... spiser musene pølser til frokost!
Men det er selvsagt ikke kattene som er borte, det er tenåringene.

Åssen var Motorhead?
Imponerende med store band i Oslo. Deprimerende med store band i Oslo Spektrum. Særlig når Oslo Spektrum prøver å kompensere for manglende atmosfære med elendig lyd. Skrikende lyd som nesten tok livet av ører som er vant til litt av hvert.

Vel. Egentlig kan det jo godt hende at det er alderen som har tatt overhånd. Mye tyder faktisk på det. Men du kan vurdere selv hvorvidt vi faktisk har bikket over i godt voksen-grøfta når vi:

• må trygle vaktene om hørselvern på konsert
• har sett Med hjartet på rette staden OG Fakta på lørdag HVER lørdag i flere måneder
• grøsser over de klærne som er moderne
• kjøper solide spasersko i lakk med gulldetaljer
• nekter å bytte ut mobiltelefonen med en med kamera fordi den gamle FUNGERER
• får tilbud om skyss av VAKTMESTEREN på vei hjem fra treninga
• drømmer om at GRO blir minister i den nye regjeringa

Vedr. møter med kjendiser
Vi har gjort oppmerksom på vår nokså begrensede - men likevel overraskende hyppige - omgang med kjendiser. Og tror du ikke at på vei ut fra Spektrum i går, havnet vi midt i en slags blitzkrig utenfor en kostbar bil. Aha! Fotballaget fra Moldova er kommet til byen! Tenkte vi. Men tenk så var det bare Jens Stoltenberg som skulle på Plaza og gjøre seg fet. Og full. Norges neste statsminister. Rett fra forhandlingsbordet til et utsvevende natteliv. Det var ikke akkurat betryggende. Og vi kunne ikke engang sende sms til Gro.

Det er vel egentlig nesten mer vanlig å være kjendis enn å være ikke-kjendis i våre dager. Dermed blir det faktisk en seier å gå gjennom en folkemengde og ikke bli gjenkjent av noen i det hele tatt.

Når jeg i løpet av kun kort tid klarer å støte på Hotel Cæsars eks-husøkonomen, tv-gartneren til NRK og interiøreksperten i Homsepatruljen, sier det litt om hvor mange kjendiser vi har - og hvor alminnelige de er. Jeg traff den ene (Cæsar-berta) på Gloria (østkantcafé) og de to andre på OFFENTLIGE transportmidler.

Jeg vil gjerne gjøre oppmerksom på at fram til denne nye alle-er-kjendiser-epoken startet, besto min omgang med kjendiser kun i a) å ha sett Knut Bjørnsen på et gatearrangement i Arendal tidlig på 90-tallet og b) å få autografene til Roger Rud, Per Bergerud og Johan Sætre i Marikollen sent på 70-tallet (eller var det på 80-tallet?).

Selvsagt har det vært nær-kjendis-episoder innimellom, når for eksempel en kompis har hvisket over cafébordet "ikke snu deg, men hun der har liggi med Håkon" eller de nokså sagnomsuste øyeblikkene når Ole Idolet og jeg har hilst på hverandre på byen - sannsynligvis fordi vi begge har sett ut som overlevninger fra 80-tallet - selv om jeg alltid har tolket det dithen at han og jeg har vært søsken i et tidligere liv. Eller kanskje Ole I bare er en av de som er redd for å bli tatt for å være ei overlegen kjendis-klyse og at han derfor faktisk hilser på alle.

Kreative timer
Cirka hvert femte år skjer det; vi driter i alt som heter image og befinner oss plutselig i forretninger egentlig opprettet for rike fruer som kjeder seg og for avholdsfolk/nykterister som må ha noe å henge fingrene i. Utbyttet er hobbyartikler for en 150-lapp. Fordi vi ikke får noe som helst for under 100 i dag og fordi 150 tross alt ikke kan betegnes som hundrevis av kroner brukt på produkter som kun er funnet opp for å aktivisere ovenfor nevnte grupper sånn at de a) ikke kjeder seg og b) ikke begynner med alkohol/dop igjen.

Forrige besøk i hobbybutikk resulterte i rispapir i tre farger; rispapir som akkompagnert av tysk disco fra 80-tallet (innkjøpt på Tiger for DKK 20), ble til nokså iøyneallende vindussjablonger. Naboene hatet sjablongene selvsagt. Men de (sjablongene) gjorde livet verdt å leve ganske lenge for oss som var på innsiden.

Gårsdagens besøk i hobbybutikk resulterte i glassmaling i seks farger; glassmaling som akkompagnert av tenåringskvitring ble til meget iøynefallende dekorasjoner på stygge, billige glass. Naboene kommer til å elske dekorasjonene - og de (de dekorerte glassene) kommer til å gjøre livet verdt å leve i uoverskuelig framtid.

Snobberiet rykker nærmere
Det som er virkelig uvant, er daglig å omgås folk som har levd en årrekke på høyresiden. Hvilket skulle tyde på a) at vi egentlig alltid har driti i hvilken side folk har befunnet seg på eller b) at vi egentlig alltid har befunnet oss blant arbeidere og østkantfolk.

Har et bestemt inntrykk av at det er blitt helt greit å sympatisere med Høyre nå som vi likevel har et Ytterste Høyre som Høyre-sympatisørene kan ta kraftig avstand fra. Men merker at jeg lar meg provosere av all Mao/Castro-hetsen. Og av det evige trumfkortet Den Onde Stalin. For ikke å snakke om de tusenvis av folkemord som ene og alene skyldes den kommunistiske ideologien ifølge Midterste Høyre-fruene.

Kort rapport:
Kun kort tid i gjen før workout-shower-vomit, så følgende leveres i stikkordsform:

• Tannlegen: Null hull!!!
• Elsk meg i morgen: Fantastisk trist. In love with Sven Nordin
• Uka 2005: Who cares?!?
• Sivil status: Ja. Det er helt sant at den alltid er ullen i HP23 - men ikke for å holde alle muligheter åpne. Alle muligheter er ALLTÌD åpne. Det er bare ganske mange som ikke ser det.
• Motorhead: Ja!

En popstjerneaktig fyr som skriver hovedoppgave om Google, var gjest hos Cille og Claus-klonen i dag. Det med popstjerneaktig må du ta med en klype salt, for jeg satt med ryggen til og uten briller - syntes bare jeg så noe skallet, svartkledd med ring i øret der borte på skjermen.

Anyway; til ære for hovedoppgaveskriveren søkte frokostfolket rett og slett på Cilles navn på Google. Må innrømme at hjertet dunket en smule idet treffene kom opp. "Jeg har vel aldri beskrevet henne med etternavn", var en nokså nærliggende tanke. Men det hadde jeg heldigvis ikke. Dersom hovedoppgaveskriveren og Claus-klonen i stedet hadde googlet Cille og frokost - for ikke å si frokost-Cille - kunne vi fått noen litt kleine sekunder med fame.

Måtte selvsagt google meg sjæl for å se om mine treff ble tøffere enn Cilles. Og konstaterer at jeg ifølge Googles førstetreff er ansatt et sted jeg ikke er ansatt og i tillegg er om lag 4 år for ung på bildet.

Orkan-nytt
Takket være en nynorsktalende nyhetsoppleser på frokost-tv, kan nyhetsbildet få uante nyanser. Noen meter unna hører jeg for eksempel akkurat nå at den orkan-rocka byen New Orelans skal tørrleggast i dag. Litt ukonvensjonell ordbruk fra dagsrevyredaksjonen, konstaterer jeg. Før nyansene kommer til meg som returnerende fra en tidsrevne; orkan-RÅKA, sier han selvsagt. Som betyr orkan-rammet på norsk.

Kall meg gjerne tilårskommen
Claus-klonen burde vaske håret før sending. Han må da være passert 30, og siden vi seerne ofte er enda eldra, burde han tenke på at han framstår som en krysning mellom en wannabe-teenager og en uteligger når håret står til alle kanter på grunn av noe som sikkert er hårpleiemidler men som for oss voksne seere ser ut som uvaskethet.

Notat til meg selv:
Husk å slutte med å kalle Claus-klonen for Claus-klonen. Han heter Janpetter S - og det med håret er visst en varig greie, bortsett fra en slags sideskill han har på brudebildet som ligger på vg.no. Men vi vet kanskje bedre enn nesten alle andre hvor mye brudebilder kan lyve om både det ene og det andre.

Fire timer
En av ulempene med å bli voksen, er at det ikke er noen grunn til å love seg selv belønninger etter å ha vært hos tannlegen - siden voksne gir seg selv belønninger ustanselig enten de fortjener dem eller ikke. Derfor finnes det i dag ingen lyspunkter i enden av tannlegetunnelen. Bortsett fra at jeg selvsagt kan ringe og si at jeg går på så sterke medisiner at jeg ikke vil tåle verken røntgen, bedøvelse eller den jævlige pirkedingsen tannlegen bruker for å se mest mulig truende ut. Dermed sørger jeg for at hullet som hvert øyeblikk når hjernestammen, bare blir enda dypere og vanskeligere å reparere.

Vi snapper opp litt snobberi i mosen på vårt nye tilholdssted på dagtid. Takket være et strategisk plassert bunadsportrett av Mærtta og Ari, kom det for eksempel i dag fram at alliansen Mærtta og Ari var langt å foretrekke framfor det dårlige forbildet Håkon var da han giftet seg med den ikke bra nok Mettemarit.

Det er ingen grunn til å anta at deler av svaneklientellet etter denne rystende avsløringen ikke kommer til å bli møtt med en viss lunkenhet. Vel visste vi at deler av den norske befolkningen mener at den stakkars Håkon burde siktet noe høyere over grøftekanten. Men vi hadde aldri trodd at noen ville ha mot til å gi uttrykk for slike oppfatninger i nærheten av en av Mettemarits artsfrender (enslige mødre med dårlige ekser). Merker at evnen til å sette faglig spisskompetanse tilside og for å gi rom for å fokusere på de negative aspektene ved borgerlighet, øker for hvert minutt som går.

Ikke gjort som mora til Jens sier
Skal ikke kreve for mye, men ha gjerne en lightversjon av første strofe i Funearal Blues (W.H. Auden) i bakhodet rundt lunsjtider i morgen:
Stop all the clocks, cut off the telephone

Dersom dette føles blasfemisk; send i hvert fall noen varme tanker til hun som på ingen måte har gjort som mora til Jens sier. Og send en takk til guden for tannhelse som har sørget for at det finnes tannleger som er rundhåndede med både valium og bedøvelse.

Helt klart utilgivelig å misbruke noe av det beste poesien har å by på. Og det kommer fra en som må ha sett den scenen i Four Weddings and a Funeral der John Hannah leser Funeral Blues om lag 1000 ganger. Og grini like mye hver gang.

Til deg som ikke er kongen eller dronningen av søkemotorer:
1-2-3-grin

Lavvoen får selskap
Når været etter hvert tillater at Lavvoen hentes fram fra Avdeling For Tøy Mot Kuldegrader, kan vi glede omgivelsene med at vi har sørget for at Lavvoen i år får selskap av et par Lakksko Med Gulldetaljer. Ikke spør hva som skjedde. De ropte på meg fra et vindu. Både ekspeditøren og jeg syntes det var en god idé. Og nå står de i inngangspartiet i HP23 og venter på at Lavvo&Lakk-sesongen skal begynne.

Antall glemte bursdager i september: minst 3
Sorry til Brura, Grykka og Vannkraft-Kjell

Antall bursdager som garantert blir husket i oktober: 1
Du kan allerede nå booke plass til feiringen av Mr Oktober

I HP23s spa-avdeling ligger et badekar på det siste. Ergo er det ingen grunn til å la badesalt og einerbærolje mugne i krukkene sine på vei til de evige badekartilbehørjaktmarker. Takket være Hassans one-cat-show tidligere i dag, føles som om det egentlig er shower-and-vomit-time. Men tror vi går for et karbad, Det Aller Siste.

I serien Folk Som Googlar Seg til HP23:
Viser til tidligere omtale av søk som leder til HP23 på www. Følgende nykommere kan noteres:

• party tema 50-talls
• carola pupp
• 80-tallet cocktails
• skjørt kjole gutter

Uten input fra verken morgen-tv, t-banen, legesenteret eller Tveita-senteret finnes det intet å fortelle fra HP23. En skremmende erkjennelse.

Vet ikke hvor jeg skal begynne.
Så jeg begynner ikke.

Akkurat idet finansene begynner å rette seg opp, dukker 1 stk skadet fot med innleide krykker, 1 stk tannverk og 1 stk mulig tannregulering opp på arenaen.
Antar det er snakk om skjæbnestyrte straffereaksjoner på bakgrunn av hårreisende pengebruk i HP23 på 90-tallet og 00-tallet.

Neida. Tannreguleringen skal ikke monteres på denna dama. Ikke krykkene heller. Men det er ingen tvil om at det ikke lønner seg ikke å gjøre som mora til Jens sier.

Behersking av nye publiseringsverktøy er rænket som blant de aller høyeststående begivenhetene i HP23. Lite kan måle seg med å se noe åpenbare seg for aller første gang på www i publisert tilstand (neida, ikke på HP23 på www, vår navle er ikke så smukk). Sånn har det alltid vært. Publiserte tilstander alle andre (og mer alvorlige/forpliktende) steder i verden kan bare gå å legge seg. For ingenting slår klar-ferdig-www. Eller faktisk save-publish-without-preview. En form for basehopping. Som er på sitt aller beste i de tilfellene der det er snakk om et nytt verktøy der det ikke er selvsagt at betjeningen finner tilbake til det publiserte for å rette opp eventuele feil. Faktisk kan euforien knyttet til slike operasjoner i noen tilfeller være så stor at den overskygger feltet der det står 'trusted writer' og ikke 'administrator'.

Håndverker - moi?
Satt på dass og leste en spaltists betraktninger om home-parties i dag. Og irriterte meg etter fire avsnitt over at hun dro poengene i avsnitt to og tre et par ganger til for at spalten skulle bli lang nok.
Og det gikk opp for meg at også spaltisteri er håndverk. Og at regel nummer én er å aldri gjenta seg selv.
Shit, det er lenge siden vi har publisert spaltisteri hos HP23 på www:
Men denne er nokså ny

Ånei! Klimatrusselen!
Hmm. I dette øyeblikk går det opp for meg at HP23 er nærmest fritt for oksygen i dag. Kan det ha foregått en metning med CO2 i løpet av natta? Har klimatrusselen totalmaterialisert seg på Oslo Øst?

Et par alvorsord fra HP23:

1. HP23 på www er skrevet for de som egentlig kunne tenke seg å ringe til HP23 for å høre hvordan det står til, men som vet at ingen tar telefonen i HP23 hvis de ikke har bursdag.

   HP23 på www er ikke skrevet for de som lurer på om de kan finne noe piss de kan lage en anvendelig bumerang av.

2. "Alle fortjener alle de sjansene de trenger"
   Du verden som det kostet å bære med seg et slikt mantra gjennom tilværelsen. Men du verden for et flott mantra det var helt til vi sluttet å tro på det.
   Det er ingen grunn til å undre seg over hvorvidt du har bidratt til å avlive et av HP23s mest seiglivede mantraer. Det er flere år siden Det Store Mantra-drapet - men jeg traff Mantra-Dødaren her forleden - og kom til å tenke på hvor befriende det egentlig er å innse at noen ting aldri kommer til å forandre seg.
   [Nei, du er ikke Mantra-Dødaren, Mantra-Dødaren er neppe online.]

Name: Mean Machine
Address: HP23
Prospect: Elektronikkretur. Or even worse.
Mantra: So help her God

Hvis du skulle være på nippet til å falle for beskrivelsen "kremet pastasaus med soltørkede tomater og sjalottløk" bør du være klar over at det skulle stått "tomatsuppe, men dyrere".
Toro really dissatisfies you sometimes.

Tankekart - way to go
Tror det var selveste Uffe som én gang fortalte at han satte sin fulle lit til tankekart som metode. Ikke at denne Uffe for så vidt er vårt forbilde. Men han har en slags ubegrensethet over seg (som han selv beskriver som 'without borders') som antyder at tankekart i det minste kan synliggjøre muligheter på en måte som eliminerer begrensningene.

Siden tankekart er helt nytt i HP23, er vi ærlig talt litt i villrede i forhold til om vi for eksempel skal starte midt på arket eller i den ene enden. Hvis vi starter i den ene enden, betyr det vel på en måte 'ingen vei tilbake'. Men hvis vi starter på midten, kan jo det bety 'alle retninger er mulige'. Så kan vi diskutere hvorvidt 'alle retninger' omfatter 'tilbakeskritt' eller 'på stedet hvil'. Og deretter kan vi diskutere om 'tilbakeskritt' egentlig er riktig ord, hvis målet er å finne en ny retning og vi konkluderer med at retninger vi har beveget oss i tidligere, faktisk ikke var så dumme likevel.

Nå har jeg lest en del om tankekart. Og jeg tror ikke det kan brukes til vårt formål. Fordi det er en slags studieteknikk. Vel. Prinsippet kan garantert brukes. Vi må bare ikke finne på å kalle det tankekart.

Alle burde unne seg å være skikkelig fattige en periode i livet. Intet kan måle seg med den første q-tipsen i øret etter flere måneder med hjemmesydde sanitetsbind og variasjoner over makaroni med ingenting på.

Jubileumslunsj
Jubileumslunsjen i HP23 har til tross for penger nok til å kjøpe både q-tips, tanntråd og balsam, bestått av en opptint porsjon med grøt fra fryseren. Vi har lært. Og den nøkterne livsstilen skal vedvare. Sannsynligvis ut livet.

- Jubileumslunsjen?? spør du
I dag er det fire år siden vi i HP23 så Elling og spiste poteter og bestemte oss for å fortelle om det på www.

Sutrer ikke
Ikke tro at HP23 er bebodd av utakknemlige beist. I anledning fravær av penger i HP23, har det ikke manglet på donasjoner. Hovedsakelig ganske mange øl-donasjoner. Men også innslag av olivenolje, pulverkaffe, fryseboks, vaskeservant, blomster,vin og dessuten et praktmøbel fra polen som gjør det mulig å se frokost-tv uten forstørrelsesglass i den ene hånda og brannslukkingsapparat i den andre.

Historisk sett har donasjoner til HP23 alltid vært forbundet med
1) dårlig samvittighet
eller
2) framtidsdrømmer
eller
3) ekte kjærlighet.

I år velger vi å tro at donasjoner til HP23 kun har vært forbundet med
4) gode ønsker.

Google really satisfies you
Innimellom foregår det ting på baksiden av HP23 på www. Men det foregår på langt nær så mye på baksiden av HP23 på www som på baksiden av de fleste andre steder du besøker på www. Nysgjerrighet i forhold til hvordan folk som aldri av seg selv ville funnet på å besøke HP23, likevel ender opp med å komme hit - har imidlertid ført til at en slags automatisk-elektronisk variasjon over Frøken Detektiv har vært i sving en stund.

Det som leder folk som aldri av seg selv ville funnet på å besøke HP23 på www, til HP23 på www, er for eksempel følgende søk på Google, Yahoo, Alltheweb, ABC Startsiden osv:

• sexy leggvarmere
  
• dessous sex
  
• jalapeno poppers oppskrift
  
• erotisk film norsk porno
  
• oppskrift gratinert broccoli blomkål
  
• hva skjer på første graviditetskontroll

Vår og Signe og Homsepatruljen og Kikki S - send luktesaltet!
Mens Homsepatruljen kledde opp Vår og Kikki satt i sofaen i sine sedvanlige svarte gevanter, undret Signe seg cirka 10 ganger over hvor flotte de nye, moderne nikkersaktige buksene er. I dag på tv2s morgen-tv

Notat til meg selv:
Husk å lete etter nikkerser i kjellerboden. De er veldig moderne nå. Og det er ikke nødvendig å være umoderne selv om man har en nøktern livsstil. Mange nøkterne mennesker går med nikkers. For eksempel går Olav Thon ofte med nikkers. I hvert fall på bilder. Og han er rik og nøktern. Et flott forbilde.

Nå tok jeg den på nytt og ble Edie. Selv om jeg selvsagt egentlig ville være Susan. Det er det med matlagingen og freidighet/frimodighet som slår sterkt ut, tror jeg.

Det fine med å skrive hos HP23 på www at vi ikke vil pisse på folk som brenner, er at det straks er et knippe mennesker som føler seg truffet. Men som vanlig er det bare snakk om nokså generell aggresjon. Som til dels er rettet mot mål som aldri har hørt om internett.

Sensur
Nå hadde jeg nettopp skrevet ned noen unyanserte og politisk ukorrekte tanker om rettssaken som foregår i Stavanger akkurat nå. Men den nye livsstilen i HP23 (stille som mus) omfatter totalt fravær av kontroversielle holdninger.

Du savner drittpreik om frokost-tv - det veit vi
Men hva kan vi si om Cilles tomme blikk og Claus-klonens tapre forsøk på å balansere de merkelige ikke-morsomhetene fra med-programledersken?

Likevel: For all del: Ikke gi oss tilbake Anne A og Espen G. For det er ikke egentlig noe galt med Cille og Claus-klonen. I hvert fall ikke med Claus-klonen. Det er i forhold til sjangeren det ikke funker. Og altså: Vi er ikke på all time low. Vi er på Hvor Ble Det Av Anne G og Rune G? De som både kan snakke og tenke samtidig?

- Nei, DET har jeg ikke begynt med altså!
Bare så det er sagt: Alle som gjør et nummer av at de ikke ser morgen-tv, kan bare holde kjeften sin.
For hvem er det som har fått med seg
a) hele nyhetsbildet (inkludert sporten)
b) værmelding for hele verden
c) dagens viktigste debattemaer
d) de nyeste bøkene
e) de nyeste filmene
og - ikke minst;
f) verdifull input om nonsens som kan serveres i lunsjen?
Ikke de som gjør et nummer av sin avvisende holdning til morgen-tv i hvert fall.

Plutselig går det opp for oss
Det å irritere seg over andre mennesker, kan spise deg opp fra innsiden. Dermed er det faktisk livsfarlig for eksempel å jobbe sammen med noen du irriterer deg over. Og det er her det plutselig går opp for oss at de tøffe årene i Verdens Viktigste Virksomhet faktisk har etablert mekanismer i oss som gjør det ikke bare mulig - men faktisk også meningsfullt - å leve videre i andre virksomheter.

Der andre ser en uendelig bølge av negative vibrasjoner, ser vi rett og slett et uendelig oppkomme av underholdning. Fordi disse innehavere av ustanselige negative vibrasjoner - la oss kalle dem Damer Iført Stygge Gensere - er lette å avvæpne. Når de synes noe er fryktelig, synes vi det er helt topp. Og når de har på seg en genser som er ektremt stygg, sier vi rett og slett "Det der var da en helt utrolig genser, du er gæern". Og de tar det opp i beste mening - for fruer som tror de er fine, liker å være litt gærne - for da er de i hvert fall ikke kjedelige.

Må være en reaksjon på en streng oppdragelse (det med riktige klær var nokså viktig i vår del av verden på 70-tallet, kanskje det aller viktigste - i tillegg til at det var viktig å ikke være tjukk); minutter etter at Anne G hadde bannlyst kortermet, befant jeg meg på badet i ferd med å bytte ut en langermet trøye med en kortermet. Jeg trodde jeg gjorde det fordi jeg plutselig snubla over en veldig kul (og dyr), kortermet militærtrøye som jeg kjøpte for noen år siden. Men det kan ha vært ikke-gjør-som-de-sier-gjør-det-stikk-motsatte-genet som slo til.

En kasse øl koster 324 kroner. Ikke mer enn 6 halvlitere - men likevel sjokkerende nyheter. Selv om jeg tror prisen ikke har økt på mange år. Det sjokkerende. Særlig for en kvinne som skryter av å ha en topptrent øl-vom.

Takk til Carl
Føles absurd å takke en som heter Carl. Men jeg må. Siden Selveste Kabel-Carl har guidet meg gjennom en halvtimes feilsøking (til bare 30 øre minuttet, altså totalt max 15 kroner) på maskina mi og nettverket.

Carl kunne faktisk snakke med maskina mi selv om den ikke virka. Mer skal det selvsagt ikke til for å imponere en østkantdame med grorudpalme (grorudfletter). Takket være smalltalk gjennom en del feilsøking (i Carls ende av telefonen) og et par omstarter (i min ende), lærte jeg mye om blant annet hva de driver med hos kabelleverandøren. De kan for eksempel se på digital-tv så mye de vil. Men de har dessverre aldri tid. Fordi de for eksempel har cirka 2000 ubesvarte mailer (ifølge Carl) og i tillegg telefonhenvendelser.

Alt i alt fikk jeg inntrykk av at Carl hadde nokså mye å gjøre. Han spurte for eksempel om jeg hadde vært rammet av et lynnedslag nylig. Hvorpå jeg spurte om han faktisk bodde i Oslo og om han i det hele tatt fulgte med på værmeldingene. Han bodde i Oslo, men hadde dessverre nesten aldri tid til å se værmeldingene fordi han hadde så mye å gjøre.

Jeg var usikker på om det er tillatt å ha ruter på nettverket, så jeg må innrømme at jeg var nokså ullen mens jeg forsiktig lirka nettverkskabelen fra pc-en direkte inn på modemet som Carl snakket med. Men det virket ikke som om det plaget Carl at jeg hadde ruter.

Fagfolk vil sikkert lure på hva som egentlig hadde skjedd. Jeg kan da forsikre om at feilen helt sikkert skyldes menneskelig (min) svikt. Siden vi endte opp med å konstatere at nettverkskortet (som Carl hadde snakket med hele tiden) var deaktivert. Jeg vet at Carl prøvde å trøste meg da han sa at dette kunne skyldes en strømfeil. De fleste som har vært til stede i HP23 i forbindelse med tekniske problemer, vet at nokså mange illsinte handlinger - inkludert 'deaktiver nettverkskort' blir begått i slike situasjoner. Men nå virker alt.

Klar for stolleken
Kvinner fra Østfold i sør til Hedmark i nord og Buskerud i vest skal innta HP23 i kveld. I den anledning er Selveste Spisebordet forlenget maksimalt, og har nå plass til nøyaktig 11 kvinner. De øvrige 8 må danse. Men det skal en kvinne til for å kjenne sine medsøstre. Jeg er villig til å banne på (som om det skal så mye til for at jeg banner) at om kun kort tid, raser meldinger inn på mail (som jeg nå kan motta) og sms. Meldinger av typen:
- ungen er sjuk
- gubben er sjuk
- mora mi er sjuk
- ungen og gubben er sjuke
- alle unga har diaré

Ingen kommer til å være så ærlige at de sender meldinger av typen:
- jeg orker ikke feste i kveld
- jeg vil egentlig heller være sammen med kjæresten min
- det er for langt til HP23
- jeg har ikke råd til å kjøpe vin

Alt dette vet jeg fordi jeg selv aldri tør å si ting som de er. Men jeg melder heller aldri avbud. Jeg møter uansett opp. Og dersom jeg er sjuk eller unga er sjuke, drikker jeg bare dobbelt så mye som planlagt og lager en skandale.

Noen timer senere, samme dag; Er nok litt synsk jeg;
- Er ikke i form jeg. Kommer en annen dag i stedet.
- Jeg blir sittende på jobben i kveld jeg
- Jeg har vært så mye borte i det siste

De sender smser, siden de regner med at jeg ikke leser mail så seint. Jeg sender dem en sangtekst i retur. Er vel i ferd med å bli en krysning mellom Thomas André og En Gammel Kvinne Går Omkring. Ikke til forkleinelse for de som driter i om det blir stolleken eller ikke. Jeg har eventuelt bare laget cirka dobbelt for mye mat. Og trist for de som ikke visste at dette er Den Aller Siste Festen i HP23.

Til seters med Killmagne. Han sa ikke ett ord om å skrive bok - bortsett fra at han sa at han og kona nå 'skal skrive et nytt kapittel' i livet sitt. (Uuuups! Der sa han ordet: Bok) Killmagne ser heller ikke bort fra at han kan komme til å takke ja til internasjonale utfordringer som går ut på å bekjempe fattigdom. Orker ikke bruke denne dagen til å gruble over hvilke framstående utviklingsoppgaver som kan komme til å resultere i at vi likevel ikke er så kvitt Killmagne som det akkurat nå ser ut til.

Exit Lillegutt
Tatt i betraktning at vi skulle ønske at noen ville ta vare på Moder Jord, så er selvsagt valgresultatet trist. På den andre siden blir vi kvitt Lillegutt hvis aftenbønn på vegne av kloden så langt ikke har funka særlig. Han bør vel egentlig bli med Killmagne til seters, for er det noen som trenger å gjøre seg fet, så er det vel nettopp Lillegutt. Og vi ser ikke bort fra at noe nokså enda verre kan erstatte Lillegutt.

Marie Simonsen sier akkurat nå at SV får Miljøverndepartemementet. Dersom det slår til, kan jeg love at Olje og energi får selveste Hulken eller noe enda verre. For nå skal Norges bidrag til det internasjonale klimaarbeidet få klimakvoter å løpe på. Og det er knapt nok snakk om uker før vi hører den første SV-representanten uttale at mekanismene i Kyoto-protokollen er til for å brukes. Kall meg gjerne synsk.

Fryktelig
Tatt i betraktning at vi skulle ønske vi var del av en nasjon som ikke utelukkende besto av egoister, er valgresultatet selvsagt knusende trist. Og det kan godt hende at skuffelsen over at over 22 prosent av Norges befolkning er spik spenna gærne for ikke å si tilbakestående, kan komme til å drepe gleden over at Killmagne er ute.

Pust inn - pust ut - pust inn - pust ut - og så går det mot slutten
Vi ønsket oss selvsagt aldri Jens heller. For å være helt ærlig, håpet vi vel på at en eller annen form for Jesus skulle dukke opp (og da mente vi ikke Lars S i et tåpelig Che-plagiat). Men vi er i ferd med å innse at slaget er tapt. Og har bare lyst til å reise ut i naturen og puste inn de siste restene av Moder Jord før hun dør.

Så det er akkurat det som skal skje nå: Ut å puste - inn å drekke (duverden så dårlig grammatikk det der så ut som, men dersom 'ut å' er en regel, må da også 'inn å' være en regel? Vel. Uansett ingen dag for grammatikk dette.)
Det beste med morgen-yoga (pust inn - pust ut) er vel egentlig at man kan være både stappmett og fyllesjuk som et fly og fortsatt gjennomføre timen (med unntak av bl.a. treet og disse vridde krigergreiene).

Hvis du hever stemmen når folk sier teite ting. Og hvis du har upopulære meninger om for eksempel bilbruk eller skatter og avgifter. Så er du per definisjon en eller annen form for kommunist. Og da hjelper det ikke at du egentlig liker de tingene du eier og at du faktisk er både jålete og selvopptatt. En eller annen form for kommunist er du uansett.

• Antall ganger fått spørsmålet "Du stemmer vel RV, du?" siste uka:
  ca 150
• Antall ganger svart "Jeg stemmer med hjertet" siste uka:
  ca 150

Aktivitet igangsatt med formål optimistisk håndtering av stemmetelling: Store smileys printet ut med tanke på fargelegging og påfølgende opphenging i og utenfor HP23 dersom morgendagen bringer nyheten om at Killmagne har dratt til seters for å skrive boka si "Kongen og i". For vår del må han gjerne kalle boka si både Tatt av vinden og Lady Chatterleys elsker og Hundre års ensomhet eller til og med Hamlet eller Peer Gynt. Så lenge han drar til seters og skriver den, skal i hvert fall ikke vi plage ham med plagiatsøksmål.

Foreløpig er det usikkert hvem som skal til seters og hvem som skal begynne å legge kabal. Men alvorets time kan nærme seg for stakkars lille Grønnhette mot ulven. Det er eventuelt ikke henne vi setter opp smileys for.

• Antall trøsteoperabilletter bestilt underveis i stemmeopptellingen:
  2
  
• Type trøstekommentarer fått vedr. de fargerike smileysplaktatene:
  - Vi kan jo bruke dem til noe annet!
• Grad av kvalme framkalt av Carlivars visjoner om at folk flest til slutt kommer til å gå sammen om å bygge det ultimate luftslottet:
  Nesten grenseløs
• Grad av frykt for at Knutta må forlate miljøverndepartementet:
  Zero. Null. Ikke et eneste snev
• Trøstemantra framsagt jevnlig gjennom stemmeopptellingen:
  Hvis valget går til helvete, slipper vi i hvert fall Olav Akselsen og Grønnhetta mot ulven

"Fang humoren idet den flyr igjennom. Den er der hele tiden."
Var vel bare det vi manglet; en avhoppet kirurg som reiser land og strand rundt og tjener penger på betydningen av en god latter. Og får reklame for banalitetene sine - om enn ikke i aller beste sendetid - så i hvert fall på riksdekkende morgen-tv.

Arrestanten løslates?
Prøver bare å huske så mange Monopol-uttrykk som mulig. Og valget i dag sto mellom Gata asfalteres og Arrestanten løslates. Ingen av uttrykkene spesielt betegnende for vår type tilværelse på denne typen dag. (Dersom du ikke tidligere denne uka har merket deg Rykk tilbake til start og Deres hus og hoteller brenner, gir ikke dette sens for deg i det hele tatt. Selv om monopoluttrykket strengt tatt er Rykk FRAM til start.)

Hadde dette vært i onde, gamle VVV-dager, hadde Arrestanten løslates kunnet betegne et hvilket som helst fravær fra Verdens Viktigste Virksomhet. Sånn er ikke livet i Svanesjappa.

Bli kjent-brevet
[Her pågår redigering kan du på en måte si]

For å si det som Ivan i min nye yndlingsfilm:
- Det dér er simpelt hen så frækt!

Vær så snill, se Adams epler, den er genial beyond I Kina spiser de hund. Ikke bry deg om at den bare får terningkast 4-5. Ok?

Nokså ekkelt egentlig
I dag var vaskepulveret for tøy i HP23 forsvunnet. En nokså rask tilbakespoling av den hjerneåttendedelen som hengir seg til husarbeid, vekket til live et bilde av 1 stk pakning med tøyvaskemiddel som ble ryddet inn i KJØKKENSKAPET. En nokså rask foroverspoling, vekket til live et bilde av en kvinne som fylte oppvaskmaskinen med tøyvaskemiddel.

Nå har jeg prøveslikket på et utvalg av koppene og skålene som i går ble ryddet ut av oppvaskmaskinen. De smakte ikke tøyvaskemiddel i det hele tatt. Men kan nå inneholde: Zeolitt, tensider, blekemiddel, såpe, polycarboxylater, TAED, amylase, pretease, lipase, cellulase, sulfater, CMC og karbonater i stedet for natriumsilikat, natriumkarbonat, fosfat, natriumperkarbonat, enzymer, nonioniske tensider, fosfonat og parfyme. Egentlig er det vel mest oppsiktsvekkende at det er OPPVASKmiddelet og ikke TØYVASKEmiddelet som inneholder parfyme? Kanskje derfor det ikke smakte noe.

Relax. HP23s beboere bruker i gjennomsnitt 3 tallerkner, 5 glass og 2 kopper i døgnet. Så det skulle ikke være noen fare for zeolittforgiftning av gjester dersom du ikke kommer innom de neste par dagene. Hvis du kommer innom de neste par dagene, kan du diskret skylle servise og bestikk under kjøkkenkrana før du bruker det dersom du er redd for for ekseksempel kaffe med polycarboxylater eller ostesmørbrød med carboxymetylcellulose (CMC). Det bør uansett virke betryggende at begge vaskemidler har Svanemerket.

Hmm
Er det bare meg som får litt sånn Déjà Vu av innslag i nyhetsbildet denne uka?
Er vi ikke litt her lissom:
"Come on! You call this a storm? Blow, you son of a bitch, blow! It's time for a showdown! You and me! I'm right here! Come and get me! You'll never sink... this... boat!"

Åååå! For en fantastisk ny verden jeg fant akkurat nå!
Good morning neighbours til og med!
Og The Knights Who Say... 'Ni'!

HP23-tradisjonen som går ut på å tilby tenåringer relativt romslige pengebeløp mot å iføre seg ikke spesielt moderne antrekk i anledning skoledagen, fikk i dag et kraftig skudd for baugen. I anledning årets cowboy-mote har det lenge vært planlagt å finne fram de nokså autentiske bootsene fra tidlig 90-tall. Harrystøvlene skulle bringe 100 kroner i tenårings lommebok. Men idet støvlene ble skuffet fram fra skapet, lød det et rungende:
- Stilig!
- Det er jo akkurat sånne som alle vil ha nå!
- Og de er jo helt ekte!

Har nå tilbragt morgenen gående fram og tilbake foran speilet iført morgenkåpe og cowboyboots. Og grorudpalme. Tilbudet om 100 kroner i premie for å drite seg ut med boots på skolen, er trukket tilbake. Det vel også for øvrig slik at avkoms valg av studieretning tilsier at vi bør slutte med disse tilbudene om penger mot jævlige antrekk uansett.

Rykk tilbake til start?
Året er 1981. Antrekket er en militærgrønn, strikket genser med sennepsgult mønster fra 50-tallet.
- Hvor fant du den??
- I boden!
- Du skal ikke gå med den??
- Jo, selvsagt, den er dritkul!

Tiden er imidlertid ikke inne for å gråte over tapte cowboyeffekter (som omfatter blant annet 2 stk. frynsevesker og 1 stk brunt kappeskjørt med snøring i livet og bjeller). Tiden er kanskje likevel inne til å revurdere planlagt donering av 3 stk sekker med umoderne tøy til pinseevangelister i Ukraina. Og tiden er inne for å realisere planene om en storstilt omsøm-workshop i HP23.

Omsøm-workshopen er et prosjekt som kanskje først og fremst går ut på å fjerne 80- og 90-tallselementer fra antrekk som med et par grep kan passe inn i dagens motebilde - og som ikke minst med et par grep kan passe til dagens utgaver av oss selv (breiere over ræva, kortere armer (en pen måte å si større pupper på), mindre markerte midjer, utstående mager (som takket være fremskrittene i prøverørsforskningen samt nokså gamle kvinners trang til å produsere barn i det uendelige, fortsatt kan forveksles med ovner med boller i - selv om ingen tør spørre oss lenger selvsagt - særlig ikke dersom vi heller ikke har mann - til tross for at det for så vidt også er en trend at kvinner får barn uten menn) og andre tegn fra tiden.)

Fortsatt 6.9.05:
Dame cirka 80 år iført blått foldeskjørt til godt nedenfor knærne, nylonstrømper, røde, semskede pumps med lakk på tuppen, solbriller med kraftig innfatning, dongeryjakke med glittermønster og blond parykk. Det hele akkompagnert av perleøredober og en veske av blått silkeboblestoff. Ikke kom her og si at eldre østkantdamer er preget av motestagnasjon.

Mystery train?
Heldigvis ikke i rushtrafikken. Men likevel irriterende når t-banen plutselig står bom stille inni en tunnel på grunn av en form for motorstopp. Irritasjonen må imidlertid vike for flause idet tre fulle menn prøver å bryte seg inn til sjåføren mens de roper "Hva skjer'a?".
Det blir ikke mindre pinlig å være norsk når den vettskremte sjåføren titter ut og de tre fulle roper "Ånei, du skjønner vel bare urdu du?".
Sjåføren forsvinner tilbake inn i førerbua. Og etter noen minutter sier han over høyttaleranlegget "Toget virker ikke, men jeg skal repararere det". Deretter forsvinner han bakover i toget for å reparere det. Reparasjonen består tydeligvis i å skru av alt unødig strømforbruk og totalt mørklagt kjører vi fram til neste stasjon. Mens de tre fulle roper "Er'e ikke reservestrøm her'a?".

På neste stasjon må alle forlate toget. Og rett etter at det mørklagte toget har forlatt stasjonen , dukker en kjempemessig doning av et mobilt t-baneverksted opp i full fart. Og jeg tenker at stakkars sjåfør så redd han må ha vært inni bua si med verdens verste nordmenn pustende formiddagssprit inn gjennom nøkkelhullet. Og jeg tenker takk og lov for at en snill dame helt sikkert sa til sjåføren hele tiden "Den kjempemessige verksteddoningen er på vei, slapp av, fyllikene kommer ikke til å drepe deg".

Er veldig glad det ikke var meg som var full. Selv om jeg neppe hadde prøvd å bryte meg inn i førerbua.

På tv opptrer singelmennesker som regel i små eller halvstore grupper. De ler ofte og høyt - og de har et spennende sosialt liv som i de mørkeste stundene i verste fall består i en sutrende iskremkveld med bestevenninnen (Sex and the city). Så finnes det for så vidt også mer typisk enslige singel-personligheter på tv som er så morsomme i all sin singelhet at de faktisk verken framstår som ensomme eller patetiske (Frasier). Men den virkelige singel-kulturen er det selvsagt ingen vits å lage tv om. Da ville vi endt opp med en slags reality-reality.

For den virkelige singel-kulturen er slik:

• Tilbringer hele dagen med unyttige aktiviteter (tv-repriser, aerobics, sortering av strømper, lesing av gamle ukeblader, mating av katt, nett-surfing osv)
• 1730: Kommer på at det går an å vinne millioner på lotto
• 1735: Iler ut døra iført for trangt skjørt, for kort t-skjorte og for turkise tresko (samt grorudpalme)
• 1737: Passerer venner av tenåringer og blir tankeleser for noen øyeblikk ("herregud som hu så ut da")
• 1747: Tilbake i kåken med lottokvittering i lomma
• 1750: Bestemmer meg for å dra til byen - det er jo lørdag
• 1800: Finner fram tøy (er blitt tynnere?), setter på Gasolin, spretter en øl, danser litt, tar på øyensverte til og med
• 1830: På vei til byen - looking good!
• 1900: Finner et bord på en uterestaurant, bestiller en cola (er jo blakk), tar fram boka
• 1930: Leser fortsatt i boka. Nesten ferdig med colaen
• 2000: Ferdig med colaen. Forlater uterestauranten. Eneste dialog tilbakelagt: "32 kroner" "Vær så god" "Takk"
• 2030: Passerer et utendørsarrangement og blir bestormet av tenåring fra omgangskretsen som roper "hva gjør DU her?". Lurer på det samme selv, men vandrer optimistisk videre.
• 2045: Må så innmari tisse og vurderer en cola på et nytt sted.
• 2050: Finner ut at det er like greit å dra hjem for å tisse.
• 2115: Hjem kjære hjem
• 2130-2310: Med hjartet på rette staden, Kongen av Pakistan og Kveldsnytt samt 3 stk knekkebrød med hvitost.

"Verken skanner eller kamera ble funnet"
Ledsaget av en skremmende lyd.
Vår tids svar på gamle dagers katastrofemeldinger i Monopol.

Done that
I tilfelle du skulle betvile handlekraften i HP23s avdeling for produksjon av scrap books:



Fy flate som jeg savner gamledager
Etter nøyaktig 2 mnd på noe som kunne vært sultegrensen hadde det ikke vært for at mat er så sinnssykt billig i dette landet, var det avgjort at lørdagens innkjøp av 1 stk kneippbrød, 1 stk cola og 1 stk kattemat skulle ledsages av innkjøp av 1 stk lørdagsavis.

Men hvem i heiteste helvete vil kjøpe en avis som kan fortelle at ei dame vi aldri har hørt om har fått kreft i puppene? Og hvem i svarteste ragnarokk gidder å kjøpe en avis som kan fortelle at frierbrevene strømmer inn til ei dame vi aldri har hørt om?

Hvorfor kunne ikke lørdagsavisene en gang i blant heve seg opp til vår ungdoms storhetstid med "Nå kommer boka om Arnt Haugen", "Ivar Ruste og gutta på skauen", "Per Aabel reiste aldri til fjells uten blokkfløyta" eller kanskje til og med "- Einar Gerhardsen var mitt forbilde"?

Vel. Som den eneste på reality-planeten Tellus som bruker cirka 50 prosent av tankevirksomheten på å lure på hvordan det skal gå med oss alle sammen, cirka 40 prosent av tankevirksomheten på å lure på hvordan det skal gå med mer konkret meg og mine og om lag 10 prosent av tankevirksomheten på å lure på hvorfor ingen andre lurer på de samme tingene som jeg (altså de 60 prosentene som ikke handler mer konkret om meg og mine), er det ikke annet å gjøre enn å resignere og vente på den lavmælte, smått melankolske men definitivt troverdige personen som en dag plutselig er nødt til å dukke opp på den politiske arenaen og si "jeg vil gjerne ta vare på Moder Jord, hvis du også vil det, kan du stemme på meg og mitt parti, så skal vi ta hånd om én sak av gangen, men vi kommer aldri-aldri-aldri til å love lavere bensinpriser og vi kommer aldri-aldri-aldri til å prøve å ta fra folk alle de tingene de tror de ikke kan leve uten, vi kommer rett og slett bare til å konsentrere oss om de viktige sakene og så får folk finne ut hva de selv må gjøre for å beholde alle de tingene de tror de ikke kan leve uten".

Glory, glory!
Tider skal definitivt komme!
Du skal ikke se bort fra at partiet rett og slett kommer til å hete Partiet.
Og at de kommer til å gi ut en avis som rett og slett heter Partiavisa.
Mandagsutgaven av Partiavisa kommer for eksempel ti lå skrive "Ingen i kirka i går heller. Stadig flere kommuner bygger kirkene om til ungdomskubber".
Torsdagsavisa kommer til å skrive "Bare én vant i vikinglotto denne gangen også. Statistisk sett kommer du aldri til å vinne."
Men lørdagsavisene kommer til å være de aller beste. Portretter av folk som har levd lenge nok til å ha noe å fortelle oss. "Jo, det er deilig å hoppe først, sier Bjørn Wirkola (62)"

Ifølge Kredittilsynet bør du snart binde renta. Hegnar sier det haster ikke så veldig mye. Han sier det er nå du bør kjøpe den hytta du alltid har drømt om.
Takk, jeg har - og vurderer å ta en prat med Arne Nordea om binding av renta i stedet. Og bakom synger refinansieringstrollene.

Hun derre gud?

For det første:
Noen ganske få vil huske at jeg hadde en enestående mulighet til å reise til New Orleans, Memphis og Nashville denne måneden.
Må være hun derre gud som satt i magen min og forutså Katrinas herjinger i disse strøka og som fikk meg til å takke nei til det som skulle blitt tidenes familietur.

For det andre:
Akkurat idet det var avgjort at ingen drittjobb er for liten for å bedre på økonomien, dukker en strøjobb opp som i det minste kan rette opp selvfølelsen for en periode.

For det tredje:
Nå har klagenivået på HP23 på www tydeligvis vært så overveldende at folk har begynt å tilby bidrag av ymse slag. For eksempel blir en trøste-fryser og en trøste-servant levert på døra før vi vet ordet av det. Og gud veit hva som kan følge i kjølvannet. Vi skal si fra når vi ikke klarer å ta imot flere bidrag initiert av lesernes rene, gode hjertelag.

[Holy crap for en klysete måte å uttale seg på. Akkurat som om folk står i kø for å reise på psycho-ferie med sånne som oss. Men vår del av verden er nå engang sånn at en stor andel av det sosiale livet går ut på å lukte på hverandres mer eller mindre hårreisende og i varierende grad gjennomførbare reiseplaner. Noen vil vel for øvrig hevde at dersom vi ikke hadde vært hverandres reisefeller i utgangspunktet og dersom de ikke hadde kopiert sine bilder og gitt dem til meg, så ville det ikke eksistert noe grunnlag for å lage scrap books i det hele tatt. Og de vil ha rett. (Med unntak av de to siste Roskilde-festivalene. Som utelukkende er foreviget av moi. Med unntak av et par nokså regntunge bilder fra Basement Jaxx i fjor.) (Man kan aldri ha for mye innskutt informasjon inni en hakeparentes.)]

Ankom mandag HP23 etter en tøff dag i Svanesjappa - bare for å oppdage at dassen hadde hatt en ekte hjemme-alene-utblåsning. Fontene for en dag lissom. Ekstrem forvandling. Ikke vet jeg. Men definitivt avvikende å observere resultatene av en runde simultanspringvann i HP23s kanskje mest informasjonstette rom. (Slapp for øvrig av; både Carlivar, Jens og Det Fryktelige Brevet om tagging unnslapp fontena)

Den hyggelige siden av avviket
Den oppmerksomme leser vil huske tidligere fantasier om håndverkere, fantasier basert på pornofilmer fra 80-tallet. Den oppmerksomme leser vil huske hvordan HP23 i møte med håndverkere har en idé om at livet skal bli som en film, bare for å erfare at håndverkere er litt usexy menn i alderen 50-56 som ringer på, gjør jobben, leverer faktura og stikker sin vei.

Men denne gangen var det vel mer snakk om en tilnærmet sexbombe på cirka 33. Virkelig verdt ventinga altså. Høy og mørk og greier.

Vel. Sexbomba på cirka 33 stilte noen faglig begrunnede spørsmål og hentet deretter en ledning full av trykk. Etter cirka 3,5 minutter tok han med seg ledningen og gikk sin vei. Uten å legge igjen faktura. Hoderystende sannsynligvis over Carlivar eller Det Fryktelige Brevet om tagging. Eller over fiskene på oljemaleriet over dassrullen. Eller over hæppekua til Larson. Alternativt rett og slett over det røde rommet til Matisse.

Men det var helt greit. For jeg var ikke i 'bored hous wife'-modus. Og han var definitivt ikke en cowboy. Bare et hyggelig avvik.

Du behøver ikke gå hit for å lete etter nyheter, for her skjer det ingenting. Norge er som forutsagt et forferdelig sted å være i tidenes mest intetsigende valgkamp som oser av fravær av saker som handler om noe betydningsfullt.

Det er til å grine av, men på den HP23-hjemlige fronten har intet foreløpig skjedd i retning av noen form for økonomisk rescue. Det er faktisk nokså imponerende hvilket fravær av oppfatningsevne som preger omgivelsene våre i denne vår økonomiske katastrofe:

- Vi hører ikke noe fra deg? [eldre slektning. anklagende]
- Jeg er blakk, telefonen min blir stengt straks [jeg. oppmuntrende]
- Ta en tur opp hit, da vel! [eldre slektning. inviterende. og 100 mil unna.]
- Jeg ER faktisk blakk [jeg. forklarende]
- Men jeg har jo sagt at bussen opp hit bare koster 400 kroner [eldre slektning. med teflonhjerne]
- Blakk betyr INGEN penger, det betyr ikke dårlig råd [jeg. nokså grinete]
- Åja. Du bør nok planlegge litt bedre og ikke bruke penger du ikke har [eldre slektning. belærende]
- Det er ikke alle pengene jeg IKKE har jeg bruker, jeg bruker alle pengene jeg HAR. [jeg. apatisk]
- Hehe. Hun bruker alle pengene hun HAR, ikke alle pengene hun IKKE har [eldre slektning, henvendt til sin lattermilde, velstående familie]

Tidenes minst omtenksomme avkom er kåret, og prisen gikk til meg. Når opphavets siste hvilested ser ut som om det tilhører den aller siste knoppen på familietredet, er det all grunn til å fylles av skam. Så jeg er helt full. Særlig med tanke på at han som jeg tror må ha vært cirka Norges kjekkeste mann, skulle fylt 70 i morgen.

FG. På en hytte en eller gang på 50-tallet.

Med tanke på at enkelte beundrerinner sikkert fortsatt er i live og kanskje husker bursdagen, er det iverksatt nyplanting og skrubbing av gravstøtter i dag.

Vedrørende avvik fra HP23s fotopolicy: Tror dessverre ikke det blir problemer med verken opphavsrett eller personvern i denne saken.

Når jeg først er i gang:
FG og HH.
På en hytte en eller annen gang på 50-tallet.
Er vel ikke så rart jeg endte opp som uimotståelig (og selvironisk)

Jada. Jeg vet. HP23 på www er ikke lenger noen oppfriskende kilde til desinformasjon. Det var helt ok å sitte alene og være blakk og tømme barskapet så lenge det var sommer og sol og ferie. Nå er det ikke noe morsomt lenger.

Søvnløs natt uten cola endte i trøtt morgen uten cola. Knuste nesten en nokså dyr kaffekanne av porselen i forbindelse med skjelvende tilberedning av en lindrende kaffekopp. Så dette er skikkelig alvor.

Er det ikke litt på trynet når morgen-tv skal lære oss å lage utklippsbøker og forteller oss at vi kan bruke både tusjer i forskjellige farger og sakser og lim og klistremerker og farga kartong når vi lager sånne bøker? Scrap book-eksperten forklarer også at vi faktisk kan klippe til bildene i ulike fasonger hvis vi vil. Så det er ingen tvil om at tv2 ikke har tenkt å slutte med å lære oss ting vi for så vidt allerede kan.

[PAUSE]
Gjensyn med egen scrap bok; fastliming av billetter og utklipp som nesten var falt ut; smil over at jeg fortsatt husker alle begivenheter som er limt inn i boka; shit; kan det skyldes at de faktisk er i boka? Kan en bunke scrap books kanskje kan gjøre nytten som en slags back up etter hvert som blackoutene øker i hyppighet og omfang?

Notat til meg selv:
Husk å kjøpe en tykk bok med tykke ark og en limstift

Miss Marble på sporet
Miss Marble har løst nok et mysterium i HP23. Når én av tre beboere er borte en uke og den samme uka passerer uten at noen pisser på gulvet på do, er det nærliggende å konkludere med at den bortreiste beboeren er den som vanligvis pisser på gulvet. Særlig når pissingen gjeninntreffer nøyaktig idet det bortreiste beboeren vender hjem. Ikke for å henge ut noen; men brillebrukere uten briller bør kanskje sitte når de pisser på natta.

I drømmeland
To drømmer drømt: Den ene var et besøk hos Paige&Patsy. Den andre var at jeg hadde tannregulering som falt av og tok med seg en del av tennene og etterlot meg med utstående, brune tenner midt foran og store mellomrom på sidene.

• Droemmetydning.com:
  "Skjeve tenner betyr løgn eller liten selvrespekt. Det samme gjelder hvis tennene faller ut. Den som har problemer med tennene er den som vil lyve eller har liten selvrespekt. Hvis vedkommende lyver vil han/hun snart bli avslørt. Svelger du en tann vil du snart måtte innrømme du har sagt noe feil. Et gebiss betyr hjelp til å løse et problem. Utslitte eller ødelagte tenner betyr slutten på et forhold eller vennskap. (...) Løse tenner betyr at du har venner som du ikke kan stole på."
  
  
• Dreammods.com:
  "To dream that you have rotten or decaying teeth, forewarns that your health and/or business is in jeopardy. You may have uttered some false or foul words and those words are coming back to haunt you."
  "To dream that you are toothless, signifies your inability to reach your goals and advance toward your interests. Gloom and ill health will be part of your setbacks."
  
  
• Drommetydning.dk:
  "Forbindes ofte med tandskifte, hvor babytænderne smides til fordel for de voksne og dermed blivende tænder. Tandskiftet er ikke kun en fysisk forekomst, men også en psykisk/sjælelig proces, der forbereder barnet på at det nu er modent til at gå ud i den store verden og ikke længere være helt så symbiotisk forbundet med mor og far. I drømme repræsenterer tænder derfor evnen til at kunne sige fra, udtrykke meninger og holdninger og ikke mindst hvad vi spiser. På den anden side er tænder og forbundet med at bide tænderne sammen, at sluge "kamelen" og kæberne er her sæde for mange aggressioner."
  
  
• Den store drømmeboken:
  "Direkte: Hint om å gå til tannlege. Frykt for å gå til tannlege. Symbolsk: Overgangsstadier i livet. Å miste en tann betyr uhell."

25 grader klokka åtte om kvelden er da nokså varmt?

Slutter aldri å forundre meg over at nyhetskilder (les: toppoppslagene på nettavisene) i det ene øyeblikket melder om sultkatastrofe i Niger og så: Plutselig: "Askeladden videre - Solbakken beklaget" og "Drogba senket Arsenal".
I slike øyeblikk blir fortståelsen gjenopprettet i forhold til det som i sin tid gikk for å være en nokså urimelig samboerklausul ved navn "Aldri sport på tv".
Ettertidens humring stilner faktisk totalt idet "Nytt Powell-mål" og "LSK i semi'n" dominerer nyhetsbildet - akkompagnert av "Kanariene synger på Åråsen". Fytterakkern så aldri jeg skal ha sport på tv der jeg bor.

- Gi meg et tegn med fingeren hvis dere trenger hjelp underveis. Sa Instruktøren Fra Helvete
- Det har jeg hatt lyst til lenge, hva med den midterste fingern - og ikke fordi jeg trenger hjelp. Tenkte jeg.

Tror jeg har tatt nok knebøyninger for cirka et halvt liv denne uka. Mange nok til å konkludere med at det neppe er slike øvelser som får verden til å gå rundt.

Festkvaler
Når man er bedt på en fest og ikke vet klokkeslettet, er det da greit å ikke møte opp på festen selv om man har takket ja? Særlig når det er en hagefest, kan det jo bety at det er en fest som er midt på dagen cirka?

Så kan du si at det ikke likner meg å ikke ville gå på en fest. Men da kan jeg kanskje påpeke at den flaska med vin jeg skrapte sammen penger til, kunne jeg godt tenke meg å drekke sjæl i stedet for å gi den til et vertskap jeg bare kjenner halvparten av og hvis venner jeg ikke kjenner noen av.

Festsesongen er begynt
Skal ha fest selv snart. Hvis du leser dette og ikke er invitert, er du enten av feil kjønn eller i slekt med meg. Eller nært knyttet til noen av eksene mine. Eller du jobber sammen med meg og jeg vil helst ikke at du skal se hvor psycho jeg bor.

Festreglene i HP23 har alltid vært greie:
De som ikke tåler trynet på hverandre, får ordne opp seg imellom.

Men festreglene i HP23 - og i alle sammenhenger som omfatter HP23-beboere - har med tiden fått et par nye statutter:
De som ikke tåler trynet på MEG, behøver ikke å komme.
Til gjengjeld skal jeg aldri vise meg i deres terretorier.
(Et par hederlige unntak er cirka tre søstre av ekser.)

Tidligere resonnement i retning av at alle som noensinne har betydd noe for hverandre, trenger å fortsette med å være i hverandres sfærer i all evighet, har vist seg å være et ikke-gjennomførbart resonnement.

Idet disse ord skrives, må skriving avbrytes noen minutter av akutt hjerte-smerte.
- Men hva med alle de rommene i hjertet ditt som alltid skulle ha ulåste dører for de du en gang hadde sluppet inn? spør Optimisten.
- Sorry. Jeg visste vel ikke at de vekselvis skulle omgi seg med illsinte kjerringer og grove beskyldninger resten av dette livet, svarer Realisten.
- Men hvis de virkelig trenger en venn da? spør Praktikeren.
- Well of course! Det er jo ikke sånn at vi leier ut rommene heller! svarer Sjefen for gode og dårlige tider.

Men at han lover å felle Killmagne uansett, er helt ok.

Wenche - eller egentlig en norsk kokk som skal flytte til Italia - laget slow food på morgen-tv i dag. Hva hjelper vel deg MEG som er på no food?

Slow food så veldig godt ut. Det var spekeskinker og spekepølser og vellagra oster fra Italia (og en brunost som ikke passa inn og som jeg tror var en ren produktplassering). Men hvis slow food er den nye bølgen, er det vel ikke lenge før de som virkelig kan noe om kosthold og helse - ikke fedonistene, men ernæringspsykopatene - begynner å slå på stortrommer og annet. Det er faktisk ganske vanlig å dø av spekeskinke og fete oster, uansett hva fedonistene måtte finne på å mene om saken.

En vakker dag kommer verden plutselig å huske at fedonistene ikke fant på grovbrødet heller. Men ting tar tid.

Alltid veldig stas å støte på kjendiser. Denne gangen var det morgen-tv-gjesten Tussi. En hund.

Vis meg ditt kjøleskap
Det er egentlig helt greit at både fiskepinner og makaroni nærmer seg slutten til tross for at rikdom og overflod ikke parallelt nærmer seg begynnelsen. Vil anta at det passer fint å gå ned cirka 10 kilo nå. Og hvis ikke det hjelper, skal jeg stjele penger til en plastisk operasjon. For det er alltid viktigst å være tynn.

Gjensyn med I Kina spiser de hund i dag. Hadde glemt hvor genial den filmen er:
- Du har nettopp drept et helt rockeband. Det har jeg også ofte drømt om å gjøre.
- Det er masser av dem.

De er i gang
Valgkampen kommer på meg som tannbørsten på Baktus etter at Jens har vært hos tannlegen. Ingen huller å gjemme seg i. Har ennå ikke hørt noen snakke om at de skal bruke de neste fire årene til å ta vare på Moder Jord. Ergo er hele sirkuset totalt uinteressant.

Men vi skal nok ta en tur på Tveita på lørdag.

Fra nærmiljøet kan følgende nevnes:
Instruktøren Fra Helvete er tilbake fra ferie. Hun insisterer fortsatt på at vi skal stå på ett bein oppå ei kasse når vi strekker ut. Men hun har vært på ferie, så hun mistet faktisk selv balansen midt i sitt onde "jævla puddinger"-smil i går.

Så kan du kanskje påpeke at man ikke har mye til liv når man må bruke energi på å irritere seg over hvilken måte treningsinstruktøren på det lokale kjerringsenteret smiler på. Og da vil vi faktisk påpeke tilbake at det har du helt rett i. Men du kan bare holde kjeft så lenge du har reist land og strand rundt i hele sommer med stappfull lommebok mens vi andre har sittet på Oslo Øst og tømt fryseren for fiskepinner.

Og det blir verre: Har brukt nesten en time på ikke å smse til Mess i dag. Av en eller annen grunn har de hyret inn selveste Big Brother-Line som Mess-programleder. Sorry; Mess-moderator. Ei sur kjerring med caps som gjorde alt hun kunne for å forsure livet for titterne (meg) og co-moderatoren (Frank). Straffen var at ingen gad sende meldinger til dem. Æda-bæda. Og: Jadda: Jeg er langt utenfor målgruppa.

Drømt noe spennende, da?
Åja! Vet ikke hvor jeg skal begynne.
Hjalp til med en skilsmisse her om natta. Ikke min egen. Men jeg hjalp til med å sortere boet. Vi var en gruppe kvinner som skulle skjule for den fraseparerte mannen hvor mye sølvtøy paret egentlig eide. Så vi fant en nokså liten eske som vi la noen kniver, skjeer og gafler oppi. Men den fraseparerte mannen tok oss på fersken, da han kom inn i rommet og utbrøt:
- Og hvor mye av stengodset har dere fjernet?

Vokt deg for menn som kan ord som 'stengods'. De har greie på innbo og løsøre. Det er jo ellers en kjensgjerning at menn flest ikke vet forskjell på porselen og stengods eller glass og krystall. Selv om de fleste kan litt om stempling av sølv. Menn kan heller ikke forskjellen på håndklær og sengetøy fra Høie og Hansen&Dysvig. Eller forskjellen på Berger-pledd og Kid-pledd. Eller forskjellen på IKEA-stålbestikk og Glasmagasinet-bestikk.
Så du skjønner nok at mannen i drømmen tok pusten fra oss. Og etter at han hadde åpenbart sin innsikt i innbo og løsøre, innså vi selvsagt at han var verdens kjekkeste mann. Men vi prøvde ikke å sjekke ham opp - han skulle jo skilles fra en venninne (aner ikke hvilken venninne). Vel. Egentlig våkna jeg vel idet jeg hadde bestemt meg for å gjøre et aldri så lite fremstøt. Jeg tror nemlig egentlig at den fraseparerte kjenneren av innbo og løsøre var Aidan fra Sex & singelliv (altså John Corbett)

• Droemmetydning.com:
  "Hvis du drømmer om en ting laget av sølv betyr dette velstand og skjønnhet"
  
• Dreammods.com:
  "To see silver in your dream, symbolizes the moon, intuition and the feminine aspects of yourself."
• Drommetydning.dk:
  "Et ægte metal, som repræsenterer værdier. Det er forbundet med den kvindelige side, de feminine kvaliteter og tillige den jordiske verden."
• Den store drømmeboken:
  "Symbolsk: Kyskhet. Penger. Det nest beste. (...) Drømmer du om sølv, betyr det at du er omgitt av falske venner som forsøker å føre deg ut i ulykke. Er du forelsket, betyr drømmen at din kjæreste bedrar deg."

• Droemmetydning.com:
  "Nye, pene eller komfortable støvler betyr fremgang og økonomisk sikkerhet."
  "Smykker i gull eller gullbarrer betyr at du sløser med pengene, og må være mer forsiktig. Andre ting laget av gull betyr fremgang i livet. Fargen gull symboliserer rikdom, hell, fremgang, forståelse og styrke."
• Dreammods.com:
  "To see or dream that you are wearing boots, refers to the power in your movement and the boldness of your position. You are taking a firm stance."
  "To find gold in your dream, signifies that your superior abilities will place you easily ahead of others. To see bars of gold and gold jewelry in your dream, signifies your carelessness with the spending of your money."
• Drommetydning.dk:
  "Guld: Et ægte metal, som repræsenterer værdier. Det er forbundet med den mandlige side, de maskuline kvaliteter og tillige den åndelige verden."
• Den store drømmeboken:
  "Det er en sterk sammenheng mellom fottøy og seksualitet. Et par sexy støvler kan derfor handle om ekshibisjonisme. (...) Å drømme om fine støvler eller sko, er et tegn på kortsiktig lykke."
  "Gull: Symbolsk: Fullkommenhet. Hell i kjærlighet. (...) Kan være et hint om fortiden: Hvordan 'forvaltet du ditt gull?'"

Skolestart var ett av temaene hos Signe & co i dag. Noe som fikk meg til å saumfare samtlige tilgjengelige skoleruter. Heldigvis før jeg rakk å rive tenåringer ut av sengene og sende dem henholdsvis østover og vestover. Det var nemlig ikke vår landsdel som startet skolene i dag.

Men vet du hva?
Signe & co kunne avsløre at i sommerferien har mange barn fått uvaner som for eksempel at de ikke har stått opp tidlig om morgenen eller lagt seg tidlig om kvelden. Og den beste måten å takle overgangen til hverdagen på, er ved å legge barna gradvis tidligere og vekke dem gradvis tidligere.
Det måtte en ekspert til for å forklare meg dette på dagens morgen-tv.

Sukret nyhets-pille
Første nyhetssending i dag meldte om at Norge nå må revurdere grensene sine i nord. Dette er viktig fordi det blant annet kan være enorme NATURRESSURSER i disse områdene.

Neste sending tøyde den litt lengre og røpet at det var snakk om PETROLEUMSRESSURSER.

Nyhetssending nummer tre folkeliggjorde det hele og kalte en spade for en spade og røpet at det rett og slett var snakk om ENORME FOREKOMSTER AV OLJE OG GASS.

Uansett hva slags ressurser det er snakk om; jeg vil ikke ha dem; Moder Jord vil ikke gi dem fra seg; men Pappa Norge sitter klar med sugerøret.

Ikke for å fornærme noen, men det er akkurat som om treningssenteret jeg går på, er blitt erobret av damer midt i tjueåra fra for eksempel Jessheim. Og jeg klarer ikke slutte med å undre meg over hvordan de er havna der. For sånne damer befinner seg vanligvis aldri i nærmiljøet her. Nærmiljøet her er befolka av damer som nesten uten unntak har føttene godt planta i Tveita-fella. De tar noen solariumtimer i året, de ferierer i Tyrkia, de har platinastriper i håret fordi de fortsatt tror at striper med gulskjær ser ut som hjemmelagde striper (eller de tror folk tror at de egentlig har rødt hår dersom de har striper med gulskjær) og de snakker utelukkende om barna sine.

Damene fra Jessheim (eller muligens fra Enebakk) er først og fremst ikke solariumsbrune (de er faktisk veldig bleke), de har hestehaler og de har ikke det teite, stygge treningstøyet som blir solgt i Tveita-fella. De ser egentlig litt ut som om de har våkna opp etter noen dager på en lokal rockefestival og funnet ut at de skulle begynne å trene. Hvilket på ingen måte forklarer hvorfor de har begynt å trene i en av Oslos verre bydeler

Vet ikke om det er direkte betryggende at jeg nettopp observerte naboen slå sin for anledningen salryggede amstaff.

- Alle mine duer, kom hjem!
- Vi kan ikke, for reven tar oss!
- Kom allikevel!

Bare den som har morsfølelser for ymse deler av verdensveven, kan sette seg inn i hvordan det er å endelig ha tid til å se til de mest vanskjøtta av barna. Og hvordan det er å observere at barnevakten gir barna slikkeri til frokost. Men aller verst er det selvsagt å se hvordan adoptivforeldrene faktisk vanskjøtter barna våre. Vi skal ikke nevne navn. Men reven har tatt både det ene og det andre barnet. Vel. noen barn hadde vi bare til låns - og de måtte hjem til de biologiske foreldrene uansett. Derfor kunne vi ikke fjerne for mange av de karakteristiske familietrekkene selv om vi mistenker at de kan bidra til et nokså tøft liv på verdensveven.

En vakker dag
Plutselig en dag skal vi lage den ultimate webben som er både pen og brukervennlig. Og som har innhold som har noe på www å gjøre.

Moder Jord lider igjen
Cirka åtte fluer sirkler utenfor vinduet til HP23. Uten at det er noe kadaver i sikte. Tankene går til klimaendringer, gresshoppesvermer og generell elendighet (fugleinfluensa). Forsøksvis utsetting av røkelse bidro bare til å forflytte svermen én meter mot øst.

En slags kapitulasjon
Dagens røkt av duer som reven (jadda; egentlig hauken) har tatt - eller er i ferd med å ta - er et ledd i den fullstendige kapitulasjonen i forhold til lediggang.

Samtalen som utløste kapitulasjonen, var omtrent slik:
- Jeg kan ikke leve av så lite penger! [jeg. blakk]
- Det du ikke kan leve av, er vel egentlig å ikke jobbe? [fulltidsarbeidende. rik]
- !!!!????!!! [jeg. kapitulerende]

Notat til meg selv:
Husk å ikke diskutere fenomenet jobb og penger med folk som mener at full jobb er veien til lykken til tross for at de hevder at de mener det motsatte men de klarer ikke å slutte med å tjene så masse penger og vi definerer dem derfor til ikke lenger å være proletarer så de bør f... meg begynne å stemme SV.

Takk til guden for autogiroer og bankkonti som har ordnet det slik at trening alltid er et kostnadsbesparende alternativ.

Så er det vel på en måte bevist at det først og fremst er lediggang som avler uendelige, intetsigende nedtegnelser fra HP23.

Gi oss cirka halv arbeidsuke, og vi blir som alle andre: Nokså omtåka og ute av stand til å rapportere fra virkeligheten.

Puh!
Rakk akkurat å avbestille en eller annen fryktelig kokebok om gryteretter begått av Selveste Fru Dotterud. Kjære Fru Dotterud, vi liker søstera di kjempegodt, men slutt med å prøve å prakke på oss kokebøker om GRYTERETTER av alle ting. Gryteretten er nemlig død som samlingspunkt, selv om markedsføringen av Fru Dotteruds bok prøver seg med at "gryteretten har en selvsagt plass på bordet i de tusen hjem".

Før kjøleskapet ble tømt (for alt annet enn smøreost og sardiner og skummet kulturmelk) for aller siste gang i mitt barndomshjem, kan jeg huske noen ganske få epoker med servering på lørdagene:

• Rørt tyttebær på brødskiver (tidlig 70-tall. vi må ha vært fattige)
• Grillet kylling (midt på 70-tallet. broiler var in)
• Pizza i aluminiumsfolie (sent på 70-tallet. kun én episode)
• Mexikansk gryte (resten av oppveksten. samt alle påskeaftener jeg kan huske)

Isolat avsluttet
Tre tenåringer spilte vannpoker og én tenåring snakket med cirka 100 andre tenåringer på msn da HP23 ble forsøkt gjenerobret etter en krevende dag i yrkeslivet i går (samt etter en krevende treningstime for viderekommende). Så vi kan trygt si at virkeligheten har innhentet isolatet.

Tre av fire tenåringer takket ja til et nokså tvilsomt måltid tilberedt etter en krevende dag i yrkeslivet. Alle var enige om at det luktet godt. Og at det tross alt var kjøtt i det. Men evaluerende i etterkant av måltidet, kan vi vel være enige om at en halv kotelett til hver - kokt i en blanding av rødvin og vann - ikke nødvendigvis skaper direkte høytidsstemning.

Notat til meg selv:

• Husk at det ikke gjør noe å lage litt vond mat en gang i blant. Det er nok av tjukke tenåringer her i verden. De dør ikke av noen kjipe middager. Snarere tvert imot, vil vi anta.

Intet nytt fra Sjette Etasje
Kun minimale innslag av hysteri (en boks med noe illeluktende i kjøleskapet som noen hadde glemt å kaste) og rettroendhet (diskusjon om hvor fryktelig grafitti er) i Sjette Etasje så langt.

Foreløpige observasjoner fra Etasjen: 1 har Ronny Le Tekrø på veggen, 1 skriver dikt og samler på inhalatorer, 1 har egentlig fregner over hele seg men det syns ikke, 1 har engelsk konfekt i en skål som alle kan forsyne seg fra, 1 er alternativ (på en måte), 1 annen er også alternativ (på en annen måte), 1 abonnerer på Budstikka (flashback til kantina i VVV der), 1 visste gudskjelov ikke forskjellen på Erik S i Jantevernet og Erik S i SV. And I think that's just about it. Til resten kommer fra ferie.

Det evige dilemma
Som en gullring i et grisetryne er en vakker kvinne uten vett.
Ikke spør meg hvor den setningen kom fra. Vel. Spør meg gjerne hvor den kom fra (Salomos ordspråk), men spør meg ikke hvorfor den kom til meg. Må være at jeg så meg i speilet og tenkte at jeg ikke var spesielt vakker i dag og derfor prøvde å trøste meg med at det er bedre å være litt stygg og intelligent enn å være vakker og uten vett. Men best av alt er det selvsagt å være både pen og klok. Likevel gidder jeg ikke late som om det noen ganger virker helt ok å nøye seg med én av delene. Altså pen.

Teltnaboen fra Roskilde med de røde skoene har invitert til middag i dag. Det er ingen bombe dersom hun har glemt det. Men jeg har tenkt å møte opp uansett. Tror jeg drar med én gang. Go, go, Gadget, legs!

Siste nytt fra isolatet:
Kommer til å skyte tv-en. Kan funke så lenge jeg ikke har penger til ny tv. Gi meg enda en amerikansk kjernefamilie med lissomkonflikter - og jeg kommer til å kaste tv-en ut på plenen etter at jeg har skutt den.

Alternativt: Kommer til å anskaffe jernhard selvdisiplin. Det fungerer ikke å lese tv-programmet til frokost og krysse av for det jeg skal se. For jeg ser på alt det andre også.

Men selvsagt funker det (forbigående) å styrte en flaske rødvin og rote fram noen gamle cder. Danse til noen gamle sanger. Drite i at naboen vis a vis eventuelt lurer på om det har klikka for meg. Igjen. Grine til noen gamle sanger. Skrive noen dikt som er så triste at ingen noen sinne kommer til å forstå hva de handler om. Deretter ta meg sammen og lage en karriereplan. Som jeg river i stykker. Siden karrieren for lengst er tilbakelagt. Finne fram et kart over Europa. Krysse av alle de stedene det går an å flytte til. Finne fram sertifikatet som sier at jeg kan nok fransk til å søke jobb i EU. More meg over sertifikatet. Bestemme meg for at dersom jeg skal ha jobb i EU, må det bli en jobb som ikke krever at jeg bruker språk. Lure litt på hvilke EU-jobber som ikke krever språk. Lure på om jeg i det minste har et internasjonalt kroppsspråk. Innse at den ufrivillige delen av kroppsspråket mitt blir misforstått i samtlige land og at bare katter liker folk som blunker mye fordi det for katter signaliserer at jeg er en venn og ikke en trussel.

And I think that's just about it*.

*Du må sannsynligvis ha et slags forhold til Bubba for at den setningen skal gi den tiltenkte sensen.

Føler meg som den gresshoppa i tegnefilmen - han som fjoller seg gjennom livet og ikke tenker på at vinteren skal komme, mens han synger:

Oh, the world owes me a living.
Oh, the world owes me a living.
You shouldn't soil your Sunday pants
just like those other foolish ants.
Come on, let's play and sing and dance.
(Første verset: Taxpayers Assosiation)
(Melodien: Zaxpax.com)

You'll change that tune when winter comes
And the ground is covered with snow.
(Hele teksten: Goldseek.com)

Men altså: Fra Hitchcock til Dallas!
Sannsynligvis i anledning U2s Vertigovisitt i Oslo, hadde tv3 satt opp Hitchcocks Vertigo i går kveld. For oss som ikke hadde billett (men som likevel hadde vært på U2picnic og som likevel rakk hjem i tide til filmen).

Etter bare få minutter begynte jeg å se for meg en av de kvinnelige rolleinnehaverne (ikke Kim Novak, hun andre; Midge (herfra) i litt eldre utgave, uten briller.
Etter cirka ett minutt (ny rekord), dukket Miss Ellie fra Dallas opp. Dama jeg egentlig aldri forsto meg på. Hun som ustanselig gikk omkring med et melankolsk ansiktsuttrykk og tårer i øynene mens hun sa:

I want to take care of my family

Sterke opplevelser - dårlig hukommelse
Relativt store (ikke-vitenskapelige) tanker tenkt om relativt seriøse ting i dag:
Mange hevder at det å ikke huske alvorlige hendelser, er fortrengning. Men faktisk tror jeg at fortrengning kan defineres som å distansere seg fra alvorlige hendelser allerede idet de inntreffer. Og at det å ikke huske alvorlige eller sterke opplevelser faktisk ikke behøver å bety at vi ikke har vært til stede i opplevelsene.

Dermed blir dårlig hukommelse en gave til den som har evnen til å ta til seg sterke opplevelser. Takket være evnen til å glemme, blir det mulig å absorbere sterke og store hendelser uten frykt for at de skal bli overveldende.

Neste gang du hevder at noen har fortrengt noe, husk at det kan være at personen du snakker om, har vært i hendelsen, levd den ut til fulle og lagt den bak seg. Fordi hendelsen er gjennomlevd nettopp med dette for øye: Nå, men ikke for alltid.

Én variant av ovenfor nevnte, er bevisst fortrengning. Som jeg aldri har lest om. Men ofte praktisert. Bevisst fortrengning består ikke i å skyve vekk ubehagelige ting i ettertid. Det består i helt bevisst å si til seg selv idet hendelsen pågår, at dette skjer ikke. Da vil det i ettertid framstå som absurd hvis noen henviser til hendelsen. Du aner rett og slett ikke hva de snakker om. For du lever i en alternativ virkelighetsoppfatning. Så kan man selvsagt spørre seg hva poenget er med å ha en opplevelse man egentlig ikke deltar i. Og bli svar skyldig.

Som du skjønner: Perioder i (relativ) isolasjon kan avføde store tanker.

For deg som trenger utdypning:
Dette handler ikke om død og ulykke. Det handler nok mer om liv og alt livet har å by på. Og det handler kanskje litt om å overstyre en eventuell samvittighet. Men mest av alt handler det om å overstyre enhver form for unødig tilbakeholdenhet.

Men husk for all del:
Det tar lang tid å avlære tilbakeholdenhet. Og med den gode, gamle "hvor bærer dette"-stemmen i bakhodet, fungerer det ikke. Det som fungerer er "jeg vil ha jeg vil ha jeg vil ha" kombinert med "det går bra det går bra det går bra".

Sjeldent ærlig fra HP23 i dag.
Time to shower and vomit*. And then some.

*Hvis du under deg over gjengangeren shower&vomit, har du bare ikke sett de samme filmene som vi. Verre er det ikke.

Jeg HAR ikke en delfin i senga. Jeg ER en delfin i senga. Ifølge enda en test hos tv2

Så hva slags liv er dette?
Det går an å ha et liv selv om man står opp i svinotta for å sjekke hvilket dyr man kunne vært i senga.

Har for eksempel brukt den årlige timen på å lete etter et dokument jeg cirka én gang årlig bruker denne timen på å lete etter. Fant det heller ikke denne gangen. Og planlegger å krype til korset og bekjenne tapet av dokumentet overfor dokumentets opphavsmann. Siden jeg faktisk i en av gårsdagens EQ-tester oppga at jeg er en person som tar ting opp direkte med dem det gjelder.

Klarer ikke å slutte!

• Hvordan oppfatter andre deg: Andre mener jeg er frisk og livlig, sjarmerende, morsom, praktisk og alltid like interessant. Jeg er dessuten snill, omtenksom og forståelsesfull.
  (Dream on!)
• Hvor sexy er du: Jeg er like sexy som Claudia Shiffer.
  (Enda jeg svarte helt ærlig. Kanskje bortsett fra det med babyhuden. Men hvem driver egentlig og stryker seg selv over albuer og hæler?)
• Mental alder: 22 år
  (Sist jeg tok testen, var jeg 23. Prøvde å være mer ærlig nå. Tror Brad Pitt og snow board og øl kanskje vektes litt vel tungt i testen.)
• Hvilket kjønn?: Kvinne
  (I denne testen tror jeg lommebok i baklomma, fotballflagg på veggen, symaskin og håndveske vektes unaturlig tungt.)
• Har du god Feng Shui?: Jeg bør visst kontakte en Feng Shui-ekspert.
  (Selv om jeg mistenker at det som trekker ned i testen, er at jeg ikke betaler regninger i tide - noe jeg ikke visste hadde med Feng Shui å gjøre i det hele tatt. Kanskje testen er sponset av Lånekassen? Selvsagt trekker det også ned at senga mi står i et hjørne og at jeg ikke har planter. Selv om ikke planter i soverommet trekker opp. Og ikke speil i soverommet. Men speil i aktive rom er ok. En naturlig følge av dette, er (ifølge Feng Shui-ekspert Sæthre, intervjuet i Blabla) at man bør ha ett rom for soving og ett rom for sex.)

Du kan jo prøve de 3 EQ-testene jeg kom over på nettet i dag.

Mulig det er normalt å lande på alt fra lav EQ via middels til høy EQ i løpet av 3 tester. Følgelig vil en fjerde test bli utslagsgivende hvis en slik test er å oppdrive.

Litt selvinnsikt - eller egentlig litt innsikt i andres oppfatninger - tilsier at den testen som viste 'lav EQ' helt sikker er riktig sett fra utsiden. Og det hjelper vel lite å ha en høy EQ dersom ingen legger merke til det.

Det magiske med EQ-testene var at de i tillegg til å analysere handlingsmønster i forhold til medmennesker, faktisk avslørte holdninger i forhold til jobb og karriere. Tror de tingene som førte til konstatering av lav EQ, kan ha vært de tingene som faktisk avslørte noe det til nå var ukjent at fantes i HP23: ambisjoner.

Og ællers?
Veldig Hva er meningen med livet-stemning i HP23 i dag. I HP generelt faktisk. Men det er likevel sterkt å oppleve at en av Oslos mest berykta bydeler blir en omtenksom småby når det gjelder. Vel. Uansett ikke noe å utdype på www.

Det går den riktige veien. Nok rødvin fører til tidlig innsovning og påfølgende normalisert oppvåkningstidspunkt.

Ingenting i veien med underbevisstheten i hvert fall. Vanvittig drømmenatt tilbakelagt. Som omfattet tømming av et kontor som ble fraflytta i 1995, vandring alene i Oslos gater, kjøring i åpen bil med festlige kompiser, pakking til en reise til Svalbard - og til slutt: spising av små glasskår.

Alle drømmer er tydeligvis drømt tidligere:
"To dream that you are eating glass, highlights your vulnerability, confusion and frailty. You may have difficulties in communicating your thoughts across and getting the right words out. Alternatively, it may symbolize your hurtful and cutting comments. Perhaps you have been hurt or disappointed by something that someone had said. Or you need to be careful in how you phrase and word things or run the risk of offending others." (Dream moods)

Altså enten sårbar og forvirra eller opphav for fornærmelser. En rimelig porsjon selvinnsikt tilsier at det nok er nærliggende å konkludere med at det siste er mest sannsynlig. Men i så fall må det være Instruktøren Fra Helvete eller Nanny Ingvild som leser HP23 på www. Hvilket ikke virker spesielt sannsynlig.

Ser man det
Noe energi er nedlagt i forhold til å kunne sitte på et tak og høre U2 denne uka. Nå viser det seg at det taket vi hadde planlagt, ligger nokså mange kilometer fra der konserten skal være. Og at vi faktisk ikke kommer til å trenge noe tak for å høre U2 i det hele tatt. Det holder med en alkoholfri picnickurv og pent vær. (Alkoholfri picnickurv fordi det alltid føles kjipt å være på utsiden av noe man ville vært på innsiden av. En slags trøstepicnickurv altså. Alkoholfri fordi vi ikke vil bli bortvist fra utsiden av gjerdet på grunn av mistanke om flatfyll. Pent vær fordi vi ikke gidder å stå på utsiden av gjerdet hvis det regner.)
Vi blir ikke triste dersom noen melder seg på picnicen vår. Som foreløpig har 1 stk deltaker.
Alternativet er jo å bla opp 2000 og drite i picnicen

For ordens skyld: Forrige utenfor-gjerdet-experience må ha vært Michael Jackson i '97. Og før det Pink Floyd i '88. Og i mellomtiden var Bowie på Jordal Amfi og Stones på Valle Hovin i '90. Og Pavarotti var så vidt i Frognerparken i '99. Så vi er ikke direkte rutinerte på utsiden.

Men den fantastiske, mørkerøde chaiselonguen i billigkroken kan du godt pakke pent inn og sende til HP23.

Resultat av IKEA-tur (som vel å merke foregikk til fots - begge veier - hjemveien til fots i regnvær uten regntøy): HP23 ble ved hjemkomsten skrubbet med eucalyptussåpe og framstår nå som den reneste interiørkatalogen. Bortsett fra at ingen av gjenstandene i HP23 fortsatt kan kjøpes noe sted. Med unntak av 3 kasser som jeg har sett at snart alle har.

Notat til meg selv:

• Husk å ikke kjøpe flere lamper til 69 kroner i den tro at de kommer til å se kule ut. De kommer ikke til å se kule ut. Særlig ikke når du glemmer å kjøpe foten de sto på i butikken.
• Husk å vaske håret oftere og husk å ha det utslått oftere. Når til og med naboens barnebarn kommer med hår-komplimenter, må det bety noe. (Ta med i betraktningen at naboens barnebarn er AUFer og kanskje kan ha sviktende dømmekraft)

Instruktøren Fra Helvete har reist på ferie. Og det lokale treningssenteret er som en klasse med Vikaren Fra Ingenmannsland.

Sorry. Men det er noe galt med en treningsinstruktør som instruerer amatører og som insisterer at vi skal stå oppå KASSER for å strekke ut forsiden av lårene (dvs stå på ett bein og bøye det andre beinet bakover mens knærne er parallelle). Etter en time med IFH er det ikke mange som har balanse igjen til en slik øvelse. Og det vet hun. Håper hun får en flott ferie og at hun forelsker seg i en av de lokale heltene og bestemmer seg for å starte en lokal geriljaleir. Eller noe sånt.

Men patchwork?
Østkantens sannsynligvis vakreste lappeteppe er produsert i dag. Som resultat av at en kurv full av dårlig, grønnturkis/middelhavsblå fløyelssamvittighet midt i sovesalen ikke er akkurat det vi trenger denne uka. Ett glass med noe fransk donert av kvinne fra nabolaget ble til en flaske med noe fransk underveis til ferdig lappeteppe. I'm in love! (Med teppet, ikke med vinen.)

I anledning den tidligere annonserte aksjonen i tupperwareskapene, kunne man en relativt lang periode i natt observere et litt sånn tupperware-party déjà vu i sovesalen. Men etter cirka 50 bokser, ditto lokk, 4 kjevler, 2 sitruspresser, 1 food prosessor, 20 pepperkakeformer, 3 kakeformer, 5 puddingformer, 1 hurtigmikser, 8 drikkeflasker og 3 søte små blikkbokser ble dagens tredje Moscow Mule mixet, og HP23 tok kvelden.

Mens verden går under på alle kanter, sitter en kvinne på Oslo Øst og bare tenker på seg selv. Hun tenker 'vel, jeg hadde uansett ikke tenkt å reise til Egypt'. Og hun tenker 'vel, da er det helt greit at jeg ikke har råd til den London-turen likevel'. Hun vet at hun burde tenkt helt andre tanker akkurat nå. Men hun klarer ikke å bestemme seg for hvordan hun skal forholde seg til at noen mener det er nødvendig å skade og drepe folk de ikke kjenner bare for å fortelle verden at ingenting er trygt og at vi egentlig aldri vet hvor lenge vi skal leve. Eller er det noe annet de forsøker å fortelle oss? I så fall funker det ikke så veldig bra.

Opptur
På vei til byens desidert hippeste nyåpnede utested, ble jeg innhentet av en mannlig syklist som kom opp på siden av meg.
- Vet du hva du har? spurte syklisten.
[Ånei! En stor flekk i baken! For trang bluse! Noe enda verre!]
- Du har JÆVLIG FINT HÅR! smilte syklisten og forsvant videre i verden.

Idet jeg ankom byens desidert hippeste nyåpnede utested, var jeg litt høyere i hatten enn opprinnelig, og når gutta på utestedet løftet blikket og så på meg, tenkte jeg 'de ser på det jævlig fine håret mitt' og smilte for meg selv. Men det var for hipt for meg likevel (et øyeblikk trodde jeg f.eks. at jeg stod ansikt til ansikt med kronprinsen). Så jeg gikk til et sted jeg har vært mange ganger før, kjøpte en øl og leste videre i boka mi. Og håret var ikke finere enn at jeg fikk sitte i fred.

Ungkarskvinnen?
Lørdagsshopping: sprite, fanta, ingefærøl, cola, sitron, lime og trønderfår (til ostesmørbrød). Aleneboere må ha det ekstraordinært komfortabelt rent shoppingmessig.

Det er ellers lite som minner om en episode av ungkarskvinnen i HP23. Hvis ikke naboene har skrangla sammen en buss med friere som de skal servere meg på fotballbanen ved solnedgang.

Profesjonelt assistert barneoppdragelse
"Hei, æ heiter Nanny Ingvild".
Hva f... blir det neste?
Mye å hate på tv these days.
Hvor ble det egentlig av Anna Wahlgren? Er den utsolgt fra forlaget? (Vel. Mitt eksemplar ble i hvert fall gjenfunnet under dagens episode av HP23 Rydder i Bokhyller. Og bor nå i avdelingen for faglitteratur ved siden av Benjamin Spock: Barnet)

Det neste blir vel Granny-hjelpen. En profesjonell som rykker inn og plasserer bestemor på sykehjem på en slik måte at det ikke ser ut som om barna og barnebarna vil bli kvitt henne.

Og hva med Daddy-hjelpen? En profesjonell som rykker inn og utfører alle de knepene som mor ikke gidder lenger - siden hun til tross for at vi lever på 00-tallet, er helt utslitt av husarbeid og barneoppdragelse.

Tør jeg også foreslå Gigolo-hjelpen (en sånn)? Den unge, snertne mannen som rykker inn og sørger for at far egentlig ikke behøver komme hjemom mellom viktige møter og enda viktigere møter i det hele tatt.

Gosh, livet kan bli virkelig herlig når reality-tv tar fullstendig overhånd. Det hele ender vel med at vi gjeninnfører den gode, gamle Hushjelpen (en sånn). Hun som likevel gjorde alt husarbeidet, oppdro barna og knulla far når mor var på syklubb.

Den som trodde bunnen var nådd da jeg forrige uke brukte to timer på å sortere 20 nesten helt like t-skjorter, kan tro om igjen. I dag har jeg ryddet i - og tørket støv av - kokebøkene jeg aldri bruker. (Og den ene jeg faktisk bruker: Gyldendals store).

Blant kokebøkene fant jeg også (gud veit hvorfor jeg har sånt på kjøkkenet):

• Høykonsentrert fiskeolje - et medisinsk mirakel?
  
• Duftende behandling med aromaterapi
  
• Kjerringråd og overtro
  
• Alt om skjønnhet
  
• Urtekosmetikk
  
• Decorating for Christmas
  
• Bo med farger

I tilfelle du skulle være i tvil:
De bøkene ALLE bør lese før de dør, er (i ikke-prioritert rekkefølge):

• alle av Doris Lessing
• alle av John Steinbeck
• alle av Nadine Gordimer
• alle av Erich Maria Remarque
  
• Kabalmysteriet av Jostein Gaarder
  
• Den lille prinsen av Antoine de Saint-Exupéry (på minst tre språk)

Tupperware Hell
I morgen skal jeg rydde i tupperwareskapene. Ja, du leste riktig; skapene
Hadde egentlig vært interessant å vite mer om hva som er de virkelige skrekkvisjonene hos det motsatte kjønn når de skal vurdere damer. Men jeg vil anta at flere enn ett kjøkkenskap som utelukkende inneholder Tupperware, trekker ganske kraftig ned. Fra før av vet jeg også at flere enn 0 - null - cder med Elton John trekker veldig kraftig ned. Og at flere enn én bok om alternativ livsstil virker nokså skremmende.
Det eneste som kan oppveie ovenfor nevnte, er selvsagt et nokså bra utvalg av gammel metal og det aller nyeste innen eksperimentell heavy-pop-rock-fønk-pønk. Flere enn én skuff med sexleketøy virker også totalt balanserende i forhold til for mye Tupperware. Og en velfylt bar samt et kjøleskap som utelukkende inneholder øl og ketchup, er selvsagt egnet til å utslette enhver oppfatning om at det er snakk om ei tupperwarekjerring fra hælvete.

Vi kunne jo tro at verden var kommet lengre enn som så, men selv om nesten alle menn i dag snakker varmt om gourmetmat og dyre viner, så er det ingenting som slår mer an enn ubegrenset tilgang på bra musikk og alkohol.

Dette var vel nærmest et hint til jenter på leit: Drit i oppussing og mykt dopapir - gå for et fett anlegg og sprit/øl. Og kanskje et sexy dagen-derpå-antrekk - det hender at menn blir klarsynte på morgenkvisten - og det hender at de ikke orker høy musikk og sprit til frokost. Og dersom du liker den tafatte aldri-fylla-to-dager-på-rad-typen, er det like greit å være føre var.

Hele trikset er å huske på å trykke på 'rec' idet øynene glipper første gang under filmen. Da er det helt ok å være a-menneske. Kvelden i forveien kan med letthet fortsette omtrent der den slutta - og noen timer av tv-natta blir også med på båndet. I dag tidlig åpenbarte både nyhetene, været, siste del av Jack the ripper og Magnum seg på teipen. (For ordens skyld: Det var Jack the ripper (Love Lies Bleeding) jeg skulle teipe. På grunn av at Faye Dunaway var solgt inn som en av hovedrolleinnehaverne. Hvilket hun for så vidt ikke var. Liker Faye nesten best av alle. På grunn av Barfly (her også). Liker Mickey Rourke også nesten aller best av samme årsak.)

Ånei!
Har drukket 0,75 liter melk siden i går kveld. Det betyr vel at jeg er gravid. Eller at jeg har vært litt raus med ølet, akevitten, rødvinen, hvitvinen, champagnen, calvadosen, gin tonicen og xantéen. Mest sannsynlig mest raus med ølet og rødvinen. De andre tingene drakk jeg under én enhet av. Unntatt champagnen (3 enheter). Og calvadosen (2 enheter).

Ånei!
Ble så provosert av Johannes på Mess-tv i dag tidlig at jeg sendte en melding til chatten. Men jeg er ikke ung nok for chatting, så jeg sendte meldinga etter at Johannes var ferdig med å diskutere temaet jeg ble provosert av. Og hvis noen leste meldinga mi, er de nå på vei ned mot Oslo sentrum for å finne ut hvor de selger sånn syre som jeg måtte ha tatt. (For ordens skyld: Jeg hadde ikke briller på meg, og så ikke at temaet var bytta på skjermen.)

For ordens skyld?
Er HP23 på www blitt en informasjonskanal som tar forbehold i enhver sammenheng? spør du.
Vi antar svaret er JA. Men det går nok over.

Ah! Kaffen er klar (igjen). Og Hassan har levert dagens andre bytte på verandaen. Og jeg har skrapet en bitteliten musefot av gulvmatta og lempet den over rekkverket sånn at den bittelille foten ligger i blomsterbedet sammen med 2 stk ubestemmelige indre museorganer (milt?) og den halve musa som Hassan kasta opp for et par timer siden. Tipper jungeltelegrafen er i sving blant gatas gnagere as we speak.

SS-emne
Treningskjeden SATS har lagt opp systemet slik at mange skal betale og ikke mange skal trene. I perioder er det imidlertid slik at mange trener i stedet for bare å betale. Da sier SATS til de som trener: - Slapp av, snart faller de fleste fra og da blir det god plass her igjen! Og når det ikke virker, ansetter de Instruktøren Fra Helvete - sånn at til og med vi som ikke pleier å falle fra, ikke orker å trene lenger. Det er noen ganger trist at rekrutteringen til Hitler Jugend er avlyst. Men på den andre siden: Instruktøren Fra Helvete ville vel uansett vært for gammel for den organisasjonen.

Uups. Have to vomit and shower. And then see a redshoed Roskilde neighbour about a camping chair and a head lamp.

Badestamp, terrasse, solnedgang, 70-tallsdisco.
Øl, akevitt, rødvin, hvitvin, champagne, calvados, gin tonic og xanté.
Og litt kaffe.
Er vel det som kalles jentetur.

Når du har med deg to overaktive småunger på toget, og benytter 40 minutter til å snakke høyt med mora di i telefonen (på stavangerdialekt) om blomstervanning mens ungene roper 'Kem snakke du med?' - er du enten ferieutbrent eller rammet av nedsatt vurderingsevne. Etter min oppfatning.

Helt klare fordeler ved å bruke hele sommeren til å se på tv, takket være blant annet minimalt med irriterende og tåpelige utspill fra desperate politikere og totalt fravær av teite debattprogrammer om oppkonstruerte konflikter.

Er nå oppe i cirka 3-4 spillefilmer i døgnet, i tillegg til 3-4 programmer med titler i retning av "Sørgende ektemann avslørt som drapsmann etter DNA-testing", "Tidenes verste flyulykker" og "Hitler var enda slemmere enn vi hittil har trodd".

Tre fantastiske programmer fra virkeligheten var en opptur i går:
En flykræsj minutt for minutt.
En dokumentar om et pedofilt incestoffer.
Et samtaleprogram om folk som hadde brutt ut av sekter.

Flykræsjen inntraff fordi flyet som skulle lande i New York ble dirigert inn i landingskø om og om igjen på grunn av dårlig vær. Kennedy airport skiftet flygeledere cirka 3 ganger i løpet av innflygningen og underveis slutta de å vite at flyet ikke hadde mer drivstoff. Selvsagt skremmende tv. Og selvsagt realistisk. Alle i besetningen unntatt kabinsjefen (eller hva det heter) døde. Cirka halvparten av passasjerene overlevde. Enda flyet falt rett ned uten en eneste motor i drift.

Den pedofile mannen var en vanvittig fyr fra en vanvittig familie. Flyttet fra fosterhjem til fosterhjem. I krig med familien sin. Fra et eller annet sted i USA som jeg aldri ville våget å reise til. Veldig Deliverance dette. Som nøkkelperson i filmen var terapeuten til hovedpersonen eller tilsynsføreren hans eller noe sånt. Den pedofile skulle inn til soning og kameratene hans forklarte ham at han kom til å bli drept i fengsel hvis han ikke drepte noen selv. Men det viste seg at én kamerat var leder for det lokale Aryan Brotherhood. Han tilbød å melde den pedofile inn i gruppa før soninga. Og tilsynsføreren (eller terapeuten) syntes det var en veldig god idé.
Du kan vurdere selg om det var en god idé

Samtalen med tidligere sektmedlemmer var overraskende. Visste ikke at det fantes så mye sektvirksomhet i vår del av verden. Én dame hadde født åtte barn innenfor Children of God - en sekt jeg trodde døde ut rundt 1980.
Men det gjorde den ikke
Én dame var blitt vervet av Pilgrimsfolket (eller noe sånt). De hadde tatt fra henne barna og mishandlet det ene barnet og dyrket det andre.
Hun som var brutt ut fra Children of God, hadde masse skyldfølelse overfor barna sine. Hun som var brutt ut fra Pilegrimsfolket, var rasende på sekten og deres manipulerende metoder og ønsket en lov mot manipulasjon. Programlederen prøvde noen ganger å få henne til å si at hun hadde dårlig samvittighet overfor barna sine (nå 6 og 8 år) - men hun viste til at hun selv hadde vært helt nedkjørt.

Etter en nokså overdimensjonert runde med nattmat våkner jeg og tror det er søndag. Da er det er vel bare å innse at idet jeg oppretter et excel-dokument med den hensikt å planlegge livet mitt de nærmeste 20-45 årene, så tilhører jeg vel på en måte det segmentet som burde meldt seg på organisert fottur til Geitryggen eller Sverre og Lailas Golfkurs på Mallorca eller Leikaringskolen Trinn I i Ål i god tid før sommeren.

Ikke kan jeg bruke excel heller. Men i den første ruta har jeg i hvert fall skrevet Status Quo. Og det betyr ikke at jeg skal oppsøke Whatever You Want-gutta og gjenopplive sent 70-tall. Det betyr bare at ett alternativ er å fortsette akkurat som nå.
Tenke seg til: Status Quo speller i Norfolk i kveld og i Liverpool neste lørdag. Til Norge kommer de ikke. Og det er for så vidt greit. Men dersom ikke noen form for generell action (les: full jobb eller akutt fattigdom) inntreffer, skal du ikke se bort fra at representanter fra HP23 kan påtreffes f.eks. i Schijndel 12. november.

Nesten-panneluggen
Det er vel bare å innse at fottur eller leikaring burde vært vurdert på et tidlig tidspunkt når jeg bruker en halv dag på å sortere cirka 20 nesten helt like t-skjorter med selskap av Menig Benjamin på tvnorge. Takket være Menig Benjamin (Goldie Hawn) bestemte jeg meg faktisk for å klippe pannelugg. (Hun er jo så innmari søt.) Men jeg ble veldig usikker på hvorvidt luggen skal klippes rundt hele ansiktet eller bare rundt midtskillen. Derfor bestemte jeg meg for å vente til frisøren på senteret åpner etter helga og tilby ham 100 kroner for en liten pannelugg. Til å begynne med. Jeg vet han har drømt om å sette saksa si i håret mitt de siste 19 årene. (For øvrig samme frisør som insisterer på at enkelte av HP23s beboere har Kunta Kinte-hår)

Tarot på sms
Vel. Så lavt er jeg i hvert fall ennå ikke sunket at jeg har bestilt tarot på sms (eller Tele-Tarååååt som mannen på reklamen kaller det).

Ikke kan jeg leie videofilm heller. For det første har jeg ikke penger til videofilm (grunn god nok alene) - men selv om jeg hadde hatt penger, hadde jeg ikke våget meg bort til videosjappa - siden mange taxisjåfører henger der. Og jeg er jo som tidligere nevnt, ikke alltid hyggelig mot taxisjåfører. Det ville være fryktelig (men ikke overraskende) om han kjente igjen meg først og rakk å kvele meg med taxislipset sitt før jeg rakk å beklage min oppførsel her om dagen.

Har egentlig bare lyst til å fike til noen. Tror det er best jeg tar på noe treningstøy og får ut litt aggresjon på en fornuftig måte i stedet.

Slapp av - det er garantert ikke DEG jeg er sinna på - med mindre du nylig har sendt meg en sms der du karakteriserer meg som en vanskelig person.

Og én ting til: Drit i å sende meg smser der du understreker at DU i hvert fall ikke synes jeg er en en vanskelig person. Og drit i å komme opp med sånt Bridge Over Troubled Water-skvip.

La nå for guds skyld en kvinne i det minste få beholde retten til å være drit forbanna noen timer.

For øvrig er det i dag nøyaktig 13 år siden HP23 begynte å være HP23 og slutta med å være åndenes hus [en kåk der ting fløy omkring i middels høyde ledsaget av roping (NB: ikke banning, kun språk godkjent av paven)]

Tok Sølvskje-testen hos Blabla. Jeg er ikke født med en sølvskje i munnen. Og akkurat det kom vel egentlig ikke som noen bombe.
For å være litt grundig, testa jeg et par bekjente også. Og selv om jeg mener de har sølvskjer både her og der, så var de ikke født med dem i munnen de heller.
Særlig det at man automatisk leser minst fem av Hamsun fordi man er født med sølvskje i munnen, kom litt overraskende på meg. Jeg har alle av Hamsun, men har bare lest to av dem.
Og det med at man må ha sølvbestikk til 12 for å defineres som sølvskjefødt er også litt merkelig. Siden noen av de jeg kjenner som samler på sølv, gjør det for å bli fine - ikke fordi de er født med en sølvskje i munnen som de fant ut at de ville ha 11 til av. Og de jeg kjenner som jeg trodde var født med sølvskje i munnen, ville gitt bort eller solgt sølvtøyet sitt av imagemessige årsaker. Dermed måtte også de svare 'nei' på spørsmålet om sølvbestikk.
Som du skjønner: Flere åpenbare svakheter ved sølvskje-testen.

Basismat-testen
Etter den nedslående - men ikke overraskende - konklusjonen om at jeg er født uten sølvskje, måtte jeg trøste meg selv med å sjekke om jeg hadde alle basismatvarer som en ernæringsfysiolog i Blabla sier at ingen hjem kan greie seg uten.

Jeg har ikke alle basismatvarer som ingen hjem kan klare seg uten. Blant annet har jeg ikke fullkornpasta, bønner, kikerter, linser, rosiner og tørkede aprikoser - og har da ifølge eksperten IKKE alt et hjem ikke kan klare seg uten. Dermed minsker (ifølge eksperten) muligheten for variasjon som sørger for et allsidig inntak av næringsstoffer. Men vær så snill, kjære ernæringsfysiolog, vis meg den gjennomsnittshusholdningen som har kokekunnskaper til å håndtere de ingrediensene du mener vi bør ha i skapet! I kjøleskapet mitt mangler blant annet yoghurt, syrnet melk, kesam OG lettrømme. Hva i all verden skulle jeg brukt de greiene der til? Vafler?
Som du skjønner: Flere åpenbare svakheter ved basismat-lista.

For ordens skyld:
Har sjekka det med sølvskje og basismat med alle jeg har truffet i dag (2 personer). Ingen av dem hadde lest flere enn to av Hamsun. De hadde heller ikke båt over 20 fot. Likevel måtte den ene av dem vedgå at hun faktisk hadde trodd at hun var født med en sølvskje i munnen. Hvilket hun faktisk altså ikke var. Men disse to jeg snakket med, hadde faktisk både syrnet melk, yoghurt og lettrømme i kjøleskapet. For å sikre kalsiuminntaket, sa de. Én hadde kikerter, men ingen av dem hadde noensinne hatt linser i skapet.

Notat til meg selv:
Husk å kjøpe i hvert fall syrnet melk eller yoghurt for å sikre kalsiuminntaket. Lag eventuelt vafler av begge deler dersom jeg ikke klarer å svelge det rått.

Det er noe rituelt over dagene sammen med Teltnaboen fra Roskilde med de røde skoene:

- rrrrrrrrrr [telefonen]
- Hei, det er meg, skal vi ta en kaffe eller litt lunsj? [teltnaboen]
- God idé - skal vi møtes på det vanlige stedet? [jeg]

- Er du sulten? Ikke jeg heller. To kaffe, takk! Og vann! Og cola! Nei forresten; te! [teltnaboen eller jeg]
- Deilig med fri - har jobba så mye i det siste [én av oss. betyr minst én full arbeidsdag ute i virkeligheten i løpet av siste 4-5 dagene]
- Herregud, vi har fri, og så bestilte vi kaffe! Og cola. Og vann. [én av oss]
- Ja, hva er det vi holder på med? To øl, takk! Eller vin? Nei; øl! [én av oss]
- Joda vi vil fortsatt ha kaffen og colaen og vannet. [én av oss]
- Jeg kan ikke bli lenge ute i dag, altså. [én av oss]
- Ikke jeg heller [den andre]

Og plutselig er det nesten morgen.

Slik var dagene hennes:
Hver morgen våknet hun med et rykk, stormet bort til pcen, leste med friske øyne gjennom de siste dagers begivenheter i hennes eget liv. Skyndte seg å fjerne alt som kunne misforstås. Skyndte seg å fjerne alle banneord eller sexhentydninger som kunne støte eventuelle lesere. Fjernet alt overflødig babbel om katter og husarbeid.
Men det hjalp ikke. Alltid var det noen som følte seg truffet - ikke nødvendigvis krenket - bare truffet - og alltid var det noen som hadde latt seg forlede til å tolke noen ord til noe annet enn de var ment som.

Hun besluttet at hun måtte ta et valg;
- When in doubt - fuck? tenkte hun for seg selv.
Men det var ikke et slikt valg hun måtte ta.
Dette valget hadde hun flere ganger tidligere tatt uten hell.

- Winter, spring, summer, or fall, all you have to do is call? undret hun for seg selv.
Men var litt usikker på hvem hun skulle ringe for å få hjelp til å ta de riktige valgene.

- Bullet me - I take full responsibility? erindret hun plutselig.
Og besluttet at det foregår da langt verre feiltolkninger i verden enn de uvesentlige misforståelsene som oppstår når monotonien i HP23 skildres på www.

Tildels søvnløs - tildels drømmende
Du verden som jeg har levd livet i timene mellom natt og dag siste døgnet. For et fantastisk narkohippiekollektiv (bebodd av gamle venner) jeg har levd i. Og for et fantastisk nachspiel (befolket av gamle venner) jeg har vært på. Og du verden for en trikketur jeg havnet på (alene i noen forferdelig stygge og vonde sko og med en tykk genser). Men jeg var veldig blid for jeg skulle på en café eller en konsert med folk jeg virkelig brydde meg om, og dreit i at det var plutselig var blitt midt på dagen og at jeg tok trikken til Eiksmarka selv om jeg skulle til Grünerløkka.
Way to go girl!

Ble nervøs da det var Katten Konrad på barne-tv i dag. Fryktet i det lengste en slags Déjà Vu som ville bringe tankene hen til hva slags klær flodhester helst ikke bør bruke.

Men det var bare de samme gamle vennene til Konrad på skjermen i dag. Og heldigvis intet tegn til flodhest med for trange klær og for stort hår.

Taper definert
Når ingen ringer i løpet av våren og spør om vi skal leie sommerhus sammen, og ingen ringer i løpet av våren og spør om vi skal reise til Mallorca eller Hellas sammen, og ingen spør om de kan få være med til Stellafield sammen med oss, og i tillegg ingen ringer og spør om vi vil drikke hvitvin på terrassen eller spise krepsehaler på brygga med dem og absolutt ingen ringer og spør om vi skal dra på stranda sammen eller kanskje til og med bare ta en øl på uterestaurant sammen - DA er det nærliggende å konkludere med at populariteten er nokså dalende.

Men folk er da ikke totalt umenneskelige:

• Antall hus ved sjøen fått tilbud om å bruke
  mens eierne IKKE er der: 1
• Antall leiligheter i sentrum fått tilbud om å bruke
  mens eierne IKKE er der: 1
• Antall aviser fått omadressert til HP23 fordi abonnentene
  skal på ferie med NOEN ANDRE enn oss: 1
• Antall formaninger fått om at vi absolutt bør reise til Stellafield ALENE: cirka 500
• Antall hunder fått tilbud om å låne med til Stellafield
  UTEN at eierne er med: 3
• Det eneste som mangler, er vel egentlig en énveisbillett FOR ÉN PERSON til Barbados.

Og på tv driver den ene ungkaren etter den andre og frir til den ene blondinen etter den andre. Det er da faktisk nokså deprimerende det hele. Men etterpå skal de sende et program der de forteller hvordan det gikk med en av blondinene og typen hennes etter programserien. Og det gikk visst rett til hælvete.

Noe å være oppmerksom på kanskje:
Hvor skal nordmenn gjøre av seg nå som kjøpesentrene blir terrormål?
Herregud, tenk om millioner av nordmenn begynner å gå turer i skoger og parker, sitte sammen i hager og på verandaer, besøke hverandres hjem, kanskje til og med invitere hverandre på middag i stedet for å shoppe.

Og tenk om terroristene med 'kjøpesenter' også mener byggvarebutikker og møbelsenter? Det er vår bestemte oppfatning at dette landet ikke kommer til å ha nok terapi å tilby levningene etter en terrorsesong uten shopping. Ikke engang dersom vi regner inn både aromamassasje, fotsoneterapi og kinesiologi.

Notat til meg selv:
Husk å finne ut om kinesiologi fortsatt eksisterer som terapiform - og hvorvidt noen noensinne er blitt bedre av å gå til kinesiolog.

I anledning en eldre slektnings bursdag er det avgjort at deler av HP23 skal forflytte seg til landsbygda. I samme anledning har vi jobbet litt med følgende problemstillinger:
Kan vi komme i bursdag uten gave?
Kan vi si til eldre slektning at vi ikke hadde råd til gave?
Kan vi rett og slett si til eldre slektning at vi slet nok med å skrape sammen penger til togbilletten?
Eller: Kan vi starte besøket med å spørre om å få låne noen penger? På den måten blir det jo innlysende at vi A) ikke hadde råd til gave og B) faktisk allerede har gitt en slags gave i og med at vi har brukt våre siste penger på togbilletten?

I tilfelle eldre slektninger skulle komme til å lese avvik fra HP23, vil vi gjerne presisere at begrepet 'eldre slektning' alltid viser til personer tilhørende vår foreldregenereasjon. Det betyr ikke nødvendigvis 'gammel slektning' - men det KAN selvsagt bety det. Men når det er snakk om årganger før vår foreldregenerasjon, bruker vi utelukkende begrepet 'forfedre' dersom det er snakk om slektninger. I og med at de verken er 'eldre' eller 'gamle' - bare rett og slett 'døde'.

Vel.
Liggende på notatene mine, lyttende til Hakuna matata og strekkende på potene, har i hvert fall Hassan en helt ok dag i dag.

Budsjetter handler vel ganske mye om forventede utgifter og beregnede inntekter. HP23s budsjett før sommeren handla (som vanlig) ganske mye om forventede penger til overs. Disse pengene prøver vi nå å finne igjen - for de må jo bare være et sted.

Balansegangen mellom å holde seg unna postkassa (innkassofrykten) og egentlig å ha lyst til å gå i postkassa (bursdagskorthåpet) er nesten ulidelig. Men vi har konkludert med at eventuelle ikke-inkassobrev neppe inneholder nevneverdig med cash - og har beslutta at postkassa godt kan henge der en uke til uten at vi nærmer oss.

Frustrerte på Oprah
Duverden alt man får med seg når man har fri. Tro ikke at vi har skulket en eneste av NRKs og TV4s ekstrasendinger i anledning eksplosjonene i London. Men det har faktisk ikke forhindret at vi fikk med oss samtlige Frustrere Fruer - altså skuespillerne bak - på Oprah i dag.

Gabrielle (Eva) ruler
Lynette (Felicity Huffman) og Susan (Teri Hatcher) så mer slitne ut enn vanlig hos Oprah (pga hhv rar mimikk og for mye sminke)
Gabrielle (Eva Longoria) var enda flottere hos Oprah (pga veldig glad)
Bree (Marcia Cross ) og Edie (Nicolette Sheridan) var enda flottere på Oprah enn i tv-serien (pga snille i virkeligheten og slemme i serien)

Notat til meg selv:
Husk å være snill og glad og bruke lite sminke - da ser man ung og pen ut.

Tjukk parallell
Oprah hadde hostet opp paralleller fra virkeligheten og greier. Én kvinne hadde sex seks ganger om dagen og klippet gresset i bikini - og dessuten klådde hun på mennene til venninnene sine. Alt dette gjorde henne selvsagt til en Edie. Men hun var tjukkere enn Edie, og jeg vil tippe at den stakkars Nicolette S fikk vann på anoreksimølla av at ingen påpekte akkurat det. Jeg vet at jeg blir hysterisk hver gang noen påpeker at jeg likner en tjukk skuespiller. (Og det er det faktisk ganske ofte at noen gjør. Men nå kommer jeg ikke på hvem hun er igjen.)

Bløthjertet parallell
Én parallell som var hostet opp, var perfeksjonist og klarte ikke å ha sex med mannen sin fordi hun var så opptatt av hvordan det så ut i huset hennes. Hun var selvsagt en Bree. Og gråt da de viste klipp av Bree og noen kurver med mat og noen oversette barn.

Angrende parallell
Den siste parallellen hadde vært den perfekte mor, men kjedet seg og var utro mot mannen sin. Men angret noe jævlig. Mulig hun skulle forestille Gabrielle - men Gabrielle angrer vel aldri særlig lenge.

Usikker status
Fyren som Gabrielle bedrar mannen sin med i serien, skal være 17 år - men i virkeligheten er han 25, kunne Eva L fortelle. Det er da noe. Er fortsatt litt usikker på om det egentlig er noen status i å bænge yngre menn. Hyggelig ja. Absolutt veldig hyggelig. Men neppe statushevende.

Snufs! Evig kjærlighet
På The Bold and the Beautiful skulle Brooke til å gifte seg i dag med en fyr jeg aldri har sett før (dvs han har spilt i både Manimal og Melrose Place) - men tror du ikke selveste Ridge kom inn midt i vielsen og fikk avverget det hele med en historie om at brudgommen hadde en dame på si.
Episoden avsluttet med at Brooke og Ridge så rett inn i hverandres tårevåte øyne, og alle kunne se at de to elsker hverandre og er ment for hverandre. Og sånt tar på. Så mye at jeg måtte skru av tv-en.
(Det må faktisk være 10-15 år siden jeg så den serien der sist. Den eneste som har forandra seg særlig, er Stephanie - som er blitt grå i håret. Nesten for godt til å være sant.)

Oida. En instruktør står et sted og tripper og håper at noen driter i å bade og i stedet kommer til en aerobicstime for viderekommende. Har bare ikke hjerte til å skuffe sånne.

I en kåk der ingen har forståelse for at cder bor i cdcovere og ikke er ment for en flytende tilværelse hvor enn det måtte falle de enkelte inn å la cdene tilbringe tiden når de ikke blir spilt, eksisterer ingen moralske skrupler i forhold til å kopiere alt vi ikke vil miste og deretter låse kopiene inn.
Mulig denne praksisen gjør oss til en slags lovbrytere - eller endte det egentlig slik at det ikke ble ulovlig likevel? Husker bare at wannabe-unge politikere prøvde alt de kunne å score hos en forbrukergruppe som kanskje ikke har stemmerett engang.
(Jadda. Noen halvgamlinger har mp3 også.)

Vedr. eventuell umoral knyttet til ovenfor nevnte praksis: Jeg har allerede støtta folka jeg brenner minst én gang før jeg brenner dem. Og dersom moral måles i livslang eksponering, har jeg uansett for lengst fylt opp kvota mi.

Piaf fra Gruff
I anledning en anledning er jeg blitt eier av følgende:
Edit Piaf: 30'e anniversaire
JR Ewing: Maelstrom
En veldig kul turkis veske av den typen som egentlig bare babes bruker

Piaf fordi en ekspeditør i en dilldallbutikk i København hadde fått hangup på akkurat den skiva.
JR Ewing fordi Natt&Dag anbefalte den for et par måneder siden, men da jeg skulle kjøpe den, sa ekspeditøren at plata ikke var kommet ennå og at hvis jeg likte JR Ewing, så kom jeg til å elske System of a Down, men siden den nye skiva til System of a Down heller ikke var kommet ennå, burde jeg kjøpe den forrige skiva deres - Toxicity - så det gjorde jeg. Så kom den nye til System of a Down (Mezmerize) - og den ble fantastisk populær, og da kom jeg jo på at jeg ikke hadde kjøpt JR Ewing - og jeg la Maelstrom inn i det daglige har-ikke-mantraet - og det virka altså. Noen er helt klart mottakelige for har-ikke-mantraer.
Den turkise veska fordi ingen butikker hadde en ring med turkis stein som matchet sommerens slippers. Sikkert også litt fordi det er helt greit å være litt babe etter noen dager med støv i nesa og brennesle i hekken.
Har nettopp prøvd å scanne veska for at du selv skal kunne vurdere hvorvidt det er snakk om en kul veske eller noe litt i overkant babe-aktig. Men kom på at veska kanskje kom til å smelte på scanneren - ikke bra verken for veske eller scanner kanskje.

Har for øvrig fylt opp kjøleskapet med frukt, grønnsaker og juice. Da er det for jævlig å kjenne at det eneste jeg har lyst på, er softis med bittesmå moccabønner. Enda jeg ikke liker softis. Bare moccabønner med softis på.

Og jeg liker:

Non! Rien de rien...
Non! Je ne regrette rien
Ni le bien qu'on m'a fait
Ni le mal tout ça m'est bien égal!

Non! Rien de rien...
Non! Je ne regrette rien...
C'est payé, balayé, oublié
Je me fous du passé!

Avec mes souvenirs
J'ai allumé le feu
Mes chagrins, mes plaisirs
Je n'ai plus besoin d'eux!

Balayés les amours
Et tous leurs trémolos
Balayés pour toujours
Je repars à zéro...

Non! Rien de rien...
Non! Je ne regrette nen...
Ni le bien, qu'on m'a fait
Ni le mal, tout ça m'est bien égal!

Non! Rien de rien...
Non! Je ne regrette rien...
Car ma vie, car mes joies
Aujourd'hui, ça commence avec toi!

Tu ne parles pas français?
[Nei, ingenting, jeg angrer ingenting, verken det gode eller det vonde gjort mot meg, det er det samme for meg, det er betalt, feid bort, glemt, jeg gir blaffen i det som har vært, minnene har jeg brent, både gleder og sorger, jeg trenger dem ikke lenger, jeg starter fra null, med deg. (Sånn cirka)]

Notat til meg selv:
Shit. Bra drøy den der. Klassisk fortrengning. Høres fantastisk ut. Må sannsynligvis prøves ut.

Ole E var fra Toten. Han andre jeg snakka med, var fra Molde. Nokså ironisk at et strøk som har fostra Killmagne, kan varte opp med troverdige telefonoperatørmenn. Mens et strøk som har fostra Ronny Le Tekrø, må plage oss med svindlere uten stil.

Dersom du er fra Molde eller Toten: Ikke ta deg bryderiet med å hisse deg opp over generaliseringene fra HP23 - gå heller ut og nyt livet litt - det trenger du helt sikkert.
Og husk: Selv om du er dømt til døden, behøver du ikke leve hele livet bak gitter.

Takk til Norwegian som syntes det var ok å la oss vente 55 minutter på bagasjen. Kanskje de rett og slett bestemte seg for å lufte skittentøyet vårt før de tok det inn i terminalen? Stanken i kabinen tatt i betraktning, vil vi i hvert fall tro at flyselskapet fant det interessent å tømme flykroppen for alle rester etter oss så fort som mulig. Ergo må forsinkelsen ha oppstått ute i det fri etter våre beregninger.

Sånn var det:

• Sol
• Øl
• Pølser
• Sol
• Øl
• Spagetti
• Sol
• Øl
• Potetmos
• Sol
• Øl
• Og; Cirka:
  Ikscheltaschel - Flogging Molly - Velvet Revolver - Le Tigre - Mastodon - Enslaved - Sunn O - Snopp Dogg - Isis - Audioslave - Black Sabbath - Beatsteaks - D-A-D - Roots Manuva - Foo Fighters - Dresden Dolls - Green Day - Raveonettes - Duran Duran - Skambankt - Turboneger - Go! Team - And You Will Know Us by the Trail of Dead - Jamie Cullum - Brian Wilson - Chic - Juan Luis Guerra
• Bandene i fet skrift er de jeg personlig hadde bestemt meg for å se.
• Mastodon var vel nesten faktisk det verste jeg har hørt. Men anmeldelsen i B.T. dagen derpå kunne fortelle at dette sannsynligvis er det neste store rockebandet på verdensbasis.
• Black Sabbath var større enn nesten alt. Mest fordi det var Selveste Ozzy. I toppform.
• Beatsteaks er tysk pønk som jeg hadde gleda meg til - men som faktisk egentlig var tyskere som sang pønkeaktige ting på engelsk - tildels coverversjoner av nesten-pønk.
• Well I think that's just about it [in the name of Bubba (her også)]

Hadde ikke bildearktivet vært på så mystisk vis forsvunnet, skulle vi publisert et bilde av ovenfor nevnte forfader. Men det går altså ikke.

I dag har jeg studert værmeldingen - selv om jeg ikke egentlig bryr meg om været. Ting har definitivt skjedd på værmeldingsfronten mens jeg har sittet og studert denne.
Opprinnelig melding for slutten av uka (fredag og lørdag) var sånn:

	0.2 mm
	2 mm

Men: Mens jeg sleit med å lagre vær-giffene som er gjengitt ovenfor, har Hun Derre Gud bestemt seg for at noen eventer likevel gjør seg best i oppholdsvær - og værkartet (vejrudsigten) ble endra til:

	0.2 mm
	0 mm

Dette kan du vel for så vidt følge videre med på selv - var vel aldri meningen at HP23 på www skulle bli en bygeværformidler.
Read all about it!