|
Tilbake til forsiden Kontakt: jorunngr at start.no  :Hvorfor gå omveien via tenkning?
"De kommer hit fortsatt. Men de har egentlig sluttet med å lure på hvordan vi har det". Sa hun til seg selv. Og fortsatte med å snakke kjempehøyt uten å tenke først.
Jeg skal ikke si at du har bedt om det fordi du kommer hit. Men noen dager er livet i KV3 alternativ på grensen til det kvalmende. I dag er til dels en sånn dag. Da vi med alle tenkelige hjelpemidler prøver å forme framtiden.
Du som ikke har trening i å forme framtiden, skal for underholdningens skyld få en serie med bilder fra framtidsboka:
Nå tenker kanskje både du og jeg at det er litt i overkant å utlevere alle framtidsdrømmene sine på www. Men da er det vel bare å erkjenne at du har ikke sett ingenting ennå. Boka er tykk. Og det fine med boka er at den virker som f... Og jeg kommer på min gamle leveregel Ikke ønsk deg noe du ikke er sikker på at du virkelig ønsker deg.
Dagens lyspunkt: Teltnaboen fra Roskilde med de røde skoene sa at hun håpet å låne en jakke av meg til fredsprisutdelingen. Med mindre Teltnaboen planlegger å smugle med seg tanta si inni jakka, vil hun se rimelig artig ut i en av mine jakker. Men jeg ble selvsagt smigret over at hun et eneste øyeblikk så for seg at noe av mitt tøy kunne sitte ok på henne. Kanskje hun sa det med jakka for å oppmuntre meg. Eller kanskje hun egentlig ville låne de nye støvlettene. Som aldri skal lånes ut. Ikke til Mettemarit engang. Men kanskje til mora til Robbie W. Hvis det er det som skal til.
Takket være noen fantastiske nye støvler er jeg nå på grensen til uangripelig - blant annet fordi jeg blir noen centimeter høyere og får veldig lange bein. Og muligens komisk kort overkropp - men det driter jeg i i dag.
Katten med Støvlene blir jeg nok først når Robbie-dietten har slått skikkelig til. Foreløpig går det ikke direkte uproblematisk å kombinere diett og møter og førjulskos.
Dette vet du kanskje ikke om meg: Jeg er hun som plukker opp uviktige ark som folk mister eller kaster på gata. Og som studerer arkene nøye for å finne ut hva de sier om den som mistet det eller kastet det. Jeg liker spesielt godt lapper med regnestykker på. Fordi folk som regner på ting, er interessante mennesker.
Jeg er også hun som anstrenger meg for å se hvilke bøker folk leser på bussen og hvilke artikler de leser i avisene. Dessuten lytter jeg til andres samtaler helt utilslørt. Eller nesten helt utilslørt. Jeg lener meg bakover og lukker øynene. Men siden jeg hører litt dårlig, må jeg noen ganger se på de som snakker for å lese på leppene deres.
Her om dagen satt jeg ved siden av en operasanger. Det viser seg at han skal synge i den aller siste forestillingen i den gamle operaen. Eller Det Gamle Huset, som operasangeren sa. Han kalte også den nye operaen for Det Nye Huset.
Du kan kanskje si at hobbyen med å lytte til andre og følge med på hva de leser og skriver, er en slags tittermentalitet. Og da vil jeg gjerne røpe følgende: Jeg vil egentlig ikke gå av veien for å følge etter mine daglige medreisende for å finne ut hva de jobber med og sånt. Det tar bare litt mye tid. Dessuten har jeg lite erfaring med spionvirksomhet. Sannsynligvis har de også sett meg hver eneste dag - og de kommer til å lure på hvorfor jeg plutselig sitter på en trikk til Rikshospitalet eller en buss til Lillestrøm - eller hvorfor jeg løper med bittesmå skritt etter dem gjennom Slottsparken.
Når du ser ut som en dass og alle klærne dine ser ut som om de er stjålet fra sovende uteliggere, sørg for å takke ja til en drøss viktige møter som krever at du ser ut som om du aldri noen sinne har vurdert å stjele klær fra sovende uteliggere.
Takket være Robbie-dietten spiser jeg nå så lite at kroppen min har sett seg nødt til å gå over på sparebluss. Sånn at ikke kroppsvekten minker. Det er på grunn av denne fantastiske mekanismen at de voksne i Afrika ganske ofte overlever. Hvis de ikke har AIDS.
På ukas møter har jeg totalt spist følgende:
Har brukt ganske mye energi de siste ukene (Robbie-ukene) på å overbevise min aller yngste kollega om at dama hans helt sikkert ville foretrukket å bo sammen med Robbie W hvis hun hadde fått velge. Jeg kan merke at min aller yngste kollega begynner å vakle i troen på han er den evig utvalgte for dama si. Og jeg kan merke at det kanskje ikke er så bra for ham å jobbe sammen med noen som ustanselig prøver å undergrave det lykkelandet han faktisk sannsynligvis lever i. Jeg skal derfor bruke cirka 3 minutter i dag på å legge inn noen gode ord for dama hans for å bygge ham litt opp.
Observasjon: Jo yngre du er, desto viktigere er det å tro at ingenting noensinne kan forandre seg. Jeg kan for så vidt huske at min egen death wish peak var da jeg var 17 og proklamerte at jeg nå hadde opplevd så mye at det ikke ville være noen skandale om jeg døde.
Nå er jeg vel mer her:
Jeg kan nok denne uka strekke meg såpass langt som til å si at Dutuben er den nye meningen med livet mitt. Har funnet ut at alt jeg trenger å bry meg om (i tillegg til KV3, kattane og dei næraste), faktisk finnes der. Til og med Sex Pistols live på Roskilde i 1996. Og nesten ubegrensa mengder med Robbie selvsagt. Nå skal jeg sjekke om en av Verdens Frekkeste Menn er på Dutuben. Og det er han. Og han snakker dårlig engelsk og det visste jeg ikke. Han kan blant annet ikke si th, så han sier s i stedet. Sænk you very much. Feitefrank ruler Dutuben. NOT. For sikkerhets skyld guggla jeg nå begrepet Feitefrank og fikk 251 nokså absurde treff. Altså et relativt trygt pseudonym enn så lenge.
Jeg prøver å trøste meg med at Robbie-boka ikke vil bli spesielt spennende uten et eneste tilbakefall. Må gå på jobben med armene rett ut til sidene fordi jeg ikke klarer å klemme valkene inntil kroppen.
Dersom du har noen gamle egg og kjeder deg litt, kan du fyre opp et lite bål og legge eggene oppå. De eksploderer, og det spruter egg til alle kanter.
Viktig beskjed til framtiden: Dersom jeg blir innlagt på sykehus, skal jeg absolutt ikke ligge i en sprinkelseng i en korridor iført en nesten gjennomsiktig hvit sykehusjakke med rødt eller blått mønster. Jeg kan love deg at så snart jeg blir rik, skal jeg kjøpe en sengejakke i en veldig sterk farge, sånn at jeg ikke ved en feil blir hofteoperert eller avlivet neste gang jeg er på innsiden av et sykehus. Kanskje dette bildet eller dette bildet kommer opp - sånn at du skjønner tegninga. Egentlig bør kanskje jakka være av litt mykere stoff. Men jeg usikker på om kimono kan fungere i sprinkelsenga i korridoren.
Neida. Er ikke syk. Har bare vært på sykehuset for å vise fram den nå fatlefrie armen min. Legen smilte sitt mest strålende smil da jeg kom, og sa et overstrømmende "Takk for sist!". Og jeg som hadde bestemt meg for å være taus og alvorlig og blek og interessant, smeltet selvfølgelig og viftet med armen som om jeg var Sånnja, Mærtta og Mettemarit til sammen på 17. mai. Så viste det seg naturligvis at legen ikke var glad for å se meg. Han bare gjorde seg til for en fransk student som var på kontoret hans i dag.
- Ikke fall og brekk noe mer da! Sa legen da jeg skulle gå ut fra "stuen" som de kaller det.
Beslutningen om ikke å drikke brus mer er ikke min egen. Tannlegen ga meg valget mellom tenner og brus. Jeg valgte tenner. Det viser seg at det gulaktige som befinner seg cirka midt på hver eneste jeksel i munnen min, ikke er plastplomber, men nedslitt emalje. Selvsagt burde jeg ha husket at jeg aldri har hatt hull i hver eneste jeksel og at det derfor var litt absurd med plastplomber rundt omkring i hele munnen. Men siden jeg er såpass paralysert hver gang jeg er hos tannlegen, så har jeg ærlig talt ikke vært sikker på hvor mange hull jeg egentlig har hatt.
Fy faen som jeg allerede savner å drikke cola til jeg sovner og å drikke cola når jeg våkner på natta og har lyst på cola og å drikke cola før frokost og under frokosten og etter frokosten og på jobben hele dagen og hjemme hele kvelden. Den Flinke Piken på nabokontoret sa i dag at jeg kunne kjøpe fluorskylling og skylle munnen etter hver gang jeg måtte drikke brus. Og en av gutta foreslo at jeg kunne ha en flaske vann ved siden av brusen og en bøtte til å spytte ut vannet i etter at jeg hadde skylt tennene etter hver slurk. Den Flinke Piken på nabokontoret sa også 'Tenk på alle pengene du sparer!' Og jeg lo og lo og lo og lo.
Metroen i Paris streiker i dag. Takk til guden for reisebudsjett for at jeg ikke er i Paris akkurat nå.
Fikk selvsagt med meg ukas puppehetsing søndag på tv3. Ble egentlig ikke så sint over at programlederen i Top Model sa at man får hengepupper av amming. Ble mer forundret. Visste ikke at jeg kunne skylde på ungene. Trodde det var min egen skyld.
Er kommet ganske langt i forhold til å følge opp boka om munken og positiv visualisering på mannemåten. Øvingen på motsatt tenkning hadde imidlertid et kraftig tilbakeskritt i går da jeg ble vekket av det som må ha vært verdens billigste trillekoffert som ble trukket forbi vinduet der jeg sov klokka 05 på morgenen.
Trillekofferter og barnevogner står øverst på motsatt tenkning-lista mi. Trillekofferter fordi de er i veien på offentlige transportmidler. Og fordi veldig mange kjøper veldig billige trillekofferter med veldig kjipe hjul som nesten ikke går rundt. Derfor blir de propper i systemet. Barnevogner fordi de inneholder barn som hater rushtrafikk like mye som vi hater at de skriker hele veien til jobben vår. Med barnevogner har vi imidlertid ikke de samme problemene som med trillekoffertene; det ser tvert imot ut som om folk kjøper dyrere og dyrere barnevogner, med større og større hjul. Dette henger sannsynligvis sammen med at førstegangsfødende i dag er kjempegamle og får barn med enda eldre og kjemperike menn.
Hva er de greiene med motsatt tenkning? spør den alternative hjernehalvdelen din. Greiene med motsatt tenkning, er at negative tanker skaper negative personer. Derfor skal alle negative tanker straks erstattes av en positiv tanke omkring det samme. Helt konkret skal det i mitt tilfelle foregå slik:
Det viser seg at ingen menn forstår noe som helst når det blir snakk om Robbie-dietten. Det lover godt for boka. Intet er bedre enn en totalt kjønnsdiskriminerende boklansering som i tillegg henviser til en som mann alle kvinner innerst inne vil ha og som alle menn innerst inne skulle ønske de var (eller hadde - hvis de er homoer).
Effektiv er mitt nye mellomnavn. Gjennomføringskraft er mitt nye kjennetegn. Sjampanje og tv er mitt nye belønningssystem. Naiv er mitt nye sidespor.
Optimistiske krefter har invitert meg på et slags foredrag i morgen. Jeg tok på meg min mest naive maske på telefonen, for jeg trenger å komme meg litt ut.
Lykkelitenepoken var veldig kjapt tilbakelagt. Nå skjønner jeg ikke hva som gikk av meg. Og om skogene synger bakom her, så hjelper det ingenting.
Robbie-dietten må nå sies å være en såpass stor suksess at dato for bokutgivelsen kan bli allerede neste høst. Ikke med bilde av Robbie på coveret. Jeg har ikke tenkt å gå i Märtha-fella. Faktisk er jeg så forutseende at jeg allerde ser for meg at det kan bli bråk (selv om Robbie er et ganske vanlig navn, så vanlig at til og med en av mine egne brødre ble kalt det). Derfor har jeg en back-up-tittel på boka; Boyband-dietten. Og bildet på coveret kan for eksemepel være en collage av Take That/Backstreet Boys/New Kids on the Block og noen litt mer moderne men ikke A1. Men jeg kommer til å fortelle alle at det med boyband bare er noe jeg gjør for ikke å bli saksøkt av Robbie. Ikke at jeg tror et eneste sekund at Robbie selv ville saksøkt meg. Det ville i så tilfelle vært noe virkelig å trakte etter.
"Jeg har ikke tenkt å gå i Märtha-fella", sier hun. Men gjett hvem som først kjøpte engler for 800 kroner i går og deretter var i den katolske bokhandelen og kjøpte røkelse og var på nippet til å kjøpe en englejulekalender? Jeg stoppet meg selv fra å gå bananas i katolikkkommersen og sa høyt til meg selv at jeg ikke ville kjøpe englejulekalenderen fordi jeg ikke kunne vite om sjokoladen inni kalenderen egentlig var godkjent av Mattilsynet. Men sannheten var at jeg verken hadde råd til engler eller røkelse.
Vedrørende det ikke å ha råd til engler/røkelse/kalender: Wicked Witch hadde fått lønn går. Det viser seg at dersom lønningsdagen er mandag, skal pengene være på konto ved midnatt til mandag. Det går det bare an å ordne dersom lønninga settes inn på fredag. Nå skal jeg først ringe kontofonen og deretter skrive en mail til lønningsmannen på jobben og forklare ham at jeg anser arbeidskontrakten vår som brutt og at jeg anser at jeg nå står helt fritt til å forlate jobben på timen dersom det er det jeg vil. Og nå sjekka jeg kontoen og lønningsmannen har ikke overført penga og jeg kan finne meg en ny jobb med én gang hvis jeg vil. Men jeg venter til mandag. Bråk med lønningsmannen gjør seg best live. Dessuten skal jeg regne ut hvor mye rentene av lønningene blir i de tre dagene. Og nå har jeg regnet det ut og det blir cirka 226 kroner totalt. Og plutselig skjønner jeg hvorfor vi ikke får utdelt flere enn én kulepenn hver på jobben: Jobben min må være kjempefattig.
To unge menn har akkurat spist tykke brødskiver med smør og ost her. Men heldigvis har jeg nå lagt inn Dutuben som favoritt på denne maskina, sånn at det kun er et par tastetrykk til diettmentoren.
Noen har for øvrig fucka opp denne maskina alvorlig. Og med 'denna maskina' mener jeg laptopen fra gamledager og ikke den nye macen. Plutselig går det for eksempel ikke an å søke fortløpende inni Brannrev uten å bruke store og små bokstaver. Og nå fant jeg akkurat ut at det var meg selv om hadde kommet borti Match Case-boksen. Men jeg har ikke opphevet privacy-oppsettet og lagt inn passord-saving og alt det tullet, så enten har maskina hatt et realt sammenbrudd (det som ungdomane kaller bluescreen), eller så har noen fucka med den.
Nå kom jeg på en kjempesøt brannrevtrøye jeg fant på www. Og nå skal jeg f... meg linke den rett inn her sånn at når noen nær deg dukker opp med trøya, så veit du hvem som ga dem ideen.
Store beslutninger er tatt i nattens mulm og mulm. For det første skal jeg flytte den gamle Bingen inn på arbeidsrommet. For det andre skal jeg omsider henge opp Installasjonen min med en lampe inni. For det tredje skal jeg reise til Hellas sammen med Glassmalersken fra Drammen og Wicked Witch from the West selv om jeg ikke har penger.
Av denne dagen gjenstår 1 stk Robbie-frokost (kaffe, te og diettcola), ca 5 timer tv, ca 1 time garderobekrise og ca 5 timer familieselskap i provinsen. Notat til Selveste Fastlegen:
All play and no work gjør livet på jobben svært levelig denne uka. Det burde ikke komme som noe sjokk at også produktiviteten når nye høyder med den nye Hvis Du Kødder Med Meg Skrur Jeg Opp Lyden Enda Mer-strategien.
Robbie-dietten ser ut til å kunne bli den første dietten som virkelig virker. Hver gang jeg nærmer meg kjøkkenskapet (anslagsvis 50-60 ganger pr kveld), begynner jeg å nynne på en Robbie-sang. Og så kommer jeg på at jeg er på Robbie-diett. Og jeg blir ikke trist i det hele tatt, for jeg husker på at det er tillatt å drikke så mye alkohol man vil på dietten. Dermed har jeg noe å falle tilbake på hvis en liten peanøtt skulle komme til å rope litt vel høyt fra skapet.
Akkurat nå er det helt uforståelig at jeg noen gang kan ha trodd at Julia Roberts-dietten eller Oscar-dietten kunne virke. At jeg noensinne skulle bli nødt til å slanke meg for å komme inn i en kjole som jeg skulle ha på meg når jeg mottok Oscar-statuetten, framstår nå som absurd. Men
Nå har jeg smekka en av Robbie-dvdene inn i den nye maskina mi også. Sånn at jeg kan piffe meg litt opp i tøffe stunder. Og få litt avveksling fra youtube. s
Prøver å gifte bort en kompis til en venninne av en kollega. Tror ikke det går så bra. Da jeg nevnte at vi har gitt ham tilnavnte Shagmaster, ble kollegaen min ganske skeptisk. Men venninna er søt, kollegaen viste meg bilder av henne på fjesbok, så jeg tror vi skal rigge opp en blinddate så snart som mulig. Så kan du kanskje si at det med 'gifting' er litt vel ambisiøst. Og da kan jeg kanskje si at det spiller vel ingen rolle. Og alle vil vel gifte seg med en Shagmaster. Det er jo ingen som sier at de behøver å være gift resten av livet.
Det er for øvrig på sin plass og nevne i en bisetning her at Shagmaster i denne sammenhengen betyr 'tilsynelatende uimotståelig'. For jeg har ikke innhentet referanser på det området. Jeg orker egentlig ikke tenke på hvor pinlig det blir dersom det skulle vise seg at markedsføringen har vært totalt løgnaktig. La oss håpe jeg aldri får vite det. Jeg kjenner jo ikke venninna. Og hvis de blir sammen og jeg blir kjent med henne, kommer hun ikke til å røpe hvor ubrukelig han er før det er slutt mellom dem. Sånn er reglene blant jenter. Etter å ha fått fullt referat fra 100vis av onenightstands, kan jeg love deg at jentene holder kjeft så fort det blir alvor av sakene. Helt til det blir slutt. Da får vi vite alt. Og da hender det innimellom at det gjør litt vondt å observere en håpefull venninne snike seg av gårde med en annen venninnes eks. Men da pleier vi alltid å si 'De er voksne mennesker. Dette får de finne ut av selv'. Etter at vi har snakket festdøvespråket bak ryggen deres en liten stund. (Festdøvespråket omfatter bare én arm. Og noen ganger bare én finger. Lillefingeren.)
Flåsete oppdatering. Vet ikke hva som gikk av meg. Savner å snakke skit på www med folk jeg slipper å bekymre meg om noensinne å møte IVL. Derfor snakker jeg nå i avvenningsfasen skit med meg selv. Dårlig vane.
Var på mitt livs siste foreldremøte i går. Det desidert kjedeligste til nå. Jeg hadde lyst til å reise meg opp og rope Nå har jeg holdt på med dette i 19 år, kan jeg få gå hjem snart?
Læreren jeg skulle stramme opp og om nødvendig slå ned, var ikke på møtet, og det var kanskje greit. Læreren jeg skulle kjefte på, men ikke slå ned, var på møtet, og hun var helt enig med meg og selvsagt hadde Sønnen misforstått det om at det var best å alltid velge de eldste formene av nynorske ord. Sønnen får lov til å skrive "noen" og "mye". Men han bør slutte å skrive for eksempel "alle husane".
Hadde motivert meg for en lang samtale med skatteetaten i dag etter at de sendte meg noen brev jeg ikke skjønte noe av. Men så viste det seg at jeg hadde fylt ut et nummer feil på et skjema og at jeg bare behøvde å logge meg inn på altinn.no og rette det opp. Ingen prøvde å skremme meg med at futen ville komme på døra med politiet på slep for å drive inn de 535 kronene som var forsvunnet i systemet og som jeg hadde mottatt 3 brev om. Og to lysegrønne skjemaer. Det viser seg at det går an å fylle inn feil nummer fordi det finnes kjempestore selskaper som er nødt til å kunne velge mellom flere nummer.
Hva skal jeg finne på i dag? Lese bok. Drikke kaffe. Dusje. Flette håret. Joda. Nok å gjøre som alltid.
Takk til TT for å ha spilt Give the Po' Man a Break lørdag. Nå youtuber jeg den ustanselig. Fordi jeg ikke klarer å laste ned låta gratis noe sted.
Etter å ha vært andresteder på www veldig mye veldig lenge nå, er det veldig gøy på landet å være tilbake på KV3 på www - eller grana.no som det heter nå. Ingen kommentarer eller beskjeder dukker opp. Og jeg vet at de jeg snakker med er cirka 3 tidligere bestevenner og cirka 3 tidligere kollegaer. Tanta mi har sluttet å komme hit.
Etter to dager på Robbie W-kuren er jeg overbevist om at den kommer til å virke. Hver gang jeg vurdere å stappe i meg noe fett og ekkelt, visualiserer jeg Robbie - og så husker jeg det nye mottoet mitt:
For ikke å sprekke, har jeg besluttet å tylle i meg en flaske vin i dag. Sånn at alkoholen kan bryte ned litt kjempetungt kroppsprotein.
Tittet nettopp over gårsdagens oppdatering. Og merket meg at jeg hadde skrevet 9 personer og noen kasser øl og sprit i samme setning og det så ikke veldig bra ut i tilfelle nåværende eller framtidige arbeidsgivere leser dette. Derfor har jeg gått i meg selv, og må konkludere med at jeg maks merket meg 4 flasker sprit på musikknerdefesten (Kalhua, Pastis, Tyrkisk Pepper Shot og en flaske gin). Men noen kasser øl er jeg redd det var snakk om.
Av ulike årsaker har jeg tilbragt en del av kvelden i dag sammen med Robbie W. Meg på sofaen og Robbie på tv-skjermen. Det gjorde at jeg kom på at det er på tide å slanke seg. For alle damene på Robbie-dvden var kjempetynne. Og Robbie smilte til dem og syntes de var fine. (Den observante leser vil merke seg at jeg snakker om en kveld på sofaen og vil huske at det ikke finnes noen sofa i KV3. Men siden mange syns det er upassende å ha senger i alle rom, så kaller vi det sofa.)
Tror dagen gikk greit på jobben i dag. Prøvde å kjøre en positiv grunntone og fornærmet bare maksimum 3 personer.
Dersom du putter 9 personer med nogenlunde samme lidenskap inn i et rom og gir dem et musikkanlegg, en gigantisk musikksamling og noen kasser øl og sprit, kan verden være virkelig vakker i mange timer.
Musikknerdefesten i går var på grensen til grensesprengende konseptmessig. Jeg har egentlig aldri vært på temafester før bortsett fra
Vi hadde en slags selskapslek på festen. Og selv om jeg var den som hadde de teiteste svarene, var det gøy at voksne mennesker kan leke på fest. Hvis jeg hadde husket hva de andre svarte, skulle jeg gjengitt det her og nå. Men jeg husker bare mine egne svar som på det ene spørsmålet var:
Hver gang en av gutta sa Der må jeg nok gå litt retro, så mente de egentlig at de ville foreslå et veldig gammelt band som ingen hadde hørt om på veldig lenge. Mens jeg foreslo gamle band uten å beskrive forslagene som retro.
Sønnen og jeg har nemlig diskutert begrepet retro ganske nylig da vi så en gammeldags men helt ny reiseradio i en butikk. Ting som er nye kopier av gamle ting, er retro. Gamle ting som er hippe og blir tatt fram i dagslyset igjen, er fortsatt gamle og ikke retro. Mener Sønnen.
Define:retro på guggel gir Sønnen rett:
Tilbakeskritt pågår. Må med en viss smerte vedgå å ha ramla litt utpå i dag:
Prøver å visualisere noen som lurer på hvordan jeg har det. Klarer å visualisere cirka 3 som lurer på hvordan jeg har det. En av dem snakka jeg med i går, så hun lurer nok ikke så veldig på hvordan jeg har det. Sist vi traff hverandre, sovnet hun mens vi snakka sammen. Midt på dagen. Så jeg tipper hun dro hjem og rapporterte 'det går bra med henne, men hun er blitt veldig kjedelig å være sammen med'.
Etter at den gamle senga mi ble rigga opp foran tv har jeg det ganske ofte nesten som i virkelig gamledager for tiden:
Bildet er selvsagt fra gamledager. Det ser ikke helt likt ut nå. Men det likner nok til at det føles trygt og kjent.
Ååååå nå fikk jeg en skikkelig HP23klump i magen. Og ikke noe er som å dyrke en HP23klump littegrann når verden for øvrig er litt under prima:
Dette ble litt sånn Ikke Tenk På Rødt. Det er her visualiseringen kommer inn. Tenke på turkis nå. Det hjelper alltid. Og så kan jeg jo for så vidt bruke litt tid på å tenke på om det i det hele tatt finnes noe tøy som jeg klarer å skvise meg inn i til festen i kveld. Jeg har pussa opp skoa. Og har funnet en slags caps. Det er ikke kostymeball. Men en slags temafest. Og ingen har drukket opp de 6 tuborgene i kjøleskapet. Så dette kan bli veldig prima. Takk forresten til mannen som for noen år siden først danset nesten naken på bordet og deretter gjeninnførte uttrykket 'prima' i det norske språket.
Oppgjørets time kom i går.
Men det er ikke derfor jeg spiller Highway to Hell med AC/DC akkurat nå. Er bare så lei av ikke å spille høy musikk. Og så kom jeg på at hvis jeg skal komme meg ut av gjeldskrisa, så må jeg skaffe meg full jobb og litt til. Og da får jeg aldri spilt noe som helst. Egentlig liker jeg ikke Highway to Hell noe særlig. Har den bare på blokka til et par utvalgt begravelser som jeg har lovet meg selv å stille på. Med ghettoblaster om nødvendig. Egentlig liker jeg Hells Bells best.
Til ikke å ha noe forhold til AC/DC er jeg veldig i gang med å planlegge et ran som kan skaffe meg penger til å dra på Download-festivalen i juni. Hvis det er sant at de spiller der. (I tilfelle nåværende eller framtidige arbeidsgivere leser dette: Ran betyr her "veldig kjedelig men godt betalt skrivejobb". Sånt er kjent for å dukke opp fra tid til annen. Hvis det i tillegg kan være snakk om en spøkelsesjobb [jeg skriver, de tar skylda/æren] er det enda bedre. Ingen sjel. Bare penger. 10.000 kroner skulle være akkurat passe. 2000 til fly, 2000 til billett, 2000 til hotell og 4000 til alt det andre. Så kan du si at 10.000 kroner er ikke veldig godt betalt. Og da kan jeg påpeke at jeg ikke har sagt noe om hvor lenge jeg har tenkt å jobbe for de 10.000 kronene.)
Har vært en begivenhetsrik dag så lengt. Og fortsatt er klokka bare tre.
Jeg har konkludert med at kaffebartrenden som jeg trodde var veldig utbredt, ikke er veldig utbredt likevel, fordi jeg hadde god tid til et møte i dag tidlig, og betstemte meg for å gå innom en sånn moderne kaffebar midt i sentrum, men fant ingen kaffebar.
Etter å ha lett omkring i en del kvartaler etter en moderne kaffebar, fant jeg fram møteinnkallingen, og så at det var gratis frokost før møtet, og satte kursen mot gratisserveringen i stedet.
All maten de serverte på gratisfrokosten hadde en eller annen variant av majones på seg. Jeg tipper at alle de andre på møtet (97 prosent menn) trodde jeg var en sånn feit, mislykka slankekurkjerring der jeg gikk fra fat til fat og jaktet på majonesfri mat. Det er jo nesten ingen som tror det er mulig å være allergisk mot majones. Mentalt allergisk mot majones.
På møtet frydet jeg meg over at jeg ennå ikke har glemt kunsten å ikke klappe etter foredrag. Møtet var virkelig i klappeland. Jeg vil sågar si at vi var litt i hallelujaland. For innlederne skuet utover forsamlingen og slo ut med armene og henvendte seg direkte til enkelte av de andre møtedeltakerne underveis i foredragene sine. Og applausen var livlig. Men ikke fra min rad. Det faller meg ikke inn å klappe i noen annen sammenheng enn på slutten av bursdagssangen.
Men har du lært noe finsk siste uka da? spør du. Og da må jeg vedgå at etter å ha gjennomlevd et nokså langt møte i en nokså sovjetaktig bygning her om dagen, så dro vi ut på vin og lærte en god del finsk.
Savotta betyr tømmerhogst og brukes i overført betydning om tøffe arbeidsøkter. Minon nimeni on ... betyr Jeg heter ... Og etter noen glass vin var det veldig gøy å late som om vi var Eminem: Minonimenioneminem!. Innimellom sa noen Ei sa päite! (Må ikke tildekkes!) og så ropte alle Kippis! (Skål!) Vi lærte også å si god natt sov godt. Men jeg husker egentlig bare at sov godt var noe i nærheten av Noku Huvu.
Bortsett fra at den kjære Ozzie har pissa under skrivebordet mitt, er denne dagen i ferd med å bli helt ok.
Leste akkurat i en bok om meningsfulle tilfeldigheter. Selvsagt var det over mitt hode, men ett av forslagene på definisjonen av noe sånt, var at dersom du hører et ord du aldri har hørt, men blir nysgjerrig på, så vil du høre det ordet ofte i tiden som følger, fordi du lurer på hva ordet egentlig betyr. Nå kunne jeg kanskje tenke at boka må være skrevet før guggel kom til verden. Men boka er ny. Og det viser seg at underbevisstheten vår har en slags jobb også etter at guggelkorttidsunderbevissthen kom inn i livene våre. Den delen av underbevisstheten som nå kun har som funksjon å huske ting fram til vi får tid til å guggle det.
Det er cirka to ord som jeg har slitt med opp gjennom årene:
I motsetning til en god del andre mennesker, har jeg faktisk alltid hatt et naturlig forhold til begrepet stigmata. Kanskje et litt for naturlig forhold. For da jeg her om dagen skulle forklare begrepet, sa jeg "Det er det det heter når noen plutselig begynner å blø inni håndflatene". De jeg skulle forklare det til, så veldig lite forstående ut. Så jeg la til "Sånt skjer innimellom, og noen tror at det har noe med Jesus å gjøre". Det er uansett stor forskjell på å kunne forholde seg til religiøse fenomener og å tåle fremmedord på trykk i overskrifter i bydelsaviser.
Første gang jeg hørte noen bruke ordet pragmatisk var da en venn sammenliknet meg og ham med resten av verden. "Vi to er pragmatikere vi vet du", sa min venn. Og jeg smilte og løp hjem til fremmedordboka. En pragmatiker er en som tenker praktisk og ikke lar følelsene løpe avsted med seg. Jeg godtok at jeg er pragmatiker. Men bruker aldri ordet selv.
Hvis jeg ikke hadde hatt disse to opplevelsene med fremmedord, tror jeg aldri i verden at jeg hadde klart å bli så antifremmedordlig som jeg faktisk er blitt.
Andre ord jeg ikke kan tåle:
Etter å ha kommet meg litt ovenpå etter å ha blitt ferdig med boka jeg likte så godt å lese, har jeg valgt tre strategier for framtidige og billige litterære utfordringer:
På bokhandelen fant jeg den nyeste til Minette Walters og en ikke så ny av Alice Hoffmann. Så uka var umiddelbart reddet for bare 229 kroner. For så vidt de aller siste 229 kronene mine.
På biblioteket fant jeg Mao Min Mao - om Akp-ml og en bok av Fay Weldon som jeg aldri hadde hørt om. Men som det sikkert underveis viser seg at jeg har på norsk. Dessuten fant jeg en boks med Hitchcock-dvder som jeg skal se på i helga.
Nytt av dagen er at jeg har bestemt meg for å begynne å gå på kino. Litt for å kunne følge med i (kuppe) samtaler som alle andre har. Og litt for å følge med i tiden.
Disse filmene skal jeg se kommende uke:
Skremmende erkjennelse denne uka er at jeg sitter og ser på Carlivar og Eli på tv to kvelder på rad og syns de er søte. I går strakk jeg meg så langt som til å være lettet over at Anne G ikke stilte dem slemme spørsmål siden de er så søte.
Engasjerer meg fortsatt ikke i Valla-saken. Merket meg imidlertid at Ingunn Y så ut til å ha hatt en tøff tid. Konkluderte med at det er hennes nye image å være usminket med grått antrekk på tv. Og la meg på hjertet at jeg ikke skal være usminket og bruke grå klær dersom jeg vil at noen skal synes at jeg er ultrafräsch. Og det vil jeg jo som regel at folk skal synes.
Årets juleverksted ligger an til å bli avlyst. Og det er kanskje greit siden jeg ikke feirer jul uansett.
Årets julegaver er allerede planlagt:
Jeg drømte også om en bunke med glassfat som noen prøvde å knuse. Det betyr helt sikkert noe viktig.
Det var trist å bli ferdig med The Dirt i dag. En av de mest gripende bøkene jeg har lest. Sannsynligvis fordi lesningen foregikk i generelt svekket og sengeliggende tilstand midt i en generelt nedadgående livsfase.
Her holdt jeg på å brodere videre på Dirt-lesningsepoken i livet mitt. Men så kom jeg på at Hr. Guggel er blitt så kjekk å ha for folk, at det neppe er lurt å holde seg rett ved siden av sannheten. Midt i den nøkterne delen av sannheten eller veldig langt unna er trygt.
Nå ligger - av alle ting - en leverpostei og roper på meg i kjøleskapet.
Leverposteien klarer til og med å overdøve pakka med sjokoladekjeks som jeg har kjøpt for å teste ut min egen standhaftighet. Men det er nok bare fordi både sjokoladekjeksene og jeg veit at dagen er lang.
Ung mann som hadde vært på øl, viste stor interesse for boka jeg leste i går - The Dirt.
Elvis var på bussen hjem. Kanskje han så at jeg leste The Dirt og tenkte at jeg er den kuleste naboen han noensinne har visst om. Men sånt vet man aldri med Elvis.
Pingvinmannen var også på bussen hjem. Han ble faktisk kjent med skjorteheavymannen, men de gikk ikke av på samme holdeplass. Det er da noe.
Jeg har nå så få sider igjen i The Dirt at jeg rasjonerer lesinga mens jeg febrilsk leter etter noe å lese når jeg er ferdig. Teite-teite Norli har ennå ikke tatt inn All Families Are Psychotic og teite-teite meg har glemt å bestille den på ammasån.
Liggende på forte med fatle beskuer jeg en ung utgave av Matt Damon på tv. Har mistet såpass mye av handlingen at jeg er usikker på om Matt spiller en sleiping eller om han er den uskyldige. Men nå var det en scene der det kom fram at Matt spiller en antisemittisk drittsekk. Æsj.
Nå spiller de Chubby Checkers The Twist på tv, og jeg gjenoppliver raseriet knyttet til at kusina mi sitter på de gamle singlene mine bare fordi mora hennes mente at alle singlene i esken tilhørte henne og tok dem med da hun flytta. Nå er singlene sannsynligvis i hendene på de nye eierne som overtok hytta til tanta mi i fjor - bare fordi kusina mi sannsynligvis ikke skjønte verdien av esken med singler som jeg hadde hatt hele livet.
Liker dagens uttrykk på Urban dictionary:
Innser at jeg flintstoner hele livet mitt bare for å slippe ferdigsnekra redigeringsgreier.
Klokka er 1130. Alt er prima. Men har ikke cola. Har veldig ikke cola.
Det er et deilig sammentreff å ligge på sofaen på forte med fatle og lese The Dirt. Uansett hvor mye dritt de gutta havner oppi, klarer jeg ikke la være å tenke at de er den mest eksotiske gjengen jeg har lest om på veldig lenge. Til og med all spyinga deres.
Og jeg som trodde Addict var høydepunktet på elendighetskulturkurven i år.
Lite jobb og mye lediggang tømmer hjernen for informasjon som vanligvis fyller opp unødig mye plass. Underbevisstheten eser ut og tar fram filer som gud veit når er blitt lagret. Filene er nok lagret på en litt uryddig måte, slik at informasjon som presenteres i perioder når underbevisstheten råder grunnen alene, ikke på noen måte virker sammenhengende og logisk.
I natt har jeg arrangert fest sammen med en eks som i anledning drømmen hadde bestemt seg for å dumpe dama si til fordel for meg. Min eks-svigermor hadde også en rolle i arrangementet. Hun hadde for anledningen snakket inn en talemelding på telefonen slik at alle som ville være med på festen kunne gi klar beskjed om et eller annet som jeg tror må ha dreid seg om serveringen. Vi skulle servere pølser, sylte og en del annen mat som ikke passet særlig godt sammen. Jeg kom først til festlokalet - et sted jeg aldri hadde vært før. Et par av gjestene - to russere som egentlig var franskmenn - hadde kommet dagen i forveien og lå og sov og snakket i søvne. Jeg satte i gang med maten, og min eks og hans eks ankom med sennep og ketchup i små beholdere som hadde sennep på den ene siden og ketchup dersom du snudde beholderne. Den ene franske russeren våkna, og ble kjempeglad for at vi skulle lage mat. Det viste seg at han var broren til en fyr jeg hadde vært sammen med, men som ingen av oss husket navnet på. Akkurat idet jeg ble gjenforent med eksen foran øynene på hans veldig triste egentlige dame (som forresten hadde bleket øyenbrynene sine - noe jeg selv vurderte å gjøre her om dagen), og mens jeg lurte på hvorfor i all verden jeg tenkte på å bli gjenforent med eksen, våkna jeg heldigvis. Det eneste irriterende med å våkne, var at jeg gikk glipp av sylta som jeg hadde gledet meg til å spise.
Den eneste logiske forklaringen på deler av drømmen i natt, er at jeg i går var et sted hvor de stekte et eller annet som fikk meg til å tenke på jul og at de spilte 10 sekunder med sølvguttene i et tv-program i går kveld og jeg husker at jeg ved begge tilfeller tenkte at jeg savner å feire jul.
De franske russerne kan jeg ikke gjøre rede for, annet enn at en servitør som serverte meg te i går, var veldig opptatt av hvordan nordmenn drikker teen sin. "I can't believe how you Norwegians take your tea; no sugar; no milk!" sa Mannen. "Do you want me to take your teabag?" Og jeg svarte "No thanks, I take mine the Russian way". Og Mannen sa "Are you a Russian?" Og jeg smilte bare. Helt til jeg kom på at cafeen var midt i horestrøket og at han sikkert plutselig skjønte at jeg var en prostituert fra tidligere Sovjetunionen. Men da var det for sent å forklare at jeg har lest i en roman for kjempelenge siden at russere drikker kruttsterk, svart te og at det den gangen fikk meg til å føle at jeg hadde internasjonale tevaner.
En annen drøm denne uka omfattet en leilighet full av lik og noen slemme menn. Jeg aner ikke hvordan jeg havnet midt oppi dette, men bestemte meg for å dokumentere forbrytelsen så godt jeg kunne ved å skrive opp i notisboka mi nøyaktig hva slags døde mennesker som lå i de forskjellige rommene. Da jeg var ferdig med å skrive opp alle (cirka 10 personer), fikk jeg et slag i hodet og besvimte. Og da jeg kom til meg selv igjen, var alle likene fjernet fra leiligheten og bare de slemme mennene var der. Jeg tok opp notisboka, og de slemme mennene sa "du finner ingenting i den boka nå" - for de hadde revet ut arkene med notater. Men de hadde ikke revet ut notene til en veldig trist melodi jeg hadde komponert om hendelsen. Og jeg skjønte at de ikke skjønte at alt kan formidles med musikk, og jeg nynnet melodien for meg selv helt til jeg våkna. Vettskremt.
Det demrer for meg at jeg også tidligere i år har drømt om likvidering. Da fant jeg hos dreammoods.com nedtegnelser om at "dreams of murder occur frequently during periods of depression" og at "To dream that you witness a murder, indicates deep-seated anger towards somebody. Consider how the victim represents aspects of yourself that you want to destroy or eliminate." Men heller ikke denne gangen så jeg drapene. Og heller ikke denne gangen vet jeg hvem som ble drept. Det eneste jeg er helt sikker på, er at jeg ikke forut for drømmen hadde sett en film eller lest en bok som i det hele tatt liknet på drømmen.
Så kan du kanskje tenke "skjønner hun ikke at hun utleverer seg selv ved å fortelle slike detaljer fra drømmene sine?". Og da kan jeg for så vidt si Så lenge jeg ikke utleverer andre enn meg selv, spiller det vel ingen rolle? Og du har ikke sett ingenting ennå. (Jeg er blitt kjempeflink til å bruke norske uttrykk nesten konsekvent nå. For eksempel har jeg nå straks innarbeidet uttrykket "drøm på" i hele omgangskretsen.)
Hvorfor har ingen mafiosi saksøkt film- og tv-industrien for å framstille dem som en gruppe med kollektiv talefeil? Jeg har omsider sett 1,5 episode av Sopranos og irriterer meg grenseløst over måten gutta snakker på. De kan da ikke snakke slik i virkeligheten? Jeg har også omsider sett alle Gudfaren-filmene. Samme greia der. De som har laget disse filmene må da ligge veldig tynt an?
Hvis du lurer på hvorfor jeg ikke har sett Sopranos før nå, har det to årsaker:
PS: Jeg frykter at jeg har slått på meg dysleksi i forbindelse med oktoberfesten. Nå har jeg sittet og rettet opp dusinvis av småord som jeg har forbyttet i teksten (av/at, med/meg osv). Dersom du er dysleksiekspert, kan du straks si fra til meg at det kommer til å gå over sånn at i hvert fall ikke skrivefeil kommer til å sette en stopper for den videre utartingen av karrieren min?
PS2: Snart skal KV3 på www flytte på ordentlig. Vekk fra Start. Etter seks gode år. (Minus 6 ikke gode uker med det jævla start-banneret øverst.)
"Oktoberfest er virkelig meg", tenkte hun og satte på plass flettekringlene over ørene. Deretter hoppet hun bukk over svineknokene og gikk rett på schnapsen. Én uke senere hadde hun heldigvis fått hjelp til å gre ut flettekringlene. Med hodet under armen og armen i bind.
Det ble ikke rødbetesuppe forrige helg, siden Teltnaboen fra Roskilde med de Røde Skoene hadde kommet over en død fugl som hun hadde kokt i melk og hvitløk og gulrøtter og broccoli. Det smakte prima. To lørdager med labre forventninger til venners kokkekunster, kan bety en real kræsj i dag når det er min tur til å servere svineknoker og sauerkraut. Og banankake etterpå. Vel. Ikke noe å gjøre med det nå. Annet enn å skifte ut det antrekket jeg vralter omkring i, med noe som kanskje enda verre å se på - men som det tross alt kommer til å være bedre å være inni.
Har vært mye andre steder denne uka, og kan oppsummere følgende:
Das Trinken, das soll man nicht lassen,
Sovna foran tv etter et tonn med nachos med ost og tacosaus i går. Våkna flere ganger under detektimen, men klarte ikke å røre meg fordi jeg satt fast i mine egne bilringer.
Her om dagen diskuterte vi bobledresser på jobben. En av jentene hadde en gang fått en gul bobledress av stefaren sin. Munter som jeg er, kunne jeg kvittere med at dersom noen ville hoste opp en hvit bobledress til meg, så kunne Michelin-mannen bare gå og legge seg. Jeg tenkte at jeg overdrev litt. Men etter gårsdagens nachos med ost og tacosaus, tror jeg Michelin kanskje kan være interessert i å sende meg rundt på kjøpesentrene for å pushe piggdekk og andre dekkeffekter. Samtidig kan sikkert Grete Roede selge ufattelig mange slankekurs på samme kjøpesenter.
Det er merkelig hvordan ting umerkelig regulerer seg selv. Før i tiden - når jentene snakket om slanking - pleide jeg alltid å si at jeg bare trengte å gå ned 30-40 kilo. Og alle lo, for alle visste at det var litt i meste laget (bortsett fra de som var helt utafor og hadde mista ethvert begrep om masse, og det var egentlig ganske mange av jentene, så kanskje de egentlig lo en medlidende latter, sånn man gjør når noen med veldig korte bein drømmer om å bli fotomodell). Men nå finnes det helt sikkert filmstjerner som veier 40 kilo mindre enn meg og fortsatt er i full jobb. Med berømt mann og adoptivbarn og det hele. Så jeg har justert vekttapestimatet mitt til 40-50 kilo.
Ok. Du tror det ikke før du får se det:
Jada. Beina er fortsatt tynne. Og håret er fortsatt langt. Egentlig er kanskje det hele problemet. Muligens ville andre proporsjoner og frisyrer endre på helhetsinntrykket:
Jeg prøvde å finne en komfortabel joggebukse da jeg endelig kom meg opp i sittende stilling foran detektimen. Og endte opp med å prøve å få på meg en slags hullete, lysegul strandbukse fra 1986. Men den er av tynn, ikkefleksibel bomull, så jeg turde ikke ta den på likevel. Det eneste som er verre enn å ligge foran tv fanget i dine egne bilringer, må være å ligge foran tv og høre at klærne revner på kroppen.
"Litt selvopptatte i dag, er vi?" spør du kanskje. Og svaret er "JA":
Vedrørende de tynne beina:
Det er litt vanskelig å illustrere tynne bein uten å vise dem i en slags sammenheng. Og egentlig blir jeg ikke fornærma om du tenker "De beina der var da ikke så tynne". Men når du får blåmerker på sideflesket av å sitte ved siden av noen på bussen samtidig som du titter ned og ser at tightsen din henger i poser nedover knea, da veit du at proporsjonene er ute av lage.
Bacalaoen forrige helg var prima. Blant annet fordi østlendingen hadde vannet ut fisken veldig mye, sånn at det egentlig kunne ha vært kyllinggryte vi spiste. Veldig god kyllinggryte faktisk.
Rødbetesuppa i dag hos Teltnaboen fra Roskilde med de røde skoene, har jeg enda labrere forventninger til enn bacalaoen hos østlendingen forrige helg. Men denne gangen blir det litt som å smake min egen medisin (spis før du kommer og ta med drikke selv). Teltnaboen har feilberegna litt i budsjettet denne måneden. Så det som ble markedsført som "Nå er det på tide jeg inviterer på middag!" er blitt til "Det blir bare suppe, kan dere ta med drikke selv?". Men det er helt ok.
Du veit verden går i ring når du ligger under en stol og blåmaler stolbeina og tenker på at stolen egentlig ville vært fin i flaskegrønt og får et glimt av stolens opprinnelige farge - før forrige gang den ble malt - og den var opprinnelig flaskegrønn.
Enhet for Digital Dokumentasjon kan melde om at "I forbindelse med teknisk vedlikehold, vil alle våre databaser være nede mandag 17. september fra kl. 16.00 til kl. 20.00". Jeg kjenner at sånne meldinger gjør meg sjokkerende stressa. Selv om det er cirka 1000 år siden jeg drev med oppdateringer som var helt avhengige av å bli gjort akkurat der og da. Jeg har ingen planer om å jobbe mandag mellom 16 og 20 uansett. Dessuten er det NYNORSKORDBOKA til UiO som skal få teknisk vedlikehold. Eller egentlig er det litt verre. Det er UiO sitt søk i elektroniske ordbøker. Som jeg bare bruker til nynorsk. Og det er også jug. For jeg brukte den akkurat nå for å finne ut om det var tillatt å skrive bacalao med to k-er. Det var ikke tillatt. Men det er tillatt å skrive bakalao.
Er over middels skeptisk med tanke på å skulle spise hjemmelaget bacalao i dag hos en østlending som delvis har vokst opp i Frankrike (hadde det enda vært Spania). Denne skepsisen bunner for så vidt i 7 konkrete bacalaoopplevelser. Ikke i historisk rekkefølge:
Men ble det noe rødvin i går? spør du kanskje. Det ble det. Cirka en flaske. Helt alene. Med et bittelite avbrekk da jeg gikk til den lokale kneipa for å bli kjent med noen nye folk. Jeg ble ikke kjent med noen. Men kom på at jeg allerede kjenner en del folk da hun derre gud sa til jentene at de skulle smse meg så jeg ikke følte meg så ensom.
Jentene kunne melde om at de:
8 stoler står i stua og roper "Mal Oss Nå!"
Det nesten aller verste med å være partileder eller milliardær eller styreleder i Norges største selskaper eller kultursuperkjendis, må være å måtte stille i gallakjole i tide og utide. Jeg merker meg at én av de to hovedpersonene under Slottets gallamiddag i går, fru brasiliansk presidentfrue, faktisk hadde på seg en praktisk jakke med langt skjørt til. Det ville jeg også hatt hvis jeg var brasiliansk presidentfrue, partileder, milliardær, styreleder i Norges største selskaper eller kultursuperkjendis og måtte møte på Slottet for å spise et eller annet fancy fra veldig dyre tallerkner. Kanskje til og med fra Aris påfuglservise. Påfugler er ganske stort i Brasil. Tror jeg. Eller kanskje ikke - siden påfugler stort sett ser ut til å leve i India, Sri Lanka, Java, Burma og i afrikanske regnskoger (den ukjente Congo-påfuglen). På denne bakgrunnen finner jeg det mystisk at jeg traff en påfugl midt på gata sist jeg var i St Tropez ("sist jeg var i St Tropez?" Ja. Nemlig.) Og jeg traff to påfugler sist jeg var på Gran Canaria og ikke i en dyrepark.
Det er uansett greit å vite at det går an å få sydd seg glinsende gallakjoler i alle størrelser og fasonger når jeg blir milliardær. For ordens skyld nevner jeg at Mettemarit for anledningen hadde en lang, lyserosa sommerkjole som jeg tipper herr brasiliansk president syns var helt ok på en torsdag.
Homohets og homovold er i tiden. I tillegg selvsagt til homoprester. Homoer blir slått mer enn andre og får sjeldnere bli prest. Det står i avisa og de sier det på radioen.
Var ute på trøstevindusshopping i lunsjen i går. Det går ut på å telle hvor mange som drikker alkohol midt på dagen. De som drikker øl eller vin, liker jeg kjempegodt. De som drikker farris, er det ikke så nøye med. I går var det 3 som drakk øl og 2 som drakk rødvin på Theatercaféen. De folka likte jeg kjempegodt.
Etter trøstevindusshoppingen skulle jeg krysse en gate, og ble avventende stående på fortauskanten idet det kom en buss. Jeg tenkte "hvis bussjåføren syns jeg er sexy, stopper han" og bussjåføren stoppet, for det var en russisk, råtten buss med dertil egnet sjåfør.
For cirka to måneder siden hadde Far Side-kalenderen en referanse til Sound of Music som gikk meg hus forbi. Den ultimate testen (etter at en x-hippie gjorde meg oppmerksom på perlen), er nå å presentere Far Side-stripa for folk for å sjekke om de kan sin Sound of Music. Jeg må med smerte meddele at Sønnen ikke ante hva Sound of Music er for noe (mens x-hippiens 18-åring hadde kætsja den med én gang).
Søren. Nå spora jeg helt av fordi jeg skulle finne Far Side-stripa og endte opp på en blogg som linka til en nerdetest. Jeg er ikke ekte nerd. Men testen var nok mest ment for smågutter. Så til å være stor jente, er jeg sikkert passe nerdete:
De snakket om David Lynch på p3 i dag. Og programlederen husket ham bare som regissøren bak Twin Peaks. Og jeg tenkte på hvor redd jeg var for å se den serien. Så redd at jeg faktisk ikke så den og siden har tenkt på å kjøpe den på dvd. Det viste seg at programlederen på p3 hadde vært like redd som meg, men hadde sett serien likevel.
Denne dagen har foreløpig gått veldig bra - etter at jeg startet dagen med å åpne melkekartongen på feil side. Sånt pleier egentlig å bety noe. Men nå skal jeg lage meg frokost og lunsj og se an hvordan det går videre.
Klokka er 1240. For tidlig for rødvin?
Har fått lønning og er så oppstemt at jeg ikke veit hvilket bein jeg skal stå på. Det eneste som er sikkert, er at jeg skal binde det beinet jeg ikke står på, bakover med et tau, sånn at jeg ikke klarer å løpe ut for å bruke opp alle pengene som har mellomlandet på kontoen min på vei til Netcom, Fylkesskattesjefen, DnBNOR, Brilleland, Nordea og et par andre steder.
På morgen-tv i dag har jeg lært at det finnes tre typer dyr:
Mennesker hører til dyr som knekker. Kreps hører til dyr som knaser. Mark hører til dyr som splæsjer. Fordi mennesket kan bevege skjelettet ved hjelp av muskler som ligger utenpå skjelettet. Og Kreps kan bevege skjelettet ved hjelp av muskler som ligger inni skjelettet. Og splæsjedyr har ikke skjelett i det hele tatt.
Muskler kan bare trekkes sammen. Det er derfor vi har én muskel for å strekke ut armen og en annen muskel for å bøye armen. Dyr som har musklene inni skjelettet, har ikke plass til veldig store muskler, og er derfor ikke veldig store selv.
Jeg er over middels begeistret for Eksperten som morgen-tv bruker på sånne temaer som dyr og skjelett. Jeg kunne godt tenke meg å leie ham inn til fester og andre typer arrangementer.
På en annen morgentv var interessegruppa for kvinner med spiseforstyrrelser og snakka om hvor fint det var med en gruppe som skjønte at du ikke behøvde å være 13 år og 23 kilo for å kunne definere deg som spiseforstyrret. Etterpå kom idol-Kjartan og snakka om at det går an å spille gitar og synge selv om man er over 30 år. Det hadde jeg ikke tenkt på. Men nå vet jeg at det går an. Og at det dermed ikke er fysiske begrensninger for hvor gamle gitarspillere man kan bli utsatt for.
Selvsagt angrer jeg ikke på alt. Men etter å ha insistert på at Sønnen måtte få være med på Datterens sterkt alkoholholdige innvielsesfest i går, er jeg bekymring på to bein. I min iver etter å lokke dataspilleren inn i den virkelige verden, var jeg kanskje litt for delaktig i prosessen med å style Sønnen, dytte på ham de mest verdslige klærne han har og sørge for at han hadde 200 kroner til å bestikke til seg en rusbrus.
Meldingene begynte å tikke inn i 23-tida:
Etter det hørte jeg ingenting. Men har ikke lest noen skandaløse oppslag i nettavisene, så jeg håper at ingen bærere av mine gener har løpt naken rundt i gatene og skjemmet ut hele slektstreet. Og at ingen vulgære kvinnemennesker har forsynt seg av genene i løpet av natta. Iiiiik! Det hadde jeg ikke tenkt på før nå. Dette blir verre og verre.
Kan for øvrig nevne at den årlige fisketuren til Son ble en suksess. Som vanlig. Jeg hadde med meg 4 flasker vin. Men drakk bare to av dem. Det er da noe. Jeg brukte dessuten bare 300 kroner på de lokale etablissementer. Noe som delvis skyldes at dørvakta på det siste etablissementet mente at jeg ikke trengte å bruke flere penger den kvelden.
Den aller nyeste bartenderen på det aller verste etablissementet i Son, lærte seg å lage turkise drinker. Og en annen bartender lærte meg hvordan man styrter tequila. Det hadde jeg nemlig glemt. I taxikøen ble vi kjent med en mann som hadde boblebad. Han inviterte oss på nachspiel i boblebadet, men kom plutselig på at kona lå hjemme og sov og kom til å bli veldig forbanna hvis hun fant ham med tre fremmede kvinner blant boblene. Vi hadde ikke hjerte til å fortelle ham at vi uansett aldri i verden ville blitt med ham hjem til boblebadet hans. Og litt seneere viste det seg at han var naboen til Wicked Witch (som arrangerte fisketuren) og at det søren meg var bra vi ikke hadde vurdert å bli med ham hjem.
Det er forresten mannen til Wicked Witch som står for fiskinga. Langt unna Son. Det er også han som sørger for at vi har en årlig Hemsedal-helg. I Son. Bra mann. Vi kaller ham bare Han andre. Selv om han på alle måter er Han eneste. For Wicked Witch altså.
Funderer over hva det er som styrer hva vi legger merke til. Takk til Favorittforfatteren (som de nå er utsolgt for på både Tanum og Norli, jævla drittsjapper, men ikke på Amazon) for at han stadig bringer tankene over i nye baner. Forrige uke var det tid. Denne uka er det miniatyrhunder.
- Jeg tror kanskje det er miniatyrhundenes dag i dag. Har møtt mange bittesmå hunder i byen. Se der! Enda én! [jeg]
Du vet jeg er opptatt av små hunder:
Bryllupssesongen er omsider avsluttet for i år. Det er cirka ett år til neste gang, og neste gang blir med øl og kjølebag i kirka. For å gi neste års brudgom en bitteliten følelse av hvordan det føles når andre prøver å rølpe på Den Store Dagen din. Ikke at det ble noen skandale, Peg, det hele var prima. Og vi skal kjøre kjølebag-og-campingvogn-opplegget vårt med en viss stil.
Bryllupssesongen ble avsluttet med et heidundrende tradisjonelt tremannsnachspiel i KV3. Det var da vi oppdaget at anlegget har tatt kvelden. Igjen. Og dro på nachnachspieljakt i nabolaget. Og fant en fest som var på vei mot slutten enda klokka bare var 05. Vi piffet liv i festen så godt vi kunne, forsynte oss fra en døende buffet og spilte hele Hair (begge skivene) et par ganger før vi forlot festen og dro tilbake til KV3 og tok en kopp te med calvados i. Dagen etter erstattet vi tapt kroppsprotein med kokte egg og et par videofilmer. (Nei, det går ikke an å erstatte kroppsprotein med film. Men en sunn sjel skader ingen. Og Mads M er skjønn dagen derpå.)
Hva jeg skal bruke energien på nå som jeg ikke behøver å planlegge bryllupsantrekk, er høyst usikkert. Tror jeg i første omgang skal finne ut hvor jeg får kjøpt et splitter nytt dosete.
Ingen driter der de jobber sier de på p3 nå. Og de har helt rett. Vi hadde en liten diskusjon på jobben i går og luftet frustrasjonene over at der hvor vi jobber, finnes det ikke mulighet for å gå på do hos noen andre. Hvis vi ikke går på café for å drite. Og det gjør flere enn jeg, viser det seg.
Må være nokså utsovet denne uka. Derfor et fantastisk drømmeliv. Følgende tre drømmer kan rapporteres om innenfor siste 24 timer:
Biff:
Dreammoods.com mener jeg nærmer meg sakens kjerne: "To dream that you are eating meat, signifies that you are getting to the heart of the matter."
Drommetydning.dk har ikke en spesiell seksjon for kjøtt eller biff, men kan fortelle at: "Hvis man mangler jern i sin kost, vil man drømme om madvarer der indeholder dette element."
Rullestol:
Fritt tolket betyr dette at jeg trenger å stå på egne bein og må slutte med å føle meg hjelpeløs og jeg må slutte med å la andre dytte meg omkring. Men siden jeg lot som om jeg var avhengig av rullestol, betyr det vel at jeg later som om jeg er hjelpeløs og at jeg må slutte med å late som om jeg bryr meg om hva andre sier i det hele tatt. Med andre ord bli enda mer usympatisk.
Tatoveringer: Foten på ryggen kan ifølge dreammoods.com være et bilde på å føle seg som - eller være - den eneste støtten for noen ("The sole of the foot may be a pun of being or feeling like the only support of some person/situation").
Droemmetydning.com sier at "Ser du noen med en tatovering kan du komme til å foreta en lang reise".
Spindelvevet på skulderen kan ifølge dreammoods.com ha noe med behov for å kontrollere alt rundt seg å gjøre ("To see a web in your dream, represents your desire to control everything around you. Alternatively, it suggests that you are being held back from fully expressing yourself. You feel trapped and do not know what to do or where to go. The dream may also be symbolic of your social network of acquaintances and associates").
Draken kan ifølge dreammood.com antyde at jeg lar meg rive med og trenger å kontrollere meg selv. Den betyr også hell og lykke ("To see a dragon in your dream, signifies that you let yourself get carried away by your passion. This kind of behavior may lead you into the hands of enemies. You need to exercise some self-control. In the eastern cultures, dragons are seen as spiritual creatures symbolizing good luck and fortune."
Droemmetydning.com har en litt ubegripelig draketolkning: "En drage kan si noe om hvordan du behandler partneren din. Den kan også si noe om din frihet eller at du er redd for at noe skal bli allment kjent."
Vrøvler ubegripelig mye andre steder for tiden. Dermed blir KV3 på www et slags stebarn. KV3 på www er for øvrig blitt et slags stebarn også takket være start.no sitt nye, stygge banner øverst på siden.
Sommerfesten med flinkingene gikk over all forventning. Endte opp på nattbussen hjem. Sovna. Måtte gå et stykke. Men var fortsatt relativt fin i farta da jeg våkna neste (samme) morgen.
Er blitt kjent med cirka 10 buddister. Vet ikke om det er mange nok til å konkludere at buddister er morsomme mennesker, men de 10 jeg traff, var i hvert fall morsomme.
Min nye favorittforfatter har ennå ikke sviktet. Leser nå en bok om dataspillskapere. Som er veldig opptatt av Ronald McDonald. Og som blir tvunget til å bygge inn en skilpadde i et skateboardspill. De blir rasende, og sørger for at han som har tvunget skilpadda inn i spillet, blir sendt til Kina. Deretter blir de tvunget til å bygge inn en fantacyprins i spillet. Og de bestemmer seg for å straffe sjefene med å bygge inn Ronald McDonald i fantacyprinsspillet. I en hemmelig del av spillet.
Jeg trodde jeg ble deprimert av å lese Favorittforfatterens bok om den ensomme dama. Men har nå innsett at det å lese om dataspillskapere og andre typer nerder som har det morsomt på jobben, er i ferd med å velte meg over i en jobbmessig elendighetsgrøft.
Vurderer å følge etter morsomme mennesker på vei til jobben for å finne ut hvor de jobber. Skal også endre samtalemønster i møte med nye mennesker. I stedet for å spørre hva de jobber med, skal jeg spørre om de har det morsomt på jobben. Hvis de sier at de har det morsomt på jobben, skal jeg skrive ned hvor de jobber i en liten bok og guggle det etterpå.
Drømte om en gammel venn i natt. Jeg møtte ham tilfeldigvis og han så litt pjuskete ut. Han fortalte at han hadde brukt opp alle pengene mine.
Dreammoods.com antyder at jeg er ulykkelig og mangler ambisjon, kraft og selvrespekt:
Drommetydning.dk foreslår at jeg lider av energiunderskudd:
Folk er faen meg ikke-observante her i verden. Gi meg 6 milliarder teskjeer og jeg skal putte dem inn i samtlige munner med budskapet
Og for å demonstrere en viss intelligens: Jeg skjønner selvsagt at ikke samtlige 6 milliarder trenger å høre dette. Eller er vi 8 milliarder nå? Bare cirka 30 som jeg kjenner, trenger egentlig å høre dette. De voksne i Afrika har for eksempel mer enn nok med å finne mat til barna sine. Jeg er ikke helt tett. Jeg skjønner det.
Wow, har hun stått opp med feil bein i dag? tenker du. Neida. Jeg la meg med feil bein i går kveld.
Siden jeg er på nerdebølgen, vil jeg fortelle følgende:
Dette er de jeg reiser sammen med til jobben og andre tider på døgnet hver uke:
Mener noe om alt for tiden. Tror det er et tegn på at det er lurt å holde kjeft en stund.
Vel. Mener for så vidt absolutt ingenting om Hydros opsjonsavtaler eller om Reitens rolle som styreleder i StatoilHydro(?). Tror jeg deler dette ikkeengasjementet med noen millioner nordmenn. Tror faktisk det er grenser for hvor mange som gidder å kaste bort tid og energi på å rope 'De jævla rikingene, hvem tror de at de er!'
Ser særdeles lite fram til valgkampen og all praten om skattebetalernes penger. Tygg litt på den der: Skattebetalernes penger. Ikke engang bankene bruker slike ord. Enda de egentlig burde snakke mer om for eksempel innskuddkundenes penger. Som de faktisk passer på og som faktisk ikke er noe kundene har gitt fra seg for alltid - slik skattebetalerne faktisk har.
Tenk å snakke så mye om skattebetalernes penger og samtidig motarbeide velferdssamfunnet - bygget opp av blant annet skattebetalernes penger - så grundig. Det er et eller annet som ikke stemmer her. Og enda en gang er det pinling å være menneske. Og norsk.
Årets valgbombe fra KV3 er et varslet, mulig tilbakefall til de politiske ursympatiene. Fordi Partiet Vi Tror På er så veldig provoserende (forsterkende adjektiv jævlig slettet her) bemannet. Ikke politisk provoserende, men skoleringsmessig provoserende. Folk som verken kan snakke eller skrive, kan ikke overbevise om noe som helst. Med mindre de viser lysbilder og holder kjeft.
Verdens snilleste lånehai. Ingen renter. Ingen purringer. Så lenge penga er lagt tilbake når han trenger dem.
Våkna klokka 06 (0550 faktisk) etter å ha sovet siden klokka 1910 i går kveld. Leste avisa på do og fikk forferdelig dårlig samvittighet.
|
