Tilbake til forsiden
Avvik
Målet med en webside er å få folk fortest mulig vekk. Derfor kunne jeg ikke love å utdype avvik uten virkelig å gjøre det. Det kunne jeg bare ikke.
TEKST: JORUNN GRAN
Merknad: Jeg forbeholder meg retten til å utdype enkelte begivenheter som for en utenforstående (deg) nok vil framstå som trivielle hendelser.
Her finner du linker til alle nedtegnede avvik
Nyeste oppdateringer: Forsiden under 'Ganske nytt'
Her sitter jeg
Aiaiai
Endelig bryllup
Etterlysning
Forbannelsen
Hva gjør jeg her?
Og litt disharmoni
Bare lykke og harmoni
Ein arbeidar
Opprydding
Krabbende tilbake til www
Lite nytt
Mobbing eller plaging?
Storesøster hører dere
Sånn går nu dagan
Gjort det
Tid for solbriller
Nøktern nå
Alive!
Geometri og konstruksjoner - Yessss!
Frontene skjerpes
Oppladning
Nok en lærerik uke
Eks-stefedre tar ansvar
Søndag formiddag
Nyeste oppdateringer: Forsiden under 'Ganske nytt'
Alle avvik
Avvik fra perioden 29.12.03-25.2.04
Avvik fra perioden 2.9.03-28.12.03
Avvik fra perioden 10.5.03-28.8.03
Avvik fra perioden 26.2.03-15.5.03
Avvik fra perioden 5.1.03-24.2.03
Avvik fra perioden 19.10.02-20.12.02
Avvik fra perioden 23.8.02-18.10.02
Avvik fra perioden 28.5.02-19.8.02
Avvik fra perioden 16.2.02-28.5.02 her
Avvik fra perioden 28.12.01-15.2.02 her
Ikke helt nye avvik her
Tidligere avvik her
Eldre avvik her
Tirsdag 28. mai 2002: Her sitter jeg igjen
Det er nesten ikke til å tro.
Livet er så begivenhetsløst at det føles som et sammenhengende avvik fra det normale.
Og her sitter jeg.
Og publiserer ikke-begivenheter.
Jaja. Det er jo faktisk det jeg har som levebrød også.
Jeg har tenkt litt på om det er på tide å stramme opp denne siden litt.
Er det ikke akkurat som om det har sklidd helt ut?
Jeg begynner et nytt liv på www fra nå.
Avgjørelsen er tatt.
Og det nye livet foregår her
Mandag 27. mai: Kan ikke annet enn klage
- Jeg har ikke noe å skrive om
- Jeg har ikke et spennende liv
- Jeg er en leksehjelper som får lov til å gjøre enkle huslige sysler når jeg ikke er leksehjelper
- Jeg er en forhenværende journalist som får lov til å gjøre enkle kontoroppgaver når jeg ikke er leksehjelper eller hushjelp.
- Jeg er en forhenværende blondine som ikke har råd til å gå til frisøren
- Jeg er en forhenværende sylfide (veldig forhenværende) som ikke har råd til sunn mat
- Jeg er en forhenværende pengesterk tøffing som sitter og finleser vilkårene for utvidet kreditt
- på samtlige kort og konti
- Dessuten er jeg for ung for mine gamle venner og for gammel for mine unge venner
- og jeg liker feil musikk til feil tid.
- Kollegaen på nabokontoret har flyttet ut fordi jeg bråker for mye
- Og sjefen min bare gikk sin vei
- og kommer ikke tilbake på flere måneder
- Alle t-skjortene mine stinker dritt
- og de nye jeg kjøpte (billig) er for trange
- Brillene mine er knekt (Jeg ser nemlig ikke lenger så godt som jeg en gang gjorde)
- Min kollegas briller er også knekt
- Det er da noe
- Ikke den kollegaen som er flyttet ut av kontoret, da
- Det hadde i så fall vært noe;
- - Du bråker!
- Å ja?
KNAS
- Var det bråker du sa?
osv
- Kodapost har rotet bort bildene fra ferien min
- Tre filmer
- Men Telenor har ikke rotet bort tellerskrittene jeg begikk i Russland
Good morning www!
Kan det være været?
Hvis det er været, vil jeg nødig vedgå det.
Og hvis det ikke er været, håper jeg det er noe hormonelt.
Ja, når jeg kjenner etter, er det nødt til å være hormonelt.
Og det er greit, så lenge det ikke er dette
eller dette [død link - 6.10.05 - skulle vært noe om graviditet]
For spesielt interesserte:
Linker i løpende tekst er en uting og bør aldri forekomme.
Linker på web skal stå for seg selv med en grei forklaring,
For det er ingen som klikker på linker uten forklaring lenger.
Fredag 24. mai: Gifting pågår!
"Det var et forsiktig kyss. Men det var et kyss."
Hah!
Nå har Märtha grini i 2 timer, og Dukkemannen Ari har vært totalt upåvirket i ca 3 timer.
Og så kaller NRK-reporteren det et "forsiktig kyss"??
Et kyss for galleriet.
Og intet annet.
Sånn er det med den saken.
Jeg føler at jeg kunne leve meg mer inn i det da Haakon og Mettemarit gifta seg i fjor.
Hun var jo tross alt én av OSS.
Én av sliterne.
Som hadde snubla rundt blant narkotika og farløse barn.
Som hadde hatt piggsveis.
Som hadde en eks som var helt på trynet.
Ja, som faktisk hadde FLERE ekser som var helt på trynet.
Rett og slett én av oss.
Jeg har jo også vært gift
Siden du åpenbart prioriterer å besøke HP23 på webben framfor å fordøye Märtha og Ari på en mer grundig måte, dør du sikkert etter å høre om MITT fantastiske bryllup:
(i historisk presens)
Kirka er relativt godt befolket.
Alle lurer på hva brudeparet egentlig holder på med.
De pårørende sitter med kalkulatorer, og dividerer brullupsutgiftene på estimert varighet av ekteskapet.
Presten vet hvem han har med å gjøre.
Prestens gode råd til bruden (meg), er:
"La mannen din ta en tur på by'n aleine en gang i blant".
Fader; forlat Ola Hunsager, for han visste ikke hva han gjorde!
Det viser seg at Ola har vært ute en vinternatt siden også [død link - 6.10.05]
Etter en skjelvende kneleseanse (iført noe sirkusaktig, offwhite og blondete, samt en slags tiara i for anledningen rødt, kort, krusete hår), er vi gift.
Ikke en tåre blir felt.
I hvert fall ingen gledestårer.
Men ute på trappa møter vi jubel:
"Hørte du hva presten sa? Gutter, vi ha'kke mista en kompis, vi har fått vårs en sjaffør!"
Men sjåfør ble jeg først noen år seinere.
Etter en ekteskapelig episode som viste seg å få følger som krevde avhold.
Og jeg gjorde som Ola sa i talen.
Til slutt var det enklere å få tak i ektemannen på puben enn på jobben.
Autentisk avskrift fra telefonsamtale med pubvert:
- Nei, han er bare ute et lite øyeblikk, kan jeg ta imot beskjed? Du kommer til å drepe bikkja hans? Ok. Flere beskjeder? Neivel.
Men det var ikke et kjedelig ekteskap.
Jeg vil vel heller si det var ganske livat.
Litt krysning mellom Leaving Las Vegas og Åndenes Hus.
Det var ikke bare papirfly som fløy i lav høyde inne i HP23 i den tiden.
Men svært få høygravide tar særlig skade av sammentreff med flyvende støvsugere.
Det er i hvert fall min erfaring.
Torsdag 23. mai: I Lambruscoland
Har fått det for meg at hvitvin kan og bør drikkes når det er varmt og lyst.
Derfor har jeg kjøpt hvit Lambrusco.
Noe som helt klart ville passet bedre i et barneselskap.
Riktignok "strågul farge og perlende"
Men i tillegg: Fryktelig søt og ALKOHOLSVAK!!
Vel. Det jeg hadde på hjertet, var egentlig dette:
|
ANNONSE:
Ny bydel ønskes
Jeg leter etter en bydel der jeg ikke gjenkjenner samtlige innbyggere BAKFRA på 100 meters avstand.
Er du min drømmebydel?
Da har du lang vei til marka og minst én butikk som ikke eies av RIMI-Hagen.
Av natur er jeg meget tolerant, og jeg ønsker at min framtidige bydel også er tolerant.
Jeg har en interessant jobb som jeg mistrives i, og jeg håper at min framtidige bydel kan bidra med noe som gjør livet verdt å leve.
Masse pensjonister er ingen hindring, så lenge de ikke flyr rundt med de krokete fingrene sine og peker på papirblomstene som jeg sannsynligvis kommer til å insistere på å henge opp på synlige steder.
Jeg har ikke noe spesielt imot bydelskroer med lave priser, men lar meg heller ikke avskrekke av en kirke i bydelen.
Det er imidlertid fint om du ikke har flere enn én kirke, da jeg har et handicap som ikke synes.
Jeg har fast inntekt og godt humør. Men ikke så godt humør at min framtidige bydel skal frykte husbråk i stor skala.
Politisk vil jeg sannsynligvis befinne meg et stykke til venstre eller til høyre for bydelsutvalget i min drømmebydel.
bm: sleepless nær østmarka
|
Ikke uventet startet det slik:
På vei hjem fra jobb i går (motvillig forlot jeg VVV i 18-tida), ble jeg gående bak noen fra lokalbefolkningen. Jeg grep meg selv i å tenke "de to pleier da ikke å ta følge fra t-banen".
Jeg ble fylt av angst.
Jeg ble skrekkslagen.
Jeg følte meg eldgammel.
Og akterutseilt.
Etter 16 år kjenner jeg altså igjen ALLE jeg møter på innenfor en relativt stor radius (ca 2,5 km) omkring huset mitt (jada: blokka mi).
ALLE hilser på meg.
JEG hilser på alle.
ALT jeg kjøper i butikken blir vurdert av øyne som straks legger merke til om jeg kjøper noe jeg ikke pleier å kjøpe (som f.eks. grønnsaker).
ALT jeg har på meg, blir vurdert opp mot hotpantsene jeg gikk med sommeren 93, det var det året jeg var så utrolig velproporsjonert og brun og blond.
Har jeg en dårlig dag i betydningen Bad Hair Day, kan du banne på at selveste FastFrisøren min strekker seg mot meg over frysedisken og tilbyr meg en rabattert time samme uka.
Har jeg en dårlig dag i betydningen Skikkelig Dårlig Dag, hører jeg FastLegens stemme ljome gjennom senteret: "Jeg har drop-in-timer på torsdag, Gran".
Jeg får vel egentlig bare være glad for at mine barns lærere ikke oftere tilbyr meg ekstra-konferansetimer.
Og jeg kan vel ikke klage så lenge ikke den lokale kro-verten (ok; FastKelneren min), kaster seg over meg og roper at stambordet mitt har savnet meg helt siden mandag.
Ble dette veldig uklart?
Illustrasjon følger:
En gammel kompis og jeg skulle ta en øl på den lokale kroa.
Jeg hadde vært der maks 2 ganger siste halvåret.
Kompisen min hadde aldri vært der.
Kelneren hilste overstrømmende på meg.
Og behandlet kompisen min som litt skummel, men likevel velkommen gjest.
Kompisen min liker øl, så han bestilte først: "Jeg skal ha øl, jeg vet ikke hva hun (altså jeg) skal ha."
Før jeg rekker å åpne munnen, noterer kelneren på blokka: "Hun skal ha røvvin, hun".
Sånn er livet i bydelen min.
Vel. Kan ikke annet enn klage.
Jeg lurer på om jeg skal gå innom Vinmonopolet (togpolet, ikke torgpolet, red.anm.) i morgen og rope ut min vrede over hvor utrolig kjipt det smaker av hvit Lambrusco.
Eller jeg kan be med meg noen hjem i morgen som ikke er så opptatt av hvordan det smaker så lenge det er sterkere enn øl og gratis.
Søndag 20. mai: Burde egentlig ikke være overrasket
I jakten på noe kvinnefiendtlig som jeg kunne sette foten hardt ned på, kom jeg i tanker om at det måtte da være noen bibelsitater publisert på internett.
Jeg burde jo ha visst at det var noe som het www.bibelen.no
Genialt rett og slett.
Søkbar på alt fra enkeltord til bibelsitater.
Som jeg kan masse av, takket være blant annet:
dette
og dette [død link, Rælingen kirke - 6.10.05]
Men dagens mission, var kvinnenes forbannelse:
Hvordan kan det ha blitt bestemt at dette skal henge på greip:
klikk her
og klikk her
Kan vi kvinner påberobe oss retten til å hevde at enkelte dager er det faktisk ikke Herren, men faen sjøl som har skapt?
Ja. Det kan vi.
Jeg lurer forresten veldig på hvordan kvinnens DNA faktisk kunne få seg en kraftig, kollektiv knekk sånn uten videre, på grunn av blant annet et eple?
Uansett så er vi forbannet.
Heldigvis i dobbelt betydning.
Sånn var det nok ikke før.
Da var kvinnene kollektivt forbannet og tvers igjennom oppofrende.
Nå er vi mer her [død link, Fight Club - 6.10.05]
og her
og her [død link, selvforsvar - 6.10.05]
og så her da
og noen rotter seg sammen her, selvfølgelig [død link, avviklet sted, Potpurriet - 6.10.05]
Oi! Ari Behn på tv!
Ari er bare skjønn og dyp.
Nå forteller han om den tøffe tiden i Pakistan, "på grensen til Afganistan".
Hans mål er alltid å oppsøke konflikter og deretter fortelle om det på tv eller på trykk.
Og den neste boka hans skal visst handle om krig og fred og Afrika og USA og kvinner og sånt.
Kjernekar er han i hvert fall.
Onsdag 15. mai: Ingen planer om å publisere
I det ene øyeblikket hvilte jeg middag og så på tv-nyheter
I det neste øyeblikket satt jeg her ved maskinen og lurte på hvorfor egentlig.
I dag er jeg feminist.
Eller kanskje mer en slags sjåvinist.
Dere menn;
kan dere ikke bare ta de skadeskutte og skakkjørte egoene deres og stikke dem opp i ræva.
Deres egen ræv, altså.
Kan dere ikke snart innse hvor stygge og dumme dere ser ut når de feilkonstruerte og mislykka egoene deres vokser inni dere
mens den personen vi andre ser, samtidig skrumper,
slik at summen av dere blir en slags gorilla med vikende blikk som har sydd etiketter med 'JEG' både foran og bak på de patetiske Dressmann-klærne sine.
Og dere som vanligvis ikke kan sy.
I hvert fall ikke knapper og bukseoppbretter.
[feminist-epoken slutt]
[Hvis du lurer på om det er ditt ego jeg beskriver, så er det helt sikkert ikke det. Ønske om selvinnsikt er ikke et kjennetegn på ovenfor nevnte.]
Dagens tips:
Hets noen!
Det hjelper!
Nå føler jeg meg mye bedre.
Ikke bare fordi jeg er kvinne.
Men fordi jeg kun har et bittelite, velpleid ego
som jeg tar fram og pusser litt på på bursdagen min.
Men som jeg ellers vokter meg vel for å prakke på andre.
Kanskje med unntak av i kantina.
Og noen ganger på møter fulle av naut som trenger at noen tar styringen.
Og på puber fulle av søvngjengere som trenger underholdning.
Og noen ganger blant folk som er så kjedelige at jeg sannelig må ta fram og blankpusse mitt bittelille ego bare for at ikke pubeieren skal bli saksøkt for kollektivt selvdrap eller noe sånt.
Én ting til:
Jeg er faktisk også homofob i dag.
Det kan skyldes at jeg har sett på Ricki Lake.
Én ting er at jeg har vanskelig å identifisere meg med heteroene på Ricki Lake.
Helt greit.
Jeg har jo vanskeligheter med å identifisere meg med de fleste andre heteroer også.
Men herregud.
Homoer er da faktisk en gruppe med gruppetilhørighet.
En homogen masse.
Da må det være flaut å se gruppa representert på så merkelig vis hos Ricki.
Vel.
Siden jeg er serviceminded
Og siden jeg veldig gjerne vil bli kvitt homofobien snarest:
Mandag 13. mai: Sa jeg lykke og harmoni?
Det er nesten ikke grenser for hva én dag i Verdens Viktigste Virksomhet (VVV) kan utrette akkurat idet lykken og harmonien er fullkommen.
Jeg har alltid foraktet mennesker som bruker arbeidsdagen til å stønne over hvor lenge det er til neste fridag.
Det jeg ikke visste, er at det er slik man blir av å jobbe i for eksempel VVV.
Nå er det nøyaktig 45 dager til jeg tar ferie.
FØRTIFEM!?
Nå ble det for mye for meg.
Send mer luktesalt!
Vær så snill!
Vel. Alle 45 kan da neppe være arbeidsdager.
(Ny telling pågår)
14 av dem er fridager!
Hva er vel (45-14=31) 31 dager blant folk som kollektivt ikke tenker på annet enn neste fridag?
Big brother holder på i 100 dager. Uten pause.
Plutselig innser jeg at 31 dager hos Mor staten bør fortone seg som en lek.
Som jo er hva livet skal handle om.
Enda ett regnestykke
Noe er gått fryktelig galt.
I forkant av en noe påkostet firmatur,
tok jeg for sikkerhets skyld ut et forskudd på en del tusen kroner.
Nå viste det seg at jeg slapp å punge ut med noe særlig cash på den noe påkostede firmaturen.
Det meste gikk på regning.
Som var bra.
Siden jeg allerede hadde brukt opp en del tusen kroner før jeg dro på den noe påkostede firmaturen.
Nå er jeg kommet hjem.
Oppgjørets time er nær.
Oppgjørets time var faktisk for ca 6 timer siden.
VVV kan dessverre ikke trekke forskuddet på en del tusen kroner fra neste lønning.
VVV kan heller ikke trekke fra de faktiske kostnadene jeg har dekket cash (et par taxiregninger..).
VVV skal faktisk ha tilbake HELE det fordømte reiseforskuddet.
Med én gang.
DERETTER skal jeg få tilbake det jeg har lagt ut i cash.
Nå sitter jeg her med et kontonummer på en lapp.
Mor Staten har talt;
Det er penga eller livet.
Og livet mitt har Mor Staten for så vidt allerede ødelagt.
Så jeg må skaffe penga.
Og jeg begynner (som vanlig) på Furuset-senteret.
(Antar du ikke har glemt Furuset, men hvis du trenger å brøshe opp litt..)
Det som er ganske utrolig, er at minibanken på Furuset faktisk som regel IKKE er offline.
Hvilket den burde være.
Lukta, folka og alt det andre tatt i betraktning.
Så Mor Statens pengekrav må absolutt dekkes inn på andre måter.
Og akkurat nå som jeg hadde det så moro.
Send mer penger!
Og litt luktesalt!
Og så blir livet en lek igjen.
Lørdag 11. mai: Fullstendig lykke
6. mai var en dårlig dag.
(Som du sikkert vet)
Det var en av de dagene som rakk å passere før jeg innså at livet er reinspikka lykke.
Ukomplisert lykke
Harmoni
Fred
Fri
Sol
Katt som maler
Barn som ler
Hvor har jeg vært i hele mitt liv?
Nå snakker vi kaffe på verandaen.
Nyeste til Minette Walters
Fri fra VVV i to hele dager.
Beklager til alle dere som besøker HP23 på web for å bekrefte at dere selv har det helt ok.
I dag må dere gå et annet sted.
Jeg kan selvsagt gjerne foreslå et par steder du kan gå til:
Noe av det tristeste jeg kan tenke meg [død link, krfu - 6.10.05]
Trist og skremmende på én gang [død link, krfu innmelding - 6.10.05]
[død link - 6.10.05]
O Brother, Where Art Thou?! [død link - 6.10.05]
Vel. På toppen av det hele, er planene for formiddagen på grensen til storstilte:
Heldigvis stenger de snart [død link, Tøyenbadet - 6.10.05]
Mandag 6. mai: Den harde virkeligheten
"I grålysningen tuslet hun avgårde. Etter å ha bedrevet husarbeid i to timer. Etter å ha mottatt refs på grunn av manglende vedlikehold og renhold av klær. Etter å ha mottatt refs på grunn av for sen vekking. Og etter å ha mottatt refs igjen på grunn av vekking generelt. Etter å ha mottatt utallige skyllebøtter på grunn av labert innhold i kjøleskapet. Og etter å ha mottatt trusler av typen 'du er en gjerrig kjerring som bare tenker på jobben din'.
I grålysningen satt hun der på t-banen. Hutrende. Med gråten som en stor klump i brystet. Sa jeg 'satt hun der på t-banen'? Rettelse: I grålysningen stod hun der på t-banen. Hutrende. Med gråten som en stor klump i brystet. Med en eller annen stinkende, panikkert, yap-ish kontormann dyttende og skjærende med sin Aftenpost.
Summen av luktene i t-banevognen minnet henne om gammel umoro. Telefonen ringte. Og hun mottok ytterligere refs for unnlatelse av å signere bekreftelse på at skyhøye krav fra fritidssysselpolitiet snart ville bli betalt.
Fortsatt i grålysningen stod hun på perrongen. Hutrende. Med gråten som en stor klump i brystet. Med enkeltbilletten krøllet sammen i neven. Betalt med kronestykker. Fra sparebøssa. Hennes egen. Som skulle bli til noe fantastisk flott en vakker dag.
Vel inne på toget fant hun en sitteplass. Ti minutters hvile for den hutrende kroppen med den verkende sjelen.
Arbeidsdagen var lang og traumatiserende. Etter ni timer forlot hun endelig kontorbygningen for å begi seg på veien hjemover.
Ståplassen på t-banen mot byens fattigste strøk, minnet henne nok en gang om hva som var hennes lodd i livet: Klamre seg til tanken på at annenhver juleferie kunne tilbringes i total isolasjon fra omverdenen.
Telefonen ringte idet t-banen møtte ettermiddagslyset på østre østkant. Anklager av typen 'hvorfor har du ikke laget middag ennå' tordnet ut av telefonen. Denne telefonen som hun hadde jobbet så mange og lange kveldstimer for å få råd til å kjøpe. Telefonen hun skulle kjøpe seg god samvittighet med. Nå videreformidlet denne telefonen brølende kommandoer fra ikke-tilfredse individer i aldersgruppen for-ung-til-å-flytte-på-hybel.
Noen flere kronestykker fra sparebøssen måtte bøte med livet i bytte mot en pose tomatsuppe med makaroni, ett brød og én liter melk. Hun stålsatte seg foran det som hun visste måtte komme: Bebreidelsene. Misnøyen. Refsen. Kaoset. Og hun fikk rett. Bortsett fra at det som møtte henne i leiligheten i byens fattigste strøk var noe mer i retning av fullstendig kaos enn bare vanlig kaos.
Barna var lagt. Hun kunne endelig begynne med de mer fredelige hussyslene. Etter bare to timer var hun ferdig med å sortere og brette klær, rydde kjøkkenet og vaske katteurinalet.
Noen timer etter solnedgang setter hun seg på en stol for å se på tv-nyhetene. Der våkner hun av vekkeklokka klokka 0530 neste morgen.
Hun vet en ny dag er begynt. Og kan med én gang kjenne at livet er en lek.
Det er nemlig i dag noen jævla rasshøl av noen drittsekker har bestemt at hun skal lære å bruke xhtml i stedet for html."
Lørdag 4. mai: Et sted må jeg begynne, liksom
Si meg hva du leser, og jeg skal si deg hvem du er.
Jeg leser Wendy Holdens nyeste, og er vel derfor en overfladisk tomskalle som ikke er opptatt av annet enn interiør, kunst og kjærlighet.
KJÆRLIGHET?! MOI?!
Si meg hva du leser og jeg skal si deg om jeg har lest boka sjæl. Og om mulig anbefale deg en enda bedre bok.
Vær så god!
Prosjekt coming up: Gulvplass i utearealet!
Har ingen planer om å forsøke å gjøre meg mer attraktiv enn jeg allerede er.
(.. enn jeg allerede VAR, kanskje)
Derfor;
For meg selv. Og for alle som ønsker mer ærlighet i verden:
Verandaen har talt, og vinteren kan oppsummeres slik:
- Antall kattedoer ikke tømt: 1
- Antall vinduer ikke vasket: 8 (jada, stor veranda)
- Antall gulvmatter fulle av kattepiss: 5
- Antall poser med gamle aviser: 4 (sagt opp Aftenposten)
- Antall tidligere moderne lysestaker stablet på verandakanten: Ca 13
- Antall diffuse plastbaljer som ingen helt vet om er kattedoer eller vaskebaljer: 2
- Antall hyller som er ferdig tilskjært og malt og som skulle vært montert på kjøkkenet: 2
- Antall keramiske fliser som ikke er satt opp ennå: Uendelig mange
- Antall puter som skal kastes fordi de lukter hodebunn: 2
- (Antall jobber jeg har hatt der lukten av hodebunn var tema: 1)
- Ok, nå til den ærlige delen:
- Antall colaflasker: 7 bæreposer (som er veldig få. Takk til alle distriktets tenåringer som på diskret vis bidrar til å holde panteflaskebeholdningen i HP23 på et overkommelig nivå. Og som likevel har anstendighet nok til ikke å våge å pante ølflasker)
- Antall ølflasker: 1 sekk og noen bæreposer
- Antall vinflasker: 1 sekk og noen bæreposer og et par kasser
- Antall andre flasker som ikke er panteflasker: Nesten ingen. Bortsett fra noen cognacflasker. Som skyldes at jeg gikk på cognac-kurs og måtte lære alt om cognac.
- For ordens skyld:
- Antall måneder siden jeg tømte verandaen sist: 9
- Faktisk kunne det da vært verre?
- Dette var da rett og slett bekjennelser som drukner i nyhetsbildet?
- Tja, jeg veit da sannelig ikke, jeg
Siste om solbriller:
Tenåring i HP23 har begynt å gå med solbriller inne.
Mener hun ser ut som en kjendis.
Eller en Big Brother-deltaker.
Hvor tar hun det fra?
Søndag 28. april: Noch einmal www
Vender langsomt tilbake til virkeligheten etter hvert som sure franske kelnere, pågående marokkanske beachbums, antiserviceinnsilte, russiske servicearbeidere og Helsinki-variasjoner over Piirkka er i ferd med å bli et tilbakelagt stadium.
Fravær fra HP23 oppsummert:
- Finnair er vel ikke det beste i verden
- Sovjetunionen er da slett ikke oppløst
- Euro er forhåpentligvis kommet for å bli
- Men selvsagt bare i EU
- Forbrukere i nesten alle land: Foren eder!
- Du kan få mye Prodigy for 40 kroner
- Oksygen i russiske tog er ikke prioritert
- Vodka kan i visse tilfeller erstatte en god natts søvn
- Men ikke alltid, viser det seg
- Likevel kan det gå bra
- Russiske tollere har ingen problemer med å vekke grensepasserende som har erstattet søvn med vodka
- Russiske tollere har ingen skrupler med å vekke grensepasserende som har erstattet søvn med vodka enda én gang
- Dagens ungdom er ikke som gårsdagens ungdom (vi over 30)
- Dagens hip-hop-skate-breakdance-ungdom bor på veldig dyre hoteller når de er ute i verden for å hente inspirasjon
- Der bor også gårsdagens ungdom
- For øvrig: Det er mange ting å si om Frankrike i april
- Kjedelig er ikke én av dem
- Det går fint an å bli kjent med 30 nye mennesker i løpet av 3 dager
- Det går forhåpentligvis også an å innta alkoholholdig drikke daglig i et par uker uten å bli alkoholiker
- I verste fall går det an å ta én dag av gangen
- - Jeg heter Jorunn
- - Hei, Jorunn
- Jo, dette kommer til å gå bra
- Vel, hvor står portvinen min?
- De helvetes avholds-ungene!
- Vel, ønsker dem ikke til helvete, selvfølgelig
- Uansett: Klar for vvv og det som verre er
- I live og sparkende
- Og bare tre (3) arbeidsdager fra neste punkt på programmet
Mandag 15. april 2002: Ikke mye å skrive hjem om
Høy Narvestad-faktor i HP23 i dag.
Det er nesten ikke grenser for hvor brannfarlig det er å ha noen planker liggende i garasjen.
Det er heller ikke grenser for hvor brannfarlig det er å ha noen sykler stående i oppgangen.
Men nytt av året, er at det nå er tillatt å oppbevare sykler i tørkeskuret.
Til tross for at skuret opprinnelig var ment for klesvask.
Men i HP23 velger nå de fleste å tørke de stygge klærne sine innendørs.
Slik at ikke naboene kan stjele dem.
Men Generalforsamlingen avgjorde enstemmig at det er fryktelig stygt med persienner, gardiner, eller papirblomster på verandavinduene.
Små, glorete lamper som henger i vinduene og lyser opp uglybugly blondegardiner, er derimot ikke stygt i HP23.
Og fæle, små puddelvarianter som skremmer livet av katter, er også en bra ting i HP23.
Verden går til hundene.
Bokstavelig talt.
Til pudlene.
Har du ennå ikke tatt stilling for/imot pudlene?
Help is on its way [død link, puddelklubben - 6.10.05]
En puddel-uvenn
Mener du vi hetser pudler på usaklig grunnlag?
Fortell oss hvorfor!
Er du helt sikker? [død link, puddelklubben - 6.10.05]
Men naturligvis:
Vi har jo en gang hatt nesten-nærkontakt med Selveste Hovedpuddelen.
Ja, ikke denne Hovedpuddelen, altså (nopef.no) [død link - 6.10.05]
Ikke denne heller (nopef.no) [død link - 6.10.05]
Nå er det så immari natta at jeg kan nesten ikke få sagt det.
Knut Olsen har sagt sitt for andre gang i dag.
Og det er vel egentlig nok.
På den andre siden: Viser seg at Torsdagsklubben går i reprise om 10 min.
Og dette er jo ingen puddel(snurrfilm.no)
Onsdag 10. april: Om mobbing og plaging
Kort innpå, for å informere om siste døgns hendelser:
15 voksne personer kan utmerket godt bruke flere timer på å vurdere hvorvidt dagens 13-16-åringer skjønner nyanseforskjellene mellom ordene 'mobbing' og 'plaging'.
15 voksne mennesker kan bruke mye tid på å vurdere hvorvidt dagens 13-16-åringer forstår forskjellen på hvordan skolegården ser ut og hvordan det føles å være i skolegården.
15 voksne mennesker kan dvele ufattelig lenge ved hvorvidt det er riktig å spørre dagens 13-16-åringer om hva de føler
Ja. Det var FAU-møte i går.
Jeg kan ikke noe for det: Jeg er hun som svever oppunder taket og benytter FAU-møtene til en 2,5 timers ut-av-kroppen-opplevelse.
Men Michael Douglas var der.
Og en Amish-representant var der.
Og Rektor var der (noe som øker autoriteten min på hjemmeplanet, jeg har tross alt vært på møte med Selveste Fru Rektor)
Og alle var enige om at det hadde vært et godt møte.
Øvrig som er skjedd siste døgn:
Verdens Viktigste Virksomhet er ute med det nyeste om alt som er fælt. [død link - 6.10.05]
Søndag 7. april: Neida, jeg er ikke døv
I forbindelse med min uvurderlige innsats i Verdens Viktigste Virksomhet (VVV), hender det at jeg får sure mailer som begynner med "dere er dårlige til å videreformidle kritikk, og derfor skriver jeg dette leserinnlegget som dere sikkert ikke kommer til å trykke.."
I VVV trykker vi imidlertid nesten ALLE leserinnlegg som kommer inn. Vi tar kritikk. Vi utøver selvkritikk. Vi er ydmyke overfor leserne (brukerne/forbrukerne). Ellers hadde vi ikke vært VVV.
I forbindelse med min kraftig undervurderte innsats i HP23, hender det også at jeg får sure mailer som starter med "webben din suger, og nå er jeg skikkelig sur.."
Av hensyn til personvernet, kan jeg selvsagt ikke videreformidle disse innspillene uten avsendernes velsignelse.
Men jeg har bestemt meg for å oppsummere noen av de vanligste tilbakemeldingene:
- Hvis du først skal skrive navnet mitt, vil jeg IKKE at du skal stave det feil
- Hvorfor har du ikke publisert bildet av meg som jeg sendte?
- Du er en overlegen drittkjerring som tror du alltid vet best
- Fy fillern så kjedelig det er å lese webben din
- Er du blitt alkoholiker?
- Jeg hater alt det hysteriske slankepreiket ditt
- Du har ikke peiling på sport
- Du har ikke peiling på noe som helst
- Er du forelska i forbrukerombudet?
- Hvorfor skifter du ikke jobb?
- Hva er galt med Kjell Magne Bondevik?
- Hvem er egentlig Edgar? Enda en fyr du er forelska i?
- Jeg synes IKKE synd på deg fordi du feirer jul alene
- Hvem er den dama på bildene - det er i hvert fall ikke DEG!
- Prosjekt Norsk Rock og sånt suger virkelig!
- Kåre & the Cavemen suger virkelig!
- Er ikke du litt for gammel til å skrive så immari mye om Roskilde festival?
osv
Leserinnlegg bør formidles uten tilsvar. Det har vi lært via bitre erfaringer i VVV.
Men jeg vil bare si følgende:
- Det er da ikke så fryktelig mange måter å skrive Tore på?
- Jeg kan ikke publisere bilder som er så grumsete at det ikke er mulig å gjenkjenne motivet?
- Jeg vet som regel best
- Jeg er ok - du er ok
- Men jeg drikker ikke lenger
- Slanking som tema er et tilbakelagt stadium.
Kfr. Ferdig! Helt ferdig!
- Jeg har IKKE peiling på sport
men det stopper ikke MEG
- Jeg HAR peiling på det meste som ikke er sport eller norsk rock
- Jeg er IKKE forelska i Forbrukerombudet
Men jeg synes han er et funn av en mann
- Jeg klarer ikke å la være å jobbe i etasjen under forbrukerombudet
- ALT er galt med Kjell Magne
- Edgar er nyhetsoppleser i morgennyhetene på TV2
Han heter ikke Edgar. Han heter Jan E.
Jeg har bare møtt Edgar live to ganger.
Men vi hadde en aldeles banebrytende aften sammen for 6-7 år siden
Det var den kvelden da Bjøro Haaland kom ridende inn på en hest.
Og jeg avgjorde at Bjøro skulle synge a capella i min begravelse,
- Det er alltid litt synd på de som feirer jul alene.
- Dama på bildene er meg på gode dager
Veldig gode dager
Kanskje en av de aller beste dagene
- Jeg kan ingenting om norsk rock. Det er jo det jeg forsøker å gjøre noe med. Hjelp meg med å gjennomføre prosjektet i stedet for å klage så immari mye, da!
- Jeg har ikke så veldig peiling på Kåre heller. Men jeg likte ganske godt den ene plata jeg hørte på.
- Leif Skov holdt ut lenger med Roskilde enn jeg har gjort til nå.
Men nå har HAN gitt seg [død link - 6.10.05]
- Du er velkommen til å komme med flere konstruktive innspill på jorunngr@start.no
Vel. Det er søndag. Jeg føler for å gjøre noe gammeldags. Jeg har tatt fram de grønne turnskoene. Jeg skal ut på tur. Kanskje blir det en liten portvin på veien. Og solbriller blir det definitivt i dag.
Onsdag 4. april: Sånn går nu dagan
Kjære nye leser!
Jeg jobber i Verdens Viktigste Virksomhet.
Der jobber vi hardt med å få tiden til å gå.
Livet i Verdens Viktigste Virksomhet er i nå ferd med å ta seg opp etter ferien.
Påskefargen er i allerede ferd med å blekne hos Mor Statens flittige arbeidere.
Og i Verdens VV har alle vært på fjellet i påsken.
Du får ikke jobb i Verdens VV hvis du ikke går på ski.
Selv de mest alkoholiserte medarbeiderne i Verdens VV går på ski.
Med et par unntak. (Storesøster ser deg, Torgeir, og jeg vet at du aldri ville satt dine bein i et par beksømstøvler. But Guinness is good for you.)
Selv har jeg bare rukket en bitteliten tur innom Verdens VV hittil.
Men det var i grunnen nok til å konstatere:
- de gamle er fortsatt eldst
- skigåing er forsatt én av to godkjente hobbier. (Drikking er den andre)
- ja, det var vel i grunnen alt
I stedet for å jobbe i dag, har jeg gjort noe helt annet.
I min familie lever man ikke så lenge av gangen.
Men du verden så allsidig vi lever.
Og dør.
Vedr. Borettslaget
Ikke Narvestads, men mitt.
Det ble vedtatt i fjor at jeg skulle være styremedlem.
Nå er det vedtatt at styremedlem skal jeg slett ikke være lenger.
Det vil kanskje glede de skadefro å registrere hvem som skal være styremedlem i stedet for meg?
Joda; sure er de, og styremedlemmer blir de
Tid for ettertanke nå:
- Kan de nye naboene ha lurt seg inn i styret for bedre å kunne gjøre livet surt for meg?
- Kan de nye naboene ha lagt merke til at jeg hadde en fest i påska som kanskje tøyde strikken litt vel langt i forhold til husordensreglene?
- Kan de nye naboene ha planer om å smiske seg inn på meg ved å skryte av at de er i styret?
- Tror de nye naboene virkelig at det å være styremedlem gjør at jeg begynner å hilse på dem?
For ordens skyld:
Det var jeg som i sin tid foreslo de nye naboene som styremedlemmer.
Siden jeg sitter i valgkomiteen, og siden det var lettvint å foreslå alle navnene på postkassene i min egen oppgang.
Jeg skrev selvsagt ikke opp meg selv eller noen av de naboene jeg visste aldri kunne tenke seg å stille som styremedlemmer. Fordi de:
- er gamle
- er gale
- er aleneforeldre
- er aleneforeldre og gale
- er gamle og gale
- er sesongbeboere og litt gamle og litt gale
- er ungkarer og spillemenn og ikke aleneforeldre
- er usynlige
- er usynlige, men sinte
- har puddel (ja, faktisk akkurat en slik puddel som dette [død link - 6.10.05], men uten frisyre, og så er den svart)
- osv
Ja, nå vet du det meste om de som bor i min oppgang.
Det skal vel ikke mye omløp til for å regne ut at jeg tilhører minst tre av gruppene ovenfor.
Men jeg er i hvert fall ikke usynlig.
Det er da noe.
Søndag 31. mars: Et stort skritt for HP23
Jeg svettet
Jeg var veldig usikker
Jeg ombestemte meg mange ganger
På skulderen min satt Paal Bjønness
På den andre skulderen min satt Bjørn Erik Thon (herfra)
Midt på skjermen stod det: "Tast inn kredittkortnummer"
Jeg ombestemte meg én gang til
Men da kom følgende resonnement til meg:
Hva er verst: En sønn som ikke får se monsterfilm - eller en tom konto?
Og hvor mye tommere kan en konto bli etter påskeferien?
Og hvorfor skal akkurat jeg og Eldorado kino være målet for en eller annen grisk hacker akkurat i dag?
Så jeg gjorde det
Og fikk kvittering på mail
Og referansenummer
Nå ligger kredittkortnummeret mitt et sted på verdensveven
Kanskje våkner jeg i morgen og er helt blakk
Jeg har litt lyst til å ringe Paal Bjønness og høre ham si at det kommer til å gå bra.
Ok, jeg har aller mest lyst til å ringe Bjørn Erik Thon og høre ham si at hvis det ikke går bra så skal han hjelpe meg gjennom den tøffe kampen mot Eldorado kino og verdensvevens forbrytere. Og selv om kampen blir lang og nådeløs, skal han stå ved min side og støtte meg. Og han skal ta meg med på kjendisfester for at jeg skal bli glad igjen. Og så kommer det til å være bilde av meg i Se og Hør. Og så blir jeg kjendis.
Og det vil jeg gjerne bli
Søndag 24. mars: Tid for solbriller
Lærerik uke:
Hvis du lukker øynene og kjører en film for deg selv der du lokker fram dine beste stunder, lærer du noe om verdiene dine.
Nå vet jeg alt om mine.
Hvem ser vel for seg jobben, borettslagsstyret eller foreldremøtene når de beste stundene skal manes fram?
Ikke jeg.
Nå vet jeg at mine verdier er: Sol, sommer, ølkasser, frilufts-scener og scener i friluft.
Hvordan jeg nå skal trekke med meg disse verdiene inn i Verdens Viktigste Virksomhet, er for meg en gåte.
Men kurslederen som lærte Verdens Viktigste Virksomhet alt om Viktigheten av Visjoner og Verdier, var begeistret.
Han skrev ROSKILDE! på tavla, og mente jeg var en ærlig og konkret kursdeltaker.
Fikk jeg inntrykk av.
I tilfelle du har glemt det: Høydepunktet
Fyllik eller kjendis?
Når du går med solbriller selv om det er overskyet, ser du da ut som en kjendis eller en fyllik?
Glad og optimistisk strenet jeg opp Karl Johan en morgen.
Med solbriller på.
Jeg kunne merke at nesten alle så på meg.
Jeg visste instinktivt at jeg så ut som en kjendis.
Og det vil jeg gjerne være
Men noe demret etterhvert for meg:
Hvem er det som går med solbriller både utendørs og innendørs året rundt?
- blinde
- fylliker
- kjendiser
- big-brother-deltakere
Hvilken av disse gruppene er det nærliggende å tro at folk på Karl Johan antar at jeg tilhører?
- ikke blind (ingen førerhund eller hvit stokk)
- ikke big brother-deltaker (ikke ung)
- kjendis?
- FYLLIK!!!
Det verste er at det er påske, og jeg kommer til å gå med solbriller hele døgnet. Og ingen kommer til å vite om jeg er kjendis eller fyllik eller blind eller påsketurist. Men de fleste kommer til å skjønne at jeg ikke er big-brother-deltaker, for jeg kommer fortsatt til å kunne stave navnet mitt og vite forskjellen på ord som demokrati og demografi. Og alle kan se at jeg ikke har hatt sex på tv.
Søndag 17. mars: Nytt image
Erkjennelse i en alder av over tretti:
Det går an å være på bursdagsfest og ha det hyggelig uten å velte seg i fyll og spetakkel.
De fleste finner ut dette lenge før de er over tretti. Noen trenger litt lengre tid.
Den observante leser vil kanskje føle trang til å påpeke at fyll og spetakkel er fenomener som ikke alltid har ligget mitt hjerte nær:
De harde 70-åra
De harde 80-åra
De harde 90-åra (Joda, du kan feriere på Ramton uten fyll og spetakkel)
Men i et rush av vår-bursdager kom jeg for noen uker siden i skade for å forsyne meg meget grundig av rødvinen. Jeg hadde ikke noe valg. Bursdagsbarnet og jeg var de eneste som ikke drakk blå farris. Og det hadde ikke bursdagsbarnet regnet med. Etter å ha forsøkt å gå på toalettet i sikringsskapet tre ganger, avgjorde jeg at tiden var inne for å dra hjem for å spre skrekk og forferdelse i HP23. Det klarte jeg veldig bra.
Så nå har jeg et helt nytt image:
Jeg er hun som konverserer tålmodig. Som kjøper øl til de andre. Som følger med på at alle har det bra. Som lytter til knuste hjerter og vranglåste karrierer.
Joda, jeg kjøper øl til meg selv også, men ikke hvert kvarter hele kvelden.
Og ikke mer øl enn at jeg merker meg hvor fryktelig fyll og spetakkel egentlig er. Fra utsiden. Jeg har ennå ikke sett noen som går på do i sikringsskapet. Så det er mulig at andre takler dette på en mye bedre måte enn jeg. Enn jeg har gjort til nå altså.
Onsdag 13. mars: Vi lever
Kjære trofaste leser (bruker):
Jeg har aldri lovet deg en rosehage.
Men ti dager er lang tid på verdensveven.
Det forstår jeg.
Vi kan se på det som et grep:
Nå er bare de mest trofaste leserne (brukerne) tilbake.
Og trofasthet er kraftig undervurdert.
Det faller helt naturlig at hendelser siden forrige oppdatering bør presenteres som en liste. Noe annet ville være å overvurdere lesernes (brukernes) vilje til å oppdatere seg vedr. HP23:
- For det første: Kjell Magne så da ekstremt brunbarket ut på tv2-nyhetene i kveld?
- For det andre: Det lønner seg å lytte til andres samtaler på flyet
- På vei hjem fra London i går kveld, vaklet vi lenge mellom å konsentrere oss om
- en dame som spiste stygt og slafsete og hadde fryktelig stygt hår
- en mann som tygget tyggegummi så iherdig at vi nesten måtte fike til ham, og
- en trio som diskuterte relativt høyrøstet et tema vi ikke helt fikk tak på
- Vi bestemte oss til slutt for å konsentrere oss 100 prosent på trioen. Teoriene vi vaklet mellom var:
- er de kristne fanatikere?
- er de pyramide-folk fra enten Natures Own eller Darwin?
- Vi konsentrerte oss virkelig om å høre etter.
De brukte ingen faguttrykk eller produktnavn som vi kjente igjen.
Vi var i ferd med å gi opp.
Men så: "Vi måste inte förlora kontakten med NN." "Det här er off record." "Domaren sa: 'I was under terrible pressure'".
- Vår plan var klar:
- www.google.com
- søk: +NN +dommer +london
- og vips: svaret på 2 timers ?????
- Vi hadde nesten slått oss til ro med at Google var eneste løsningen, da vi plutselig snappet opp følgende: "blablabla KENNELKLUBBEN blablabla"
- Dermed var mysteriet løst
- Trioen hadde vært på HUNDEUTSTILLING
- Dommeren hadde vært under et umenneskelig press
- Dette var en historisk begivenhet
- Resten gikk nesten for lett
- Vår sjåfør fra flyplassen (takk, Per, du reddet nattesøvnen) fikk referert den mystiske trioen.
- Vår sjåfør fra flyplassen (Per) hadde lest sin Aftenpost
- Vår sjåfør fra flyplassen (Per) hadde lagt seg på minnet en historisk begivenhet
- Les alt om det! Puddel danker ut Bjørndalen! [ny link, Aftenposten - 23.1.12]
For spesielt interesserte i uka som gikk:
Hvis du gikk glipp av Jan Ps gjesteopptreden i FN, er du snart på linje med de som ikke husker hvor de var da Brå brakk staven.
Jeg var på hyttetur i Hodalen da Brå brakk staven.
Og vedr. Jan P og FN: Vi snakker Bollywood. Vi snakker Karachi. Vi snakker en aksent på høyde med det beste i utlandet. I India. I Pakistan. I Asia.
Ikke noe galt med Asia
Ikke misforstå
Vær så snill
Men få med deg Jan P neste gang han er på farten utenlands.
Vær så snill!
Søndag 3. mars: Geometri er som sykling
Henvendelse fra 13-åring:
- Jeg skjønner ingenting av trekanter og konstruksjoner!
Takling av uforstand om trekanter og konstruksjoner:
- Jeg skal hjelpe deg. Dette KAN jeg virkelig!
Reaksjon på tilbud om hjelp fra geometriker:
- Mamma, det er nok ikke det samme som da du gikk på skolen. Dette skjønner du ikke!
Men: Den gamle var fortsatt eldst!
Takk til fru Thyrhaug og hr Dahl, som lærte meg at matte er det morsomste i hele verden!
Jeg kan fortsatt bruke en passer, og jeg kan konstruere både vinkler, normaler, midtnormaler og trekanter!
Selvtilliten har fått en kraftig oppsving!
Det er nesten ingenting jeg ikke får til!
Jeg lurer på om dette er hr Dahl? Jeg kommer nok til å ringe for å finne det ut. [er IKKE Dahl - 6.10.05]
Takk til L97 for at du ikke forandret ALLE fagene på skolen!
Du vet kanskje ikke hva L97 er for noe?
Men hos KUF (vel, nå er det vel bare UF) kan du finne ut mer..
Takk til L97 for at jeg fikk sjansen til å rette opp fadesen der jeg ikke greide å forklare 13-åringen med vitenskapelige termer hva som var forskjellen på okkultisme og satanisme.
Det vil si, jeg klarte det til slutt.
Vi tok en spansk en. Som vi egentlig ble ganske fornøyd med:
- Okkultisme er det som Harry Potter og heksen Sabrina holder på med
Her er det selvsagt delte meninger [død link - 6.10.05]
- Satanisme er å tro på både onde og gode krefter og likevel satse på de onde, noe som for oss virker mildt sagt meningsløst og destruktivt.
Denne definisjonen beveget seg et godt stykke på siden av L97, men noen ganger bør også dagens ungdom få en solid porsjon indoktrinering
Det verste er at jeg også bomma på de spesielle særtrekkene ved både buddisme og hinduisme. Men jeg klarte å gjøre et uutslettelig inntrykk da jeg fortalte om Indias mange halvdøde og hellige kuer.
Takket være John Irvings "Sirkusbarn" visste jeg litt om det med kuene.
Dessuten visste jeg at buddistene var veldig glade i fred og oransje.
Onsdag 27. februar: Lader opp til ny kveld på Furuset
For at du ikke skal misforstå:
Mitt engasjement i Furuset som fenomen har ikke noe med dette å gjøre:
Beboerne kan vinne spillet på Furuset
Mitt engasjement i Furuset som fenomen har selvsagt med dette å gjøre:
Ikke verdens navle
Opplading før illeluktende opphold på Furuset senter:
- Stor middag
- Stor oppvask
- Sorg over Metropols undergang
- Smerte ved tanken på faren for at det ikke blir gjensyn med Lilleheie
- På grensen til uutholdelige tanker omkring at Mad TV ikke lenger blir et naturlig innslag i hverdagen min
- Angst og sorg og smerte ved savnet av Ali G
- Solidaritet og medfølelse overfor 24 som har mistet jobben i Metropol
- Sterk trang til å dra på Tostrup for å trøste alle som har mistet jobben, og samtidig kunne kanskje noen trøste meg fordi jeg jobber i Verdens Viktigste Virksomhet. Og så kunne vi sammen opparbeide en nesten uuttømmelig aggresjon overfor de som har faste jobber i Akersgata. Kanskje det hele kunne kulminere i et masseslagsmål. Et masseslagsmål der Vær Varsom Plakaten ikke fikk være til stede. Men så gammel som jeg er, så ville jeg vel bare brekke lårhalsen. Det har naboen min gjort. Ja, ikke de naboene jeg har isfront overfor. Tvert imot en hyggelig dame som jeg alltid hilser på. En annen hyggelig nabodame har brukket armen. Isfrontfolket har derimot alle lemmer i behold, etter hva jeg kan registrere.
Vedr. isfront i oppgangen:
Mulig du ikke følger med:
Tidligere om isfronten
Det går plutselig opp for meg at du sannsynligvis ikke er oppdatert på isfront-området!
Følgende har skjedd:
- De nye naboene hilste ikke på meg
- Jeg ville gjerne markere at jeg ikke brydde meg om det
- Jeg bestemte meg for å slutte å hilse på de nye naboene
- Jeg fant ut at de ville legge best merke til at jeg IKKE hilste, hvis jeg var kjendis
- Målet var altså å bli kjendis, og deretter IKKE hilse på naboene
- Vel, på vei til kjendistilværelsen skulle jeg selvsagt IKKE hilse på dem
- Lørdag morgen traff jeg dem for første gang på lenge
- Jeg hadde solbriller (innendørs) og var helt utilnærmelig
- De hilste!!!!
- Jeg må ha sett ut som en kjendis!!!
- Jeg må innrømme at jeg ble så forfjamset at jeg gryntet et eller annet tilbake. Men det var absolutt ikke et 'hei'
- Senere samme dag møtte jeg dem igjen
- Fortsatt med solbrillene på hilste jeg IKKE denne gangen
- Nei, kjære onkel, jeg har IKKE blåveis, det er IKKE derfor jeg gikk med solbriller, jeg var heller ikke rødøyd
- Jeg vet ikke hva jeg er mest fornøyd med; å se ut som en kjendis, eller å markere at jeg ikke hilser på de nye naboene
- Ok, sannsynligvis liker jeg ganske godt å se ut som en kjendis
- Åh, herregud, jeg ser da vel ikke ut som Hanne Krogh eller noe sånt!?!
- Nå tenker jeg gjennom hvilke kjendiser jeg kanskje likner på og blir med ett deprimert
- Jeg vil gjerne likne litt på Herborg eller på Elin Tvedt eller kanskje Anne Cath. Ikke Westly. Hærland.
Fredag 22. februar: Web-reglene rykker nærmere
Ting jeg har lært denne uka (Slapp av, jeg måtte bare si det til noen):
- Flyt-diagram kalles det når voksne tegner
- Nettsteder skal ha en visjon
- Det er nesten ubegrenset hva skattebetalernes penger kan brukes til
- Dotcom-trendsettere kan nedverdige seg til nesten ubegrenset smisking når du tilbyr dem et sugerør inn i statskassa
- På Aker brygge kjører de sparkesykkel i kontorlandskapet selv om arealet totalt bare er 100 kvm
- Dispenseren er i ferd med å danke ut termokanna
- Men ikke i Verdens Viktigste Virksomhet
- Hypertekst er kraftig misbrukt
- Det er bra å la brukerne snakke med hverandre online
- Men ikke i Verdens Viktigste Virksomhet
- Verdana er mer lesbart enn Arial
- Men ikke i overskrifter
- Cascade Style Sheets (CSS) er ikke bra i det hele tatt
- Takk og pris for at jeg ikke rakk å lære CSS i juleferien som planlagt
- Web-sikre farger er ikke som andre farger
- Men andre farger er som regel kulere
- Og egentlig er det ingen som bryr seg om det med web-sikre farger
- Men i verste fall kan rødt bli brunt hvis jeg bruker usikre farger
- De fleste gjør alt feil når de lager web
- Grupperingen skal ha en mening
- Ingen elementer skal være uten funksjon
- osv
Nei, det har ikke klikket for meg.
Men 1 idédrodling om design, 1 workshop om informasjonsstruktur og 1 dagskurs om informasjonsdesign kan desillusjonere selv den største optimist.
I morgen er det bestemt at jeg skal bruke noen kroner av Sats-kontoen min.
Siden forrige gang, har jeg betalt inn om lag 900 Sats-kroner.
900 kroner er ikke en dårlig investering når det kommer til helse og trivsel.
Jeg kan like godt spytte i 40 kroner til og bli brun og lekker i tillegg.
Neida, jeg skal ikke gå på Furuset solstudio
Har du glemt hva som skjedde på Furuset?
Lurer du på hvem som har fortalt meg at trening kan redde livet mitt? [død link, 'ernæringsrådet' - 6.10.05]
Mandag 18. februar: Ansvarlighet vedr. OL
Viser til mitt rop om hjelp vedr. OL
Selvfølgelig finnes det fedre og eks-stefedre der ute som ikke liker å bli minnet på at de ikke tar ansvar.
Eks-stefar Tore har nå imidlertid tatt ansvar, og informerer min sønn om følgende:
"Det er spådd at Norge tar ni gull i OL."
Informasjonen nådde oss dessverre for sent til at 11-åringen kunne ha nytte av det i det tidligere omtalte veddemålet. I skrivende stund har Norge erobret 8 gull. Men det er fortsatt et stykke igjen før min sønn er i nærheten av å vinne det tidligere omtalte OL-veddemålet.
Du lurer kanskje på hvordan jeg - en ikke så sportsinteressert kvinne i sin beste alder - klarer å følge med på antall medaljer i OL?
Denne uka er det ikke takket være TV2 sine morgensendinger. (Sorry, Jan Ove Egeberg, dine uker er ikke like bra som Edgars.)
Jeg holder meg imidlertid oppdatert via et av de bedre nettstedene
Men hva hører jeg i dette øyeblikk på radioen:
En-eller-annen kan miste gullmedaljen sin fordi han er blitt gratulert i en annonse i Aftenposten.
Les om den fryktelige annonsen
Les mer om den fryktelige annonsen
Ja, slik kan det altså gå.
Åtte gullmedaljer kan om kort tid bare være sju.
Og min sønn rykker stadig bakover i køen.
Søndag 17. februar 2002: Søndag, ja
Dette er en søndag som til forveksling likner ALLE søndager i HELE oppveksten min:
- På verandaen står en gryte med middag og venter på å bli varmet opp.
- I stua hersker ro og orden.
- På rommene sine sysler barna med barneting. Vel. Akkurat barnetingene avviker nok litt fra min oppvekst: Play Station på ett rom og MTV på det andre rommet. Og ingen av barna har gredd håret.
- Men vi har spist felles frokost ved spisebordet. Veldig 70-talls.
- Ingen har skallebank. Det hadde INGEN i min oppvekst.
- Vi vurderer å gå en tur. Kanskje til og med en skitur. Det gjorde ALLE i HELE oppveksten min.
- Det er overhodet ikke aktuelt å vurdere en tur på Grønlandshagen i kveld. I min oppvekst var det ALDRI aktuelt å gå på buler, verken for å drikke eller for å høre på Frank Snort Quartet.
- Det er nesten ikke aktuelt å ta en liten portvin etter middag. På 70-tallet var alkohol forbeholdt ca 2 lørdager i året.
- Jeg har lyst til å vaske og rydde verandaen. Men kommer ikke til å gjøre det i dag. I hele oppveksten min var alt som smakte av arbeid FORBUDT på søndager. Til og med strikking og kortspill var forbudt på søndager. Kortspill var forresten generelt forbudt hvis det var den minste sannsynlighet for at mormor fikk vite om det.
Vi hadde en gang en nabo som brukte symaskinen på søndagene. Hun ble skilt og flyttet senere sammen med vaktmesteren. Jeg trenger vel ikke si mer.
- Sammen har vi sett sport på tv. Det gjorde vi ALLTID på søndagene i oppveksten min.
At vi har sett sport på tv sammen i dag, var vel mer et uheldig sammentreff. Barna zappa innom stua akkurat idet jeg zappa mellom to såperepriser og ramla innom NRK-sporten og det viste seg at det fortsatt var OL.
- Kaffegjester kan ventes om en time eller to. Det var det mye av i HELE oppveksten min. Jeg vurderer å ta en kake ut av fryseren. Nok et fenomen fra 70-tallet. Alltid kaker i fryseren den gangen.
Det er en del jeg har glemt og som forhindrer oss fra å få den totale 70-talls-søndagsopplevelsen, kjenner jeg:
- Adventsstjerna henger fortsatt oppe (unnskyld alle tenkelige formødre)
- Julepynten står midt i inngangspartiet (unnskyld alle husmødre i hele verden)
- Juledukene henger over en stol i spisestua. Ferdig strøket i tilfelle vi skulle ha feiret jul. Men det gjorde vi ikke.
- Vaskemaskinen durer i vei, og ca 5 maskiner til må vaskes for å unngå de verste muggangrepene i skittentøysdunkene. I min oppvekst hadde vi ALDRI mer enn 1 bitteliten skittentøydunk. Den var ALDRI full. Enda vi til tider var ca 4 personer i husholdningen. (Først 4, så 2, så 3, så 4, så 3, så 2 og til slutt 3. Jeg antar vi gjennomsnittlig var 3 personer i husholdningen.)
Jeg må da ha gått i møkkete klær veldig ofte i oppveksten?
Nyeste oppdateringer: Forsiden under 'Ganske nytt'
Alle avvik
Avvik fra perioden 29.12.03-25.2.04
Avvik fra perioden 2.9.03-28.12.03
Avvik fra perioden 10.5.03-28.8.03
Avvik fra perioden 26.2.03-15.5.03
Avvik fra perioden 5.1.03-24.2.03
Avvik fra perioden 19.10.02-20.12.02
Avvik fra perioden 23.8.02-18.10.02
Avvik fra perioden 28.5.02-19.8.02
Avvik fra perioden 16.2.02-28.5.02 her
Avvik fra perioden 28.12.01-15.2.02 her
Ikke helt nye avvik her
Tidligere avvik her
Eldre avvik her
Vekk herfra
Tilbake til forsiden
|
![Ja, ikke denne Hovedpuddelen, altså (nopef.no) [død link - 6.10.05]](http://www.nopef.no/images/arkiv/p20011106113459.jpg){kind=link}
