1. Noen har hatt fest og har bestemt seg for ikke å sove - og har klokka 07 (etter et par videofilmer og kanskje en morgenpils) funnet ut at det var på tide å få opp listene i stua.
   [Lite sannsynlig. Hørte ingen fest i natt. Var våken til halv to]
2. Noen er lei av at andre naboer ødelegger DERES nattesøvn med høy musikk, og har antatt at disse naboene som ødelegger andres nattesøvn med høy musikk, er av typen som sover lenge på morgenen og at den perfekte hevnen derfor måtte være snekring klokka 07.
   [Lite sannsynlig. Folk som ikke tåler litt sporadisk festing, ville skrive brev framfor å hevne seg.]
3. Én av naboene går på narkotika og har ikke peiling på verken tid eller sted.
   [Da må det i så fall være han nye i 3. etasje]
4. Klokka mi går feil
   [Avkrefta. Sjekka samtlige klokker i huset klokka 0730]
   
5. Klokka til den som snekra går feil
   [Ikke-verifiserbart]
6. Den som snekra, var ett av tre styremedlemmer som bor i HP23. Siden de er styremedlemmer, vet de at ingen kommer til å klage på dem, eller de kan bare rive i stykker klagebrevet når det kommer.
   [I så fall måtte det ha vært Den Nyklipte. (De andre styremedlemmene er Sosialisten og meg sjæl.) Men Den Nyklipte ville ikke gjort noe sånt. Han er mer typen til å fylle samtlige postkasselåser (unntatt sin egen) med superlim.]

Mine gode venninner, fruene (3 stk, i alderen 70-84) i 2. etasje, kommer helt sikkert til å orientere meg om sine teorier om snekringsepisoden når jeg treffer dem på gårdsplassen i morgen. Og jeg kommer til å kjøre min gode, gamle 'vel, vi bråker jo en del selv inne hos oss', og de kommer ikke til å si noe, de kommer i stedet til å konsentrere seg om denne nye episoden med søndagsstøy. Og det passer jo bra.

En slags depresjon - faktisk mange slags depresjoner
Følgende varianter av depresjon har inntatt HP23:

• Flau nordmann-syndromet
  Norge er et jævlig land, nordmenn er noen egoistiske svin, neste gang jeg er utenlands kommer jeg til å late som om jeg er fra Irak, Libya eller Nord-Korea. Altså fra land der folk (etter hva jeg veit - og det er ikke mye) har relativt begrensa handlefrihet. Altså land der jeg ikke kan beskyldes for å være et ekkelt, hensynsløst egotroll bare fordi jeg kommer derfra.

  Triggeren til Norge er et jævlig land-depresjonen er kombinasjonen av en totalt meningsløs pre-valgkamp og skumlesing av FpU sin blekke Fri Kapitalisme - FriK - som jeg trodde var en tulleblekke helt til jeg skjønte at det faktisk finnes ungdommer i Norge som mener at Staten stjeler penger fra folk og at bilister er melkekuer for Staten. Kjære eventuelle høyere makter, gi de folka alvorlige sykdommer og analfabetisme og arbeidsledighet og døde slektninger som ikke var rike likevel, sånn at de kan får litt av pengene sine tilbake snarest!)
  
  

• Kjærlighet er komplisert-syndromet
  Kjærligheten eksisterer ikke som frittstående fenomen. Det sitter mennesker fast i den. Og ting som ikke er kjærlighet, men som bare er 'Hallå Schnella, skal vi ta en øl?' har også mennesker, forhåpninger og potensielle skuffelser sittende fast i seg.

• Bekymring er kreftfremkallende-syndromet
  Det er for så vidt helt greit å gi avkall på å være nordmann og å gi avkall på å omgås mennesker som innebærer forhåpninger og potensielle skuffelser. Men prisen for å prøve å fortrenge ting som er smertefulle, er økt risiko for kreft.
  Ingenting er mer kreftfremkallende enn bekymringer, sorg og smerte som ikke blir løst, forløst eller lindret. Og bekymringen for at bekymringene skal fremkalle kreft, overskygger nå snart alle andre bekymringer.

Et par nyyyyyyyyyyyyyyydelige trekkvogner. Noen hundre nyyyyyyyyyyyyyydelige homser. Noen hundre kanskje litt maskuline kvinner. Et par dusin snertne sneller også. En gjeng med politihomoer. Noen kristne homser. En god del Blitzhomoer. Og cirka ett dusin lærhomser. En god del 'I will survive' og 'It's raining men' og en god del politisk propaganda. Dessuten observerte vi biskopen på plassen før paraden. Antakeligvis en slags smiskestrategi. Som vi vil håpe ikke førte fram.

• Festivalpass koster 750 kroner. Dagspass koster 350.
• Nesten alt skjer innenfor et lukket område på Rådhusplassen - den såkalte Pride Village
• Er greia at også skaphomser skal tørre å delta, er det greit at de sperrer seg inne. Respect! som rasta-ungen ville sagt.
• Men er greia at de skal tjene penger, er det ikke greit, da er det smålig.
• Hva med aldersgrense og dritdyrt øl i stedet?
• Eller stoler de ikke på at sjikanøse Ola Dunk-varianter klarer å holde seg unna?
• Vel. Det er jo faktisk et poeng vi ikke hadde tenkt på
• Men likevel: Homo, stolt og innesperra bak et regnbuefarget nettinggjerde?
• Vi er ikke blant dem som liker å se på homser
• Vi er blant dem som liker å være sammen med homser
• Men ikke for 2250 kroner uka (for 3 personer)
• Sorry.
• Men vi gir oss ikke
• Vi er vanvittig klare for å gi alt for paraden. Ikke i paraden. Mest på sidelinja. (Homoer hater fejkehomoer nesten mer enn alt annet i hele verden. De hater også folk som verken er hetero eller homo - men bare nokså laid back.)
• Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen: Jeg er jævlig sur på Oslos vegne over denne Europride-bløffen. Her kommer homoer fra hele Europa til en av verdens dyreste byer. Og så blir de sperra inne i et folketomt sirkusområde!

La meg nøye meg med å gjenta julebudskapet mitt, som var slik:
Kjære alle dere som på død og liv skal skvise meg inn i førjulsprogrammet (førsommerprogrammet) deres! Jeg har tenkt å eksistere også etter jul (sommerferien)! Og jeg har IKKE tenkt å gå ombord i den ikke-returnerende romkapselen. Hvis DERE har tenkt å kapsle dere inn for alltid, får dere være mer tydelige og ikke ringe meg med førjulsplaget (førsommerferieplaget) stemme og stønne fram "Hei, vi MÅ da få til å treffes før jul (sommerferien), jeg er ledig tre kvarter på torsdag, passer det for deg? Ikke? Hva skal vi gjøre da?"

Kjære gode støttespillere av HP23!
Det kommer tider!
Og særlig i HP23!
Vi skal nemlig ingen steder!
Og vi har kjøleskapet fullt av øl!

Når sommerferiestresset er i ferd med å avlive deg, sett deg i en taxi til HP23, så skal vi legge deg i ei hengekøye og fylle deg med øl og gode historier fra virkeligheten! Eller litt valium hvis det er gått så langt at du ikke lenger kan ta til deg øl og gode historier.

Men dette er egentlig årsaken til at jeg er på maskina akkurat nå:
Jeg har snakka med ei blekke om hvordan det er å rope høyt på www nesten hver dag. De tingene jeg sa som var viktige, fikk journalisten ikke med seg. Men de spørsmålene som hennes kollega stilte meg og som jeg svarte 'ja, kanskje det' på, de har hun tillagt meg. Hehe. Mesteparten av det jeg sier, var det faktisk journalistens kollega som sa. Hun burde jo intervjua ham i stedet. Herregud, et offer for journalistikken, jeg!

[Vel. Det får meg til å føle meg som en ektremt etterrettelig journalist sjæl. For jeg trodde egentlig ikke det forekom at journalister stilte et ledende spørsmål, fikk 'kanskje' til svar - og deretter omformulerte spørsmålet til et sitat som de la i munnen på den som svarte 'kanskje'.]

HP23s yngre garde går nå under tilnavnene Bob Marley og Kunta Kinte. Og det handler ikke om hudfargen. Det handler om håret.

Én tenåring har ifølge frisøren Kunta Kinte-hår (herfra) og én tenåring har ifølge alle som engasjerer seg i saken Bob Marley-hår (herfra)

Uuups. Har brukt verdifull slaraffentid på å prøve å finne bildedokumentasjon på ovenfor nevnte fenomener (fra glatt hår til krøller på 70-tallet og fra glatt hår til Bob og Kunta på 00-tallet) - men så kom jeg på at HP23 på www egentlig ikke er et egnet sted for familiebilder. Dessuten er det skjedd noe med bildearkivet. Mulig at det som er skjedd, er en katastrofe for ettertiden. Men vi orker ikke tenke så mye på det. Borte er det i hvert fall. Arkivet. La oss håpe at det ikke er forsvunnet i forbindelse med et eller annet rødvinsoppgjør med fortiden (2 flasker rødvin og en eske bilder og en selvmedlidende, snublende tur til nærmeste container).

Jeg vet at slike feilaktig sammensatte album (den eldre generasjons tolkning av virkeligheten) kan bety en katastrofe for ettertiden. Tenk om MIN tolkning (martyrkvinnen versus partyløvene) forsvinner i en container, og framtiden sitter igjen med et inntrykk av at fortiden var den reneste lykkeorgien?

Har sendt Kunta til frisøren for å bli Brad Pitt. Bob Marley har ingen planer om å være vertikal i dag (hvis du ser bort fra enkelte vertikale hårtuster som stikker fram fra dyna). På tide å sette over kaffen og rigge seg til i hengekøya. [Læx, gutta - noen av oss jobber fort og gæli og kan derfor tillate oss å slække litt i hengekøya.]

Krimgåten har jeg én gang tidligere sett midten av. Så det var en lettelse endelig å kunne sette seg inn i hvordan filmen egentlig startet. Men jeg vet fortsatt ikke hvem morderen er.

Skrekkfilmen var av typen 'monster dreper ungdommer på high school'. Jeg så bare midten. Og lurer egentlig ikke særlig på hvem monsteret var. Tror det siste som skjedde, var at hovedpersonen (sheriffens datter) ble drept. Men er ikke sikker, for da jeg våkna hadde alle cowboyhatter og semskede jakker med frynser på ermene. Og ingen gikk på high school.

Dersom noen kan fortelle meg hvordan kjærlighetsdramaet med Julia Roberts og den unge mannen med leukemi endte, så ikke nøl med å sende en sms. Han ble først frisk, deretter ble de kjempeforelska, så viste det seg at han ikke var blitt frisk i det hele tatt, han var bare blitt drit lei av cellegiftkurene. Men da jeg kom tilbake etter en liten høneblund, var det ikke lenger noen som hadde leukemi, for nå hadde alle pistoler i stedet, men heldigvis ikke cowboyhatter denne gangen.

Ikke A-menneske likevel
For å gjøre en lang historie kort:
Er ikke A-menneske. Er bare arbeidssky. Våkner før hanen når jeg ikke skal ut i verden. Klarer ikke stå opp når jeg skal ut i verden. Hvis jeg ikke skal virkelig ut i verden og må rekke et fly.

Sorteringsnytt
Har nå hørt cirka 6 nyhetsmeldinger med eggsorteringsnemnda som hovedoppslag. Er drit lei hele eggloven - som jeg egentlig ikke aner hva går ut på. Men hele fire av fire søknader har fått dispensasjon til å sortere egg. Og Ballo - av alle mennesker - er i en slags påtatt harnisk over at nemnda svekker loven. Mulig denne loven er lagd for å forhindre et sorteringssamfunn. I så fall er jeg imot at det skal være lett å få dispensasjon. Og i en verden der én av tre om ti år (eller var det om tre år?) må ha assistanse for å bli gravide, må vi kanskje ha lover om sortering.

Kjenner at dette er en debatt vi skal holde oss utenfor. Mulig vi også ville ment at det var en menneskerett å få barn dersom vi var barnløse. Jo. Vi ville helt sikkert ment det.

Egentlig har vi har jugd på oss en truet pinnsvinart gjennom en historie som alle på generalforsamlingen ble veldig grepet av - sånn at komposten skulle få leve videre. Men det har i ettertid vært såpass mye humor om pinnsvinet, at vi mistenker at den meldinga som er gått til de brunkledde, nok har vært mer i retning av "Endlösung! Scnell! Stachelschwein oder nicht!"

Vel.
Det er bare én ting å gjøre:
Kjøpe noe kvistaktig i en sekk og en litt omfangsrik plante - og sette i gang på nytt.
Innen en uke. (De brunkledde skal komme med ny jord først.)
Vi har allerede kjøkkenbenken full av planterester som heller vil ha en verdig død enn å bli brent på Grønmo.

Ting skjer
Flere enn meg bedriver et årlig rituale i disse dager.
Nettstedet vi besøker, går tregere enn vanlig.
Men ting er definitivt i ferd med å skje litt lengre sør.

Og ællers?

• Pub-til-pub-hunden Emil har formelt sett fått en ekte stefar.
  
• Pub-til-pub-hunden Kaja flytter neste uke inn i rekkehus.
  
• Garasjekatten Hassan hater fortsatt indisk musikk
• Homodagene er begynt - og vi kommer til å delta så godt vi kan.
  
• Men skikkelig homo blir vi vel aldri
• Vel. Skal aldri si aldri
  Neida. Livet er for kort til å danse bare med gutta
• [Og hvis begge de linkene var døde, så handla det om Kari T og Gloria E]
• Rasta-ungen har begått en artikkel som hetser navngitte personer på hygiene-fronten. Waytogo girl!
  
• Nerde-ungen har tvangs-sett en dokumentar om hvor galt det kan gå når man spiller tv-spill og dataspill nesten hele døgnet.
  
• Verdens Beste Mor har bakt boller til mindreårige i anledning sommerferien.
  
• Verdens Beste Mor har gått med på å se en japansk tegnefilm på kino i morgen.
• Verdens Beste Mor håper at innsatsen kvalifiserer til en øl etter kinoen i morgen
• Verdens Sinteste Mann er blitt Verdens Rikeste Mann og strør om seg med penger.
• Og krenkende menn har besluttet at krenkelsene bør fortsette til offeret for de krenkende tilbakeslagene blir innlagt eller noe sånt.
• Men egentlig så er det nok nå. Regner med at det var en klar melding.

Hun kjente mismotet fylle hver eneste celle i kroppen, og var nær ved å legge seg gråtende ned på perrongen på en tue av kunstige planter, vaskemidler, sofaputer og mat og drikke - helt til hun kom i tanker om hvordan det må ha vært i gamle dager. Med én buss i døgnet. Og sikkert med både melsekker og melkespann å bære på. Og et bur eller to med høns. Kanskje til og med en tønne med salt sild. Eller et grisehode på saltseng.

Med ett ble det helt ok å vente cirka 17 minutter på en t-bane som i løpet av 14 minutter skulle frakte henne nesten helt hjem i stua

Du verden så godt det er noen ganger å tenke på hvor fælt alt var før. Så får det ikke hjelpe at vi cirka 2 ganger i døgnet lengter til verden før tv, internett og mobiltelefoner.

Sofaputer, kunstige planter og vaskemidler?
Skal du flytte? roper du engstelig
Neida. Men et eller annet sted inni meg bor et snev av et arveanlegg fra dårligere tider. Og dette anlegget klarer ikke å se på at helt nye ting blir kastet. Ikke brukte ting. Nye ting. Men putene har jeg kjøpt. For i løpet av kvelden å virkeliggjøre en plan i retning av noe litt eksotisk, kanskje (f.eks. noe sånt (herfra) eller noe sånt (herfra)

Don't worry - ingen ekstrem oppussing i HP23
Har nettopp sett et britisk oppussingsprogram som tok seg den frihet å mistolke alle fargepsykologiens sannheter for å overbevise de som eide leiligheten om at alle farger fra beige til off white er de eneste fargene man kan bruke i en leilighet. "Blått utstråler kulde, gult er irriterende og rødt er aggressivt" messet interiørdesignerne mens de klinte inn hele kåken i noe midt mellom beige og offwhite. Og smurte på med litt skikkelig beige under trappa for å "skape dybde". Du verden som vi ikke noensinne skal iverksette ekstrem oppussing.

Kanskje litt som en slags selvplaging, brukte vi i går igjen tid på tidligere omtalt utagerende oppussing
Jeg tror barne-tv-bamsen i de for små klærne må ha lest hva vi skrev sist, for han hadde nå på seg enda barnsligere og mindre klær (ikke lettkledd. for små klær) enn sist. Men det holdt ham ikke fra tilsynelatende å prøve å sjekke opp den enslige moren med de tre barna som fikk "data i alle rom" og dimmer på badet og masse annet. Det er selvsagt mulig at det med sjekkinga bare var en fornorsking av den amerikanske klappe-på-skulderen-kulturen. Men når det er snakk om en barne-tv-onkel, blir det likevel rart at han er på blunkern.

Nok sagt om oppussingsbamsen. Vi ender vel opp med å trekke seere til galskapen på denne måten.

Bare én ting til:
Husk for all del:
Det er helt frivillig å besøke HP23 på www.

Kan egentlig ikke si annet enn
I beg your pardon
I never promised you a rose garden

Det er ikke rart at enkelte blir fristet til å lage bøker som avdekker banaliteter vedrørende forskjellen mellom kjønnene. Kunne faktisk begått en frekk liten bok selv her jeg sitter på morgenkvisten og tenker over mine hyss. Eller snarere mine påståtte hyss. For; som sagt: Her er det aldri blitt lovet noen rosehager.

En liten stemme et sted i hodet benytter selvsagt sjansen til å minne om et par parkanlegg som er blitt lovet bort ved et par nokså rosenrøde anledninger. Likevel kan jeg ikke se noen grunn til at opptil flere benytter junistemningen til faktisk å gjenta seg selv i det uendelige. Ordbruken er som tidligere nevnt variasjoner omkring dårlige begreper som utelukkende forbindes med kvinner man ikke liker. Og jo nærmere vi kommer sommerferien uten at for lengst krenkede menn har funnet den rette, desto hyppigere kan vi vel regne med at krenkelsene vil hagle. Pr e-mail og tankeoverføring.

Ps:
Ovenfor omtalte krenkede menn handler helt sikker ikke om deg. (Hvilket selvsagt gjør meg til en enda verre kvinne iht filosofien "Du skal ikke krenke andre menn enn meg")

Ps2:
(jadda, Ps2 er en spillemaskin i de flestes ører. i mine også.)
Drit i å fortelle meg at ovenfor skisserte problemstillinger er i overkant personlige for verdensveven - www. Jeg veit det. Er bare så innmari forbanna. Dessuten: Those who hate me, allready hate me a lot. Og hele webben skal slettes før jeg blir valgt inn på tinget i 2009.
Uuups I did it again! Glemte tiden. Have to vomit and shower and then some.

Så får det ikke hjelpe at jeg våkner til:
"If you're young and sexy you'll be rolling in the dough" og Selveste Heidi Hauge. Norges Køntridronning ifølge Signe.
Kjære Heidi! Akkurat den låta der var for jævlig. Men vi skal ikke slutte å snakke pent om deg av den grunn. All motstand vi møter i vårt korstog for Heidis rett til å være Køntridronning, er verdt den lidelsen det innimellom medfører å lytte til dama.

Isadora
Leah Isadorah skal døpes i dag. (Jadda. Isadora uten 'h')

Faktisk tenkte jeg på Isadora i går. En helt annen Isadora. Vandret gjennom byen med mitt lengste og glatteste skjerf svingende omkring meg. Plutselig gikk tankene (som de forresten alltid gjør når jeg har lange skjerf på meg) til Isadora Duncan. Hun brukte også skjerf. Like til det siste, for å si det sånn.

For all del: Lurer du på hvem Isadora er?
With free-flowing costumes, bare feet and loose hair, Duncan restored dancing to a new vitality using the solar plexus and the torso as the generating force for all movements to follow.

Merk deg det med de flytende kostymene. Det ble hennes død.
Affecting, as was her habit, an unusual costume, Miss Duncan was wearing an immense iridescent silk scarf wrapped about her neck and streaming in long folds, part of which was swathed about her body with part trailing behind.
(...)
The automobile was going at full speed when the scarf of strong silk suddenly began winding around the wheel and with terrific force dragged Miss Duncan, around whom it was securely wrapped, bodily over the side of the car...

Kjøtt er farlig - fisk er sunt
Folk som spiser 150 gram rødt kjøtt hver dag er mer utsatt for tarmkreft enn folk som spiser fisk i stedet - ifølge en EU-studie gjennomført av britiske forskere.
Enda et eksempel på ikke-kontrollert studie? De som spiser det røde kjøttet, drikker sikkert øl ved siden av og røyker før og etter maten og spiser i tillegg gjerne en fet, liten pudding til slutt. Og de spiser aldri brød eller grønnsaker eller frukt. Mens de som spiser fisken, drikker helt sikkert vann ved siden av og spiser raspede gulrøtter og drikker aldri øl - til nød et glass hvitvin i helgene - og de røyker ikke og spiser ikke dessert - men de spiser masse grovbrød, frukt og grønnsaker hver eneste dag. Sånt blir det ikke tarmkreft av.

Hei!
I rekken av folk som plutselig kjenner meg igjen på gata, føyer nå en indisk politimann seg til den tidligere omtalte franske kokken
Som sagt: Tenk om dere hadde visst hvor smigret jeg blir når dere kjenner meg og hilser på meg uoppfordret! For ordens skyld kjente jeg politimannen lenge før han ble politimann.

Politisk korrekt kulturinnslag også nå
Så The Take på Parkteatret dokumentarkino i går. Kanskje egentlig bedre å være på mailinglista til Oslo Dokumentarkino enn å være medlem i den juksekjellerklubben som bare er en slags quiz-klubb. I hvert fall kunne det se ut til at klientellet på dokumentarklubben - som sikkert ikke er en klubb i det hele tatt - var mer i retning av bleke og interessante på den måten som vi i utgangspunktet antok at klientellet på juksekjellerklubben ville være.

Men filmen da, kjerring? roper du
Altså. Historien(e) om Argentinas økonomiske nedturer og arbeidernes ekspropiering av fabrikker var god(e). Men - i frykt for å bli hengt ut som en som ikke har peiling på dokumentarfilmer - filmen var ikke spesielt vellaget etter min oppfatning. Og jeg konkluderer med at årsaken til at jeg mener den kunne vært gjort bedre, er at den er ment for et engelskspråklig publikum som ikke er vant til å lese subtitles. Dermed åpner filmen med en kanadisk kommentatorstemme. Og alle overganger er pynta på med kommentatorstemme. Dermed mister filmskaperne muligheten til å bruke aktørene i filmen som forellerstemmer.

Men altså: Det var en meningsfull aften. Og innlederforedraget var beint fram betagende. Vet det er feil ord. Men Erik Reinert om Argentina var faktisk omtrent som Egil Fossum om Palestina. Betagende.
[Hmm. De gutta har da noe til felles. Egil (herfra) og Erik (herfra) ]

Men
Hva skal vi så si om Bokklubben.no som passer på å stenge webben sin alltid når det kommer et nytt boktilbud i posten? Tidligere fikk de trøbbel med telefonlinjene samme dag. Sånn at medlemmene måtte legge til side medlemsbladet. Sånn at medlemmene kunne glemme hele avbestillingen. Helt til de fikk enda en totalt meningsløs bok i posten. Som de jo måtte vedgå at de ikke hadde avbestilt. Men som det jo faktisk var bokklubben sin skyld at de ikke hadde fått avbestilt. Jada. Skyld på linjekapasitet og Fandens oldemor. Men det holder bare ikke. Særlig ikke i dag som var dagen da Bokklubben.no hadde lovet oss at vi kunne logge oss på og avbestille samtlige bøker vi kom til å få tilbud om hele sommeren. Klart de angrer. Klart de måtte stenge hele jævla webben. Kanskje egentlig på tide å melde seg ut igjen.

I tilfelle du lurer:
Er ennå ikke kommet spesielt langt i forhold til å bli kjent med min nye helt Aksel. Men har til dels drøftet temaet på café i dag. Det viser seg at min nye helt muligens er kjent for å leve litt på kanten av stupet. Men vi tror ikke at han bruker narkotika - og han er sannsynligvis aldri på byen. Dermed kan vi for så vidt undre oss over hvordan i all verden man går fram for å treffe en slik helt live (ikke at vi tror vi ville møtt ham lettere dersom han var en ørn etter rever eller noe sånt). Men sånne ting pleier å ordne seg. Eller gå over.

Til deg som påpeker at jeg prøver å late som om jeg er på konstant jakt etter nye menn: Du har helt rett. Er vel en slags image-greie. Later som for å understreke at jeg er Dæff Men Ikke Død.

Antall franske kokker påtruffet i dag: 1
Om de bare visste hvor smigret jeg blir når noen roper navnet mitt tvers over gata midt i ettermiddagsrushet!

Har endelig planlagt sommerferien
Det er opptil flere alternativer vedr. hvordan sommerferien kan tilbringes:

• Sitte helt rolig i HP23 sånn at vi ikke forbrenner noe og derfor ikke behøver bruke penger på mat.
• Haike til Stellafield og sitte helt rolig på terrassen sånn at vi ikke forbrenner noe og derfor ikke behøver bruke penger på mat.
• Se veldig sjarmerende og litt uskyldig ut sånn at noen spør om vi har lyst til å bli med til sommerhuset på Hvasser eller Tjøme eller Hankø eller Hvaler eller egentlig hvorsomhelst. Herregud; Stensrudvannet og Lysern for den saks skyld. Men kanskje ikke til Våg. Da blir det bare grining.
• Stjæle en bil sånn at vi slipper å haike til Stellafield
• Bruke de siste penga på noen kasser øl og en stabel grandiosa og ha åpent hus hele sommeren for andre som ikke har penger
• Dra til Roskilde og drite i at vi ikke har råd til det.

Ikke dårlig:
Filmer sett i helga: Monster, Uno og Hawaii, Oslo
Faktisk noe så sjeldent som tre fulltreffere.
Tror nesten at Henie er den nye helten
Det har han for så vidt vært nesten helt siden Tanghost
Og for så vidt også siden Buddy
Men ikke så mye helt at vi skal gifte oss. Ennå.

Antall tidligere omtalte vokalister påtruffet i helga: 1
Denne gangen ikke iført lakkbukser.
Her kan vi vel egentlig konkludere med at denne mannen som tidligere kan ha blitt omtalt som mulig ektefelle, nå vel nærmest er som en slags brorsfigur å regne. Riktignok en slags ukjent brorsfigur. Selv om jeg kan se at han husker meg igjen nå.
Det er da noe:
"Tidligere potensiell ektemann har begynt å hilse på hun som bannet på at hun skulle kaste seg foran føttene hans og fri. Read all about it"

Men det i overkant ekstreme er dette:
Kom til å se på et tv-program om utagerende oppussing her om dagen. For oss blir det litt i overkant på nesten alle måter når 1) norske offer for død og rullestol skal reddes fra elendighet gjennom oppussing av 2) en bamseaktig fyr i barneklær, med purpurfarget hår og barne-tv-onkel-stemme.

- Nå blir det vel gøy for deg å komme inn på rommet ditt med rullestolen? [barne-tv-bamsen]
- Og tenk så glad mamma ville vært hvis hun hadde levd og fått sett hvor fint det er blitt her! [barne-tv-bamsen sa selvsagt ikke dette, men det kunne han ha funnet på å si]

Og samtalen foregikk altså mellom en trist familie rammet av død og rullestol og en barne-tv-bamse i ALTFOR TRANG OG ALTFOR KORT ola-jakke.

Vi vet snart ikke hvor vi skal gjøre oss for å styre unna alt som er så tåpelig at vi bare har lyst til å kaste opp ustanselig. Men har en idé om at det nye tilskuddet til hengekøyebeholdninger i HP23 kan komme til å gjøre livet nokså lyst og vakkert etter hvert. Har faktisk allerede i noen timer vurdert å rigge meg til med drill og greier i utearealet for å få fortgang i det som kan bli lyst og vakkert. Noe for lokalavisa? "Drillpike observert på Østkanten." "Eller var det en maskinpistol?"

Noen ganger leser vi faktisk også Nationen, dersom ikke Haga er på forsiden. Dersom Nationen faktisk har Haga på forsiden, hender at vi heller faller tilbake på "Idol-kjendis danset med Big Brother-knulle-Dennis - men hadde ikke sex etterpå" og "Jo, vi hadde sex etterpå" og "Dessuten har jeg hatt sex med Beckham".

Det hjelper helt sikkert ikke stakkarene som klamrer seg fast til skrivebordene i Blabla-redaksjonen, at vi nekter å kjøpe blekka. Men når det vi lurer på, er hvorfor det er krig i verden og om det er liv på Mars og hvilke nye ting den nye (gamle) paven har forbudt - blir vi ikke direkte tilfredsstilt av å tråle gjennom en mix av kjendiser og idrettskjendiser. Selv om Kari Traa er fin (Og litt gæern.) (Men mest fin egentlig.)

Lymfedrenasje per tå
Trodde lymfesystemet befant seg i overkroppen og cirka parallelt med noen viktige blodårer. Men akkurat nå pågår en form for simultan-lymfedrenasje fra høyre stortå. Det har pågått i cirka en halvtime. Og det finnes ikke tegn til vannblemmer noe sted. Kun et bittelite hull som drenerer foten. Egentlig litt festlig. Heldigvis er høyre fot tykkest - dermed kan det tross alt komme noe godt ut av dette.

Nå har jeg sjekka, og det finnes lymfekar også i beina.
Men ikke ytterst i tærne (herfra)
Definitivt ikke i tærne (herfra)

Akkurat nå kunne jeg lært fransk kjempefort - det kjenner jeg bare. Hmmm. Bør jeg straks reise ned igjen, foreta et impulshuskjøp og leve lykkelig ever after?

Det er ikke sånn å forstå at du behøver å smøre deg med speed, men det der med at alt som skal bli til noe, må ta innmari lang tid, er bare tull. På den andre siden er det heller ikke slik at alt må gå så innmari fort. Det er bare den tålmodighetsbiten du ikke skal svelge rått. Hvis du altså vil videre.

En slags fantomsmerter
Ingen har ennå plukket opp praktmøbelet fra 80-tallet fra containeren. Jeg kjenner at jeg blir nesten litt fornærma. Og det var litt som å gå forbi en gammel venn som er havna på skråplanet da jeg jeg passerte containeren i går på vei til butikken. Jeg prøvde å la være å se på sofaen som jeg nesten fødte mitt første barn på (å gud, den biten hadde jeg glemt - dette blir verre og verre). Og det tidligere omtalte dansegulvet i utearealet utstråler i dag utelukkende fantomsmerter.
Og faktisk har fantomsmertene (og en merkelig tysk film jeg delvis så på tv i går) ledet meg hen til den delen av cd-samlinga som egentlig er bortvist fra det gode selskap. Nå prøver jeg å ovedøve smerten over vraking av vennen fra 80-tallet med Matt Bianco. Som jeg forbinder med høyrøstede kvelder blant glade mennesker sittende i skinnmøbler på østkanten cirka midt på 80-tallet.

Lyd!
Naboen skal på konsert i dag. Jeg kan høre at han gleder seg. Han har ikke spilt så høyt så tidlig på kanskje 10 år. (Ikke siden den sommeren han spilte So Som So med Hellbillies hele døgnet. Wow - jeg er slett ikke dårlig på tidfesting - den kom i april 1995!) Har vurdert å glede naboen med å sveive i gang gutta han skal høre på på mitt eget anlegg. Selv om jeg bare har en skikkelig gammel skive (hehe, den røde). Men det er cirka 20 dager, 21 timer og 8 minutter for tidlig for den typen modus.
(Eeh. Egentlig kan du følge med på klokka sjæl)

Det ble lys!
Her om kvelden ankom omsider et par lokale helter i en kassebil med henting av kasserte gjenstander fra HP23 som eneste mål. I den anledning ble blant annet HP23s uteareal kvitt et italiensk praktmøbel fra 80-tallet. En skinnsofa som de lokale heltene riktignok fant ut var for stor. Men som takket være de lokale heltenes ankomst, ble omdirigert til containeren på parkeringsplassen. Vi skal ikke påstå at det ikke gjorde vondt å se en faktisk vanvittig dyr sofa stupe over kanten på containeren. Men vi trøstet oss med at den helt sikkert ble fisket opp noen timer seinere av noen som trengte den. Og da vi kom inn i HP23 etter containerepisoden, var underet skjedd: Det var blitt lys. Det viste seg nemlig at den vanvittig dyre sofaen hadde dekket for cirka to kvadratmeter stuevindu i en årrekke. Det hadde vi aldri tenkt over. Dessuten kan det nå - sannsynligvis bare i en kort periode - arrangeres line dance i utearealet. Kanskje til og med break dance. Shit. Tror du Warlocks kunne tenke seg å ta en tur innom hvis jeg ringer og spør?

Notat til meg selv:
Finne fram bildene av Warlocs fra Øya
Scanne dem
Bruke dem for å hippe opp webben

• Antall lappetepper av umedgjørlig fløyel påbegynt: 1
• Antall x-svigermødre møtt på kjøpesenteret: 1
• Antall bekjente husket har bursdag i dag: 2
• Antall eldre kvinner gledet ved å be om hjelp til å lage suppekvast: 1
• Antall treningstimer med hyperaktiv instruktør gjennomlevd: 1
• Antall graviditeter ikke rammet av: 1
• Antall decibel kjørt anlegget på i den anledning: 150 kanskje
• Antall liter suppe som koker i kjøkkenavdelinga: cirka 4 kanskje
• Litt for mye suppe tror jeg
• But who cares?
• As long as it's home made
• Antall replikker sporet opp som nylig diskutert: 2
• "Here's looking at you, kid" [Casablanca/Bogart/Bergmann]
• But I've got a job to do, too. Where I'm going, you can't follow. What I've got to do, you can't be any part of. [Også Casablanca/Bogart/Bergmann]
• Replikkene hører altså inn under berømte avskjeder på grått papir.
• Selv er vi mer vant til:
  - Vi to passer ikke sammen!
  - Du er gæern, du veit det?
  - Psychooooo Bitch!
• Og selvsagt - etter en stund:
  - Jeg angrer! Du er ikke en Psychoooo Bitch!
• Som betyr:
  - Det er ingen andre som vil ha meg.
  - Jeg har prøvd alt.
  - Og du kan i hvert fall lage mat.
  - Dessuten er det egentlig kult at du er gæern.

Notat til meg selv:
Finne ut om Rick (Bogart) var en møkkamann!
Husk å leie Casablanca!
Kanskje de har den på lokal-sjappa!

Juksekjellerklubb
Innmeldt i en klubb for sære filmer, hadde jeg forhåpninger om sene kvelder med sprakende framvisninger blant mennesker som utelukkende var bleke og interessante. Men hva får jeg? Joda; ukentlige (vel; muligens månedlige) invitasjoner til FILMQUIZ. Jeg har da aldri meldt meg inn i en QUIZ-klubb. Mitt eneste motiv for medlemskapet, var jo disse bleke og interessante som skulle berike livet mitt - og slike mennesker går ikke på QUIZ-aften.
Du får sikkert lyst til å melde deg inn du også
Men; som sagt; her blir det lite film og mye quizzing

Noe helt annet:
Fin, ikke sant? (herfra) [hæh?]
Ikke dårlig domenenavn heller,
noe som selvsagt sendte oss på jakt etter
Andre steder vi kan like
Plenty av sånne, faktisk

Fint her også, forresten (ikke herfra, men samme sted)

Men hvordan går det i Svanesjappa? spør du
Bortsett fra Mr(s) Macintosh sin gjeninntreden i tilværelsen min etter vel 10 års fravær, er livet i Svanesjappa upåklagelig. Etter 7 timer fant jeg et menypunkt som gjorde at jeg kunne lese teksten hvis jeg satt cirka hele 10 cm fra skjermen. Jeg klarte også å kunngjøre i en fargerik kalender hvilke dager Svanesjappa på ingen måte kunne regne med å observere en kvinne i sin beste alder sittende cirka 10 cm fra en skjerm på et kontor innerst i en korridor der det skjer absolutt ingenting.

Avvik!
Antall minutter snakket med naboen vegg i vegg i forbindelse med montering av nytt skilt på døra i dag (neida. ikke nytt dørskilt. nytt nei-takk-ingen-reklame-på-døra-skilt): 5
Det er her snakk om et historisk avvik. Naboen og jeg har aldri snakka sammen utover følgende samtale gjentatt cirka to ganger årlig de siste 10 årene:
- Jøss, så artig å treffe naboen her på den lokale kroa, jeg pleier aldri å være her!
- Ikke jeg heller, dette var jammen litt av et sammentreff!

Naboen stilte seg ikke udelt kritisk til det nye anti-reklame-skiltet (som har turkis ramme med glitter og for øvrig er lime-grønt - det er ment å stå i stil til dørskiltet som er oransje med sjokkrosa ramme) - han sa faktisk at det er hyggelig med noen litt kaotiske elementer i nærmiljøet. Dessuten er det ikke bare orden inne hos ham heller, sa han. Og så utvekslet vi info om hvilke konserter vi skulle på i nær framtid, og var for så vidt enige om at det sannsynligvis er nesten umulig å komme inn på Norwegian Wood dersom du ikke er medlem i Krf og går i dress og består kroppsvisitering og pusteprøve. På den andre siden er det ikke mange grunner til å gå på Norwegian Wood - selv om naboen mente at CSN er en ganske god grunn. Og da jeg kom inn til meg selv igjen, kom jeg på at de kanskje kommer til å spille As I Come Of Age. Men det kan også hende at de ikke spiller den, og da gidder i hvert fall ikke JEG sitte sammen med horder av folk i 40-åra med cordbukser i Frognerbadet mellom Tråkk Ikke På Gresset-skiltene.

Men på Kontraskjæret er det tillatt å gå på gresset hele neste helg.

Hvorfor står det (herfra) bak bildelinker hos HP23?
Noen liker ikke at folk linker direkte til bilde-ID - og klipper over linken underveis. Derfor kan du som regel gå via (herfra)-linken til siden der bildet vi forsøker å linke til, ligger.

Etter et par forsøk klarte Åselinda å uttale ordet symposium, og dermed var intervjuet med den norske dopingeksperten og den dopingdømte idrettsutøveren i gang.
Det er ikke sånn å forstå at Åselinda ikke kan engelsk (for det kan hun). Det er vel mer sånn at hun ikke er interessert i doping. Når journalisten treffer en toppidrettsutøver som er dopingdømt og spør 'hvordan følte du deg da du ble tatt?' og idrettsutøveren svarer 'jeg ønsker å jobbe for dopingsaken' og journalisten spør 'men hvordan føltes det egentlig å bli tatt?' og idrettsutøveren svarer 'jeg ønsker å jobbe for dopingsaken' - så må vi kanskje konkludere med at kanskje ikke direkte var snakk om et dybdeintervju.

Det gjør vel ikke saken bedre når Wenche skal lage fiskesuppe og 'tar åsså har oppi littegranne sukker'.

Men jeg har funnet noen skikkelige morgentraustinger på svensk tv1. De snakker kun om alvorlige temaer og ingen fniser. Vel. Faktisk snakker de innimellom om mindre alvorlige temaer. Men de snakker alvorlig om alle temaer. Altså troverdig morgenunderholdning.

Antall ord skrevet i dag om ting jeg ikke har greie på: 1350
Antall ord skrevet i dag om ting jeg har greie på: 375
Antall ord ropt til kundeservicetelefonmann som leste opp forbrukerrettighetene mine cirka 20 ganger i løpet av 15 minutter: 1000
Type ord ropt til kundeservicetelefonmannen: Hei, jeg ringer ikke for at du skal fortelle meg om en dustete 3 års garanti, jeg har 5 års reklamasjon på dritten. Men akkurat nå ringer jeg faktisk for at du skal tilby deg å hente dritten hjemme hos meg, reparere den og deretter levere dritten på døra mi igjen.
Kundeservicetelefonmannen leste opp forbrukerrettighetene mine enda en gang før jeg sa at jeg kom til å møte opp personlig og levere dritten og så kunne de værsågod pakke dritten i en eske til meg og sende den i posten sjæl.
Altså faktisk en borteseier og ingenting å rope hurrrrraaaaa for.

Gøy på landet
På landet er alle blide.
Og alle hilser.
Og sier takk for sist hvis det finnes noen 'sist'.
Og de sier 'kom inn og få en kopp kaffe eller en øl - er dere sultne?'.
Er jo bare nødt til å elske sånne mennesker.

Jorunn-effekten (eller egentlig Jorun-effekten)
- Hva heter du?
- Jorunn
- Som Idol-Jorun!!???
- Ja

To timer senere:
- Hallå, Jorunn, åssen går det?

ALDRI tidligere har så mange husket navnet mitt så lenge som de siste dagene. Jeg hadde håpet på en Idol-effekt dersom Jorun vant, men effekten er faktisk overveldende. Planene om å skifte fornavn er dermed lagt på is. Med unntak av i et online pc-spill der mitt nye jeg allerede er opprettet av en ung slektning. Siden både Alfa og Alpha var opptatt, heter jeg på slåssespillet Alphah. Og har en kledelig fjærklipp.

Temaer som er så grisete at vi helst bør holde kjeft om dem, er for eksempel:

• Smaken av ørevoks
  
• Kasting av avbitte negler under sofaen
  
• Særlig tånegler
  
• Selv om Elvis' siste avklipte tånegl ble solgt for en formue
  
• Forskjellen i nytelse mellom driting og sex
  
• "Mmmmmm, deilig, nå prompa jeg"
  
• Størrelsen på penis til mann du ennå ikke har dumpa, unntatt hvis den er enorm

• Hva skal vi bruke penga til når gamlinga dør
• Hvor feit går det egentlig an å bli
• Hvorfor passer ikke folk bedre på unga sine

Skeeter Davis - here I come!

Why does the sun go on shining?
Why does the sea rush to shore?
Don't they know it's the end of the world,
Because you don't love me anymore?

Why do the birds go on singing?
Why do the stars glow above?
Don't they know it's the end of the world,
It ended when I lost your love.

I wake up in the morning and I wonder
Why everything's the same as it was
I can't understand
No I can't understand
How life goes on the way it does.

Why does my heart go on beating?
Why do these eyes of mine cry?
Don't they know it's the end of the world?
It ended when you said goodbye

Men: Hva hører vi?
Mulig P3-personalet var litt bakpå i dag tidlig. Men ikke før hadde vi fått på radioen, så lød selveste "Exit light - enter: night" og Metallica. Og ikke før hadde fryden etter Enter Sandman lagt seg, så suste "Bullet me - I take full responsibility" ut av anlegget. Og til tross for at noen har rappa akkurat den cden fra oss, så resulterte innslaget i et relativt hevet stemningsleie.

Uvisst stemningsleie
Om Metallica og September When bidro til hevet stemingsleie, er det uvisst hvor stemningsleiet bør plasseres når vi utsettes for følgende - ikke via radioen, men via samtale:
"Du er dødssøt, dødssøt, og alle vil ha fingra i deg." [Ravi]

Shit. Det har vel aldri skadet noe særlig å ta alt opp i beste mening. Justerer derfor stemningsleiet opp tilbake til Bullet Me-nivå.

Viktig tema: Hæla i Taket - eller Hjemmelaget Pizza?
På vår vei observerer vi ofte par som ser ut som om de bare har begynt å gå ved siden av hverandre på åpen gate og deretter har gått til en leilighet og begynt å bo der sammen.

I den mer lidenskapelige delen av verden, er det utenkelig at et par skal kunne bestå av to mennesker som rett og slett bare har begynt å leve sammen. Men tankevirksomhet pågår omkring hvorvidt det kanskje er slik at par som lever sammen og som fortsetter med dette, faktisk kanskje liker å leve sammen, liker å se på tv i sofaen sammen, liker å planlegge felles ferier og liker å lage - og spise - pizza sammen på lørdagene.

Tusenkronersspørsmålet - altså debattens kjerne - er selvsagt:
Er dette nok?
Og svaret fra den lidenskapelig anlagte delen av verden, er selvagt:
Nei!.

Men det kan likevel ikke forhindre at mange - kanskje de fleste - synes det er helt ok å ha noen å lage/spise pizza sammen med på lørdagene.

[Litt gode, gamle Rammstein over den der, gitt:
Willst du, bis der Tod euch scheidet, Treu ihr sein für alle Tage? NEIN!]

Ingen grunn til å overse den kvinnelige morgenintuisjon:
Oppussing av de beste joggeskoa igangsatt nå.
Ny farge - nye muligheter.
Skal jeg stikke av, skal jeg gjøre det med stil.
Matchende sko og t-skjorte.

Teller penger og knapper
Antall kroner til disposisjon i overskuelig framtid: Max 500
Antall flybilletter og overnatting og vinflasker mulig å framskaffe for max 500: 0
Derfor utpreget grad av stuckness i HP23.
Og derfor altså oppussing av sko som i hvert fall kan få oss noen kilometer av gårde.

Stuckness!?
Fantastisk ord. Må være et nyord. Som vanskelig kan oversettes til noe annet enn fastsittenhet. Sannsynligvis også et nyord.

Kan noen stikke innom videosjappa og leie I Robot til meg? Trenger å se løpende, misforståtte roboter som blir hekta for veskenapping. Trenger også å se triste, kasserte roboter i containere. Trenger for så vidt ikke å se Will Smith naken, så hvis ekspeditøren i videosjappa sier "sorry altså, men noen har sletta dusjscenen", så behøver du ikke bli bekymra i det hele tatt. Bare skaff meg filmen. Synet av nakne menn som dusjer, klarer jeg alltids å framkalle ved hjelp av fantasien. Og ukeblader.

• Antall verandabord malt rødt med fiolette bein: 1
• Antall stoler som fortsatt står i gangen (lobbyen om du vil) og venter på å bli hentet av eier: ca 10
• Antall bord som fortsatt står i gangen (hallen om du vil) og venter på
  1) å bli hentet av eier og
  2) å bli flyttet et annet sted: 8

Jeg må ha sett helt skjønn ut. Hmm. Hva hadde jeg på meg? Olabukser og utringet topp og hestehale. Jo. De må ha trodd at jeg var en av damene fra Frustrerte Fruer (eller hva den nå heter). Vel. Kanskje ikke helt? (herfra).

Men en gal mann truer ifølge nyhetene politikerne "våre". Disse "våre" omfatter blant andre Killmagne og SivJ. Så hvem er disse "vi" er som har et slikt eieforhold til disse "våre" som nå er truet? spør vi. Verken Killmagne eller SivJ er blant folk vi i HP23 føler at vi eier. De er altså på ingen måte "våre" politikere. Egentlig er det vel nokså få vi ville kalle "våre". Etter å ha gått gjennom lista, kan vi til nød lande på denne mannen og denna dama blant de som er valgt inni varmen. Også selvsagt denne mannen som ved en feil ikke er å finne på tinget. Men ingen av disse tre ble nevnt i reportasjene om den gale mannen som truer politikerne "våre". Ergo ingen grunn til å bruke et så omfattende pronomen i reportasjene. Det hadde holdt å si "Ein gal mann truar folk som har bedt om å bli truga sidan dei første gong opna kjeften". Eller noe sånt (elns).

Ja. Vi leser andres post
I forbindelse med postordreshopping blant HP23s yngste, har en del elektronisk kommunikasjon forekommet. Og det er med glede vi konstaterer at folk vi trodde var varig ute av stand til å bruke det norske språk (og som i stedet bruker ord som 'øøøy!' 'game' og 'elns'), faktisk er i stand til å bruke både hele ord, punktum og stor bokstav når de kommuniserer med folk som er så unge at de ennå ikke har et fullstendig bedervet språk.

Det betyr ikke at det skal bli en vane å lese andres post. Det betyr bare at utpreget grad av forbigående forwarding har forekommet. Eller videresendig av e-post om du vil.

Til glede for spesielt interesserte, kunne jeg kanskje bidra med en liste over alle siter som tenåringer vi kjenner, har profiler på. Men etter å ha gått gjennom en modifisert logg, er lista fortsatt for lang til at jeg gidder å gi enda mer trafikk til steder på internett der barn kan utgi seg for å være noen de slett ikke er. Hadde tenkt å si at konklusjonen er at barna i hvert fall har begynt å slutte med å vanke på siter der de gamle grisene er i flertall. Men kom over et par profiler som avkrefter dette også.

Ergo er det bare én måte å gripe inn på i forhold til det blabla kaller "barnas nettbruk": Vær alltid sammen med barna. Og sørg for at de alltid er offline. Ikke tro på at de bare skal sjekke mail. Det skal de nemlig ikke. Dersom du tror at barna dine faktisk bare sjekker mail, prøv å sende dem en mail. Den blir ikke lest. For idet barna logger seg på maskina, tikker nettverket inn på skjermen. Og pike 16 blir til Kinkybabe18 i løpet av sekunder. Og Kinkybabe18 tar det ikke så tungt om Hornyboy20 egentlig er Grisepikk48. For verden vil fortsatt bedras. Og selvsagt vil særlig barn bedras. De kan jo ikke tro at verden er så begrenset som den faktisk er. De kan jo heller ikke tro at de får tid nok til å delta i voksenaktiviteter når de blir voksne. De kan jo dø av en overdose taggerspray på veien. Eller de kan nesten-dø av en familietur på hytta. For ikke å snakke om hvor langt tilbake i tid og utvikling de kan bli satt av et slag Risk eller Vri Åtter hjemme i stua.

Bare pass dere
Er vel ikke lenge før Vege kjører sin variasjon over Blabla sin oppdragerprofil:
"Sjekket opp sin egen sønn på internett"
"Alt stemte. Vi likte den samme maten. Hadde samme farge på veggene på badet. Pleide til og med å reise på ferie til de samme stedene. Han sa han var et par år eldre enn han faktisk var. Jeg rundet godt nedover. Vi ble enige om at en aldersforskjell på 13 år ikke behøvde bety noe så lenge vi var enige om nesten alt som virkelig betyr noe her i livet. Jeg syntes nok min sønn luktet litt vel sterkt av aftershave da han dro på sjakklubben forrige onsdag. Men jeg hadde ikke tid til å tenke over det. Jeg skulle jo på hemmelig date med min 13 år yngre nettvenn og hadde mer enn nok med å presse meg inn i et ungdommelig antrekk med full push-up-push-in-so-help-me-god under", forteller "Mona" (39) til Vege."

Vi på Tjukkholmen?
Hun åpnet kjøleskapdøra med formål Finne Noe Sunt Man Kan Bli Mett Og Tynn Av. Men ble møtt av Tantes gulrotkake med ostekrem som ropte Ta Meg Nå! Borte var dagens splitter nye motto Kan Maradona Kan Jeg.

Forresten
Ja. Vi vet at det er 10. mai i dag. En av disse datoene som vi ikke glemmer så lett.

Vi var litt smigret da vi for noen dager siden ble spurt om å dele bloggererfaringer med andre. Nå kan vi bare si at blogging suger big time.

Det er nesten ingen grenser for hvor forbanna vi blir over at noen mener de bør råde nordmenn til å være enda mindre hyggelige enn de allerede er når de er ute blant folk. Disse menneskene som blabla.no beskriver, bør jo faktisk holde seg mest mulig hjemme hos seg selv. Med et par av sine nærmeste og sureste venner. Som de sikkert har rikelig av.

Tipsene blabla.no synes er fortreffelige for en tur på byen, er for eksempel:
Ikke smil!
Unngå blikkontakt
Svar 'hæ' på alle spørsmål og rull med øynene

Trist
Etter en nærmest euforisk helg - eller faktisk etter en totalt euforisk helg - kom tipsene fra blabla.no som en gedigen knyttneve i trynet. Vi har lenge lurt på hvordan verden skulle bli etter gårsdagens familieselskap. Og er nå i hvert fall sikre på at verden etter gårsdagens familieselskap ikke skal være på blabla.no. Hvis første møte med aviskiosken i dag i tillegg er "Slik får du billigere bacon", er en evig boikott et faktum.

Beklager asså
Til alle dere som har observert oss langsomt dreie over fra 'heimesida til HP23' til 'hoppla vi blogger':
Vi er tilbake! Vi skal aldri mer assosieres med bloggere. Heldigvis har noen klart å innbille verden at bare journalister er kvalifisert for blogging. Dermed er det bare å brenne opp en liten bunke papirer, så så er vi igjen heimesida til HP23.

[Det som selvsagt har manglet denne gangen, er IKEA-cowboyen som for nokså nøyaktig 2 år siden demonterte møblene i HP23 og erstattet dem med søte små bord og stoler på 1-2-3. I stedet har vi nå helt alene demontert møblene i HP23 og erstattet dem med søte små bord og stoler mens vi har grått et par tårer over hvor umenneskelig det er at cowboyer ikke alltid er der når vi trenger dem.]

[Tilbakemeldinger tyder for øvrig på at begrepet IKEA-cowboy i noen strøk blandes sammen med EPA-cowboy. Og alle vet jo hva EPA-cowboy betyr? Og ingen vil vel bli tatt for å være EPA-cowboy? Når de egentlig bare er helt generell cowboy. Dersom noen bak IKEA-konseptet leser dette, bør de merke seg at det blir regnet for mer upassende å assosieres med IKEA enn med Vilde Vesten. Kanskje noe å tenke på for noen og enhver akkurat der.]

[Så forresten en film på Hallmark er om dagen om en dame fra byen som traff en brevvenn fra landet som var cowboy. De passa ikke sammen i det hele tatt. Men ble forelska. Og lever sikkert fortsatt lykkelig sammen på ranchen hans. Med grillfester og hesteridning. Og masse andre cowboy-aktiviteter. Det er rett og slett for jævlig. Og kom ikke her med 'det var bare en film'. Det hjelper ikke.]

Can you believe it's not Disney World?
Hassan tror han har bursdag i dag og at vi har tatt ham med på Tusenfryd. Han deiser fra borddekorasjon til borddekorasjon, snapper med seg en blomst her og en halv duk der. For noen minutter siden forsøkte han med fullt overlegg å vippe et brett med nokså dyre, lånte moccakopper utfor bordkanten. Mulig vi må leie inn en vekter.

Gårsdagens begivenheter?
Ingen kan ha det hyggeligere enn 4 kvinner og ca dobblet så mange flasker vin som kvinner.
- Åh Gud! det var bra sagt!
- Ja! det må vi huske!
- Skriver du det ned?
- Neida. jeg husker ALT jeg

Men det eneste jeg husker er egentlig at vi til slutt hadde veldig mye leppestift og øyenskygge på oss. Og at vi drakk halve drinker fra pub til pub til klokka var taxi. Mission accomplished.

• Antall decibel på samtale med tenåring: 200
• Antall brev fra skoler: 1
• Men det var ikke brevet som forårsaket roping
• Antall telefoner fra øvrigheta: 11 ubesvarte anrop
• Men det var ikke øvrigheta som forårsaket roping
• Antall ganger tenkt at store ting er verdt å kjempe for: 1000
• Antall 1. mai-tog deltatt i: 0
• Aktivitet gjennomført i stedet for 1. mai-tog: omfordeling av jordisk gods
• Stemning i forbindelse med omfordeling av jordisk gods: særdeles laber
• Nytt ord lært denne uka: rølpekajakk
• Et fantastisk ord! Hadde ingen anelse om at idrettsfolk kunne ha humor
• Fra samme kilde lært: vims er et adjektiv som betyr cirka tullete/teit/vanskelig/problematisk
• Undervurder aldri en god kilde til nyord
• Selv om han egentlig var på jakt etter en kone som ikke var meg
• Litt svinn må vi regne med
• Rølpekajakk! Hva gir du meg?
• Hva blir det neste? Drekkabindinger til Bjørn Dæhlis påskeski?
• Antall oppussingsprosjekter faktisk fullført: 1
• Grad av tro på at kjærligheten er til for å gripes: ekstremt høy
• Grad av tro på at fornuften er til for å brukes: nesten like høy
• Antall måneder betalingsfri hos Canal ikke-digital ropt meg til: 1
• Det er da noe
• Antall teaterforestillinger overvært der slektninger deltok: 1
• Antall tenåringer spandert kake på på ekslusiv restaurant: 4
• Selv om den ene slanket seg og bare drakk farris
• Antall katter som har prøvd å bli bestevenn med amstaff: 1
• Vurdering av borettslagsforslag om forbud mot amstaff: kommer til å lyve på generalforsamlingen og si at jeg har boa constrictor på badet
• Kommer også til å lyve på generalforsamlingen om at jeg vet om naboer som har både tarantellaer og afrikanske klokrabber
• Kommer dessuten til å vurdere å putte marihuana i kakene på generalforsamlingen
• Men kommer til å konkludere med at det er waste of shit
• Grad av tro på at alt kommer til å ordne seg: akkurat nå: liten
• Grad av tro på at alt går bra til slutt: høy (m jugekors)
• Grad av lyst til å gå på et jævla houseparty og hoppe opp og ned til jeg svimer av: sinnssykt høy
• Grad av tro på at livet blir bedre hvis jeg tar en verandaøl til selv om det er søndag: stor
• Antall telefonsamtaler hatt med jenter som vet hva livet dreier seg om: 4
• Det hjelper at noen har menn som er både lamme, fulle og dopa
• Dvs 'hjelper' er feil ord
• Det som hjelper, er å sette ting i perspektiv
• Alt du ikke dør av, er forbigående
• Én billett til Côte d'Azur, s'il vous plaît. Non merci, pas aller et retour, un billet simple, s'il vous plaît, je ne reviens pas. Jamais. Maintenant ça suffit.
• What do I care if you don't read French
• I don't do French kisses

Oooooooooooooooooh! Er man litt konge når man googler seg sjæl og får treff under overskriften Klimawandel in der Arktis!!! [i et søk som egentlig omfattet eget navn og 'øl' (som betyr olje på tysk, ja)]

Selvfølelse nesten gjenopprettet. Men foreløpig ingen grunn til å avbestille enveisbilletten til havet.

Kommentar
Av personvernhensyn kan jeg ikke oppgi hvem som sto på toppen av den siste trappa (cd-hylla). Men det er ingen tvil om at noen bør innse hvilke menn som er oppnåelige og hvilke som absolutt ikke er det.

Det hører også med til historien at innsovningen før drømmen (etter Charlies Angels) var akkompagnert av seriøs planlegging av trinn 3 i tilværelsen (trinn 1: oppvekst, trinn 2: mor, trinn 3: voksen). Og siden deler av drømmen var et sammensurium av bussturer omkring i Paris, er det mulig at jeg aldri når så langt sør som til Rivieraen.

Sorry
Akkurat idet det var besluttet at vi aldri mer skulle bli tatt for blogging, velter vi så hardt over i bloggegrøfta at vi ikke kan gjøre annet enn å be noen om å fylle grøfta med vann til vi forhåpentligvis flyter opp. Eller drukner.

Opprinnelig formål:
Skissere at tilværelsen i HP23 er en gjentakende, uinteressant smørje

Opprinnelig mantra:
Det er komplett uinteressant å lese om hvordan et menneskes liv gjentar seg

Opprinnelig plan:
De som jevnlig ringte til HP23 for å høre hva som skjedde der, kunne taste seg inn på HP23 på www for å se nøyaktig hvor monoton tilværelsen i HP23 faktisk var

Kun unntaksvis:
Og dersom det skjedde avvik fra den monotone rytmen, skulle disse nedtegnes i seksjon for avvik

Utartet til:
Snart nesten ingen grenser for hva som faller inn under kategorien avvik

Resultat:
HP23 på www har nokså uelegant og nesten umerkelig glidd over i en uendelig strøm av nedtegnelser om absolutt ingenting

Konklusjon:
Likheten mellom HP23 på www og hundretusener av bloggere er slående

Fra ufattelig tjukk til ufattelig trent på 24 timer?
Alt er mulig. Er nå så ufattelig trent (dersom vi ser bort fra partier som ifølge Ekstrem Forvandlings-politiet trenger kirurgisk hjelp) at folk kan komme til å bli brydd over å dytte borti meg i heiser og rulletrapper.
Litt kroppslig selvtillit har aldri skadet folk som generelt sett har en ydmyk holdning til temaer som universets tilblivelse, meningen med livet, Moder Jords framtid og andre overordna problemstillinger.

Orker nesten ikke snakke om det
Har skrevet brev til Cille & co i dag - etter at de tok seg friheten å la Hr. Newth kommentere A380s jomfrutur. Blir for opprivende å rippe opp i dette én gang til. Men kan sitere fra mailen:

hei, det er meg som er titteren deres. hun som ser på frokost-tv hver dag. hele sendinga. og som har sett på samtlige frokost-tv-sesonger. og som har sendt flest skryte-mailer til redaksjonen.(...)

for oss som ser på fly, var det å se på jomfruturen til A380 på tv cirka dobbelt så bra som sex. og jeg (titteren) ble lykkelig da jeg skjønte at jomfruturen og A380 var tema hos dere i dag.
OG SÅ KOMMER DERE DRASSENDE MED SKRAVLEBØTTA EIRIK NEWTH!
den deilige boblinga i magen jeg har hatt hver gang jeg har sett flybussen ta av på ulike tv-kanaler, ble elegant drept da jeg skjønte at her skulle det f... meg SKRAVLES OM FLY. håper dere vurderer å la Eirik kommentere fotball også heretter. og kanskje til og med overta gartner-delen av frokost-tv. (...)

Tipper at Cille & co neppe blir spesielt overbevist om innskriverens kvalifikasjoner som tilbakemelder når de plukker opp epilogen om at tilbakemeldingen først og fremst må tolkes som et utspill på linje med Hon med fønens utblåsninger i Smala Sussie. Men; som vi sier på Østkanten; Er'e så nøye'a?

Uffda. TV2
Carola på tv2-frokost-tv. Kan ikke annet enn beundre dama. Sorry. Selvsagt ikke snakk om total-beundring her. Er snakk om 50-50 tøffe hyller og eksepsjonell syngekapasitet.

Wenches kjøkken er derimot fortsatt 50-50 fløte og 'Så tar jeg åsså tilsetter de'

En vi ikke stoler på
Ting skjer blant The Chosen Ones for tiden. Er egentlig såpas sjokkert over hvor dyktig Killmagne er til å spa opp nyttige idioter - at vi ikke kan gjøre annet enn å spy og dusje.

Ufattelig feit? Nå igjen?
Slapp av. Bare helt vanlig bråfeit. Etter å ha spist alt jeg klarte på Fru Widveys regning hele dagen i går, spiste jeg på kveldstid cirka dobbelt så mye blant barndommens muntre kvinner. Bordmanerene som gjelder blant barndommens kvinner, er Party Til You Puke. And Then Some.
Er ikke annet å gjøre enn å tenke på det som kostnadsbesparende. Cirka 6000 kcal spist på andres regning tilsvarer cirka 4 dagers matpenger spart. Dersom jeg ikke spiser på 4 dager. Så det gjør jeg ikke.

Glimt av visdom
I forbindelse med livsviktig sjelesorg pr sms i dag, kom følgende begrep over meg:

Alt som ikke er dødelig,
er forbigående

Evaluering av siste ukes begivenheter har foregått. Men et rottelik - eller egentlig bare et rottehode - på verandaen gjør det i skrivende stund nesten ikke-gjennomførbart å skissere evalueringen av siste ukes begivenheter.

Ble tid for litt mimring her om dagen. I forbindelse med et bedre måltid servert av en ikke direkte udelikat servitør. Men cirka 20 år for ung. Kom imidlertid til å tenke på den gangen for om lag to år siden da kveldens servitør kom til bordet og spurte "Trenger dere noe mer?" og vi svarte "Ja. En mann" og servitøren hentet en flaske vin og to glass og serverte seg selv. For å si det sånn.
For så vidt tidligere omtale av episoden (muskelbunten)

Grunnen til at denne episoden ble mimret over i forbindelse med et bedre måltid servert av en ikke direkte udelikat men cirka 20 år for ung servitør, er at jeg kjente det rykke til i Side Dish-foten.

Samtaleemner samtalt over siste uka:

• Finnes det egentlig kjønnssykdommer som er farlige bortsett fra aids?
• Er det noen grunn til å vente på våren nå som gresset faktisk allerede er grønt?
• Hvor mange foreldre trenger egentlig et barn?
• Hvilken type menn er gode å ta på?
• Hvem har mest lårmuskler?
• Hvorfor har Askim webkamera?
• Er homser mer stabile par en lesber?
• Hva er forskjellen på SOS rasisme og Antirasistisk senter?
• Finnes det noe nærmere jul/bursdag/sex enn at Krf går på et par smeller akkurat nå?
• Forresten; vi driter vanligvis i både jul og bursdag
• Finnes det noe nærmere sex enn at Krf går på et par smeller akkurat nå?
• Det kommer vel egentlig an på
• Kan man få bestevenner på treningsstudio?
• Ikke samme type bestevenner som de man får i solstudio naturligvis.
• Kan bukspyttkjertelen egentlig bli utslitt av for mye sukker?
• Er vi enige om at sukker smaker godt?
• Hva er poenget med å ønske å stjæle en skulptur som forestiller en black box?
• Hva er poenget med å stjæle tyggegummiautomater i fylla?
• Hva er poenget med fylla?
• Hva er meningen med livet?
• Hvordan kan man forhindre at avkom velger samme yrke som en selv?
• Bør man bli fornærmet når avkom inviterer alle andre enn en selv til en teaterforestilling?
• Hvor mye karbohydrat er det i en sjokolade?

Det går i skrivende stund selvsagt opp for oss at mange av de vi er aller gladest i, er hardt rammet av pollen. Disse er også på alle måter kvalifisert for både overlevelse og overmenneskelighet. For deres skyld vil vi håpe at de benytter helga til å ta fram gammel elendighet til bearbeiding, i og med at de kan grine uhemmet og skylde på pollen.

Vedr. ukas rapport:
Petersens beskrivelse av uka som gikk: Krevende
- Er UD på steinaldernivå? [Klaus]
- Vi spør oss om det virkelig er sånn. Og det kan jo fort ta veldig mye av. [Petersen]
- Er kritikken av utenriksråden uberettiget? [Brita]
- Jeg har ikke noe behov for å snakke meg vekk fra ansvaret. Jeg vil ikke gi meg inn i noen polemikk om dette utvalget. Men jeg håper at det er klima for at vi får lov å si noe. [Petersen]

Deretter blablabla om stortingsmeldingen som skal komme. Og som skal skyve ansvaret for norsk katastrofeberedskap omkring til absolutt ingen husker hva dette dreier seg om i det hele tatt. Er det mulig? Selvsagt er det mulig.
[vedr. ukas rapport]

Things to do in HP23 when you're not dead after all
Jeg leste et eller annet sted at innbruddstyver alltid begynner med nederste skuff i kommodene. Derfor skal jeg i dag rydde i hvert fall de to nederste skuffene i Selveste Kommoden. Nederste går uten sentimentalitet. Men nest nederste blir nok dødsstøtet som kommer til å føre til at jeg juger på meg pollenallergi. En lokk av min fars hår ligger nemlig i den skuffen og roper etter å bli grini over.

God avstand til seg selv er visst viktig
Hva er grunnen til at idrettsutøvere - og i noen grad nesten-popstjerner - insisterer på å snakke om seg selv i 2. person? Dersom noen du kjenner, kaller seg selv for 'du', bør du være klar over at du har med en solid wannabe å gjøre. Wannabe-fotballspiller eller wannabe-popstjerne.
- Hvordan går det med skaden din? [sportsjournalist]
- Det er klart at når du ikke finner formen så vil du finne ut hva som er i veien. [fotballspiller]
- Når tror du at du er klar for banen igjen? [sportsjournalist]
- Du må jo bare ta den tiden du trenger i sånne situasjoner. [fotballspiller]

Vedr. wannabe
I forbindelse med reportasje om produksjon av flerkulturell actionfilm fra Oslo Øst i går, oppsto en bitteliten debatt i HP23. Tenåring insisterte på at samtlige som var med i filmen, faktisk var norske. Mor til tenåring mente de så mistenkelig flerkulturelle ut. Men vi landet til slutt på at de var 50/50 norskfødte med flerkulturell bakgrunn og wannabewollaer. Men det viste seg at også wannabewollaene hadde veldig utenlandske navn da superteksten kom opp. Så de var vel ikke wannabes likevel da.

På trikken på vestkanten her om dagen kom for øvrig om et helt fotballag i 13-årsalderen tytende inn i vogna. Vi tenkte noen minutter at det er da utrolig hvordan wannabe-gebrokkenheten har smittet vestover. Helt til vi skjønte at hele gjengen var på vei til Stovner. Akerselva stanser fortsatt gebrokken-trenden. Som vi aldri slutter å forundre oss over på østkanten. (For ordens skyld: Det er snakk om ikke-flerkulturelle ungdommer her. Som om sånne egnelig finnes.)
- Hvorraroværta? (Hvor har du vært da?)
- Smorrat'fattærn (Hos moren til faren min)
- Morrmorradi? (Mormoren din?]
- Daaaaaaaaaærruteitella? Farrmorrami. Morradi! (Er du dum eller? Farmoren min. Dust!)

Ser i etterpåklokskap at wannabe-gebrokkenheten her kan forveksles med vanlig slæng. Det viktigste særtrekket ved wannabe-gebrokkenheten, er at trykket uten unntak ligger på siste vokal i setningen - og at setningen uttales som en sammenhengende maskingeværsalve, helt uten melodi.

• Blabla
• Aftnpftn
• Mer Aftnpftn
• TF
• Nettavsn

Heldigvis lite nytt om brillene til Aage
Hvor dere enn bestemmer dere for å stille ut de såkalte rocke-effektene; dere behøver ikke informere oss om utviklingen i den saken; vi orker som sagt ikke følge med på rockemuseumsdebatten.

Ikke så dumme vi
Du husker kanskje at vi tidligere har omtalt det dustete rockemuseet som skal til Trøndelag? Hadde vi rett eller hadde vi rett? For hva framkom av morgenens frokost-tv? Joda. BRILLENE til Aage Aleksandersen fra 80-tallet skal vises fram på museet. Hvilket for så vidt er enda mer søkt enn våre antakelser om bilder av Tor Endresen. Vurderer å flytte til et land der de ikke lager rockemuseum med briller. Men brille-nyheten har i vært fall gjort oss bittelitte grann gladere for at museet skal plasseres så langt unna at vi slipper å vurdere å dra dit. Cille sa faktisk Namsos. Selv om alle andre nå sier Trondheim. Og Rune G vil ha det til Oslo. Jo mer jeg leser om dette tullet, desto flere byer ser ut til å ville ha Aleksandersens briller og bildene av Endresen. På tide å distansere seg fra hele debatten. Til Tveita-distriktet kommer museet uansett aldri.

• Antall timer sett på tv: 3,5 (2 stk dvd-filmer)
• Antall rom (delvis) pusset opp: 1
• Antall knotter til kommode beiset: 8
• Antall knaggrekker malt: 1
• Antall kvadratmeter gulv vaska: 80
• Antall senger skifta sengetøy på: 1
• Antall skokasser montert og fylt med sko: 2
• Antall ganger vurdert å ha sex med 22-åring: 10
• Antall ganger vurdert å ha sex med folk over 22 år: 100
• Antall ganger besluttet å aldri mer drikke øl: 1000
• Antall alkoholenheter likevel drukket i helga: max 10
• Antall nye dikt skrevet ferdig til samlinga: 10
• Antall ganger vurdert å se Fight Club én gang til: 10
• Antall middager spist med slektninger: 1
• Antall lunsjer invitert slektninger på: 1
• Antall timer til slektninger kommer på lunsj: 1,5

Det skjedde mer utenfor det vinduet enn det skjer på utsiden av HP23 kanskje i løpet av et helt år. I gamle dager var det en dame vis à vis som kasta ut gubben i fylla. Men det er mange år siden. Og det er en mann som lufter koner og døtre sånn i 11-tida hver kveld, men de passerer egentlig ikke vinduet her, jeg bare vet det. Han som pleide å strippe i vinduet i 4. etasje, er død eller har flytta. Og mer enn det har det vel aldri vært. En sykebil for 2-3 år siden. En brannutrykning til en ikke-brann i 1987.

Gretten gubbe
Hassan har vært ute i hele natt og er sur. Han glemmer at han er en katt, og later som om han ikke liker å gasse seg med garasjerottene en gang i blant.

Mulig forsnakkelse
Dersom noen som har jobba i nerdefabrikken og delt kontor med meg, vet med seg selv at de har skrevet ufordelaktige ting om nerdefabrikken på www, er dette sannsynligvis dagen for 'delete', i og med at nedtegnelser på www vedrørende tanker om hverdagen var samtaletema på nerdefabrikkens månedlige øl-aften i går. Dersom nerdene plutselig oppsøker andre nettsteder enn met.no, kan jo helvete bryte løs.

Nakenprat
Jeg vet at de som har foreldre, blir kvalme av å tenke seg foreldrene nakne sammen. Eller hver for seg også sannsynligvis. Men årets schläger er likevel en venns kommentar om en felles bekjent av oss som jeg kom i skade for å gjenta i et større forum i går. Opptil flere insisterte på at de kom til å få mareritt etter at jeg hadde satt dem på tanken om denne felles bekjente uten klær. Selv har jeg begynt å venne meg til tanken, siden det allerede er cirka et halvt år siden denne min venn ytret sin nå berømte 'picture him naked'-kommentar.

Send en håndverker med én gang!
Tiden renner ut i forhold til store prosjekter som for lengst skulle vært gjennomført. Dersom jeg kan finne en tube med sparkel, skal jeg straks pusse opp et rom i HP23. Dersom jeg ikke kan finne en tupe med sparkel, driter jeg i finessene og pusser opp uten. Noe som neppe vil sjokkere besøkende som har observert tidligere oppussingsprosjekter i HP23. Som tidligere sagt: Noen må jo være træshy for at andre skal framstå som vellykka.

Mel Gibson er ikke kjekk
Siden det tar dobbelt så lang tid (4 minutter hver vei) å gå til videosjappa som til RIMI (2 minutter hver vei), er det blitt en lei vane å kjøpe en dvd-film når jeg likevel er i butikken. Det er dyrere (59 kroner) enn å leie (37 kroner), men jeg slipper å levere tilbake filmen (4 minutter hver vei) og jeg kan innbille meg at jeg faktisk kan se filmen (spare 37 kroner) flere ganger. Men gårsdagens kjøp er neppe i kategorien 'se flere ganger'. For Mel Gibson er blitt nokså gammel. Og har vel egentlig ikke noensinne vært vår fisketallerken akkurat. Selv ikke i starten på dødelig-våpen-perioden. Likevel: Mel er etter våre beregninger 49 år i år (3. januar. Steinbukk). Og enten bruker han en sånn kropps-stand-in, eller så holder han seg sinnssykt godt rent kroppslig. Men ikke godt nok til at vi gidder se filmen om og om igjen. I hvert fall ikke så lenge vi har Fight Club i hylla.

Iiik! Ikke få panikkaldermistanke av disse nedtegnelser. Panikkalderen kom og gikk i HP23 for 2 år siden. Er bare sånn at i ny og ne har selv folk i HP23 behov for å framstå som Kvinne Som Tenker Tanker Om Menn. Selv om det faktisk er nokså besluttet at det i nokså lang tid framover ikke skal tenkes tanker om menn. Kanskje bare litt tanker om Jeff Bridges og rompa hans. (Forsiden syntes ikke på The Door in the Floor som jeg så i går. Men Jeff er definitivt en av heltene. Kanskje mest fordi Fearless kom akkurat på riktig tidspunkt i forhold til egne tanker om udødelighet.)

Det er besluttet at ingen oppdateringer av avvik skal fylle mer enn ett skjermbilde på maskina i HP23. Denne oppdateringen har nå fylt minst to. Sorry. Nøff-nøff.

PS:
I dag for 34 år skrudde noen av lyset der jeg bodde. Det skjedde ikke uten en lyd akkurat. Men fy f så lenge det var mørkt og stille etterpå.

Stående i dusjen i dag, kom tanker om at det er da en guds lykke at ingen fremmede dusjer der. Tanken på Dusjkabinettet kom selvsagt snikende. Og ble avløst av tanken på Bankkontoen. Som jeg må huske å sjekke siden Hokus-Pokus-Nordea straks skal gjøre sitt månedlige utfall. De gærningene. Dagbladets forside i går vekket gamle tanker til live. When in doubt: refinansier! Eller kanskje ikke.

Jippiiii hva da? spør du
Se på datoen i dag. Se på datoen for forrige oppdatering av avvik. Jippiiii, noen har hatt internettpause. Parce que je l'ai valu bien!

Løfter om poesi
Snart innhentet av virkeligheten. Si aldri til noen at du nesten er ferdig med en diktsamling. Da tror de på deg. Selv om ingen tror at noen vil gi ut samlinga. Og ingen tror at noen vil kjøpe diktsamlinga. Og ingen i hvert fall tror at illustrasjoner vil bidra til verken utgivelse eller salg. Men de forventer en bunke med halvkrøllete, rødvinsflekkede ark. Og den burde vært her nå. Siden virkeligheten er i ferd med å innhente oss.

Lyspunkt:
Unge menn som drikker øl har en tendens til å ha usvikelig tro på at diktsamlinger blir noe av.
Lyspunkt 2:
Unge menn kan også noen ganger tegne.
Så:
Qui vivra verra! (Den som lever, får se! Hmm. hvilket språk er nå dette? ifølge internett fransk. 'Qui Vivra Verra is een Frans spreekwoord' [nederlandsk og betyr: qui vivra verra er et fransk ordspråk])

Selvsagt klokt:
- Det er ikke noe vanskelig å finne en kjekk kar, men det magiske er sjeldent. [Kilde: En vi stoler på]

Hmmm:
Skliende i en haug med spy midt på kjøkkengulvet, begynte hun å tenke over siste dagers hendelser. Og konkluderte med at katta faktisk var syk og ikke burde få mer tunfisk.

Så kan vi spørre:
Finnes det uansett et nivå med høyere trashfaktor enn det HP23 er på?
Og er det faktisk mulig å svekke det interiørmessige imaget til HP23?
Svarene er ja og nei.
Ja, det finnes definitivt mer træsha kåker.
Og nei, det er faktisk ikke mulig å svekke det interiørmessige imaget til HP23.

Har den tanken slått deg at det må finnes dårlige ting for at middels bra ting kan framstå som veldig bra?
Er det ikke egentlig slik at graden av noens vellykkethet kun kan måles mot andres mislykkethet? Og trenger ikke dette interiøroverfokuserende landet vi bor i, at noen er de som interiørvellykketheten kan måles mot? For blir en nysterilisert, hvitvegget kåk med bøkegulv egentlig vellykket før den blir målt mot en kåk der alt er feil bortsett fra den generelle atmosfæren - og atmosfære er jo ikke noe som vektlegges i interøroverfokusets tid?

Det kan selvsagt påpekes at det ikke er nødvendig at noen anstrenger seg for å påta seg rollen som ikke-presentabel all den tid det er nok av trash å ta av omkring i det ganske land. Likevel erfarer vi at mange er nokså lukket vedrørende sin ikke-presentabelhet. Og gir derfor ikke ting/folk som er middels bra den mulighet de fortjener til å bli målt og definert som vellykket.

Den merkelige trioen ble gjenforent i matbutikken i underetasjen etter endt runde på senteret:
- Var de der på tilbud? [Jeg. Konverserende om kyllingvinger]
- Du får dem med på kjøpet hvis du ber om fem bæreposer i stedet for fire [Mine barns far. Alltid morsom]
- Vi trenger ikke fem poser! [Mine barns stemor]
- Å joda. Én til å tre over hodet til han der [Jeg]
- Vi snakkes en dag, da [Mine barns far]
- Kjør meg hjem'a? [Jeg]
- Ok! [Barnefaren]

Selvsagt er ikke verden så ukomplisert som skissert ovenfor. Men på ukompliserte dager er det hyggelig å være moderne. Av hensyn til ovenfor omtaltes tro på at alkohol er roten til absolutt alt ondt, gjorde jeg helgas øl-shopping et annet sted i går. Skjønner ikke helt hvorfor. Ovenfor omtalte kjøpte nok godterier og røyk til å drepe en middels stor landsby etter hva jeg kunne se.

Siste døgns begivenheter:

• Ryddet skrivebordet - ser flott ut
• Trent med instruktøren fra helvete
• Kjøpt masse frukt i anledning regimeskiftet
• Vært på bedehuset og hørt på helt fra ungdommen
• Helten har Nordens flotteste smilehull, og spiller Jerry Lee Lewis foran alteret
• Spist en skikkelig vond svele på bedehuset - til ære for folk som kommer fra svele-land
• Diskutert helten fra ungdommen med kvinnelig slektning
• Konkludert med at helten fra ungdommen burde vært singel
• Begynt å forberede årets muo
• Ikke klart å holde meg våken til Big Brother-reprisen klokka 24
• Men klart å våkne uten vekkerklokke tidsnok til å administrere mindreårige i retning anstalter administrert av fru Clemet (tidligere helt. nå nasjonale-prøver-bitch. sorry Kristin.)
• Vært frekk i telefonen mot mann som bare gjorde jobben sin.

Fjerner etterslep med øks
Kan vel ikke skade å rydde litt i rekkene en gang i blant. For eksempel ved å fjerne alt merket 'could have been', 'has been' og 'shall never be' fra boksen merket 'might be'. Faktisk arkivere disse kategoriene i en skuddsikker boks merket 'shall never ever be - and I mean it'. I våre tider går jo sånt relativt greit rett og slett gjennom å fjerne alle som inngår i katetorien 'shall never ever be - and I mean it' fra telefonboka.

Dersom du lurer på hvilken boks du eventuelt er arkivert i, ring til meg neste gang du møter meg, og følg med på displayet når jeg tar telefonen (hvis jeg tar telefonen til tross for at jeg er sammen med deg, er dette allerede et varsko om at du kan være i feil boks). Kommer telefonnummeret ditt (og ikke navnet ditt) opp, er du i kategorien never-ever/done that/screw you (NOT).

Ja!
Jeg bruker engelske ord og uttrykk helt bevisst for å virke ung og hipp. Det funker ikke. Men hvem har sagt at man for envher pris skal slutte med ting som ikke funker? Ikke P-K Foss i hvert fall.

Har sinnssyk hodepine andre dag på rad. Frisk luft påkrevet. På tide å menge med Tveitagjengen. Uten å havne i Tveita-fella. Derfor: Have to vomit and shower. Og kle på meg noe bra. Og sminke meg litt. Sånn går nu dagan.

Paradeseng og langstol?
Men pavehetsen er omsider i gang igjen. Etter at verden har holdt pusten og sett en mann i dyre sko ligge død på det NRK nå faktisk kaller paradeseng. [Hva var galt med å bruke et av de få franske uttrykkene vi hadde igjen i det norske språket (lit de parade)? Skjønner ikke vitsen med å ha et norsk ord for noe som vi kanskje snakker om max 1 gang hvert tiende år. Etter at de har tatt fra oss både champagne og cognac, kunne de vel latt oss få beholde den franske paradesenga. Hva blir det neste? 'Rekk meg flaska med vann fra Köln, takk - jeg ligger så godt her på langstolen!']

- Katolikkane har bestemt seg for å halde minnemessa for paven i Nidarosdomen [NRK]
Unnskyld meg, når begynte katolikkene å bestemme seg for å gjøre noe som helst innenfor dørene i protestantiske kirker? Er det nå slik at siden en kjendis er en kjendis er en kjendis, så glemmer vi noen hundre års uenighet? Det er vel snart også slik at protestantene anerkjenner paven som guds stedfortreder på jorda?

Har du forresten lagt merke til dette:
denne (Ole Christian) (herfra)
og denne (Kjell Kristian) (herfra)
er da ganske like?

Uuups! Regimeskifte påkrevet!
Siden jeg var i mistenkelig godt humør, tok jeg meg den frihet å dempe stemningen noe ved å gå på vekta i dag. Hvis jeg trekker fra frokosten, må jeg fortsatt gå ned 6 kilo for å få lov til å dra på Roskilde (ifølge gammel jungel-regel; gammel på festival = ok. gammel OG smellfeit på festival = patetisk. ifølge festivalbilder fra 03 og 04 har regelen for så vidt vært fraveket et par ganger allerede. hvilket ikke er en unnskyldning for å fortsette trenden.)
Selvsagt kan vi regne inn et par kilo nye muskler som skyldes at enormt behov for aktivisering er blitt tilfredsstilt i treningsstudio. Men dog. Abslutt behov for radikalt regimeskifte.

Hopp over denne dersom du har hår-komplekser:
All play and no work har uante følger. Tittende inn i speilet i dag, fikk jeg øye på helt nye, blonde hårstrå som er i ferd med å etablere seg ved hårfestet.

X-radiohue hører på Radiohead
Takk til x-files som har sørget for så mye snacks i cd-hyllene. Gaver asså - ikke levninger - gudforby. Enten TT eller Gruff har kjøpt Kid A til meg - men jeg tør ikke banne på hvem av dem. Nå har jeg uansett fornærmet samtlige medlemmer av x-files allerede. "Hun husket ikke at JEG hadde kjøpt den." eller "Tenk at hun trodde at JEG kunne finne på å kjøpe Radiohead." eller "Bitch!"

Avgjørelse vedr. tv fra 1978
Fra tid til annen påpeker folk at HP23s tv-apparat når som helst kan komme til å eksplodere og drepe alt innenfor en radius av et par meter (hvilket i hovedsak betyr meg. alene. foran tv. kveld etter kveld. natt etter natt. ventende på vekselvis Jon Blund og Tyler Durden). En avgjørelse ble derfor fattet under innspurten på Mess-tv i dag tidlig: En tidsbryter skal kjøpes inn. En tidsnbryter som kan kople fra all strøm til brannbomba innen rimelig tid etter innsovning.
Happy now?
Oh yes you are!
She will survive!

Tidsbryteren forhindrer ikke at vi likevel:
a) vil vurdere å takke ja til ny tv i bursdagsgave
b) vil vurdere å beholde Gæsjas tv (for tiden hengekøye-underholdning, tv-en altså, ikke Gæsja) som back-up.

'Tidligere Idol-dommer Anneli Drecker er ute med ny plate' [tv2]
Å fy f stakkars dame. Så innmari begavet - og så skal hun for all framtid ha tilnavnet 'tidligere Idol-dommer'. Og dette er superdama som synger på Jah Wobble's Invaders Of The Heart: Take Me To God. Need I say more?

Er det ikke kvinnen som er patetisk og unormal for alderen? Til tross for at solariumsmannen har farget håret (og dandert det i en guttepopstjerneaktig frisyre) så har han jo tross alt alderen i behold i de naturlige ansiktsfoldene? Og er det ikke bare fordi vi er vant til å se godt voksne kvinner på som har strammere ansikter enn sine 30 år yngre døtre at vi synes det ser helt naturlig ut når en dame på 55 ikke har én eneste rynke og en blond manke av blanke lokker? (Ikke krøller - gudforby - sånne glatte lokker med en liten vipp i tuppene. Krøller er for nerder og luksusprostituerte [på film]).

Tankene går til de frustrerte hustruene i tv-serien med samme navn. Hvor frustrerte ville de vel ikke vært hvis de i tillegg til alt de har å slite med hadde sett ut som om de var på sin egen alder? Tenk om de for eksempel ikke kunne gått med trange, lave olabukser og korte t-skjorter?

Drømte i natt at jeg fikk følgende beskjed per telefon:
- Jeg sender deg et kort med 15 soltimer, du ser jo ikke akkurat fräsch ut.
Tror jeg må ha sett for mye på tv lately.

Fårepølse og turkise drinker. Hver for seg.
Takk til klok kvinne som for lenge siden i sene nattetimer i Son lærte meg verdien av ostesmørbrød med fårepølse. Til gjengjeld lærte jeg henne verdien av turkise drinker. (Hopp over mimringa)

- Vi skal hjem, og vi skal lage ostesmørbrød! [kloke kvinner i taxi]
- Bon appetit, jenter [taxi-sjåføren]
- Hvor mange skal du ha? [kloke kvinner på kjøkkenet]
- Bare ett takk, men er du sikker på at vi kan bruke fårepølse i ostesmørbrød? [jeg]
- Best there is! [Klok kvinne fra Trøndelag]
- Wow! Du har rett! [jeg]

Dagen etter:
- Kan du kjøre meg til toget? [jeg]
- Hei igjen, ble det ostesmørbrød på dere i natt? [taxi-sjåføren]
- Hæh? [jeg]
- Det var meg som kjørte dere hjem [taxi-sjåføren]
- Åh. Ja! Med fårepølse! Best there is! [jeg]

Noen kilometer unna, en annen tid:
- En turkis drink, takk! [jeg]
- Har ikke! [barkeeper på Vannet]
- Å jo da. Hva som helst med en dråpe blå curaçao? [jeg]
- Here you are, madame! [barkeeper på Vannet]
- Hvorfor bestiller du en turkis drink? [klok kvinne]
- Fordi turkis gjør noe med meg [jeg]
- ??? [klok kvinne]
- Turkis er havets farge, den utvider årvåkenheten, styrker selvbevisstheten, virker forfriskende, svalende og beroligende, bringer balanse og letter kommunikasjonen. I tillegg til det helt åpenbare: Fargen får meg til å assosiere strand, hav, åpen horisont. Jeg puster inn havet når jeg drikker noe turkis [jeg]

2 mnd. senere, pr sms:
- Drikker en turkis drink! Det funker! [klok kvinne]

• Antall tekstmeldinger mottatt siste døgn fra kvinner i oppmuntringsøyemed: ca 30
• Antall tekstmeldinger sendt i retur i samme øyemed: ca 30
• Og dere tror vi tilbringer helgene alene foran tv?

No comment
- Hvilke kjendiser skulle du ønske fortsatt var i live? [progr.leder, chatte-tv]
*Marilyn Monroe*
*Elvis Presley*
*Bob Marley*
*John Lennon*
*Bruce Lee*
*Kurt Cobain*
- Oi. Vi har fått en mail: [progr.leder, chatte-tv]
*Hei, jeg er hiv positiv og har fått kreft*
- God bedring! Stay in there! [progr.leder, chatte-tv]

Kreps under oppvåkning
Ikke få skikkelig astrofobi right now. Forstå 'kreps' som et uttrykk for den delen av befolkningen som liker seg på innsiden av skallet sitt. Nesten det verste som kan skje slike krepser, er at folk ikke har tid til dem når hun trenger dem. Sikkert derav drømmen om folk som hadde det travelt med å komme seg unna meg. Hvem trenger drømmeleksikon? sier jeg.
(Hm. Kjørte likevel rekene gjennom drømmeleksikonet: "Reker symboliserer alltid et bra liv på det sosiale området." Javel. Litt sånn 'hva er det du klager over kjerring?')

Jeg har en plan
Kan noen komme innom med en stor stein som de kan slå i hodet på meg? Deretter kan de putte meg i en eske og sende meg til OSL. Der kan jeg våkne opp f.eks. 30. juni 2005 sånn i 11-tiden. Med et par skift i håndbaggen og et par debet/kredit-kort og en billett til CPH. Akkurat nå er det egentlig det samme for meg om det er en énveisbillett. Shit. Sjekka nå. Tror jeg skal bestille. 1200 høres fint ut. Og bare 500 for én vei.

Mulig det høres ut som en dårlig plan. Alternativet er selvsagt den gode gamle metoden med å knocke meg sjæl ut noen dager hver gang ingen slektninger under 18 trenger meg. Pleide på en måte å funke det. Selv om oppvåkningen til tider var nokså seig.

Eeeey! You can't hurry love
Hvordan har det seg at særdeles kloke ord fra Phil Collins kom svevende ut fra anlegget akkurat nå? Ikke Hun Derre Gud igjen?

Selvsagt i overkant intern informasjon dette. Tror det har med alder å gjøre. I enkelte faser av livet har kjønnsorganene førsteprioritet, i senere faser overtar mage/tarm alt fokus. Mulig vi altså er over i de senere faser. Det var da som f.... Men på den andre siden er det vel egentlig helt flott at noe trekker oppmerksomheten vekk fra organer som likevel ikke brukes nevneverdig these days.

Hun Derre Gud på farten igjen eller?
Ikke før har vi begynt å venne oss til dagdriveriet, så kan mye tyde på at krefter utenfor oss selv er i ferd med å kjøre oss rett tilbake på karrierestigen. Not. Alle vet hvordan det er med HP23 og stiger. Stiger er til festbruk, ikke til karrierer.

Lyden av fravær av mann
Gjennom vårvinden hører jeg forlokkende toner fra verandaen.
Stemmen til min imaginary friend (vekselvis til forveksling lik Tyler Durden og en klok utgave av Tingeling) hvisket her om dagen inn i øret mitt: 'Du har ingen mann - og likevel henger ikke uroen utenfor vinduet. Det er jo bare menn som hater lyden av wind chimes. Har du glemt det?'

Takk til Tyler/Tingeling for inngrepet.
Vet du ikke hva wind chimes er?

På uroens gamle plass henger nå en syk dekorasjon fra Ikea. Ble revet med. Visste ikke hva vi gjorde. Skulle bare ha en persienne. Kjøpte oransje tallerkner også. Og en plante som Hassan snart har spist opp.

Men har du gjort noe morsomt i det siste da? spør du
Ja!

Det går selvsagt opp for meg underveis, at et sånt museum sikkert ikke har andre funksjoner enn å passe på gamle notehefter og kanskje noen bilder av Tor Endresen. Og selvsagt sikkert også bilder av trønderrockere. Og dersom museet legges til Namsos, kan jo faktisk mødrene til en del sagnomsuste trønderrockere hive seg på sparkstøttingen og se på bilder av sønnene og kanskje stå utenfor en tausperring og beundre instrumenter som de pleide å hate da disse var i deres egne kjellerstuer.

Mitt bidrag til debatten om rockemuseet, er at det er vel vanvittig typisk at når kulturmidler skal kanaliseres til rock, så skal de gå til et museum i Trøndelag. Hva med å bruke pengene i stipender til lovende rockere i alle aldre i stedet? Ikke sånne Idol-Kurt-rockere. Ekte rockere uten mediedekning. Hva med å dele ut noen solide stipender som kan gjøre det mulig å ta vare på norske virkelige talenter?

Har neppe rockerne med meg i mine tankerekker. De er vel så ferdigrista i huene sine at de mener at alle penger til rock er gode penger. Men: Sorry lads, det er derfor dere må satse på drittjobber på heltid og rock på deltid i uoverskuelig framtid. Mens folk som maler abstrakt skit og lager skulpturer det er umlulig å se opp/ned og foran/bak på kan gå i minibanken og heve stipendmidler i hue og ræva.

Hehe. Et utbrudd litt à la Hon Med Fönen dette her. Jeg er ikke alltid så sint. Jeg følte bare behov for å blåse ut litt. Takk. Som Hon Med Fönen ville sagt. [Om Hon Med Fönen]

[Dersom du er dansk: Rocker betyder noget andet på norsk end på dansk]

Men er altså løsemiddelskadd
Kombinasjonen første dag med vekkerklokke og mætt ta løsemidler i sovesalen er forklaringen på hvorfor nattens/dagens nyhetsreportasjer ble veldig stykkevis oppfattet. På toppen av det hele kom selvsagt Frokost-Cille med sitt tomme blikk og babbel om at Norge-Moldova er en skjebnekamp. Sånt tar nesten mer på enn løsemidler. Skjebnekamp betyr visstnok kamp mot noen som er så dårlige at det er ekstra pinlig å tape. Kveldens stadion er ikke offentlig godkjent. Og i tillegg snør det. Ergo skulle vel de halvgamle (28 år i snitt), hjulbeinte stautingene ha nok av ting å skylde på når det likevel går til helvete. Steffen Iversen og Sigurd Rushfeldt skal imidlertid ifølge vege gi Moldova masse juling i luftrommet. Skal lagene ta samme fly videre etter kampen?
Jetzt genügt's. Kein Fußball mehr im HP23. Heute.

Men løsemidlene, da?
Renovasjon pågår i deler av HP23. Ekspeditør har overbevist om at møbler trenger oljebasert maling. Men møblene er nå flyttet til utearealet. Kommende natt er dermed forventet å bli løsemiddelfri. Og tekst-tv-fri.

Tidligere omtalte gigantrestskatt er nå (forhåpentligvis) nede i et nokså overkommelig beløp. Og tidligere omtalte festivalvirksomhet sommeren 2005 kan igjen aktualiseres.

- Hei, jeg er utdannet revisor, har jobbet ti år på likningskontoret men nå jobber jeg deltid med stripping og fjellklatring, trenger du hjelp?

Uansett hva enden på visa blir, så tipper jeg at skatteprosenten neste år blir justert en del hakk. Ikke fordi jeg tjener så mye. Bare fordi jeg tydeligvis alltid har et skattekort basert på min tantes minstepensjon eller noe sånt.
(Eeh. Er faktisk usikker på om jeg har noen tante som er minstepensjonist? Jo mer jeg tenker på det, desto sikrere blir jeg på at jeg ikke har det. Vet faktisk ikke hvordan man blir minstepensjonist. Men har en vag anelse om at jeg en gang i framtiden kommer til å oppdage hvordan det er å være en.)

[Nå hadde jeg egentlig skrevet en sint og nokså intern melding vedrørende kvinner som ikke har vett til å smelle ei øks i hue på eksmenn fra hælvete - og i stedet inviterer dem med på påsketur. Men kom på at det faktisk går an å skrive slike ting i mailer i stedet. På den andre siden så har jeg vel for så vidt allerede formidlet budskapet mitt. I rest my case. For now.]

Likevel:
Ikke så galt at jeg ikke klarte å avslutte quiche-seansen med å poppe innom favorittsjappa. Jeg kastet meg dog ikke foran føttene på tidligere omtalt vokalist, hvilket nok beviser at quichen fra helvete gjorde sitt i forhold til handlekraften.

Men det var et snev av gjenkjennelse i blikket. Det er da noe. Enten husket han at jeg overbragte en liten men ærlig porsjon ros på trappa etter forrige gig. Eller så har han googla seg sjæl. Jeg håper kanskje mest på det siste. Noe sier meg at den skrivende meg i ettertid er langt å foretrekke framfor den overbegeistrede meg i nåtid.

Og ærlig talt så driter jeg om (single) venninner (som ikke selv finner seg menn) fnyser over pønkere i bar overkropp og lakkbukser. Jeg syns fortsatt det er dritsexy.
- Du kødder? [singel venninne]
- Nei, jeg mener det! Dritsexy! [jeg]
- Du kødder??!!! [singel venninne]
- Nei. Dritsexy! [jeg]
- Mener du det? Ville du sjekka opp en sånn fyr? [singel venninne]
- Absolutt! 100 prosent! Når som helst! Kors på halsen! [jeg]
- Du er skikkelig sjuk du! [singel venninne]
- Yam yam give me some! [jeg]

Noe helt annet:
The purpose of a man is to love a woman, the purpose of a woman is to love a man. Blæh dere homoer!

Maintenant;
On prends une biere sur la terrasse! Parce que je le vaux bien! Parce que j'ai fait de l'aérobic aujourd'hui.

Ovenfor skisserte sammenblanding av katt og labradordimensjonert rovdyr, vil jeg selvsagt ha i bakhodet når jeg i framtiden kommer litt sent hjem og skal slippe inn Hassan.

Hadde labrador - fikk katt
Det er selvsagt ikke for ingenting at en Reuter-melding som inneholder ordene 'katt' og 'labrador' appellerer til HP23s beboere. Siden vi har konvertert fra labrador til katt. Og dermed er diskvalifisert fra hyggesamtalene på lekeplassen - der hundeeierne degger for sine ikke spesielt oppvakte kjæledyr. (Du kan ikke være spesielt oppvakt når du har et såpass solid sett med tenner og fortsatt synes det er ok å bli leid omkring i en kort lenke til og med når du skal drite.) For hundeeiere er katteeiere uansvarlige hippier ute av stand til å kontrollere sine omgivelser. Jeg vet dette takket være konverteringen. Som hundeeier hatet jeg katter - disse uforutsigbare monstrene som når som helst kunne dukke opp og skremme vettet av den belenkede firbeinte med store tenner.

Sannsynligvis er de fleste mennesker enten katter eller hunder. De fleste liker å tro at de er katter - fleksible vesener som ikke lar seg styre av andre. Men sannheten er nok at majoriteten er hunder - i utgangspunktet fleksible vesener som synes det er helt ok ikke å tenke sjæl i det hele tatt.

Siden ingen liker meg særlig godt for tiden uansett, våger jeg følgende påstand: Menn blir oftest hunder. De kan bruse litt og framvise noen grad av skepsis til de skjønner at du kommer til å leie dem omkring og servere dem 3-4 måltider mat i døgnet. Da blir de fort tamme. Og når en tam mann innimellom kommer på at han har store tenner, hiver vi bare til ham et kjøttbein og lar ham tygge det av seg. Og det går som regel fort. Vi avliver ham nesten aldri - men det hender vi omplasserer ham. Da har han ofte en kortere eller lengre utemmet periode før en ny eier setter lenken på ham.

Egg OG bacon!
I noen timer nå har jeg ventet på at HP23s øvrige beboere skal våkne slik at jeg kan få annonsere dagens frokostmeny. Men det viser seg selvsagt at egg og bacon faktisk er hverdagskost i den delen av livet som HP23s øvrige beboere tilbringer borte fra HP23. Det burde jeg vel egentlig ha forstått.

Lille Prinsen på t-banen
Her i landet er barn enten drit bortskjemte, overbeskytta og ufordragelige eller vanskjøtta og stakkarslige. I andre land har jeg derimot mange ganger observert foreldre som er godt over middels stolte av barna sine - uten at barna samtidig er totalt disgusting.

Men i dag på t-banen (på Mission Food For Hassan) var tilstandene unorske. En totalt uimotståelig pjokk på om lag 2 år satt vis a vis meg og smilte til høyre og venstre. Med for stor jakke og små vintersko. Og moren satt ved siden av meg og var stolt og smilte også. Og jeg begynte å smile til denne lille prinsen, og han smilte tilbake. Så begynte en representant for Totalt Tøff i Trynet-generasjonen også å smile til pjokken. Han var rett og slett umulig å overse. Og han satt helt rolig og bare smilte. Og samtalte lavmælt med sin med rette stolte mor. Det utroligste var at alle vi som satt og beundret dette flotte barnet, begynte å smile til hverandre også. Og verden var vakker hele turen.

Siste dagers kulturelle innslag:
Videofilm
Kino
Samtaler (holdt på å skrive IRL-samtaler, men det blir for harry)
Elektroniske samtaler

Filmer sett i våken tilstand:
Smala Sussie
Fight Club
Frihetens regn
Vera Drakes hemmelighet

Temaer debattert (live og elektronisk):

• Moder Jord og hennes sirkulasjonsorganer og den eventuelle lymfedrenasjen mennesket nå utfører på Moder Jord
  
• Vikarierende motiver for å redde Moder Jord og det faktum at det viktigste er å redde henne
• Abort og i hvilken grad det faktisk er mulig å fremkalle abort med klyster og såpevann
• Dialekter snakket i film der alle var fra samme sted men snakket ulikt
• Vennskap og i hvilken grad man skal la noen vennskap seile sin egen sjø
• Menn og hvorvidt det er særlig forskjell på menn på 30, 40 og 50 år
• Menn og i hvilken grad venner kan brukes til å skaffe slike i nødstilfeller
• Menn og på hvilken måte man kan klare seg uten dem
• Penger og hvordan man skal forholde seg til en kommende gigantrestskatt
• Reiser og hvordan i all verden man kan vurdere å reise bort i flere uker med en kommende gigantrestskatt
• Gigantrestskatt generelt og hvor viktig det er å unnga en slik hvert år
• Styreverv og i hvilken grad man kan bli slått konkurs av slike
• TV-apparater og hvorvidt det er viktigere å ha en tv som ikke tar fyr enn en tv som har sjel
• Teletubbies og spesielt den episoden med dansebandet med vokalisten i gul dress
• Kuer og hvorvidt dette er et dyr man bare må anskaffe
• And I think that's just about it

• Moder Jord skal reddes for enhver pris og uavhengig av hva som er i ferd med å drepe henne.
  
• Vi er ikke de som fordømmer abort - og den kan utføres på de utroligste måter som vi ikke visste om.
  
• Egentlig har vi kanskje ikke så innmari greie på dialekter i andre land?
  
• Noen vennskap er verdt kampen. Andre er det faktisk ikke.
  
• Det er forskjell på menn på 30, 40 og 50 år. De på 50 er sannsynligvis de beste, men de lever selvsagt ikke like lenge.
  
• Venner kan brukes til å skaffe kontakt med menn når det er absolutt nødvendig.
  
• Vi kan sannsynligvis klare oss uten menn.
• Restskatt må alltid betales
• Restskatt må alltid betales
• Skatt må alltid betales
• Konkurs blir man slått dersom man ikke betaler moms og skatt
• Ny tv er for kyllinger (som ikke kan fly)
• Teletubbies som samtaletema er vanvittig undervurdert
• Kuer som samtaletema er vanvittig undervurdert
• Og det var det lissom

ps
Hvilken dag er det i dag, hvilken dag er det i dag, er det frrrrrrrrrrrredag? Nei!

Bare for at gutta eventuelt skal kunne fryde seg over skryt dersom de googler seg sjæl:

Trashcan Darlings er cirka
det aller beste vi veit

Blir ellers klarere og klarere for HP23s beboere at man lærer så lenge man har lever.

Har for eksempel siste uka lært:
Ikke si noe du ikke mener.
Ikke regn med at det du sier ikke blir tolket.
Ikke tro at alle kan være venner for enhver pris.
Ikke prøv å redde folk som insisterer på å drikke seg i hjel.
Ikke regn med at friends will be friends - for det er bare i sanger.

Eller sagt på en annen måte:
Si det du mener!
Drit deretter i om noen eventuelt misforstår!
Ta vare på de du er glad i - og gi f i resten!
La verden styre utfor stupet hvis det er dit verden vil!
Sørg for at livet alltid går videre

Mye banning i dag? Sikkert fordi jeg har vært på rockekonsert. Hjertet mitt gråter for alle som ikke var der og som burde vært der; Eieren til Cuba the Cat, Gæsja, TT, Rasta-ungen m.fl. Sier ikke at verden ville tålt at alle disse var på samme sted samtidig, det er jo nettopp slik vi akkurat har erkjent at verden ikke er.

Begynte deretter å tenke over hvilke maskiner som har skapt lykke i HP23, og blikket falt på Layla's Machine (Obtained through Short Message Service) - symaskinen donert HP23 av Gæsja som hadde evnen til å forstå at Den Brennende Singeren var en opprivende episode i HP23 som trengte plaster på brannsåret.

Så gikk tankene til vår elektriske skrutrekker/drill, donert HP23 av Gruff - som kanskje først og fremst mente at vi hadde noen løse skruer. Det går knapt en dag uten av skrutrekkeren er i bruk.

Noen sitter kanskje og undrer litt foran skjermen nå; men dere kan slappe av; vi skal ikke nevne vaskemaskiner som ble donert HP23 og deretter hentet av donator på grunn av fravær av evig kjærlighet.

Men vi bør nevne støvsugeren donert av Generøs Eldre Slektning - den som vi satte i garasjen og som noen andre enn oss hentet i garasjen slik at vi måtte kjøpe ny. Og når vi først er inne på Generøs Eldre Slektning, virker det kanskje en smule nonchalant ikke å nevne biler donert HP23 av nevnte slektning og deretter byttet inn i cash hos pakistanske bruktbilhandlere med store pengebunker i skuffene.

Når det kommer til pcer, er disse kun i ett tilfelle donert HP23 (av ovenfor nevnte Fastrørlegger). De andre er kjøpt 1) på avbetaling og 2) med cash og 3) med kredittkort. Men mikrobølgeovner er en maskin som uten unntak ustanselig (faktisk 3 ganger) er blitt donert HP23 av folk som mener every home should have one.

Du som eventuelt ikke kjenner HP23 og HP23s filosofier, kan nå få inntrykk av at HP23 er en slags miniutgave av Fattighuset, et slags Minifattighuset som kun består takket være andres medfølelse og generøsitet. Det er egentlig helt ok for oss hvis du tror det, ellers ville vi ikke være tro mot den delen av vår filosofi som går under betegnelsen Vi Driter i Hva Andre Mener og Tror.

Av hensyn til gud-veit-hva, vil vi likevel konstatere at det hele dreier seg om at verden er slik at verden mener at resten at verden trenger ting. Og når deler av verden (HP23) avgjør at vi ikke trenger ting, så fortsetter verden å insistere på at vi trenger disse tingene. Og hver gang vi gir bort ting som vi ikke trenger, så kommer noen på besøk og noterer seg fravær av ting og sørger straks for å gjenopprette nærvær av ting. (Det er helt klart et inntrykk at fravær av ting bare kan skyldes fravær av penger til å kjøpe ting.)

Dagens nedtegnelser om HP23s maskiner er nok mer enn noe annet en erkjennelse av at enkelte ting har vist seg å være kjekke å ha - om enn fortsatt ikke uunnværelige.

Vær så snill! Slutt straks!
- Og her står hyttene og bare venter på eierne sine.
Dame iført anorakk strør siste kilo med salt på de åpne påskesårene.
For nå har frokost-tv vist fjellvettregler og fjelltopper og skiløyper ustanselig hele morgenen. Og vi vet at Stellafield står alene og gråter - og vi holder det snart ikke ut.

Forts. vedr. påske
Rekk opp hånda alle som skal på senteret for å kjøpe påskeegg til barn i dag! Dette er nokså unikt i HP23-sammenheng, jeg har aldri noensinne husket å kjøpe påskeegg. Men da jeg så skibukser, stillongser, ullstrømper og anorakker forsvinne ned i bagen i går, fikk jeg et akutt behov for å være til stede i forbindelse med utpakking av bagen.

Så får det ikke hjelpe at kvinnehyggekvinner klarer å få i seg ufattelige mengder mat og kaker og sjokolade i løpet av nokså få timer. Men dagen derpå blir nokså tøff.

- Skal dere ikke ha mer pasta?
- Vi har forsynt oss tre ganger allerede!
- Da setter jeg på kaffen!
- Har du te?
- Disse kakene er fra søndag, men vi kan kanskje spise dem likevel?
- Oi! Du har kjøpt sjokolade også!
- Og is!
- Herlig.
- Herregud så mett jeg er.
- Litt mer kake?
- Ja! Den var kjempegod!
- Men dere har ikke smakt på den andre kaka?
- Men jeg elsker is!
- Ok, gi meg litt is også!
- Is og sjokolade sammen er sinnssykt godt.
- Mer kaffe eller te?
- Ja takk. Har du suketter?

Yrke: vinkjenner - Alder: cirka 12 år
En ung mann på tv snakker om vin akkurat nå. Han er rett og slett for ung til å være en troverdig vinkjenner. Det burde de ha tenkt på. Men likevel er det interessant å høre at en åpnet vinflaske kan holde seg god i et par dager med korken på - dersom jeg setter den i KJØLESKAPET. Ikke rart jeg innimellom blir litt småuggen når jeg slenger innpå en skvett som har stått halvåpnet på kjøkkenbenken et par uker.

En test har for øvrig vist følgende om vinkorker:

Best: skrukork
Middels: naturkork
Verst: kunstkork

(Ja. Jeg vet at vi er sinnssykt gode på Killmagne-dialekt i HP23. Og bedre kommer vi straks til å bli. Blant annet takket være at en kvinnelig påskehare med lang fartstid i Killmagne-strøka ankommer HP23 om kun kort tid. Selv om samtalen hovedsakelig kommer til å foregå på vårt felles mål fra den tøffe, leirete barndommen nord for Østmarka, kommer nok også et og annet kraftuttrykk fra vest til overflaten.)

Palmen?
Tror ikke palmefolket er de som hyppigst besøker HP23 på www. Men for sikkerhets skyld gjentar vi at årets palme blir arrangert først neste år. Fordi vi som tidligere nevnt fortjener det. Har vurdert meget sterkt å sette en kasse øl på verandaen og deretter trekke for gardinene i de timene som vanligvis avsettes til palmen. Men siden den kvinnelige påskeharen og forhåpentligvis også Den Freidige kommer til å insistere på å benytte samtlige HP23-arealer i forbindelse med Den Alternative Palmen, ligger gardinene-trukket-for-strategien nokså tynt an.

Den Alternative Palmen!?
Satser på at det blir en viss grad av palmesus over arrangement som anbefales som alternativ til den tradisjonelle palmen

Lite Roskilde-preik hos HP23 i år?
Vi sliter veldig i den forbindelse. Noen ville vel mene at det dreier som om
a) penger eller
b) alder
Men det dreier seg også ganske mye om
c) noe helt annet

Vi skal ikke forsøke å påvirke i noen som helst retning, men vil gjerne få nevnt følgende:

Iron Maiden
Limp Bizkit
Marilyn Manson
Mötley Crüe
Slipknot
The Prodigy
The Chemical Brothers
Slayer
Billy Idol
The Hives
Garbage
og en del andre (f.eks. Fettes Brot) som vi ikke veit så veldig mye om, men som ikke akkurat trekker oss langt nord for Nürnberg

På den andre siden: Relativt sikre kilder (TT) understreker at Roskilde er langt å foretrekke uansett hva Rock am Ring har å by på. Men etter bruk av omhyggelige utspørringsteknikker, så kommer det fram at mye av frykten for Rock am Ring bygger på frykten for tyskere i skinnbukser. En frykt vi ikke er direkte kjent for å være i besittelse av. Snarere tvert i mot, vil noen mene.

Clamydia
Norge ligger på clamydiasmittetoppen i Norden, forteller de nettopp på nyhetene. 16.000 ble smitta i fjor, og kvinner blir faktisk ufruktbare av dette (hvis de ikke er det fra før av andre årsaker). Men det var jo for så vidt omtrent akkurat dette vi var inne på i går (When in doubt - don't fuck osv) - så vi lar temaet ligge.

Homo-gifting
Homofile får gifte seg i California, melder NRK. Det hele skyldes ny tolkning av gammel lov. Som tilsier at det er forbudt å forby homofil gifting.
Dessverre hadde NRK kjøpt en slags skrekkvideo fra et amerikansk tv-selskap som gjorde sitt for å vise hvor stygge brudepar vi kommer til å få når homoene begynner å gifte seg i Ammmerrrrrika. Jeg kjenner i hvert fall ingen homoer som er halvparten så uattraktive som de fem parene som rakk å gifte seg på morgen-TV-nyhetene på nrk i dag. (Selv om Brita nærmer seg sterkt - takket være de plumpe, lissom-selv-ironiske vitsene hun ustanselig drar på Big Brother.)

Har forresten tenkt litt over dette:
Du husker kanskje Al Pacinos instruks til katten sin idet Pacino forlot heimen for å dra en tur til New York i filmen Scent of a Woman. Jeg tenkte den gangen at det kanskje hørtes ut som en grei plan å gå for ting man var litt usikker på - i stedet for å veie for og imot til muligheten forsvant. Derfor stilte jeg meg nokså ensidig positiv til katteinstruksen "When in doubt - fuck".

Nå i ettertid lurer jeg faktisk på om det er en nokså dårlig livsfilosofi - om enn besnærende og i tråd med teorien om at livet bør være en lek. Derfor funderer jeg litt på følgende omformuleringer av katteinstruksen:
When in doubt - don't fuck
Eller rett og slett:
When not in doubt - please fuck.

Følgende kan du kanskje vurdere dersom du vil forebygge influensa:
Tran
Vaksine
Sex
Vaksine
Tran

Type tekstmeldinger sendt siste døgn:

• Jeg har influensa!
• Jeg får ikke sove!
• God tur til Paris, kjære!

Type tekstmeldinger mottatt siste døgn:

• Snart er det påske!
• Hvorfor forteller du meg dette?
• Vi skal på by'n nå!

Forresten: Vedr. bøker:
Mens jeg har prakket på Teltnaboen fra Roskilde med de røde skoene det meste av det jeg har lest i det siste, har noen forsøkt å antyde at jeg bør lese en bok som handler om cirka dette:

"Mannen er en kontrollør, enten det er snakk om dyp, vekt, avstander, sin kone eller omgivelsene. Opplevelser i barndommen har satt sine spor.
Den symboltunge romanen beretter om en mann i dyp nød. Jakten på mening blir stadig mer desperat. Han forsøker å finne seg selv, og drømmer om den dagen hans indre lodd når bunnen i sjelen.
Dette er en sterk fortelling om alt som ikke lar seg kontrollere. Romanen beskriver også hva omgivelsene i et overraskende møte har å bety for søkende sjeler.
Løgner, ønskedrømmer og desperate handlinger driver tragedien mot sitt uunngåelige klimaks."
[mvh bokanmelder i OA (av alle steder)]

Sitemap | Om HP23 | About HP23 | Verktøykassa