Det pågår en hjerteskjærende avveining før årets 17. mai-feiring. Tradisjonen med å spise egg og drikke i sjampanje hele dagen i KV3 kan bli brutt, siden Gatas Parlament feirer 15-årsjubileum på Kuba. Men akkurat nå sjekka jeg, og Gatas spiller et annet sted i Oslo 1. mai. Så det er mulig behovet for å støtte de politiske ræpperne blir dekket allerede 16 dager før 17. mai. Hvis det blir regnvær, er det uansett pyton å være på Kuba.

I natt drømte jeg at Datteren insisterte på å veie seg foran meg, og hun veide 15 kilo mindre enn meg, og jeg ble kjempemisunnelig og begynte å bable om at det var livsfarlig å veie for lite. Ingen skal si at jeg likner min egen mor i den sammenhengen. Hun var sin datters personlige slankecheerleader hele livet. Det skal hun ha. Så kan du si at det ser ikke ut til å ha virket å ha en personlig slankecheerleader. Og da kan jeg kanskje påpeke at jeg tross alt har hatt 16 år å feite meg opp på nå.

Lurer på om jeg egentlig er lei av å spise egg og drikke sjampanje i KV3 på 17. mai. Og om det er derfor jeg i det hele tatt vurderer å dra på Kuba. Som er en slags mini-Øya der alle kjenner alle. For et par år siden traff jeg for eksempel min gamle sparringpartner fra koldtkjøkkenet på Kampen Turn og Meieri. På Kuba har jeg også truffet reggae-IT-sjefen et par ganger. Og et år traff jeg Espen, Espen og Espen som jeg hadde blitt kjent med på byen uka før og som jeg hadde brukt en uke på å prøve å glemme. Siden Espen, Espen og Espen var heavymusikere og siden de hadde fått det for seg at jeg var musikkjournalist, siden jeg kom fra jobb og hadde med meg noe kamerautstyr på pub.

Humor: Jeg kalte dem Espen, Espen og Espen akkurat nå fordi jeg egentlig ikke aner hva de het. Så guggla jeg Espen, Espen og Espen nå - og fant ut at det var akkurat det jeg kalte dem den gangen for 5 år siden også. Mulig jeg er en stagnert person uten evne til nytenkning. Hvis du leser dette og lurer på om jeg bedro deg med Espen, Espen eller Espen: Det gjorde jeg ikke. Espen, Espen og Espen var til sammen cirka 50 år.

Apropos gamle damer og unge herrer: Jeg har begynt å se på Ungkaren - og jeg hater det. Hater å se gamle damer prøve å sjekke om en altfor ung mann. Den ene dama kalte seg Baby Spice og hevdet at hun var helt riktig dame for den unge mannen siden hun var bare 38 år og ikke hadde barn ennå. Da holdt jeg på å spy. Og gikk i meg selv. Og gikk bort til speilet. Og begynte å grine litt. Og dreit i hele greia. Og sa til meg selv Men Jeg Er Da Ikke På TV Og Driter Meg Ut!

Jeg får litt følelsen av at de voksne damene på Ungkaren spiller på flørtegreia. Litt sånn glimt i øyet og "Jeg kan lære deg mye spennede, gutten min". Det er det jeg blir kvalm av. Ingen skal kunne påstå at jeg har vært sånn noengang. Etter hva jeg kan erindre, har jeg mer vært av typen "Jeg driter i hvor gammel du er, jeg er bare her for å drikke øl og prate skit". Og så har de tenkt at det der var jamen meg en artig figgur med store pupper og kult hår. Og så har de sjekka meg opp og funnet ut at jeg er en artig figgur med kjipe pupper og kult hår og voksne unger og fast jobb og fett stereoanlegg.

Hvordan går det med Robbie-dietten? tenker du kanskje akkurat nå. Og hvis du er jente, håper du at kuren går til helvete denne gangen også - siden jenter liker at andre damer er tjukkere enn dem. Hvis du er gutt - eller eventuelt mann - driter du i alt som heter slanking. Altså: Hvis du er jente, vil jeg bare fortelle deg at kuren går helt prima siden jeg ikke har noe valg siden jeg skal på nudistferie om (telle-telle-telle) 7 uker. Hvis du er gutt - eller eventuelt mann - har du for lengst sluttet å lese, og det er bra - for jeg kom på en samtale mellom kvinner her om dagen der jeg hevdet at menn liker å ligge med tykke damer. En av venninnene som er tynn, sa Nei, det tror jeg ikke. Og jeg sa Jo, det er jeg helt sikker på. Og den tynne venninnen sa Nei, det kan ikke stemme. Og jeg sa Jo, det kan stemme, jeg ville i hvert fall likt tykke damer hvis jeg var mann. Og den tynne venninnen sa Aldri i livet. Og det hele kulminerte i et regnestykke der vi delte antall kilo på antall sexpartnere (eller egentlig ikke, for det ville blitt helt feil matematikk, men du skjønner greia) og jeg vant på en måte, selv om jeg midt i debatten var nødt til å bruke Alle Hersketeknikkers Mor som består i å rope Hvor Mange Har Du Egentlig Ligget Med Da? Og da vant jeg - siden jeg var tjukkest og tross alt har vært gift, samboer og en slags kjærste et par ganger.

På et lite surferaid på www akkurat nå fant jeg ut at et fotballag har linket opp avvikene mine på bloggen sin, siden jeg har nevnt dem i en ironisk bisetning for lenge siden. Jeg tør ikke nevne navn her, for da linker de meg vel opp igjen. Men artig er det. Jeg er altså blitt en anerkjent fotballkommentator.

Takk og lov for at autopilotene er kommet for å bli. Jeg hadde glemt at jeg skulle levere en jobb forrige uke. Men så viser det seg at det jeg egentlig hadde glemt, er at jeg faktisk hadde gjort jobben jeg skulle levert forrige uke. Så nå kan jeg levere den likevel. Én uke for seint og like blid. Jeg tror jeg skal bli journalist når jeg blir stor. Og ernæringsfysiolog hvis jeg blir tynn.

Venter på sofa? spør du nå. Og svaret er Ja jeg venter på en lastebil som skal komme med nye møbler til KV3. Fordi det er viktig å ha møbler hvis man vil bli tatt seriøst. Fravær av møbler blir tolket som et tegn på generell fattigdom. Og vi er lei av å måtte forklare at den sofaløse tilværelsen er selvvalgt. Derfor velger vi nå en tilværelse med sofa. Og lenestol. Og flatskjerm-tv. Kvalmt.

L I T T   S E N E R E :
Møblene er ankommet. Cola break-guttene pakket ut møblene og tok med eskene tilbake til butikken. Men først bar de møblene på plass, siden jeg tross alt er dame og siden de tross alt var menn. Den største overraskelsen var vel at jeg måtte BETALE hele moroa - altså møblene. Takkoglov for mastercard. Cola light-gutta hadde med en terminal. Jeg dro kortet. Og gutta sa Nå skal vi se om det blir sofa på deg. Og det ble det. Den er prima.

Verdens ikke aller beste uke er avsluttet med verdens verste helg. I går kveld ringte to alvorlige naboer på døra. De bar på en bærepose og sa
- Du har katt, ikke sant?

Oppi posen lå Zelda. De hadde funnet henne i grøfta ihjelkjørt. Siden det har vi sittet rundt en eske med Zelda oppi og grini. Naboen kom tilbake blomster til Sønnen - siden Zelda var Sønnens pus. Og Datteren kom i hui og hast fra Hovedstaden for å delta i sørgehøytiden.

De andre kattene har tatt dødsfallet med stoisk ro. De konstaterte at det ikke sto til liv i esken. Og i dag begravde vi fine-fine katten i hagen. Og naboene kondolerte. Deretter dukket en av naboenes kattunger opp og sa seg villig til å spise Zeldas andel av kattematen og for øvrig gjøre så godt den kunne for å fylle tomrommet. Vi forklarte den at ingen kan erstatte Uglefangeren Zelda. Og etterpå var vi på en konsert i nabolaget for å muntre oss selv opp litt.

Jeg trekker så innmari tilbake alle mine tøffe uttalelser om at en katt er bare en katt og at katter kommer og katter går. Zelda kom og gikk. Og KV3 kommer til å være Verdens Tristeste Sted en god stund nå.

Det er selvsagt tillatt å maile eller smse oss for å uttrykke sorg og vantro over livets gang.
Bare skriv til oss
Det er selvsagt ikke tillatt å maile eller smse oss for å minne oss om at en katt er bare en katt og at det finnes frykteligere hendelser her i verden enn en overkjørt katt.

En spesiell takk i dag til gutten på dyreklinikken som med alvorlig og medfølende mine sa vi kunne levere Zelda til kremering. Og til damen i jernvarehandelen som selv hadde mistet en katt og skjønte hvor fælt vi har det. Takk også til Teltnaboen fra Roskilde som kom til begravelsen. Og selvsagt til naboen som hadde den tøffe jobben med å overlevere katten - og som var så trist at han kom tilbake med blomster etterpå.

---

16. april 2008: Sosialiseringens pris

---

Dagsform: Jul og bursdag. Ikke helt
Humør: Ganske lovende
Antrekk: Foreløpig veldig pysjish
What kind of hair day: Palme

---

[--- ---]

Ved en slags feil havna jeg på et dukketeater på dutuben i dag. Og kom på at jeg elsker dukketeater og at jeg for så vidt alltid har ønsket meg å jobbe med dukketeater. Jeg lagde jo i sin tid et slags dukketeaterskrog som selvsagt for lengst er kastet. Men jeg kan kjenne på meg at dukketeaterets tid er i ferd med å komme tilbake. Og jeg skal bruke tid på å finne de riktige dukketeaterdukkene når jeg starter årets reisevirksomhet i juni en gang.

Mens jeg sitter her og lover meg selv å skaffe meg dukketeaterdukker, går det opp for meg at noen ser for seg at jeg drømmer om å bli puppeteer. Men de som kjenner meg, vet at finmotorikk og koordinasjon ikke er mine sterkeste sider. Jeg skal selvsagt anskaffe fingerdukker. Håndterbare figurer som jeg kan ha på hendene og vifte med mens jeg kommer med krenkende og sjokkerende ytringer.

Jeg kjenner at denne ideen er en av de ideene mine som har utviklet seg raskest. Jeg skal selvsagt lage et politisk dukketeater som blir en hit i valgkampen. Fordi ingen hadde tenkt på at det gikk an å formulere politiske budskap og holdninger så klart og begripelig som dukkene mine kan gjøre det.

En pensjonist på sykkel deler ut noe træsj i postkassene akkurat nå. Jeg har ikke hjerte til å løpe ut for å brøle at jeg hater hobbyen hans. For jeg kan se at han elsker å sykle fra postkasse til postkasse med træsjet sitt. Og på møtene i foreningen han deler ut træsj for, sier de sikkert Og Nå vil vi gi en Applaus til Bjarne som deler ut Hyggeforeningsfolderen til alle husstander i distriktet sitt Hver Eneste Måned. Uten Deg ville Hyggeforeningen ikke vært den samme, Bjarne!

Ganske snart skal jeg rematerialisere meg som deltaker i et større nettsamfunn. Ikke for å sjekke menn. Ikke for å breie meg. Ikke for å spionere på andre. Bare for å være der det skjer. Jeg må bare først stjele noens identitet sånn at jeg får lov til å registrere meg. For min egentlige identitet ligger allerede i systemene der ute. Og jeg vet at hvis jeg registrerer telefonnummeret mitt eller epostadressen min, så kommer en liten boks opp på skjermen som sier Velkommen Tilbake! Og jeg vil gjerne være ny og ikke den gamle meg. Så kan du kanskje hevde at jeg bare kan opprette en ny epostkonto og så er saken biff. Men det er der telefonnummeret kommer inn i bildet. For å sikre at de har seriøse brukere, har nettsamfunnene betynt å sende ut passord på sms. Selvsagt for at de da kan få all info de ønsker om brukerne via telefonkataloger og sånt.

Akkurat nå ringte en pianostemmer og sa han kom til å kjøre forbi huset mitt denne uka. Det er nøyaktig ett år siden jeg ringte og spurte om pianostemmeren kunne komme til å kjøre forbi huset mitt snart. Og siden de ikke kunne love noe, bestilte jeg en helt annen pianostemmer som var prikk lik en av eksene mine sånn at jeg nesten ikke våget å åpne døra da han kom. Jeg løy til pianostemmeren som ringte i dag - og sa jeg hadde stemt pianoet til jul. Det illustrerer at jeg ikke er så slem som jeg later som. Jeg kunne jo bare brølt Hva er poenget med å ringe ETT ÅR ETTER at jeg prøvde å bestille pianostemmer? Tror du virkelig at jeg gidder å spille på et ustemt piano i ETT HELT ÅR bare fordi dere ikke gidder å kjøre hit hvor jeg bor?!

Siden jeg har besluttet at jeg er nødt til å nettverke for å komme meg videre i dette livet, har jeg sett meg nødt til å avstå fra så mye søvn som jeg trenger de siste ukene. Det er til dels sant at positive opplevelser gir energi og at mye soving kan være et signal om manglende tilfredshet. Men samtidig er det ikke spesielt gjennomførbart å bare sove 4-5 timer per natt. Det er mulig sosialiseringens pris er for høy for sånne som meg. Med mindre sosialiseringens endelige belønning er et løft over i en ny tilværelse. Ikke døden. Bare en slags ny tilværelse.

Dersom du leser dette og er sykelig opptatt av orddelinger på www, ta snarest kontakt så vi kan starte en klubb! I gamle dager da internett ikke fantes, men elektronisk tekstbehandling begynte å finnes, kodet vi alternative orddelinger inn i ord som vi visste kunne få behov for deling på grunn av linjebredden. I dag finner de i stedet opp tåpelige, korte ny-ord som

• 'sexsjokk' [sjokkerende opplevelse forårsaket av seksuell aktivitet eller av pornografisk underholdning]
• 'pornodrap' [dødsfall forårsaket av utagerende seksuell aktivitet eller eventuelt drap i klubb for folk med spesielle seksuelle preferenser eller eventuelt drap begått av pornostjerne eller eier av pornobladforlag]
• 'homorazzia' [politiaksjon i forening for homofile eller i klubb for homofile. alternativt organisasjon for homofile som gransker diskriminering]
• 'snødød' [dødsfall forårsaket av kulde eller snø, som for eksempel rasulykker eller forfrysninger]
• 'fjellkjendis' [kjent person som er mye på fjellet. eller kjent person som tilfeldigvis er på fjellet akkurat idet personen blir omskrevet. eller person som er kjent for noe som har med fjellet å gjøre. fjellklatrer. eier av høyfjellshotell. eller annet
• 'idolfar' [faren til en idol-deltaker eller faren til en idol-dommer. det er verdt å merke seg at man aldri slutter å være idolfar. faren til Gaute som kom på andreplass da Kurt vant, er fortsatt idolfar. (nå måtte jeg sjekke om Gaute har en far. det ser det ut til at han har. altså en idolfar. som heter Odd Steinar. og er medlem i naturvernforbundet)]

I tilfelle du ofte har lurt på om jeg har en sjel: I dag er det 37 år siden faren min døde. Han døde før jeg våknet på morgenen. Vi kan vel faktisk si at alle i gata der vi bodde, våknet av at han døde den morgenen. Folk uten sjel husker ikke sånt.

Jeg syns noen styggere burde dødd i stedet. Men det er ikke tillatt å si sånt. For hvis jeg for eksempel sier at folk som ikke er opptatt av andre menneskers utseende, bør velge virkelig stygge kjærester, så beviser jeg at jeg egentlig ikke har sjel likevel.

Vel. Hvem bryr seg egentlig om hvem som har sjel og hvem som ikke har det? Festen er snart slutt og kaka har snerk.

---

13. april 2008: Rettelse. Nye feil følger sikkert

---

Dagsform: Tjukkasaktig. Men optimistisk
Humør: Tjukkasaktig. Men veldig blid egentlig
Antrekk: Kjolen jeg kjøpte til julebordet. Som er blitt til en genser siden jeg er blitt så feit
What kind of hair day: Fletter. Fordi dansende krøller blir som eple i grisemunn på julebordet

---

[--- ---]

Siden jeg har brukt litt tid på å bli kjent med Charlotte, Norges hotteste programleder siste uka, vil jeg gjerne oppklare en misforståelse jeg kan ha spredd: Norges hotteste programleder er VJ, og jeg sa det betydde at hun var videojournalist, noe jeg mente at hun ikke var. Jeg mente jo at hun var YO!dame. Så viser det seg - det kom fram i en samtale om Norges hotteste programleder i går kveld - at hun er videojockey. Altså en discjokey som spiller videoer i stedet for plater (discs). Det er jo fabulous! Enda et moderne ord jeg ikke kunne - og som understreker at jeg sliter med å følge med i tiden.

Valgets kvaler i dag er hvorvidt jeg skal fortsette med å lese Miss Wyoming, gå tur (til videosjappa) eller kjøre full 50-tallssøndag med stryking av duker og baking av kaker.

Ikke bli hysterisk nå. Jeg må bake, for jeg får besøk i morgen. Og jeg orker ikke å lage fancy middag, så jeg må servere fancy dessert. Sånn er reglene. Avansert middag - ingen dessert; lettvint middag - dessert. Dette betyr ikke at jeg allerede har gitt opp slankekuren som skal fjerne ti kilo før nudistferien. Det er derfor jeg skal servere grønnsakssuppe før kaka. Og spise et bittelite stykke kake i veldig små biter mens jeg distraherer gjestene så de ikke ser hvor flink jeg er til ikke å spise. Jeg hadde tenkt å lage en langpannekake. Men nå lurer jeg på om det er best å lage en rund kake. Da kan jeg ikke forsyne meg av den før gjestene kommer.

Naboen rett over veien vinket entusiastisk til meg da jeg hentet avisa i dag morges. Det har hun aldri gjort før. Kanskje hun har fått alzheimer. Men jeg ble så rørt at jeg bestemte meg for å be henne inn på kaffe neste gang jeg treffer henne. Hvis det passer sånn og hvis jeg har vaska huset. Og hvis jeg har noe å servere til kaffen.

Lurer du på om jeg om mulig er blitt enda mer selvopptatt enn tidligere, siden jeg plutselig nå og da publiserer bilder av meg selv? Da vil jeg gjerne forklare at jeg publiserer bilder fordi jeg ikke ønsker å falle i evig-ung-fella. Jeg digger bildene fra Roskilde'96-03. Men innser at vi lever i 2008 og at det er like greit å være ærlig. Derfor nå og da bilder direkte fra webcam. Forsidebildene er fire måneder gamle. Jeg vurderer å datere dem, samt å bytte dem ut med nye bilder cirka hvert halvår.

---

12. april 2008: Sannhetenes timer

---

Dagsform: Tjukkasaktig
Humør: Tjukkasaktig
Antrekk: Slåbrok. Får ikke på meg noe annet
What kind of hair day: Nyvaska tjukkashår

---

[--- ---]

Fra jeg sto opp i dag tidlig for cirka 4 timer siden og til nå, har det bare gått én vei. Først tok jeg fram badevekta og brukte den. Deretter brukte jeg badevekta én gang til for jeg trodde ikke mine egne øyne. Deretter vurderte jeg å slå meg selv i hjel med badevekta.

Men jeg tok en dusj og logget meg på nettbanken i stedet. Der registrerte jeg at antall kroner som var kommet inn på kontoen i går, var nøyaktig samme beløp som utestående regninger. Vel. Jeg lyver. Det er en differense på 70 kroner som jeg skal bruke på slankepiller på Rimi etterpå. Jeg har ikke vurdert å slå meg selv i hjel med laptopen inklusiv nettbanken. Men jeg er vel på alle tiders lav nå.

Borte er all forundring over hvor trang dressjakka mi var da jeg skulle pynte meg i går. Borte er all tro på at de fantastisk vonde rundstykkene jeg har begynt å bake, gjør underverker med forbrenningen. Borte er all tro på at budsjettet mitt som skal gå i null 31.12.08, kommer til å gå i null. Tilbake sitter jeg og gleder meg til barnebidraget som kommer om 3 dager og som sats skal ha halvparten av. Tilbake sitter jeg og lurer på hvordan det går an å bruke så mye penger på dritt og så lite penger på mat og samtidig trene både kondisjon og styrke to ganger i uka likevel bli så utrolig  F E I T

Jeg har lenge ledd i all hemmelighet - og litt helt åpenlyst - av andre som sier de trener masse og bare spiser sunt og likevel blir feite. Jeg har også ledd når de har sagt at de faktisk ikke spiser i det hele tatt nesten. Nå skal jeg aldri mer le av andre mennesker. Fra nå av skal jeg sitte helt stille i en krok. Og jeg skal henge badevekta i en snor foran kjøleskapet sånn at den slår meg i hodet hver gang jeg stikker de tykke små syltelabbene mine inn i skapet for å stappe i meg noe dritt.

Klokka er 13. Jeg har drukket to kopper kaffe i dag. Kjenner meg allerede litt tynnere. Og selv om jeg bare har 70 kroner, så har jeg jo betalt husleia. Og strømregninga. Og veiavgiften. Og telefonregninga. Og kontaktlinsene. Og momsen. Og tv-boksen. Og festivalsommeren. Og resten gikk til å betale renter på kredittkortene mine.

Nå har jeg brukt en halvtime på å prøve å finne alle boksene til mailen min på denne gamle maskina sånn at jeg kan kopiere alt til den nye maskina. Det er da helt utrolig at nå som de lager alt så enkelt og greit, så er det helt umulig for et vanlig menneske å finne de filene som jeg veit ligger et sted inni maskina? Akkurat nå befinner jeg meg på C:\Documents and Settings\jorunn\Programdata\Mozilla\Profiles\ og litt til. Men tror du at mailboksene mine ligger der?

Er det virkelig meningen at vanlige mennesker skal bestille time hos en it-ekspert for å få med seg de gamle mailene sine til en ny maskin? Nå har jeg prøvd å installere mailprogrammet på den nye maskina i håp om at den nye maskina spurte om jeg ville kopiere noe fra et sted og hadde en hjelpeknapp direkte til et kapittel med overskriften Slik kopierer du mailbokser fra en annen maskin til denne. Men jeg svarte feil allerede på første spørsmål.

Æsj. Jeg får bruke den vanlige metoden. Spørre noen som blir stolte over å bli spurt. Lurer på hvorfor disse som kan alt om datamaskiner aldri spør om jeg kan vise dem noe som jeg kan og som ikke de kan. For eksempel kunne jeg gjerne bytte mailboksene mine mot et kurs i enkel pianospilling, avansert fransk matlaging, regelrette serbiske verb, virkelig obskjøne kjønnsorganbanneord eller noe annet som jeg kan. Hekling kanskje.

Holder på å sulte i hjel. Må drikke mer kaffe. Og midlertidig (i cirka 10 kilo) oppheve forbudet mot light-brus.

I dag tidlig på Krusern på P3 var innledningsledetråden at en kjent programleder som var datteren til en kjent rogalendingen, var sammen med en rockeartist i en band som hadde et navn som liknet på tittelen til en kjent bok. Og jeg visste at jeg bare behøvde å guggle 'famous novel 120' for å finne enden på ledetråden. Takket være at jeg for to dager siden gjorde en innsats for å finne ut hvem Charlotte, Norges hotteste programleder er. Hva gir du meg? Kanskje jeg likevel følger med i tiden? Boka var 120 Days of of Sodom av Marquis de Sade. Selvsagt følger jeg med i tiden. Jeg er cirka norgesmester i guggling.

---

10. april 2008: Akterutseilt. Selvsagt

---

Dagsform: Uggen
Humør: Muggent
Antrekk: For trang topp og kjedelig skjørt som jeg trodde var kult da jeg kjøpte det
What kind of hair day: Akkurat vasket det. Har vært høysåte i hele dag

---

[--- ---]

Vet jeg hvem Charlotte - Norges hotteste programleder er? Nei.
Vet jeg hvem Ådne - kjæresten til Norges hotteste programleder er? Nei
Ble jeg imponert over at bladet Where2Go hadde klart å overtale Charlotte til å vise fram undertøy i nyeste utgave? Nei. Jeg ante jo ikke hvem hun er.

Charlotte er datteren til Erik Thorstvedt - sagnomsust norsk fotballkeeper (det visste jeg). Hun er programleder - eller VJ som det heter - på MTV. Jeg tror VJ betyr videojournalist - og egentlig er feil beskriveste av den godeste Charlotte. For jeg tror ikke MTV har videojournalister - bare videopresentører. Altså er hun kanskje en slags hallodame. Eller YO!dame som de kanskje kaller det på MTV. Jeg har ikke MTV på tv-en min. Ellers skulle jeg sett på Charlotte. Nå som jeg har sett henne i undertøyet i Where2Go.

Ådne er vokalist i 120 Days. Altså har jeg sett ham på nokså nært hold. I fjor. Jeg likte konserten. Jeg delte en drink med kona til en av x-files. Det vil si, hun fant ikke igjen mannen sin og ga meg drinken hans. Og det var vel like greit.

Nå som jeg vet nesten alt om Charlotte og Ådne, skal jeg feire med å drikke vin til dagens episode av Cæsar. I går fikk Pelle et sjalusianfall fordi Belinda snakket med fetteren hans. Og Liv slettet Jensaugusts telefonnummer fra mobiltelefonen sin. Eller Gaute - eeh, Marius - slettet det for henne. Fordi han er veldig keen [ken] på henne.

---

9. april 2008: Lys og varme og litt dritt

---

Dagsform: Prima
Humør: Prima
Antrekk: Syrbukser og kimono
What kind of hair day: Prima

---

[--- ---]

Jeg signaliserer lys og varme og litt dritt. Men mener egentlig mye dritt men heldigvis også mye lys og varme.

Siden jeg her om dagen la litt energi i å tilbakevise at folk som snakker på www, snakker om egentlig personlige ting, skal jeg ikke utdype det med Mye Dritt noe særlig. Annet enn ved å si at selvinnsikt i enkelte kretser er kraftig undervurdert. Og kanskje rett og slett ved å sitere gode, gamle Salomon:

Lik hunden som snur seg til sitt spy,
er en dåre som gjentar sin dumhet

Vedrørende det med lys og varme, er det slik at Hun Derre Gud har besluttet at når en svart sky tilsynelatende er i ferd med å ta overhånd, er det best å sende over stearinlys og fyrstikker veldig kjapt. Har tilbragt mange timer med kvalitetstid sammen med venner fra virkeligheten denne uka. Det har forvandlet ukas svarte sky til noe i retning av et juletre med pakker under. Heldigvis.

Blir altfor lite morgen-tv for tiden. Det skyldes sannsynligvis den nye kjøkkeninnredningen som er totalt uimotståelig - men som ennå ikke omfatter tv. (Og det er egentlig tull. For vi har flyttet om på tv-situasjonen, og bak den tv-en jeg nå bruker, er det virkelig en slags reise-tv-holdeplass som bare venter på å bli tømt. )

Jeg fikk imidlertid med meg et glimt av Pål T og Brita G i dag. Og registrerte at Brita G har klippet håret i en artig og streit frisyre som så bra ut. Registrerte også at det ikke finnes grenser for hvor mange nyanser av beige-brunt som kommunefargede, norske menn klarer å iføre seg samtidig. Deretter registrerte jeg at en ekspert på dåpskjoler viste fram antikke dåpskjoler. Eksperten - som hadde hvite hansker for ikke å ødelegge dåpskjolene - var visstnok moren til en eller annen norsk filmkjendis. Eller popstjerne. Men morgen-tv-folka sa de ikke hadde tid til å utdype hvorvidt sønnen (kjendisen) var inspirert av dåpskoleeksperten (moren).

Nå må jeg altså straks sette i gang med dagens 50-tallsinspirerte arbeidsoppgaver. Tre dansende middagsgjester er ventet til KV3 i 4-tida. Og jeg har ennå ikke planlagt menyen, strøket duken eller arrangert blomstene.

Tre dansende middagsgjester? spør du nå. Og svaret er: Ja. Tre dansende middagsgjester. Som kommer til KV3 mest fordi de liker å danse. Og litt fordi maten er god her.

Noen jeg kjenner inviterer venner til Pasta og Prat. Vi burde altså spise noe som begynner på D. Dressing og Dans, kanskje? Alternativt Pasta og Polka. Eller Bolognese og Breakdance. Dadler og Disco?

---

6. april 2008: I've got the power (Jeg har makta)

---

Dagsform: Særdeles lovende
Humør: Særdeles stigende
Antrekk: Akkurat nå: Pysj. Men ikke samme pysj som i går
What kind of hair day: Fletter

---

[--- ---]

Har tilbragt et par timer med Kim Bodnia på morgenkvisten, så du får unnskylde at jeg er litt hyper. Kim Bodnia er best. Jeg vet du blir forvirret nå. Fordi du mener å ha hørt det samme om for eksempel Robbie W, Brad P og Aksel H. Men innerst inne har Kim B alltid vært best.

Mine to timer med Kim B har bestått i å se Pusher. En film som er langt utenfor mine foretrukne sjangre. Men som en dansk venn nylig anbefalte svært sterkt etter at han hadde spurt meg hvem som var verdens beste mannlige skuespiller og jeg hadde svart Jeg Elsker Kim Bodnia.

Filmen var en overkommelig representant for sjangeren 'vold og narko uten romantikk eller sentimentalitet'. Og min danske venn hadde rett: Kim B var spesielt fantastisk i Pusher. Mads Mikkelsen var kanskje enda mer usympatisk enn i Blinkende lygter. Bortsett fra at han egentlig ikke er usympatisk i Blinkende lygter, bare trist og teit. Men Kim Bodnia er ikke med i Blinkende lygter. Det er vel det eneste triste med akkurat den filmen.

Alt det som var bra med Pusher, forsvant som dugg for sola - fryktelig uttrykk - da jeg trykket på knappen 'Extras' og fikk se intervju med regissøren eller produsenten eller hva det nå heter. Han er helt sikkert kjempeflink og verdenskjent og alt mulig. Men han gjorde ikke et veldig godt inntrykk. Og understreket blant annet betydningen av å ha hake dersom du vil at folk skal ta deg seriøst. Noe å tenke på der. Hake er viktig. HakeR er ikke bra.

Etter Pusher skulle jeg vaske huset. Ja. Vaske huset. Klokka 9 søndag morgen. Men jeg ble sittende og lese Aftenpostens oppslag om smiskere i stedet. Og smiskekulturen og den rå moralen i Pusher smeltet sammen til et voldsomt behov for å analysere det spillet vi alle er en del av der ute i virkeligheten (IRL). Pusher handler om dominoeffekten av at en narkodealer blir arrestert, mister varene - og derfor ikke klarer å betale leverandøren. Det er lite sånt i min del av IRL, men det handler om å gi og ta hele veien.

Artikkelen i Aftenposten slår vel egentlig fast det motsatte av det jeg alltid har trodd - Tystere Skal Dø). Skal jeg tro forfatteren som blir intervjuet og som har skrevet en bok om smisking, trenger vi flere tystere. Det er i stedet smiskerne som skal dø.

Tankene går i dette øyeblikk til mine indoktrinerte barn. De har fått sin dose med barnelærdom om tystere. Også i barneselskaper i salige HP23 hendte det jo at små sladrehanker fikk innpass og kom sutrende ut til de voksne på verandaen - hvorpå jeg slepte med meg sladrehanken tilbake inn til bermen og henvendte meg til eget avkom med spørsmålet: Hva skjer med tystere? Og mine barn svarte i kor Tystere Skal Dø.

Vel. Nå skal tysterne ifølge Aftenposten leve. Vær så god. Men veldig skremmende dersom smisking på arbeidsplassen kan gjøre så mye skade som avisa skriver. Det begynner å gå opp for meg at folk flest - eller gud og hvermann om du vil - kan for lite om makt. Dersom det å smiske med sjefen eller det å tyste til sjefen - eller om sjefen - er veien å gå, kaster jeg inn tørkerullen. Selv om jeg skjønner at mannen i Aftenposten nok mer tar til orde for varsling enn tysting. Varsling er kjempeflott på arbeidsplasser med cirka 1000 ansatte og cirka 20 toppledere og 2-3 fagforeninger med forhandlingsrett. Andre steder må vi nok fortsatt kalle det tysting.

Du lurer ikke på det. Og det driter jeg i. For jeg har ikke bedt deg komme hit. Men jeg mener dette er veien å gå:

• Glem aldri
• Hør etter
• La folk vite at du hører etter
• Men ikke fortell noen at du aldri glemmer

  ---

• Når noen sier noe som krenker deg, ikke si noe krenkende tilbake, og ikke begynn å grine
• Gjenta i stedet det krenkeren sier. Gjentakelsen skal ikke skje i formen "Så du mener jeg er lat og ..." Da skjønner ikke krenkeren at du viser til krenkelsen som nylig er utført. Krenkere er nemlig ikke klare i hodet. Du gjenter bare krenkelsen som et sitat "Jeg er lat og ...", sier du bare litt undrende - mens du gnir deg ettertenksomt på haka og forlater rommet
• Det funker! Som f...!
• Dersom krenkelsen skjer i en møtesetting, skriver du krenkelsen ned på blokka di samtidig som du gjentar sitatet høyt
• Dette er ikke hersketeknikk. Husk; det var krenkeren som begynte

  ---

• Send aldri sinte eposter. Aldri. Aldri noensinne
• Men slett aldri andre menneskers sinte eposter
• Da har du makta

  ---

• Si aldri noe om noen som du ikke tør si rett til vedkommende
• Husk hvilke ord du bruker når du snakker om folk. Det gjør inntrykk. "Jeg bruker aldri ordet 'tosk'. Det vet du".

  ---

• Misbruk aldri det du vet om andre mennesker. Den eneste grunnen til ikke å glemme, er at den det gjelder, vet at du vet

  ---

• Ha et liv langt unna maktkampen
• Sett deg personlige mål som ingen andre har noe med
• Skap dine egne suksesser
• Skaff deg en hobby som er imponerende og som ikke er målbar
• Ta deg fri en dag nå og da med henvisning til din imponerende hobby. "Biene returnerer til kuben i morgen tidlig", "Skraphandleren har lovet meg 50 kilo farget glass"

  ---

• La ambisiøse mennesker få vite at de gjerne må gå foran deg i køen
• "Dette er ikke viktig for meg", er en god frase å øve på
• Konsentrer deg om å skape og å eie dine egne prosjekter i stedet
• Men for all del; tilby jevnlig de ambisiøse også å ta over dine egne prosjekter. De kommer til å takke nei fordi de tror det er en felle

  ---

• Lyv aldri
• Påpek aldri når andre lyver
• Hvis de vet selv at de lyver, så vet de at du vet det også. Hvis de ikke vet at de lyver, kan de ikke reddes

  ---

• Skryt av andre mennesker
• Følg med når de snakker
• Nikk
• Smil
• Still relevante spørsmål
• Intelligente mennesker regjerer verden

Vel. Du vil mene at dette har jeg egentlig ikke greie på. Og du vil mene at hvis alle fulgte oppskriften ovenfor, ville verden bli et fryktelig sted. Da vil jeg informere om følgende: Verden er allerede et fryktelig sted. Det handler som regel om å finne ut hva som funker og ikke funker. Og feilkanalisert energi er veldig bortkasta tid.

Nå smeller det i kattedøra og jeg manner meg opp til å hilse på dagens fangst. Håper det ikke er en nyfødt grevling.

Nå har jeg sjekka. Det var bare en sulten katt.

Noe helt annet: Begynte å diskutere psykiatriske diagnoser i går. Var utsikre på hvilke diagnoser som egentlig er avskaffet og hvilke nye som er kommet til. For eksempel var vi usikre på om psykopati var en diagnose.

For ordens skyld har jeg - til egen bruk - gugglet etter et psykoleksikon i dag, og har takket være Forbundet mot rusgift funnet ut sånn cirka følgende:

• En psykose er en realitetsforstyrrelse - der evnen til å orientere seg i virkeligheten er sterkt forstyrret. Kan skyldes hjerneskader eller ikke ha kjent årsak
• Schizofreni finnes fortsatt og er en psykose som rammer unge og som for eksempel gir tankeforstyrrelse eller hallusinasjoner
• Psykopati finnes ikke som diagnose, men er en personlighetsforstyrrelse som blant annet omfatter manglende evne til empati og skyldfølelse - men vanligvis ingen klar realitetsbrist
• Bipolar lidelse er det som før het manisk-depressiv og er en lidelse der stemningsleiet svinger mellom dyp depresjon og mani
• Det finnes også noe som heter dyssosial personlighetsforstyrrelse og histrioniske personlighetsforstyrrelser.
• Forskjellen mellom psykose og nevrose er at en psykose påvirker virkelighetsoppfatningen. Psykoser kalles også alvorlige sinnslidelser, mens nevroser er lettere sinnslidelser.

Duverden så mye det er mulig å lære på internætten. Særlig det med forskjellen på realitetsforstyrrelse og personlighetsforstyrrelse virker som nyttig info.

---

Lørdag 5. april 2008: Tar ikke tilbake 00-tallet

---

Dagsform: Lovende
Humør: Stigende
Antrekk: Akkurat nå: Pysj
What kind of hair day: Palme/påfugl

---

[--- ---]

På denne dagen vil jeg rette en uforbeholden takk til Douglas Coupland som har en så ubeskrivelig evne til å ordne opp i livet mitt. Det er vel egentlig ikke vanlig å rette en uforbeholden takk til noen; det er vel egentlig unnskyldninger som aller helst skal være uforbeholdne. Men det har ingenting med saken å gjøre.

Girlfriend in a Coma var akkurat det jeg trengte denne uka. Jeg trengte boka faktisk så mye at jeg dro på pub etter jobben i går for å lese ferdig boka i fred. Og litt for å drikke øl. Mens jeg satt og leste boka, bøyde en mann seg over meg og spurte 1) om han kjente meg fra før og 2) om jeg var singel. Så forklarte han at han var enslig far og ensom. Og jeg sa at det kom nok til å gå bra og hvorfor tok han ikke rett og slett med seg barnet på sirkus i morgen? Og så gikk han sin vei. Og jeg leste ferdig Girlfriend in a Coma. Og ville egentlig bare grine. Men jeg var så lykkelig over å ha lest en så bra bok, så jeg smilte i stedet. Og ringte til Teltnaboen fra Roskilde med de røde skoene og spurte om jeg kunne ta en tur over. Og hun sa ja.

Men så dro jeg hjem og sovnet til en japansk animasjonsfilm jeg hadde lånt på biblioteket for å vise Sønnen at jeg faktisk bryr meg om den kulturen han sogner til. Filmen - Tokyo Godfathers - var ifølge Sønnen helt prima. Og jeg lovte å se den så snart jeg våknet i dag. Men siden jeg ikke er så flink med animasjonsfilmer, har jeg utsatt filmen i det lengste. Klokka er nå snart 11 på formiddagen. Og om bare 4-5 timer våkner Sønnen og spør om jeg har sett filmen.

Siden du er lei av å lese bøker på min anbefaling fordi du aldri syns bøkene jeg anbefaler er bra; ikke engang begripelige, lurer du nok heller ikke på hva Girlfriend in a Coma handler om. Jeg nevnte noe om det forrige helg. Jeg nevnte at boka har "interessante betraktninger om tidsklemme og tomhet" og at boka "egentlig handler om udødelighet". Men en slik beskrivelse av boka blir for grunn. Boka handler om absolutt alt vi er redd for - men ikke vet vi er redd for. Den er en Sci-fi-utgave av I am Legend-filmen. Og er på overflaten en påminnelse om at jeg må huske på å ordne et lager av vannkanner, hermetisk kjøtt, hermetisk frukt, vikingmelk, batterier, lommelykt, fyrstikker, stearinlys, radio med sender og sikkert mye mer. Siden det faktisk ikke er sikkert at vi alle sammen dør med et pang ved neste katastrofe. Eller rettere sagt: Ved den framtidige ødeleggende katastrofen.

Under overflaten er boka imidlertid en deprimerende beskrivelse av hvordan folkesykdommen effektivitet snart har drept oss alle sammen. Og jeg skal ikke legge skjul på at det ikke er helt uten selvtilfredshet at jeg konstaterer at jeg fortsatt er det eneste mennesket jeg kjenner som aldri er opptatt og som aldri har dårlig tid.

Vel. Jeg kjenner én til som aldri er opptatt og som aldri har dårlig tid. På frokost med Kvinnen i Mitt Liv i går, viftet vi med hver vår tomme dagbok. Og sa oss fornøyde med livene våre i hver vår boble. Vi frydet oss også litt over de yngste barna våre som mer eller mindre ufrivillig er fanget i våre respektive bobler. Ingen av oss sa med rene ord at det er en svært tynn linje mellom sunn fornuft og fanatisme. Kvinnen i Mitt Liv roste meg for gjennomført indoktrinering av mine barn. Og jeg roste henne for det samme.

Og nå: Et ekte avvik! Zelda har fanget en ugle. En levende ugle. Ugla satt en ettermiddag i vinduskarmen hos Sønnen og blunket med store ugleøyne - mens Zelda satt ved siden av og lurte på hvordan hun skulle gripe an en middag med så skarpe klør.
Sønnen filmet ugla.
Kanskje du får opp filmen

Det er ingen som vet hvordan Zelda til stadighet klarer å 1) fange store fugler og 2) frakte dem uskadd inn i huset gjennom den bittelille kattedøra. Dyrevernalliansen vil imidlertid fryde seg over at både forrige ukes skjære og denne ukes ugle ble reddet av KV3s beboere. Det samme gjelder gårsdagens markmus. Hassans aller første fangst i KV3. Tankene går selvsagt i dette sekund til de titalls kjøttmeiser som har endt sine dager i Zeldas torturkammer under trappa. Vi kan ikke si annet enn dette: Vi redder så mange vi klarer. Men vi kan ikke ha døgnvakt heller.

En jeg kjenner skal ta fri en uke fra tidsklemma si for å skrive en roman som skal bli en bestselger som løfter ham ut av tidsklemma. Jeg prøvde å dempe forventningene hans med å si at kanskje han får skrivesperre. Men han er sikker på at han kommer til å skrive minst 100 sider. Og jeg kommer til å kjøpe boka. Og jeg kommer ikke til å lyve om hva jeg syns om den. Bare litt. Heldigvis er det hundrevis av måter å gi tilbakemeldinger på uten å fortelle hva man egentlig mener:

• Jeg likte beskrivelsen av skoa til hovedpersonen
• Så gøy at de kjørte 5 mil med punktering uten å merke det
• Jeg har aldri tenkt over at det går an å spise brunost med sennep
• Jeg kjente meg virkelig igjen i beskrivelsen av køene på billettkontoret på Oslo S
• osv

Opphavsmannen til boka som blir kommentert, vil umiddelbart ta alle disse tilbakemeldingene som uforbeholden ros. Så dette er en vinn-vinn-situasjon. Forfatteren blir glad. Forfatteren syns jeg er en prima dame - det er den ubevisste reaksjonen på ros og komplimenter. Jeg blir glad fordi noen endelig syns jeg er prima. Alle vinner. Særlig dersom flere enn jeg kjøper boka selvsagt. Jeg må huske å si at forfatteren for guds skyld ikke må gi gratisekseplarene sine til folk han kjenner. Folk han kjenner, kommer jo faktisk til å kjøpe boka uoppfordret.

To andre jeg kjenner, har gitt ut bok siste året. Ingen av dem ga meg et gratiseksemplar. Den ene kjøpte jeg fordi jeg ville støtte forfatteren. Den andre kjøpte jeg ikke fordi jeg ble sur fordi jeg ikke fikk et gratiseksemplar. Den boka jeg kjøpte, ble en av årets bestselgere. (Så forfatteren trengte egentlig ikke at jeg kjøpte den. Men han sa han ble glad for at jeg hadde lest den). Den boka jeg ikke kjøpte, har sannsynligvis ingen andre kjøpt heller. Æda-bæda.

Det er en utbredt misforståelse at folk som skriver dagbok på www, utleverer sjela si til gud og hvermann. Dette er en utbredt misforståelse fordi:

• De fleste bloggere blir ikke lest i det hele tatt. Ergo finnes ikke gud og hvermann
• Folk som skriver på www, vet at alt de sier, kan og vil bli brukt mot dem
• Folk som skriver på www, vet at blant de ytterst få som leser det de har skrevet, er samtlige fiender, ekser og muligens sjefer
• Hello x-files - is there anybody out there!?
• Folk som skriver på www, vet dessuten at i den lille kretsen av gud og hvermann som leser bloggen deres, er det ingen som egentlig vil dem vel. Men unntak av et par nesten-hemmelige beundrere. Som fortsatt elsker dem litt
• LuvUback! Always!

For meg er det bare komisk at folk som kjenner meg svært perifert, plukker opp begreper jeg har brukt på www for å signalisere at de vet alt om meg - siden de i et eller annet totalt konfusert øyeblikk har klart å taste seg fram til KV3 på www. Jeg merker meg for øvrig at disse menneskene har en evne til å plukke opp uttrykk som de mener beskriver deres del av min verden. So help them God. Not Allah.

På den lyse siden: Akkurat nå måtte jeg bare slå opp verbet å synes i ordboka. Jeg kjente plutselig at jeg var veldig sliten av alltid å føle meg sjuskete når jeg skriver 'syns' i presens. Så viste det seg at det er 100 prosent tillatt å skrive både 'syns' og 'synes' i presens. Og jeg ble så glad at jeg nesten glemte drømmen jeg hadde i natt der jeg prøvde badedrakter helt til jeg fant en som var oransjerød og var langermet og som alle ropte Nå var du fin! til - og som var det grusomste jeg noensinne hadde sett når jeg så meg selv i speilet. Og i drømmen skjønte jeg plutselig at alle de som ropte Nå var du fin! egentlig mente at jeg aldri burde gå i badedrakt i det hele tatt og at jeg egentlig burde gå for den tildekkede linja. Også på stranda.

---

30. mars 2008: Tar tilbake 50-tallet

---

Dagsform: Bra
Humør: Veldig bra
Antrekk: Fra pysj til morgenkåpe og tilbake til pysj
What kind of hair day: Nyvaska

---

[--- ---]

En bjelle sa dingdong et par ganger sånn cirka halvveis i dagens gjøremål. Det gikk opp for meg at jeg oppfører meg som en husmor fra 50-tallet. Første dingdong kom da kjøkkenklokka ringte for å varsle at de 100 prosent hjemmebakte rundstykkene var ferdige og jeg fikk et glimt av mitt forklebekledde jeg i speilet. Moderne kvinner baker ikke. Og hvis de baker, bruker de ikke forkle. Og de bruker i hvert fall ikke kjøkkenklokke. Neste dingdong kom da jeg slepte alle gulvteppene opp fra vaskekjellern og gikk løs på dem med et tepperensemiddel som den lokale isenkramsjappa sikkert har hatt siden 50-tallet. Moderne kvinner har ikke tepper fordi barna deres er allergiske. Og hvis de har tepper, leier de inn profesjonelle tepperensefolk to ganger i året. Og moderne kvinner har ikke vaskekjeller. De har spa og trimrom.

Egentlig liker jeg å være husmor. Det eneste jeg eventuelt ikke ville likt ved å gå for husmoryrket på heltid, er den labre statusen jeg ville ha ute blant folk. Men jeg kunne jo selvsagt dekke over husmortilværelsen med å si at jeg er en slags kunstner. Installasjonskunster kanskje. På den andre siden burde jeg vel være voksen nok til å drite i om folk ser ned på meg fordi jeg er husmor. Hvis ikke jeg tør å bli husmor, hvem skal da våge å ta skrittet hele veien tilbake til 50-tallet?

Rundstykkene har jeg egentlig bakt for å gjøre veien til modellkroppen litt morsommere. Det er såpass mange fiberrike ingredienser i rundstykkene, at jeg regner med at det kommer til å kreve energi å fordøye dem. Vi snakker altså minuskalorier. Da får det ikke hjelpe at de smaker forferdelig.

"De skal ned både 50 og 100 kilo" sier en mann på tv akkurat nå. Han prøver å få meg til å se på en slankekrigserie. Det må være et tegn. Og det er en trøst å vite at jeg har klekket ut en perfekt slankekur: På ferie for to år siden kjøpte jeg en kjempefin for trang shorts. Nå skal den være badevekt fram til (den påkledde) nudistferien om 10 uker. Jeg har bestemt at hver centimeter shortsen er for trang, er 1 kilo. Og jeg skal prøve shortsen i morgen tidlig. Hvis den er 15 centimeter for trang, sliter jeg selvsagt. Mest psykisk. Fordi jeg husker at jeg var på mitt aller smellfeiteste gjennom alle tider akkurat da jeg kjøpte shortsen. Kanskje jeg ikke får sove i natt fordi jeg kommer til å ha mareritt om en 30 centimeter for trang shorts. Hvis shortsen derimot bare er 3 centimeter for trang, teller hver centimeter 3 kilo.

Leser enda en Coupland-bok nå; Girlfriend in a Coma. Interessante betraktninger om tidsklemme og tomhet der. Men det hjelper ikke at jeg finner betraktningene interessante så lenge jeg er den eneste jeg kjenner som ikke har dårlig tid. Vel. Egentlig handler boka om udødelighet tror jeg.

Dagens nedtur: Husket å lese av strømmåleren og registrere forbruket hos kraftleverandøren. Ble veldig glad for at vi hadde brukt så lite strøm. Og så skjønte jeg at jeg hadde lest av måleren én måned for tidlig.

---

29. mars 2008: Mye tv lite liv

---

Dagsform: Godt over middels
Humør: Prima
Antrekk: Frekk, grønn trøye og syrebukser
What kind of hair day: Jeg antar ok. Men jeg hater dette håret

---

[--- ---]

Aller først: Jeg hørte akkurat Morten Harket på tv og tenkte for meg selv at egentlig liker jeg ikke stemmen til Gaute i det hele tatt. Men det var Harket. Og det var en telefonreklame tror jeg.

I anledning et eller annet jeg ikke husker, har jeg tapt et lotteri som gikk ut på at jeg skulle ha en bittliten reise-tv i mitt tv-areal i en kortere periode, siden tenåringer skulle gjøre noe veldig viktig med en stor tv. Derfor er det nokså ubegripelig at akkurat denne perioden sammenfaller med mitt tilbakefall til non-stop tv-titting. Jeg hadde nesten glemt hvor glad jeg er i å se på tv. I anledning tilbakefallet, har jeg for eksempel sett:

• Cæsar. Reprisen og dagens episode. Nesten hver dag
• Frustrerte fruer. Tirsdag (I like!)
• Medium. Tirsdag (I like)
• Koneklubben. Onsdag (Ny serie. Kjærlighet ved første blikk)
• Seinfeld. Nesten hver dag
• Kongen av Queens. Flere dager
• Oprah. Én dag (I hate)
• 60 Minutes Makeover. Én dag (I like!)
• Et naturprogram om tamme løver og leoparder
• En dokumentar om en syltynn dame som gikk ned 6 kilo på 30 dager
• Cinema Paradiso (fantastisk!)
• Sliding Doors (Ok. Jeg elsker John Hannah)
• Iklimler (veldig kjedelig tyrkisk film)
• The true Hollywood story om Sex and the city
• En del annet som jeg ikke husker

I dag har jeg vært på åpningen av en ny lokal designersjappe hvor de lokket med kaker og vin. Jeg fant ikke vinen, men nappet til meg et hjørne av en knusktørr brownie før jeg plasket hjem igjen i mine kjempefine høye gummistøvler. Vel hjemme ryddet jeg hele huset og så et par filmer. Og etterpå lagde jeg søndagsmiddag som jeg spiste litt av selv om det er lørdag nå. Så åpnet jeg en flaske vin. Og nå venter jeg på at Klassefesten skal begynne fordi jeg tror en jeg kjenner er med der. Jeg skal ikke se på hele Klassefesten, men jeg liker kjempegodt at folk jeg kjenner er på tv. Jeg liker det nesten aller best av alt jeg liker. Vel. Kanskje ikke. Jo. Egentlig.

Jeg skulle ønske jeg kunne fortelle deg at Robbie-dietten går kjempefint. Men det gjør den ikke. Jeg har for så vidt klart å klatre over kanten av smultgryta. Men har et bittelite sugerør oppi gryta fortsatt. Beklager. Og i det fjerne synger nudiststranda som jeg skal til (med klær på) om 10 uker.

Oi! Nå begynte Klassefesten og han jeg kjenner, ble akkurat introdusert. Kommer til å sove godt i natt. Vel vitende om at jeg kjenner en kjendis.

---

23. mars 2008: Buksemysteriet

---

Dagsform: Bra
Humør: Stigende
Antrekk: Hvit, ny trøye og et par bukser fra Datteren
What kind of hair day: Absolutely Fabulous

---

[--- ---]

Jeg har en skuff som jeg oppbevarer langbukser i. Egentlig er det to skuffer, siden bunnen i den øverste skuffen er falt ut sånn at jeg bruker skuffen som en ekstra høy skuff. Dessuten kan ikke den nederste skuffen åpnes ordentlig på grunn av en stikkontakt som stikker ut foran skuffen. Uansett. Dette betyr at jeg har en ganske stor skuff til å oppbevare bukser i. Og jeg har lenge tenkt at jeg har for mange bukser siden jeg ikke finner noen ting i skuffen(e). Men i dag hadde jeg bestemt meg for å finne en bukse uansett hvor mye jeg måtte lete i skuffen(e). Og hva fant jeg?

• 1 stk svart cordfløyelsbukse med lavt liv og ødelagte beltestroppper
• 1 stk rød cordfløyelsbukse med lavt liv og ødelagte beltestropper
• 1 stk beige og altfor trang stretchbukse fra 90-tallet
• 2 stk svarte og altfor trange stretchbukser fra 90-tallet
• 1 stk brun butchecordfløyelsbukse som er tøff men veldig lesbisk
• 1 stk butcheolabukse som er tøff men enda mer lesbisk

Det jeg hadde forventet å finne i skuffen, var:

• 3 stk kjempefine olabukser som var akkurat passe og ikke lesbiske eller wannabeteenageraktige
• 2 stk kontorbukser som jeg ser bra ut med, men som jeg selvsagt ikke liker

Hvordan skal jeg konkludere etter en såpass håpløs buksejakt? Den mest innlysende forklaringen er selvsagt at de jævla speiderne fra Big is Beautiful-loppemarkedet har vært innom og tigget om lopper og at noen av de jeg bor sammen med, har donert alle de fine buksene mine til loppemarkedet.

Jeg ser for meg at besøket fra Big is Beautiful-speiderne har foregått cirka slik:

- Ding-dong [Dørklokka]
- Mjaaaaaaaauuu [Hassan. Som elsker at det ringer på døra]
- Åh? Hei? [KV3-beboer som ikke aner hva han skal si når det ringer på døra]
- Hei, vi kommer fra speidernes Big is Beautiful-loppemarked. Har dere noen Big is Beautiful-lopper å gi bort? [to smålubne smågutter i 11-årsalderen iført stygge, rutete skjerf og spederluer]
- Æh? Jeg veit ikke? Mener dere kjempestore klær? [KV3-beboer]
- Ja. Big is Beautfil betyr Stort er Vakkert [speiderguttene]
- Ok. Jeg skjønner. Da kan dere egentlig ta hva som helst fra dette skapet [KV3-beboer som peker på skapet mitt som står rett ved siden av døra]

Resten kan du tenke deg sjæl. De trange stretchbuksene var for trange for Big is Beautiful-loppemarkedet. Cordfløyelsebuksene hadde for lavt liv. Og butchebuksene hadde vel for mange lommer eller noe sånt. Resten tok speiderne med seg. Og nå må jeg vel kjøpe tilbake mine egne klær (eller rote gjennom vaskekjellern til jeg finner dem).

Dagbladet har publisert en liste over Norges 20 beste fotballspillere. Eller egentlig en liste over først de 20 beste og deretter de 30 ikke helt beste, men likevel veldig gode. Jeg testet meg selv - først i en ikke-hjulpet test der jeg bare leste navnene - og deretter med bilder. Jeg visste navnene på cirka 7 av de 20 beste og 1 av de 30 ikke helt beste. Riise husket jeg ikke helt, men jeg kjente ham igjen på bildet. Det er han som alltid løper uten trøye etter kampene. Han kjekke med hårbåndet hadde sett før, men aldri hørt navnet til, men han heter Helstad. Den eneste jeg kunne navnet til blant de 30 ikke helt beste, var en vålerengaspiller som har vært på trening med Datteren et par ganger. Jeg har nå bestemt meg for at det må da gå an å lære seg disse navnene én gang for alle. Selv om til og med jeg vet at de bytter dem ut neste år. De fleste av dem i hvert fall.

Det andre jeg har bestemt meg for å lære, er alle afrikanske land og deres styresett, religion, hovednæringer og annet som kan være greit å vite. For eksempel hadde jeg jo den opplevelsen med han afrikanske dørselgeren fra Uganda som måtte forklare meg at folk fra Botswana er rike, mens folk fra Uganda er fattige. Sånne ting burde jeg ha visst. For å komme i gang, vil jeg gjerne oppsummere det jeg vet om Afrika sånn innledningsvis:

• Mange afrikanere i Norege kommer fra Nigeria eller Gambia
• Men de nyeste afrikanerne i Norge kommer fra Somalia
• Etiopia, Kenya og Tanzania ligger ved siden av hverandre på østkysten
• Nigeria ligger inni hjørnet på vestkysten
• Sierra Leone ligger nesten helt vest i Afrika
• Algerie, Tunis, Libya og Egypt ligger i nord
• Marocco ligger nordvest - vis à vis Gran Canaria (som ikke er i Afrika)
• Sør-Afrika ligger selvsagt helt i sør. Og grenser til Botswana
• Mye tyder på at det blir landene i Sentral-Afrika det blir vanskeligst å lære
• Det er alltid krig et sted i Afrika
• Mange kule dyr lever i Afrika - som elefanter og giraffer og løver. Og tigere?
• Særlig mer vet jeg vel ikke. Og det er flaut

---

22. mars 2008: Påskeaften

---

Dagsform: Slækk
Humør: Stigende
Antrekk: Pysj
What kind of hair day: Luehue

---

[--- ---]

Jeg kan komme til å skyte tv-en neste gang de viser en reklame for hun fæle syngedama med den helt forferdelige låta som handler om å jakte på fortau eller noe sånt. Jo eldre jeg blir, desto mer går det opp for meg at syngedamer er noe av det verste jeg hører.

Påskas foreløpige høydepunkt må være Hells Bells i KV3 i natt - da vi kom på at vi skulle ha på oss kortbukser og spille luftgitar på elgitaren. Deretter kom vi på at vi hadde den sangen som Elton John endret på til Dianas begravelse. Og etterpå spilte vi George Michaels versjon av Don't let the sun go down on me mens Teltnaboen og jeg lå på gulvet mellom høyttalerne. For å være helt ærlig, driter jeg i om George Michael har hatt sex med unge gutter på offentlige toaletter, for den gutten kan synge. Bare Freddie Mercury var nok hakket raffere.

Til å ha drukket 2,5 flasker vin i går, er jeg i skremmende god form. Det illustrerer vel egentlig hvor mye dansing betyr for alkoholforbrenningen.

Vurderer nå å lage den en beef pie som jeg begynte på i går i et anfall av overmodig husmoderlighet. På et tidspunkt putret det fra kjeler på kjøkkenets samtlige plater. For eksempel lagde jeg en helt fryktelig sursøt saus basert på noe død sjampanje jeg fant i kjøleskapet. Og en nokså god mos baserte på kålrot og fløte og litt for mye pepper. Men jeg lagde altså i tillegg en kjøttstuing som skal være inni en pai. Og grunnen til at jeg kaller den beef pie, er at oppskriften er skotsk og nokså berømt i våre kretser.

Oi. Værdama på tv har en yndig gul kjole på seg. Det minner meg på at det faktisk er påskeaften i dag. Jeg har feiret med å snakke med Sønnen via telefon og webkamera. Men bør kanskje finne fram en gul kjole og se å få lagd den paien før tv-en kupper hele livet mitt.

Kjenner for øvrig at jeg er begynnende politisk engasjert. Jeg så et intervju med John McCain på tv i dag. Og jeg grep meg selv i å bli fortørnet. Jeg klarte faktisk å plukke utsagnene hans i småbiter helt på egen hånd. Dette skjedde bare få timer etter at jeg i går kveld sjokkerte alle med en plan for hvordan Rødt skal få 10 prosent av stemmene neste år. Det hører med til historien at jeg resten av kvelden i går ble kalt for Egon Jeg Har En Plan Olsen. Men jeg har en plan.

Ånei! Nå er det masse kuer som ikke blir melka fordi strømmen er gått på sørlandet. Og alt sammen er Agder Energi sin skyld ifølge bonden som blir intervjua på tv. Men Agder Energi sier at alt sammen er gud sin skyld. Eller været sier de egentlig. Men siden det hele skjer på sørlandet, mener de sikkert gud.

---

19. mars 2008: Feriedesperado

---

Dagsform: Godteritjukkas
Humør: Helt fint
Antrekk: Stygt hjemmetøy
What kind of hair day: Stygt påskehår

---

[--- ---]

Er så desperat etter å få mest mulig ut av påskeferien, at jeg prøver å gjøre alle ting på én gang. Jeg ser på lånte dvd-filmer parallelt med såpeoperaer og talkshows. Jeg spiser alt jeg finner som ikke inneholder vitaminer, parallelt med at jeg planlegger sunne påskemåltider som jeg har handlet inn til for tusenvis av kroner. Jeg planlegger å drikke vin og øl med begge hender, men det passer elendig sammen med småsjokolader for 50 kroner. Jeg prøver å være offline, men er online på to maskiner samtidig for kunne se webcast fra TG og spille tetris samtidig. Jeg ringer ikke til TG-sønnen, men har funnet ut hvor han sitter på TG og kommer til å sende ham en sms i 3-tida i natt og be ham sove litt eller ta en paracet eller litt mat. Jeg slanker meg og blir tykkere og tykkere for hvert minutt. Jeg prøver å kose meg med ny musikk, men ender opp med å se på de samme gamle videoene på Dutuben.

Jeg har egentlig mest dårlig samvittighet overfor den unge utgaven av Sven Nordin (i bibliotekets utgave av tv-serien Rød Snø) som jeg hadde planlagt skulle prege påskestemningen ganske mye. Stemningen når jeg prøver å se rød snø, veksler mellom Var det slik de lagde tv-serier i gamledager? og Jeg skjønte aldri at den tv-serien handlet om krigen, jeg trodde det var en kjærlighetshistorie.

Klokka er snart kvelden og jeg har brukt opp en hel feriedag på ikke å få til å feriere på en bra måte. Jeg har til og med lest jobbmailen min og har sendt noen meningsløse artikler til en dansk kollega i nød.

Men Sønnen var i lokalavisa i dag. Og alle er glade. Det er da noe. Datteren ble ikke sjalu over at Sønnen var i lokalavisa. For hun hadde vært med å lage en kortfilm i går og er snart på Dutuben. Det er da også noe. Min ferievellykkethet måles nå i avkommets evne til å opptre i mediene.

Så fort helligdagene er over, skal jeg gå på et bruktutsalg og kjøpe 5 pologensere av den gamle, trange typen. Jeg skal klippe av kroppen og ermene sånn at bare halsen og litt av brystkassa blir igjen. Så lei er jeg av å kjenne på min egen dobbelthake når jeg ligger i senga med laptopen og ser på tv. Jeg har dessuten sett på Oprah i dag at dobbelthake er stygt uansett hvor rik man er. Vel. Det er på en måte en trøst at Oprah sikkert også dytter i seg småsjokolader for 50 kroner nå og da. Enda hun er rik og sikkert har både personlig trener og personlig kostholdsveileder.

Når jeg blir liten, skal jeg bli ernæringsfysiolog.

(Hvis jeg slanker meg 3 kilo i uka, kan jeg bli ernæringsfysiolog om cirka 10 uker. Det passer fint. For da skal jeg på ferie også. Nakenferie. Jeg tuller ikke. )

Siden Sønnen er på TG, skulle jeg lage meg en sånn msn-greie for at han kunne vise meg ting fra festen. Og jeg skulle forberede meg på TG-sjargongen med å lære meg noen morsommet uttrykk fra byordboka. Men siden jeg ikke klarte å lage en sånn msn-greie, putter jeg lista med de uttrykkene jeg likte best her i stedet:

• DILLIGAF
  Does It Look Like I Give A Fuck
• fauxtograph
  A fauxtograph is a practical joke in which the video setting of a digital camera is used to trick the target into posing for a really long time for what isn't a picture at all
• fake take
  Pretending to enter and store someone's phone number into your mobile phone
• barking spider
  What farts are blamed on when there is no dog available
• wi-five
  It's a high five that doesn't involve actually contact, normally over a long distance where a real high-five isn't possible.
  Mix of "wireless" and "high-five", hence "wi-five", (wireless high-five)
• backseat surfer
  Anyone who stands over your shoulder as you use the internet, directing your internet(s) navigation

---

18. mars 2008: Modifisering pågår

---

Dagsform: Bra
Humør: Bra
Antrekk: Litt Tykkere Tidlig Sporty Spice
What kind of hair day: Nokså fryktelig

---

[--- ---]

Etter telefonsamtale med eldre slektning i dag, kan det bli nødvendig å modifisere språket hos KV3 på www.
- Hadde ikke du en slags dagbok på nettet? [eldre slektning]
- Joda. Men den er ikke så veldig spennende. Det er bare masse tøys der [jeg]
- Men hvordan finner jeg fram til denne dagboken da? [eldre slektning]

Og dermed var vi i gang. Selvsagt måtte denne nyvåknede interessen for yngre slektning på internætten dukke opp dagen etter at jeg har publisert en oppdatering som inneholder opptil flere fy-ord brukt om fordøyelse og om frisyrer for den saks skyld. Jeg håper i det lengste at han ikke husker nettadressen eller at han blir så fornøyd med å se bilder av sin yngre slektning på forsiden, at han glemmer å klikke seg fram til avvikene. Jeg har ikke lyst til å bli historieforfalsker bare for å være snill og grei.

Kjære guden for eldresurferne, send litt glemmestøv over min eldre slektning sånn at han taster seg inn på påsketilbudene hos ICA i stedet!

Og ællers? Veldig god stemning i KV3. Ungdommane er blitt intervjua av lokalavisa og har deretter gjort sitt for å tømme lageret med restemat etter palmen. Og snart drar de på ferie. Men foreløpig er de på supply shopping. Du veit du har tapt som forelder når du aksepterer at det å oppsøke spillebutikker er en form for friluftsliv. Men hvis vi teller inn skrittene til og fra bussen, så blir det jo en slags tur i hvert fall.

---

17. mars 2008: Etter Palmen

---

Dagsform: Bra
Humør: Begynnende påskemelankolsk
Antrekk: Tidlig Sporty Spice
What kind of hair day: Helt jævlig. Send over en saks vil du?

---

[--- ---]

Hvis folk som må ty til assistert befruktning, føler seg bare halvparten så juksete som jeg gjør fordi jeg må ty til assistert driting, må det bli født en del unger med kraftig bismak i dette landet.

Du kan kanskje tenke at det er fryktelig upassende å snakke om driting når det er påske og all ting. Men det er da mange nok som snakker om spising hele tida når det er påske og all ting.

Med assistert driting mener jeg ikke dorbantyl eller microlax. Jeg mener noen piller man får kjøpt i helsekostforretningen og som spoler tarmsystemet tilbake til tidlig tenårsalder da alt funka. Det er mulig det hadde vært lurere å begynne med en veldig sunn og balansert livsstil. Men det er såpass sent i verden at jeg kan ikke helt se vitsen med det. Det er mange nok omkring meg som bruker nesten all energien sin på å framstå som gjennomført sunne.

Har hatt besøk av et par elektronikkallergikere i helga. Og har egentlig ikke noe ordforråd som dekker hva jeg mener om folk som er så allergiske mot elektronikk at de tillater seg å kople fra samtlige maskiner i hele huset for å få sove. Uten å spørre først. Det må være et slags generasjonsskille. Og jeg må egentlig være på feil side av skillet. For de som har koplet fra alt som er, er egentlig på min alder. Jeg har vært såpass sint i dag der jeg har ligget under skrivebord og bak hyller for å vekke til live livet mitt, at det er bra jeg har ny telefon som jeg ikke klarer å skrive raske, frekke tekstmeldinger på. Nå ligger et par potensielt mentalhelseskadelig krenkende meldinger med masse skrivefeil i den boksen som heter 'utkast'. Hvis jeg fortsatt er sint neste gang jeg treffer elektronikkreaksjonistene, skal jeg åpne utkastene og vise dem fram.

En mann fra forsikringsselskapet mitt driver og ringer meg om en teit forsikring. Jeg kapitulerte i dag og svarte da han ringte. Han var en hyggelig, voksen mann, sannsynligvis tidligere bilselger. Han trodde jeg var cirka 11 år og at jeg hadde vokst opp inni en glassboble uten å få med meg noe som helst her i verden. Og han har tydeligvis vært hjemme med syke barnebarn hver gang de har hatt salgskurs på jobben hans. Du innleder bare ikke en samtale med en voksen dame med å forklare helt innlysende ting om gjeld og eiendom og arverett. Men siden jeg satt her helt alene, tok jeg meg bryderiet med å lete etter brevet han har sendt meg mens han snakket til min innerste 11-åring. Og siden jeg ikke fant brevet, sa jeg at han kunne sende det én gang til. Det kom noe veldig bra ut av samtalen. "Gjeldsforsikring er en fordel bare for banken." Sa Mannen. Det hadde jeg aldri tenkt på. Men nå tenker jeg på det. Og er glad for at jeg ikke har gjeldsforsikring.

Hvordan gikk palmen? spør du kanskje. Og da må jeg få si at palmen i år var om mulig den mest prima palmen på veldig lenge. Selvsagt ikke så begivenhetsrik som den gangen Gutta fra Calcutta hadde Hjernen er alene-oppvisning i sofaen. Og selvsagt ikke så begivenhetsrik som den gangen Tarzan løftet Jane etter håret. Og selvsagt ikke så begivenhetsrik som da Herr og Fru Hansen tok det endelige ekteskapelige oppgjøret i trappa i HP23 mens Herr Suksess og Frøken Lovende låste seg inne på barnerommet. Men definitivt en prima palme i år.

Jeg prøvde å loggføre så mange samtaleemner jeg klarte å få med meg i løpet av palmedøgnet. Vi snakket blant annet om

• kristendom
• kristendomsundervisning i skolen
• ungdommers tåpelige forestilling om Den Eneste Rette
• voksnes tåpelige forestilling om Den Eneste Rette
• forskjellen på grå og røde lakrisdrops
• det skammelige ved enkelte nye twist-sjokolader
• fravær av lakris i enkelte twist-poser
• årsaken til at det plutselig er toblerone i twist-posen
• kunsten å ta tilbake en krenkelse, det vil si kunsten ved først å krenke noen og deretter bli den mest krenkede ved at den opprinnelig krenkede tillater seg å påpeke krenkelsen
• dere var fulle, jeg var ikke full-syndromet
• nå har vi det virkelig hyggelig
• forskjellen på steinerpedagogikk og vanlig pedagogikk
• forskjellen på antroposofer og antropologer
• hva synes vi om Hallvard Flatland
• hva er kjedd med Håkon Iversen
• blir man kristen av å flytte til sørlandet
• lårtykkelse
• frisyrer
• en del annet

Siden jeg er begynnende påskemelankolsk, kommer en gammel julehistorie til meg. Jula for mange år siden fikk jeg nye ski. Da jeg skulle prøve skiene for første gang utenfor huset, kjørte naboen over skiene og brakk dem. Det er da virkelig en fryktelig trist historie? Selv om naboen selvsagt kjøpte nye ski til meg. Tenk om han hadde kjørt over hele meg? Vel. På den tiden ville ingen lagt så mye merke til det.

Det skjedde veldig mye fryktelig i gamle dager. Så mye at det ikke ble ropt høyt om det. Mine barn ville ikke overlevd en tilfeldig valgt gjennomsnittlig uke av min oppvekst. Men i dag skal det ikke mer enn et krefttilfelle og en nesten-dødelig ulykke med ti års mellomrom til, før dobbeltsiden i en tabloid eller et ukeblad er sikra. Shit. Hvis den samme naboen som kjørte over skia mine da jeg var 4, skulle komme til å kjøre over noe annet jeg eier, ville det selvsagt bli en god story. Nå har jeg sjekka i telefonkatalogen, og naboen fra gamledag lever fortsatt. Nøyaktig 1,6 kilometer fra der han kjørte over skia mine. Jeg lurer på om han noen ganger går forbi åstedet for skioverkjøringen og tenker på hva han gjorde. Og mens jeg var i gang med å bruke internættens muligheter for korrekte avstandsberegninger, regnet jeg ut at jeg selv akkurat nå befinner meg nøyaktig 63,4 kilometer fra der skia mine ble overkjørt.

Jeg vet du tror at jeg finner på historien med naboen som kjørte over skia, bare for å gjøre meg mer interessant enn Oddvar Brå. Men da kan jeg fortelle deg at jeg alltid har vært mer interessant enn Oddvar Brå. Men aldri like sympatisk. Jeg tror Oddvar Brå er den mest sympatiske personen jeg vet om. Nå har jeg tenkt en liten stund, for jeg mener å huske at jeg har utpekt noen andre til å være den mest sympatiske personen jeg vet om. Men jeg kommer ikke på noen annen akkurat nå.

Fy flate. Akkurat nå kommer jeg på hva vi voksne egentlig driver med. Vi driver og tar fram gammel elendighet og blankpusser den. Sånn at ting som var helt uproblematiske og ikke gikk innpå oss i det hele tatt da vi var unge, blir til livsvarige traumer vi aldri blir ferdige med som voksne. Dette er jo egentlig en form for grov historieforfalskning. Dersom foreldrene dine skiller seg når du er 13 og du syns det er helt greit fordi du får ny sykkel og større rom, er det da ingen grunn til å begynne å oppleve skilsmissen som traumatisk 20-30 år senere. Det er ikke mange måter å beskrive denne trenden på. Men en fyr vi har sett på film, beskriver det såpass godt at vi gjentar hva han pleier å si (i filmen):

- Det dér er simpelt hen så frækt!

Ok. Jeg har ferie. Det er sol. Jeg skal gå tur.

---

15. mars 2008: Palme

---

Dagsform: Prima
Humør: Palmete
Antrekk: Forløpig shoppingantrekk.
What kind of hair day: Nyvaska. Planlegger Tidlig Plant. Eller aller helst Janis på en god dag

---

[--- ---]

Palme er nok den høytiden som markeres aller sterkest i KV3. I dag vil jeg egentlig si til landsmenn i det fjerne og på havet: Wish You Were Here. Selvsagt ikke til forkleinelse for de som har valgt å feire palmen i KV3.

Akkurat nå pågår Jakten På Status Quo. Ja. Jeg vet. Jeg er blitt gammel. Lista over låter jeg forbinder med høy stemning, blir kortere for hver time som går. Siste uka har lista vært kortet ned til vekselvis Whatever You Want og Sweet Child O'Mine. Ja. Jeg vet. Sweet Child O'Mine er ikke Status Quo. Jeg er blitt gammel. Men ikke så gammel.

Jeg prøver å ikke tenke for mye på at Stellafield står og gråter og venter på meg. Tider skal komme. Selv om det er sent i verden, skal tider komme en stund til.

Robbie går på anlegget nå. For å minne meg på at det ikke er noen vits å markere palmen med å gå opp hundre kilo. På den andre siden bør jeg nok se Barfly før jeg begynner å drikke. For å minne meg selv på at det er et poeng å spise litt også.

Apropos Barfly; lørdag for noen uker siden spiste jeg lunsj på den lokale kneipa. Og observerte en eldre dame med bustete hår som heiv innpå et par halvlitere før hun vandret videre i verden. Det så ufattelig ustilig ut. Og var en virkelig tankevekker i retning av at jeg må huske på å skaffe meg en ryddig frisyre før jeg blir livsnyter på heltid.

Hvorfor er det slik at menn kan være helt ok - ja faktisk veldig sexy - selv om de er både gamle og bustete - mens kvinner ser ut som uteliggere hvis de er over middagshøyden og sjangler bittelitte grann? Kanskje dette er den egentlige kvinneundertrykkelsen? At det er bestemt for veldig lenge siden at slitne menn er ok mens slitne kvinner er noe fryktelig som bør unngås for enhver pris.

Akkurat nå går tankene til Mickey R som ikke skjønte hvor sexy han var da han var sliten - og i stedet måtte fikse så mye på seg selv at han ble helt merkelig. Iiiiik! Det går opp for meg at jeg ikke aner om stakkars Mickey faktisk har overlevd en brann og har fått operert inn hud fra hoftene i ansiktet. Dette lover jeg å finne ut. På den gamle måten. Jeg skal spørre alle jeg kjenner i stedet for å guggle Mickey og 'face'.

Drøm på. Selvsagt måtte jeg guggle. Og fant Mickey blant annet under overskriften Awful Plastic Surgery: Scary Celebrities Archives. Selv om siden ikke lot seg åpne på denne steinaldermaskina som jeg sitter ved akkurat nå, skjønte jeg såpass som at det ikke var noen brannskader eller hoftehud inne i bildet her. (Dersom det er forbudt å linke inn bilder av filmstjerner sånn som jeg prøvde å gjøre med Mickey akkurat nå: Unnskyld Laurent Denis. Jeg ble bare så forferdelig nostalgisk et øyeblikk. Så fort jeg kommer på en annen maskin, skal jeg lage en faksimile i stedet. For det er ikke forbudt tror jeg,)

Til butikken nå.

---

13. mars 2008: Ikke tidsklemme. Bare møtetyranni

---

Dagsform: Kaputt
Humør: Straks påskeeuforisk
Antrekk: Har hatt møteklær i hele dag. Er nå i ferd med å bli meg selv igjen.
What kind of hair day: Nyvaska. Fantastisk krøllete

---

[--- ---]

Jeg vet ikke hvordan jeg skal si dette på en pen måte uten å krenke noen som ser annerledes på livet enn jeg gjør. Det jeg gjerne vil si er at

Jeg hater møter og seminarer
Jeg lider av alvorlig møtevegring
og nesten invalidiserende seminaraversjon

Etter å ha tilbragt to dager på seminar med moderne møteterminologi og kreative virkemidler, er jeg omtrent like kaputt som etter en gjennomsnittlig barnefødsel. Slapp av. Jeg har ikke vært på et frekt overnattingsseminar med drikking og hyss. Det er hodet som er kaputt. Hadde jeg gått ned ti kilo på fire minutter slik jeg gjorde ved forrige fødsel, kunne sammenlikningen hatt en positiv undertone. Men her er det snakk om en tap-tap-situasjon. Noen har kjørt hodet mitt i to dager med begreper som markedskommunikasjon og kompetansedistribusjon. Og i tillegg har disse noen foret meg ustanselig med godterier som var strødd utover bordet for å gjøre seminaret ekstra morsomt og kreativt.

Det burde forbys ved lov å sperre mennesker som jobber med helt forskjellige ting, inne på fancy møterom fylt med positivisme, non-stop og twist. Det eneste jeg klarte å stå over, var en slags formkake med rosiner inni. Det er da noe.

Jeg merket meg at vi som kom fra den avdelingen som ikke er vant til å bruke fremmedord i hver eneste setning, spiste flest twist og i det hele tatt så nokså malplasserte ut. Vår del av seminaret var å presentere en strategi som vi ikke hadde tatt oss bryderiet med å lage. Min rolle i presentasjonen av strategien som vi ikke hadde tatt oss bryderiet med å lage, var å være Tause Birgitte Med Lyd. Hvilket betød at jeg skulle forklare de fem setningene jeg hadde komponert i anledning seminaret. Men da det var vår tur til å presentere, var jeg så kokt av kompetanseoverføring og konkurransefortrinn, at jeg ikke kjente igjen mine egne setninger og derfor egentlig ikke klarte å være en inspirerende Tause Birgitte Med Lyd.

Jeg vet at nesten alle andre klarer å løse situasjoner som skissert ovenfor, ved å lene seg tilbake og nikke og smile. Og jeg prøvde. Men det funket bare ikke. I stedet for å være lyttende og oppmuntrende og en høflig Tause Birgitte Med Lyd, ble jeg Våsete Birgitte Med Støy. Det hjalp nok ikke at jeg prøvde å gi positive tilbakemeldinger om arrangørene av seminaret. De skjønte tegninga. Og bestemte seg helt sikkert for å gjøre neste seminar enda mer kreativt.

Vel. Samma det. Nå er det påskeferie. Og i anledning påsken har x-files mobilisert nok farskjærlighet og x-stefarskjærlighet til å forbarme seg over både Sønnen og Datteren i overskuelig framtid.

Æsj, nå er jeg sulten. Men jeg klarer bare ikke å stable meg på beina for å vakle i retning kjøkkenet. Og siden jeg har spist en gedigen seminarlunsj og cirka 20 twist i dag, er det vel like greit å bli liggende foran tv.

---

10. mars 2008: Å leve med nerder: Slagordidol

---

Dagsform: Helt ok
Humør: Helt ok
Antrekk: Bukse og genser. Jeg ser helt gjennomsnittlig ut. Litt tjukk kanskje
What kind of hair day: Nyvaska. Litt sånn amerikansk 80-tallssåpeoperaaktig

---

[--- ---]

Jeg har i helga lansert forslagene til meningsytringer som kan brukes på naboens Gaza-mur. Det er ingen tvil om at

Chaos, panic and disorder
my work here is done

gikk av med seieren. Og det er besluttet at i stedet for å lage meningsytringsmosaikk, skal vi bruke projektor og lage frekke utsagn med pen skrift på muren.

Og ællers? Har pussa opp kåken. Eller tror det heter ominnredet. Har ikke feiret kvinnedagen. Har laget veldig god coq au vin. For jeg ble veldig usikker da jeg forrige uke ramset retten opp som noe fransk jeg kunne lage. Nå kan jeg det i hvert fall. Neste gang skal jeg lage bouillabaisse. Men først skal jeg bli kjent med noen som er glad i skalldyr. Øh. Jeg kjenner allerede minst 10 som er veldig glad i skalldyr. Og skal snart finne ut hvem av dem som det går an å invitere til testfiskesuppemiddag.

Må løpe. Eller i hvert fall gå. Er oppstemt, for denne uka består av 2 dager med halvparten av jobben på kurs og 2 dager med den andre halvparten av jobben på seminar. Eneste strek i regninga er for så vidt at jeg må være med på seminaret de siste to dagene. De to første dagene blir i hvert fall et bad. Og jeg har tatt med en Pavarotti-cd for å irritere naboen i korridoren.

S E N E R E.   M Y E   S E N E R E.
Har akkurat sett en dokumentar på tvNorge om en dame som veide 400 kilo. Følte meg så tynn mens jeg så på filmen, at jeg vurderte å frese i gang noe smult. Men så døde dama på filmen av komplikasjoner etter slankeoperasjonen, og dermed var festen slutt.

Det sjokkerer meg ikke at det går an å veie 400 kilo. For eksempel er det vel gjennomførbart å gå opp ti kilo hver eneste måned til man veier 400 kilo. For den gjennomsnittlige filmstjernen ville det altså ta nøyaktig tre år å bli 400 kilo. For meg ville det gått litt fortere.

Oi! Nå er det single mødre som jakter på menn på tv. Men den single moren i dag ser jo ut som en liten jente, og da er det juks. Hun kunne fått seg mann uten å være på tv. De kunne reservert programmet for de som sliter litt. Uups. Det er visst flere damer i samme program. Nå dukka det opp en mer voksen variant. Og en frier som enten er veldig nervøs eller litt drita. Eeh. Han var visst bare østerriker.

Dette er et fryktelig lærerikt program, for den voksne dama har småjentestrømper og jeg kan se at det ikke passer på voksne damer. Derfor er jeg veldig glad for at jeg la de aller nyeste strømpene mine med rysjer på, tilbake i skuffen da jeg la fram tøy til i morgen. Jeg har faktisk funnet fram et jenteskjørt. Men de er en del av den nye, totalt smakløse stilen min. Som igjen er en del av den nye ideologien min som går ut på å innse at løpet er kjørt, fettet er stempla fast på kroppen, det er sent i verden og absolutt ingen bryr seg om hva jeg har på meg uansett.

---

8. mars 2008: Muligens usøsterlig

---

Dagsform: Tjukkasaktig
Humør: Ok
Antrekk: Pysj
What kind of hair day: Tjukkasaktig

---

[--- ---]

Hva slag dagsform er tjukkasaktig og hva slags frisyre er tjukkasaktig? I går var jeg i en butikk for å kjøpe tre meter skumgummi til å polstre en benk med. Det viste seg at kun to spesialforretninger i hele Oslo selger skumgummi i løsvekt for tiden. Jeg må enten dra til Majorstua eller CarlBerner for å få kjøpt 3 meter skumgummi. I dag våkna jeg og det gikk opp for meg at jeg hadde fått kjøpt skumgummien likevel og at jeg faktisk hadde drapert den rundt hele kroppen min flere ganger. Det er tjukkasaktig dagsform. Tjukkasaktig frisyre er når håret egentlig er helt ok, men dobbelthaka er så enorm at det ser ut som om håret er som det er bare i et forsøk på å kamuflere dobbelthaka. Jeg så et program om skotske kvinner som var sammen med menn på death row i Amerika her om dagen. Alle damene hadde tjukkasfrisyrer; lange krøller som på ingen måte eliminerte de relativt omfattende dobbelthakene deres. Sånn. Der var de begrepene forklart.

Jeg har fordelt fritiden denne helga slik:

• Lørdag: Pusse opp kåken
• Søndag: Feire kvinnedagen

Da jeg sto opp i dag, kom jeg til å tenke på at det var 7. mars i går, og at det derfor må være kvinnedagen i dag og ikke i morgen. Derfor trålte jeg verdensveven etter effektive arrangementer jeg kunne skynde meg å være med på før jeg dro hjem igjen for å pusse opp kkåken. Men kvinnedagen 2008 har ikke egne nettsider. Dermed kan de egentlig takke seg selv for at jeg (heller ikke i år) deltar på arrangementene deres. Selv om jeg føler meg som en som driver med hagearbeid på 1. mai. Hvilket jeg aldri gjør. Så kan du kanskje hevde at jeg ikke har hage. Og da vil jeg gjerne påpeke at det har jeg.

Det er ikke en stor hage, så det hadde sannsynligvis latt set gjøre å gjøre alt hagearbeidet før 1. mai-toget uten å stå opp altfor tidlig. Vel. Egentlig er det en så stygg hage, at ingen dager er lange nok til å pynte på den. Det eneste som ikke er med på bildet, er paddene som bor i hagen. Det skyldes at de ikke er kommet over fra nabolagets paddeutklekkingstjern ennå. Grevlingen som bor bak hekken, er ikke med på bildet fordi a) den er ikke kommet ut av hiet b) grevlinger liker ikke å bli fotografert. Padder liker heller ikke å bli fotografert, men siden de paralyseres av lys, er det rimelig gjennomførbart å fotografere dem hvis man har blitz.

Det du ikke ser på bildet, er naboens Gaza-mur, et veldig høyt og veldig stygt gjerde som de har anskaffet fordi de ikke liker oss - og som vi på vår side skal male svart og deretter fylle med meningsfulle tægger. Sånn at det på avstand ser ut som en slags mosaikk. Og neste gang gjerdet blåser overende fordi det er feilkonstruert, får naboen hagen full av meningsytringer som de egentlig aldri hadde planlagt å omgi seg med.

Meningsytringer som skal være på muren, er for eksempel

• Brick by brick - Wall by wall - Corporate Rule is gonna fall
• Georgie, Georgie have a pretzel - Georgie, Georgie have a pretzel - Georgie, Georgie have a pretzel - Motherfucker choke on it
• Call it like it is, genocide
• A fool and his money can throw one hell of a party
• Am I ambivalent? - Well, yes and no
• Red meat is not bad for you - Fuzzy green meat is bad for you
• When I want your opinion - I will give it to you
• I just want revenge - is that so wrong?
• Chaos, panic and disorder - my work here is done
• Earth is full - go home
• Speak up! You're entitled to your own stupid opinion
• Do not start with me - you will not win
• You have the right to remail silent - so please shut up
• I'm so happy I could shit
• Does your train of thought have a dining car?
• Never drink on an empty head

(takk til oznik.com, funny2.com, Jasmine Birtles m.fl. for innspill)

For å være helt ærlig, er ikke ytringene gjengitt ovenfor akkurat sånne som jeg hadde tenkt å ha på hagemuren. Men jeg antar at veien her vil bli til mens vi går. Trinn 1 er å male muren svart. Trinn 2 er å sette fram rikelig med maling og pensler hver gang det kommer folk på besøk. Maling og pensler og sentralstimulerende midler. Med sentralstimulerende mener jeg her alkohol. Dersom jeg får tak i noe mer stimulerende enn alkohol, skal jeg stappe i meg alt selv for å bli kvitt noen valker i en fei. Jeg kødder ikke. Dessverre. Tilføyelse: Dersom du er en sånn verdensvevovervåkningssnut; kødder jeg selvsagt.

---

7. mars 2008: Høy sysselsetting sliter på ørene

---

Dagsform: Bra
Humør: Strålende
Antrekk: Har akkurat skiftet fra møteantrekk til chillout-tøy
What kind of hair day: En slags palme

---

[--- ---]

Det må være vanskelig å få tak i rutinerte tv-journalister for tiden. Og nå begynner jeg å bli så lei av nyhetsreportasjer akkompagnert av teatralske reportere med de mest fantastiske tonefall og talefeil, at jeg snart må ta grep.

I dag kunne for eksempel Nrk-nyhetene fortelle om at kongen og dronninga hadde vært på besøk på en skole for elever med lærervansker. Kunne jo vært den perfekte skolen for alle som sliter med lærere. Men jeg antar det heller var reporteren som hadde lærevansker.

Dersom ikke Nrk skjerper seg nå, kommer jeg å tilkalle en sånn spesialmann som plomberer tv-apparater sånn at de ikke kan ta inn tv-signaler. Da slipper jeg å betale tv-lisensen, og da behøver jeg ikke ergre meg over at jeg er med på å betale for det synkende nivået på nyhetsjournalistikken i statskanalen.

Slapp av. Jeg kommer selvsagt ikke til å la dem plombere alle tv-ene i huset. Jeg vil jo gjerne fortsatt se reality og såpe på tv2 og tv3 og tvNorge. Og jeg har bestemt meg for å ofre litt for å kunne kople Nrk-irettesettelse med fortsatt mulighet til å se nyhetsfri tv. Offeret består i å plante en cannabisplante i entreen. På den måten får de som rykker ut for å kontrollere tv-vanene våre, noe annet enn tv-apparater å konsentrere seg om. Så kan du kanskje si at det er ikke lisenskontrollørene som håndhever legemiddelloven. Og da vil jeg gjerne påpeke at ingen har tillatelse til å tvinge seg inn i norske privatboliger uten en kjennelse fra politiet. Ergo kommer jeg ikke til å slippe inn første kontrollpulje - og i stedet vente på onkel.

Nå har jeg sjekka på cannabisforum for å finne ut hva jeg risikerer i kampen mot journalistikkdøden i statskanalen. Det ser ut til at én plante i verste fall gir meg en bot. Jeg vet ikke om jeg kan la boten sitte fast på planten, slik at jeg ikke risikerer ytterligere bøter ved neste kontroll, slik man gjør med parkeringsbøter, dersom bilen blir stående fra den fikk boten. Iiik! Kan det være forbudt å skrive på www at man vurderer å sette en cannabisplante i entreen for å snyte Nrk for lisensen?

Dersom det skulle være noen tvil om hvor jeg står i cannabisdebatten, vil jeg gjerne gjør det helt klart at planten i entreen vil være et reinspikka offer og ikke et forsøk på å øke husstandens eller andres bruk av rusmidler.

---

6. mars 2008: Lite poesi. Mye Depp

---

Dagsform: Prima
Humør: Strålende
Antrekk: Kimono i noen timer til. Deretter flyttebyråantrekk
What kind of hair day: Palme/påfugl

---

[--- ---]

Ok. Så var det ikke tidsklemma som hemmet poeten i meg. Tror hele poeten er offer for en autoimmun prosess der poeten har drept seg selv for å gi plass til Den Late Tjukkasen. Poesiuka 2008 avsluttes uten andre resultater enn at jeg har satt meg inn i teksten til Ole og Ali og har funnet ut at den er nokså grov.

I går så jeg Once Upon a Time in Mexico der Depp blant annet får boret ut øynene sine. Altså ikke akkurat lystig underholdning. Men tidvis estetisk på høyden. Så på høyden at jeg fikk lyst til å reise til Mexico med én gang. Eller til et annet sted med gult lys og late cafeer. "Skal hun ikke si noe som helst om Antonio Banderas?" spør du nå. Og jo, det skal jeg. Han er AbFab. Nesten like AbFab som Marco Leonardi - som jeg aldri hadde hørt om - og som er full nesten hele filmen, og derfor selvsagt en mann av mitt hjerte. At Mickey Rourke var med i filmen, fikk jeg ikke med meg. Noe som selvsagt skyldes at det finnes bare én Mickey Rourke i mitt liv. Sånn cirka denne Mickey R. Eller denne.

Så kan du kanskje påpeke at det å sette pris på Mickey R slik han var før, er tåpelig - siden han tydeligvis har gjort et eller annet fryktelig med fjeset sitt. Og du kan kanskje påpeke at det likner mistenkelig på å være betatt av den tidlige Elvis eller den tidlige Michael J. Og da kan jeg kanskje påpeke tilbake at det spiller vel ingen rolle så lenge det er snakk om stemninger her og at det ikke akkurat er snakk om å lete etter den rette.

Det er mulig at det er noe upassende på grensen til skadelig ved voksne kvinner som sikler på unge utgaver av falmede filmstjerner. Men det er en syk verden vi lever i. Og det er veldig sent i denne syke verden vi lever i. Så litt tidlig Rourke eller tidlig Marco Leonardi kan neppe skade. Eller litt samtidig Depp for den saks skyld.

Jeg tar aldri t-banen lenger. Derfor blir det mye mannlige superstjerner og lite østkantnytt fra KV3 på www. Men snart skal jeg tilbake til Tveita en tur. Og da regner jeg med å kunne rapportere om hva som er skjedd siden sist. Jeg har et ærend der oppe som må gjennomføres i kontortiden. Derfor har jeg tenkt å føre The 2008 Tveita Experience inn som et eksternt møte i kalenderen på jobben. Jeg kommer selvsagt ikke til å ta betalt for de timene jeg tilbringer på gamle trakter. Men det er mulig at jeg kommer til å bli så sentimental av å dra dit, at jeg må ta resten av dagen fri. Dersom den mulige sentimentaliteten ender opp med å grense til en skikkelig psykisk knekk, skal jeg dra innom Selveste Fastlegen og få tak i en diagnose og noen henvisninger. Han savner meg sikkert. Altså kan jeg ikke dra på Tveita på en tirsdag når Fastlegen er andresteder. Og jeg må dra så tidlig at det går an å grine seg inn til en akuttkonsultasjon. Hvilket betyr å være på legekontoret minst en halvtime før de stenger.

"Hvordan innbiller hun seg at det går an å grine seg inn til en lege en halvtime før stengetid? Hvem tror hun at hun er?" spør du nå. Og svaret er at de fleste leger blir lyse til sinns av å få besøk av en frisk hypokonder nå og da. Det med grininga er selvsagt et møkkete triks. Men jeg kan love deg at ingen forværelsesdamer orker å se på en voksen kvinne som hikster og gråter foran et måpende venteværelse.

Ahh! Jeg kjenner at jeg savner østkantlivet. Ikke sånn å forstå at jeg er blitt vestkantberte. Men livet på landsbygda blir aldri det samme som østkantlivet. Her er det ingen som prøver å fiffe seg opp med stygge bluser, for trange boblekåper og for høye hæler. Her loffer folk omkring i gummistøvler og slåbrok. Og caps. Jeg visste egentlig ikke at caps var ut før jeg hadde besøk av en venninne i helga som utbrøt "Åsså caps da du! Det er det lenge siden jeg har sett folk gå med!" Hun var mer forsiktig med å påpeke at vi også traff folk i cowboyhatt. Hun vet nok at jeg er svak for cowboyhatter.

Hva skjer med flyttebyråantrekk'a? spør du nå hvis du har lest toppen av oppdateringa vedrørende dagens antrekk. Og da vil jeg få understreke at ingen skal flytte. Men noen skal få nye, veldig gamle møbler til terrassen sin. Og noen skal omsider få tilbake sin egen seng. Dessuten skal noen bytte et bord på Ikea. Du tror det kanskje ikke; men det går an å kjøpe et bord på Ikea som skal stå på én eneste lang stang - uten å reagere på at esken er bitteliten og aldri i verden kan romme denne eneste lange stanga.

Det blir tøft å dra tilbake på jobb i morgen. Programmet for dagen er krevende:

• Møte med en helt fra fortiden
• Møte med en ung filmskaper
• Hjem for å lære Sønnen å lage pannekaker

Som du skjønner; tusener på tusener av gjøremål. Og plenty av tid å gjøre dem på. Nå skal jeg male barkrakker. Fargene ble helt grusomme da jeg grunnet krakkene i går. Men for å få ryddet vekk hele fadesen, må jeg male ferdig.

(Hehe. Nå tittet jeg på morgendagsns gjøremål. Og det går opp for meg at det ser ut som om jeg har en kul jobb. Det har jeg ikke.)

Her skjeddde et eller annet. Gå til erstatningsside!

---

5. mars 2008: Hårlengde. Det evige spørsmål

---

Dagsform: Lovende
Humør: Lovende
Antrekk: Kimono. Har tross alt fri
What kind of hair day: Fabulous

---

[--- ---]

Nå har Kokkelise klippet håret og fått krøller. Og i går hadde Gabrielle også klippet håret og var selvsagt totalt uimotståelig. Jeg kjenner at dette med hårlengde er så vanskelig å forholde seg til at jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Vi diskuterte temaet nok en gang i helga i samtale mellom tre voksne kvinner med til sammen cirka 1,20 meter hår.
- Skal jeg klippe håret kort? [Glassmalersken]
- Neeeeeei! [Wicked Witch og jeg]
- Men jeg er så lei av dette håret [Glassmalersken]
- Så da skal du ha kort krøllete hår lissom? [Wicked Witch og jeg]

Du vet jeg elsker Kokkelise. Men jeg kjenner at jeg må bruke litt tid på å venne meg til det nye håret hennes.

Det verste er at jeg syns krøller og matlaging er så feil. Jeg får ikke lyst til å spise mat laget av en krølltopp. Fordi jeg innbiller meg at det kommer mer hår i maten når håret er av det slaget som snor seg i alle retninger. Og hvem er jeg til å snakke lissom? Men jeg setter faktisk håret opp når jeg lager mat. Og bruker skaut hvis jeg lager mat til klassefester. For jeg innbiller meg at det eneste som er pinligere enn å ha en mor som er wannabehippie i gummistøvler og som kjører pickupen fra helvete, er å servere boller fulle av hår til vennene sine.

TV-nyhetene har ansatt et lite barn som nyhetsanker. Egentlig er det pedagogisk og flott. For de lyver sjelden på tv-nyhetene. Dermed må jeg bli vant til at Den Nye Tiden er kommet. De aller minste har overtatt jorden.

Og vi andre kan lene oss tilbake mens vi nynner

Here we are now Entertain us
I feel stupid and contagious
Here we are now Entertain us
A mulatto
An albino
A mosquito
My libido
Yea

Jeg vet at det er et barn de har ansatt på tv-nyhetene, for jeg vet nøyaktig hvor mange år yngre enn meg han er, fordi vi har jobbet sammen engang da han var wonderboy og jeg var ung og svært lovende og litt redd.

Nå har jeg sett nærmere på de korte krøllene til Kokkelise. Hun er fortsatt et av de peneste jeg vet. Men nå er hun plutselig en av de peneste jeg vet fra 50-tallet. Og jeg kommer på at jeg må se på nytt den grønn/røde filmen om den gifte mannen som egentlig er homo (Far From Heaven). Der har alle damene sånt hår. Kokkelisefrisyre.

Kjære guden for frisyrer! Ikke la meg forlede meg selv til å tro at jeg kommer til å bli like pen som Kokkelise med korte krøller! Minn meg på at en tjukk krølltopp er en tjukk krølltopp er en tjukk krølltopp.

(Du lurer på hvordan nettverkskvelden i går gikk? Det ble ikke kino. Det ble mager mat og dyr vin og tidlig kvelden. Men veldig hyggelig.)

---

4. mars 2008: Arrrrgggghhh

---

Dagsform: Kan bli bedre
Humør: Foreløpig veldig irritert
Antrekk: Ræva
What kind of hair day: Ræva

---

[--- ---]

Nå har jeg brukt cirka en time på å lete etter to brev som jeg har lagt på et lurt sted. Jeg er i ferd med å bli komplett hysterisk over at det viser seg at jeg har et så sviktende arkiveringssystem. Hadde det bare vært ett brev, kunne det ha havnet et eller annet sted ved en feil. Men siden det er to relaterte brev, kan de ikke bare ha forsvunnet av seg selv. Etter å ha lett gjennom alle tenkelige esker og skuffer og etter å ha gått gjennom alle aviser og all reklame i hele huset, har jeg selvsagt bare lyst til å grine resten av dagen.

Heldigvis klarte jeg å skjerpe meg så pass at jeg var hyggelig mot de snille mennene som kom og leverte den nye kjøkkenbenken akkurat nå. Jeg aner ikke hvor jeg skal gjøre av kvitteringen nå som jeg tydligvis er blitt et rotehue som ikke kan holde orden på papirene mine. Jeg bør vel egentlig putte den i bhen og kopiere den i ti kopier på nærmeste postkontor. Egentlig er jeg usikker på om det var feil kjøkkenbenk jeg fikk, men jeg konsentrerte meg så sterkt om å være hyggelig, at jeg ikke orket tanken på å påpeke at det kanskje ikke var akkurat sånn jeg så for meg at den nye benken kom til å se ut.

Nå skal jeg prøve å stable den nye kjøkkenbenken opp på kjøkkenet for å se om de i det minste har klart å kappe den i riktig lengde. Hvis lengden er feil, skal jeg ta meg en øl selv om klokka bare er 1013 på morgenen. Deretter skal jeg legge meg i badekaret og grine over at jeg nå har fått både alzheimer og tourettes. Og det kommer ikke til å være noen trøst at jeg har skrevet opp hver minste detalj fra bestillingen av kjøkkenbenken. Her jeg sitter, kan jeg nesten se for meg at jeg har kommet i skade for å bestille en rosa sofa også. Og en gul lenestol. Men det finner jeg ikke ut før om noen uker. Heldigvis får jeg nesten si.

Nå har jeg sjekket lengden på benken og jeg tror den er akkurat passe. Men siden den er veldig tung, klarer jeg ikke å løfte den forbi listverket på begge sider samtidig. Så akkurat nå har jeg kjørt fast hele greia midt mellom døråpningen og veggen. Heldigvis var jeg forutseende nok til å rydde unna ting som kan knuse når enten veggen eller døråpningen gir etter i løpet av dagen. Litt dumt er det selvsagt at Sønnen skal bruke kjøkkenet til avansert matlaging senere i dag mens jeg er på kino. Ja. Kino. Jeg hadde ikke hjerte til å si at jeg hater å gå på kino da deler av kvinnenettverket lanserte forslaget. Hun har sikkert ingenting å snakke med meg om. Og sannsynligvis er hun på en eller annen diett som forbyr både alkohol og mat. Og hun gidder ikke sitte sammen med meg og drikke farris i flere timer. Men da kunne hun foreslått en kopp svart kaffe på et støyende sted. Jeg er ikke vanskelig på den måten.

Jeg kan ikke se bort fra at nettverk har hatt betydning også i mitt liv. Men jeg foretrekker å dyrke nettverk på opplyste steder der de serverer alkohol. Og unntaksvis kaffe. Ønsker du å se en kvinne med pigger, kan du bare sende en sms med innholdet "Nå MÅ vi treffes snart!". Jeg har bare lyst til å svare "Nei. Det må vi ikke. Håper du har det bra. Jeg har det bra." Men jeg har begynt å svare "Kaffe på Aker brygge torsdag mellom 16 og 17". Nettverkskvinnene vil uansett bare møtes for å opprettholde sitt eget nettverk. Og da holder det med en times kaffe. Da finner de uansett ut at jeg ikke akkurat passer på A-lista i nettverket deres. Jeg har ingen gode kontakter å formidle. Og har ikke makt til å forandre noe som helst for andre mennesker.

Selvsagt er det herlige unntak fra nettverkeriet. Det finnes kvinner som bor i hjertet mitt og som jeg gjerne ville gått inn i solnedgangen og tilbake sammen med. De starter ikke smsene sine med "Nå MÅ vi møtes". De skriver "Jeg savner deg". Og jeg svarer "MissU2" siden jeg er en moderne smser. Og så hender det at vi faktisk treffes. Men ofte treffes vi ikke. For vi er jo i livene til hverandre åndelig sett uten å treffes.

Jeg har kjempegod tid. Jeg har mest tid av alle jeg kjenner. Jeg har valgt det selv. Og grunnen til at jeg har lyst til å svare på smser med "Nei. Det må vi ikke", er at i min langsomme tilværelse blottet for viktige avtaler og store begivenheter, orker jeg ikke at det skal komme stupende kvinner som av ukjent årsak MÅ treffe meg og som når vi omsider har vaglet oss opp på et cafébord, svarer på alle innkommende samtaler på mobiltelefonen uten å forklare innringeren at de er på café med en de har insistert på å gå på café med. Disse kvinnene er i tillegg nylig kommet over en langvarig jobbkrise eller kjærlighetskrise som jeg egentlig aldri har fått med meg, og de har nettopp lest en bok som akkurat jeg bør lese og som jeg - siden jeg har best tid av alle i hele verden - enten allerede har lest eller bevisst har valgt ikke å lese.

Nå ringte nettopp dagens avtale og hun kunne godt stå over kinoen. Men jeg tror hun ble litt skuffet, så vi går nok på kino likevel. Så får jeg i hvert fall sovet et par timer. Jeg skjønner uansett aldri handligen i sånne psykologiske dramaer som kvinner liker å se på kino. Jeg skjønner heller aldri handlingen i sånne actionthrillere som menn liker å se på kino. Bare absurde og morsomme filmer klarer jeg å følge med på. Men jeg har en veldig god evne til å få andre til å rekonstruere begivenheter jeg burde ha husket. Den bruker jeg etter kinofilmer også.

Siden jeg er så lite glad i kino, virker det kanskje merkelig at jeg vurderte å skrive brev til en forsker som akkurat nå samler inn kinoopplevelser fra folk. Men jeg har tross alt et par uforglemmelige kinoopplevelser bak meg. Opplevelser med både lukt og smak. På slutten av radioprogrammet om forskeren som skriver om kinoopplevelser, sa imidlertid forskeren "Hvis folk har kinoopplevelser å fortelle om, vil jeg gjerne komme i kontakt med de". Og jeg skjønte at dama ikke kunne norsk. Og bestemte meg for at jeg ikke ville at navnet mitt skulle besmittes av en forskningsoppgave som sannsynligvis kommer til å bli stappfull av de som objektform, tidsadverbialet ennå som komparativt adverbial, potensialE med e til slutt, målsetNinger med n midt inni og dessuten ord som fokus, kompetanse og kommunikasjon. Det hører for så vidt med til historien at forskeren samler inn filmopplevelser fra Oppland. Og jeg har aldri vært på kino i Oppland. Jeg visste ikke at de hadde kinoer i Oppland. Vel. Kanskje i Lillehammer. Noe må vel konene til idrettsfolka ha holdt på med under OL i 1994.

Ganske mange av de jeg har spurt, husker hvor de var da Brå brakk staven. Men alle husker hvor de var da WTC ble utsatt for terrorangrep. Og nesten like mange husker hvor de var da Diana døde. Du har sikker lenge lurt på hvor jeg var under en del viktige begivenheter i verdensbildet:

• Da Brå brakk staven, var jeg på vinterferie i Hodalen
• 11. september var jeg på jobben
• Da Diana døde, var jeg på Tusenfryd
• Da Scandinavian Star brant, var jeg akkurat kommet fram på hytta i påska
• Da kong Olav døde, satt vi hjemme og så på flyangrep i Irak på tv
• Da Freddie Mercury døde, var jeg hjemme alene
• Da Elvis døde, vet jeg ikke hvor jeg var
• Da JFK ble skutt, var jeg ikke født
• Under månelandingen i 1969 var jeg født, men jeg husker ingenting av det året
• Da et amerikansk krigsskip skjøt ned et iransk passasjerfly i 1988 og da Therese ble bortført samme dag, var jeg på barselavdelingen
• Da Peter N. Myhre ble ordfører i Oslo i 1990, var jeg også på barselavdelingen
• Skumle verdensbegivenheter gjør spesielt sterkt inntykk på barselavdelingen
• Da Bobbysocks vant Melodi Grand Prix, var jeg på Lambertseter
• Da Norge slo Brasil i fotball-VM, var jeg alene hjemme og hørte kampen fra naboen - og jeg skjønte at det var så viktig at jeg dro ned til Oslo sentrum sammen med alle de andre
• Da ni gutter døde på Pearl Jam-konsert i 2000, var jeg aller bakerst på konserten
• For så vidt et nokså variert spekter av verdensbegivenheter

Nå må jeg gjøre noe med håret mitt og kroppen min før ettermiddagens nettverksbygging. Det er faktisk ikke snakk om nettverksbygging denne gangen. Det er snakk om å treffe en som bor inni hjertet mitt. Det var bare det med den kinoen som satte meg litt ut.

Nå har jeg gredd gjennom håret og ser ut som Madam Mim (som er skremmende lik meg på starten av dette klippet på Dutuben. Hmm. Det var spansk. Her er et enda bedre klipp på japansk og et på tysk. I filmen har Madam Mim i hvert fall visjoner om forvandling som minner nokså mye om mine egne.) Her må virkelig noe gjøres.

10 minutter senere. Nå har jeg smurt inn håret med H2O2 eller noe sånt. Jeg fatter bare ikke hvordan jeg skulle klart å ta var på meg selv dersom jeg ikke hadde en tenåringsdatter som kan konsulteres om alt fra hår og øyebryn til negler og de nyeste trendene.

Ja. Jeg vet. Du har sett min datter og kan ikke for ditt bare liv forstå hvordan hun kan være konsulent på pleie av hår. Hvilket for så vidt sier en del om din innsikt i den rabiate delen av norsk ungdomskultur.

Platinablonde dreads av eget hår kommer nemlig ikke sånn helt uten videre.

Jada. Langdryg oppdatering blottet for både innhold og form. Sorry.

Det verste er at jeg klarer nesten ikke å slutte. For akkurat nå, da jeg sto i dusjen for noen minutter siden, kom jeg til å tenke på hovedpersonen i filmen Monster. Alle var så rystet over hvor tjukk og stygg Charlize Theron hadde gjort seg i anledning filmen. Og jeg husker hvor tjukk jeg følte meg da jentene på jobben grøsset seg over at det gikk an å bli så feit bare for en film. I filmen var i hvert fall Charlize mye tynnere enn jeg er når jeg føler meg helt ok.

Det er sånne historier som får en voksen kvinne til å innse at det er ikke over før det er over men når det er over så er det faen meg over også.

Vel. Nå sjekket jeg litt. Og det var ikke sant at Charlize gjorde seg feit til filmen. Hun la på seg litt, men hun sier selv at "it wasn't about trying to be fat, because Aileen wasn't fat, just trying to live her life". Takk og lov for snille amerikanske superstjerner. Og fy skam på hysteriske norske kvinner.

Jeg kjenner at jeg driver og bygger meg opp til en muligens hysterisk helaften. Hysteriet vil i så tilfelle bestå i historier om mange daglige treningsøkter, historier om kosthold blottet for sukker og fett og historier om bratt stupende vektkurver. Jeg har akkurat tatt på meg et skjørt som for et par uker siden passet helt fint, men som nå ikke passet helt fint. Jeg gidder ikke konstruere en livsløgn som går ut på at jeg har tykkere strømpebukser under skjørtet nå enn da jeg brukte det sist. Skjørtet er ikke nyvaska. Jeg har nesten ingenting under skjørtet. Jeg er blitt enda feitere. Nå kan ikke engang Robbie hjelpe meg. Jeg må kjøpe en kjevelås for de aller siste pengene mine. (Kakao med krem, her kommer jeg! Aldri så låst at det ikke er mulig å sluse inn litt mettet fett og sukker.)

Er midt i en Robbie-lunsj. Rødvin og brødpinner.

---

3. mars 2008: Les alt om det: Bohemuke ble pleiehjem

---

Dagsform: Bra
Humør: Bra
Antrekk: Pysjish
What kind of hair day: Bra. Tidlig Løkkeberg

---

[--- ---]

Inspirert av de siste ukenes Bukowski-lesning, har jeg satt av tid til å ta fram min indre poet. Men etter det første mandagsrødvinsglasset fikk jeg bare lyst på dyne og såpeopera. Så der er jeg nå. På pleiehjemmet. Uten sykepleiere. Kanskje tirsdagssjampanjebrunsj i morgen går bedre.

Fram til tirsdagssjampanjefrunsjen skal jeg trøste meg litt med at repertoaret mitt av fransk kjøkken begynner å bli nokså bra. I hvert fall når jeg ramser det hele opp med rimelig grei aksent. Dette er det foreløpige repertoaret:

• Soupe à l'ognion (en kombinasjon av suppe plukket opp hos La Mère Catherine og hos de gretneste folka i Nice som vi besøker bare fordi suppa er så sinnssykt god. Husker aldri hva stedet heter)
• Pot au feu (egentlig noe jeg begynte med fordi jeg syns det er så teit å skumme av kjøttsuppa)
• Coq au vin (noe jeg begynte med en gang jeg hadde kjedelige fuglerester i huset)
• Boeuf Bourgogne (som jeg lærte av en mann som kan alt om mat)

Nå tenker du sikkert at jeg hadde hatt godt av å lære litt om mager fransk sjømat. Og jeg innser for så vidt at det ville berike repertoaret mitt en god del dersom jeg lærte meg å lage bouillabaise. Men i den sammenheng vil jeg be deg om å visualisere meg kombinert med ingrediensene blåskjell, torsk og hummer. Torsken er grei. Men de andre ville jeg ikke visst hvordan jeg skulle håndtere. Riktignok har jeg lest at det går an å lage kylling-bouillabaise. Men det blir sannsynligvis ufransk og juksete. Vel. Det er vel egentlig bare å hoppe i det og bestille og koke noen skalldyr en vakker dag. Det blir i hvert fall ikke vanskelig å få noen til å spise det opp etterpå. Jeg er nemlig den eneste i hele verden som ikke synes blåskjell og hummer er toppen på alle kransekakers mor.

Nå har jeg surfet omkring på franske restauranter på www for å finne matretter som jeg kan lære meg å lage for å bli mer internasjonal og interessant. Resultatet er at jeg har prøvd å finne en billig billett nedover i morgen tidlig. Den billigste kostet 3000 kroner én vei, så jeg har nå lagt planen om å reise nedover i morgen tidlig bak meg. I stedet har jeg begynt å sikle på en billett til 500 kroner tur retur om 4 uker. Så da veit du hvor du finner meg hvis jeg ikke tar telefonen. Humor. Jeg tar aldri telefonen.

Jeg liker at Cæsar-Pelle har vært på date selv om jeg var forbanna på ham da han drev og lurte Svein. Og jeg liker at Juni er forelska i han som spilles av hun som spiller Juni sin mann i virkeligheten. Men jeg liker ikke at Elling-Ellefsen er blitt en slem hotelldirektør. Og derfor skal Sønnen og jeg på flesk-og-duppe-restaurant på onskdag for å gjenoppfriske minnet om Ellefsen på det aller beste.

Jeg merker meg at hodejegerfirmaet som Nadia bruker på Cæsar, er veldig slemme. Og jeg innser at virkelighetens hodejegerfirmaer helt sikkert kommer til å være slemme mot meg også. Derfor må jeg oppføre meg sånn at jeg ikke får sparken.

Heldigvis har jeg fortalt alle på jobben om min egendiagnostiserte tourettes. Dermed har jeg litt å gå på.

---

2. mars 2008: Hunder er sikkert ålreite dyr

---

Dagsform: Optimistisk
Humør: Sjokkerende prima
Antrekk: Kjole og tights. Postmoderne og nokså ukledelig
What kind of hair day: Helt ok

---

[--- ---]

Vi er nå inne i poesiuka, dag 0. Det vil innen rimelig tid vise seg om det å avspasere fra jobben for å dyrke sin poetiske nerve døgnet rundt, gir resultater. Dersom det ikke gir resultater, frykter jeg at livet som ung pensjonist på rivieraen kan bli en mager tilværelse. Hvilket for så vidt ville vært en smart affære de første 25 kiloene. Men som deretter kanskje kan bli litt krevende. Dessuten er jeg vel for gammel til å være heldøgnsbeachbum når jeg ikke har råd til å leie et sted der jeg kan bo med hengekøya mi og de utagerende drikkevanene som jeg planlegger å ha.

I konversasjon med venner som er hundeeiere, slår det meg at hundeeiere i stor grad på sikt egentlig anskaffer seg en gammel tante som de må ha på slep til tanten dør. I gode og onde dager og så videre.

En hundeeiervenns hund har nå fått epilepsi. Hunden får anfall med jevne mellomrom og må holdes rundt til anfallet går over. Den samme hunden blir også veldig trist når hundeeiervennen min skal reise fra hunden. Altså epilepsi og depresjon. Hos en hund.

En annen hundeeiervenns hund har fått spiseforstyrrelser og spiser alt den finner på bakken. Hunden er nå veldig overvektig og veldig gammel. Og hundeiervennen må ha barnevakt til hunden når han skal overnatte borte. Og han må ringe hjem til barnevakten for å høre om alt går bra. Altså bulimi og alderdomstegn. Hos en hund.

En tredje hundeiervenns hund er blitt inkontinent på sine gamle dager. Hundeiervennen kan ikke ha med hunden bort fordi hunden kan komme til å tisse på gulvene borte hos folk. Hun må ha en omtenksom hundevakt når hun skal være borte fra hunden. Altså inkontinens og alerdom. Hos en hund.

Min egen hund - nå på de evige jaktmarker - ble så svaksynt at han ikke gjenkjente kjentfolk på sine gamle dager. Dermed kunne han ikke være med bort fordi han fant det nødvendig å betrakte alle andre enn den nærmeste familie som potensielt livsfarlige inntrengere som burde irettesettes. Da vi omplasserte ham i høy alder fordi han ikke kunne delta i vårt daglige liv, lette han etter oss hele dagen i flere uker. Og han kom hjem gråtende - med tårevåte kinn - til den nye eieren hver kveld. Men han slo seg til ro og fikk fire lykkelige år på Finnskogen før han en morgen fikk slag og måtte dø. Altså svaksynthet, depresjon og hjerneslag. Hos en hund.

Lista kunne muligens vært lengre. For jeg kjenner sikkert flere som har hunder som har vist seg å bli gamle tanter som trenger omsorg.

Alle kattene mine har dødd av unaturlige årsaker lenge før de har fått epilepsi, bulimi, inkontinens, depresjon, svaksynthet og hjerneblødning. Og jeg vurderer ikke å anskaffe et dyr som viser seg å ha menneskelige helseegenskaper.

Så kan du kanskje påpeke at Stella hadde astma, at Schpaa led av overdreven forfengelighet, at Sting hadde 100 prosent overvekt og leversvikt og at Hassan har adskillelsangst. Og da må jeg kanskje innse at tiden er inne for å innrømme at også katter har sine sider. Men ikke så mange sider at ikke Verdens Snilleste Kattemann passer på alle sammen i flere uker av gangen for den nette sum av bare cirka 300 kroner døgnet inkludert alle måltider.

Dersom du finner det nødvendig å oppfatte mine nedtegnelser om hunder som minner om gamle tanter, som krenkende, kan jeg ikke hindre deg å ha denne oppfatningen. Hverdagskrenkelsen er en del av det naturlige kretsløpet. Akkurat som regelmessig avføring og en god latter.

Dersom du finner mine nedtegnelser om hunder med menneskelige helseproblemer krenkende, vil det antakelig heller ikke glede deg å lese mine nedtegnelser om foreldre uten selvinnsikt. Jeg vedgår med én gang at min egen formkurve i forhold til barn har vært en relativt svingende kurve. Eller kanskje mer gaussisk enn svingende hvis jeg skal være helt ærlig. Jeg har rett og slett gått fra mor til heks på svært kort tid. Eller egentlig fra heks til mor og tilbake til heks på nokså lang tid.

Før jeg fikk barn, mislikte jeg barn. Da jeg fikk barn, likte jeg mine egne barn veldig godt. Og da mine egne barn ble litt større, likte jeg for så vidt andres barn en stund også. Men da mine egne barn ble enda større, forsvant min toleranse overfor andres barn. Og nå når jeg for så vidt ikke har barn, men voksne, har jeg mistet all forståelse for at barn skal ha lov til å lage så mye støy de bare orker hele tiden og overalt.

"Hva mener hun egentlig?" tenker du nå. Og da skal jeg forklare hva jeg egentlig mener:

• Det er fryktelig med foreldre som har planlagt livene sine så dårlig at de faktisk må jobbe så mye når de har små barn at barna faktisk må vekkes før klokka 6 om morgenen og medbringes hylende på offentlige transportmidler før klokka 7 om morgenen
  
  
• Det er fryktelig med foreldre som på død og liv skal føre overdrevent pedagogiske samtaler på høyt volum med barna sine på offentlige transportmidler.
  
  Disse samtalene kan for eksempel foregå slik:
  - Kan vi kjøpe is?
  - Nei, du kan ikke få is nå. Vi skal hjem for å spise middag. Men se ut av vinduet. Der er universitetet. Der gikk mor og jeg da vi studerte vet du.
  - zzzz
  - Og se! Der er instituttet der mor gikk da hun gjorde ferdig doktorgraden sin.
  - zzzz
  - Når vi kommer hjem skal du få hjelpe til med å skrelle artisjokkene. Og etter middag skal vi kildesortere alle artisjokkskalkene slik at larvene får mat så de kan lage matjord til hagen vår. Du husker at vi snakket om kretsløp?
  - zzzz Kan vi kjøpe is?
• Og det er fryktelig med folk som tar med seg barn på restaurant og ikke skjønner at barn som hylskriker på restaurant faktisk ikke har noe på restaurant å gjøre

I tillegg til å være sjokkerende ærlig og forsøksvis pedagogisk i min skildring av en mors sviktende toleranse overfor andres barn etter en årrekke med parkdresser og annet søl, er jeg i dag (i anledning reprisen av et program fra fredag kveld) så drit lei av lanseringsjournalistikken på tv at jeg har lyst til å lage en lov som forbyr å kalle lanserings-tv-programmer for aktualitets-tv.

Jeg blir kvalm av å se Anne G på tv som prøver å lage samfunnsjournalistikk av alt fra teateroppsetninger til idrettsbegivenheter. De kan godt prøve å late som om folk faktisk er interessert i å høre mest mulig om ting som skjer akkurat nå. Men jeg tror ikke det er sant. Jeg tror det er medias jobb å gi folk noe å være opptatt av. Noe som ikke handler om å skaffe oppmerksomhet, omsetning og billettinntekter til all verdens tøyseprosjekter. Mitt nye slagord må være noe i nærheten av Norge rundt på alle kanaler. Hele tiden. Eller noe sånt.

Det kan godt hende at min omtale av A) hunder B) barn og C) lanseringsjournalistikken er utfall av min nylig egendiagnostiserte tourettes. De siste ukene har jeg brukt skremmende mye tid og energi på å være sint på andre mennesker og på å kjefte og skrike til og om andre mennesker. Tics har jeg jo alltid hatt. Så tourettes er en av de enkleste diagnosene jeg noensinne har stilt på meg selv. Kakestykke. Som de ville sagt på engelsk. Jeg aner ikke hvorfor de sier kakestykke hver gang noe er kjempeenkelt. Selvsagt kan guggel avsløre at veldig mange lurer på hvor kakestykke-uttrykket kommer fra. Jeg blir egentlig ikke klok på noen av forslagene. Men jeg får frisket opp at slike uttrykk faktisk kalles idiomer.

Nå kan du gjerne påpeke at til å være på dag 0 av poesiuka, er jeg rimelig uinspirert og lite inspirerende akkurat nå. Men jeg støtter meg på at til og med Bukowski - en av mine aller nyeste helter - hadde dårlige dager. Og at til og med Coupland sikkert også har dårlige dager rett før han glimter til og begår en bestselger. Men nå må jeg se på jakten på den sjette sansen. En totalt uimotståelig tv-serie hvis du spør meg.

---

24. februar 2008: Tilbake til røttene

---

Dagsform: Hodepine. Sannsynligvis koffeinabstinens
Humør: Ikke så verst
Antrekk: Slåbrok, tights og ullsokker
What kind of hair day: Nokså fryktelig

---

[--- ---]

Har benyttet skolens vinterferie til å gå i barndommen på en måte. Gå i barndommen på ski. På fjellet.

For å gå rett på sak: Jeg kan ikke gå på ski lenger. Og jeg har feil utstyr. Feil klær. Feil ski. Feil støvler. Feil staver. Til og med feil briller - selv om brillene mine er skikkelig fancy til bybruk.

Etter cirka én kilometer var jeg døden nær. Og ble stående å henge på stavene. Da hadde jeg rikelig anledning til å observere de andre skiløperne.

De andre skiløperne:

• Kom i grupper på 2 til 5 personer
• Hadde trange langrennsklær
• Hadde trange langrennsklær i fargespekteret
  Marineblått
  og
  Kongeblått
  til
  Knallrødt
  
• Hadde ski som var bare et par cetimeter brede
• Hadde knallgule eller knallrøde og veldig smale skisko uten lisser
• Hadde ikke bambusstaver
• Hadde - av alle ting - slalåmbriller midt på fjellet i langrennsløypa
• Gled eller skøytet framover med taktfaste tak med stivnede ansiktsuttrykk og høyt temp

Jeg følte meg som en skremmende overvektig eks-vokalist fra et 80-tallsjenteband der jeg sto ved siden av løypa i min grønne anorak med solide skisko med lisser og med staver fra 70-tallet. Dersom folka som gled eller skøytet forbi i trange langrennsklær i fargespekteret
Marineblått
og
Kongeblått
til
Knallrødt
i det hele tatt var i besittelse av fantasi, kan de kanskje ha trodd at jeg var statist i en retrovideo om overvektige wannabesnowboardere på midten av 90-tallet.

Merk deg at liknelsene om 80-tallsjentebandvokalisten og 90-tallswannabesnowboarderen bare er liknelser i denne sammenhengen. Liknelser som nok passer bedre i mine referanserammer enn i dine. Jeg har tross alt vært på fjellet med både 80-tallsrockere uten kondis og 90-tallswannabes av alle slag. Det med overvektig er bare noe jeg legger på av gammel vane. Ikke sånn å forstå at jeg er blitt tynn. Men sånn å forstå at 80-tallsvokalister sjelden er feite. Mens 90-tallswannabes godt kan ha blitt det for alt jeg veit.

Men jeg var på fjellet. Og jeg hadde det prima. Selv om jeg altså innså at intet treningsstudio som besøkes omkring 1,5 ganger i uka og suppleres med cirka 3 sett med manualtrening i uka, kan forberede en voksen kvinne på skisporets utfordringer. Og jeg innså også at i tillegg til å ha elendig skikondis, har jeg siden sist jeg var på ski, pådratt meg en overveldende skrekk for utforbakker. Og jeg hadde glemt hvor slitsomt det kan være å måtte måke meg gjennom 1 meter dyp snø for å få driti.

Jeg hadde med meg 3 glass vin til hver kveld. Det holdt akkurat ikke. Men jeg spedde likevel ikke på med slivovica. Jeg gikk imidlertid gjennom det voldsomt oppskrytte slivovicalageret og konkluderte med at det er temmelig overestimert.

I praksis er det snakk om:

• cirka 1 dl absolut vodka
• cirka 1 dl Upper Ten
• cirka 1/2 flaske slivovica (plommebrennevin)
• cirka 1/4 flaske borovica (einerbrennevin)
• cirka 1/4 flaske merunka (aprikosbrennevin)
• og mange slanter med ulike typer saft

Dersom du skal låne Stellafield i nærmeste framtid, vil jeg gjøre oppmerksom på følgende:

• Ikke ta med deg saft!
• Ta med deg konjakk!
• Kjøp med en oppvaskbørste!
• Og uten ved dør du!

Oppvaskbørsten gikk til helvete fordi jeg hadde satset alt på ett kort: Makaroni med ost. Da jeg siste dagen skulle vaske makaroni-og-ost-kjelen, satt osten først fast i kjelen og deretter på børsten. Og så kom jeg til å tenke på at børsten kunne komme til å tiltrekke seg mus dersom den ble liggende på kjøkkenbenken med masse ost inni - så jeg tok med børsten og kastet den i containeren på parkeringsplassen.

Til deg som syns det er ubeskrivelig langt og slitsomt å dra til Stellafield: Det kan gjøres på denne måten:
Buss 199 kroner + taxi 230 kroner + taxi 290 kroner + buss 199 kroner
= totalt 918 kroner for å sove mesteparten av turen og inkludert gratis kaffe begge veier. CO2-messig må da buss telle som kollektivtransport? Og taxien er bare 10 kilometer av turen. Mulig jeg rett og slett har vært på en skikkelig klimavennlig ferie. Hadde jeg vært Jens, ville jeg lagt ut et par CO2-kvoter på Ku-XL etter turen. Men jeg er ikke Jens. Og jeg vil ikke ha Jens. Etter alle disse årene.

Vedrørende bildene fra Stellafield: Årsaken til at bildene egentlig ikke viser Stellafield, men uthuset, er selvsagt at det var 1 meter dyp snø overalt og jeg gad ikke ta på meg truger for å gå ut i bushen for å kunne ta bilder av selve Stellafield. Så kan du kanskje påpeke at jeg må ha vært på fotograferingsavstand hvis jeg har måket meg fram til dassen. Og da vil jeg gjerne si at Du tror vel ikke at jeg har kjøpt meg splitter ny designtelefon bare for å drukne den i én meter dyp snø i forsøk på å ta bilde av hytta i bitende kulde? For øvrig har jeg spilt inn cirka 6 videosnutter på Stellafield som jeg skal publisere som en serie. Jeg må bare se gjennom dem for å sjekke om det kan være noe ikkepubliserbart materiale der.

Nå må jeg legge meg. Fordi jeg gleder meg så innmari til å dra på jobben i morgen tidlig. NOT

Nei jeg kan ikke legge meg nå. For jeg har ikke anmeldt konserten til Trashcan Darlings i går kveld.

• Poeng for stemning: 10
• Poeng for klientell: 10
  Fordi de på mystisk vis hadde klart å trekke en del folk som må ha kommet den lange veien enten fra Drammenn eller fra Ski eller Askim og som var en fargerik og humørfylt avveksling fra de dystre og svartkledde
• Poeng for repertoar: 2
• Ett poeng for I Just Wanna Die
• Og ett poeng for Me Punk, You Fuck
• Sorry
• Poeng for totalinntrykk: 5
• Sorry igjen
• Noe er skjedd med gutta. Mulig jeg drakk for lite øl
• Men; slapp av; vi snakker fortsatt om favorittvokalisten over alle favorittvokalister. Så lenge det varer

Positiv opplevelse på vei til Trashcan i går: Fikk hilse på kona til en kollega. Og det viste seg at kona til kollegaen visste om et AC/DC-tributeband som var bra. Tenk at jeg har en kollega som har en kone som kjenner til AC/DC-tributeband! Etter alle disse årene med gourmetister og ibsenister. Jeg kan nesten ikke tro det. Kanskje det var en luftspeiling. Kanskje hun egentlig snakke om en matoppskrift eller en spesielt bra tolkning av Vildanden. Kjære guden for tributeband, la meg ha en kollega som har en kone som har greie på AC/DC. På forhånd takk.

---

18. februar 2008: Det kan da ikke være nødvendig?

---

Dagsform: Prima
Humør: Prima
Antrekk: Litt for ungdomsaktig kanskje? Frekt rutete skjørt og tilbehør
What kind of hair day: Nokså fabulous

---

[--- ---]

Skrudde på nyhetene litt sent i kveld, og havnet nesten rett i sporten. Det er helt greit for meg at idrett er viktig for noen og at det vises på tv. Men at det skal oppta opptil en tredel av tiden på nythetssendingene, er for drøyt. I dag er det Kosovos første dag som selvstendig nasjon. Og det er valg i Pakistan. Men på kveldsnyhetene skal de søren meg kjøre flere minutter med en eller annen friidrettsutøver som er i uvanlig god form for årstiden.

---

17. februar 2008: På tv i gamle dager

---

Dagsform: Prima
Humør: Prima
Antrekk: American Dream: Joggebukser og t-skjorte
What kind of hair day: Nyvasket palme

---

[--- ---]

Hvorfor blir tv-programmer så fort gammeldagse? Når jeg nå (søndag morgen) ser på Melrose Place, syns jeg det hele er pinling gammeldags. Folka, klærne, frisyrene - til og med intrigene er gammeldagse. Bare Amanda er alltid vakker. Vel. Og Jo. Jo er vakker selv om hun er gammeldags. Men mens jeg i gamledager var helt enig med henne vedrørende det at Jake var guds gave, syns jeg i dag at han er en stut med stygg frisyre. Med Billy er det annerledes. Han har alltid vært en usexy stut, så den er grei. På den måten er han tidløs på sin egen amerikanske måte.

Jeg tror Heather L er et slags geni. Det må være hun selv som bestemte at rollefiguren Amanda skulle ha tidløs frisyre og tidløs garderobe. Bare den slemme broren til Jake er like tidløs på mannesiden. Fordi han er en slags hippie. Og stakkars Alison er jo alltid et kapittel for seg selv. Særlig etter at hun ble med i Ally McBeal og fant det nødvendig å halvere vekten sin (fra cirka 50 til cirka 25 kilo) for å matche hovedrolleinnehaveren. Det der minner meg alltid om at jeg burde jobbe et sted der alle er kjempefeite. Noe som selvsagt er helt umulig, for det finnes ingen feite mennesker som jobber lenger. Bare de tynne jobber. Og de feite er på trygd. Bortsett fra meg.

Nå kan du selvsagt mene at jeg er i overkant opptatt av det med tynne damer, men i går var jeg faktisk i treningsstudio. Vi var ti damer på aerobics-timen. Vi veide til sammen cirka 500 kilo. Og det var ikke fordi gjennomsnittet var 50 kilo. Det var fordi de andre veide 40 kilo hver. Jeg våget faktisk ikke ta av meg jakka jeg hadde utenpå treningstrøya. Av frykt for at de andre skulle begynne å kaste opp og bli om mulig enda tynnere.

Etter treninga strevde jeg med å presse sjampo ut av en dispenser på veggen, og en av de tynne sa:
- Jeg har sjampo og balsam - vil du ha?
Jeg ble så glad at jeg nesten begynte å grine. Det er første gang noen har snakket til meg på treninga. Siden den gangen i fjor da jeg snakket først til den dama som sa at håret hennes så ut som en legoborg.

Nå har jeg nettopp veltet kaffekoppen min. Det er nokså problematisk siden stuebordet mitt er en sånn hullete ikeakasse som jeg oppbevarer skoene mine oppi. Men jeg har velta kaffekopper så ofte på det bordet, at jeg orker ikke se etter hvordan det går med skoa. Jo. Nå orket jeg å se etter likevel, for jeg kom på at jeg har et par veldig dyre semska sko. De var ikke oppi kassa. Ferdig med den saken.

Om et par timer erklærer Kosovo seg som selvstendig stat. Og jeg lurer på hvordan det skal gå. Og jeg skulle ønske jeg var der. Det er skummelt å tenke på at mens serbernes offisielle behov for å beholde Kosovo er det historiske slaget på Kosovosletta, så er den egentlige grunnen frykten for at islams østlige grense skal flyttes vestover. I hvert fall tror jeg det er slik. Og jeg lurer på hva som kommer til å skje når Kosovo slår seg sammen med Albania. Noe jeg har en idé om at kommer til å skje. Ikke at jeg har greie på dette. Det er det som er The Fabulous World of Blogging: Alle kan mene noe om alt.

Det jeg husker best fra Kosovo (i tillegg til maskingeværmennene og vår personlige livvakt), er kråkene. Og jeg tror det er en eller annen sammenheng mellom navnet Kosovo og kråkene. Eller om det er noe med flagget. Kråkene i Kosovo fløy ut på bygda på morgenen, og kom tilbake til byen i store flokker på kvelden. Fantastisk.

Jeg husker selvsagt også de serbiske nasjonalistene som var blitt mobilisert for å distrahere oss fra det alt egentlig dreide seg om den gangen. Som blant annet var dette her:

Jeg har en del bilder av propagandaen til serberne, men siden jeg ikke er stø nok i serbisk til å oversette tekstene, tør jeg ikke publisere dem. Selv om det er mer snakk om kråker med revolvere enn avbildede profeter denne gangen. Og over kråkene står det СТОП

[Bildene ovenfor er som vanlig webkameraavbildinger av papirfotografier. Siden jeg verken har digitale bilder eller scanner akkurat nå. Helt i tråd med det en foreleser en gang i tiden sa om at dårlige bilder faktisk kan øke inntrykket av ekteehet.]

---

15. februar 2008: Politikk er en veldig spennende sport

---

Dagsform: Bra
Humør: Bra
Antrekk: Tights og t-skjorte. Har akkurat skiftet til pysj
What kind of hair day: Palme

---

[--- ---]

Ikke før har jeg uttrykt min sympati med den stakkars Manuela som er offer for nettverkskonspirasjoner, før hele dama er ute av dansen fordi hun har fortalt for mange historier som ikke stemmer overens med hverandre og virkeligheten.

Men jeg er fortsatt pinlig berørt over opposisjonspolitikere som krevde at hele regjeringen skulle gå av. Og liker PK Foss veldig godt fordi han var den som sa færrest stygge ting midt i kampens hete. Dersom den aller mest høyrøstede opposisjonspolitikeren noensinne kommer i posisjon, skal jeg si fra meg alle tjenester knytta til departementet han eventuelt kommer til å bestyre. Dersom det for eksempel blir trygdedepartementet, skal jeg si fra meg hele barnetrygden. Men i og med at det er nokså lenge til neste maktskifte, vil akkurat det spille svært liten rolle. Men dersom han blir miljøvernminister, skal jeg gi avkall på et rent miljø. Og dersom han blir landbruksminister, skal jeg gi avkall på drømmen om å skaffe meg en ku.

Diskusjon over fredagspils i dag: Blir kuer mindre lykkelige av å få kappet av hornene og av å få plastikkmerkelapper i ørene? Jeg er nokså sikker på at økologiske kuer ikke kan ha avkappede horn og øremerkelapper, men fikk ikke medhold på fredagspilsen.

Jeg kom midt i dyreverndebatten på et par ting jeg mener å huske er forbudt. Jeg har lest at kastrering av hund og ring i grisetryner er forbudt. Og jeg har helt rett. Selv om det er så mange unntak fra regelen, at det sannsynligvis vandrer kastrerte hunder og tryneringgriser omkring overalt i landet her.

---

13. februar 2008: Skiskyting er en veldig spennende sport

---

Dagsform: Stigende
Humør: Stigende
Antrekk: Tights og kjole. Egentlig en slags pysj
What kind of hair day: Palme

---

[--- ---]

Jeg liker faktisk at de intervjuer norske sportsveteraner på morgen-tv. Når de er skikkelige veteraner og ikke bare besserwissere som nylig har lagt opp og som derfor trenger omtale for om mulig å få seg jobb for eksempel som sportssjef eller hva de nå bruker slike slippersbekledde, kneskadde knekkebrødspisere til i ettertid.

Men jeg tåler ikke at Pål T sitter og sier at skiskyting er en veldig spennende idrett. Jeg har i hvert fall ikke sett noen bli skutt på skikyterstevner. Nå har jeg for så vidt heller aldri sett noe skiskyterstevne. Men spennende kan det ikke være.

De snakker om - og viser fram - moonwalk på morgen-tv i dag også. Det viser seg at flere av de ungdommene som blir stoppet på gata, faktisk kan gjøre moonwalk. Og - under over alle under - Brita kan det også. Hun er faktisk kjempegod, hvilket bestyrker min beslutning fra i går om at Brita bør resirkuleres på skjermen når de tre andre stues inn i arkivet. Dessuten er hun jo fra Enebakk.

Nå snakker musikkeksperten med de store tennene og lipglossen om Thriller. Hun har en tilsynelatende skremmende innsikt i alt arbeidet bak Thriller-videoen og debatten omkring den. Da er det kanskje på tide å nevne første gang jeg så videoen. På et utested i Oslo faktisk. En eller annen nokså fancy klubb som ikke finnes lenger. Jeg husker at gutta var nokså ekstatiske. Og at jeg selv på den tiden var mer opptatt av hvorvidt jeg så feit ut i de nye buksene. Det slår meg at det eneste som for så vidt har forandret seg siden da, er at gutta er mye mindre ekstatiske.

Jeg har bestemt meg for å stemme på Obama. Jeg vet ikke hva som har gått av meg fram til nå. I alle samtaler om nominasjonsvalg og presidentvalg i Amerrika, har jeg med skarp tone sagt Det spiller ingen rolle om dere foretrekker Hillary eller Obama, for McCain kommer til å vinne enda han er 100 år og republikaner. Min nye strategi er heretter å tale Obamas sak i alle samtaler om nominasjonsvalg og presidentvalg i Amerrika. Jeg håper ikke Hillary blir presidentkandidat. Da kunne de like gjerne importert Åslaug H (som denne uka har smiska på seg hele den kraftkrevende industrien med løfter om konkurransedyktige kraftpriser i all evighet sånn at elendigheta aldri skal ta slutt).

Jeg har også bestemt meg for å stemme på Manuela. Jeg orker ikke tanken på at hele Norge går berserk fordi en ansettelse eventuelt nå har foregått med litt hjelp fra et kvinnenettverk. At mektige konsernsjefer har stanset kjempeavgjørelser i Stortinget med private telefonsamtaler, er tydeligvis glemt nå. For Manuela har vært på café en dame hun nå har ansatt. Og Siv er selvsagt rasende. Hun ble vel ikke bedt med på café.

Vel. Selvsagt vet du at jeg ikke kan stemme på Obama siden jeg ikke er amerrikaner. Og at jeg ikke kan stemme på Manuela siden jeg ikke er sosialdemokrat. Men i ånden skal jeg støtte dem til Dovre faller.

En designekspert sa på tv nå at det er fantastisk at norske designere nå endelig bruker pels. Og jeg kom til å tenke på at det er å tide å sjekke nyttårsforsettene mine:

• Bli blek og interessant: Er veldig blek nå. Men også veldig uinteressant
• Og samtidig tynn og pen: Er blitt litt tykkere. Og litt styggere
• Altså ikke sykelig blek og interessant: Nei
• Bli rik: Hadde oversikten en periode og lagde en spareplan som nå er avlivet. Er fattig igjen
• Men ikke få dyre vaner: Denne sliter jeg med. Omgås for mange rike mennesker
• Bli innadvendt: Øver meg. Veldig vanskelig
• Lese mindre: Denne er jeg sikker på at jeg ikke kan ha ment seriøst. Men siste uka har jeg sett vanvittig mye tv og ikke lest en eneste linje
• Skrive mer: Har ikke noe å skrive om. Ser for mye tv
• Snakke mindre: Fungerer hjemme. Fungerer ikke ute
• Lytte mer? Nei. Ikke lytte mer: Ok
• Høre mer musikk: Absolutt fortsatt iverksatt
• Trene mye mer: Er blitt forpurret av brukket tå og influense, men har booket time i morgen og trener med manualer
• Spise mye mindre: Gjør egentlig ikke noe annet enn å spise de fleste dager
• Og bare spise sunne ting: Gikk ganske bra i går og dagen før
• Reise på fjellet hver gang jeg har fri: Denne har jeg tro på
• Bruke pelskåpe når det er kaldt:Har brukt pelskåpa to ganger. Det er ikke nok. Men nå er det ikke kaldt nok
• Bake mer: Skal bake valentinesboller i dag!
• Men ikke spise det jeg baker selv: Skal ikke spise valentinesboller i dag!
• Snakke så lite at alle tror det jeg sier er viktig (gammelt triks som er kjent for å funke): Snakket cirka 20 prosent av tiden på siste internasjonale møte. Vi var 15 på møtet. Resten kan du tenke deg
• Iiiiiik! Visdomsord: Hvis du vil at folk skal tro på det du sier; ikke snakk! Fortsatt prioritert område
• Gråte mer: Her skjer det ting. Ser triste filmer og gråter så mye jeg kan. Nå gråter jeg til og med av ikke-triste filmer
• Le mer: Nei. Ler aldri mer
• Le masse for ikke å dø av innestengte følelser jeg ikke husker at jeg har: Finnes det legale sentralstimulerende midler?
• Le så mye at latteren ender opp i hysteriske gråteavfall så jeg ikke dør av innestengte følelser jeg ikke husker at jeg har: Har gjenopprettet kontakten med Verdens Morsomste Kvinne! Hun kommer til meg om fire uker! Det er håp!

Å så pinlig! Nå er det en opposisjonspartileder i et bittelite parti som krever at Manuela og hele regjeringen må gå av på grunn av løgn.

---

12. februar 2008: O Robbie Where art Thou

---

Dagsform: Fortsatt laber
Humør: Sengeliggende stabilt
Antrekk: Har dusja og skiftet til for trange klær for å huske å slanke meg
What kind of hair day: Nyvasket

---

[--- ---]

Selv om jeg ligger helt stille i senga hele dagen, holder jeg på å sulte i hjel. Kan det være slik at immunforsvaret trenger energi for å virke optimalt? Burde jeg rett og slett utsette Robbie-diettens fase II til jeg er helt frisk igjen? Eller er jeg nå i ferd med å lalle meg selv fullstendig bort?

Fra sengeleiet skuer jeg Selveste Statsministeren på morgen-tv. Og han har også influensa. Alternativt er han veldig trøtt. Men jeg syns stemmen hans er litt skrøpelig. Så det er nok influensa.

En ekspert sier på tv nå at kunstig sukker lurer kroppen til å tro at det kommer mat og at resultatet er at du blir veldig sulten. Det er første gang en ekspert sier det på tv. Jeg aner ikke hva slags ekspert det er snakk om. Men jeg er nokså lettet. For jeg har sagt det om kunstig sukker og sult for veldig mange år siden. Og det er ikke blitt fjernet. Heldigvis er det en frekk mann som later som om det er han som er opphavet til dette. Men teksten var opprinnelig min. Selv om den frekke mannen av en eller annen mystisk grunn har lagt inn plenty av feilskrivinger (tall med tall, merkelige forkortelser og en fantastisk skrivemåte for 'en 70 kilos person').

Selvsagt introduserte Cille søtstoffeksperten med Nå skal vi snakke om kunstig sukker og det er farlige greier hihihi. Kanskje like greit at det bare er 13 uker igjen. Av Cille/Petter/Pål T/Brita-epoken. Men håper de resirkulerer Brita på skjermen. Resten kan godt jobbe i arkivet. Petter kan bli researcher. Det blir en enkel jobb for ham siden han allerede i dag vet mer enn alle intervjuobjektene om alt. Som for eksempel om Nepal og India i dag. Men han sier ikke ett ord om at tunfiskfilet er bannlyst mat.

---

11. februar 2008: Tid for alvor

---

Dagsform: Fortsatt laber
Humør: Sengeliggende dalende
Antrekk: Fortsatt samme som i går. For kort genser, for lave bukser, ikke-mætsjende skjerf
What kind of hair day: Fortsatt fett og fullt av knuter

---

[--- ---]

I takt med et eller annet virus og forsterket av film- og tv-titting er alvoret kommet over oss. Først så jeg altså I am Legend med Will Smith. Og gråt veldig mye fordi jeg skjønte at det var et helt realistisk framtidsscenario filmen skisserte. Det dreide seg om en kreftmedisin (eller -vaksine?) som hadde smittet hele Amerika (hele verden?) med en sykdom som gjorde mennesker og dyr sinnssyke og hårløse. Og de fleste døde. Men ikke Will Smith og hunden hans.

Jo mer jeg tenker på filmen, desto mer innser jeg at det er akkurat slik det kommer til å gå med verden. Og jeg vet at på veien mot stupet, så kommer et par høyrøstede klimaforskere til å rope Hva var det vi sa? Vi sa jo at to grader økt global middeltemperatur ville bety nye sykdommer! Men denne gangen kommer vi bare til å si Kjeften! Hvilken rolle spiller det om dere har rett nå?

Jeg kjenner faktisk en ganske sterk vemmelse idet jeg akkurat nå innser at det finnes individer som til og med på randen av sivilisasjonens sammenbrudd kommer til å bruke energi på å argumentere om at de har hatt rett og at andre har tatt feil. Selv har jeg tenkt å konsentrere meg om å bunkre hermetikk og fylle opp plastkanner med drikkevann før det er for sent. Så snart jeg er litt friskere, skal jeg skrive en lang liste over ting jeg kommer til å trenge. Sånt som vannkanner, hermetisk kjøtt, hermetisk frukt, vikingmelk, batterier, lommelykt, fyrstikker, stearinlys, radio med sender og sikkert mye mer. I I am Legend, sprayet Will Smith trappa si med noe fra en flaske hver kveld. Siden filmen var amerikansk, var det sikkert ikke urin han sprayet på trappa. Men jeg tror urin egentlig er greia i slike tilfeller.

Det andre nokså alvorlige som opptar meg i dag, er korrupsjon. Morgen-tv har snakket med en mann som har doktorgrad i korrupsjon og han sier at det er veldig vanlig i Norge i dag. Og at det egentlig dreier som at noen selskaper lager sin egen moral eller sine egne regler for hva som er riktig. Doktorgradmannen bruker ordene etikk og moral såpass selvfølgelig at jeg får følelsen av at Norge nå er blitt et slags lite Amerika. Men han avslutter heldigvis ikke med Gudvelsigneoss. Det er kanskje neste trinn.

Jeg skal i hvert fall gjøre mitt for å bli korrupsjonsjeger i nærmiljøet. Det er en oppgave som vil passe meg bra, siden jeg er flink til å legge merke til at folk lager egne regler og lyver. Noen ganger er dette speiselt enkelt fordi en del av de folka som lager egne regler og lyver, ikke vet selv hvor dårlige de er til å lyve og hvor konsekvent de bruker alle deler av lyvekroppsspråket hver gang de lyver:

• Manglende øyekontakt
• Nervøsitet
• Skjelving
• Selvmotsigelser
• Stivnet mimikk
• Forsvarsposisjon
• Forhøyet stemmeleie
• Forsøk på å unngå å svare på spørsmål
• Svette
• Unødige håndbevegelser
• Neglebiting
• Tygging på innsiden av munnen
• Munntørrhet
• Røde ører
• Gnir seg på nesa
• Holder hånda foran munnen
• Slår ut med armene
• Venter noen sekunder med å svare
• Blekere ansikt og hender
• Tynnere, strammere lepper

[Ja. Jeg gugglet kroppsspråk og juging og fikk hjelp fra blant andre BBC, Learnbodylanguage.org og Mydearvalentine.com]

En forsker som heter Becce har forresten definert seks typer løgner:

• Løgn som skal beskytte løgnere mot fare [sannsynligvis en egoistisk, slem og forbudt løgn]
• Løgn som skal beskytte noen andre enn løgneren mot fare [en heroisk og tillatt løgn]
• Tøyseløgn som gjør en historie bedre [litt tillatt men ikke helt]
• Løgn som forhindrer forlegenhet [egoistisk og helt sikkert forbudt]
• Løgn som gavner løgneren økonomisk [garantert forbudt]
• Ondskapsfull løgn som skader noen [selvsagt forbudt, men ganske vanlig, særlig kombinert med gjennomført selvbedrag]

Noe av det søteste jeg fant om juging på www, var dette:
"Since tension is high in liars, they need some self-comforting. They stroke their hair and touch their face more frequently and harder than usual."
Folk som lyver, trøster seg selv med å stryke på seg selv!
(ifølge learnbodylanguage.org).

Jeg hadde egentlig glemt at jeg alltid har vært opptatt av juging. Av god og dårlig juging. Mulig det er det reduserte immunforsvaret som er i ferd med å få fram mitt indre jeg. Det er vel slik at på dødsleiet skal noen og enhver tenke gjennom hyssene sine og løgnene sine. Ikke at dette er et dødsleie. Men det er vel en slags prøveforestilling.

Fy flate. Begge de dingsene som skal beskytte nesa mi mot brillene mine, er falt av. Nå har jeg snart et ekstra sett med nesebor oppe på neseryggen. Fordi jeg selvsagt sover med brillene på nå som jeg er syk. Fordi jeg selvsagt ser på tv helt til jeg sovner. Og fordi jeg i et svakt øyeblikk omorganiserte KV3s tv-faciliteter for at tenåringer skulle ha mulighet til å spille bråkete og voldelige spill hele natta uten å forstyrre hele KV3. Det siste der skulle forklare hvorfor jeg ikke klarer å se tv-en uten briller.

En gammel gutt er på morgen-tv akkurat nå og gleder seg veldig til å gå på Cure-konserten i kveld. Og plutselig er jeg glad for at jeg sluttet i tide. Ikke sånn å forstå at jeg har sluttet å gå på konsert. Jeg gjør det bare på en litt mer diskret måte.

Du vet allerede at av en eller annen grunn er voksne gutter noe av det verste jeg vet. 43-åringer i band-t-skjorter på møter er bare dårlig underholdning. Etter 35 gjelder skjorte på gutta. Og hårspenner på damene. Og skjortene skal være nystrøkne. Hvis jeg må velge mellom krøllete skjorte kombinert med rikelig med hår i nesa - og en litt fresk clash-trøyefra 80-tallet på en 36-åring på møte, går jeg selvsagt for clash-trøya.

At jeg kan lire av meg så mye piss om hvordan andre mennesker kler seg og ter seg når jeg selv ligger her som et utrent fleskeberg på omkring 88 år. Velvel. I dag er den første dagen av fase II av Robbie-dietten. Her skal jeg være helt ærlig. Robbie-diettens fase I fjernet noen kilo fra fleskeberget i ukene før jul. Det betyr ikke at det ikke er akkurat de samme kiloene som fase II nå skal fjerne. Og 20 til.

---

10. februar 2008: NEI, vi lurer ikke på hva som skjer når ti vanlige folk blir med Lars Monsen på tur

---

Dagsform: Laber
Humør: Helt ok
Antrekk: Influensaoutfit. For kort genser, for lave bukser, ikke-mætsjende skjerf
What kind of hair day: Fett og fullt av knuter. Dritsexy

---

[--- ---]

Hva er det som får Blabla til å tro at jeg lurer på hva som skjer hvis en eller annen skjeggete fyr drar med seg noen vilt fremmede mennesker ut i skauen? Hvor langt fra de naturlige elementene er egentlig Ola og Kari Nordmann landet? Må vi virkelig ha en slags tv-kjendis på slep for å få livskvalitet i ødemarka?

Jeg vet ingenting om denne Lars M.
Rettelse: Jeg vet to ting om Lars M:

1. Han er på en teaser på tv der han biter en fisk som for eksempel kan være en ørret
2. Min eksmann har kjøpt en dvd med samtlige episoder av et eller annet sannsynligvis hysterisk natur-tv-program med mannen

Jeg vet det med eksmannens dvd selvsagt fordi han har lurt felles avkom til å se på programmet. Han burde i stedet tvunget med seg avkommet ut i skauen med øks og kaffekjele.

Gå-i-meg-selv-gå-i-meg-selv-gå-i-meg-selv

Ok. Det er jeg som nettopp har latt unga fråtse i egg og bacon. Og som lot dem gulpe i seg litervis med cola i går. Og som egentlig har planlagt å dytte i dem kilovis med kremboller i dag.

- Kremboller! roper du nå
- Vet du ikke at fastelavn var forrige søndag?!

Ok. Jeg visste ikke at fastelavn var forrige søndag før en hyggelig finsk mann fortalte meg på tirsdag at det var fetetirsdag og at alle finner spiste boller med makronfyll og krem. Da sa jeg Har fastelavnssøndag vært allerede? Og da sa finnen Ja det var sist søndag. Og da sa jeg Synd for unga. Og så bestemte jeg meg for å gjøre det godt igjen i dag. Som i den kommersielle delen av verden jo faktisk er morsdag. Men som i vår del av verden faktisk er en helt vanlig søndag. Men som skulle vært forsinketfastelavnssøndag. Men som nå kan se ut til å bli en helt vanlig søndag. Eller en uvanlig horisontal søndag:

Jada. Jeg irriterer meg over at akkurat den puta er med på bildet fordi jeg egentlig er en snobb og fordi jeg vet at noen vil tenke Jasså hun har kjøpt pute på ikea.

Teltnaboen fra Roskilde med de Røde Skoene har vært i KV3 denne helga. Hun var såpass ikke i toppform at jeg gikk med på å se en Indiana Jones-film i går ettermiddag.

- Det der er River Phoenix! Se! [Teltnaboen]
- Men skulle ikke Harrison Ford spille i denne filmen? [Jeg]
- Joda, men nå er han ung! [Teltnaboen]
- Er ikke River Phoenix død? [Jeg]
- Jo. Men broren hans lever [Teltnaboen]
- Hva døde han av? Narkotika? [Jeg]
- Ja. Utenfor en restaurant. Broren hans var der også [Teltnaboen]
- Se! Harrison Ford! Endelig! [Jeg]
- Ja. Nå er han voksen. [Teltnaboen]
- Det sto utenpå at Sean Connery også skulle være med i filmen [Jeg]
- Hvilket land kan de være i nå? [Teltnaboen]
- Tyrkia [Jeg]
- Ja. Det er det nok. Eller egentlig Marokko [Teltnaboen]
- Og der er Sean Connery! Har begge ligget med hun dama? [Jeg]
- Nå er hun blitt nazist [Teltnaboen]
- Var det der Hitler? [Jeg]
- Se! Ungdomkilden! [Teltnaboen]
- Har den mannen der vært inni den hulen i flere hundre år? [Jeg]
- Ja! På grunn av Ungdomskilden! [Teltnaboen]
- Herrregud, så kjedelig han må ha hatt det [Jeg]
- Nå kommer det kuleste [Sønnen. Plutselig innom å jakt etter digg]
- Hvorfor blir alle de andre unge av det de drikker mens han der døde? [Jeg]
- Han drakk av feil beger! [Sønnen og Teltnaboen i kor]
- Hva var det River Phoenix døde av igjen? [Jeg]
- Hjertestans på grunn av narkotika. Broren hans var der da det skjedde [Teltnaboen]
- Åja. Det var det. Var dette egentlig en eventyrfilm? [Jeg]

Eventyrfilm er definitivt ikke min sjanger. Men I Am Legend er definitivt min sjanger. I Am Legend med Will Smith. I, Robot er også min sjanger. I, Robot med Will Smith. Som jeg forhåpentligvis skal se i kveld. Hvis sjørøverbukta vil. Underbevisstheten bygger seg allerede opp til den tristeste delen der alle de avdanka robotene bor i containere.

Hva syns jeg om Melodi Grand Prix?
HVA SYNS JEG OM MELODI GRAND PRIX?
Jeg hatet det noe så inni h....... Kanskje bortsett fra den biten med Jahn T. Han er tross alt en helt. Og jeg likte at stemmene ble levert inn av gamle GP-stjerner. I den sammenhengen har jeg et eksistensielt ønske som jeg må skyte inn: Skaff meg en pall med de tablettene som Mata Hari bruker! Hun har jo ikke blitt en time eldre på de siste 32 årene!

Teltnaboen syns ikke GP-programlederen er så innmari homo. Jeg var mer opptatt av om noen av artistene var homo. Og jeg gugglet dem kombinert med alle homoord jeg kom på. Men det nærmeste jeg kom noen gode svar, var at han musicalsangeren fra Sørlandet ble omtalt på gaysir som en mulig bamsemoms.

Jeg klarer ikke å avgjøre om jeg har pusteproblemer fordi a) jeg er for feit eller b) jeg har influensa eller c) har så sinnssykt fett hår. Men jeg har pusteproblemer. Som egentlig bare tetris kan løse. Og fra og med i morgen tidlig skal jeg så innmari tilbake på Robbie-dietten at det nesten er skummelt å tenke på hvor tynn jeg kommer til å bli.

Nå har jeg forresten vurdert å ta bilde av glühweinen jeg nettopp lagde meg. Men litt av meg selv kom med på bildet og jeg var blitt 88 år uten å ha skrevet en eneste suksessroman. Derfor tok jeg ikke bildet likevel. Herregud så glad jeg er for at jeg aldri skal chatte på nettet med webkamera. Folk ville jo trodd jeg hadde vært gjennom en tidsmaskin.



Det vil interessere noen at det nye basselementet til anlegget er ankommet. Og at en omtenksom ekstern leverandør på jobben har tipset om at en minimac trenger en preamplifier for å snakke med den typen anlegg som vi har.

Jeg skal ikke late som om det var jeg som ikke ga opp etter å ha funnet ut at forforsterkeren ikke hadde phonoinngang med innebygd preamplifier. Det var jeg som ga opp akkurat da og som besluttet at hifiklubben eller hificenteret fikk ordne opp i dette ved å skaffe en ny dings. Men tror du ikke vi allerede hadde kjøpt en dings som vi egentlig har irritert oss over at vi ikke har fått brukt til noe?

---

7. februar 2008: Du kan dø av viagra fra internætten

---

Dagsform: Prima
Humør: Nokså ovenpå
Antrekk: Pysj. Har fri
What kind of hair day: Helt ok

---

[--- ---]

Siden jeg ikke har rukket å skru av morgen-tv fordi jeg har holdt på med et eller annet jobb-relatert, er jeg blitt pådyttet et forbrukerprogram som jeg egentlig ikke hadde planer om å se på. Og akkurat nå sa de at du kan få falsk viagra hvis du bestiller det på internett. Og ikke nok med at du kan få falsk viagra; du kan faktisk få livsfarlig viagra. Eller det er mulig det var noen andre piller man kunne dø av. Det var i hvert fall piller fra internætten.

Akkurat nå snakker de om nøkkelhullmerking for matvarer i Norden. En ikke så veldig mediatrent person svarer bra for seg. Og hun representerer de som faktisk bestemmer hvilke matvarer som er sunne. Jeg visste ikke at matvarer kunne være sunne eller usunne. Jeg trodde det var kostholdet som kunne være sunt eller usunt. Men hva vet vel jeg.

Jeg er for øvrig litt usikker på om det offentlige har lov til å stjele en merkeordning som en butikkjede har funnet opp. Men jeg er helt sikker på at butikkjeden ikke får penger fra det offentlige for å ha markedsført merkeordningen i flere år før det offentlige stjal merket og gjorde det om til en ordning som forteller meg at loff er usunt med makrell i toma er sunt.

Jeg likte egentlig butikkjedens ordning som fortalte meg at grandiosa og seigmenn var prima vare. Jeg kommer til å fortsette med å spise grandiosa og seigmenn. Og jeg håper grandiosaprodusentene aldri følger de nye nøkkelhullsjefene sitt pålegg om å tilsette mer grønnsaker eller FRUKT!!!! i pizzaen for å få nøkkelhullmerket.

Den nye telefonen min er ankommet. Den er så pen at alle legger merke til den. Og jeg skjønner nesten hvordan den fungerer. Lurer du på hvilken jeg kjøpte?
Denne. Parce que je le vaux bien:

Du veit at elektronikken har forskjøvet virkeligheten når du ligger i senga di og hører en helt ny ringetone som du ikke husker å ha valgt. Og deretter skjønner at det er fugler som synger utenfor vinduet. Det blir som den tiden da jeg dobbeltklikket med fingeren på alle blå overskrifter i avisene. Eller da alle sanseinntrykk ble omskrevet til tetrisbrikker inni hodet mitt.

Burt Reynolds blir akkurat nå forvandlet fra uteligger til Dånjohan på kvalitets-dagtid-tv. Jeg kan ikke huske at Reynolds pleide å være så brun. Vurderer å gå til biblioteket for å låne noe skikkelig kvalitetsunderholdning. Alternativt kan jeg se den Johnny Depp-filmen jeg ikke har sett ennå.

---

2. februar 2008: Ingenting

---

Dagsform: Ok
Humør: OK
Antrekk: Vanlig tøy
What kind of hair day: Må dusje snart.

---

[--- ---]

Jeg er så vant til å skravle om alt og ingenting at jeg plutselig fant meg selv inntastet på denne nokså fantastiske editoren som jeg har funnet. Men har ingenting å melde.

Datoen i dag er en av de verste. Best å bruke dagen til noe bra. Rydde i noen hyller og sy om en gammel kjole.

---

30. januar 2008: Hokus-pokus telefon

---

Dagsform: Tynn. Kødda igjen!
Humør: Prima
Antrekk: Olabukser og genser. Passe casual.
What kind of hair day: Vanskelig å si. Det regner.

---

[--- ---]

I går tastet jeg meg gjennom cirka 100 skjemaer på internett. Og i dag kom en sms som fortalte at den nye telefonen allerede er på vei til meg i posten. Det er da virkelig helt fantastisk?

Vi diskuterte blant annet slanking i lunsjen på jobben i dag. Selvsagt trodde alle jeg tulla når jeg sa at jeg foretrekker oboy framfor nutrilett. Selvsagt tror alle at nutrilett er en bedre slankekur enn oboy. Og selvsagt tror de at et sunt kosthold med mye grønnsaker og hjemmelagde supper er det eneste som skal til for å være tynn. Men hvilken rolle spiller det egentlig i den store sammenhengen hva folka på jobben min mener om slanking? Kjenner at jeg begynner å bli voksen nå.

---

30. januar 2008: Kanskje enda mer selvinnsikt

---

Dagsform: Tynn. Kødda.
Humør: Veldig lovende
Antrekk: Favorittrøya som jeg har funnet igjen i kjellern. Og en boxer arvet fra en nevø
What kind of hair day: Absolutely Fabulous

---

[--- ---]

Det framstår egentlig som mer og mer meningsløst å bruke tid på å irritere seg halvoffentlig. Ikke sånn å forstå at vi i KV3 frykter å bli felt av et faglig utvalg på grunn av æreskrenkelser - siden krenkelser er noe vi jobber relativt hardt for å unngå. Det er vel mer sånn å forstå at ergrelse sjelden avler annet enn ytterligere ergrelse. Derfor blir det over tid nesten uoverkommelig for eksempel å følge morgen-tv-sendingene med våkent øre.

Det er besluttet at det skal settes av tid til å se en av hovedheltene i den nyeste filmen hans selv om han har tupé i filmen. Tupéen ble så vidt nevnt da morgen-tv intervjuet Aksel H i dag. Men de la likevel ikke spesielt stor vekt på det med håret - bortsett fra at han hadde på seg topplue som han ikke ville ta av for å avdekke sannheten om håret. Eller noe sånt. Selvsagt er det trist at helten vises fram i et klipp der han sier "Jeg bryr meg ikke om de pengene. Du kan beholde de". Så har til og med Aksel H mistet objektformen. Og jeg vurderer å sende ham et fanbrev der jeg skriver Jeg liker du kjempegodt. Vil du drikke kaffe med jeg?

Du vet du er gammel når du umiddelbart vet hvem Stenshjemmet er når han blir intervjuet sammen med en bebrillet JohanOlav vedrørende en mulig konflikt mellom skøytemiljøet og fotballmiljøet i Oslo vedrørende en mulig skøytehall for å redde skøytemiljøet.

McCain ligger an til å bli republikanernes kandidat i det amerikanske presidentvalget til høsten. Hvis han blir president, kommer han til å være omkring 80 når presidentperioden utløper, men det er det visst ingen som bekymrer seg for. Kona hans kommer fortsatt til å være omkring 18 år yngre enn ham.

Morgen-tv har vist fram en utstilling av kjøkkenutstyr i Moss i dag. Museumsmannen de intervjuet, var en gjennomført åG-mann. Han sa så mye åG at jeg vurderte å skru av tv-en selv om jeg likte å se på kjelene fra 60-tallet.

åG-mannen fra Moss ble etterfulgt av en kokkelise som i dag stekte torsketunger og som dessverre mister mer og mer av det norske språket for hver dag.
- Jeg liker åsså frisere de. Sa Lise.
- Så steker jeg de. Sa Lise deretter.
Men pen er hun fortsatt.

Konsonantkongen tar fortsatt kaka likevel. Ingen slår Pål T sin vanvittige uttale av konsonanter. Jeg strever fortsatt med å finne en måte å forklare uttalen på. Greia er at han starter alle sterke eller ikke så sterke konsonanter med en E foran.
- E-mere sport blir det E-senere i E-sendingen. Sier Konsonantkongen akkurat nå.
Og så sier han:
- I Kenya løper folk rundt i gatene med E-rustne E-macheter.

Lørdag leste jeg hele Aftenposten, siden jeg fikk den gratis av en yndig ung selger på Oslo S. Han var så yndig at jeg til og med bestilte et abonnement. Ja. Lettkjøpt nå. Selv om jeg bestilte abonnementet fordi jeg lenge har planlagt det.

- Hvis du ikke har noe spesialtilbud på helgeavisene, kan jeg like godt bestille på nettet. Sa jeg til den yndige selgermannen.
- Men da tjener ikke DS noe på salget. Sa den yndige selgermannen.
- Hvem er DS. Sa jeg
- Direkte Salg. Sa den yndige selgermannen.

Og plutselig gikk det opp for meg at denne unge mannen kunne tjene noen kroner på at jeg fylte ut et skjema der og da. Og siden han var den første yndige unge mannen som hadde vært hyggelig mot meg på flere år, kapitulerte jeg og fylte ut. Aldersforskjellen ble ganske tydelig da han for tredje gang gjentok:
- Du behøver ikke tenkte på regningen, den kommer ikke før om flere uker.
Jeg hadde nesten glemt at det finnes faser i livet da 360 kroner er et omtrent uoverkommelig beløp.

Vel. Det jeg blant annet leste i Aftenposten på lørdag, var intervjuer med folk som var naboer med noen som akkurat nå er siktet for dobbeltdrap. Det viser seg at folk som har vært naboer med noen som akkurat nå er siktet for dobbeltdrap, alltid har visst at naboene var kriminelle. "Vi visste at de var kriminelle, men de har aldri gjort oss noe", sa naboene til Aftenposten. Og jeg lurte nokså mye på hvordan noen kan være kriminelle per definisjon. Du er vel for så vidt kriminell idet du begår en kriminell handling. Og du er vel kriminell idet du blir dømt for å ha utført en kriminell handling. Men er du kriminell resten av livet etter at du har sonet for lovbruddet? Og er du kriminell i tiden før du begår den kriminelle handlingen? Og er du ikke kriminell som nabo dersom du observerer noe du tror er kriminelt og ikke melder fra til politiet?

Morgen-tv er for tiden litt opptatt av hubroer. Hubrougler. Og de hadde en gripende historie i dag om en hubro som kanskje måtte dø fordi den hadde brekt beina eller noe sånt. Det som imidlertid fanget min oppmerksomhet, var reportasjen om en hubro som nå skulle settes ut i naturen etter en eller annen form for rehabilitering. Rehabiliteringsmannen som holdt ugla, hadde ikke hansker på seg. Og var ikke redd for ugla i det hele tatt. Det får meg til å tro at hele reportasjen var en juksereportasje, og at det egentlig var snakk om en 100 prosent tamhubro. Og det gjør jo rehabilitereren til en slem mann dersom han slipper hubroen uti naturen.

Alt dette om hubroer kan jeg fordi jeg en gang for mange år siden tilbragte et par dager sammen med et par helter som het Morten og Tom. Og de hadde definitivt på seg hansker når de håndterte hubroer.

Noen gamle jenter med langt hår er på tv akkurat nå. Jeg er innmari usikker på akkurat det der. Noen kan ha langt hår hele livet og slippe unna med det. Andre ser patetiske ut allerede idet de bikker 35. Jeg vil så gjerne tilhøre den første kategorien. Men frykter at jeg da må etablere meg i en mer kunstnerisk bransje. Heldigvis er det hjelp å få vedrørende slike problemstillinger:

• What to wear for old age?
• Women over 28 should bin their mini-skirts
• Is a 40 year old woman with long hair sexy?
• Short Hair Got Me Nowhere

Det går selvsagt an å hoppe over debatten og vektlegge Den Egentlige Heltinnen i livet mitt. Dorris Lessing har fortsatt langt hår. Og hun er over 80. Og egentlig begynte hun ikke med langt hår før hun var nokså nøyaktig 50.

Akkurat nå kommer det fram på morgen-tv at Brita G er fra Enebakk. Det er jo artig.

---

29. januar 2008: Muligens selvinnsikt

---

Dagsform: --
Humør: --
Antrekk: --
What kind of hair day: --

---

[--- oppdatering postet fra Korridoren. derfor lavt detaljnivå intromessig ---]

Jeg har vært voksen på dette at jeg anerkjenner misunnelse som en del av følelsesspekteret. Men må nok snart erkjenne at noen deler av følelsesspekteret bør undertrykkes sterkere enn andre. Jeg vil anta at prioriteringen av spekteret bør være omtrent slik med en skala fra 1 til 10 - der 10 står for maksimal tyngde og 1 står for nesten ubetydelig:

• Ansvar: 10 (det eneste som egentlig betyr noe, er å ta ansvar)
• Stolthet: 8 (det viktig å være stolt av alt fra medfødte attributter og evner - til sjokkerende bra prestasjoner og overraskende oppvakt avkom)
• Nytelse/eufori: 7 (alt som kan nytes, må nytes. det er det nærmeste de fleste av oss kommer lykke)
• Kjærlighet: 6 (dette er en vond en, men: kjærligheten må alltid gripes. om det så bare er for en ti dagers total fiasko. og det må alltid respekteres når andre griper den. selv om det er partneren din som er utro og forlater deg)
• Glede: 5 (prøv å være glad alltid)
• Sorg/smerte: 3 (for å unngå kreft)
• Sinne: 2 (sinne er et bra substitutt for sorg/smerte hvis du ikke har tid til å se forgrått ut. utagerende sinne - som omfatter knusing av for eksempel til formålet dedikerte ikeaskåler - er aller best. det kan erstatte både sorg/smerte og eufori)
• Misunnelse: 1 (jeg har alltid tenkt at det er bedre å anerkjenne misunnelsen som en del av følelsesspekteret enn å være falsk og si at jeg ikke er misunnelig men derimot storsinnet. jeg innser imidlertid at jeg har tillatt meg å være så lite falsk at jeg har endt opp med å være misunnelig på alt og alle. og jeg har utvidet misunnelsesspekteret til å omfatte en generell tanke om at jeg fortjener alt bedre enn alle andre. og jeg kan nesten ikke se et par dyre sko uten å tenke at det er jeg som skulle hatt dem - og ikke den som faktisk har dem på. skjønner du?)
• Bitterhet: 1 (bitterhet må ikke lagres, men bør straks omsettes i sinne)
• Skuffelse: 0 (altså nedenfor skalaen, fordi skuffelse er den eneste følelsen som ikke har positive elementer i det hele tatt)

Jeg skulle ønske jeg kunne påstå at jeg planlegger å bekjempe tilværelsens iboende misunnelse med en storsinnethet som først er falsk men som gradvis blir helt naturlig. Men jeg planlegger ingen slik ting. Kun egen vellykkethet er egnet metode for misunnelsesbekjempelse. Jeg planlegger derfor å bli ufattelig tynn, pen, vellykket og rik innen rimelig tid. Rekkefølgen på det jeg planlegger å bli, er ikke tilfeldig valgt. Det jeg planlegger å bli, er nevnt i oppnåelig rekkefølge. Å bli tynn er alltid det letteste. Og de tynneste er alltid de peneste. Når jeg er blitt tynn, vil mange allerede anse meg som vellykket. Men det vil uansett bli mye lettere å lykkes som tynn og pen. Og rik blir jeg når jeg har vært tynn, pen og vellykket en stund.

Snarveien til å kurere misunnelsen, er alle elementene ovenfor i motsatt rekkefølge. Først vinner jeg en usannsynlig stor lottogevinst som jeg ikke forteller noen om. Jeg simpelthen bare øker levestandarden så gradvis at alle tror jeg har jobbet meg opp i tilværelsen. Og da skjønner de at jeg er vellykket. Og da syns de jeg er pen også. Og hvis jeg vinner masse penger, kan jeg vel alltids kjøpe noe fettsuging og noen måneder på en sånn farm med personlig trener og vegetarkost.

PS. Til å være en person som i flere perioder har vært vegetarianer, har jeg en ubegripelig aversjon overfor tanken på at sinte mennesker på en helsefarm skal nekte meg å spise kjøtt helt til jeg blir tynn.

---

Søndag 27. januar 2008: Ikke akkurat Bohemian Rhapsody

---

Dagsform: Trøtt
Humør: Først blid. Så sur
Antrekk: Masse tøy. Fryser. Til og med fleecejakke
What kind of hair day: Så verst

---

[--- ---]



Konseptet var lovende. Alle skulle ta med noe overvintret fra barskapet. Og eventuelt egnet tilbehør. Glassmalersken fra Drammen hadde med bananlikør og vodka. Og en fantastisk liten isknusermaskin som var en nøyaktig kopi av en designisknusermaskin. Cam hadde med seg en liter Sambuca og hvit portvin. Jeg hadde med en flaske med importert absint og en flaske cava. Wicked Witch holdt maten som selvagt var fra Nord-Afrika og smakte helt fantastisk godt.

Etter en runde med isbiter, vodka, lime og bananlikør, og etter en runde med couscous først og portvinsfromasj etterpå, var det på tide å smake på De Ekte Varene. Vi hadde lest oss opp på ikke færre enn 19 måter å drikke absint på. Men landet etter hvert på tre modeller:

• Bar
• Med brent sukker og vann
• Ristet med sitronjuice og sukker

Alle modeller smakte vondt. Sælig blandingen av sitronjuice og anis var fryktelig.

På internett hadde vi lest at virkningen av absinten skulle inntreffe etter en halv time. Og at vi en stund etter det igjen skulle ha akkurat samme effekt av absinten som av vanlig alkohol. Etter en halvtime merket ingen av oss noe spesielt. Så vi gjentok prosedyrene og ventet enda en halvtime. Deretter bestemte vi oss for at absint ikke var vår greie, og spretta et par øl og gikk i kjellern og spilte dart.

Jeg kan nesten ikke tro hvor dårlig jeg er til å spille dart. Selv om jeg de fleste gangene traff skiva, traff jeg også veggen og et skap som sto cirka én meter sydøst for skiva. Og jeg fikk på det meste 48 poeng på tre piler.

Men vi spilte trøstebrettspill etter darten, og da vant jeg en av to runder. Så drakk vi litt mer øl og vin. Og snakket om de vanlige alvorlige temaene. Og Cam sa 'Ta va fole kjækt'. Og så var det neste morgen og den var slik:

- Skal vi ha egg og bacon?
- Jaaaaaaaaa!
- Skal vi ha te?
- Jaaaaaaaaa!
Neeeeeeeeei! Ikke fruktte!
- Og kaffe må vi ha!
- Og juice?
- Dere kan godt drikke såkalt juice fra konsentrat. Jeg vil ha juice
- Hvorfor bruker du suketter når vi har stevia? Vil du ha kreft?
- Man får ikke kreft av suketter. Jeg elsker suketter
- Hvor har du fått kjøpt stevia? Hvordan kan du vite at det ikke bare er aspartam løst opp i et eller annet?
- Men hvis det er aspartam, er det jo ikke farlig uansett
- Hvordan kan du vite det?
- Bare de med Føllings sykdom kan få svulst av aspartam
- Men hvordan kan du vite at det er stevia?
- Jeg har kjøpt grapefruktkjerneekstrakt. Den har de begynt å tynne ut med noe farlig som jeg ikke husker navnet på
osv

---

26. januar 2008: Lyset er for så vidt fortsatt av

---

Dagsform: Lovende
Humør: Særdeles optimistisk
Antrekk: Nytt skjørt som jeg egentlig ikke hadde råd til
What kind of hair day: Krøller. Ikke så verst

---

[--- ---]



Lurer på hvorfor jeg liker så veldig godt Lithium med Nirvana. Men har kommet fram at det neppe kan skyldes teksten. Som jeg ikke forstår. Nå leste jeg den enda engang på nettet, og ble ikke klokere. Men plutselig så jeg at de hadde skrevet med delvis rosa bokstaver Get Nirvana Ringtones!. Og jeg kom på at jeg skal kjøpe meg en helt ny telefon som sikkert kan spille moderne ringetoner. Denne gangen skal jeg velge telefon bare basert på utseendet, og valget står mellom cirka tre modeller:



Mest sannsynlig den til venstre. Og siden jeg allerede har Verdens Billigste Abonnement, er det ikke så mye å gruble over. Alle telefoner blir like dyre. Eller billige - som noen ville sagt.

Siden det siste året har gått med til å betale uoverveide feriekostnader dekket med kredittkort, har jeg bestemt meg for aldri mer å gjøre noe som helst på forskudd. Men akkurat nå holder det hardt. Jeg vurderer å kjøpe en flybillett hvorsomhelst og nårsomhelst. På flyplassen på vei hvorsomhelst og nårsomhelst, ville jeg kjøpe 10 pocketbøker (hvis jeg har lest ut de fire jeg kjøpte denne uka). De stedene jeg ville vurdert å reise til, er:

• Srbija (Zemun)
• Frankrike (Nice)
• USA (NY. Bare for å møte gamle kjente)
• Buenos Aires (egentlig mest for å si Jeg Var Der Men Fikk Ikke Tid Til å Ringe Deg)

Rapport fra virkeligheten siste døgn:

• Antall ulykkelige venninner på telefonen i går: 2
• Antall japanske musikkartister tvunget til å høre på i går: 3
• Antall andre begivenheter deltatt på i går: 0 - altså N U L L
• Og jeg vil gjerne minne om at jeg ikke er blant de overtroiske som tror at det å etterlyse begivenheter, er å tiltrekke seg uheldige begivenheter. Jeg kan ikke huske at jeg en eneste gang i mine yngre dager gikk rundt og ønsket meg begivenheter. Men jeg kan for så vidt love det at de uheldige begivenhetene kom likevel

Fikk jeg med meg slutten av Dalziel og Pasco i går kveld?

Fikk jeg med meg slutten av Dalziel og Pasco i går kveld?

Nei. Selvsagt fikk jeg ikke med meg slutten av Daizel og Pasco i går kveld!

Jeg aner fortsatt ikke hvem morderen var. Egentlig aner jeg fortsatt ikke hvem som ble drept heller. Men jeg fikk med meg at Dalziel gikk til en røykeslutthypnotisør. Og at han ble veldig fresh av det. Han virket også ganske opptatt av damer i går. Og jeg rakk å resonnere litt omkring dette at det spiller ingen rolle om man er gammel, tjukk og bleik, så lenge man har den indre gløden. Som jeg mener Dalziel hadde i går. Men så sovna jeg altså uten å finne ut hvem som drepte hvem.

Nå skal jeg ta fram min indre glød og slenge meg på toget i retning Wicked Witch og det som må være den årlige slalåmturen. Selv om jeg ikke kan huske at slalåmturen pleier å være så tidlig på året. Før jeg kaster meg på toget, skal jeg kjøpe 6 øl. For jeg vil ikke være hun som glemmer at hun bare skal ta én eneste Absinthe-shot.

Nå har jeg sittet ved denne maskinen nøyaktig én Neverland. For Lithium kjører på nytt. Noen må ha satt maskina på repeat. Men ingen har bytta basselement. Og nå begynner det å haste.

All grunn til å takke guden for impulskjøp for at jeg har de dyre og nokså fancy joggeskoene (Adidas. Lakk. Med gullskrift). Det gjør at jeg kan gjøre entré hos Wicked Witch med en viss stil. Har tatt på med armbånd som mætjser de røde strømpene og det nye, røde skjørtet som jeg ikke hadde råd til men som likevel ikke var et impulsskjøp men et visualiseringsskjøp.

---

25. januar 2008: Lyset er av. Folk er hjemme

---

Dagsform: Helt ok
Humør: Litt labert
Antrekk: Pysj. Det er kvelden
What kind of hair day: Uvasket. Grusomt.

---

[--- ---]



Denne ukas vektlegging av mangel på lys og varme og belysning har ingenting med en privat klimadugnad å gjøre. Riktig nok har jeg skrudd av alt lyset også de siste dagene for å øve meg på å spare strøm. Det er spennende, siden jeg hele tiden nesten snubler i ting jeg glemmer at jeg har satt fra meg for eksempel på vei fra badet til kjøkkenet. Kanskje jeg skrur av lyset fordi jeg ønsker å brekke de siste hele knoklene jeg har for å bli ferdig med det. Det er det vel egentlig ingen som kan vite siden jeg ikke har råd til å gå til psykolog.

I går var det en mann som satt vis a vis meg på bussen og han tittet bort på meg tre ganger. Ikke én gang for å sjekke om jeg var terrorist. Men tre ganger så han direkte på meg. Og jeg tenkte 'Er det mulig at noen menn fortsatt synes at jeg er pen!' Og jeg ble veldig glad. Men så tenkte jeg 'Ånei, har jeg en stor buse i nesa eller en tusjstrek på kinnet?' Og ble litt bekymret. Men deretter tenkte jeg 'Det måtte jo skje. Jeg har sikkert spydd på ham på siste buss hjem etter julebordet'. Og jeg gikk skjelvende av bussen mens jeg grublet over mannen med Blikket. Og til slutt konkluderte jeg med at han kanskje trodde jeg var rik. Siden de eneste skoene jeg kan gå med utenpå den brukne tåa, er noen veldig dyre joggesko som jeg egentlig hadde glemt at jeg hadde. Mannen med Blikket er vel en av disse joggeskofetisjistene. Noen ganger skulle jeg ønske jeg var en enkel sjel som kunne slå meg til ro med det første som falt meg inn. At jeg var så pen at en mann på bussen faktisk kunne finne på å se tre ganger på meg.

Jeg elsker kjendisprogrammer på tv og nå har jeg akkurat sett på Skandaløse kjendiser på tv3. Og der var Brad og Angelina. Og Jennifer. Og Anna Nicole. Og dessuten hadde de satt av noen minutter til å minne oss på hvor fryktelig umoralsk det var at Janet Jacson blotta puppen på et viktig idrettsarrangement som tross alt også barn satt og så på. Har egentlig aldri tenkt grundig gjennom den historien der. Og merker at jeg ikke kommer til å tenke så mye mer over den heller. Kanskje jeg husker å drøfte den i morgen på dartsturneringa hjemme hos Wicked Witch.

Mulig jeg er hetero, men jeg syns Jennifer er mye penere enn Angelina. Og jeg syns Brad bør flytte til Norge uten noen av dem.

Har hatt en Robbie-samtale med Sønnen i dag. Vi spilte Feel, She's the One og Let Me Entertain You mens vi lagde middag. Sønnen sa det var ok siden han vet hvor viktig Robbie er for meg. Jeg hadde faktisk nesten glemt hvor viktig Robbie er for meg. Og for reguleringen av kroppsvekten min.

Har for øvrig tilbragt tid i kveld med å undre meg over idrettsnorges valg av president. Samt med å undre meg over hvorfor ikke jeg ble den nye programlederen på Nyttpånytt etter Annecath. De trengte sikkert en tynn en.

Dagens aller siste ambisjon: Se på Dalziel og Pascoe.

---

23. januar 2008: Lite lys og varme

---

Dagsform: Vet ikke ennå
Humør: Optimistisk
Antrekk: Foreløpig pysj
What kind of hair day: Fortsatt fryktelig stygt hår

---

[--- Headinga om lys og varme skyldes at vi på jobben i går prøvde å komme på en optimistisk og vakker sang som passer både til barn og til voksne og som det går an å kjøpe til en kampanje. Den eneste sangen jeg har sunget for barn - i tillegg til so ro lille mann nå er dagen over - er Aleksandersens lys og varme. Det er nok derfor sangen var i hodet mitt i dag ---]



I gamle dager kunne vi skru på morgen-tv og høre kvitring om totalt uviktige ting i cirka 3 timer. Nå er det så mye fryktelig i verden at jeg vurderer å kjøpe noen skikkelig gamle morgen-tv-sendinger på videokassett sånn at dagen kan starte uten store påkjenninger.

Hva er det som er så fryktelig i verden i dag da? spør du sikkert nå. Og da kan jeg fortelle følgende i ikke-prioritert rekkefølge:

• En fotballmann har bannet veldig mye på banen
• En annen fotballmann har bannet veldig mye fra trenertribunen
• Det skal bli straffbart å ikke levere skolebøker i tide. Ikke straffbart for elevene, men for de som lager bøkene
• Børsene i verden går opp og ned. Men mest ned. Til tross for at Bush satt sammen med mange alvorlige menn rundt et bord i går og bestemte et eller annet
• Hillary kaller faktisk det med børsene for A Crisis
• Palestinere prøver å komme seg inn i Egypt gjennom et hull i en jernmur etter at de først er blitt sperret inne et sted av Israel
• En av gullgutta fra Brokeback Mountain er funnet død med et pilleglass i hånda
• Et norsk flyselskap som jeg aldri hadde hørt om, har slått seg selv konkurs
• En norsk kjendis jeg aldri har hørt om, er drapstruet av nazister
• En eks-nazist jeg aldri har hørt om, er blitt aktiv i SOS Rasisme
• Den der var vel egentlig en glad-nyhet og ikke en fryktelig nyhet. Med mindre eks-nazisten blir min svigersønn
• For å forhindre at eks-nazisten blir min svigersønn, sendte jeg Datteren min vurdering av ham på en sms klokka 0745. Men hun har ikke stått opp ennå

I går kveld la jeg meg klokka 21 og fikk ikke sove. Derfor ble løsningen å rykke tilbake til start. Som betyr å flytte hele meg og dyna ut til tv. Og da gikk det prima å vekselvis sove og se på tv. Akkurat som i gamledager.

Midtveis i kvalitetssøvnen, så jeg en reprise av en tv-debatt om det som Hillary kaller en økonomisk krise. Og sannelig var ikke Andrew fra Cæsar en av ekspertene. Han har jo for så vidt en veldig liten rolle i Cæsar, så jeg tenkte at det kunne vel stemme at han egentlig var en finansekspert som kunne diskutere børskrækk med finansministeren. (Jeg lurer forresten alltid på hvorvidt finansministeren egentlig kan noe om økonomi. Og nå har jeg gått gjennom cven hennes og funnet ut at jeg kan fortsette med å lure på om hun egentlig kan noe om økonomi. Hun har studert sosialpedagogikk som jeg ikke vet hva er. Og etterpå har hun studert kriminologi som jeg heller ikke vet hva er.)

Men i dag tidlig så jeg debatten om det som Hillary kaller A Crisis, i reprise enda en gang (eller muligens var det ikke en reprise jeg så i går selv om det var lovlig sent i verden allerede da). Og da kunne jeg se at det ikke var Andrew som var på debatten i det hele tatt. Men en helt annen mann som egentlig ikke likner på Andrew engang. Fordelen med å se reprisen, var at det viste seg at Willoch deltok i debatten også. Og han sa kjempefornuftige ting om teite amerikanere som har lurt folk til å låne masse penger fra Asia. Og om kjempesmarte asiater som fortsetter med å låne penger til teite amerikanere fordi det lønner seg for dem. For asiatene. Og Kristin H satt og fniste - eller smilte overbærende - hele tiden mens Willoch snakket. (Nå har jeg gugglet Willoch og funnet ut at han er utdannet sosialøkonom. Så egentlig lurer jeg veldig på hvorfor sosialpedagogkriminiolog Kristin H satt og smilte overbærende i stedet for å rødme.)

And I think that's just about it. Som Bubba ville sagt det.
En kjempesunn lunsjgjest kommer til KV3 i dag. Så jeg har kjøpt inn masse sunne ingredienser og planlegger å lage noe nokså imponerende og fettfattig som jeg kan servere. Jeg hadde egentlig planlagt å vaske hele kåken før lunsjgjesten kommer. Men så husket jeg at alle våre felles kjente faktisk har vært på besøk i KV3. Så det er ingen grunn til å late som noe som helst. Dette ble selvsagt helt feil. De fleste av våre felles kjente har aldri vært i KV3. Og kommer aldri til å komme til KV3. Men alle felles kjente som lunsjgjesten kan finne på å diskutere KV3 med, har vært i KV3. Kanskje hun rett og slett kommer på besøk for å sjekke om det er så ille som de andre har sagt at det er. Vel. Uansett for sent å gjøre noe med det nå. Eller kanskje ikke. For nå fikk jeg sms om at gjesten må være hjemme med syke barn. Da kan jeg rett og slett vaske, pusse opp og eventuelt bygge ut til neste gang det passer å avtale lunsj.

---

22. januar 2008: Shining-aktig

---

Dagsform: Tjukk
Humør: Tjukkasaktig
Antrekk: Eneste buksene som passer. Og en genser som er for trang
What kind of hair day: Fryktelig stygt hår

---

[--- ---]



Så viser det seg at det faktisk går an å bygge Shining-aktige hoteller midt inni skauen i Sverige og kalle dem for konferenshotell. Vi ankom i kveldinga og fikk etter mye om og men tak i resepsjonsdamen som etter litt overtalelse gikk med på at vi faktisk hadde bestilt rom på hotellet. Deretter ble vi spredd utover et slags kompleks av korridorer og terrasser. Og rommene var små tarmer med seng på en plattform og kinesisk forheng foran senga. Langs stiene som forbandt de ulike korridorene og terrassene, hang det annenhver kinesisk lykt og høyttaler med kinesiske lyder. Og bak lyktene og lydene var det lagt ut kinesiske tegn med hvite småsteiner ved siden av en karpedam uten karpe.

Men neste morgen så alt meget bedre ut. Og de kinesiskinspirerte hotellansatte serverte fantastisk mat uavbrutt helt til vi måtte kaste oss i en taxi for å nå flyet hjem til Norrrga.

Jeg vurderer faktisk å sette opp annenhver kinesisk lykt og høyttaler med kinesiske lyder utenfor KV3. Og en av gutta på jobben har lovet å låne meg en dvd med ideer til hvordan jeg kan gjennomføre det. Han har selv en vakker dag brågravd en karpedam i sin egen hage og fylt dammen med vann og en slags netting med noen planter som visstnok skaper en aldeles fantastisk stemning i hagen hans. I bytte mot hage-dvden skal kollegaen min få låne Blinkende Lygter, for det viste seg at han ikke hadde sett den til tross for at han liker danske filmer kjempegodt.

Jeg leser en bok om 11. september nå. Og på vei hjem i dag var det en mann rett foran meg som fortalte en annen mann at han for noen år siden hadde hatt med seg foreldrene sine til World Trade Centre. Og da jeg kom hjem fortalte Sønnen uoppfordret at han nettopp hadde sett en film om en konspirasjonsteori om angrepet på WTC. Enten er dette et sammentreff, eller så er det sånn at det hodet er fullt av, tar ørene imot enda mer av. Kanskje folk ofte skryter av at de har vært i WTC før tårnene falt. Og kanskje Sønnen ofte forteller om slike ting uten at jeg hører etter.

---

18. januar 2008: Vevkamerakritikk

---

Dagsform: Stigende
Humør: Stigende
Antrekk: Pysj. Er blitt så innmari feit
What kind of hair day: Tidlig Plant/Tempest

---

[--- REM hadde jeg egentlig glemt. Nå spiller de Man On the Moon på radioen. Og jeg må straks skru av radioen og sette på The Great Beyond. I'm pushing an elephant up the stairs. Litt optimistisk og baklengsfilmaktig for noen av oss. Kan noen varsle vaktmesteren om hvor irri det er at eplemaskina mi alltid velger lokalmusikk automatisk når jeg starter den sånn at hver eneste dag starter med en panisk frykt over bare å ha muligheten til å spille AC-DC, Katie Melua eller Sinéad O'Connor? ---]



Aller først i dag vil jeg rette oppmerksomheten mot morgen-tv sine daglige runder omkring på verdens vevkameraer. Av en eller annen grunn har ikke Vevkameraoperatøren i Dolomittene skjønt at det er teit å sette (legge?) kameraet et sted hvor det alltid snør. Til og med Konsonantkongen Pål T kommenterte det snøbelagte kameraet i går.

Jeg har aldri visst hva som har skjult seg bak den geografiske betegnelsen The Dolomites på morgen-tv sine vevkamerarunder. Men i dag har jeg gugglet betegnelsen, og det er snakk om "en gruppe på ca. 30 ulike fjellmassiver ien vid bue fra Gardasjøen til den østerrikske grensen" i Italia. Ved en feil landa jeg først på Wikkkipedia som hadde en mye bedre forklaring. Men jeg har her valgt å sitere Overnatte.com for å være tro mot min beslutning om å leve wikkifritt

Da Teltnaboen fra Roskilde med de Røde Skoene var innom i går, kommenterte hun KV3s aller nyeste katt.
- Har dere fått enda en katt? Så søøøøøøøøøøøøøt! sa Teltnaboen.

Den aller nyeste katten er selvsagt ikke vår. Og ble gjenforent med sine egentlige eiere umiddelbart. Jeg tror ikke de syntes det gjorde noe om den hadde prøvd å flytte inn hos oss. De har tross alt hatt Hassan i kosten jevnlig de siste par åra.

Teltnaboen kunne for øvrig utdype mysteriet om Eias treningsaktiviteter. Hun hadde nemlig sett et intervju der han hadde snakket om at han en vakker dag hadde oppdaget at han trengte å trene og han deretter hadde begynt å trene. Og han hadde opprettet Herr Fett til sin hovedfiende.
- Han er jo veldig veltrent. Sa Teltnaboen.
- Nei, det er han da ikke. Sa jeg.

Etterpå så jeg et tv-program om amerikanske menn som opererer bort puppene sine, og da skjønte jeg at Teltnaboen blant annet mener at fravær av mannepupper signaliserer veltrenthet. Det var vel for så vidt også Atle A innom i første nettsending fra Ut i vår hage.

Nok sagt om det. Teltnaboen har bestemt seg for å utpeke Eia til sin nye ledestjerne.
- Det går an å spise litt sunt og trene litt mer. Sa Teltnaboen.
Jeg var helt sikker på at hun siktet til meg, så jeg svarte:
- Nei, det går ikke an.
Og så forklarte jeg om de dustene på tv som sa at to treningsøkter i uka bare er bra nok dersom man har sittet på rompa hele det siste året og er kjempefeit. Og da sa Teltnaboen naturligvis at jeg hadde helt rett og at det aller lureste var å gå til jobben. Og at hun selv nå har begynt å gå til jobben. Hvilket selvsagt er løgn. Men moro likevel.
PS: Det er jobben til Teltnaboen å trene. Så det nok sant at det var meg hun prøvde å påvirke med Eia-skrytet.

En liten prinsesse fyller ett år i dag og jeg har kjøpt en bitteliten kjole som nok likevel er for stor. Jeg vurderer å kjøpe en boks med Tom & Jerry-kjeks i tillegg. Sånn at hun kan riste på pakka og like meg kjempegodt fordi jeg har kjøpt en pakke som det er morsomt å riste på. Men jeg er så usikker på om dagens ettåringer kan spise Tom & Jerry-kjeks uten å bli kvalt. Gamledagers ettåringer spiste nok både det ene og det andre. For eksempel kan jeg huske at Sønnen fikk sitt første allergisjokk allerede på 10-ukersdagen da han fikk en teskje krem med rester av mandler. Og at Datteren på 1,5-årsdagen drakk sin første slurk akevitt mens vi andre var på kjøkkenet og lagde mat. Akkurat i den historien er det et eller annet som ikke stemmer. For jeg husker at vi hørte "sterkt" fra stua og stormet til. Og jeg er nesten sikker på at ingen av mine barn kunne snakke før de var minst to år. Men historien er god. Og blir ikke nødvendigvis dårligere av at hun kan ha vært 2,5 år da hun akevittdebuterte.

---

15. januar 2008: Beinbrudd, aids og herpes

---

Dagsform: Etter forholdene bra
Humør: Vanskelig å si
Antrekk: Teletubbyplysjoverdel og aerobicbukser (fordi de mætsja)
What kind of hair day: Fortsatt Palme/Påfugl

---

[--- Du som har fulgt nedtegnelsene fra HP23 og KV3 gjennom flere år, vil erindre at vi sjelden lar oss merke av viktige verdensbegivenheter og at vi som regel er kjappe til å styre informasjonsstrømmen fra HP23/KV3 mot de nære ting. Bli derfor ikke krenket når vi omtaler gårsdagens hendelser i Kabul på denne måten: Norge er i krig. Ubegripelig Kjempetrist ---]



Vet ikke om det er en god egenskap eller ikke, men noen av oss har en veldig direkte kopling mellom sjokkartede opplevelser og immunforsvar. Et fysisk angrep på kroppen eller en mental opprivelse fører ofte til en flora av følger som ikke har noe med det aktuelle angrepet å gjøre. Men med tanke på at det er litt pinlig å være borte fra jobben på grunn av en forstuet tå, er det for så vidt greit med alle følgesykdommene.

Tror koplingen mellom smell og immunforsvar er arvelig. Jeg husker at min kusine en gang falt ned hele trappa hjemme hos Mormor. Da hun startet på toppen av trappa, var hun helt frisk. Men da hun landet i bunnen av trappa, hadde hun fått feber og ørebetennelse. Det er vel kanskje bra at jeg bare falt fire trinn. Hvis du ikke lar deg villede av overskriften og antar at immunforsvarsvikten er noe mer alvorlig enn den faktisk er. Aids er alltid et stikkord for hovne lymfekjertler. I gamle dager da jeg fortsatt skiftet seksualpartner oftere enn hvert 20. år, var en kul i lysken alltid et tegn på aids.

De snakket om plastposer versus handlenett på morgen-tv i dag. Til tross for at jeg blir provosert av at de anbefaler papirposer framfor plastposer - noe jeg erindrer at jeg har lest er helt feil - lar jeg meg rive med i plastposedebatten. Det kan skyldes at jeg i går ble så forbanna over plastposevirvaret i kjøkkenbenken at jeg fylte to stappfulle bæreposer med returplastposer til gjenvinning. Dette til tross for at jeg nesten alltid har med ryggsekk eller handleveske eller handlekjerre til butikken.



Selv om jeg irriterte meg nesten grenseløst over de folka i Stavanger som skal bli Norges plastposefrie by eller noe sånt, så bestemte jeg meg i løpet av innslaget for å kjøpe et kjempekult handlenett. Jeg surfet meg fram til noen nett på nettet (høh. nett på nettet. artig kopling), og trakk ganske raskt den slutningen at A) noen har skjønt at handlenett kommer til å bli årets kommersartikkel og at B) de handlenettene som ikke hadde prisen angitt, sikkert var svindyre.

Deretter kom jeg på at jeg jo faktisk har et lite lager med handlenett allerede (et rødt fra COP 11. et hvitt fra Biblioteket og et grønt fra rue de France i Nice). Og at jeg faktisk kan sy meg et vanvittig kult handlenett. Siden jeg likevel ikke kommer noen vei.

Det er mulig jeg ikke hater mac lenger. Men jeg hater fortsatt at jeg ikke klarer å oppdatere KV3 på www med macen uten å ende opp med et kodesett som jeg ikke klarer å fjerne igjen.

Gratis editor søkes
Barn ingen hindring
Diskresjon loves ikke

Stor skuffelse over morgen-tv sin nye - eller egentlig ikke så veldig nye - privatøkonomiekspert. Hun er blond og pen (men ikke så pen som vår gamle favoritt fra TV2 - Elisabeth R) og lovende. Og jeg klarer nesten å overhøre Petter N sine nesten grenseløse kunnskaper om dagens tema (særeie og ektepakt). Men så setter blondina i gang gitt:

Hvis du tar åsså
ÅG hvis du gir de

Og dermed har vi lagt den ikke så veldig nye privatøkonomieksperten bak oss. Og kan konsentrere oss om at TV-nyhetene blander sammen spiseforstyrrelser og overvekt. Mulig de er framsynte - og at det å være overvektig faktisk alltid er et tegn på en spiseforstyrrelse: Overvektige har spist mer enn de (vi?!) har trengt. Derfor har de (vi?!) vært forstyrra. Merk deg at jeg bruker perfektum her. For det er ikke nødvendigvis slik at overvektige fortsatt spiser mer enn de (vi?!) trenger. De (vi?!) husker bare ikke at for å bli normalvektige, må de (vi?!) spise mindre enn de (vi?!) trenger en periode.

Jeg har forresten tenkt ut et par nye og gode ord:
Jeg liker begrepet eating disorder kjempegodt. Og jeg misliker begrepet spiseforstyrrelse veldig sterkt. Derfor brukte jeg her om dagen tid på å tenke over hva som irriterer meg mest med det norske ordet. Og det som irriterer meg mest, er at ordet forstyrrelse egentlig ikke finnes i norsk dagligtale. Dersom noen hadde gitt meg en lapp med ordet disorder og bedt meg om å oversette det, ville jeg aldri landet på forstyrrelse. Jeg ville landet på uorden, rot eller uro. Jeg vil derfor på det sterkeste anbefale at landets fagmiljøer (og fagsynsere) så snart som mulig tar i bruk de alternative begrepene spiseuorden, spiserot eller spiseuro. Akkurat det siste ordet (spiseuro) kan kanskje vekke assosiasjoner i retning av små barn som ikke klarer å sitte rolig i familieselskaper. Men da vil jeg gjerne påpeke at begrepet spiseforstyrrelser først og fremst vekker assosiasjoner om telefonselgere som ringer midt under middagen. Sånn. Nå er det sagt.

Jeg er egentlig ikke så innmari tilhenger av P3, men de har noen artige innslag innimellom. Særlig liker jeg Henrik. Og i dag hadde han et innslag om sanger som kanskje ikke er så passende. Og han spilte barnesangen Har du hull i dine lommer, kan du klø deg selv på låret. Og det ble veldig artig.

Etterpå kom Harald Eia og Tore Sagen. Som jo er morsomme begge to. Og det ble litt snakk om at Harald E er veldig trent. Og det sa de på Ut i vår hage-nettsendinga (som jeg så i går) også. Og jeg blir veldig usikker på om dette er humor. Selv om jeg fant en artikkel på nettet som fortalte at han tar sit-ups og push-ups hver morgen.

Æsj. Nå surfet jeg innom reprisen på et eller annet panisk helseprogram. En gruppe mennesker skal bli tynne sammen med helseprogrammet. Og de skal bli tynne blant annet ved å begynne å trene. Og knekkebrødspiseren som er en av instruktørene i programmet, klarte idet jeg passerte tv-en å lire av seg følgende:
- Dersom disse menneskene som ikke har beveget på seg i hvert fall det siste året, klarer å gjennomføre to treningsøkter i uka, så er det fint.

Jeg hater det nye slankeprogrammet. To treningsøkter i uka er altså bare bra nok dersom du har sittet helt stille på den stadig breiere rompa di i minst ett år. Dersom du de siste åra har trent et par økter i uka, ville vel knekkebrødspiseren anbefale å kjøre i gang med 12 økter i uka. To hver dag og fri søndager. Jeg får flashback til de desperate kjerringene på Sats den gangen jeg fortsatt syntes det var litt skummelt der og derfor lyttet til hva kjerringene snakka om. De desperate kjerringene snakka om hvor håpløst det var å trene bare to ganger i uka. Men jeg husker at jeg støttet meg på en kjent håndballspiller som trente sammen med meg og som sa De enkleste timene er de tøffeste. Jeg støtter meg egentlig fortsatt på henne.

Vedrørende begrepet 'flashback': Jeg roser meg av å bruke nesten bare norske ord i nedtegnelsene fra virkeligheten i KV3. Nå leste jeg nettopp hos Selveste Språkrådet at flashback er ett av de ordene "som det vanskelig kan finnes noe enkelt erstatningsord for". Og Selveste Språkrådet ramser deretter opp en rekke med ord som ikke er blitt oversatt, men som i stedet "har tjent til å berike det norske språk". Ordene er disse (og mine forslag til norske ord er i parentes):

• Barbershop (barberer)
• breakeven (profittløs)
• bypass-operasjon (forbikoplingsoperasjon)
• camping (friluftsliv, telting, leirliv, telttur)
• catch 22 (paragrafparadoks)
• cocktail (hanehale, morgenblanding)
• cruisefart (båtreiser)
• cruisekontroll (fartskontroll)
• doping (medisinfeilbruk)
• dragshow (underholdning med motsatte klær)
• dubbe/dubbing (snakke oppå/oppåsnakking)
• flashback (bakoverglimt)
• flekse (det så da ganske norsk ut?)
• freelance (frilanser)
• healer/healing (leger/leging eller helbreder/helbredelse)
• jogge/jogging (løpe/løping)
• klone (kopiere/kopi)
• knockout (utslåing)
• lobbyvirksomhet (organisert påvirkning)
• New Age (Ny Tidsalder)
• overlap(pe) (overlappe)
• sculler (robåt)
• tensing (tenåringssynging)

Verre er det jo ikke. Særlig vellykka mener jeg mitt norske ord for 'healer' ble. Hva jobber du med? Jeg er leger. Høh? Lege? Nei. Leger. Og ordet for 'flashback' ble da faktisk så bra at det nesten er innarbeidet i det norske språket allerede? Bakoverglimt.

---

14. januar 2008: Tripp Trapp Forstua Tå

---

Dagsform: Etter forholdene prima
Humør: Optimistisk
Antrekk: Teletubbyplysjdress
What kind of hair day: Palme/Påfugl

---

[--- ---]

Et ublidt møte med de fire nederste trappetrinnene gjør det umulig å bevege seg utendørs på et par dager. Får derfor rikelig anledning til å scanne gjennom alle mine gamle venner fra dagtids-tv. Merker at jeg veldig overraskende har svært liten tålmodighet med morgen-tv-menneskene. Det er derfor mulig jeg har vært for mye ute i virkeligheten det siste året. Unntaket var imidlertid Blomster-Finn som jeg ikke har sett på lenge. Og som nesten fikk meg til å ta taxi til blomsterbutikken for å kjøpe det som programleder Vår S kalte for tante Ester-planter. Hva er ikke å elske ved Blomster-Finn? spør jeg. Han repliserte elegant at det hver uke døpes 12 nye Ester i norske kirker. Og så la han til at hvis man satte fire av plantene ved siden av hverandre i hvite potter, så ble det veldig designaktig. Jeg tror plantene het Primula. Og jeg skal skaffe noen så snart jeg er i stand til å gå flere enn åtte skritt uten å bryte sammen.

Men det er en fryd å oppdage at de viser gamle Hjartet På Rette Staden-episoder på dagtid. Selv det nok er for mye å håpe på at de sender dem hver dag. Men så skal jeg da heller ikke være hjemme hver dag. Bare et par dager. Til jeg kan stå på tåa igjen.

Har for øvrig også frydet meg over å se Date My Mum i dag. Fryden besto i at de faktisk har tatt hintet mitt fra sist meg så på programmet - og de har gjort hele greia om til et homodateprogram. Denne gangen var det mer enn enkelt å velge den beste mammaen. Og heldigvis var Jonathan (sjekkehomoen) enig med meg. Han valgte sønnen til en dame som så ut som en ekte mamma. Hun hadde praktiske sko, langt skjørt og ullkofte. Mens de andre to mødrene hadde henholdsvis tenåringsbukser og trang kjole med gulldetaljer. Det er ikke min jobb å vurdere hvilken av sønnene som egentlig passet best til Jonathan. Men jeg syns han var heldig. Og akkurat her er det vel på sin plass å tilføye at jeg selvfølgelig ikke et eneste sekund tror at sjekkern ikke har sett bilder av sønnene på forhånd.

Tilbake til sykeleiet mitt. Det må være drittøft å være idrettsutøver. De skader seg jo absolutt hele tiden, og vi ser dem like ofte med krykker og støttebandasjer som uten.

I går kveld så jeg for øvrig en reprise fra fredag som inneholdt

• Mia Gundersen
• Bård, Harald og Atle
• Aksel Svindal

Og jeg kom på at jeg en eller annen gang i fjor kåret Aksel til årets beste mann. Jeg tror det må ha vært fordi han omtaler seg selv som 'jeg' til tross for at han er idrettsstjerne. De fleste idrettsstjerner velger jo å håne morsmålet sitt med å omtale seg selv som 'du'. Men opptil flere ganger i programmet snakket Aksel S om sitt eget fall i bakken ved å bruke pronomenet 'jeg'. Eller jeg kan ha utropt ham til årets idrettsmann fordi han var pen og høflig. Det skal ikke så mye til i min alder.

Vedrørende det å kalle seg selv for 'du', så er det egentlig ikke verre enn at alle Norges jåler med Carlivar i spissen har fjernet objektformen av 'de'. Jeg kjenner at jeg er i ferd med å gi opp. Men besvarer fortsatt emailer fra jålete kollegaer slik:

Ja, jeg skal sende deM til deg når jeg får deM.

Jeg vet imidlertid at slaget har tapt, og kommer til å velge å bruke min mors gamle favorittordspråk som jeg for så vidt aldri har hørt andre enn min mor bruke, men som lyder slik

Skal du blant ulvene bo, må du med dem ule

Allerede førstkommende mandag skal jeg på informasjonsmøtet på jobben komme med denne oppfordringen

Alle som har gode ideer for nettsidene, må komme med dem til jeg innen 1. februar.

Og hvis noen kremter og prøver å komme med ideer, skal jeg straks avbryte vedkommende med å si

Jeg kommer inn til du rett etter møtet

Ingen kommer til å reagere. Men jeg kommer til å vite at jeg gjennomfører en protestaksjon. Og når jeg kommer hjem fra jobben den dagen, kan jeg gå inne på en av mine favorittspråkfantatikersider og fortelle om protestaksjonen. Og kanskje sier noen av de andre språkfanatikerne

Vi er stolte av deg! Gi dem inn! Og hvis de gir deg trøbbel, kom tilbake til oss, så skal vi støtte deg!

Hvis noen av jålene om et par år skal si setningen ovenfor, kommer den til å lyde

Vi er stolte av du! Gi de inn! Og hvis de gir du trøbbel, kom tilbake til vi, så skal vi støtte du!

Men fram til de neste totalt språkødeleggende åra er tilbakelagt, sier jålene heldigvis bare

Vi er stolte av deg! Gi de inn! Og hvis de gir deg trøbbel, kom tilbake til oss, så skal vi støtte deg!
(selvsagt uten komma etter trøbbel. jålene bruker bare komma foran 'som' - i stedet for etter - som som regel er riktig)

---

13. januar 2008: Adri mer Mr Big

---

Dagsform: Strålende
Humør: Strålende
Antrekk: You Sexy Thing; har arvet en flott liten sak av datteren; bruker den ved siden av tights og ullsokker
What kind of hair day: Absolutely Fabulous

---

[--- ---]

Teltnaboen fra Roskilde med De Røde Skoene og jeg skulle på kino fredag etter jobben. Siden vi tok et par glass før filmen, rakk vi selvsagt aldri The Darjeeling Limited. Men siden formålet med kvelden uansett var å løfte sinnsstemningen noen hakk, så var det en vellykket kveld. Vi rakk fire puber og cirka dobbelt så mange øl. Og innen kvelden var omme, hadde vi blant annet rukket å melde oss på et karatekurs. Karateinstruktøren var såpass fleksibel at han sa han ville vurdere å la oss starte på oransje belte. Ikke på grunn av vanskelighetsgraden, men på grunn av at det er jo ikke alle som ser spesielt stilige ut med hvitt belte. Og med det gule beltet ville jeg få flashback til sommeren forsøk på en mer casual antrekkskode da jeg kjøpte et eksklusivt, knallgult og totalt ubrukelig silkeskjert på salg i København.

Helga har for øvrig inneholdt en svært oppkvikkende juletrefest for barna til kollegaene mine. Jeg var til stede ved en feil, siden jeg hadde tilbudt meg å bake årets sjokoladekakeborg. Som for øvrig ble kjempefin (både foran og bak).

Juletrefesten ble en skikkelig opptur. For jeg hadde glemt hvor lys man blir i hjertet av å snakke med bittesmå mennesker som ennå ikke har hatt grunn til å bli å bitre og skuffa over noe som helst. Hadde jeg vært kollegaene mine, hadde jeg sluttet på jobben og vært sammen med barna hele tiden. I hvert fall i noen få år. Det må da kunne gå an å opprette noen støtteordninger i dette landet her, ordninger som kan sørge for at de beste åra blir de beste og ikke De Aller Mest Slitsomme?

Velvel; nå vokser en middelaldrende heks fram mellom fingrene mine her; hvis de ikke skulle ha så innmari fine hus, så utrolig riktige møbler, så ultrafancy kjøkken og så vanvittig dyre biler, så hadde de sikkert hatt råd til å være mer sammen med ungene sine uten offentlige stønader også. Sier hun som har nesten-voksne barn og som fortsatt ikke har møbler.

Ok; middelaldrende heks ryddes bort; selvopptatt kvinne i sin nest beste alder ryddes fram.

Jeg har nappet øyebrynene i dag. Jeg gjorde det fordi jeg innså at jeg liknet mer og mer på Mr Big. Eller egentlig mer og mer på Mr Major Onebrow. Eller en krysning av Mr Big og Frida Kahlo. Og jeg nappet dem fordi Dassfløynaboen sa at hun ble som forvandlet da hun nappet øyebrynene første gang. Hun brukte vel ikke akkurat begrepet Født På Ny. Men det var litt sånn jeg oppfattet det. Akkurat nå kan jeg imidlertid konstatere at det ville vært lurt å gå til en profesjonell øyebrynnapperske første gangen. Riktig nok er ettbrynspreget borte. Men litt for mye av det venstre brynet er også borte. Og derfor er litt for lite av det høyre borte, fordi jeg ble redd for å komme inn i en ond øyebrynsnappingsspiral. Vondt var det også.

Fra kjernefamilien kan jeg melde om at gårsdagen (i tillegg til juletrefesten) ble brukt til

• egg og bacon-opplæring (Sønnen har aldri laget mat før)
• snømåking
• fantastisk hjemmelaget løksuppe
• rødvin
• diskusjon om hvorvidt det er DNA i hår
• diskusjon om hvordan alle andre kan vite at det er DNA i hårrøtter og ikke i hår - mens jeg nettopp har lest det i en Coupland-roman
• diskusjon om strafferammer for overgrep (nå har jeg sjekka og det er ikke sant som jeg trodde at bare dreping har strafferamme over 6 år)
• Hjartet på Rette Staden (Jeg syns ærlig talt det er for drøyt å avslutte en episode midt i hjerteinfarktet til Phil sånn at vi må bruke en uke på å bekymre oss for Phil og hjertet hans og for Gina. Nå må jeg takke nei til alle invitasjoner for neste lørdag. Haha. Selvsagt humor den der. Ingen inviterer meg til lørdagshyss. Kanskje fordi alle de andre også ser på Hjartet. Eller kanskje fordi jeg er en slitsom gjest. For det er jeg jo)

Observerte nettopp naboen åpne garasjen, kjøre av gårde - og komme tilbake nesten med én gang. Hadde jeg ikke visst bedre, ville jeg trodd at han hadde glemt å kjøpe melk til søndagsfrokosten. Men jeg tror ikke naboen er av det slaget som glemmer noe som helst. Så han har nok bare kjøpt søndagsavisen.

Nå skal jeg lese ferdig Havfruestolen. En interessant historie som ikke helt klarer å overdøve det faktum at den norske oversetteren bruker riksmål! Nei. Jeg trodde heller ikke det var mulig. Mulig vi har en ny-konservativ bevegelse her i landet også. Eller: Ja. Selvsagt har vi en ny-konservativ bevegelse her i landet også. De er bare midlertidig parkert i ymse fredsorganisasjoner og sånt. Og vi har intet annet å frykte enn frykten selv og de midlertidig parkerte ny-konservativistene

---

11. januar 2008: Klamrer meg fast

---

Dagsform: Bra
Humør: Bra
Antrekk: Kommer til å bli bra. Har funnet et 60-tallsantrekk som kanskje passer
What kind of hair day: Shit. Må vaskes! Og nå har jeg vaska det. Med svanemerka sjampo

---

[--- ---]

Året ble startet med en idé om at positiv visualisering skulle prege hvert eneste sekund av arbeidsdagen. Og det funker. Jeg smiler og nikker og neier og bukker og jobber. Og er helt utslitt når jeg kommer hjem. Så da freser og geiper jeg og legger meg tidlig for å klare å være veldig positiv på jobb neste dag. Som jo er det aller viktigste.

I går la jeg meg egentlig klokka 1830. Men så kom Teltnaboen fra Roskilde med de Røde Skoene på besøk. Og jeg sto opp igjen og lagde te. Og så spiste vi halve julekonfekt til det var tomt. Som betyr at jeg tok en bit og sa Æsj! Og så tok Teltnaboen en bit og sa Æsj! Og så kastet vi den og prøvde en annen. Teltnaboen reddet meg vel egentlig fra en spiral som var i ferd med å skru meg fast i noen veldig ukledelige sko ved å besøke meg i går og ved rett og slett å foreslå at vi skal gå på kino sammen i dag. I stedet for at jeg skal gå på lønningspils alene og være Hun Tragiske i Hjørnet Som Ingen Snakker Med.

Vi drøftet nokså inngående i går hvor veldig ikke vi har lyst til å være Hun Tragiske i Hjørnet som prøver å være med på livet, men som sitter på utsiden og er gammel og full. Jeg luftet min nokså nye selvinnsikt vedrørende å være Hun Tragiske. I gamle dager var jeg cirka 175 centimeter når jeg entret etablissementer for sosialisering og drikking. Og bare de aller kuleste fikk lov til å snakke med meg. I dag er jeg hun som ikke går noe sted uten en bok og som alltid setter seg innerst i lokalet.

Men det verste er dette: De eneste som i løpet av året hilser på meg på etablissementer for sosialisering og drikking, er Den Aller Fulleste Fylliken i lokalet som tilfeldigvis mister balansen rett ved siden av bordet mitt og tryner ned på knærne og som ser opp og utbryter Du Var Jammen Ei Søt Schnelle! Og jeg rødmer og sier takk. Og jeg mener det. Jeg er blitt en fyllikkomplimentmottaker. Teltnaboen kjente igjen den med rødmingen og takkingen. Men siden hun er litt mer utadvendt enn alle jeg kjenner til sammen, så får hun komplimenter fra de som ikke er de aller fulleste fyllikene også.

Har du kommet i gang med treninga etter jul? spør du. Og svaret er JA! Selv om det er et stykke igjen til status topptrent jævel (egentlig fra Stephen King. men kom på nå at det sikkert egentlig skal være Topptrimma Jævel. siden det er snakk om en bil).

---

9. januar 2008: Fakta om noe upassende

---

Dagsform: Bra. Litt støl
Humør: Bra
Antrekk: Tights&Tunika. Ganske moderne. I fjor
What kind of hair day: Effektiv hestehale

---

[--- ---]

Kall meg gjerne billig. Eller utspekulert. Akkurat nå driter jeg i det. For jeg må få informere om noe litt upassende.

I cirka 100 år har norske kvinner som trenger BH, vært nødt til å slepe seg til St Hanshaugens BH-monopolist for å kjøpe en BH som oppfyller antrekkets egentlige formål; å holde brystene på plass. Og litt til.

I sommer snublet jeg over en fantastisk liten undertøybutikk som solgte BHer til kvinner som trenger BH. I Danmark. De hadde stativ på stativ med BHer som så ut som vanlige BHer - men som det var plass til pupper inni. Det var nesten ingen grenser for deres utvalg i blonder og fargerike gevanter som det faktisk var plass til pupper inni. Jeg var i himmelen. Fikk til og med være helt alene i butikkens andre etasje mens jeg prøvde utvalget. Og endte opp med en BH som ikke liknet på de stramme beige eller hvite variantene man ofte blir avspist med dersom man skal kjøpe en BH og ikke bruker a- eller b-cup.

Rekk opp hånda alle brystfagre kvinner som ikke har minst 10 optimistiske, fancy, fargerike eller blonderike BHer med c-cup liggende i skuffen. Kjøpt under overskriften Det Kan Jo Hende Det Går.

På en vandring i høst, snublet jeg - under over alle under - over samme undertøybutikk i Oslo som den jeg fant i Danmark i sommer. Det viser seg at damene som driver butikken, hadde snublet over samme fantastiske danske butikk som meg. Og de hadde bestemt seg for at norske kvinner trenger å kjøpe BHer hos Change. Og har startet sin egen butikk på Oslo City. Tiden med beige hengekøyer er over. Og etter at jeg hadde vært i butikken rett før jul, kjente de meg selvsagt igjen da jeg var innom i går. Dette er noe å merke seg for de som tror pupper er noe som spesielt menn er opptatt av: Kvinner som må ta hensyn til brystpartiet i sitt daglige liv, legger seg på minnet en søster i nød.

Den billige eller utspekulerte delen av nedtegnelsene ovenfor er dette: På www er det noen få triggerord som scorer høyere enn alle andre. Disse ordene betegner blant annet mannlige kjønnsorganer, intime aktiviteter mellom mann og kvinne, salg av intime tjenester mellom kjønnene, hjelpemidler for bedret intimaktivitet for mann og kvinne, avvikende preferanser hos mann eller kvinne - og altså kvinners brystparti. Derfor var det ikke uten en viss nøling jeg besluttet å informere om Hovedstadens nye BH-paradis. Jeg bringer informasjonen av søsterlighet, ikke av treffhunger. Dersom folk leser dette fordi de har gugglet pupp, så var det ikke planen.

Noen ganger kjører KV3 på www et statistikkverktøy. En interessant og litt nedslående observasjon i slike perioder, er at det kommer en andel treff med utgangspunkt i søk etter strømper, sko - eller selvsagt sex.

Gårsdagens store sak var vel egentlig at pyreneerhunden Leon ble reddet ned av en fjellhylle på Vestlandet - etter å ha blitt skremt opp dit av nyttårsraketter for en uke siden. Da jeg leste at Leon endelig skulle fraktes ned med helikopter, visste jeg at dette kom til å bli et rørende oppslag i alle nyhetsmedier, og jeg fant det nødvendig å gjøre følgende nedtegnelser:

En gang tok jeg bussen sent om kvelden. En gutt på cirka tre år reiste i sokkelesten sammen med moren sin som var dønn stein og satt ved siden av ham og siklet.

Men bikkjer skal hele Norge være med på å redde ned fra hyller i fjellet. Det er til å grine av.

Wicked Witch som er en meget klok kvinne, kunne trekke inn følgende parallell:

Minner meg om historien om demoen i forbindelse med napalm-bombene i Vietnam, da man innkalte til demo med varsel om at man skulle brenne en hund levende. Folk møtte opp i hopetall for å redde hunden fra demonstrantene - som kun hadde til hensikt å lage en parallell til hvordan amerikanerne brant nordvietnamesiske barn med napalm

Jeg fikk også anledning til å drøfte Leons skjebne med en klok venn i går ettermiddag. Idet Dagsrevyen kjørte den rørende saken om bikkja og helikopteret, konstatert min kloke venn på sms:

Da var bikkja berget

Som vi alle skjønner: Verden fortsetter sin ville ferd.

I dag oppdaget jeg plutselig at jeg leter etter min egen melk i kjøleskapet hjemme. På jobben setter jeg nemlig tre kryss på toppen av melkekartongen. For å markere at denne melka ikke er beregnet for spising på kornblanding. Samtidig som kryssene skal signalisere at melka egentlig ikke er helt privat.

P3 hadde en artig sak i dag om at pressefotografer lager morsomme bilder uten at de som blir fotografert vet det. Dagens Blabla var visst spesielt bra i så måte. De har nemlig tatt et bilde av en fotballmann foran et elghorn (minibilde her). Jeg visste ikke at fotografene gjorde sånt med vilje. Jeg kjenner at jeg liker veldig godt at de gjør det.

---

7. januar 2008: Tjukkasene først

---

Dagsform: For tidlig å si
Humør: For tidlig å si
Antrekk: Foreløpig i tørketrommelen
What kind of hair day: For tidlig å si

---

[--- ---]

Et lite tips dersom du skal handle på salg og har en kroppsstørrelse som er større enn str 36: Tjukkasene har støvsugd salgsstativene og bare bittesmå klær er igjen. Trøsten er at plaggene ikke ser ut som om de er klær som er blitt til overs på de ordinære stativene, de ser ut som klær som er kjøpt inn for cirka en tjuendedel av den prisen butikkene forlanger på salg. Selvsagt kan jeg være litt på jordet. Jeg har ikke vært i flere butikker enn 3. Og jeg har ikke vært i disse butikkene da de hadde varer til ordinær pris. Kanskje klær i dag er stygge. Kanskje de til og med bare finnes i str 34 og 35. Jeg kjøpte to gensere og et skjørt til ordinær pris og en bitteliten kjole til 50 kroner. Kjolen kan jeg eventuelt gi til et bittelite menneske.

Jeg hadde også tenkt å kjøpe et glorete Edina-smykke. Men ombestemte meg til tross for at designsjappa ga 30 prosent avslag på de ordinære 2000 kronene som slike halssmykker ser ut til å koste. Og kjøpte i stedet en gullfarget kule på en ikkedesignbutikk. Verdens snilleste ekspeditrise forsikret meg om at kula ikke var en julekule og at det er veldig moderne med slike smykker akkurat nå. Jeg skal ha kula på meg på jobben i morgen. Utenpå en av genserne jeg kjøpte til ordinær pris.

Av en eller annen grunn kom jeg akkurat nå på min favorittepisode fra Married with Children der hunden Buck har satt valper på en rasehund. Rasehundeieren kommer for å saksøke Al og Peg, men ser seg omkring hjemme hos dem og sier:
- I can see you are already sued by life

Noen vil lure på hvordan det egentlig går med elgitaren og meg. Og da kan jeg melde om følgende repertoar:

• Wish You Were Here (cirka bare introen)
• Lithium (cirka hele med litt melodi også)
• Bathroom Girl (alle grepene men ikke soloen ennå).

Jeg syns framgangen er lovende, og Sønnen sa i går at han kunne høre hvilken sang jeg spilte da jeg dro Lithium. Det er vel noe å bygge videre på?

Vedrørende Sønnen bør kanskje noen snart ta litt ansvar for å utvide musikksmaken hans noen millimeter, da den for tiden kjører parallelt med Guitar Hero, og ganske mange timer av døgnet går nå med til å høre Freezepops Less Talk More Rokk på godt over middels volum. En mer direkte henvendelse vedrørende å invitere ham med på en forsinket bursdagskonsert for eksempel i Spektrum 3. februar går det vel ikke an å få.

---

5. januar 2008: Doris ble Tidlig Plant

---

Dagsform: Veldig bra
Humør: Immer besser
Antrekk: Olabukser og fantastisk myk trøye jeg hadde glemt
What kind of hair day: På høyden rett og slett

---

[--- Det irriterer meg at alle mine frisyreforbilder er blitt gamle og enten har fått glatt hår og lar det være glatt (som Joey Tempest eller har har fått glatt hår og tar permanent (som Robert Plant). Disse redesigna frisyreforbildene gjør det veldig vanskelig å beskrive de virkelig gode hårdagene. Men der! kom jeg på at jeg har webkamera. Hvorfor gå veien om Tempest og Plant? ---]



Gjorde en hederlig innsats for å skape den komplette Deppekvelden i går. Brukte en trippel lunsjpause til å shoppe

• What's Eating Gilbert Grape
• Sleepy Hollow
• From Hell
• Edward Scissorhands
• Once Upon a Time in Mexico
• 2 flasker Cava

Naboen i Dassfløyen hadde gjort en hederlig innsats med å sørge for

• plenty av rødvin
• fancy hjemmelaget pizza uten balsamico
• og selvsagt sånn stor flatskjerm-tv med moderne lydgreier til
• til og med fjernkontrollen til Naboen i Dassfløyen var så moderne at bare vertinnen selv kunne bruke den

De øvrige deltakerne i Deppelaget (2 stk beaty queens fra vestkanten) hadde med ubeskrivelig fancy sjokolade. Og mer vin.

Disse filmene rakk vi å se i løpet av Deppekvelden:

• What's Eating Gilbert Grape

Vi prøvde å kjøre Once Upon a Time in Mexico som lydløst bakteppe på starten av kvelden, men siden Johnny Depp ikke var naken en eneste gang i løpet av de første tre minuttene av filmen, dreit vi i bakteppet og konsentrerte oss om drøfte vekselvis utopiske og mer realistiske scenarier på kjøkkenet. Og deretter så vi på Gilbert Grape. Og bare jeg gråt litt da moren døde. De andre var mest opptatt av hvor feit moren var.

Jeg trodde egentlig ikke dama var så overvektig i virkeligheten. Men nå har jeg lest biografien til Darlene Cates. Hun gifta seg da hun var 14 år og veide 130 kilo da hun var 18. Hun veide nesten 200 kilo i da hun var 37 år, og har slanka seg 20-50 kilo flere ganger. Da hun spilte mora til Gilbert var hun rundt 250 kilo. Hun har deltatt på masse size acceptance-greier og er fortsatt gift med samme mann ('He has supported her though thick and thicker'). Selv sier dama. 'I am still fat. Fatter,even than when I did the movie.' Det hele er da virkelig ganske så trist.

Da gjenstår det vel bare å legge til at Naboen i Dassfløyen bor i et slott. Hadde jeg vært henne, ville jeg aldri dratt på jobben. Jeg ville tilbragt mandager på soverommet, tirsdager på kjøkkenet, onsdager i stua, torsdager i arbeidsrommet, fredager på badet og hele helga i spisestua hennes. Rommene var faktisk så store at du kunne få plass til et halvt KV3 i hvert eneste rom (kanskje med unntak av badet). Og de bor midt i Oslo. Og de har to verandaer. Misunnelse er heldigvis en ærlig og 100 prosent anerkjent følelse i KV3. Men jeg er på grensen til kreftframkallende misunnelig på slottet til Naboen i Dassfløyen. Herregud, hun kunne jo bare leie ut anretningen bak kjøkkenet og leve av husleia.

Ånei. Nå leser Naboen i Dassfløyen dette og innser at hennes nabo i Dassfløyen på kontoret egentlig er Piken med Svovelstikkene. Et tykk utgave av Piken med Svovelstikkene. Som aldri har kjent smaken av Crème Brûlée med sølvskje. Og kanskje begynner hun å se på meg med helt nye, medlidende øyne. Og hun mistenker at jeg egentlig har stjålet de få tingene jeg har som koster mer enn cirka 150 kroner.

Jaja. Kanskje Naboen i Dassfløyen på sikt begynner å ta etter mine andre rike venner. De som synes det er så morsomt å være sammen med Den Tykke Piken med Svovelstikkene, at de spanderer eksotiske utenlandsturer på meg og greier. Det er jo lov å håpe. Selv om det selvsagt er en viktig forskjell her. Ingen andre av de rike vennene mine har vanlige jobber. Det er vel derfor de trenger å muntre seg opp med å spandere eksotiske utenlandsturer og flotte gaver.

Dagens diskusjonstema er for øvrig: Deltar du egentlig i en samtale når ditt bidrag er å gjenta samtalepartnerens siste setning i en spørrende tone? Jeg snakker for eksempel om en slik samtale:

• Elvis er død
• Elvis er død?
• Ja. Han døde i 1977
• 1977?
• Året før utbruddet av første verdenskrig
• Åja
• Hørte du hva jeg sa?
• Hørte jeg hva du sa?
• Om første verdenskrig og Elvis?
• Om første verdenskrig og Elvis?
• Ja
• Åja
• Åja hva da?
• Hæh?
• Elvis er død
• Ja
• Det sitter en veps i panna di
• En veps i panna mi?
• Nei. Det er vinter
• En veps på vinteren?
• Nei. Jeg tulla
• Åja
• Åja hva da?
• Hæh?
• Hvordan kan vi være sikre på at Hitler var en ond person?
• Hvordan vi kan være sikre på at Hitler var en ond person?
• osv

Tror Muse prøver å fortelle meg noe fra stua akkurat nå. Tror Muse prøver å fortelle meg at mens jeg sitter og kjører huet mitt om Johnny Depp, Dassfløynaboens rikdom og papegøyeliknende samtaler, så går verden videre der ute og kanskje vinner jeg i lotto i kveld og kanskje trenger jeg å gå en tur i butikken enten jeg blir lottomillionær eller ikke.

You do the best you can and when you know better, you do better
[Darlene Cates - eller egentlig Maya Angelou]

---

4. januar 2008: Pochahontas ble Doris

---

Dagsform: Stigende
Humør: Stigende
Antrekk: Halvkrise
What kind of hair day: Gjenstår å se når jeg slipper løs nattas grorudpalme

---

[--- ---]

Du veit du sliter når du legger deg som Pocahontas og står opp neste morgen som Doris Day. Burde ha lært at det er overveldende feil å legge seg med vått hår. Men det var i går. I dag kan ingen foreløpig si noe om hårstatus. Men jeg tipper tidlig Bonnie Tyler. Shit. Må pakke hårgelé. Skal til Naboen i Dassfløyen i kveld for å fråtse i Johnny Depp. Og litt Robbie Williams hvis vi ikke får tak i alle Depp-filmene. Naboen i Dassfløyen skal lage balsamicofri mat selv om hun elsker balsamico. Og jeg skal drikke litt mindre vin enn på julebordet. Men nok vin til å grine under store deler av What's Eating Gilbert Grape. Nå som jeg faktisk bor i et trehus, kan jeg komme til å grine ekstra mye fordi den delen av filmen som går ut på at gulvet nesten svikter under vekten av moren til Gilbert og Arnie, nå er så mye nærmere virkeligheten hvis jeg ikke skjerper Robbie-dietten.

Har egentlig logga meg på i dag bare fordi jeg har kommet på at jeg har glemt å publisere bilde av el-gitaren. Har ikke publisert bildet, fordi nesa mi ble så stor på bildet, men siden jeg gjerne vise fram gitaren, driter jeg i det med nesa akkurat nå.


Hva er ikke å elske?!
Og jeg har lært meg introen til Wish You Were Here. Det er da noe.

---

2. januar 2008: Wikkifri sone ønskes

---

Dagsform: Ok
Humør: Ok
Antrekk: Krise
What kind of hair day: Krise

---

[--- ---]

Jeg driter i om du mener jeg er barnslig, men jeg er i ferd med å bryte med min gamle venn Guggel. Uansett hva jeg søker etter, så er første treff et eller annet wikkioppslag. Og jeg må tøyse gjennom hundrevis av linker i løpende tekst hvis jeg ikke følger nøye med på hva jeg gjør.

Prøv for eksempel å guggle stakkars Elvis P eller stakkars John L. Tror du deres offisielle websider kommer opp som første treff? Neida. Rett på wikki. Nå har jeg guggla et knippe kjente navn, og registrerer at mens Iron Maiden, Rammstein og Turboneger får sine egne hjemmesider som første guggeltreff, så må for eksempel stakkars Doris Lessing dele skjebne med en haug av avdøde kjendiser: De må tåle at prioritert informasjon om dem blir presentert på wikkivis. Og jeg hater wikkimåten å gjøre ting på. Og jeg driter i om ordet wiki kommer fra Hawaii og betyr kjapp, og om wikking har med identifisering og presentasjon av innhold å gjøre. Og at wikking egentlig er et slags leksikondemokrati med en viss grad av anarkifilter. Jeg liker det ikke og skjønner ikke hvorfor jeg skal finne meg i å bli dytta inn i eller annen håpløs oppfinners private tankekartoppskrift når jeg for eksempel skal finne ut noe om en forfatter jeg liker eller en artist jeg ikke husker alle skivene til eller en avdød politiker som jeg ikke kan noe som helst om.

Og jada; jeg er ikke helt tett; jeg vet at guggeltreffene skal henge sammen med for eksempel antall besøk og oppdateringenes ferskhet. Og jeg vet at jeg kan skreddersy søkene mine. Men likevel er jeg møkk lei av å måtte skrolle meg ned gjennom wikkitreff på 5-6 irrelevante språk før jeg kommer til en balansert og ikkeobjektiv - men sannsynligvis like korrekt - beskrivelse av det jeg er ute etter.

Dersom du mener jeg har reaksjonære tendenser når jeg slakter wikkinga, vil jeg bruke en av tidenes beste forfattere - John Steinbeck - for å illustrere wikkiikkelogikken:

Først kommer navnet hans. Og et bilde av et frimerke (sannsynligvis for å gjøre det billig)

Deretter kommer en historie på 32 linjer fordelt på tre avsnitt, der cirka hvert tredje ord er en link til noe som ikke har med Steinbeck å gjøre i det hele tatt.

Så kommer en ramme med overskriften Contents og med en steinalderaktig innholdsfortegnelse som er som om den skulle vært klippet ut av den ufattelig irriterende malen som forskere og folk som trenger å sortere ting med desimaltall, bruker. (Akkurat nå som internætten faktisk var i ferd med å få folk til å sortere ting på nye og praktiske måter - enslags worldwideautonomy.)

Etter innholdsfortegnelsen kommer en avhandling med overskriften Biography. Den er for så vidt kronologisk og sikkert helt greit skrevet, og har bare linker i løpende tekst cirka for hvert tiende ord.

Etter bigrafien kommer noe som heter Legacy. Et ord jeg hadde hatt behov for å klikke på, men som er et av de ytterst få wikkiordene du ikke kan klikke på. Inni Legacy-kapitlet kommer også rett og slett et avsnitt kalt California som forteller om California.

Deretter kommer et kapittel om Political views. Det kan de vel ikke ha i biografien, for da kunne noen bli støtt av wikkinga. Det er mye bedre å lese om fattigfolk og forestille seg at det bare har med skjebnen og ikke noe med politikk å gjøre.

Og etter alt dette tøyset kommer sannelig kapittelet Major Works som viser til fire bøker som jeg ikke mener kan være de viktigste Steinbeck-romanene.

Og etter de fire utpekte bøkene kommer sannelig et langt kapittel med tittel Film Credits. Her er det noe for de som ikke er interessert i å lese Steinbeck, men som heller vil se filmer som tar utgangspunkt i bøkene hans.

Etter de 17 filmene, lister Wikki opp noe som heter Partial Bibliography - som kanskje er den viktigste delen av Steinbeck-wikkioppføringa.

Aller sist kommer en liste med Further reading, References og External links. Den delen av wikkinga skal jeg ikke bråke med. Jeg har vel sagt det jeg skulle si.

Det må da være mulig å skreddersy guggelsøket på maskinene mine sånn at de legger inn -wikipedia foran alle søk?

LANDSBYGDA, 2. JANUAR 2008
HON MED FÖNEN

---

1. januar 2008: Oida! 2008

---

Dagsform: Trøtt
Humør: Ok
Antrekk: Altfor tidlig å si noe om
What kind of hair day: Høysåteaktig

---

[--- ---]

Nyttårsfeiringen i går var på høyde med hva det går an å oppnå på landet tror jeg:

• Gin Tonic og Kongens tale i Lille Kosovo
• Middag med fin duk og porselen
• Så mye sjampanje vi klarte å få i oss
• Taffelmusikk: Alt vi klarte å hoste opp fra Planet Rock sin liste over tidenes beste gitarsoloer
• En viss grad av enighet om at vi ikke er sikre på om førsteplassen (Comfortably Numb) er riktig
• Dessert med hjemmelaget sjokoladesaus
• Minikonsert med WoW-gutta
• Egentlig de eneste gutta som får lov til å spille og synge DumDumDeLillosPostgirobygget i nærheten av meg
• Vekselvis Black Ingvars og Guitar Hero til det var tid for raketter og mer sjampanje
• Raketter og mer sjampanje
• To smser og én telefonsamtale
• Dårlig film med Harrison Ford
• Og så var det i dag og 2008 på ordentlig

Hvordan går det egentlig med nyttårsforsettene? spør du kanskje nå. Og svaret er:

• Bli blek og interessant: Er i hvert fall nokså blek
• Og samtidig tynn og pen: Her gjenstår en del
• Altså ikke sykelig blek og interessant: Ingen fare
• Bli rik: Ingen fare her heller
• Men ikke få dyre vaner: I boks
• Bli innadvendt: I boks. Begynte straks etter midnatt
• Lese mindre: Denne er jeg egentlig usikker på om jeg mente seriøst
• Skrive mer: Denne er seriøs, men ikke helt iverksatt
• Snakke mindre: Iverksatt
• Lytte mer? Nei. Ikke lytte mer: Ok
• Høre mer musikk: Absolutt iverksatt
• Trene mye mer: Sats har stengt i dag. Skal gå tur i stedet
• Spise mye mindre: Skal vel litt til å unngå å oppfylle den der. Har ligget på omkring 6000 kcal daglig i 1,5 uke nå
• Og bare spise sunne ting: Kommer til å gå bra. Sto for eksempel over p-gull til filmen i natt
• Reise på fjellet hver gang jeg har fri: Har booket meg inn på Stellafield allerede i uke 8
• Bruke pelskåpe når det er kaldt:Ja! Hadde pelskåpe på under raketter-og-sjampanje-seansen i natt
• Bake mer: Slipper å bake i dag. Men skal bake mer
• Men ikke spise det jeg baker selv: Lett å fikse ved å putte for eksempel rosiner i alt jeg baker
• Snakke så lite at alle tror det jeg sier er viktig (gammelt triks som er kjent for å funke): Dette blir det tøffeste punktet. Men jeg har to dager å varme opp på før jeg skal tilbake på jobben
• Iiiiiik! Visdomsord: Hvis du vil at folk skal tro på det du sier; ikke snakk! Prioritert område
• Gråte mer: Om jeg så skal bruke løk, skal dette gjennomføres
• Le mer: So help me god. Not allah
• Le masse for ikke å dø av innestengte følelser jeg ikke husker at jeg har: En skikkelig nøtt dette. Mulig jeg må begynne med sentralstimulerende midler?
• Le så mye at latteren ender opp i hysteriske gråteavfall så jeg ikke dør av innestengte følelser jeg ikke husker at jeg har: Kanskje det finnes noen AbFab-episoder jeg ikke har sett ennå? Kanskje jeg kan bli bestevenn med Robert Stoltenberg? Kanskje jeg straks skal gjenopprette kontakten med Verdens Morsomste Kvinne? Ja. Det skal jeg.

Som du skjønner er det ingen grunn til å tro at nyttårsforsettene mine er i overkant vidløftige.

Kan for øvrig melde om at jeg leser enda en prima bok av Coupland denne uka: The Gum Thief. Boka inneholder perler som gjør livet verdt å leve. Blant annet en interessant definisjon på fenomenet barn:
Children are small retarded grown-ups
Genialt

Coupland er over middels opptatt av det moderne informasjonssamfunnet, og det øker egentlig forståelsen overfor folk som jeg normalt ikke har stor forståelse for.

For eksempel kan folk som fortsatt befinner seg i tiden før internett, være tilbøyelige til å tro at de får servert eksklusive historier fra virkeligheten i samtaler IVL. De kan til og med bli rørt over å få høre disse antatt eksklusive historiene. Og de har ingen anelse om at de sitter i utkanten av en dybdefri sone der alt som legges på bordet, allerede er publisert på verdensveven.

Egentlig har verdensveven cirka 150 ganger for mange bloggere allerede, men jeg tror IVL-tilværelsen kunne blitt mer overkommelig dersom enda flere kjørte huene sine litt online i stedet for å sitte og vente på oppmerksomhet med blanke øyne og skallen full av overdimensjonerte traumer og egenempatiske tendenser.

Minst to begreper bør utdypes i forbindelse med dagens oppdateringer fra KV3:

Lille Kosovo er kjøkkenet i KV3. Navnet har kjøkkenet fått etter at jeg så en dokumentar fra Kosovo, og innså hvor mye kjøkkenet vårt likner på kjøkkenet som var i dokumentaren. Den lille krigsherjede familien i dokumentaren satt på en skranglete sofa på kjøkkenet som også var stue. De hadde en liten reise-tv og en ghetto blaster i ett hjørne av kjøkkenet. Og i motsatt hjørne sto komfyren. Det er akkurat sånn vi har det. Bortsett fra at vi i stedet for ghetto blaster har en kombinert dvd/vhs-spiller. Hvis jeg klarer å hoste opp en vidvinkellinse, skal jeg fotografere Lille Kosovo for deg.


Dette er hva du kan forvente å få se på et vidvinkelfotografi fra Lille Kosovo : 1 stk reise-tv med bordantenne og 1 stk dvd/vhs-spiller på en flekkete taburett, 1 stk minichaiselongue fra IKEA med 1 stk pledd og 3 stk puter på, 1 stk mahognyklaffebord med flekker, 1 stk rød 50-tallslenestol, 1 stk kommode fra Scorpius, 1 stk trillebord med selvkomponert flismosaikk, 1 stk dansk glasskap malt turkis og med opprinnelig glasshylle erstattet med finerplate, 1 stk arkivskap malt rødt med grønne fisker, 2 stk barkrakker fra technoklubb som ikke ble suksess på Strømmen, 1 stk minikjøleskap som nesten ikke virker, 1 stk komfyr med jordingsfeil, 1 stk riskoker, 1 stk smørbrødgrill, 1 stk brødrister, 1 stk vannkoker, 1 stk kjøkkenmaskin fra 80-tallet, 1 stk donert mikrobølgeovn og en del helt ordinære kjøkkenting. Og; nei; kjøkkenet er ikke over middels stort; snarere det motsatte


Dybdefri sone er et begrep som henviser til en virkelighetsoppfatning som går ut på å ikke lure på hvorfor ting skjer, hvilke konsekvenser hendelser har og hvordan det går an å lage flest mulig traumer ut av minst mulig. I dybdefri sone har vi erkjent at livet som regel går videre og at de færreste lærer av egne eller andres feil. Dessuten har vi innsett at dypet i hvert enkelt menneske kun er interessant for a) mennesket selv og b) terapeuter og kvakksalvere som kan tjene penger på dypet i mennesker som har evne eller vilje til å betale

Jeg lurer på hvor mye hvitløk Brura egentlig hadde i støffingen til kalkunen tredje juledag. Jeg kjenner den fortsatt på hver utpust.

Når jeg tenker over at vi har klart å skape et lite Kosovo på kjøkkenet i KV3, er det nokså trist å tenke på at vi aldri klarte å skape det eneste vi flytta på landet for å skape: Et postrom. Drømmen var et rom med et stort bord som eneste møbel. På bordet skulle all post dumpes. Og under bordet skulle vi sparke av oss skoa.

---

31.12.07: Sanker stemmer

---

Dagsform: Faktisk fortsatt stappmett
Humør: Selvsagt fortsatt julefeit, men sola skinner i dag
Antrekk: Joggebukser og den kule t-skjorta jeg har fått av Datteren (se bilde)
What kind of hair day: Fletter. Skal vaske

---

[--- ---]

I anledning Datterens kollektivs relokalisering til mer sentrale strøk, har jeg tilbudt meg å hjelpe til med å vaske den fraflyttede boligen. For å gjøre Datteren ekstra glad, har jeg tatt på meg t-skjorta hun kjøpte til meg i Polen:



Jeg ser ut som en flåte med gul t-skjorte, så jeg antar at både vaskinga og t-skjorta inngår i stemmesankingen til kåringen av Årets Mor. Jeg vinner alltid den kåringen uansett, men det gjør godt å gjøre en ekstra innsats på årets siste dag. Vurderer også å gi kollektivet en flaske nesten-sjampanje i anledning flyttinga og i anledning 2008 som kommer om cirka 12 timer.

Nå må jeg løpe. Det vil si, nå må jeg finne fram støvsuger, vaskebøtte, vaskemidler, gummihansker og særdeles godt humør før dagens innsats for framtidens helter.

---

30.12.07: Leter høyt og lavt men tilbake på sporet

---

Dagsform: Fortsatt stappmett
Humør: Fortsatt stappfeit
Antrekk: Singlet og boxer. Som i en amerikansk actionfilm før de begynner å drepe hverandre
What kind of hair day: Tidlige Robert Plant; gå og legg deg! Nåværende Robert Plant; gå og legg deg med permanentkrøllene dine

---

[--- Det holder hardt noen ganger; faktisk nesten hver gang; men jeg klarer faktisk å være så godt som konsekvens i min ikke-bruk av engelske uttrykk; derfor bruker jeg i dag 'leter høyt og lavt' og 'tilbake på sporet' i stedet for uttrykkenes engelske opphav ---]

Kunne like gjerne tilbragt hele juleferien på en AA-vinterleir. Eller som julevakt på en barnevernsinstitusjon. Eller som dørvakt hos Frelsesarmeen. Så alkoholfri har denne jula vært. Og det kommer mer. Altså flere avholdskvelder. Enda det eneste jeg har lyst til, er å være drita på arbeidsrommet og male abstrakte malerier med sterke farger og masse svarte streker. Sånn at ettertiden kan lure på hva som egentlig foregikk inni skallen min.

Så kan du kanskje si Hva får deg til å tro at ettertiden kommer til å lure på hva som foregikk inni skallen din når ikke engang nåtiden lurer på noe som helst som har med deg å gjøre. Og da kan jeg kanskje svare Kjeften Kjerring Livsløgnen Min Får Du Aldri

Har startet dagen med å se på nokså dårlige drag-opptak og bilder fra andre menneskers ferieturer omkring i Europa - bare fordi jeg prøvde å huske hva et super-drag-talent jeg har møtt, heter. For jeg er helt sikker på at han kommer til å bli superkjendis. Og da vil jeg gjerne holde kontakten med ham. For kjendiser er noe av det beste jeg vet.

Drømmer så deprimerende virkelighetsnært for tiden at jeg bare har lyst til å grine og stappe i meg sovepiller med én gang jeg våkner hver morgen.

Robbie-dietten er omsider tilbake på sporet. Jeg lurer egentlig på om jeg hoppet av dietten fordi jeg var redd for å bli for tynn for fort. Akkurat som sånne kometartister som blir superkjendiser over natta og ikke kan takle det og begynner med narkotika og all slags dritt.

Så en dårlig film her om dagen med en pen dame. Og har bestemt at jeg skal se ut akkurat som henne når jeg er ferdig med Robbie-dietten. (Sannsynligvis nekter de å vise disse linkene, men dette er dama, og dette og dette - fra en ungarsk filmsite)

Gårsdagens høydepunkter var et 35 minutter langt besøk av Teltnaboen fra Roskilde med de røde skoene og datteren hennes og eksmannens hund, et 20 minutters kafébesøk med Favorittsønnen, en julegaveutpakkingsseanse midt på Aker Brygge og cirka 90 minutter med Ali G in da house.

Har jeg noen nyttårsforsetter? spør du kanskje. Og det har jeg:

• Bli blek og interessant
• Og samtidig tynn og pen
• Altså ikke sykelig blek og interessant
• Bli rik
• Men ikke få dyre vaner
• Bli innadvendt
• Lese mindre
• Skrive mer
• Snakke mindre
• Lytte mer? Nei. Ikke lytte mer
• Høre mer musikk
• Trene mye mer
• Spise mye mindre
• Og bare spise sunne ting
• Reise på fjellet hver gang jeg har fri
• Bruke pelskåpe når det er kaldt
• Bake mer
• Men ikke spise det jeg baker selv
• Snakke så lite at alle tror det jeg sier er viktig (gammelt triks som er kjent for å funke)
• Iiiiiik! Visdomsord: Hvis du vil at folk skal tro på det du sier; ikke snakk!
• Gråte mer
• Le mer
• Le masse for ikke å dø av innestengte følelser jeg ikke husker at jeg har
• Le så mye at latteren ender opp i hysteriske gråteavfall så jeg ikke dør av innestengte følelser jeg ikke husker at jeg har

Nesten det beste med for eksempel å fortelle om alt i livet mitt på www, er at ingen som treffer meg særlig ofte, leser dette. Derfor kan jeg ha nyttårsforsetter forbi det ubegripelig uoppnåelige. Heldige meg.

Jeg nevnte innledningsvis (under avsnittet Antrekk) at jeg er kledd som i en amerikansk gangsterfilm før drepinga begynner. Nå kjenner jeg at jeg i tillegg lukter som Al Pacino mellom slagene i Scarface - og vurderer å dusje.

Aah! Gammel aggresjon kommer til overflaten idet jeg nevner Al Pacino og Scarface: Jeg er fortsatt rasende på dere 3 gutta som lurte meg med på Colosseum for å se Scarface i 1983. Ingen hadde fortalt meg at jeg skulle være vitne til flere timer med slakting av mennesker*.

Hva skjer med Leter høyt og lavt? spør du nå. Og svaret er at letingen som pågår, dreier seg om tyske, sosiale nettsteder. Æsj; 'dreier seg om'; dette er da ikke frokost-tv heller: Jeg leter etter tyske, sosiale nettsteder der det går an å være seg sjæl uten at norske forståsegpåere kommer med nykkene og listene og festbildene sine. Dritten er at de fleste siter er internasjonale, og at så snart jeg kopler meg på en tysk site, blir jeg ruta rett tilbake til gode, gamle Norrga. Altså er de fleste sosiale nettsteder egentlig bare steder der du kan holde kontakt med IVL-kontaktene dine. Altså akkurat det motsatte av hva jeg forbinder med begrepet nettsosialisering.

Jada. Selvsagt vet jeg at det finnes tusenvis av nettsteder for folk med felles interesser, folk som ikke har planer om å være i hverandres virkelige liv. Men ærlig talt; det er faktisk grenser for hvor mye jeg orker å snakke med folk som har samme interesser som meg. Blant annet fordi de interessene jeg har, er gutteaktige og barnslige. Neida. Ikke Lego. Kanskje mer i retning av Brio. Og dessuten litt fly. Og noe om reaktorer (kanskje mer dette).

Prøver du å gjøre deg interessant nå igjen? spør du kanskje. Og svaret er: Alltid, kjære. Uinteressante damer er alltid de mest uinteressante. Og veldig mange av de menneskene som verden har lært seg å sette pris på, har skapt seg selv. Enten du vil tro det eller ikke.

Har for øvrig besluttet i dag at det er min holdning at kongehuset bør privatiseres. Beslutningen kom som konklusjonen på en veldig lang tankerekke som kulminerte i en helt seriøs reaksjon på at det går an å tillate en tronarving å gifte seg med en dame som har en vovet film på avveie. Som vanlig; ikke et vondt ord om Mettemarit. Men det får da være grenser. Jeg er egentlig sjokkert over at ikke denne tankerekken har vært gjennomført i hodet mitt tidligere.

Merker meg at Led Zeppelin er kommet på moten. Og vil i den anledning gjerne gjøre oppmerksom på følgende: Det finnes to typer mennesker: De som anerkjenner Since I've Been Loving You som tidenes låt, og de som ikke har peiling på musikk i det hele tatt. Regner med at den meldinga var grei og utvetydig.

(PS i forlengelsen av omtalen av Scarface tidligere i dag: Egentlig har jeg alltid vært en kinoanalfabet. Første gang jeg var på kino, så jeg Asterix og vennene hans. Jeg trodde vi skulle se Aristokattene, og skjønte ingenting. Andre gang jeg var på kino, så jeg Flåklypa Grand Prix. Vi var på kinobursdag og alle hadde fått hver sin pose med peanøtter. Jeg hadde aldri spist peanøtter før, siden naboens sønn hadde fått en peanøtt i luftrøret for lenge siden. Derfor turde jeg ikke prøve å svelge nøttene, og satt gjennom siste halvdel av filmen med munnen stappfull av ferdigtygde nøtter. Tredje gang jeg var på kino, så jeg The Sound of Music sammen med moren min. Fjerde gang så moren min og jeg That's Entertainment og jeg ville bli Ester Williams selv om jeg visste at jeg aldri kom til å lære svømme. Femte gang jeg var på kino, så jeg Dr No sammen med en venninne. Og etter det har jeg kanskje vært cirka 20 ganger på kino. For det meste uinteressante seanser i kjedelig selskap. Men en og annen filmperle (Absolutt Blåmandag, Fight Club, Pianisten, Shine, Hamam, Todo sobre mi madre, Elling-filmene) og faktisk en og annen romantisk opplevelse da jeg har driti i hva filmen handla om.)

---

28.12.07: Grønne glitrende arme små

---

Dagsform: Stappmett
Humør: Stappfeit
Antrekk: Stretch
What kind of hair day: Påfuglfrisyre - som er det grorudpalme heter når Britney har det

---

[--- ---]

Etter noen ganske få dager med enkel julefri livsstil, veltet feiringen av gudssønnen også inn over KV3 - eller rettere sagt KV3 veltet inn i deler av feiringen. Dette foregikk i form av kalkun, støffing, søtpoteter, potetmos, gresskar, karamellpudding, riskrem, fruktgele og hjemmelaget vanliljesaus hos Brura. Etter middagen var det enkel servering med en buffet bestående av godterier og drinker.

Resten av juleveltingen var en slags reunionmiddag for eks-slektninger i går kveld. Som gikk fint. Med litt for mye mat. Og hjemmebakte boller etterpå.

Har trappet ned med konfekt, pepperkaker, seigmenn og lefser i dag. Og venter bare på at den gule bilen fra Grethe Roede skal komme og hente meg - med lys på taket og målebånd og elektronisk vekt i baksetet.

Hva skjedde egentlig med Robbie W i jula? Tror jeg må velte skylda over på Stieg Larssons tredje bok som jeg hadde spart helt til jul og som har bidratt til at nesten alle andre kulturinnslag er blitt fortrengt hele jula. Og til tross for at Robbie W først og fremst er en diett, så er han samtidig først og fremst et kulturinnslag. Som har måttet vike.

Nå har jeg ingen flere unnskyldninger. For nå er boka slutt. Og Larsson er død. Så det er ingen grunn til å utsette noe som helst.

Akkurat nå fikk jeg lyst på en teksteditor som skriver håndskrift. Er så lei av å se på hele livet mitt i vekselvis arial og verdana.

Hadde vært gøyere med håndskrift noen ganger
(det der ble tøft på pc og måtte modifiseres på mac. selvsagt. men poenget var uansett at det er i tekstfila jeg ønsker meg håndskrift. ikke på www)

Har nå så mye fett i blodårene at jeg ikke er i stand til å komme med fornuftige nedtegnelser om siste dagers hendelser. Klarer heller ikke å bøye hodet ned over dobbelthaka, så jeg sitter på en måte og skriver mens jeg ser skrått opp mot taket. Thank god for touch-metoden kan vi vel si. Og jeg sitter støtt for sideflesket holder meg oppe akkurat som sånne bøyler som holder folk fast i livsfarlige maskiner på tivoli. Akkurat der ble jeg litt usikker fordi jeg lenge har trodd at tivoli faktisk er navnet på fornøyelsesparken midt i København og at det er feil når vi kaller alle slike parker for tivoli, men nå slo jeg begrepet opp i Bokmålsordboka på www, og svaret er:

tivoli n3 (etter den it. byen Tivoli, kjent for sine hageanlegg) fornøyelsespark (med karusell, skytebane, lotterispill o l)

Tivoli er altså et helt tillatt norsk intetkjønnsord for fornøyelsespark og n3 betyr at du kan bruke samme ord både i entall og flertall. Om du kan skrive 'og liknende' på den måten som Bokmålsordboka gjør det, er jeg mer usikker på. Men nå skal jeg se på videofilm og drite i hele tivolidebatten. Som jo innledningsvis handlet om de splitter nye julevalkene som gjør at jeg kan lene meg nesten 90 grader sidelengs uten å miste balansen.

---

25.12.07: Karrierekvinnen

---

Dagsform: Prima
Humør: Strålende
Antrekk: Pysj
What kind of hair day: Helt ok

---

[--- ---]

Nå som jeg har elektrisk gitar, planlegger jeg en helt ny karriere som en slags multikunstner. Så kan du kanskje hevde at jeg bør lære å spille på gitaren før jeg staker ut den nye karrierekursen. Men såpass mange skandaløse mennesker har klart å lære å spille elektrisk gitar, at jeg regner med at det skal gå bra. Og hvis jeg ikke blir veldig god, kommer dette med multikunsten inn.

Onkel ble veldig begeistra ved tanke på at han snart har en niese som kan bli med til Nashville og spille inn drikkevarene. Det alene er jo inspirasjon nok til å sette i gang. Heldigvis fant jeg i løpet av julaften mange online gitarkurs. Så jeg er særdeles optimistisk. Og i går prøvde jeg å rekonstruere barregrepene jeg lærte av Ernfred på 90-tallet. Det gikk ikke så verst. Men innser at jeg kan bli nødt til å melde meg på et kurs. Og har funnet et kurs som ikke innebærer å sitte sammen med veldig kule 16,5-åringer og være den eneste som husker Jimi Hendrix og David Gilmour.

Nå fant jeg nettopp en liste over tidenes beste gitarsoloer på Planet Rock, og det kan se ut som om David Gilmour er mitt nye forbilde. Ham har jeg egentlig ikke tenkt noe sårlig på siden soloalbumet hans i 1984 der han hadde helt fantastiske øyevipper på coveret. På lista over historiske soloer er også Guns n Roses - Sweet Child of mine, Lynyrd Skynyrd - Freebird, Van Halen -Eruption, Led Zeppelin - Stairway To Heaven, Dire Straits - Sultans Of Swing, Jethro Tull - Aqualung, Eagles - Hotel California og Deep Purple - Child In Time. På 12. plass ligger Jimi, på 15. plass Ozzy, på 28. plass AC/DC, på 29. plass Thin Lizzy, på 31. plass Metallica og på 32. plass Iron Maiden. Så du skjønner jeg har virkelig noe å strekke meg mot her.

Etter å ha øvd en halvtime i formiddag, begynner jeg for så vidt å innse at kombinasjonen av ikke-finstemt gitar og ikke-herdede fingertupper, gir en sound som i og for seg er særegen - men samtidig ganske stygg. Ingen tvil om at den eneste veien er opp herfra.

---

24.12.07: Daddy is Home

---

Dagsform: Prima
Humør: Nå har vi vaske gølve
Antrekk: Badekåpe og splitter nye raggsokker fra Nord-Norge
What kind of hair day: Nyvaska

---

[--- ---]



Det aner meg at du ikke hadde peiling på at KV3 var i besittelse av en så fantastisk overlevning fra gamledager. Barndommens Batterinisse har bodd på rommet mitt hver jul siden jeg var liten. Og nå har du sett ham og skjønner hvorfor det ikke kan bli jul uten ham. Daddy er definitivt hjemme nå.

Har nettopp fått i meg julas aller første cola panaché - drinken veldig mange hevder ikke finnes - men som faktisk finnes og som er et annet navn på shandy der limonade er byttet ut med cola. Med cola tror jeg du ikke får kjøpt den så mange steder i verden. Tipper en av årsakene er at du må drikke den ganske fort for at det ikke skal bli bunnfall. Og at de som bestiller shandy eller panaché, vanligvis er pyser som drikker veldig langsomt. Jeg kan erindre mang en panaché-aften på Schous-hallen i den tida da jeg øvde meg på å drikke øl for ikke å være den eneste som drakk vin når jeg var ute med gutta. Gutta grøssa over bunnfallet, men var veldig glade for at jeg prøvde å lære å drikke øl. Og jeg lærte det. Jeg lærte det virkelig.

Gidder ikke late som om jeg er fintfølende vedrørende passende tidspunkt for åpning av de sju julegavene mine. Én åpna jeg i går fordi den var innpakket i cellofan og fordi jeg da kunne se hva det var uansett (fantastiske hjemmelagede greier til kjøkkenet). Én pakke åpna jeg rett etter jeg var ferdig i dusjen fordi jeg visste hva det var fordi verdens beste tante og onkel alltid sender meg verdens beste raggsokker til jul. Denne gangen tror jeg egentlig det var sånne sokker som heter noe annet som jeg ikke kommer på. Én gave åpna jeg litt tidlig fordi jeg har fått to gaver fra Brura. Jeg åpna den lille, og det var verdens fineste engel som hun visste at jeg ønska meg. Nå henger den i vinduet.

De siste gavene er veldig mystiske og ganske store. Og jeg håper jeg liker dem, for de som har kjøpt dem, kommer til å ringe sånn cirka klokka 22 for å høre hvor glad jeg er. Kjære guden for julegaver! La meg være kjempeglad og ikke kjempefull når de ringer! Jeg legger saksa ved siden av gavene med én gang sånn at jeg kan pakke dem opp sinnssykt fort hvis jeg har sovna fra alt sammen når giverne ringer.

FORTSETTELSE FØLGER SANNSYNLIGVIS HVIS JEG IKKE SOVNER

Nå har jeg åpnet alle gavene, og er for så vidt stum, siden jeg fikk bøker, cd, smykker, håndklær, såpe, fotstøtte, stekepanne, øretelefoner, et bilde av meg selv, en tegning, en teaterbillett og en elektrisk gitar. Ja. En elektrisk gitar. Som jeg alltid har ønsket meg. Og den er vakker! Jeg er fortsatt i sjokktilstand. Skal jeg dø eller noe sånt? Er jeg allerede død?

Lurer for øvrig akkurat nå på hvordan jeg skal klare å opprettholde ikke-jul-imagen min med et sånt gavefjell i stua.

---

23.12.07: Når Moder tenner alle lys er det best å være ute [N-F Nielsen]

---

Dagsform: Har ferie. Er allerede blitt bråfeit
Humør: Jeg er så glad hver julekveld. Og litt trist
Antrekk: Tights og sliten, grå genser. Never less than perfect svikter mer og mer
What kind of hair day: Døgnetrundtgrorudpalme

---

[--- ---]

Det er en klar tradisjon i HP23/KV3 på www å være vag omkring de virkelig grusomme hendelsene. Noen ganger blir de virkelig grusomme hendelsene referert så vagt at det i ettertid er ikkegjennomforbart å skjønne hva nedtegnelsene handler om hvis du ikke var der (slik det for eksempel ble gjort etter tidenes mest dramatiske palme). Men ofte velger vi den trygge, gode, gamle listeformen (slik det for eksempel ble nødvendig å gjøre det i forbindelse med omtalen av årets oktoberfest) når vi skal oppsummere hverdagsdramaene.

• Gløggen i Dildoatelieret ble ikke avlyst
• Men vi drakk noen flasker sjampanje i stedet for gløgg
• Og vi droppa middagen for vi hadde så fine kjoler og høge hæler
• Så dro vi på landet
• I ettertid er jeg glad for at jeg ikke ble med på det utagerende nachspielet som Teltnaboen fra Roskilde med de røde skoene og Eddie dro på sammen med cirka 50 andre
• Men de sier hun kommer til å bli helt fin igjen
• Og vi skal sørge for at flaskekastersken fra helvete kommer i fengsel
• Vel. Selvsagt har vi ikke begynt å tro på fengsel. Det var ment i overført betydning; flaskekastersken fra helvete skal få punge ut for hvert eneste glasskår
• Og Teltnaboen og Eddie: LuvvvvvU

Kun sekunder til Den Egentlige Jula begynner. Men først skal jeg sørge for at Sønnen ikke skremmer livet av Stemoren med et sjuskete juleantrekk og generell julefiendtlig adferd. I stedet skal han ha med seg nystrøkne skjorter, tannbørste og dyre gaver.

L A T E R    M U C H    L A T E R :
Elvis og alle vennene hans har akkurat forlatt bygningen. Eller for å være mer korrekt: KV3s største Elvis-venn er for så vidt den eneste som ikke har forlatt bygningen.

Har nok vin til å mer enn overleve jula denne gangen også. Og det ser ut til at de fleste har skjønt at ikke-jul kan overleves veldig elegant; derfor særdeles få veldedige invitasjoner som vanlig. Med unntak av de helt obligatoriske. Og med unntak av snill dame på jobben som da hun ønsket meg god jul, bøyde seg fram og sa Hvis du ikke vil være alene, kan du komme til oss. Om et par timer kommer jeg til å grine seriøst av den meldinga. Som jo viser at verden kan være overraskende vakker.

Fra Den Andre Siden kommer det neppe besøk før jeg får tak i batterier til Barndommens Batterijulenisse og plasserer ham godt synlig i vinduet. Også hinsides har de en tendens til å mene at jeg klarer meg bra. Og det gjør jeg selvsagt. Hvis du ser bort fra den helt obligatoriske halvtimen med Sølvguttene i morgen kveld. Rett før makaronien er på bordet. Da skal det selvsagt grines litt. Deretter skal jeg lese nøye gjennom alle julekortene for å se om det ligger noen skjulte budskap i noen av dem.

Skulte budskap på julekort kan for eksempel være:

• De har skrevet navnet mitt feil. Altså driter de i om de fornærmer meg (Dårlig tegn)
• De har skrevet god jul med litt skjelvende skrift. Altså har de vært på gråten når de skrev kortet (Godt tegn)
• De har skrevet kortet bare til meg og ikke til de andre som bor i KV3. Altså er kortet helt personlig (Godt tegn)
• De har skrevet kortet i en anklagende tone fordi jeg ikke har ringt på et år. Altså mener det at det er min jobb å holde liv i det sosiale nettverket deres (Dårlig tegn)
• De har henvist til kortet jeg sendte dem. Altså er de glade for at jeg husker dem etter alle disse årene (Godt tegn)
• De har skrevet Håper vi ses neste år. Altså synes de ikke julekort er mer enn nok (Som regel et dårlig tegn)

Kall meg gjerne gæern. Men nå har jeg nettopp rigga opp noen veldig glorete hjerter i taklampa på kjøkkenet. Jeg pleide ikke å synes at de var glorete. Altså er jeg sannsynligvis blitt snobbete. Eller middelaldrende. Jeg har også tatt fram en rød duk med sølvstriper. Den ser også veldig glorete ut i år. Kanskje jeg bytter den ut med Mammas broderte duk i morgen før Sølvguttene. Den broderte duken som på en julelunsj for mange år siden fikk så mange flekker at jeg la den i et skap i 3-4 år før jeg leverte den til rensing. Da jeg henta duken på renseriet, hadde renserifolka stiftet fast en lapp på duken. På lappen sto det Denne duken er renset 3 ganger. Det lønner seg å levere duker til rens med én gang de er brukt. Jeg likte lappen kjempegodt og har spart på den. I morgen skal jeg henge den opp på do sammen med et bilde fra festen da vi lagde alle flekkene. For jeg fant bildene her om dagen. Og bildene fikk meg til å huske at jeg hadde et liv i gamledager også.

Vedder 1000 kroner på at jeg våkner klokka 06 i morgen og at jeg må holde ut i 8 timer før butikken åpner så jeg får kjøpt batterier til Barndommens Batterinisse. Siden ingen kan vedde imot her og nå, og siden jeg allerede har lagt pengene på bordet, er det allerede bestemt at de 1000 kronene skal gå til å betale Sønnens påståtte hærverk på skolens pc. Hvordan kan en skole som tvinger elevene til kun å bruke Microsoft-programvare, påstå at litt røff behandling av pcen kan defineres som hærverk?

PS:
Erkjente overfor Datteren i går at jeg hadde publisert to bilder av henne på www. Etter å ha kontrollert bildene, konkluderte hun med at de var finere enn profilbildet hennes på fjesbok, så hun kopierte dem inn der.

Nå skal jeg se ferdig Stepen King-filmen jeg har begynt på før det blir så seint at King blir så skummel at jeg må ta inn på hotell.

---

21.12.07: Så går vi rundt

---

Dagsform: I ferd med å bli ferieklar
Humør: Trøtt tjukk optimist
Antrekk: Clashtrøya og hullete strømpebukser. Never less than perfect svikter litt her
What kind of hair day: Morgengrorudpalme

---

[--- ---]

Full av optimisme logga jeg meg inn på et par-tre maskiner i dag for å kopiere over noe musikk som kan brukes i tilknytning til gløgg i Dildoatelieret. Men jeg begynner å innse nazitaktene til itunes. Klarer ikke å kopiere en eneste lyd fra server til lokal disk. Et lyst hode hadde et våkent øyeblikk her og tenkte at det måtte da gå an å droppe omveien via eplemaskina. Men av en eller annen grunn er de filene jeg skal ha, låst fast til itunes. Og det demrer for meg at jeg kanskje har lest et eller annet om noe sånt. Og at en av Verdens Aller Beste Menn har fronta saka til og med i avisene. Og nå er jeg også imot det.

Aldri så galt egentlig, for nå blir jentene nødt til å klare seg med Nirvana til gløggen (for Nirvana klarer jeg av en eller annen grunn å kopiere som bare det), og de (jentene altså; ikke Nirvana; Nirvana har jeg ikke peiling på; bortsett fra dette - som egentlig er nokså urovekkende: I'm so happy. Cause today I found my friends. They're in my head. I'm so ugly. But that's ok. 'Cause so are you. We've broke our mirrors.) har vel strengt tatt godt av å komme videre etter et par år med Muse (og spesielt etter et par år med No one's gonna take me alive The time has come to make things right).

Datter har lånt kontoret mitt kan jeg se. Og hun må ha blitt veldig glad da hun så at midt på skrivebordet lå et veldig fint bilde av henne selv. Og hun må ha tenkt at jeg sikkert savner henne masse. Og det gjør jeg jo noen ganger.

Shit. Siden det er jul - tilgivelsens høytid - publiserer jeg bildet som lå på skrivebordet. Siden det er en papirkopi, og siden jeg ikke har scanner, blir bildet enda kulere egentlig. Nå skal jeg bare tilbakespeilvende det, så skal du få se på en av Norges mest lovende unge damer da hun enda yngre og like lovende.



Og hun satt utenfor Sacre Coeur på en ferie som på bildene ser ut som en dans på roser men som i virkelighetene var Tidenes Kompromissinterrail etter hva jeg kan huske.

Tittet gjennom noen bilder fra kompromissinterrailturen og fant enda et bilde av datteren og siden det er tilgivelsens høytid publiserer jeg det bare for å illustrere den gamle liknelsen om eplet og stammen. Nokså mange vil være enige med meg når jeg spør meg selv om eplet i dette tilfellet egentlig har falt i det hele tatt, eller om bare stammen har klonet seg selv?



Noen vil ikke være godt kjent med foto-policyen på kv3 på www (eller grana.no om du vil), og vil begynne å anta at jeg er uvenner med datteren siden jeg snakker om tilgivelsens høytid i forbindelse med bildepublisering. Da kan jeg informere om at HP23 og KV3 på www har en av Norges tøffeste policyer på anonymisering av omtalte individer. Og det finnes kun svært få avvik fra anonymiseringen. Men siden det er tilgivelsens høytid, skal jeg vise deg samtlige avvik:

• Sønnen'99
• Datteren'01
• Sønnen'07
• Datteren'07

To dager før roen senker seg er jeg i ferd med på skrive en handleliste med nesten bare sunne ting. Og litt sylte. Har akkurat sjekka makaronibeholdningen - og det er mer enn nok til hele jula. Rødvinsbeholdningen er det derimot verre med. Og ryggsekk, solide sko og kanskje til og med pelskåpe skal straks være med i retning nærmeste vinmonopol. Når jeg tenker meg om, går sikkert ikke ryggsekken utenpå pelskåpa. Og kanskje det ikke er så kaldt heller. Og nå tittet jeg på gradestokken og det er ikke kaldt i det hele tatt. Stakkars pelskåpa som ikke blir brukt i år heller. Bortsett fra kanskje 1. juledag når jeg skal sitte på verandaen og sole meg hele dagen.

Jeg orker egentlig ikke sitte i Dildoatelieret og drikke gløgg i dag, så jeg håper det blir avlyst. Samtidig vet jeg at dersom det blir avlyst, så blir jeg veldig skuffa. En veldig ond sirkel dette.

Og ja: Og nei: Jeg skriver kanskje Dildoatelieret litt for å irritere deg og for å minne deg på hvor kjedelig livet ditt er siden du ikke blir bedt på gløgg til et atelier fullt av dildoer. På den andre siden er jeg ikke spesielt opptatt av dildoer, så jeg drar eventuelt til atelieret kun av kjærlighet til dildokunstnersken.

Shit, tenk om dildoutstillingen blir en kjempesuksess sånn at folk begynner å guggle begrepene dildo og atelier og kommer hit og bruker det jeg skriver imot dildokunstersken sånn at hun blir fornærmet når hun skjønner at hennes nærmeste ikke er særlig opptatt av dildoer. Vel. Da får jeg vel bare si med mine aller nyeste venner: I like it. I'm not gonna crack. I miss you. I'm not gonna crack. I love you. I'm not gonna crack.

Velvel. Steder å dra. Ting å gjøre.

---

18.12.07: Og reven rasker over isen

---

Dagsform: Faktisk ganske bra. Men mye snørr
Humør: Særdeles optimistisk. Men feit.
Antrekk: Mitt nye møteantrekk. Absolutely fabulous. På grunn av de tynne beina
What kind of hair day: Har prøvd å få håret til å matche møteantrekket. Er vanskelig. Og skal uansett ha topplue på meg om 2 minutter

---

[--- ---]

Ny døgnrytme består i å legge seg i 19-tiden og å stå opp igjen i 05-tiden. Siden 19-tiden er litt tidlig - til og med for meg, har jeg en våkeperiode fra cirka 0000 til cirka 0130. Hvilket sammenfaller med Sønnens tilberedning av nattmat på kjøkkenet. Så jeg får vært både A-menneske og mor på samme tid her.

Kjenner at jeg kunne blitt stressa dersom jeg hadde vurdert å avvike fra planen om

• bøker
• cder
• vin

denne uka. Ble allerede litt stressa da jeg måtte skaffe to gaver til forventningsfulle slektninger i går - og fant ut at køen på Platekompaniet var cirka 1 kilometer lang. Men heldigvis finnes det mindre populære forretninger som også selger billige ting. Så saken ble ordna på en grei måte.

Nå viser det seg at jeg likevel ikke skal overelvere to gaver til forventningsfulle slektninger i dag siden Hassan har vært i slalgsmål i gata og pådratt seg en infeksjonsaggresjonskombi. Han er relativt god på sånt. Først slåss. Så ikke være i stand til å rense kutt i egen panne. Deretter bli rasende fordi han har et kutt i panna. Så rasende at eier til slutt prøver å ordne opp i tingene. Og innser at her kan bare doktor dyregod hjelpe. Så i dag skal vi på kjøretur.

---

16.12.07: Hun derre gud?

---

Dagsform: Søndagsøndag
Humør: Ikke så verst
Antrekk: En slags grilldress kan man vel si
What kind of hair day: Fletter

---

[--- ---]

Da jeg hadde stått opp i dag, og etter at jeg hadde lest ferdig boka om Rinnan, bestemte jeg meg for å muntre meg opp med litt Jim Reeves fra jukeboxen jeg fant i går, men måtte konstatere at alle sport etter Dalrock Country Jukebox er fjernet av brukeren. Hvilket for så vidt er opphavsrettsmessig oppmuntrende, siden jeg trodde at Tuben (eeh, Røret?) fanget og at det var helt umulig å trekke tilbake noe man hadde publisert der.

Håper det ikke var min overbegeistrede spilling av Reeves-sporene halve kvelden i går som gjorde noen oppmerksom på at disse klippene absolutt ikke burde være på Tuben (eeh, i Røret?). Akkurat nå finner jeg bare 29 stk B-spor med Jim, og vurderer å innta Platekompaniet i morgen tidlig for å få tak i de ekte varene. Hvis de har.

For å muntre meg selv og deg opp etter Reevestubefjerninga, vil jeg anbefale cirka en halv time med de nyeste lydklippa fra Landoverbaptist. Det er ikke Jim Reeves. Men det er oppmuntrende.

---

15.12.07: Varsko her

---

Dagsform: Juleaktig
Humør: Juleaktig
Antrekk: Ullgenser, ulltights og ullstrømper
What kind of hair day: Fletter selvfølgelig. Ull og fletter

---

[--- ---]

Cirka fire millimeter unna den store julemelankolien, varmer jeg opp med Jim Reeves som jeg fant på en jukebox på dutuben. Det hjelper selvsagt veldig godt i forhold til å holde fortet til huset er tømt. Ikke. Men for å muntre meg selv opp noen hakk, har jeg tilbragt formiddagen med å planlegge Årets Juleselskaper med Foreldreløse Voksne og Barn. Det hjalp selvsagt veldig godt med tanke på å holde den store julemelankolien unna. Ikke. Derfor skal jeg nå for å muntre meg selv opp noen hakk, skifte fra Distant Drums til I Can't Stop Loving You.

Dalrock Country Jukebox - jeg elsker deg allerede! Det er ikke sant; nå fant jeg Dear Heart også. Dette kan bli den tristeste jula noensinne.

Før jeg startet med Jim Reeves-kuren (mot julemelankoli, ikke enda en slankekur), har jeg tilbragt en time med reprisen av Bonderomantikk-finalen i dag. Det var så rørende at jeg knakk fullstendig sammen. Så mye kjærlighet og så lite tid!

Tro for all del ikke at jeg midt i arbeidet med å holde den store julemelankolien på avstand, et eneste sekund glemmer å huske på alle de små tingene som skal kjøpes inn til jul:

• cder
• bøker
• vinflasker
• og et par litt mer påkosta greier

På den veldig happy siden: Årets store konsertopplevelse på norsk jord ble gjennomført i går. Jeg driter i om det er forbudt, jeg må bare stjele inne et bilde av Norges aller beste gutter. (Håper det funker):



Konserten i går var selvsagt banebrytende, selv om jeg kan vedgå at jeg har vært på større konserter med Norges aller beste gutter.

Også på den lyse siden: Om cirka 3 timer skal årets pinnekjøtt fortæres. Jeg har tenkt å spise til jeg stuper. Og litt til. Deretter skal jeg kjøre Robby-dietten non-stop fram til cirka påske.

---

14.12.07: Flink eller trist?

---

Dagsform: Lovende
Humør: Prima
Antrekk: Forløpig veldig pysjaktig
What kind of hair day: Luehår.

---

[--- ---]

Før jul kan du etter hva jeg forstår, velge å tilhøre én av to grupper:

• De flinke
• De triste

Med "de triste" mener jeg her de som har konstant dårlig samvittighet over det de ser at andre gjør før jul og som de også burde gjøre.

Takket være at jeg skriver mange julekort, tilhører jeg den øverste gruppen. Responsen på julekortene er nemlig alltid "Du er så flink du som skriver julekort". I den anledning kan det kanskje passe å informere om at jeg kjøper 50 stk julekort av den billigste sorten og at jeg skriver cirka dette på samtlige julekort:

GOD JUL
og GODT NYTT ÅR
Her er alt bra!
Har du det bra?

Og på en del kort skriver jeg:Vesele Vianoce
a stastny novy rok Og deretter hilser jeg til og fra de som hilses til og fra skal. Og jeg skriver nesten aldri "Håper vi treffes snart". Det er viktig å merke seg dette med at et kort ikke skal brukes til å skape dårlig samvittighet ved å love å bli et mer sosialt menneske neste år. Ett glorete postkort i året er en helt flott måte å holde kontakt med mennesker på.

Shit. Nå blir kanskje noen fornærma som jeg har sendt kort men som jeg også pleier å treffe IVL. Men da blir de fornærma eventuelt bare fordi de er vrange.

Dersom du kjenner at bare det å lese dette, gir deg dårlig julesamvittighet fordi du rett og slett ikke har tid til å skrive julekort, merk deg følgende:

Du HAR tid

Det eneste du sannsynligvis har nok av i dette livet, er nemlig tid. Det du sannsynligvis har for lite av i dette livet, er prioritering.

Sånn. Der fikk jeg sagt det. Nå skal jeg poste julekortene mine. Etterpå skal jeg rigge opp julestjerna og julekrybba. Ja. Det er helt sant. Vi har alltid julekrybbe framme. Selv om vi ikke feirer jul.

I natt så jeg på tv en artist som var uttalt ateist den gangen jeg var uttalt kristen. Jeg merket at den gamle hun-er-i-ledtog-med-djevelen-frykten kom over meg. Jeg merket også den gamle hun-er-sovjetvennlig-frykten kom over meg. Og jeg lurte på om det finnes mennesker i dag som er redde for

• ateister
• kommunister

Men så skifta jeg tv-kanal og så en elendig parodi på Men in Black i stedet.

Innrømmelse vedrørende historieanalfabetisme: Jeg nevnte forrige uke at jeg er svært mottakelig for faktainformasjon om fenomener og personer som alle andre kan alt om.

Denne uka leser jeg boka Rinnans testament. Og kan like godt erkjenne at jeg egentlig aldri har skjønt at krigen handlet om å slå tilbake kommunismen. Jeg har alltid trodd at den handlet om å spre fascismen. Men selvsagt må det ha gitt mer sens å spre budskapet Vi skal fjerne en trussel i stedet for budskapet Vi skal slakte alle vi ikke liker.

Jeg kommer til å sette meg litt bedre inn i akkurat dette i tiden framover. Sånn at jeg kan se tilbake på disse nedtegnelsene med en slags egen-empati.

Egen-empati er et begrep som ikke må blandes sammen med begrepet selvmedlidenhet. Jeg mener faktisk det er tillatt å vise seg selv en viss medfølelse og ømhet i noen sammenhenger. Er imidlertid usikker på om egen-empati skal skrives med eller uten bindestrek. Egenempati ble veldig utenlandsk. Men morsomt å si - på linje med når Eminem reiser til Finland og sier Nimeni on Eminem. Eller Minun nimeni on Eminem om du vil. Minunnimenioneminem.

Ganske viktig beskjed til ekstern kollega som jeg jobber sammen med noen ganger og som jeg byttet url med heromdagen: Ikke kom hit. Det er ikke bra for deg. Gå til Regnskogfondet eller Redd Barna i stedet. Eller gå til Den internasjonale koalisjonen for kvinnehelse. Der finner du det du trenger.

---

9.12.07: Krabbende Kvinne med Krykker

---

Dagsform: Immer besser
Humør: Auch immer besser
Antrekk: Trang genser. Trangt skjørt. Syns jeg var så tynn. Var det ikke
What kind of hair day: Rett og slett én eneste stor floke som jeg ikke orker å finne ut av

---

[--- ---]

Årets julebord tilbakelagt. Maten var kjempegod. Alle var kjempeglade. Alkoholtilbudet var ubegrenset. Reisen hjem gikk greit. Nå, to døgn senere, er jeg nesten meg selv igjen.

Årets gløgg er tilbakelagt. Gløggen var sterk, så jeg drakk den ikke. Juletapasene var fantastisk gode, så jeg spiste cirka 50 av dem. Og hadde lyst til å ta med resten hjem. Men klarte å beherske meg.

Samtaler under årets gløgg:

• I London er det in å være særboere
• Det er ikke sikkert det er så veldig farlig om naboen over deg har et lite badebasseng inne, for det inneholder kanskje maksimum 500 liter vann, og en vanlig vannseng inneholder cirka 1000 liter vann, og alle hus tåler vannseng
• Nei. Alle hus tåler ikke vannseng
• Det går for så vidt an å sove i vannseng med kniv under puta hvis man er paranoid
• Men man får det ikke dekket på forsikringen dersom det går hull i vannmadrassen på grunn av kniven under puta og dersom man er gravid og drukner i vannmadrassen.
• Men det ville blitt en spennende føljetong i avisa
• Vannsengdrukningen
• Pinnsvin bør ikke ha sex i vannseng
• Men pinnsvin har ikke pigger når de har sex, for pinnsvin liker sex
• Pinnsvin bør ikke voldtas i vannseng, for da har de pigger.
• Deretter snakket vi en god del om å leve livet online. Og det viser seg at det er helt normalt å gråte når man deaktiverer profilen sin. For det er ekte sorg.
• De gammeldagse greiene med pigger som kan kan snurre garn rundt, lager ikke gensere, men bare tynne pølser som ikke kan brukes til noe som helst
• Walk-in closet er nesten det beste vi vet. Og hvis du har et snurre-walk-in closet, så kan du ha klær for fire årstider i hver sin avdeling
• Men hengekøyerom er enda bedre enn gå-inni-skap
• Alle har kjøpt knivsettet fra bokklubben, og alle bruker det
• Nesten alle har kjøpt espressomaskinen fra bokklubben, men absolutt ingen bruker den
• Nesten alle har også kjøpt bokklubbkjelene, og de ser prima ut
• Bare jeg har kjøpt bokklubbhengekøya, men de andre angrer på at de ikke kjøpte den. Tror jeg
• Når du er sykmeldt på grunn av senebetennelse, går det an å begynne å spille litt igjen på slutten av sykmeldingen
• Onlinemennesker spionerer og spammer mye
• Sylte kan ikke spises før 2. juledag
• Sylte kan ikke spises før 1. juledag
• Nå sitter vi jo allerede og spiser sylte, så løpet er kjørt, gi meg én til
• Julebrus skal være rød
• Julebrus skal være brunoransje
• Det er penger å tjene på å skrive pornografiske noveller hvis man greier det
• Det er ikke mye penger å tjene på dikt, men du får mye kred for å gi ut en diktsamling. Det visste jeg ikke, så nå skal jeg gi ut en diktsamling
• Det er gøyest på landet
• Det er flest av alle typer mennesker i byene, også av gærninger. Men det betyr ikke at det ikke finnes gærninger på landet

I Magasinet i går var det en reportasje som forklarte alt om Che. Jeg skal klippe den ut når alle andre er ferdige med helgas aviser og så skal jeg ha den i en skuff og lese den om og om igjen. Og så håper jeg Magasinet kjører følgende reportasjer i ukene som kommer: Pol Pot, Aung San Suu Kyi, Malcolm X, Joseph McCarthy og Henry Rinnan.

Det er ikke det at jeg er jålete eller noe sånt, men det er så pinlig å være hun som ikke vet noe om noe som helst som alle andre har skikkelig greie på. Da hjelper det nemlig ingenting at jeg vet nesten alt om klima og en god del om livet på bedehuset. Og det hjelper absolutt ingenting at jeg vet alt om ernæring, for det er det ingen som tror på likevel.

---

7.12.07: Når nettene blir lange så sier vesle musemor

---

Dagsform: Fortsatt trøtt etter 11 timer søvn
Humør: Tror det heter labil. 11 timer blir mange drømmer
Antrekk: Den fantasiske svarte cordfløyelsbuksa som trekker fra 10 kilo - og enda en arvet trøye. Men alt dette har jeg på fordi jeg ikke orket å flytte varmovnen inntil senga i natt og derfor har sovet i tøyet fra i går
What kind of hair day: Nyvasket. Det er da noe. Som vanlig

---

[--- ---]

11 timer søvn gjør noe med livet. Drømte i natt blant annet at jeg skulle på do, og havnet to ganger på et handicaptoalett som var dusjen på et gamlehjem. Begge gangene skremte jeg splitter nakne veldig gamle damer. Og den siste gangen mistet jeg selv alle klærne mine i forfjamselsen.

Handicaptoalettepisodene har selvsagt utallige forklaringsmodeller:

1. Jeg diskuterte i går ettermiddag fenomenet julebord med ung dame som skal på sitt aller første julebord neste uke og som blant annet hadde plukket opp begrepet P***dassen. Som erfaren juleborddeltaker kunne jeg belyse emnet ved å fortelle at det nok ikke er uvanlig at handicaptoalettet i forbindelse med julebord blir forvandlet til en slags utvidet intimsone.
2. I anledning dagens julebord er planen å holde såpass på fasaden at ingen skandaler inntreffer. Jeg pleier for så vidt aldri å delta i julebordsskandalene, så den saken skulle være nokså biff. Drømmen om de nakne, gamle damene er vel likevel underbevissthetens passende påminnelse om at nakenhet på handicaptoalett ikke nødvendigvis ville vært en flatterende opplevelse.

Robbie-dietten er såpass i rute at det kan gå an å delta på dansegulvet uten å skumpe borti de andre med valkene. Måtte kjøre Angels-videoen 4 ganger i går. Og spiste bare cirka 8 pepperkaker før jeg tok kvelden.

Er inne i et alvorlig tilfelle av generasjonsskifte. Har nå introdusert alt avkom for min favorittpub. Og i går serverte min favorittservitør. Som jeg tror må ha fått noen nye tatoveringer i anledning at han har fiffa opp muskelmassen sin.

Den meget intelligente datteren introduserte begrepet skaptrening i en samtale om svartkledd image. Det viser seg at de virkelig tøffe gutta begår en rekke skapaktiviteter, og at en av de svartest kledde i min datters omgangskrets, nylig ble påtruffet på REMA med en pose boller og en boks sjokolademelk (finn tre feil: kjedehandel, boller, sjokolademelk). Han hadde prøvd å skjule varene, men min datter er skærp, så det skar seg - og han må nå spe på med minst 12 nye nagler på antrekket for å gjenvinne imagen.
- Tenk så mye tid de gutta der bruker på å sy! sa datteren.
Men det er jo mulig at de bruker superlim. Tenkte jeg.

Skaptrening er noe favorittkelneren har begått de siste 2-3 årene. Før var det en fryd når han kastet klærne (på overkroppen; på scenen) og avdekket kledelig blåhvite, tynne armer og en helt alminnelig rockekropp. Nå er det hele på grensen til vaskebrettish. Men vi kan tåle det. Verden må gå videre.

En svært observant ung dame i omgangskretsen min har en teori om at skaptrenerne rett og slett sier de skal ut på øl når de drar på treningsstudioet. Og vi antar at de har en liten dusjflaske med øl som de sprayer seg med når de kommer ut fra treninga. Er de litt røde i toppen etter treninga, tilskriver de dette ekstra mye øl overfor sine nærmeste.

En bønn til guden for antirasisme: La livet fare vakkert med idealistene som skal kjempe Det Godes Kamp i helga. Og ikke la noen vi kjenner bli forvekslet med de som forveksler Det Godes Kamp med sitt eget behov for å lage bråk.

---

5.12.07: Hyperaktiv

---

Dagsform: Laidback
Humør: Laidback
Antrekk: Syrebukser og batikktrøya som er blitt mitt nye jeg
What kind of hair day: Høystakkish

---

[--- ---]

Hadde helt glemt hvordan det er å få til å gjøre flere ting samtidig. Må ha vært en slags mann de siste månedene. Bortsett fra at den ene tingen jeg har tenkt på hele tiden, ikke har vært sex. Duverden så ikke mann jeg omsider er blitt. Hvis du skulle finne på å titte inn til meg en av disse dagene, ville du seriøst mistenke meg for å bedrive kreativt inntektsgivende arbeid. La oss håpe det aldri går over. Og at pengene fortsetter å strømme i min retning. Og bakom synger Robbie.

Robbie-dietten er for så vidt tilbake på skinnene. Akkurat nå har jeg et litt svakt øyeblikk, men har omsider innsett at Robbie-dvden kan ligge permanent i den ene maskina mi. Og akkurat nå sier Den Kjære Robbie at We Are About to Sing Angels. Så da gjør vi det. Hva er ikke å elske hos den mannen? spør vi.

Vil tippe at de lovede minus 0,7 kilo daglig nok snart er oppe i minus 70 gram daglig med adventstiden pepperkakemodifiserte Robbie-diett. Husk at på bare 100 dager, vil 70 gram daglig tilsvare 7 kilo. Og på de 179 dagene som gjenstår til jeg skal bade naken med jentene, kommer jeg til å gå ned 12,5 kilo. Og da er jeg bare omtrent dobbelt så tung som Posh. Hvilket for så vidt er et rimelig og flott mål.

Når Robbie W er døll, likner han på Rob L som alltid er døll.

Notat til meg selv:
Aldri dårligere enn perfekt. På dølle dager likner jeg ikke engang på Hon med fönen. Husk å aldri ha dølle dager, bare dager innimellom når jeg er blek og interessant. Og tynn.

Duverden så ikke de følger med i tiden på morgen-tv. I går presterte Cille å påstå at Spice Girls er tilbake med noen kilo flere på baken. Tror Cille må ha tilbragt forrige Spice Girls-epoke på et hjem for middelaldrende kvinner eller noe sånt. Spice Girls er vel alt annet enn feitere for tiden.

På Date My Mum i dag valgte datemannen dattera til den tjukkeste mora. Jeg mistenker at han hadde sett bilder av døtrene før han valgte. Eller at han kjøpte storyen om at den jenta han valgte, var fotomodell. Men mora var i hvert fall skikkelig tjukk og blid med langt, krøllete hår. Det er da noe. Datemannen var forresten veldig usympatisk. Så de som ikke ble valgt, var heldige. Han valgte forresten bort to av jentene fordi den ene hadde vært arrestert etter en slåsskamp og den andre hadde tjuvlånt morens bil og meldt den stjålet til politiet. Datemannen sa "She's a criminal!" inn i kameraet, og kunne vel egentlig prise seg lykkelig for at det å late som om man er hetro på tv ikke er kriminelt.

TV på dagtid når du kaller deg kreativ? spør du.
Og jeg svarer Kjeften! Noen av oss står opp om morran og tar en liten pause på ettermidagen. Forstått?

Egentlig var den Kjeften!-meldinga til en dame som fornærma meg litt her om dagen. Aaaah! Det var godt å få det ut. Fet skrift på www er kraftig undervurdert.

Stor, fet skrift
på www er også kraftig undervurdert.

Kjeften Kjerring!
Hilsen Hon med fönen. Oslo.

---

2.12.07: Hva driver hun med der inne?

---

Dagsform: Harmonisk
Humør: Faktisk veldig bra
Antrekk: Olabukser og en batikktrøye jeg har arva fra datteren
What kind of hair day: Hestehale

---

[--- ---]

I mine mest selvopptatte øyeblikk innbiller jeg meg at folk som går forbi vinduet mitt, titter inn og tenker Nå sitter hun der igjen. Hva er det egentlig hun holder på med?

Men selvsagt tenker de ikke det. De titter ikke inn vinduet engang. Og de aner ikke hvem jeg er når de møter meg på bussen eller på butikken. Og det er helt greit. For sånn er det når du bor på et sted der det kryr av kjendiser. Ikke engang ordføreren klarer å ta opp kampen mot kjendisane. Er det rart folk i Los Angeles må slanke seg nesten til døde og løpe omkring i bittesmå shortser fra morgen til kveld for å få tiden til å gå mens de venter på at noen skal legge merke til dem?

Hvis vi ser bort fra fravær av nysgjerrighet fra forbipasserende, tror jeg at jeg akkurat nå har min aller beste dag på mange måneder.

• Antall trekjerrer malt: 1
• Antall fugler støvsugd opp: 1,5
• Antall fugler reddet ut av munnen på bestialske katter: 1
• Antall arvede plagg prøvd og likt veldig godt: cirka 20
• Antall flak p-gull spist til frunsj: 25
• Antall jobber rydda opp i som lå rundt hjerterota og stakk: 1,5
• Antall sofaer reparert: 1
• Antall adventslys rigga opp: 4

Akkurat nå grep jeg meg selv i å puste yogapust helt uten å ha planlagt det. Tror det må være et tegn på at jeg har fått grep på det hele. Og kanskje hjelper det at jeg leser The Grass is Singing - og skjønner at det finnes kvinner som har det helt for jævlig og det er deres egen skyld.

Nå gikk tre personer forbi vinduet her. Jeg kunne se at de ikke lurte på hva jeg holder på med i det hele tatt. Kjenner at jeg har kjempelyst til å bli kjempekjent sånn alle som har gått forbi vinduet her, kan late som om de har sett at jeg har sittet her og at de innerst inne har visst at jeg har holdt på med å bli kjendis. Og de kommer til å begynne å hilse på meg både på butikken og på bussen. For det kan jeg se at de gjør med kjendisane. Noe jeg aldri gjør. Dersom en av kjendisane er innenfor synsvidden min, løper jeg så fort jeg kan, for ikke å bli forvekslet med en ekkel hang-around-hore.

På to uker har jeg nå drukket to liter cola. 1,5 liter forrige helg og 0,5 liter denne helga. Og jeg har skylt tennene med vann etter hver slurk.

Men hvordan går det mer Robbie-dietten? spør du kanskje. Og svaret må være at det går helt ræva. Og det skyldes kanskje at jeg ikke har hatt tid til å prioritere Robbie på en stund. Nå tittet jeg på Robbie-skjemaet, og jeg vil anta at jeg ligger cirka 3,5 kilo etter skjema. Men nå satte jeg på en Robbie-video, og jeg kan kjenne at jeg kommer til å ta igjen skjemaet i løpet av de neste 5 dagene. 0,7 kilo pr dag er da ingenting.

---

1.12.07: Alt var bedre før?

---

Dagsform: Tjukk
Humør: Kjempetjukk
Antrekk: Telt
What kind of hair day: Stygt hår

---

[--- ---]

Tror mennesket i vår del av verden befinner seg på en slags input peak. Eller på et slags inntrykksmaksimum. For det første får vi vite alt som skjer over absolutt hele kloden hver eneste dag. Selvsagt med unntak av en god del. Men antall kriger, katastrofer, tragedier og personlige tragedier som vi daglig får vite om, er ufattelig mye større enn hva folk fikk vite om i gamledager. Enn hva jeg fikk vite om i gamledager. Og i tillegg snakker vi med hverandre i telefoner hele tiden og overalt. Dessuten hører nesten alle på et eller annet gjennom propper i ørene hele tiden når de ikke følger med på kriger, katastrofer og tragedier eller snakker i telefonen.

Det kan være på grunn av dette inntrykksmaksimumet at jeg ikke øyeblikkelig engasjerte meg i en elektronisk samtale i går og i natt om hvor fantastisk det er at Radiohead skal på Roskilde'08. Eller egentlig ble hele Radiohead-samtalen en del av gårsdagens input peak. Fordi jeg ville se om flere band var offentliggjort. Og så hadde Roskilde redesigna webben sin og jeg fant ingenting. Absolutt ingenting. Og jeg tenkte Skal jeg nå etter alle disse åra måtte sette meg inn i enda en informasjonsstruktur og enda en måte å fortelle noe som pleier å være kjent og kjært på? Og det skal jeg nok.

Det med hvordan det var i gamledager, kom fram i en samtale her om dagen da vi konkluderte med at mennesket ikke føler seg engasjert nok dersom det bare holder på med de nære ting, eller til og med bare med de lokale eller nasjonale ting. Kanskje det var derfor jeg i en drøm i natt - eller egentlig i dag tidlig - plutselig var på vei til et bittelite land som lå på grensen til Japan og som hadde tyrkisk styringssett - som for meg som turist betydde at jeg måtte ha på meg en liten rød hånd på brystet. Hånda fortalte alle at jeg var en snill turist som trengte hjelp. På flyet til det bittelille landet satt jeg og studerte billetten, og oppdaget først at jeg hadde kjøpt en énveisbillett og deretter at jeg ikke klarte å lese meg fram til om jeg trenge visum og pass i det lille landet. Men siden den lille røde hånda til å ha på brystet, lå inni billettmappa, så var visst alt greit. Midt oppi det hele tittet jeg på damen i setet ved siden av meg og det var moren min som hadde avbrutt en helt annen reise for å bli med til det bittelille landet. 'Jeg så hvor vanskelig alt ble med denne reisen at jeg bestemte meg for å leve sammen med deg en stund' sa hun. 'Det var snilt av deg' sa jeg og strøk henne over kinnet. Og så våkna jeg.

Selvsagt et kapittel i den varslede berg-og-dal-banen dette. Kombinert med fravær av Asia-tur i morgen.

To episoder med raseri inntraff i går kveld i forbindelse med avviklingen av Gullrekka - som for KV3 sitt vedkommende ikke er Beatforbeat-Nyttpånytt-Grosvold, men som i stedet er Nyttpånytt-KanskjeGrosvold-Dalziel. En totalt fjern fyr var på Grosvold fordi han hadde skrevet en bok om at du ikke blir lykkelig av penger. Han illustrerte hvor lite viktig penger var, med å rive i stykker en tohundrelapp på direkten. Jeg ble faen meg så rasende at jeg forlot rommet. Jeg kjenner mange som ikke har 200 kroner å bruke denne helga. Som kanskje har skrapt sammen 100 kroner til en grandiosa, en cola, lørdagsavisa og litt popcorn til unga sine. Det er blant annet sånne mennesker som ser på Gullrekka. Og så får de servert klysete rikinger som sitter og river i stykker penger.

Det neste raseriutbruddet mitt handlet om et av innslagene under kveldsnytt. Tror det må ha vært i forbindelse med saka om at misjonsforbundene nå bryter med kirka. Etter hva jeg kan huske, har de vel egentlig holdt avstand en årrekke allerede - siden lenge før den første homopresten dukka opp. Det er fullt mulig at jeg ble rasende over homoavstemminga på kirkemøtet som de viste opptak fra. Og det er fullt mulig at jeg ropte Hvorfor Må De Absolutt Bli Prester Da?

Etter å ha konferert her, viser det seg selvsagt at det var en kongelig tale i utlandet som provoserte meg aller mest under kveldsnytt.

Uuuups. Noen må til biblioteket og bytte videofilmer!

---

30.11.07: Later som jeg er et barn

---

Dagsform: Litt shabby
Humør: Helt fint
Antrekk: Pysh & kimono
What kind of hair day: Dagen derpåish

---

[--- Oppdaget at jeg har skrevet pysj med H til slutt. Fant ut at det ser innmari tøft ut. Hvis jeg starter en restaurant noengang, skal den hete Pysh&kimono ---]

Det å komme fra et prøysenvennlig hjem, medfører at november er så trist og grå men nyttig likevel. Hele livet. Og det gjør at 1. desember er en kjempehøydare hvert år. Og fortsatt er det. Selv om julekalendernes tid er over, og selv om julegavenes tid også er over, er dagen i dag satt av til generell fryd omkring tanken på at det er desember i morgen og da er alt det triste og grå over for denne gang - og vi kan konsentrere oss om å planlegge årets store utflukt til Bryn 20. desember når Kokkakolatraileren kommer dit.

Hvis vi skal være helt ærlige her, så har jeg vel egentlig betalt hele traileren alene. I hvert fall alle hjula. Vel. Nå gjorde jeg et lite regnestykke, og det viser seg at jeg umulig kan ha betalt hele traileren og neppe alle hjula heller. Kokkakola er nemlig ikke så dyrt likevel, og jeg kan maksimalt ha drukket kokkakola for 150.000 kroner de siste 20 åra hvis jeg har brukt 20 kroner daglig. Ganske mange dager har jeg nok brukt 39 kroner daglig, så hvis vi går ut fra et snitt på 30 2007-kroner daglig, snakker vi om en investering på 219.000 kroner de siste 20 åra. Det dekker nok hjula, dørhåndtakene og vindusviskerne på Kokkakolatraileren. Nok til at jeg fortsatt skal gjennomføre utflukten til Bryn. Men hvis det regner, kommer jeg ikke til å dra. For jeg vil at det skal være akkurat som i reklamefilmen. Masse snø og en fantasisk rød trailer med lys på.

Viser til onsdagens spekulasjoner om hvor den røde brua i Sør-Europa kan være, og informerer om at absolutt ingen har vært i stand til å belyse problemstillingen så langt.

Takket være fantastiske mennesker, ble gårsdagens julemiddag en vakker opplevelse. Tror jeg kan leve resten av livet på den. I hvert fall hele desember. Jeg fikk til og med julegave. En signert bok som en fyr har skrevet om broren sin. Det er selvsagt pinlig at jeg ikke visste - og fortsatt egentlig ikke vet - hvor kjente disse brødrene er. Men sånt er det ikke noe å gjøre med. Enten er du opptatt av asketiske unge menn. Eller så er du det ikke. Eller eventuelt så har du sluttet med å være det for cirka 11 år siden.

Jeg kaller meg selv for 'du'! Hva blir det neste? Jeg kaller 'dem' for 'de'? Og 'henne' for 'hun'? Dette er så skremmende at jeg må sette på en beroligende videofilm

---

28.11.07: Dag for collage kanskje

---

Dagsform: Bra
Humør: Bra
Antrekk: Tester plagg vraket av utflyttet datter
What kind of hair day: Krøller

---

[--- ---]

Siden jeg egentlig ikke har noe å gjøre i dag, vurderer jeg å finne fram bildene fra sommeren 1970 og lage et Siste Reis-album. Har gått gjennom bokhylla og har funnet tre helt tomme album som roper etter grenseløs nostalgi. Nå gjelder det bare å lete etter limstiften som jeg vet jeg har et eller annet sted. Og deretter plukke fra bildene fra sommeren 1970 uten å henfalle til så sterk nostalgi og generell elendighet at jeg ikke klarer å samle meg om albumet likevel.

L A T E R    N O T     S O     M U C H    L A T E R :
Fant bildene. I tillegg til at de siden sist jeg så på dem, er gått fra å være oransje til rosa, har de krøllet seg sammen som krumkaker - og ligger nå i press under 10 kilo vekter.

Må innrømme at opprinnelig plan om å scanne alle Siste Reis-bildene falmer litt nå som de er blitt rosa. De var kulere da de var oransje. Men opprinnelig plan om å finne ut om jeg noensinne har vært i A) Bergen Belsen eller B) Brenner-passet, er gjennomført. Jeg har vært i A) Bergen Belsen og B) Brenner-passet. Og et tredje sted som jeg har brukt cirka et kvarter på å finne, men som er et mysterium. Det er snakk om en elv som renner under en mektig, rød bro. Brua må være et sted i Sør-Europa. For det var der vi var på Siste Reis-turen. Mulig den er bomba, malt hvit eller bygd om siden 1970. Sånne ting er jo kjent for å skje. På bildet syntes jeg brua minnet om den i San Fransisco. Men nå har jeg sjekka litt. Og plutselig går det opp for meg at det kan være en rød jernbanebro fra 1970 jeg leter etter.

Når det gjelder den evig iboende faren for å henfalle til sterk nostalgi og generell elendighet i forbindelse med gjennomgang av gamle bilder, er jeg nærmest skremt over hvor bra det gikk å åpne bildeesken denne gangen. Mulig jeg er i ferd med å bli en hard nøtt. Og det var vel egentlig på tide. Det er nok av mennesker som kjenner etter hvordan de har det med både det ene og det andre. Likevel; hvis helsa holder, så tenker jeg vi skal få en skikkelig berg-og-dal-bane gjennom tidligere epoker så snart underbevissheten overtar scenen sånn i 23-tida i kveld.

Og der fikk jeg akkurat en oppdatering om COP 13 på Bali, og jeg ønsker jeg skulle dit selv om jeg på en måte har bestemt selv at jeg ikke skal dra dit. (For ordens skyld: Det er ikke til Bali jeg vil. Det er til møtet. Jeg har ikke gått hen og blitt turist på mine voksne dager.)

---

---

26.11.07: Ganske nyttig drøm

---

Dagsform: M A N D A G
Humør: Skal til tannlegen. Ingenting annet betyr noe
Antrekk: Det egentlig fine fløyelsskjørtet og den gamle fine genseren
What kind of hair day: Møkkete hestehalehår med masse matlagingslukt

---

[--- ---]

Jeg var helt sikker på at jeg våkna i natt og stilte klokka til å ringe en halvtime senere enn vanlig. Men det må ha vært en drøm. Egentlig en bra drøm.

---

25.11.07: Skaper framtid

---

Dagsform: Søndagsøndag
Humør: Verden er ganske lys
Antrekk: Butchebukser og trang topp. Litt sånn L-word. Men ikke så kul som Shane
What kind of hair day: Eeeh. Har ikke sett etter. Møkkete tenker jeg

---

[--- ---]

Jeg skal ikke si at du har bedt om det fordi du kommer hit. Men noen dager er livet i KV3 alternativ på grensen til det kvalmende. I dag er til dels en sånn dag. Da vi med alle tenkelige hjelpemidler prøver å forme framtiden.

Du som ikke har trening i å forme framtiden, skal for underholdningens skyld få en serie med bilder fra Framtidsboka:


Ja. Framtiden skal inneholde veldig mye frukt,


men kanskje mer skremmende er det at framtida skal
inneholde veldig mye mat


og klær som ikke er så innmari kjedelige som de jeg går
med nå for tiden. Her er det verdt å merke seg at ikke
før hadde jeg limt inn bildet, så fant jeg to røde
kjoler på salg og et par rødrutete bukser i kjelleren.


Men jeg er ennå ikke ofte nok på stranda. Selv om
jeg har skjerpa meg


Jeg kommer sannsynligvis aldri til å begynne å gå i
svømmehallen. Så dette bildet illustrerer morgenbad i havet


Håret er en evig pine på en måte. I hvert fall blir det
en evig pine hvis jeg farger det. Og en kjedsommelig
affære hvis jeg ikke farger det


Dette betyr ikke det du tror. Det betyr bare at jeg
ønsker meg en litt påkosta ring som jeg kan vifte med
når jeg er ute blant folk


I dag har jeg kommet noen skritt nærmere det
fullkomne boudoir. Mangler bare noen frekke lamper.
Og kanskje et saueskinn.

Nå tenker kanskje både du og jeg at det er litt i overkant å utlevere alle framtidsdrømmene sine på www. Men da er det vel bare å erkjenne at du har ikke sett ingenting ennå. Boka er tykk. Og det fine med boka er at den virker som f... Og jeg kommer på min gamle leveregel Ikke ønsk deg noe du ikke er sikker på at du virkelig ønsker deg.

Dagens lyspunkt: Teltnaboen fra Roskilde med de røde skoene sa at hun håpet å låne en jakke av meg til fredsprisutdelingen. Med mindre Teltnaboen planlegger å smugle med seg tanta si inni jakka, vil hun se rimelig artig ut i en av mine jakker. Men jeg ble selvsagt smigret over at hun et eneste øyeblikk så for seg at noe av mitt tøy kunne sitte ok på henne. Kanskje hun sa det med jakka for å oppmuntre meg. Eller kanskje hun egentlig ville låne de nye støvlettene. Som aldri skal lånes ut. Ikke til Mettemarit engang. Men kanskje til mora til Robbie W. Hvis det er det som skal til.

---

---

Julekortstatistikk 2007

---

En god tradisjon som HP23 sin julekortstatistikk kan egentlig ikke brytes.

Hadde tenkt å droppe julekortstatistikkstaffasjen i år (rød ramme, grønt tre osv). Men så fant jeg en site med julegiffer. Og siden det snart er jul, klipper jeg inn koden deres slik de ber om i stedet for å rappe fila:

Antall dager igjen til jul: 0
Antall julekort skrevet og sendt: 39
Antall julekort mottatt: 21
Antall julekort forventet å få: 24
Antall julekort fortsatt ikke fått: 3
Men jeg har fått en kjempesøt sms fra en av julekortfolka mine, så den teller egentlig som julekort

Uansett: Takk for fantastisk mange julekort! Jeg vet jeg er av de heldige

Alle avvik
Forrige epokes avvik


Vekk herfra
Tilbake til forsiden

Sitemap | Om HP23 | About HP23 | Verktøykassa