi fant til og med fram ekte papirleksika for å se om de hadde en forklaring på hva cocktailbær er. Men det hadde de ikke. Gruff fant imidlertid en troverdig forklaring på www. Kandiserte kirsebær. Vi ropte Kandiserte? De mener vel Ødelagte? Nå gjenstår utallige timer med tv-titting og sofaliv. Men først en dusj tror jeg. Hassan har definitivt flyttet. Søndager går jeg en tur for å se etter ham, og han kommer ut av en hage lenger nedi gata hver gang og vil ikke bli med hjem. Vemodig. Tenk når både Sønnen og Datteren blir sånn som Hassan. Som aldri vil komme hjem. Da er det hele over. 18.9.09: Karriereplanleggeren Hva slags dag er dette: Sola skinner; snart skal jeg ta på meg noe for trangt og upassende og bevege meg ut i verden [--- English summary: Considering becoming an acrobat or a ballet dancer ---] De arrangerer sirkuskurs her på landet. Den heter Svev. Og jeg kan like godt innrømme at jeg har kjempelyst til å gå på kurs for å lære å sveve. Og jeg er troende til å drite i at kurset ser ut til å være for barn. Ville faktisk fryde meg litt over å se ansiktet til instruktøren når jeg stiller opp i trikot første dag, klar til å sveve. Det kan godt hende at du ikke vet at Teltnaboen fra Roskilde er ballettdanser. Vel. Nå vet du det i hvert fall. Hun er en av de minst selvhøytidelige menneskene jeg kjenner. Likevel blir hun alltid stram i maska når jeg sier at jeg har tenkt å bli ballettdanser og at jeg mener at jeg har et godt utgangspunkt for å bli det. Men til tross for all verdens stramme masker; jeg kan ikke nekte meg selv tanken på at alt er mulig. Hallooo. Jeg vil i lokalavisa!
Ballettdrømmen knust Fikk beskjed om å gå ned 50 kilo Vi diskriminerer ingen! Krever sirkusnekterstatning Nektes sirkusnekterstatning Avviser sirkusnekterstatningsnekt 16.9.09: Livet er for kort for stygge t-skjorter Hva slags dag er dette: Stygg t-skjorte, tights og stygg hestehale; ikke akkurat cat woman. Men skal på restaurant etterpå; så kan i hvert fall bli en slags barfly woman [--- English summary: Summer is not coming. Wearing a horrible t-shirt. Working at home. Saving a lot of time. Considering arranging coffee breaks and meetings with my sons teddy bears to spend some more time. Also considering to quit Twitter, stop working, become extremely rich and extremely skinny ---] Tror jeg er ferdig med å lure på om det snart blir sommer og tror derfor jeg skal klippe ned blomster som venter på sommeren. Tror også jeg skal utsette å male ferdig hagemøblene siden det ikke blir sommer og siden jeg da ikke trenger hagemøbler strengt tatt. Tror dessuten at jeg skal slutte å gå omkring i stygge t-skjorter og tights selv om jeg er hjemme og helt alene. Det gjør rett og slett noe med selvbildet. Siden vi har speil over alt i KV3. Æsj. Hvis du leser dette og har gitt meg et speil og angrer på det, drit i å kreve det tilbake. Jeg liker speil når jeg ikke har på meg stygg t-skjorte og tights. Hjemmekontor er cirka en av de beste oppfinnelsene som finnes. Selv om det blir litt minustimer fordi jeg er så effektiv at jeg har gjort en dags arbeid og vel så det lenge før dagen vanligvis er forbi. Nå har jeg for eksempel gjort en dags arbeid og vel så det allerede, og jeg har bare jobba i 6 timer. Kanskje jeg bør lage kaffe og rigge opp en bamse eller noe sånt på kjøkkenbenken som jeg kan slarve litt med mens jeg drikker kaffe mens jeg later som om bamsen er en av de kollegaene jeg liker å drikke kaffe med. Alternativt kan jeg stenge en bamse inn på badet og stå på kjøkkenet og snakke stygt om bamsen som jeg later som er en av de kollegaene jeg ikke liker å drikke kaffe med. Enda mer alternativt kan jeg selvsagt rigge opp bamsen på en barkrakk og late som om det er firmafest. Men da kan jeg jo ikke skrive timer. Alternativt kan jeg sette TO bamser og meg selv omkring spisebordet og så kan vi late som om vi har et meningsløst møte og så blir det nesten som å være på jobben på ordentlig. Hvordan kommer alle disse bamsene inn i bildet plutselig? spør du nå. Og det skal jeg gjerne fortelle deg. Selveste Sønnen kommer snart hjem på ferie, og jeg da tror jeg at de gamle favorittbamsene hans - Akekatten og Bansen - skal fram i dagens lys. For å dempe smerten over at Sønnens rom er blitt til en slags ulevelig bule full av elektrosøppel og annet skrot. Særlig mer enn nedtegnelsene ovenfor har jeg vel strengt tatt ikke å bidra med til verdens overveldende bloggeraktivitet i dag. Vurderer å slutte på Twitter. Vurderer å slutte å jobbe. Vurderer å bli kjempetynn. Vurderer å bli kjemperik. Finn to feil. Ja. Man blir ikke kjemperik av å slutte å jobbe. Men man kan bli kjemperik av å slutte på Twitter. Og man kan få vesentlig bedre råd av å bli kjempetynn hvis man ikke kjøper mat. Men ikke hvis man bruker dyre, ulovlige medikamenter for å bli kjempetynn. Men hvis medikamentene er sterke nok, mister man jobben. Så gjenstår det å se om det er noe gøy å være på Twitter som tynn og arbeidsledig. 11. september 09: Mørket etter sommeren Hva slags dag er dette: Kommer til å bli bra; er litt melankolsk foreløpig [--- English summary: This summer was The Summer Before the Dark. This autumn is The Dark After the Summer. My friend has a rabbit that looks like a goat. Her children have not yet left the building. Ate too spicy food with Blondie, Angelina and other ex-colleagues yesterday. Going to Stellafield in a few hours. When I am old I will drink a lot, play my stereo really loud and read naughty books ---] Den oppmerksomme gjest på Grana.no vil ha merket seg at vi år har hatt Sommeren Før Mørket. I den sammenheng kan vi gjøre oppmerksom på at Mørket Etter Sommeren for lengst har inntruffet og rammer sjelen i varierende grad. I dag rammer Mørket sjelen i ganske stor grad. Men innen sola går ned, regner jeg med at Teltnaboen fra Roskilde med de Røde Skoene og jeg sitter godt plantet på Stellafield rundt en kagge med vin og snakker om hvor bra livet egentlig kan være. Har hatt nesten banebrytende mye sosialisering siste uka. Et besøk i barndomstraktene resulterte onsdag i en orgie i pizza, øl og hjemmelaget is. Og befriende muntert samvær i et hus der Mørket ennå ikke har inntruffet. For eksempel kunne dette livlige huset by på en kanin som til forveksling liknet en geit. Og horder av unge mennesker satt på kjøkkenet og drakk rødvin og spilte Risk, mens en liten gruppe kvinner i sin beste alder satt i stua og snakket om livet. Gårsdagens nesten banebrytende sosialisering var med Blondie og Flinkingene. Vi prøvde å tøffe oss med å velge mat som servitøren sa at kom til å være veldig sterk. Angelina og jeg prøvde å tøffe oss med at vi skulle drikke så mye vin at det gjorde ikke noe. Vi endte opp med å bestille mugge på mugge med vann. Og jeg tror ikke de andre limte hæla fast i taket etter at jeg forlot selskapet 2230. Når jeg blir gammel skal jeg ikke sitte sammen med andre gamle damer og snakke om rundkjøringer og forstyrrende gravearbeider. Jeg skal drikke med begge henda og spille musikk og lese frekke bøker. Hmmm. Det er 11. september i dag. Er krigen mot terror fortsatt like aktuell? Spiller Theodorakis og er nesten sykelig misunnelig på Mamman til Ludvik og Ikke-Glassmalersken som reiser til Øya Langt Sør på søndag. Men etter at banken sperra kredittkortet mitt fordi jeg mista regningen i sommerferien, er det vel egentlig like greit å holde seg i en nokså kort radius omkring Hovedstaden. Vurderer å klippe over det sperra kredittkortet. Men det går opp for meg at et overklippet kredittkort i praksis er et forbrukslån. Og sånt vil jeg jo ikke ha. 8.9.09: Sannhetens øyeblikk Hva slags dag er dette: Har vært en prima dag med litt lite oksygen på kontoret, litt mange møter og pølser til middag [--- English summary: I am poor. Again. No winter shoes. No winter coat. No nothing ---] Noen ganger i året er det helt greit å konsultere Selveste Budsjettet for å lande alle frie fantasier om reiser til fremmede land og innkjøp av vintersko og kåpe. Tror jeg har penger til julegaver. Tror ikke jeg har penger til restskatt. Kjære Kemner, kan du vurdere å miste selvangivelsen min? 3.9.09: Mer B-mennesketesting Hva slags dag er dette: Denne dagen er for så vidt snart over. Har trent. Har jobba. Har sovet 2-3 timer middag før middag [--- English summary: Had a nap before dinner. Am now very much awake. Will vote tomorrow ---] Jeg er hun som sov et par timer etter jobb og nå er noe i nærheten av lys våken. Jeg vil ikke påstå at jeg er en suksess på jobb. Men jeg har i hvert fall gjennomført cirka 3 oppgaver siste uka som jeg hadde planlagt og til dels grua meg til. Snakka nettopp med Teltnaboen fra Roskilde med de Røde Skoene i telefonen. Det viser seg at hun ikke har en dødelig sykdom likevel; bare en kraftig allergi. Enda en parallell til Paulie egentlig. Men det er en hemmelighet. Da jeg våkna etter den nokså solide middagsluren, ble jeg litt irritert over at jeg ikke hadde fått med meg fredagspilsen med jobben. Så viste det seg at det fortsatt er torsdag. Og jeg bestemte meg for å stå over fredagspilsen i morgen, siden jeg mentalt sett allerede har sovet over den. Dette gir meg noen herlige fredagstimer i KV3 i gave. Minus den timen jeg skal bruke på å stoppe på rådhuset for å stemme i morgen ettermiddag. Ingen kommer til å bli spesielt glade for min stemme ved dette valget. Men sjelen min kommer til å trenge litt mindre valium enn dersom jeg hadde stemt noe annet. Mer er det vel ikke å si om den saken. Annet enn at jeg skal engasjere meg politisk innen neste valg - og bli partileder (lokallagsleder) i Det Eneste Partiet som Mener noe Fornuftig og som har et Idologisk Fundament. Men i år blir det altså taktikk for alle pengene. Shit. Klokka er snart 22. Jeg er nokså lys våken. Og kan vurdere å se på tv etter klokka 22 for første gang på veldig lenge. 2.9.09: Tester B-menneskekonseptet Hva slags dag er dette: Sola skinner. Jeg har dusja og veid meg. Kan bli en bra (tung) dag. [--- English summary: Tried to get up late. Didn't work out. Who cares anyway? ---] Skulle sove lenge i dag fordi jeg skal rett på et møte. Nå har jeg vært klar til å dra hjemmefra lenge allerede. Og kunne tatt en tidligere buss. B-menneskekonseptet ser ut til å passe meg dårlig. Enda jeg var våken helt til 2230 i går fordi jeg skulle sove lenge. Vel. Hvem bryr seg egentlig? 30.8.09: Nye tider Hva slags dag er dette: Husarbeid- og ostesmørbrøddag [--- English summary: New bathroom. New bedroom. Only thing missing: Noicy teenagers messing up the place, eating all my food, making me feel usefull and loved ---] Har fått et fint nytt bad og et fint nytt soverom. Nå mangler bare mange bråkete tenåringer som roter og spiser opp all maten og får meg til å føle meg nyttig og elsket. 29.8.09: And nothing else matters Hva slags dag er dette: Dette skal bli en bra dag. Har absolutt ingen penger. Og nesten ingen venner. Men har kjøpt tre bøker og har altså funnet et badekar i KV3 [--- English summary: Don't know if I will bother becoming a nice person in order to gain new friends. Hooking up the Son's speakers on my machine. Find speed skates, hockey skates, inliners and other stuff around the house. Now considering establishing a local sports museum; where people can come to see that one can collect a huge amount of sports equipment and still look like shit. A fat, old shit ---] Vet ikke om jeg gidder å ta meg bryderiet med å bli en så sympatisk person at noen vil bli venn med meg. Nå har jeg jo omsider all den tiden jeg trenger til å gjøre alle de tingene jeg alltid har trodd at jeg har hatt lyst til å gjøre. Noe av det første jeg kan gjøre, er å kople opp Sønnens etterlatte høyttalere på denne maskina her. Alternativt kan jeg kople opp mitt eget anlegg på denne maskina her. Men jeg kjenner at jeg ikke har tålmodighet til å bære flere enheter og enda flere ledninger inn på dette rommet for deretter å ligge under skrivebordet og kople anlegg. Eller kanskje jeg gidder. Søren også. Nå henter jeg høyttalerne til Sønnen og sjekker om de er så prima som jeg tror. P A U S E Jeg tror jeg skal kople opp mitt eget anlegg. For det er tidlig på morgenen og jeg spiller på høyeste volum på Sønnens høyttalere. Men jeg er likevel ikke redd for å forstyrre en sjel. Vel. Deilig er det faktisk uansett med litt lyd i dette rommet her. På min ville ferd omkring i KV3 fikk jeg øye på lengdeløpsskøytene mine. Burde jeg henge dem opp i gangen ved siden av skia og rett over rulleskøytene (sorry; inline-skøytene; er bare så opptatt av ikke å skrive rollerbladesene) sånn at folk tror de kommer til et veldig sporty hjem? Vi kan jo tenke på det som familiefotografier: Folka er døde, men vi har dem på veggen likevel. Lengdeløpstida er over (endte i cirka 1980), hockeytida er over (endte i cirka 2000) og bladestida er over (endte også i cirka 2000). Men skitida er i det minste ikke over. Øøøy. Kanskje jeg skal bruke denne tomme dagen til å innrede et KV3 sportsmuseum? Jeg har sett fjellskistøvler og squash rackets omkring her. Og hockeypucker og tennisballer og knebeskyttere og håndballer. Og fotballstrømper. Og ergometersykkel, vekter, step og The Fabulous Ab Swing! Kanskje jeg kan ta inngangspenger? Ikke akkurat Madam Tussaud. Men et sted folk kan komme for å konstatere at uansett hvor mye sportsutstyr du har, er det fullt mulig å se ut som en dass. En feit, gammel dass. Er nå såpass euforisk med tanke på sportsmuseet jeg kan lage, at jeg lurer på om jeg har endorfiner nok til å møte de gigantiske edderkoppene som sikkert bor under badekaret jeg har funnet i Sønnens arealer. Kanskje det går bra hvis jeg tar på meg gummistøvler og gummihansker. Konstaterer at det offentlige Norge på babelfishnorsk har redegjort for hva deres rolle er i Kongo-saken. Spent på om gutta kommer hjem til Norge for å sone. 28.8.09: Kan et par triks Hva slags dag er dette: Usedvanlig skremmende bra dag. Vært en usedvanlig tettpakka uke. Tror det er derfor det er en usedvanlig skremmende bra dag. Det må være negativ oksygenbalanse i dette rommet nå. På tide å avslutte hjemmekontoret. [--- English summary: Master suppression techniques include an attitude combining age and assumed humility. Doesn't bring me wealth&honor. But gets me what I need right now. Money&respect. New friends at Twitter like UFOs, airplanes and nuclear power. Yes. I miss the Son. But have discovered a bathtub with lion feet in his living areas. Will check it out while planning my feature on hot water ---] Siden jeg er hun som jobber sammen med ungdommer, begynner det å gå opp for meg at alder har positive sider i tillegg til all bonusen som kommer i form av kroppslig forfall og senket markedsverdi i enkelte markeder. For eksempel er kombinasjonen alder og påtatt ydmykhet en schläger blant hersketeknikkene. Jeg vil ikke hevde at det skaffer meg rikdom og heder og verdighet. Men jeg vil hevde at det skaffer meg alt jeg trenger på det nåværende tidspunkt. Respekt og penger. Har fått nye twittervænna i anledning smerten over den forsvunne Sønnen. De nye twittervænnan er opptatt av UFOer, fly og kjernekraft. Som nok ikke er et mystisk sammentreff når alt kommer alt. Jeg er tross alt Norges beste kjernekraftjournalist, Norges mest entusiastiske planespotter og dessuten forhenværende UFO-telefonvakt. De nye UFO-vennene mine er fantastiske. Det hele begynte med at jeg viderebragte en gladmelding fra WNN om UFO spotted over UK nuclear plant. UFO-folka ble begeistra og begynte å følge meg. Jeg fulgte dem tilbake og de ble kjempeglade og forsikret meg om de ikke kom til å prøve å selge meg noe UFO-relatert, de ville bare gi meg fakta om UFOer. Hva er ikke å elske? spør jeg. Egentlig skal jeg begå noe featurish om et land nordvest for Norge akkurat nå. Men tror jeg vedtar at siden deadline er søndag kveld, så skal jeg begå dette i morgen i stedet. Enda jeg lovet meg selv forrige helg at ingenting jobbrelatert skal begås denne helga. Men halloooo; feature er ikke jobb. Det er kos. Sannsynligvis blir det hele bedre hvis jeg kan ligge i badekaret (med løveføtter!) som jeg fant i Sønnens kvarter etter at han forsvant, og tenke ut hele greia. Når jeg tenker meg om, er varmt vann akkurat det som skal til for å lage lukt og smak i akkurat den jobben der. Sorry. Nå begynner jeg å minne om sånne folk som skryter av jobben sin. Tror det skyldes at uka har vært litt i overkant innholdsrik jobbmessig. Og at jeg av den grunn har behov for å fortelle meg selv at jeg noen ganger gjør bra ting som jeg er flink til. Men jeg behøvde ikke fortelle det til deg (dere? gud forby). Uæææ! I tillegg til å helle i retning av jobbskryt, klarte jeg å la det se ut som om KV3 inneholder arealer som jeg ikke har opdaget før denne uka. Og. Vel. Det er på en måte sant. Alle som har hatt en tenåring i en perifer del av huset ganske lenge, vet at disse perifere delene av huset etter en stund ikke regnes inn i verken netto- eller bruttoarealet. For eksempel på grunn av at arealene til forveksling minner om en krysning mellom en kjempestor skittentøysdunk, en kjempestor søplekasse og et bittelite bibliotek som bare har science fiction- og fantasybøker. Hvorfor har hun sluttet med å sutre over den forsvunne Sønnen? spør du nå? Har hun allerede glemt ham? spør du kanskje også. Og da kan jeg fortelle at jeg ikke har sluttet å sutre i det hele tatt. Men at jeg tvinger meg selv til å overleve - siden Sønnen ser ut til å ha det godt over prima på det nye stedet. Og i natt forsvinner også min Datter utvandreren tilbake til landet der sør. Og i stedet for å begynne å grine nå, skal jeg lage mer kaffe og lese litt bok. Hmm. Mystisk at jeg bruker ordet 'utvandreren'. Men det var altså det de kalte henne da jeg ringte til Folkeregisteret. Dessuten snakket Blondie en god del om Mobergs Utvandrerne i går. Utvandrerne, Innvandrerne, Nybyggerne og to bøker til driver hun og leser. Og jeg kjente at jeg også må lese dem. Men så begynte vi å snakke om episoden med barnet og oksen. Og så ble jeg veldig usikker. For jeg har jo egentlig sluttet å lese om elendighet i fremmede land. Hmm. Denne maskina er plutselig blitt uvenner med Firefox. Tror det er et tegn. 22.8.09: The End Hva slags dag er dette: En av de verre dagene til nå dette [--- English summary: My Son has just left the building. And nothing else matters ---] Jeg driter i om alle i hele verden tror de veit hvordan det er når Sønnen flytter. Jeg trodde det skulle bli jævlig. Men det ble verre. Vurderer å melde meg syk & pump up the valium i et par uker. Så kan hele atmosfæren bli mettet med CO2 mens jeg sover i stedet for å hjelpe til med å fortelle verden om CO2 og sånt. 18.8.09: Miljøskadd Hva slags dag er dette: Sola skinner. Har på meg den særdeles ukledelige t-skjorta jeg kjøpte til Roskilde Festival og ikke brukte på Roskilde Festival. Skal dusje etterpå. Men skal trene først [--- English summary: Seen to much Sopranos. Walking like Paulie. Eating like Tony ---] Har sett for mye Sopranos siste uka. Klarer ikke slutte. Men snart slutter det av seg selv. Har igjen bare en halv sesong. Fikk øye på meg selv i speilet da jeg tråkket over gulvet tidligere i dag. Jeg ser ut som Paulie (her, hvis linken er død) - og så snart noen (jeg) plasserer en tallerken med mat foran meg, begynner jeg å slafse som Tony (her, hvis linken er død). Fra før av banner jeg som Christopher (her, hvis linken er død). Så et solid avbrekk vil nok gjøre susen. Har hatt hjemmekontor i dag. Og har fått gjort alt jeg har lovet meg selv å gjøre. Det er da simpelt hen helt fantastisk. Har en gryende idé om at min indre matriark om ikke så altfor lenge bør komme til overflaten i forhold til avkom. Vel. Vedrørende avkom av hankjønn bør den indre matriark pakkes inn i glava og puttes i en skuff. For overlevelsens skyld. Det er bare 4 dager igjen av Verden Slik Jeg Kjenner Den. Kanskje jeg får se det som en slags trøst at andre deler av avkommet lever i Verden Slik Jeg Ikke Vil Kjenne Den. Merker at jeg vekselvis morer meg og grøsser over å besvare spørsmål om hva de egentlig driver med der sør. Oftest svarer jeg bare De Drikker Øl når noen spør. Så får de tro hva de tror. Jeg tror i hvert fall hva jeg tror. Det eneste som er sikkert, er at de aldri grer håret i hvert fall. Livet på Nerdefabrikken er vekselvis en prøvelse og en helt ok greie. I går var det en prøvelse. Derfor jobber jeg hjemme i dag - og da er det en helt ok greie. I morgen blir det en prøvelse igjen, for onsdager er møtedag og jeg hater møter. Jeg hater ikke møter slik alle syns at møter er bortkastet tid. Jeg hater møter slik at jeg ikke klarer å følge med på hva som skjer i møtene - fordi hele hodet mitt er fylt av møtehat. Og noen ganger renner munnen over med det som hodet er fullt av. Og da snur de som ikke kjenner meg fra før, seg mot meg litt undrende før møtet fortsetter. Hvis det er et uformelt møte, sier de bare Hun har tourette. Vel. Jeg har i hvert fall forberedt morgendagens møter, slik at jeg har et ark fullt av ord å klamre meg til når møtehatet renner ned foran øynene mine og fyller ørene med møtehatøresus. Og dotter. Møtehatdotter. Hvis noen jeg skal ha møter med, leser dette, får jeg sparken. Og hvis jeg får sparken skal jeg rope
Oh God I cannot take it I går fikk jeg kredittkortregningen fra ferien. Regningen fortalte meg vel først og fremst at jeg bør vente en god stund med å få sparken. For de som får sparken a) må vel gå på dagen og b) har vel ikke krav på dagpenger heller. I stedet for å hate møter, burde jeg bli Verdens Beste Møteleder og insistere på å lede alle møter jeg deltar i. For eksempel ville jeg da gjøre det slik:
Joda. Definitivt noe panikkert over hele meg these days. Nå er det shake your body time i KV3. Som betyr aerobics i stua fordi jeg ikke gidder å dra til treningsstudio. 14.8.09: Anger mangagement Hva slags dag er dette: Rett og slett en veldig bra dag dette. Pysj og knestrømper og hjemmekontor. Høysåte som skal vaskes når arbeidsdagen avvikles om cirka 3.5 timer [--- English summary: This is just a great day. Finished Sopranos season 5 yesterday. Noticing how anger management group therapy works on Janice; might try it to get new&angry friends. I should be at stenographer in the Parliament or something like that. Routine work works with me ---] Ble ferdig med Sopranos sesong 5 (runde 2) i går. Merker meg at Anger Management Therapy til dels virker på Janice. Ble særlig imponert da en telefonselger ringte og hun på en hyggelig måte sa Vi skal spise middag akkurat nå, ha en fin dag - mens Tony glefset i bakgrunnen Phone Salesman? We're in the middle of dinner! mens han prøvde å græbbe til seg telefonrøret. Kjente meg skremmende mye igjen i Tony's håndtering av det hele. Og besluttet at jeg enten må få meg en Tourettes-diagnose, eller melde meg inn i en sånn anger management-gruppe. Kanskje jeg kan få nye, sinte venner!? Snakket med en i går som har fått MS-diagnose etter først å ha begynt å se litt dårlig på det ene øyet. Og kjenner at jeg er nesten blind i dag. På kjøkkenet står hjemmebakte kaker fra min kjære tante som var på visitt i KV3 i går. Det er nesten som et eventyr. Først har jeg ingen slektninger. Så dukker en tante med kaker og bursdagspresanger opp og begynner å feie vekk løv og frø fra plattingen i hagen. På toppen av det hele har hun med innrammede fotografier av avdøde slektninger som vi ikke skal snakke om. Og hun blir begeistret da hun ser innrammede fotografier av avdøde slektninger som vi ikke skal snakke om på veggen min. Sannsynligvis har hele dosen med harmoni-og-ettertanke-støv fra universet falt ned over min tante denne sommeren. Mens dosen med Fuck-you-I-won't-do-what-you-tell-me og You-open-your-mouth-again- Oh-God-I-cannot-take-it i sin helhet er fordelt mellom Tony og meg. Til tross for stadig mer sviktende anger management, har jeg klart meg ganske bra i eksterne møter denne uka. I det ene møtet sa jeg absolutt ingenting. I det andre sa jeg nesten bare relevante ting. Da den blå mugga med vann som skal brukes til å skremme fremmede katter forsvant, ringte jeg ikke til Datteren og kjeftet henne ut; jeg gikk rolig rundt i huset til jeg fant den igjen på kjøkkenbenken. Og da Blylaget Dusjreiser kom reisende for å dusje her om kvelden, klarte jeg å bygge meg ned igjen etter først halvveis å ha bygget opp et ubegripelig sinne over at noen kunne ringe på klokka ÅTTE om kvelden og forvente at jeg fortsatt var våken. Faktisk lagde jeg kaffe til Blylaget Dusjreiser og holdt en sivilisert tone i en hel time. Som premie for relativt grei anger management denne uka, vekket jeg meg selv akkurat i tide ti å se Moonstruck i natt. Jeg elsker den filmen. Den var min første kinoopplevelse etter at jeg ble mor. En venninne sa resolutt Du Trenger å Komme Deg Ut. Og det trengte jeg. Og filmen gjorde så sterkt inntrykk på meg at jeg har sett denn cirka 150 ganger og kan alle replikker utenat. Og i går så jeg den for første gang på en stor flatskjerm. Og var lykkelig sammen med Nicholas Cage og Cher i 1,5 time. De spiller Ten Thousand Lovers på radioen. Og hver gang jeg hører Le Tekrø, lurer jeg på om han egentlig er skallet siden han ikke tar av seg skautet. Prøver å huske om jeg kjenner noen som har ligget med ham eller i hvert fall har vært på hyttetur med ham. Skal forhøre meg litt og rapportere tilbake. Denne dagen har til nå gått som en lek. Jeg gjør rutineoppgaver. Mye tyder på at jeg burde vært stenograf i Stortinget eller noe sånt. Gi meg noe å skrive fra og på - og jeg er en velfungerende maskin. Gi meg ansvar for kreative aktiviteter - og min indre borderliner kommer opp til overflaten. Men jeg begynner å bli god på budsjetter, og har akkurat refset en frekk konsulent for gaffelbruk. 7.8.09: Mitt liv som filmanmelder Hva slags dag er dette: Sola skinner, hjemmekontor i boxer og singlet og musefletter, forventer Stellafield-magi om noen timer [--- English summary: Hate the way people doing movie reviews on radio speak. Will bring movie reviews on radio to a new level once somebody buys me a recorder and a mike for christmas ---] Den ukentlige nedturen i hjemmekontoret er P3s filmanmelder. Det er ikke noe feil med filmene. Han har sikkert greie på film til og med. Men tonefallet da mann! Det må da være mulig å snakke om aktuelle filmer uten å være så teatralsk og uten å lese så dårlig? NRKs filmanmeldere burde straks få jobb i barne-tv og NRKs filmanmelderavdeling burde straks ringe meg og invitere meg på audition. Siden det er moderne å ha selvinnsikt, nevner jeg at heller ikke jeg er spesielt kjent for å lese bra. Men jeg er kjent for å snakke bra, og jeg planlegger å løfte filmanmeldelsene fra høytlesning til fortelling. Dessuten ble jeg etter hvert flinkere til å lese også. På slutten var jeg helt ok. På slutten var jeg helt ok?! sier du nå. Hun har da vel ikke sluttet!? sier du også. Og svaret er at selvsagt har jeg ikke sluttet. Jeg har bare en pause der jeg gjør noe annet. Så snart jeg pakker opp julegaven som inneholder
Men akkurat nå må jeg jobbe ræva av meg noen timer.
4.8.09: Merkedag [--- English summary: Grandma would have been 110 years old today. As the Queen's mother would have been 109. Life at the Nerd Factory is testing me. Or teaching me something new. Must watch more Sopranos. The Wire must wait. I complain. Therefore I am ---] Mormor ville vært 110 år i dag. Noen datoer sitter bedre enn andre. Dronningmoren ville bare vært 109 i dag. Og jeg er usikker på hvor gammel min kusine som også har bursdag i dag, kan være. Eldre enn meg i hvert fall. Men yngre enn 109. Livet på Nerdefabrikken er en prøvelse. Vel. Etter en del diskusjoner om Meningen Med Livet kontra Tilfeldighetene Råder, bør jeg nok holde meg for god til å snakke om 'prøvelser'. La oss bare si at ved en ren tilfeldighet har livet på Nerdefabrikken utartet til noe som jeg forhåpentligvis kommer til å vokse på. Og ikke i betydningen 'bli feitere'. I betydningen 'bli tynnere, klokere og penere'. Har egentlig ikke tid til å bable om KV3 på www nå. Vil se en episode til med Sopranos før jeg sover. Ja. Er på runde 2, 5. sesong. Dealen er å vente med The Wire til Sønnen en vakker (trist!) dag vandrer ut døra og inn i sin fars bil for å bli fraktet (røvet!) langt vekk for å lære mer om livet (uten Mor!). På den lyse siden: Datteren er i hjemlandet og kommer kanskje til å ha tid til å treffe meg før hun må ile tilbake til en tilværelse jeg egentlig ikke kan så mye om. Jeg sutrer. Derfor er jeg 2. august 2009: August Dagsform: Prima Humør: Prima Antrekk: Boxer og hettegenser What kind of hair day: Ok [--- English summary: LANers up the street are fine; they eat real food. Did some work today thanks to a helicopter ambulance waking both me and the birds this morning. Spent time with Wicked Witch this weekend. Also went by boat at the edge of my neighborhood. Still a few hours left until work tomorrow ---] Selv om risen jeg skulle steke til frokost, var muggen, er jeg ved godt mot takket være en enorm selvdisiplin som rettet opp det jeg ikke rakk å gjøre på jobben på fredag. Trygg på at lanarane borti gata har det bra etter å ha observert handlekurven deres på Rimi i går; de kjøpte til og med planksteak. Fornøyd med å ha vært på en fantastisk båttur i går der jeg fikk sett hjemtraktene fra utsiden for å si det sånn. Mer enn fornøyd med å ha tilbragt et døgn hos Wicked Witch. Ble sånn nogenlunde i form igjen utpå kvelden i går sammen med Sopranos sesong 4. Nesten aller mest fornøyd med å være toppmotivert til å begynne et mye bedre liv i morgen. Et liv blottet for tykke skiver brie på fiberfritt brød. Et liv preget av frukt og mosjon og mager fisk. Eeh. Av frukt og mosjon i hvert fall. Det er vel ingen grunn til å overdrive; mager fisk inneholder jo ikke fettløselige vitaminer engang. Uansett; for å holde motet - eller kanskje snarere motivasjonen - oppe, har jeg tatt fram en for trang og nokså stygg, men splitter ny skjorte som jeg skal ha på meg på jobben i morgen. Jeg husker hvordan det gikk sist jeg hadde på en for trang bluse på jobb, men tror tiden er inne for litt generell selvmobbing. Og neste år når jeg blar tilbake og leser dette, ler jeg kjempehøyt fordi begge blusene er blitt sydd om til gardiner eller noe sånt fordi jeg er blitt så innmari tynn. Alternativt er de blitt til kjoler som jeg bruker med brede belter på. Av denne helga gjenstår nesten hele søndag, takket være at ambulansehelikopteret vekket både fuglene og meg i dag tidlig. 31.7.09: Tilbake på linja Dagsform: Fin Humør: Bra Antrekk: Cat woman - bare med rosa pink panter-singlet What kind of hair day: Å huff da [--- English summary: Socialising more due to navel-string pain. Visited newborn baby yesterday. Then sat outside waiting for a thunderstorm that never came. Live in the countryside. Spend too much time twittering. Must remember to e-mail guy from ferry. Visiting Wicked Witch tonight to listen to her wind chimes. Might run into Pierce who is not Pierce. People smsed me from Madonna yesterday. Yes, photos at grana.no these days are irrelevant and too large ---] Det er iverksatt tiltak for å øke sosialiseringen i anledning navlestrengsmerter. I går gjennomførte jeg 1 stk se-på-baby-besøk og 1 stk se-på-været-besøk. Babyen var fantastisk; en av de mest fantastiske jeg har møtt. Været var middels; for de hadde lovet tordenstorm, og vi fikk bare litt svak torden og noen små vindkast. Gårsdagens værobservasjoner foregikk på terrassen hos Teltnaboen fra Roskilde med de Røde Skoene. Hun har for så vidt kastet de opprinnelige røde skoene nå, men har fortsatt røde støvler og røde tresko, så vi lar den gå. Da vi hadde drukket opp vinen og konstatert at været ikke egentlig kom, i hvert fall ikke det lovede været, satte vi oss på kjøkkenet og drakk kaffe før jeg tok taxi hjem. Hiv i deg konjakken, jeg kommer ned bakken om to minutter! ropte taxisjåføren inn i røret, og jeg husket at jeg bor på landet. På taxituren til KV3 snakket vi om det som alle snakker om på landet akkurat nå: Det nye kollektivtrafikktilbudet. Sjåføren sa Hva Tenker De På. Og han sa Det Nøkleknippet Er Det Noen Som Sitter Hardt På. Og jeg sa Vi Må Vel Se Det An. Da sjåføren stoppa foran huset, sa han Har Du Drekki Opp Alt Du Handla Inn Til Natt Til Første Mai. Og jeg husket nok engang at jeg bor virkelig på landet. Er jeg bekymret for at jeg oppdaterer så sjelden fra KV3 at ingen lenger følger med på oppdateringene? Nei. Det er en tid for alt. Og nå er tiden for a) jobb og b) twitterspiralen (som jeg ikke helt kommer meg ut av). Ah! Nå kom jeg på den artige karen jeg var på båttur med i landet langt borte og som jeg skulle sende e-post til og som skulle opprette profil på twitter bare for min skyld. Jeg skal finne kortet hans og sende e-post til ham i dag. Håper han ikke fortsatt har kjærlighetssorg; det ville være for gæli med en så flott kar. Som enda et tiltak for å øke sosialiseringen i anledning navlestrengsmerter skal jeg til Wicked Witch i kveld. For å se på været fra terrassen og for å høre på Wicked Witch sin fantastiske utgave av Lyden av Fravær av Mann. Selv om hun definitivt har mann. Egentlig heter det vel ikke lenger Lyden av Fravær av Mann, men det er nå engang slik at navn ting får, blir hengende ved ting selv om de ikke nødvendigvis gjelder lenger. For eksempel kan det hende vi treffer Pierce i kveld og at Pierce ikke lenger likner på Brosnan og at vi derfor egentlig ikke bør kalle ham Pierce bak ryggen hans. Men vi kommer til å fortsette med det likevel. Til han eventuelt blir veldig berømt (eller muligens veldig beryktet). (Dersom du guggler "Lyden av fravær av mann" i gåseøyne, kan det forrsten hende du finner ut at svært få på www skriver noe særlig om hvordan fravær av mann egentlig høres ut.) Takk til alle kjente som var på Madonna-konsert i går og sendte rapporter på sms. TT mer enn antydet at det var snakk om vær à la Roskilde'07. Så det var helt greit ikke å være på Valle Hovin. Jeg fikk uansett med meg soundcheck, siden se-på-baby-besøket i går var i nabolaget der. Noen ganger er egentlig litt lydsjekk alt jeg trenger for å føle at jeg er med på ting. Akkurat som jeg foretrekker å beundre alt jobben har handla inn til julebordet eller sommerfesten - før jeg drar hjem og gjør noe annet enn å prøve å være tekkelig på jobbfest som nok er noe av det mest meningsløse jeg kunne funnet på å gjøre. Gutta fra Calcutta vil nok erindre at det var tider da jobbfest på ingen måte handlet om å være tekkelig. Men Gutta fra Calcutta må huske på at jeg har skiftet yrke. I hvert fall har jeg skiftet sjanger og moral. Shit. Det er sannsynligvis veldig kort tid til de første romanene om slike skifter kommer. Shit. Jeg har skifta så sjanger og moral at jeg nettopp sletta den romantittelen jeg akkurat fant opp. H-ordet må for guds skyld ikke knyttes til mitt virke som ikkeobjektiv formidler. Vel. Det verste er for så vidt at jeg ikke lenger syns det er noen nevneverdig forskjell på de såkalt objektive og oss andre. Mulig jeg jobber på et objektivt fagfelt. Hva skjer med bilder? spør du nå. Og det som skjer med bilder er a) knust maskin og b) latskap. Siden fine-fine macen døde i fallet ut av vinduet, er det litt mer pes å overføre bilder, og derfor tyr jeg til illustrasjonsbilder i for høy oppløsning. Om litt tid skal jeg formatere bildene og reparere maskina eller kjøpe ny (når jeg blir rik igjen). Fram til da er stikkordet illustrasjonsbilder. Og hvis siden blir treg å laste opp (ned?) fordi de er for store, beklager jeg virkelig. Teltnaboen har fått nye naboer denne uka. Alle uteplantene deres ankom i går mens vi satt på terrassen og ventet på været. 4-5 personer beplantet hele tomta med små trær og busker i store keramikkrukker. Veldig lurt. Dersom du ikke vet om du skal bli boende, lag hage i krukker. Å fysj! Nå ble jeg skikkelig uvel. Unge Venstre har lansert en tredje vei fram mot valget. Akkurat det vi ikke trenger; en offensiv fra en gjeng med virkelighetsfjerninger. Ros til P3 for at de ennå ikke har klart å irritere meg verken verbalt eller musikalsk de første tre timene av hjemmekontoret. 24. juli 2009: Linjeløs helg Dagsform: Bra Humør: Stigende Antrekk: Shorts og singlet - skal bruke shorts til ferien er over uansett vær What kind of hair day: Palme [--- English summary: Must stay offline for three days to enjoy last days of vacation to the maximum. There will be summer today, autumn tomorrow and summer the day after tomorrow ---] Har brukt for mange timer på www siste uka. Må ha en linjeløs (av linja) helg for å tyne de siste tre feriedagene maksimalt. Bryr meg ikke nevneverdig om at milliardærer flytter til utlandet for å spare skatt; kan ikke erindre å ha applaudert aktuelle milliardærer for deres samfunnssengasjement og innstilling til fellesskapet uansett. Ute skinner sola, og selv om termometeret i vinduet er ødelagt og alltid viser 19.5 grader, så tror jeg kanskje det kan bli litt sommeraktig i dag. Hmm. Nå sjekka jeg værmeldinen, og den viser det samme som termometeret i vinduet. Kanskje det ikke er ødelagt likevel. Sommer i dag. Høst i morgen. Sommer på søndag. Sier værmeldingen. Tror uansett jeg har vært for hyperaktiv på www siste døgnet; folk har begynt å unfollowe meg på Twitter; merker at det er sårende; håper det ikke er en kampanje; vel; det kan jeg jo ikke gjøre mye med. Går av linja nå. 19. juli 2009: Forbigående Dagsform: Bra Humør: Middels Antrekk: Cheerleaderish? What kind of hair day: Nyvaska [--- English summary: Everything temporary theses days ---] Er forbigående hyperaktiv på www og er forbigående litt gretten. Besøk av Kvinnen i Mitt Liv hjalp imidlertid på grettenheten, så den er snart nesten helt forbigått. Hmm. Blir noe forbigående forbigått når det er over? Eller blir det som med gå over og overgått. Som jo handler om minst to forskjellige ting (Noe fælt går over; jeg går over en bro; jeg overgår meg selv på kjøkkenet; jeg går over gulvet med en mopp). I går kom brevet om at Stellafield skal få strøm. --> Er litt usikker på hva det kommer til å bety for livet mitt, annet enn at installasjonen gjør at de månedlige utgiftene mine øker med en 400-lapp i måneden. Så kommer vel noen hundrelapper til nett og forbruk. Men alle søk jeg gjør på www for å finne et kostnadsanslag, skryter solceller og vindmøller opp i skyene. Så det er mulig jeg har tatt skrittet over i klimafella ved å bestille strøm. Som plaster på såret får jeg stereoanlegg, tv, pc, kjøleskap og stekeovn på hytta. Og en nattelyskaster på tunet. Ædabæda. Te og generelle oppdateringer og overleveringer med Kvinnen i Mitt Liv kan gjøre underverker til og med i 2009. Lurer nå på om jeg skal pakke bæggen for Stellafield, eller om jeg skal prøve å reparere en sykkel, eller om jeg skal dra til byen for å få meg en tur, eller om jeg skal lage mer kaffe. Lurer veldig på hva nordmenn jobber med for tiden. Alle servitører og butikkansatte er svensker. Alle som vasker gulv og gjør annet grovarbeid, er fra alle andre land enn Norge. Kan det virkelig være slik at vanlige nordmenn går på trygd og studielån alle sammen? Eller sitter de (vi) vekselvis på kontor og på kafé? Observerer at Politiken har en debatt om rasisme overfor romapantsamlere på Roskilde Festival. Kjenner etter om debatten engasjerer meg. Og selvsagt gjør den det. Jeg syns først og fremst det er trist at de unga som er på festivalen, har så god råd at de ikke benytter seg av den enestående muligheten til å samle pant og søppel mot penger og øl. Jeg er også en av de som foretrekker å gi panten til de blå vestene for gode formål. Og jeg er en av de som blir drittlei av at folk krabber mellom beina mine for å få tak i pant som egentlig ikke er tom ennå. Bortsett fra det, må det være helt greit at hele familier kjøper armbånd for å tjene penger på flaskepant. 18. juli 2009: Cola ja takk Dagsform: Jippii det er lørdag og fortsatt ferie! Humør: Jippii det er lørdag og fortsatt ferie Antrekk: Boxer og singlet, har egentlig ikke stått opp ennå What kind of hair day: Hestehale fra i går [--- English summary: Might clean spice cabinet today. Or might sit outside with a bottle of wine. Or might collect a package of books at the post office; books almost certainly describing the horrible lives of abused people living inside cultures and religions I don't know anything about. I know I am an egosentric person. Still, I'm aware of people li ?ving really bad lives elsewhere. Met Obama in France. Might have been a beach gigolo. Is the President Alive? was my mothers name for the daily news on television (having missed the news on the day of the JFK assassination) ---] Våkna i dag og tenkte på noe jeg bare måtte fortelle. Sto opp og glemte hele greia. Må ha savnet tv i ferien. Har sett de utroligste ting på tv de to dagene jeg har vært hjemme. Eller om ikke akkurat de utroligste ting så i hvert fall ting jeg normalt ikke ville valgt å sette meg ned for å se. Det er ubegripelig hva fransk og tysk dubbing gjør med tv-preferansene:
Jeg vil ikke gå så langt som til å si at jeg hater tastaturet på denne maskina her. Men jeg er godt over middels irritert over at jeg etter å ha prøvd alle kombinasjoner av ctrl alt alt gr caps lock of fn ikke finner taster for > og <. Men om kun kort tid skal en nokså gammel lap top på beina i de indre gemakker og min tid som bruker av en offentlig maskin til annet formål enn tv-program, værvarsel og Lever Presidenten? vil da være over. Lever Presidenten? er en omskrivning av min mors navn på programposten Dagsrevyen. Hun var så ulykksalig at hun glemte å se Dagsrevyen den dagen JFK ble skutt, og hun fikk nyheten via sin søster som kom stormende ned trappene med de dårlige nyhetene. Det ble besluttet at noe slikt aldri mer skulle skje, og resten av livet stormet hun bort til tv ett minutt på Dagsrevyen mens hun ropte Vi Må Jo Se Om Presidenten Lever! Lever Presidenten? består i dag av å skænne gjennom forsidene til et par norske og en dansk og en svensk avis på www. Dersom presidenten ikke lever, og ingen av disse har fått det med seg, kommer i hvert fall ikke Tante Åse til å storme ned trappene med dårlige nyheter. Vel. Av naturlige årsaker kommer hun selvsagt aldri til å storme ned noen form for trapper mer uansett. Det jeg opprinnelig rigget meg opp (rigget er riktig uttrykk her, i og med at KVs public computer står i en hylle nokså høyt oppe og jeg må sitte på en barkrakk som likevel er for lav siden KV3s public computer er beregnet på folk som står for å sjekke været, tv-programmet og Lever Presidenten?) for å fortelle om, er ennå ikke kommet til meg. Jeg prøver derfor å rydde i krydderskapet i stedet. Så fort jeg finner overgangen til telefonens memorystick, skal jeg vise fram noen deilige bilder fra Verdens Beste Ferie. Inntil videre nekter denne offentlige maskina å snakke med blåtanna på telefonen min - selv om jeg har opprettet meg selv om administrator på maskina og alt mulig. Vel. Det er vel nettopp det jeg ikke har klart å gjøre. A propos Lever Presidenten?: Jeg traff Obama i Frankrike forrige uke. Han var helt lik ham. Og han visste det. For han på en måte nikket bekreftende da jeg snudde meg for femte gang for å forsikre meg om at han var helt lik Obama. Alternativt var han en strandgigolo som nikket til alle kvinner som så ut som om de hadde penger nok til å spise mer enn de strengt tatt trengte. Bare ørene var ikke like som Obamas. Og jeg kan for så vidt tenkte meg at strandgigoloen ikke var så trist for akkurat det. Hva skjer med cola? spør du nå. Og jeg må vedgå at jeg sannsynligvis har drukket 0,33 liter cola daglig gjennom hele ferien; noe som utgjør en colamengde på om lag 6 liter; en mengde jeg før normalt tilbakela på 2-3 dager; men jeg hater å våkne om morgenen (eller midt på natta) og strekke armene til alle kanter på jakt etter noe mørkt og flytende med masse kullsyre. Likevel planlegger jeg å premiere meg selv etter å ha hentet pakken med bøker om undertrykte mennesker i fremmede kulturer og religioner med å drikke en iskald cola rett fra boksen utenfor postkontoret. Og dersom pakken inneholder noe annet (som for eksempel bøker om undertrykte mennesker i kulturer og religioner jeg kjenner godt), lover jeg å fortelle det og på det sterkeste å ta avstand fra min egen forutinntatthet. Det lukter plutselig fjøs her. Kanskje noen har sendt meg en ku som kan gresse ved siden av det fantastiske skjermbrettet jeg fikk i bursdagsgave! L A T E R M U C H L A T E R : Bokpakken var 1 om undertrykte mennesker i fremmede kulturer og religioner, 1 om undertrykte mennesker i litt mer kjente kulturer og religioner og 1 om kjærlighet på nynorsk. Siden jeg lovet å eventuelt ta avstand fra egen forutinntatthet; hvilket jeg for så vidt slapp. Nå har jeg kastet bort en halvtime av livet mitt på å krangle om hvorvidt det skal være vann inni en sånn wine chiller som man putter i fryseren. Min hovedinnstilling til dette spørsmålet er at det IKKE skal være vann oppi og at hele vitsen er at man slipper vinflasker som drypper av vann og etiketter som løser seg opp og blir ekle. Men jeg gidder altså ikke krangle mer om den saken. Finner meg heller en stille krok der jeg ikke kan lese bøkene jeg fikk i posten.
17. juli 2009: Fortsettelse følger Dagsform: Prima, tykk og brun Humør: Prima Antrekk: Nye pysjbukser, gammel singlet What kind of hair day: Møkkete reisehår tror jeg [--- English summary: Sitting on a public computer in KV3, will be back with more on the past weeks. Roskilde'09 revised but only in Norwegian ---] Siden maskina mi ble drept i et fall ut av et vindu, sitter jeg på en fellesmaskin i KV3 og har lastet ned en html-editor som sikkert er ulovlig. Men jeg tenkte det var bedre enn først å a) kjøre i gang den gamle maskina med blinkende UNPROTECTED! og deretter b) prøve å hacke meg inn på riktig server ved å deaktivere alle brukernavn og passord jeg kunne finne på. Fortsettelse kommer til å følge fordi denne maskina blant annet har et minitastatur uten de tegnene jeg trenger for å htmle og jeg kjenner at jeg allerede er middels rasende av den grunn. I tilfelle fortsette ikke følger så altfor raskt:
Siden jeg fant denne prima editoren, benytter jeg sjansen til å rekapitulere - eller hva det nå kan hete - vedrørende Årets Største Begivenhet. Jeg gikk jo nokså hardt ut og meldte festivalplanene mine. Roskilde revidert ble sånn (med kommentarer og endringer i rosa):
Søndag 28. juni 2009: Sol ute sol inne Dagsform: Bra Humør: Bra Antrekk: Bikini What kind of hair day: Grorudvaskepalme [--- English summary: My navel-string hurts less as the other end keeps sedating it with alcohol. Have cleaned the house. A lot. Children now at B and J ---] Det verker mindre i navlestrengen nå som den blir kontinuerlig bedøvet med alkohol i andre enden. Har vasket mer hus siste tre dagene enn noensinne tidligere. Litt sånn blanke ark tror jeg. Skal snart plante om sukkerertene som ser ut til å ha en for tøff skjebne bak rosebuskene. Har intet annet å rapportere. Barna er på B og J. Og Sønnen skal aldri mer drikke martini. Det er da bare fantastisk.
27. juni 2009: Hva skal jeg si? Dagsform: Egentlig trøtt. Men det er for varmt til å sove Humør: Feriehumør Antrekk: Kimono What kind of hair day: Aner ikke [--- English summary: People sleeping all over KV3. Had cold beers in the garden, then drinks at a local lounge, then Michael Jackson disco through the night. The great spotted woodpecker from hell is back but has so far not eaten anyone. Have made plans for Roskilde ---] Grensesetting i forhold til partyfaktor og overnattingsgjester svikta helt. Nå ligger de og sover overalt i KV3. Og selv om min indre eremitt er gretten fordi det første døgnet av ferien ble kuppa av andre menneskers planer for livet mitt, så er min indre sosiale nerve veldig lykkelig over å ha venner som mine. Det begynte med en iskald øl i hagen. Som ble til mange iskalde øl i hagen. Vi fylte rett og slett fryseren med øl og tømte den igjen. Til det plutselig kom en taxi og tok oss med til noe som skulle være en slags chillout-drinke-lounge. Som til å begynne med viste seg å være en slags voksne-mennesker-på-kafé-kafé. Og deretter ble det en slags ja-vi-liker-viser-og-chello-og-akustisk-gitar-kafé. Men SÅ! klatret en mann opp i vinduskarmen og rigga opp høyttalere. Og SÅ! spilte de Michael Jackson i mange timer. Det ble rett og slett en slags memorial. Og vi var visst ikke alene om det i går. Alle jeg snakket med på dansegulvet, hadde grini over morgenkaffen i går. Tror det er moderne å erkjenne at man har følelser. Fra verandaen i hengekøya kan jeg melde om at Flaggspetten Fra Helvete er tilbake i hagen. Men har til nå ikke funnet noen fuglebarn å spise opp. I tillegg til flaggspetten, så er det enten a) en nabo b) en katt eller c) en panter som hopper fra tre til tre i naboens hage. For trærne rister der borte. Og akkurat nå gikk en rulleskifanatiker forbi nede på veien. Kan ikke annet enn å føle med sånne folk. En baby gråter i et hus over veien. Kanskje de klyper ungen så den skal grine for å hevne seg på nachspielet vårt med Black Ingvars og U2? Har plotta neste ukes musikkopplevelser og har twittra dem. Men siden twittringer forskyves hele tiden, limer jeg dem inn her:
Jeg kan allerede se at fredag blir den desidert beste dagen; med Gojira, Satyricon, Down og Nine inch nails. På den andre siden vet man aldri sånt. Volbeat torsdag med Sønnen og Madness søndag med Datteren og Dansken kan vise seg å bli fabulous. Og dersom Grace Jones kjenner igjen TT fra den gangen i Amsterdam, kan det jo bli veldig artig på grønn på fredag. Eh. På arena. Konsertplanen min tok noen timer å lage; men jeg er så klok av suksess fra i fjor at jeg vet det er verdt det. Hvordan skal jeg ellers klare å stå imot presset fra world-music-og-eksperimentell-afrikansk-jazz-metal-folka? Men spiseplanen min tar jeg på sparket - eller on the fly som sjefen min alltid sier:
26. juni 2009: Enda en konge er død Dagsform: Prima på en måte. Men trist også Humør: Litt sånn Heal the Worldish Antrekk: Sarong! What kind of hair day: Jobbehestehale [--- English summary: Playing the saddest Jackson songs, remembering the summer of You Are Not Alone. Can not yet allow myself to go euphoric about my summer vacation. Better do some decent work on behalf of Mother Earth. Heal the World sort of. Much later: My cowboy fell over. Doesn't have to be bad. Friends are coming over and might even take me out for drinks. Listening to Grove Salad on iTunes radio. My navel-string hurts ---] En trist dag i hjemmekontoret. Spiller Michael Jackson. Alle de triste sangene først. Og husker hvordan You Are Not Alone var låta mi en hel merkelig sommer for mange år siden. Skal i løpet av dagen vokse meg euforisk ved tanken på at ferien begynner. Men det føles litt frekt akkurat nå. Da Elvis døde, syns jeg det først og fremst var en slags verdenssensasjon. Da Freddie Mercury døde, grein jeg bøtter. Jeg merker at jeg er nesten der nå. Ånei! Nå kom et snakkespor på Jackson-lista i KV3. Hope to see you soon, sier mannen. Kjenner at det skal ikke mye til før melankolisten i meg tar fullstendig overhånd. Kanskje like greit å jobbe litt. SPÄTER - VIEL SPÄTER Vet ikke om det er en seier eller en krise at jeg ikke har noen som helst penger etter å ha betalt alle regningene mine. Drukner for sikkerhets skyld en eventuell krise i en taxfreecarlsberg. Cowboyen jeg kjøpte for å brøshe opp selvtilliten, ligger veltet i vinduskarmen. Er det et tegn? Vel. Liggende cowboy har ikke alltid betydd dårlige tider når jeg tenker meg om. Sa jeg virkelig det? Den eventuellkrisecarlsbergen må ha gått rett i fletta på meg. I anledning ferien har Teltnaboen og Den nye vennen oppi gata som nå har flyttet til et idyllisk sted noen kilometer lenger borti gata, annonsert at de rett og slett kommer innom. Og til dels om mulig overnatter. Jeg sa Ja gjør det, Men kanskje det ikke passer. De sa Fint! Jeg er ikke så god på grensesetting. I hele dag har det verket i navlestrengen. Jeg kan på en måte godta at navlestrengen er kuttet. Men jeg kan ikke helt orke at den andre enden av navlestrengen(e) ikke ringer og sier Mamma! Vi har det topp! Men vi savner DEG! Vel. Nå har jeg drukket den eneste øllen jeg hadde. Så gjenstår det å se om det dukker opp mer øl. Sa hun og lot som om ikke kjøleskapet var fullt av taxfreerosévin og til og med iskald hvitvin. Uæææ! Jeg høres ut som en alkis. Eller enda verre: En panikkalkis. Kanskje jeg bør ta på meg noe skikkelig trendy og bli med Den nye vennen på chillout og drinker nedi gata slik han foreslo. Noe Skikkelig Trendy? Sa jeg virkelig det? Noe som jeg kan søle drinker på uten å føle meg som en dust, mente jeg nok. Men: Under over ganske mange under: Da jeg kom tilbake fra nakenøya, var iTunes installert på musikkmaskina og høyttalerne var så glade for det, at de nå funker helt prima. Og jeg hører på Grove Salad. Kjære guden for stereoanlegg: I like a lot. Øøøøy, nå noe opp i hodet mitt; We Care a Lot! Om kun få dager! Takk for i dag. Ses i morgen. Og i kveld. Litt intern den der. Men det er ferie.
25. juni 2009: Enda kortere innpå Dagsform: Prima Humør: Prima Antrekk: Sommertøy What kind of hair day: Grorudpalme [--- English summary: Woke up at 4 am to find son packing for Roskilde Festival. Going to work. But first to the gym. Because I deserve it ---] Våkna klokka 04 og følte meg skremmende uthvilkt. Fordi jeg er en ekstrem variant av A-mennesket. Sønnen hadde ikke lagt seg. Han drev rett og slett og pakket til Årets Eneste Egentlige Begivenhet. Men jeg ble ikke misunnelig, for det finnes andre løsninger på denne begivenheten enn å ligge i kø utenfor et gjerde i flere dager. Nå må jeg på den kjempespennende jobben min for å gjøre de kjempespennende arbeidsoppgavene mine. På veien dit skal jeg trene for siste gang før ferien. Fordi jeg fortjener det. Ser deg på Twitter. 22. juni 2009: Kort innpå Dagsform: Bra faktisk Humør: Helt fint Antrekk: Pysjbukser og t-skjorte What kind of hair day: Helt ok. Men nokså oransje [--- English summary: Of course I'm jet lagged. But might not get any sleep until autumn. A man had an Elvis tune as his ringtone today. Gave me hope. Nudity on the island was great; although dressed in bikini. Ate and drank a lot. Am still fat. But have a tan. Visited local airport. Did some planespotting. Some kind of relapse I guess. Details out there ---] Skal egentlig sove. Har selvsagt jet-lag etter å ha levd med én times tidsforskjell en stund. Vel. Kanskje jeg ikke får sove før til høsten. Naboene bedriver meningsløse snekrings- og graveaktiviteter på alle sider av KV3. Kan vel ikke se bort fra at det er en sammensvergelse. Kan vel heller ikke se bort fra at det kan komme en motaksjon når de minst venter det. I dag satt jeg ved siden av en mann som hadde en Elvis-låt som ringetone. Det ga meg håp for framtiden og fror menneskeheten. Tenk at vi kan fortsette med å like så kjempegodt en mann som var tynn og pen og som ble tjukk og litt tragisk og som døde for cirka 32 år og 8 uker siden. Wow. Jeg husket datoen. Og klarte å regne meg fram til nøyaktig 32 år og 8 uker i løpet av få sekunder. Enda mer håp for framtiden. Hvordan var det på nakenferien? spør du kanskje. Og referatet gjør seg nok best live eller i listeform. Siden du og meg live ikke er rett rundt hjørnet, kommer lista her:
10. juni 2009: Øya here I come. Ikke Øya-festivalen Dagsform: Supah Humør: Supah Antrekk: Ingenting What kind of hair day: Rett fra dusjen [--- English summary: Slept on the sofa. Woke up to tv shop. Some kind of regression. An exam wont kill my son. Should I bring writing stuff to the island in case my next novel decides to be born right there? ---] Forbigående tilbakefall til HP23-tilstander. Sovet på sofaen sammen med tv-shop. Slurpet kaffe mellom slagene. Våkna til tv-shop. En slags regresjon. Hvis det er et positivt begrep. Hører på I have a dream. Mamma Mia-versjonen. Sannsynligvis fordi det bare er timer til jeg er på en ekte Mamma Mia-øy. Må vekke Sønnen som skal ha eksamen. Mitt bidrag har vært overveldende positivitet og relativt greie mengder med junkfood siste dagene. Håper det virker. Mulig det er feil strategi å bruke en del energi på å fortelle den oppvoksende slekt at ingen dør av en eksamen. Kanskje det er de som kommer til eksamen med dødsangst, som får best karakter. Klarer egentlig ikke huske om jeg selv hadde dødsangst de gangene jeg gjorde det bra. Men har en litt uklar følelse av at jeg har gjort det rimelig dårlig når jeg har vært redd. Akkurat nå er det vanskelig å spole tilbake den filmen. Dette er en litt sånn fast forward-dag. Og jeg som har reist verden rundt uten et snev av reisefeber. Shit. Burde jeg ha med skrivesaker? I tilfelle en roman fødes i sanddynene? Eller kan jeg twitre en hel roman?
8. juni 2009: Skjerper meg Dagsform: Bra Humør: Bra Antrekk: Pysj. What kind of hair day: Hestehale. Fortsatt seriøs [--- English summary: Minor changes on grana.no. No time for update right now ---] Måtte flytte til nye filer, men har ikke tid til å oppdatere ... Alle avvik Vekk herfra Tilbake til forsiden Sitemap | Om KV3 | About HP23 | A propos de nous | Über uns
|