Siste tilføyelser
Veldig moderne jeg
Alle elsker IKKE Raymond
Trenger penger - ikke jobb
Catching up
Hva skjer'a?
Back. Definitively not for good.
Og reven rasker
So this is christmas
Hele livet er vel egentlig et eventyr
Ut på eventyr egentlig
Slutten på verden?
Har det fortsatt i meg!
Desemberforsetter
Lys & varme
Hæh? Jazz?
Nostalgi nesten
Utrent eller besmittet?
De harde 30-åra
Reise Reise
A4
Hvitt
I've got the power
Oioioi
Grrrrr
Når de unge er gamle
I will survive
På vekta
Hva skjer'a?
Nye sko
Shoe Shop Song
Sol ute sol inne
Alive
Ikke overrasket i det hele tatt
Livet i lavvoen
Passfoto
And Thy New Name Shall Be Lavvo
Allværsjakke
Dagsverk ja
Testing testing
Lang natts ferd mot dag
Service is my middle name
Heisann - pensjonspoeng?
Julekortstatistikken '04
Avvik fra perioden 20.8.04-21.10.04
Alle avvik
14.01.05: Veldig moderne jeg!
Dagsform: Stigende
Humør: Nokså ujevnt egentlig
Antrekk: Hæh? Pysj, selvsagt. Klokk er bare 11
What kind of hair day: Eeeh? Nyvaska? Langt.
Har et par ting på hjertet.
Men første ting først:
Hadde en nokså moderne samtale i går vedr. et barn som skal bli født inn i en setting med to mødre. Diskuterte vel for så vidt hvilken legning det kommende barnet vil få. Og uttrykket traktorlesbe ble bragt å banen (ikke av meg). Det var i den forbindelse at den meget moderne siden av meg ble blottlagt:
- Traktorlesbe?! Men begge dere er jo små og slanke?! [jeg]
- Æhh? [vordende mor]
- Å, faen, du har rett! Det hadde jeg ikke tenkt på engang [jeg. rødmende]
Selvsagt er det på grensen til rørende at det ikke falt meg inn et eneste sekund at to kvinner fortsatt ikke kan lage et barn. Og ikke minst altså veldig moderne.
Vedr. Antrekk: Pysj
Det er sinnssykt umoderne å bruke pysj. Jeg vet at jeg derfor bringer fram de verste retronevrosene i deg når jeg stadig forteller at jeg går i pysj.
Vil benytte anledningen til å understreke at 'pysj' betyr 'har ikke kledd på meg ennå'. Uten at du av den grunn bør velte over i porno-grøfta. For det betyr som regel 'har ikke kledd av meg i går ennå'. En fullstendig uinnvidd vil finne dette på grensen til ekkelt. Men de som er velkjente med temperatur-repertoaret i HP23, vil vite at HP23 er et av de få stedene i Norge der den mye omtalte globale oppvarmingen ennå ikke har slått til.
Vedr. Humør: Nokså ujevnt
Ingen grunn til å avlyse filosofien om at livet må være en lek. Heller ingen grunn til å forvente at humørsvingninger i HP23 er av en mer psykoseliknende art enn andre steder. Men må vel vedgå at noen av oss hadde usedvanlig godt av ikke å få sett tv i jula. Det lille vi får med oss nå, er i hvert fall i stand til å male fanden på samtlige vegger i HP23. (Heldigvis er det ikke plass til å male fanden i taket, det er jo fra før av bebodd av imaginære, stadig tilbakevendende kjempeedderkopper.)
Begynner å bli nokså sliten av å våkne til et slags sammensurium av liv og død hver eneste dag og opptil flere ganger hver natt. Siden jeg verken er overarbeidet eller på andre måter overstimulert, konkluderer jeg med at jeg for så vidt i en årrekke ikke helt har skjønt hvem som lever og hvem som er døde rundt meg.
Dette ble sikkert såpass foruroligende slæsh personlig at jeg sletter det om noen timer.
12.01.05: Alle elsker Raymond? NOT!
Dagsform: Bra!
Humør: Stigende
Antrekk: Fortsatt det nye, turkise fløyelsskjørtet
What kind of hair day: Fortsatt hestehale på grensen til grorudpalme med turkis strikk. Fordi jeg ikke orket å vaske det i går/i dag
Ikke spør meg hvorfor jeg absolutt må se på Alle elsker Raymond på tv når jeg hater alt serien står for. Bare sitt helt stille, og hør hva jeg har å si:
- Raymond er SNILL og er BARNEVAKT for sine egne barn.
- Rampe-Raymond overlater barna til foreldrene sine og drar ut på pizza
- Raymond later som om han har PASSET sine egne barn og i tillegg ryddet huset.
- Det viktige punktet: Konemor blir så glad fordi Raymond har PASSET på sine egne barn og i tillegg RYDDET sitt eget hus, at hun blunker og antyder at det kan komme til å vanke SEX.
- Raymond blir kjempeglad for at konemor vurderer å GI ham SEX
- Men konemor gjennomskuer juginga til Raymond og NEKTER å GI ham SEX
- STRAFFEN blir at Raymond må sove på SOFAEN fordi han ikke har PASSET sine egne barn likevel
- Hvis han faktisk hadde PASSET sine egne barn, ville BELØNNINGEN ha vært at konemor hadde GITT ham SEX
Hvis du ikke skjønner hvor jeg vil, så ikke les videre.
Men jeg vil gjerne presentere ovenfor nevnte historie med norsk sidekommentator:
- Raymond er SNILL og er BARNEVAKT for sine egne barn.
For barna er noe som mammaene skal passe på. Far har annet å gjøre.
- Rampe-Raymond overlater barna til foreldrene sine og drar ut på pizza
For tross alt er barna noe som mammaene skal passe på. Far har annet å gjøre.
- Raymond later som om han har PASSET sine egne barn og til tillegg RYDDET huset.
Men alle vet at både det å rydde huset og det å passe barn er egentlig noe som mammaene skal gjøre
- Konemor blir så glad fordi Raymond har PASSET på sine egne barn og i tillegg RYDDET sitt eget hus, at hun blunker og antyder at det kan komme til å vanke SEX.
For sex er noe som bare menn vil ha. Dette vet kvinner, og derfor gir de mennene sex når mennene har vært veldig snille, for eksempel når de har passet på sine barn eller ryddet i sitt eget hus.
- Raymond blir kjempeglad for at konemor vurderer å GI ham SEX
For det er ikke ofte konemor gir ham sex, siden konemor hater sex
- Men konemor gjennomskuer juginga til Raymond og NEKTER å GI ham SEX
For konemor selv har aldri lyst på sex, og har ingen interesse av å være snill mot en som juger.
- STRAFFEN blir at Raymond må sove på SOFAEN fordi han ikke hadde PASSET sine egne barn og ryddet i sitt eget hus likevel
Og nå er det skikkelig synd på Raymond, for han har ikke gjort noe galt. Det er faktisk konemor som er ond, siden hun ikke vil ofre seg og gi ham sex når hun tross alt har fått lov til å være borte fra huset en hel kveld og likevel ikke kommer hjem til et bomba horehus.
- Hvis han faktisk hadde PASSET sine egne barn, ville BELØNNINGEN ha vært at konemor hadde GITT ham SEX
Det er som sagt noe alle vet at kvinner hater sex. De er også grunnleggende utspekulerte og onde - og dessuten som regel frigide. Og nettopp fordi kvinner er utspekulerte og onde, bruker de sex som belønning og ikke-sex som straff i ekteskapet. For ikke-sex er jo også på en måte deres egen belønning.
11.01.05: Trenger penger - ikke jobb
Dagsform: Bra!
Humør: Bra!
Antrekk: Ufattelig bra, faktisk: Nytt, turkis fløyelsskjørt!
What kind of hair day: Hestehale på grensen til grorudpalme. Med turkis strikk.
Det er helt klart en slags misforståelse ute og går vedrørende frilansfilosofien i HP23.
Når vi har signalisert at livet skal være mer lek og mindre jobb i 2005, så er det ingen grunn til at dere skal sende oss flere mailer daglig med stillingsannonser. Husk at så lenge Aetat ikke er inne i bildet, er det ingen i HP23 som føler noen som helst forpliktelse til å søke jobber i det hele tatt. Selv om det strengt tatt kunne vært gøy med mer penger.
Jeg vet at du mener at stillingsutlysninger som f.eks. inneholder ordene 'miljø', 'informasjon' og 'kvinne' burde virke på oss som syltetøy på veps i august. Men sannheten om virkningen av slike annonser, nok mer noe i retning av retningen knallrødt syltetøy på okse hele året.
Så vet dere det.
Men; selvsagt; TAKK! for at dere prøver å hjelpe oss.
09.01.05: Catching up
Dagsform: Bra!
Humør: Bra!
Antrekk: Who cares? Det er søndag
What kind of hair day: Helt ok. Som sagt: Det er søndag.
Har omsider sett tv fra de siste to ukene. Og drømt de obligatoriske marerittene i den forbindelse. Er vel ikke de eneste som har fått en påminnelse om at grensen mellom liv og død er noe mer syltynn enn vi egentlig hadde sett for oss. Konkluderer med at vi har enda mindre grunn enn noensinne til å jobbe ræva av oss med ting/folk vi egentlig ikke har noe ønske om å inkludere i dette mysteriet som kalles livet.
I tilfelle du skulle finne på å tro noe annet.
07.01.05: Hva skjer'a?
Dagsform: Bra!
Humør: Bra!
Antrekk: Hmm. Ikke så trange klær i dag
What kind of hair day: En slags kledelig grorudpalme. Kledelig fordi jeg ikke er direkte blek og interessant for tiden.
Selv om vi ikke feirer jul, har vi nabolagets raffeste adventsstjerne. Den er vel nesten på grensen til å gjøre livet verdt å leve i dette som må være verdens mørkeste land med islett av grått. På den andre siden; bare det å være i live, gjør vel livet verd å leve these days. Velvel. Takket være at jeg ikke greier å få opp nett-tv-arkivene på denne maskina her i dag, er jeg fortsatt relativt spart for siste ukers begivenheter, rent visuelt. Med unntak av nyttårskavalkaden på nrk i går, som tok knekken på samtlige tilstedeværende i HP23. Sammenbruddet begynte med reminderen om at Einar Førde faktisk er død - og kulminerte med bestefaren som lette etter familien sin i Thailand.
Og fortsatt priser de Herren i de tusen bedehus. Må nesten beundre dem for det.
Første natt med stjerna
Første natt etter fravær fra HP23 våkna jeg og la merke til at det brant et lite bål i hjørnet av HP23:
'Hmm. Et bål. Så hyggelig' tenkte jeg. Og sov videre. Men det var bare stjerna. Den er nokså oransje.
Første natt etter forrige fravær fra HP23, våkna jeg for øvrig til nrk tekst-tv:
'Hmm. Nrk tekst-tv? Her? Dumt at jeg ikke fant ut det før' tenkte jeg.
Livet som ikke-rutinert globetrotter omfatter selvsagt også klassikeren der alle som er døde faktisk er tilbake. Midtveis mellom våken og sovende, foregår stadig vekk følgende resonnement:
'Hmm. Du her? Men en av oss er jo død? Da må det være meg, siden du plutselig lever?'
Noe som kan tyde på at det hele ikke er så enkelt snekret sammen som vi kan tro ved første ettertanke. Mulig tiden faktisk likevel ikke er lineær. Og at vi faktisk kan se et stykke lengre framover enn de fleste strengt tatt er villige til å vedgå. Det forutsetter selvsagt at det ikke er framover vi ser - men mer noe i retning av innover eller utover.
Merker at tanken på den ikke-lineære tiden - eller faktisk tanken på det totale fraværet av begrepet tid slik vi kjenner det - er til å leve med.
Carola - ramla utpå eller?
TV4 sendte en slags mimrekonsert med Selveste Carola i går. For å være helt ærlig: Dama virka både ustø på beina og blank i øya. Og hun mimet til og med under framføringen av Främling. Og våset ustanselig om alt mulig rart, mens hun konsekvent omtalte seg selv som 'man'. Pluss at jeg syntes å merke meg at hun hadde fått en nokså porno ansiktsmimikk.
Mulig det er allment kjent at Carola ikke fikser livet uten Runar
[Who can blame her? - what's not to like? - hvis du er på svenskebølgen, lissom - Vel. Vi er vel mer her, rent visueltpreferert, altså]
06.01.05: Back - but not for good
Dagsform: Ok. Trøtt
Humør: Ok. Litt desorientert
Antrekk: Hmm. Alt er for trangt igjen
What kind of hair day: Fletter. Fordi jeg skulle ha på en lue som matchet buksene (stretch-buksene).
Ingen tvil om at ting er skjedd i verden siste ukene. Derfor ingen grunn til å utbrodere våre aktiviteter som ikke har omfattet spesielt mye dramatikk i det hele tatt.
Helt kortfattet, kan vi si det slik:
- Temperaturforskjell fra i går morges til i går kveld: 30 grader
- Vektforskjell fra cirka 3. juledag til i dag: +10 tenker jeg
- Grad av generell vellykkethet som preget ikke-jula: meget stor
- Banebrytende opplevelse tilbakelagt: ridd på kamel
- Jadda, ekte turist-frakter-kamel, eiet av sannsynligvis verdens skjønneste turist-frakter-kamel-mann
- Grad av mulighet for å holde oss oppdatert på verdensbegivenhetene: meget stor
- Grad av ønske om til enhver tid å være oppdatert på verdensbegivenhetene i forbindelse med ikke-jula: meget varierende
- Antall nyhets-tv-timer tilbakelagt i ikke-jula totalt: 0,5 (fordelt på nrk, tv2, cnn og bbc)
- Så du skjønner vi har en del å ta igjen
Vedr. 'Back - but not for good':
Hvem med det minste snev av livsgnist i behold har lyst til å tilbringe dag ut og dag inn til minstepensjonsalderen inntreffer, i en by der (nesten) ingen smiler og der alt er møkkete og kaldt? Ikke jeg. På ingen måte.
Kall det gjerne livsløgn - vi kaller det kreativ visualisering.
21.12.04: Og reven rasker
Dagsform: Fin!
Humør: Bra!
Antrekk: For kort kjole, men kompenserer med tykke leggings som går helt opp til kjolekanten
What kind of hair day: Very bad. Akkurat som om jeg har sovet inni en hårføner.
- Antall julestjerner vunnet i lunsjen på jobben: 2
- Antall julestjerner fått av sjefen: 1
- Antall julestjerner altså fått totalt: 3
- De burde vel strengt tall gis videre til noen som feirer jul
- Vi får se
18.12.04: So this is christmas:
Dagsform: Trøtt
Humør: Bra!
Antrekk: Stillongs og for kort genser
What kind of hair day: Har ikke sett etter
Det som er in i år, er å beklage seg over hvor ille det er at jula er blitt en kjøpefest samtidig som man går fort inn og ut av butikker og kjøper alt man kommer over.
HP23 har kjøpt de samme julegavene som hvert år:
Vin
Bøker
Cder
Derfor; hvis du er voksen og skal få gave fra oss og ikke er avholds, får du vin. Hvis du er voksen og avholds, får du bok. Hvis du er barn og har en definerbar musikksmak, får du cd. Hvis du er et udefinerbart barn, får du en bok vi mener du vil ha godt av å lese.
Det finnes ingen avvik blant HP23s julegaver. Bortsett fra at noen som ikke har peiling på vin, sannsynligvis får en vin de ikke har vett til å sette pris på. Samtidig som noen som ikke har peiling på litteratur, får en bok de sannsynligvis ikke har vett til å forstå verdien av.
Men det driter vi faktisk i. For vi feirer ikke jul. Og gavene er en dekk-operasjon. Vi kjøper dem for at ikke utenforstående skal synes at vi har en altfor avvikende livsstil.
Antall minutter brukt på julegaveinnkjøp i år: 15
(5 på polet, 5 på bokhandelen og 5 på platesjappa.)
Pluss at jeg har brukt cirka 15 minutter i en argentinsk bokhandel på å velge ut en bok som var så fin at jeg måtte kjøpe en til meg selv også. Kjære Teltnaboen fra Roskilde med de røde skoene! Ikke kjøp deg almanakk, for du får Pablo Nerudas Agenda 2005 av meg (med disse bildene), selv om vi ikke kjøper gaver til hverandre, men du får den fordi du kjøpte bok til meg i fjor og fordi du kan litt spansk. Jeg kan også stadig mer spansk, forresten. Me voy miércoles.
16.12.04: Hele livet er vel egentlig et eventyr
Dagsform: Bra!
Humør: Bra!
Antrekk: Looking good!
What kind of hair day: Helt greit.
En enehund har flyttet inn i HP23 for en kortere periode. Han forstår bare amerikansk - og er nå i introfasen sannsynligvis verdens tristeste hund.
Hvis vi altså ser bort fra de kinesiske artsfrendene - hvis øyne lyser av fortvilelse.
Du lurer sikkert på hvilken type bagasje korttidshunden har med seg til HP23?
- en seng
- et teppe
- to hundehåndklær
- en utedress til å bruke inne etter at han har vært ute
- tre ulike hundebånd
- tre ulike hundeleker
- en kasse med pellets
- 10 ulike typer hundesnacks OG kattesnacks
- en boks leverpostei
- en eske dental fresh (for hunder)
- medisiner for øret
- medisiner for øynene
- medisiner for kneet
- kosttilskudd
- bein til å gnage på
Nå har jeg akkkurat gitt enehunden noen biter fra en pose merket "Go'biten - frysetørret oksekjøtt til katt". Og det ser ut som om han allerede liker meg litt bedre.
Av personvernhensyn gir vi selvsagt ikke detaljert informasjon om HP23s korttidshund.
Men han er helt lik disse gutta (særlig den i midten)
Og som sagt er han amerikaner, så vi kjører en veldig diplomatisk linje her nå.
4.12.04: Ut på eventyr egentlig
Dagsform: Bra!
Humør: Bra!
Antrekk: Eeeh. Foreløpig pysj.
What kind of hair day: Excellent!
'Vi skal ut på eventyr, seile over hav og øyer, fri som fuglen flyr vi av sted'
Osv Osv.
Antall antrekk kjøpt uten å prøve siste uka: cirka 3-4
Antall nye bh-er kjøpt som til forandring ikke likner hengekøye: 1
Som Brura så treffende kommenterte det over en burger her om dagen:
'Hmmm. E-cup? Og samtidig push-up? Hmm. Er du sikker? Jo, den ser ut som en ekte bh, det har du rett i. Hvor kjøpte du den?'
(Av en eller annen grunn er det svært få i mitt kvinnenettverk som finner det obskjønt å vise fram bh-en på café. De fleste jeg kjenner, gjør det ustanselig. Viser fram både bh-er og pupper. Jeg nøyer meg som regel med en flik av bh-stroppen.)
Takket være at alle blir feitere og feitere, finnes det nå faktisk altså bh-er som faktisk ser ut som bh-er i størrelser for de som faktisk trenger bh. Vet ikke om det er et tegn på at verden går framover. Sannsynligvis er det ikke det.
Å neida
Ikke et framskritt
Nærmest en skandale faktisk
For hele Norge bør slankes
Men noen har bare store pupper
Åjada: BH + eventyr = misforståelse
Det går selvsagt plutselig opp for meg at noen (menn) kommer til å kople sammen 'ut på eventyr' og 'ny bh' - og blande det hele i hop i en slags erotisk grøt. Men det får altså bli deres problem. De fleste jenter vet at en god bh er en god start på dagen. Og de fleste som kjenner HP23s beboere, vet at positiv visualisering i forhold til lengre flyreiser er en absolutt nødvendighet. (Og et rimelig bra alternativ til valium. Som for så vidt uansett er kraftig undervurdert.)
På den andre siden er vel ikke ordet 'bh' så veldig porno egentlig. Det er vel 'uten bh' som er porno.
Skal feire jul neste år
Har bestemt oss for å være ekstremt framsynte i forhold til neste års julefeiring. Er avgjort at den skal foregå i et hus på landet (som vi skal leie for anledningen) eller på Stellafield (hvis vi blir mange nok). Tror det blir uten pakker. Men med julemat. Og pepperkaker. Og sinnssykt masse levende lys og julemusikk. Og julenek. Og juletre. Dessuten vurderer vi både hest og sparkstøtting. Vet ikke hva vi skal med hesten, men den er vel et juledyr tror jeg. Og alle skal ha ullgensere. (Fleece suger big time i nostalgiske sammenhenger.)
NB: Foreløpig er Jula'05 bare noe som Dolly Parton og Kenny Rogers klarte å synge inn i bevisstheten min på morrakvisten. Så det er ingen grunn til allerede å føle seg fryktelig forbigått fordi du ennå ikke er kontaktet om ovenfor skisserte arrangement.
Det slår meg imidlertid at hvis vi blir mange, spiller det ingen rolle hvem som deltar. Men hvis vi blir veldig få, kan det jo bli litt kleint hvis de 3 som møter opp f.eks. ikke tåler trynet på hverandre. Nedenfor nevnte strategi kan imidlertid komme til å medføre rekruttering til neste års nostalgiske juleprosjekt.
Things to do in HP23 when you're not dead:
Til tross for en viss pågang i forhold til å legge en demper på dagdriveriet i HP23 etter jul, skal vi i 2005 gjeninnføre fenomener som altfor lenge har vært lagt døde:
- Candlelight dinners
- Bråkete fester
- Pokerlag
- Spillaftener (særlig det spillet med solbrillene)
- Og særlig Scrabble-kveldene (med og uten ordliste)
- Jentekvelder
- Guttekvelder
- Drink-kurs
- Skredder-weekends
- Skøytekvelder
- Mosaikk-dugnader
- Etc
Vi kommer imidlertid IKKE til å gjeninnføre:
- Tupperware-kveldene
- HP23s barnevakttjeneste (med visse unntak. vi stiller alltid opp for virkelig trengende som trenger å bli kvitt ungene en stund.)
PS
Visste du forresten at det finnes et middel mot trøbbel med galle og lever som heter HP 23?
De har til og med tillatt seg å ta patent på HP 23 - hvilket vi selvfølgelig tar fullstendig avstand fra.
Send dem en mail og ta avstand fra plagieringen av HP23
Denne oppdateringen av HP23 ble ufattelig lang. Men det blir også ufattelig lenge til neste gang. (Med unntak av oppstart av julekortstatistikken om et par uker.)
2.12.04: Slutten på verden?
Dagsform: Trøtt!
Humør: Ok. Men feit.
Antrekk: Foreløpig pysj.
What kind of hair day: Very bad
Verden skal tydeligvis slutte igjen. Og den slutter cirka 23-24.desember. Eller kanskje allerede 21. desember. Da skal alle kapsles inne med folk de liker og folk de ikke liker. Og det kan virke som om det er snakk om en evig innkapsling. Eventuelt en ikke-returnerende romkapsel. Derfor MÅ alle treffe alle 'før jul'. Akkurat slik alle MÅ treffe alle 'før sommerferien'.
Kjære alle dere som på død og liv skal skvise meg inn i førjulsprogrammet deres!
Jeg har tenkt å eksistere også etter jul! Og jeg har IKKE tenkt å gå ombord i den ikke-returnerende romkapselen. Hvis DERE har tenkt å kapsle dere inn for alltid, får dere være mer tydelige og ikke ringe meg med førjulsplaget stemme og stønne fram "Hei, vi MÅ da få til å treffes før jul, jeg er ledig tre kvarter på torsdag, passer det for deg? Ikke? Hva skal vi gjøre da?"
Jeg kan fortelle hva vi skal gjøre:
Vi skal nyte livet. Vi skal sørge for at livet alltid er en lek. Vi skal sette pris på at noen har lyst til å møte oss. Og vi skal fortelle de som har lyst til å møte oss, at vi kommer til å være tilgjengelige også ETTER at de er ferdig med juleplagene (1. juleplag, 2. juleplag, romjulsplagene og Happy New 2005).
Skal kjøpe 50 julekort i dag. Har rigga opp hippie-stjerna i vinduet. Nå sett vi øss og kvile rett og slett.
Ikke fortvil!
Lengter du etter den kjente og kjære Julekortstatistikken fra HP23?
Da bør du huske at vi ikke begynner med å vente på julekort før vi har sendt våre egne.
Men du kan jo studere tidligere års statistikker
1.12.04: Har det fortsatt i meg!
Dagsform: Fin. Men veldig tykk.
Humør: Bra! Men veldig trøtt.
Antrekk: Kort, shabby skjørt. Trang, shabby jakke.
What kind of hair day: Fletter.
Trodde jeg hadde mistet evnen til å bli opprørt og engasjert på grensen til det helsefarlige. Men ble reddet av en kombinasjon av Frokost-tv og Dagbladet i dag tidlig - og kjenner nå at jeg straks er så godt som fit for fight igjen.
Dagen startet altså med at Cille med et bestyrtet uttrykk i ansiktet skildret en reportasje i Dagbladet som handlet om de stakkars kattene og hundene i Kina som blir slaktet, solgt og spist. Ifølge Cille var dette en reportasje om KJELEDYR - og det var det jo. I og med at det var snakk om dyr som skulle i kjelen. Og den godeste Cille reddet på en måte ansiktet litt ved den jålete omskrivningen av det hun egentlig mente at de kinesiske hundene kunne sammenliknes med: kjæledyr.
Reportasjen kan du lese selv, forresten
Men, altså:
Jeg ble så provosert av reportasjen at jeg begikk følgende elektroniske brev til skribenten:
"Øynene til hundrevis av katter og hunder lyser av fortvilelse."
Kan du lage en reportasje om hester og kuer og griser og deres følelser i forhold til å skulle bli spist også?
Eller kanskje til og med en reportasje om nordmenns oppfatning av hva slags dyr som kan være fortvilet (særlig hund og litt katt) og hva slags dyr som syns det er ok å bli slaktet (alle dyr som nordmenn spiser ustanselig).
Vil gjerne illustrere poenget mitt med en historie fra virkeligheten på Oslo øst:
På vei hjem fra jobben opplever jeg at t-banen stanser midt i en bratt oppoverbakke og blir stående mellom to stasjoner. På høyttalleren lyder det straks:
"Beklager, vi har fått et uventet opphold, det er en hund på skinnegangen."
Hele kupeen (minus meg selv) smiler, og de som sukker, gjør det bare i medfølelse med hunden. Og de klemmer pannene inntil vinduene i håp om å få øye på den stakkars hunden.
Selv tenker jeg at hvis dette hadde vært hvorsomhelst ellers i verden, så ville ikke t-banen stanset midt i rushtrafikken på grunn av ei bikkje.
Vel. Jeg kunne skrevet noe mye slemmere i det elektroniske brevet mitt. De fleste vil kunne tenke seg til hva jeg kunne skrevet i det elektroniske brevet til skribenten. Men man er da dannet for faen.
[Brevet bærer faktisk veldig lite preg av at jeg kjenner skribenten ganske godt. Det skyldes at jeg ville ha skrevet brevet uansett. Hvis ikke skribenten hadde vært Pornopungmads. Da ville det elektroniske brevet fått et visst preg av sjikane på toppen av ironien.]
29.11.04: Desemberforsetter
Dagsform: Helt ok
Humør: Bra!
Antrekk: Dame. Ikke babe. Perlekjede (på en måte).
What kind of hair day: Decent. Hårspenne og greier.
Disse tingene skal jeg slutte med:
- Være sammen med folk som får meg til å føle meg ekkel, sjuskete, udannet og vulgær
- Være sammen med folk som bruker alt kroppsspråket sitt på å fortelle meg at jeg er et null
Disse tingene skal jeg begynne med:
- Være alene helt til jeg slutter med å føle meg ekkel, sjuskete, udannet og vulgær
- Være bare sammen med folk som har 'jeg er ok - du har ok'-kroppsspråk'
Disse tingene skal jeg fortsette med:
- Ta avstand fra arroganse
- Sette pris på ydmykhet
- Smile til verden
Dessuten har jeg tenkt å begynne å jobbe på et gamlehjem. Hvis det fortsatt finnes slike. Heter vel omsorgssenter eller noe sånt nå. Who cares egentlig, så lenge det er gamle folk der.
Hvorfor alle disse forsettene? spør du
Er rammet av posisjoneringsaversjon. Blir kvalm av folk som bruker 98 prosent av energien sin på å posisjonere seg i forhold til hverandre.
Vanligvis blir jeg ikke engasjert av slike problemstillinger. Men er nå forbigående rammet av snakkesperre, fordi uansett hva jeg sier, får jeg følelsen av at jeg har sagt setninger som utelukkende består av benevnelser for kjønnsorganer eller obskjøn adferd eller bare benevnelser for mer dagligdags adferd som man helst ikke snakker om.
28.11.04: Lys & varme
Dagsform: Bra!
Humør: Bra!
Antrekk: For lengst egentlig kassert fløyelsensemble
What kind of hair day: Nyvaska.
- Antall halogen-ovner innkjøpt til tross for ZERO kroner på kontoen: 1
- Antall treningstimer hoppet over denne helga: cirka 2
- Antall par slalomski greid å grave fram fra uteboden: 3
- Men skal jeg bruke skiene? Nei
- Skal jeg i stedet gi dem bort? Ja
- Fordi jeg er så immari snill? Nei. Egentlig ikke
- Fordi uteboden buler av ubrukte ting? Nemlig
- Men noen kommer til å syns at jeg er snill. Og det kan jo ikke akkurat skade.
Nå har pcen stått på i 20 minutter - og allerede har 5 mailer prøvd å prakke på meg virus. Mulig internett likevel ikke er kommet for å bli.
Mjaaaaaaaaaaaau
Drømte om Tommy i går natt og drømte om Sting i natt. Mye tyder på at fravær av katt i HP23 begynner å bli en slags abstinens.
Antall kattunger som vurderes anskaffet i januar: 2
Ikke to gretne omplasseringsobjekter - men to ubeskrevne blad som kan lære seg HP23-rutinene fra bunnen av, dvs:
- katter som sover hele natta - eller eventuelt venter stille og rolig på verandaen til HP23 våkner
- katter som elsker å være alene hjemme og som spiser den maten de får
- katter som elsker å ligge på fanget og kose
- katter som mener det er upassende å klatre i gardiner og å klore på møbler eller annet innbo
- katter som bruker kattedoen en gang i blant, men som stort sett foretrekker å drite utendørs
- katter som skjønner at vi liker dem selv om de ikke kommer hjem med spissmus og linerler (og skjæreunger) hver dag
- katter som ikke hopper inn til naboene
- katter som elsker å kjøre bil og som synes det er hyggelig å komme til Stellafield selv om de ikke får være ute og leke med de lokale røyskattene og gaupene
- katter som ikke blir overkjørt
- katter som ikke får sykdommer og dør
Vedr. drømmer
I tillegg til å drømme om katter, har drømmetilværelsen de siste nettene omfattet:
- Flytting
- Motvilje mot flytting
- Kjøp av blomster. Oransje blomster som luktet fantastisk og som skulle gis bort
- En okse (i bånd)
- En hest
- En gressplen (eller mer en slags park)
- Fri tolkning tilsier at flytting betyr oppbrudd.
- Fri tolkning tilsier også at motvilje mot flytting betyr motvilje i forhold til oppbrudd.
Profesjonell veiledninge via online drømmeleksikon forteller at:
'Denne drømmen kan enten symbolisere at du vil flytte i virkeligheten eller at du må gå videre i livet. Du må slutte å tenke på ting som har skjedd. Er flyttingen problemfylt må du prøve å endre deg.'
- Blomster kan ifølge boka være et tegn på kjærlighet. Eller død - dersom man forbinder blomster med død - hvilket vi IKKE gjør.
- Fargen oransje betyr ifølge boka 'balanse, snakking, helse, kreativitet, ambisjoner, minner, deling eller intellektualitet.'
- Fantastisk lukt tolker boka slik:
'Drømmer du om en lukt vil dette bare være for å forsterke dine opplevelser om en person eller et sted. Likte du lukten er det for å understreke noe positivt.'
- Okse (i bånd) betyr:
'Ser du en okse vil du måtte tilpasse deg. Hvis du binder en okse vil du fortelle noen hvordan ting virkelig er, klarer du ikke å binde den vil du bekymre deg ovenfor noen. En okse er også et symbol på makt, maskulinitet og sex.'
- Hest kan bety:
'Er hesten hvit har du truffet den rette. Hvis den er svart vil du enten gjøre det bra i forretninger eller så vil du få en utsettelse. En grå hest symboliserer vansker. Hvis hesten var blakk betyr den kjærlighet. En brun hest symboliserer tenking. Flere hester betyr at ting vil gå bra.'
(Siden hesten i drømmen var mørkebrun, det må bety at jeg vil gjøre det bra i forretninger hvis jeg bare tenker meg skikkelig om.)
- Gressplen eller park kan bety:
'Grønt gress symboliserer suksess.'
La oss oppsummere:
Jeg må gå videre i livet og prøve å endre meg og tilpasse meg (flyttedilemmaet). Men jeg er opptatt av minner (oransje) - spesielt om den som skulle få blomstene i drømmen (siden de luktet godt) - og det er nok litt kjærlighet inne i bildet også (blomster generelt). Likevel ønsker jeg å fortelle hvordan ting virkelig er (okse i bånd). Og suksessen kommer definitivt rullende (mørk hest og grønt gress).
Dette var da en rasende flott drømmetydningsseanse!
Tipper flere enn jeg kommer til å sove med notisboka på nattbordet fra nå. Som om vi ikke allerede gjorde det.
26.11.04: Jazz lizzom
Dagsform: Bra!
Humør: Bra!
Antrekk: For trang aerobics-topp
What kind of hair day: Så bra at ganske mange la merke til meg på vei til jobben.
Bare fordi om jeg har en ekstremt god hair day, så betyr det ikke at jeg er blitt innbilsk.
Lurer veldig på hva en cd med 'wah wah jazz and other dirty grooves' egentlig gjør i hylla mi. Men erindrer et (tydeligvis jazzy) øyeblikk i en fantastisk platesjappe i Amsterdam - og konstaterer likevel at plata er for jævlig dårlig. Kanskje med unntak av et Dave Hamilton-spor med det smukke navnet Marriage is a State of Vibes. Fordi dette sporet til forveksling likner den musikken som Fru Ludvigsen spilte i gymtimene i 1. til 3. klasse. Som var de årene da jeg hatet gym aller mest.
(Først i 1. til 3. gym kan du si at jeg sluttet å hate gym, for da kom Solariumbrun Turndronning/Fru Fotballpresident på banen. Og jeg lærte å 1) stå på henda 2) slå hjul 3) gå ned i spagaten 4) gå opp og ned i bro og 5) gå på henda med kroppen hvilende på albuene. Dessuten ble jeg tynn. Om enn forbigående tynn.)
25.11.04: Nostalgi nesten
Dagsform: Nokså kvikk. Men fortsatt tjukk.
Humør: Bra. Trøtt.
Antrekk: Treningstøy
What kind of hair day: Fletter.
Dette er ikke bra. Børge B er på tv og snakker om design og produksjonskostnader - og nostalgien kommer flytende. Tankene går til den tiden da en trønder med store tenner passet på Moder Jord Avdeling Norge. Og det gjør vondt i magen å tenke på at Moder Jord Avdeling Norge ikke er i gode hender for tiden. Det finnes ikke trøst i tanken på at en guttunge hver kveld ber aftenbønn på vegne av både Avdeling Norge og resten av verden. Og det er slitsomt å merke at resten av Avdeling Norge har en desillusjonert og defensiv holdning og en nesten fraværende vilje til nærkamp. Det er mulig sjelefred omkring disse tingene bare kan komme via valium og for eksempel black metal. Eller i hvert fall via noe heavy.
Noe sånt kanskje
Hvorfor ikke?
Kvinner i samtale her om dagen diskuterte om det kanskje kunne være like greit å flytte til et troll i skogen og bli grønn og tjukk. Eller bare grønn i mitt tilfelle.
Aner du ikke hva vi snakker om?
Vi snakker om disse her
Disse altså
Og for all del: Det behøvde jo ikke engang være noe troll involvert. Bare noen som var kjempehyggelig mot oss.
På den andre siden:
Har jo andre drømmer også
Og har ikke lagt vekk hippie-visjonene
Vedr. tjukk - uavhengig av farge
Skal jo gå ned 10 kg før jul, og kan rapportere om at det som ser så enkelt ut på Tjukkholmen, slett ikke er så enkelt i virkeligheten.
Når Espen er sur fordi han ikke gikk ned 3,5 kg sist uke, så bør jo vi andre være nokså deprimerte over å ligge såpass langt etter skjemaet som vi faktisk gjør. Minus 0,5 kg pr dag ser ut til å være tilnærmet uoppnåelig, og status er at 8 kg gjenstår å fjerne de kommende 4 ukene. I tilfelle du lurte.
24.11.04: Utrent eller besmittet?
Dagsform: Nokså trøtt
Humør: Helt ok
Antrekk: Pysj foreløpig
What kind of hair day: Sto opp tidlig for å vaske håret. Lagde fletter i stedet.
Det er to mulige forklaringer på at jeg med ett synes det er flott å dra hjem fra en aften på byen klokka halv elleve:
- Jeg er for sjelden ute og velter meg i hor og fyll, og er derfor ute av trening. Og hvis jeg bare begynner å drikke øl litt oftere, så kommer jeg til å være tilbake i pølsespisende taxi-kø før jeg vet ordet av det.
- Jeg er blitt besmittet av den høye moralen i SFFFF, og mener det er galt å drikke masse øl og særlig midt i uka. Jeg mener dessuten det er galt å le høyt og å samtykke til avvikende adferd av alle slag. Og dette kan jeg ikke forandre på før jeg har forlatt SFFFF.
Uansett hvilken av forklaringene på tidlig retrett etter bytur som stemmer, så er det nedslående på grensen til deprimerende å vedgå at 5 alkoholenheter på en tirsdag er nok fordi det tross alt er tirsdag.
For å gjenopprette min lave moral, skal jeg skulke onsdagskurset i dag. (Jeg kunne for så vidt ha møtt fram på kurset og fortsatt markert dårlig moral, i og med at jeg ikke har gjort oppgavene vi skulle gjøre den siste uka.)
Kjøper LPer også nå
I natt har jeg kjøpt London Calling på LP. Da jeg kom til kassa, kom jeg på at jeg ikke har platespiller og at ingen jeg pleier å være hjemme hos har platespiller og at jeg derfor sannsynligvis ALDRI kom til å få spilt plata. Men jeg syntes det var så flaut å måtte innrømme dette i kassa, at jeg kjøpte plata likevel.
Det jeg ikke kom på i drømmen, er at jeg allerede har London Calling på cd. Og at alle jeg kjenner også har den, så selv om jeg hadde kjent noen med platespiller, så ville det virka litt eksentrisk å komme drassende med en LP og insistere på at den skulle spilles.
22.11.04: Nesten som i 30-åra
Dagsform: Bra!
Humør: Stigende
Antrekk: Ok: Hold pusten: De pene, brune buksene og den pene, brune skjorta og det pene, brune skjerfet.
What kind of hair day: Hehe: Hestehale. Ikke knute i nakken. Ikke grorudpalme. Bare hestehale.
[Vedr. beskrivelse av antrekk og frisyre: Skal på et møte i dag som jeg tenkte var nokså viktig. Ikke akkurat et viktig møte. Mer et møte med viktige folk. Derfor bluse og hestehale.]
I de harde 30-åra - eller i alle harde år opp gjennom tidene - frøs folk så fælt at de nesten ikke klarte å fyre opp i ovnen som de nesten ikke hadde ved til.
Sånn er det i HP23 nå. Bortsett fra det med vedovnen og veden som vi nesten ikke har. For vi har elektrisk oppvarming og bare cirka halvparten så mange ovner som vi trenger. Derfor var jeg en liten lavvo-pike uten svovelstikkene da jeg sto på t-banen i dag tidlig og gledet meg til å komme på jobben og inn i varmen. Og hvis jeg ikke hadde hatt jobb nå, ville jeg gått til nærmeste kjøpesenter og stilt meg inn til en varmevifte helt til noen kastet meg ut. Og ville da ha vært enda mer av en liten lavvo-pike uten svovelstikkene. (Vel. Ikke så liten egentlig. Men mindre og mindre, heldigvis.)
Hvis vi skal være helt realistiske her, så kan vi vel nærmest si det slik at HP23 er en typisk sommerleilighet. Akkurat som andre har sommerhus og sommerklær, har vi en sommerkåk. Hele året.
20.11.04: Reise Reise
Dagsform: Hjemmekjær
Humør: En viss tilfredshet
Antrekk: Hjemmetøy. Og ullskjerf og ullsokker.
What kind of hair day: Nyvasket. Vått.
Reise, Reise Seemann Reise
Jeder tut's auf seine Wise
[Reis, sjømann
Alle gjør det på sin måte]
Helt ok med Rammstein hvis du ikke tar så tungt på hva de synger om. For Reise Reise handler ikke akkurat om å dra på chartertur for å si det sånn.
Det er umenneskelig kaldt i HP23 i dag.
Hmm. Litt av et sammentreff:
Straks jeg begynner å kjenne hvor kaldt det egentlig er, hører jeg fra høyttaleren:
Hab' keine Lust zu erfrieren (...)
Und merke bald ich bin schon lange kalt.
So kalt, mir ist kalt.
[Jeg har ikke lyst til å fryse i hjel
Og merker snart at jeg har vært kald lenge.
Veldig kald. Jeg fryser.]
Uuups, ikke tysk nå da
Blir helt feil når Rammstein drar meg med på en plutselig tyske bølge akkurat idet jeg egentlig burde brøshe litt på spansken. Det vil si: Ikke akkurat brøshe. Er vel snakk om mer noe i retning av å lære et minimum av høflige ord:
¡Hola!
Soy noruega
¿Que tal?
Me gusta la cerveza
¡Dejeme en pas!
Muchas gracias
Ahora tengo que irme
¡Adiós!
[Hei! Jeg er norsk. Hvordan har du det? Jeg liker øl. La meg være i fred! (muligens i overkant optimistisk frase å lære) Tusen takk. Jeg må gå nå. Adjø!]
Skulle vel holde en stund det, tenker jeg. Virker ikke som et uoverkommelig språk å lære på et par uker.
19.11.04: A4
Dagsform: A4
Humør: Nesten ok
Antrekk: Burgunderfiolett over det hele.
What kind of hair day: Rent hår, stygg frisyre
Beboere i HP23 har alltid næret en dyp forakt for mennesker som starter uka med å glede seg til helga og som avslutter ferien med å sukke over hvor lenge det er til neste ferie. Men i dag griper vi oss i å være i ferd med å velte over i denne fryktelige grøfta selv. Faktisk er det enda verre, for siden noen okkuperer deler av denne helga, er vi allerede i ferd med å fortelle oss selv at det bare er 8 dager til NESTE helg.
Egentlig nokså heldig
Noen har bestemt at jeg fortjener å få en god del penger for å gjøre noe som veldig mange har lyst til å gjøre. Så jeg antar det gjør meg til Norges Heldigste akkurat nå.
Snill sjåfør
Feilberegna totalt i dag, og hadde langt å løpe da t-banen var klar til å forlate stasjonen. Men sjåføren ventet på meg. Var vel helt paralysert av Fru Løpende Lavvo tenker jeg.
18.11.04: Hvitt
Dagsform: The only way still is up
Humør: Pust inn - pust ut
Antrekk: Treningstøy
What kind of hair day: Vanskelig å si ennå
Det hjelper at verden er blitt hvit. Det hjelper masse. For det vekker selvtilfredsheten i forhold til for eksempel ting som ikke å ha bil. Og selvtilfredshet er også tilfredshet.
Løpende lavvo
I og med at det så ut til å være knitrende tilstander på bakken i går, ble det satset på full lavvo og den røde lua som vi alle er så glade i. Feilberegning av tid medførte løping til t-banen, og lavvoen ble forbigående vurdert til å være i overkant vinterlig. Men belønningen kom selvsagt senere på dagen. Sjelden har noen vært mer rustet til å vandre strekningen Ringveien-Fagerborg i solid snøfall. Lavvoen har bestått den første virkelige prøven.
Jakten på strømpebuksa
Café med Teltnaboen fra Roskilde med de røde skoene på vei hjem var et lyspunkt i en ikke spesiell lys epoke. Og jeg fikk tilbake strømpebuksene mine som Teltnaboen på mystisk vis hadde greid å frakte med seg fra HP23 til MS9.
Følgende sms-seanse er blitt utvekslet i etterkant av strømpebuksenes forsvinning sist helg:
[hei du fikk vel ikke tilfeldigvis med deg de KJEMPEDYRE strømpebuksene mine som lå i gangen da du dro herfra?]
[jo det fikk jeg og du kan tro jeg ble forskrekket da jeg skulle ta på meg kjole og strømpebukser og plutselig så at føttene var forsvunnet.]
Det er egentlig absurd at det er JEG og ikke Teltnaboen som bruker strømpebukser uten føtter, siden Teltnaboens yrke medfører hyppig bruk av nettopp strømpebukser uten føtter, men altså ikke når hun skal pynte seg, bare når hun skal jobbe. Mens JEG bruker strømpebukser uten føtter både på jobb og fest fordi jeg uansett bruker sko der verken føtter eller ankler synes.
Katten Pentagon
En katt fra Sørlandet ved navn Pentagon har vunnet en skjønnhetskonkurranse. Det skjedde først etter at han ble kastrert, og eieren har bestemt at han nå skal trekke seg tilbake fra konkurranselivet.
Dessuten er årets Beaujolais kommet siden det var 3. torsdag i november i går.
Og t-banen har sporet av rett utenfor jobben min.
I tillegg er maten i Norge 50 prosent dyrere enn i EU, men det kommer Konkurransetilsynet til å se nærmere på.
Og Avinor kommer ikke til å ha julebord i år, sier fru Flesland.
Pels er in, og hvis du ikke liker å ha det ytterste laget fra døde dyr på kroppen, kan du bruke juksepels.
Ikkenoe av dette ville jeg ha visst hvis jeg ikke så på Frokost-tv.
Så hvorfor er du hjemme og ser på Frokost-tv? spør du.
Fordi at noen ganger fortjener både jeg og SFFFF at jeg disponerer cirka 4 timer fordelt på frokost, kaffe, solarium, aerobics, dusj og badstu før jeg nok en gang inntar SFFFF-huset.
Ikke skuffet
Er ikke spesielt skuffet over at Karl Lagerfeld angrer på at han lot H&M lage designerklærne hans etter at det viste seg at også normalvektige skulle få kjøpe klærne. Han hadde jo laget klærne for de bleke og interessante - eller de grasiøse og slanke, som han så vakkert sier det selv.
Altså: Ikke for oss på Tjukkholmen
Vel. Du behøver ikke akkurat være Einstein for å skjønne at det ikke går an å være tjukk og grasiøs. Eller tjukk og slank for den saks skyld. Det burde både Karl og H&M tenkt på.
17.11.04: I've got The Power
Dagsform: The only way still is up
Humør: Det er i hvert fall snart helg
Antrekk: Alminnelig, ukledelig, men matchende
What kind of hair day: Fletter med nye lime metallic strikker
Det krever masse energi, men det fungerer på sikt å bruke girl power (eller The Force om du vil) i mellommenneskelige relasjoner. Også yrkesmessige. Det burde ikke være nødvendig, men det er likevel nokså ofte nødvendig å ta fram Strategen i meg. Kombinasjonen Strategen, The Power og The Force kan innimellom utrette under. Muligens utretter denne treenigheten bare interne under. Men det spiller ingen rolle så lenge den totale opplevelsen bærer preg av å være noe positivt.
- Antall julebord invitert på (så langt) i år: 5
- Antall julebord (så langt) takket nei til i år: 4
- Antall flere julebord forventet å bli invitert på i år: 1,5
- Et halvt julebord?
- Ja. Det heter nemlig ikke julebord når det er færre enn cirka 5 personer, men de bittesmå julebordene er de eneste som er virkelig verdt å samle på. Selv om de også er de dyreste for privatlommeboka.
- Og jeg kommer til å gå på 2 eller 3 julebord i størrelsesordenen 0,5
- I tillegg til dette ene som heller ikke er stort men som samler folk som bare har én ting felles, og den felles tingen er verken hobbyen eller arbeidsplassen eller ektefellene.
Hvilket land har jeg besluttet å reise til så snart som mulig? UK
Erindringer om folk som snakker ustanselig flytende britisk kombinert med erindringer om meg selv sittende i dype stoler foran britiske peiser mens folk rundt meg snakker ustanselig flytende britisk er snart helt altoppslukende. Da hjelper det ikke å skulle lytte til folk som snakker ustanselig flytende spansk i mange uker i stedet.
16.11.04: Oioioi
Dagsform: The only way is up
Humør: Nedi denne dalen her er det trangt og mørkt gitt
Antrekk: Pent skjørt, dressjakke, chiffongskjerf!
What kind of hair day: Fortsatt nesten litt elegant med decent hårspenne.
Det siste døgnet egner seg egentlig ikke på internett. Derfor har jeg benyttet meg av retten til å redigere egne nedtegnelser fra cirka ett døgn tilbake.
Er for det første rasende av helt alminnelige yrkesintegritetsmessige årsaker. Altså ingenting som burde gå utover den egentlige jeg.
Er dernest på grensen til rystet over egen vilje - og til dels også evne - til å leve hverdagen mentalt offline.
Er i tillegg (heldigvis) preget av gryende besluttsomhet i forhold til ovenfor nevnte.
Og er på toppen av det hele (eller på bunnen av det hele - alt etter hvordan du ser på det) forferdelig nedstemt av helt private årsaker.
15.11.04: Grrrrrr
Dagsform: I utgangspunktet bra
Humør: Ikke spesielt avbalansert, men helt sikkert stigende
Antrekk: Sæggebukser og BLUSE(!)
What kind of hair day: Nesten litt elegant: Nyvaska og decent hårspenne.
Mulig det er veldig forbigående og mulig det er oppblandet med en overdose PMS, men aggresjonsnivået er i hvert fall høyt i dag. Og det skyldes ingenting som har med privatlivet mitt å gjøre.
14.11.04: Når de unge føler seg gamle, hva blir jeg da?
Dagsform: Nokså på høyden
Humør: Avbalansert og stigende
Antrekk: Pysj
What kind of hair day: Fletter og hårgelé fra i går.
I noe som likner en årrekke, har jeg hatt anledning til å omgås nokså flittig en aldersgruppe som har en del felles som vi tidligere har omtalt under overskriften Prosjekt norsk rock og sånt. Det som karakteriserer denne aldersgruppen, er at de så vidt har passert 30, de er fryktelig glade i å mimre, men de blir samtidig veldig lett brydd over sin egen mimring.
I går var intet unntak. Disse unge gamlisene vekselvis klappet og rødmet over å befinne seg i selskap med jubilerende rockere på Rockefeller. Morsomme små unntak fra rødminga var for øvrig noen ufattelig friske innslag i jubileumsfeiringa; en helt ny generasjon retrorocktilhengere. De var vel cirka 50 stk og cirka 18,01 år i gjennomsnitt. De var dritings, hadde morsomme klær og danset ustanselig opp og ned. Og bidro sikkert ikke til å få gamlisene født i perioden 1972-75 til å føle seg spesielt mye yngre.
Du kan si mye om 18,01-åringer på voksenfest. Men det du kan si mest av alt om dem, er at de er elendige til å transportere ølglass i folkemengder. Har ikke vært så dynket i øl siden en dame datt oppå meg på Leoparden (Leppa, Bristol) tidlig på 80-tallet. Men kanskje de ikke egentlig er dårlige til å transportere øl, de er kanskje bare elendige på å drikke. Vel. Jeg vet om i hvert fall ett skjenkested som ikke skulle hatt bevilling etter kl 21 i går kveld. Men hvem bryr seg om det. Uansett driver jo bare Norge og drikker seg fra sans og samling før det blir helt forbudt om et par års tid.
Veldig artig figgur foran bandet forresten
Veldig artige gjesteartister også forresten
Og et pønkeband som het Cockroach Clan var også veldig artige.
Slankekuren da? spør du
Vi skal tone ned rapporteringen vedr. inngrep i fettreservene. Ikke fordi det på noen måte går dårlig. Men fordi vi - som forhåpentligvis også du - hater preik om slanking.
Lørdag 13.11.04: I will survive
Dagsform: Ok
Humør: Stigende
Antrekk: Pysj
What kind of hair day: Lovende.
Status etter middagen med jobben:
Jeg kommer til å overleve.
Takket være plenty av brus innimellom plenty av vin. Og takket være nei takk til både ungarsk brennevin og cognac. Rent kalorimessig overlever jeg takket være vertinnens hang til balsamicodynking.
Teltnaboen fra Roskilde med de røde skoene droppa innom i nattens mulm, et besøk forårsaket av feilberegning av kollektivtransportens rutetider. Trodde fakisk at det minst var en kreditor som kom for å hente tv-en da det ringte iherdig på døra.
Åh, som jeg lengter til den dagen når noen virkelig kommer for å hente tv-en min. Siden den er verdt et sted midt mellom 100 og 200 kroner. Det er faktisk veldig lite i HP23 som kunne glede en kreditor. Hvis han ikke har peiling på restaurerte musikkinstrumenter eller muligens alltid har drømt om å få kloa i samlepakka til Otis Redding.
Fredag 12.11.04: På vekta
Dagsform: Faktisk ikke verst
Humør: Faktisk ganske stigende
Stressnivå: Null stress
Antrekk: Søtt skjørt. Boots.
What kind of hair day: Vet ikke. Nyvaska.
Iiiiiiiiiihaaaaaaaaa! er jeg glad for at jeg IKKE veide meg før jeg startet Den Aller Siste Slankekuren på onsdag eller?
Sjelden er en badevekt blitt tatt fram fra glemselen med større ærefrykt. Sjelden har noen gruet seg mer til å gå på badevekta. Tjukkholmen - dra og legg dere!
- Antall kilo gått opp siden sist jeg veide meg (26. juni): 7
- Antatt antall kilo gått ned siden Den Aller siste Slankekuren startet på onsdag: 2x0,7 = 1,4 kg
- Antall kilo fortsatt absolutt livsnødvendig å gå ned før jul: 10
- Aller helst før julebordet på Senter for forskningforskningforskning (SFFFF)
- Siden jeg har tenkt å ha på meg en rød kjole
- Som jeg riktignok ennå ikke har kjøpt/sydd
- Alternativt har jeg tenkt å ha på meg en rød jakke
- Som jeg heller ikke ennå har verken kjøpt eller sydd
- Men jeg vet at Teltnaboen fra Roskilde med de røde skoene har en sånn jakke
- Og når jeg har gått ned 10 kilo får jeg den sikkert på meg også.
- 10 kilo på 20 dager. Høh, ikke verre?
- Moderne slankekurer har jo høyere tempo enn gamledagers bunnsolide vekttap på 0,5 kilo i uka.
- Så 0,5 pr dag går helt sikkert fint.
Slagplan for middagen med jobben i kveld:
Spise så mye frukt rett før middagen at jeg ikke order så immari mye saus, poteter og dessert og cognac og kaker og ikke minst konfekt.
Planen hangler allerede, i og med at de andre har foreslått en øl på veien. Og øl inngår for så vidt ikke i Den Aller Siste Slankekuren.
På den andre (naive) siden: Øl tilfører ikke mer energi enn frukt. Og smaker mye bedre. Men hvis jeg ikke spiser frukt før øl, kommer jeg til å bli susete i hue. Sannsynligvis virker imidlertid ikke frukt forebyggende i forhold til promille i det hele tatt når jeg tenker meg om.
Akk disse kvaler!
På hodet i tjukke-skuffen
For øvrig en absurd opplevelse å skulle prøve klær til middagen i kveld - etter å ha vært på badevekta - og etter deretter å ha sendt en sms til Tjukkholmen med ordene 'hjelp, kom og hent meg'. Hvilket viser hvor viktig det er med dokumentasjon. Uten dokumentasjon på tallfestet vektøkning, kunne jeg ha kommet til å ta på meg et antrekk egnet for folk uten vektproblemer. I dag var det bare å krype direkte til Tjukkholmen-avdelingen av garderobeskapet. Etter en tur innom hold-in-avdelingen i kommoden. Vel. Kan Renée Zellweger, kan vel jeg også. Forandre meg på kort tid altså. Og etterpå le av hvor morsomt det var å være feit for en kort periode. Og jeg kommer i hvert fall til å ha ett (eeh; to) fortrinn framfor Renée: Puppene forsvinner ikke når jeg har normalisert vekta. Hvilket sikkert skyldes at når min vekt er normalisert, så er den der hvor Renée er når hun er på det feiteste. Men dette er ikke uka for slike detaljer.
Rekk opp hånda alle som skal på Backstreet Girls i morgen!
11.11.04: Hva skjer'a?
Dagsform:
Humør: Nokså balansert
Stressnivå: Null stress
Antrekk: Army-bukser. For trang topp.
What kind of hair day: En slags musefletter.
Lesende på t-banen ble jeg prikket på skulderen av kvinne fra fortiden. Hun har samme mann, samme barn, samme jobb og samme hår som hun har hatt de siste 20 årene. Men har selvsagt avansert fra blokk til rekkehus siden sist jeg traff henne.
Planlegger nå å konstruere en troverdig historie jeg kan servere ved slike anledninger. For én ting er å treffe gamle kjente på gata og si 'hei, hvordan går det?' og 'bra' og deretter forlate åstedet. Noe helt annet er det å bli prikket på skulderen når det er 6 stasjoner igjen til jeg skal av, og overfor hele kupeen måtte besvare følgende:
- Hei, åssen går'e?
- Kjempebra! [den første der går alltid greit]
- Hvor jobber du'a?
- Litt rundt omkring veit du [medfølende blikk fra hele kupeen.]
- Åja. Du er jo litt sånn du.
- Ja. Det stemmer vel det. [lettet. første etappe tilbakelagt]
- Men akkurat hva gjør du akkurat nå da?
- Å, litt av hvert, jeg er snart ferdig med et prosjekt jeg har vært en stund på. [denne etappen er jævlig. fordi den alltid handler om å finne ut om jeg jobber på et sted som i den medreisendes øyne er Verdens Mest Spennende Sted. som alltid betyr skandaleomsust organisasjon eller sagnomsust mediakanal.]
- Og ellers da? Barna?
- Det går kjempefint! [trygt tema. medpassasjerer liker folk som snakker pent om unga sine]
- Ja, det går fint med mine også. De er jo så store nå. Og spiller fotball og klarinett. Og har fått tannregulering i går. Og den ene har astma. Men den andre skal kanskje begynne på Steinerskolen etter jul. Men ellers da? Har du noen mann eller? [det måtte jo komme til slutt]
- Tja. Jeg har vel egentlig alt jeg trenger jeg. [I hate you so much right now]
- Så det er ikke noe fast altså?
- Jeg har det kjempebra jeg. [ta et hint, kjerring]
- Jaja. Det passer jo ikke for alle å slå seg til ro.
osvosvosv.
Har lyst på øl. Og peanøtter. Og kinamat. Med peanøtter. Og vin. Og egentlig også sjokolade hvis jeg skal være helt ærlig.
10.11.04: I'm too sexy for my shoes
Dagsform: Ikke verst
Humør: Bra
Stressnivå: Så godt som null
Antrekk: Nye sko. Ny jakke. For trangt skjørt
What kind of hair day: Musefletter.
Tross alt vellykket debut med nye sko. Men litt ensomt uten lavvoen. Nesten som å parkere på gata når det snør og jeg egentlig har garasje, hvis du skjønner sammenlikninga.
Setning prøvd å imponere læreren med på kurs i dag:
Pokraj mreže za ležanje imam klavir.
Fordi vi måtte fortelle hvordan det så ut hjemme hos oss. Og siden de andre hadde øvd inn hvordan man sier 3 rom og kjøkken og bad med vestvendt balkong, måtte jeg finne på noe som både viste at jeg ikke vektla antall rom og type rom og at jeg behersket kunsten å bruke preposisjoner som styrer genitiv. Er jo ikke helt teit heller.
Du lurer på hva setningen betyr?
Mreža za ležanje betyr hengekøye. (Når det står i nominativ.) Resten sier vel seg selv. Klavir altså.
Status vedr. slankekuren (Den Aller Siste. Hvis vi altså ser bort fra mulig langvarig dødsleie cirka i 2050): Optimisme råder
Men fy flate så nesten uoverkommelig det er å gå ned 20-30 kilo før jul. Likevel: I tider med totalt fravær av økonomiske reserver er det uansett en dyd av nødvendighet å tære på andre reserver. Fettreserver. Som det på ingen måte er manko på.
Antall helsefarlige debatter sett på tv i dag: 1
Kunne med glede konstatere at Killmagnes folk er i ferd med virkelig å komme ut av skapet i forbindelse med sin egen innsats i forhold til å forhindre at andre typer mennesker kommer ut av andre typer skap. Men det er nok bare sekunder før Killmagne & co begynner å mobilisere mot andre guder enn sin egen også. Og da er helvete løs. For å bruke deres egen terminologi.
Rekk opp hånda alle som har senebetennelse etter 2 dager med laptop uten mus.
Novemberforsetter:
Bruke bare trange klær, sånne som jeg brukte før jeg ble så immari tjukk.
Bruke nesten ingen penger, noe jeg for så vidt aldri har prøvd før.
Bruke nesten ikke strøm, noe som er så godt som umulig i HP23.
Treffe bare glade mennesker.
Ikke treffe mennesker som har masse problemer og som derfor ikke tror at livet kan være en lek.
Ikke spise for mye på middagen med jobben denne uka.
For all del ikke drikke for mye på middagen med jobben denne uka. Og derfor kanskje spise litt mer på middagen enn først planlagt. Men ikke fryktelig mye. (Det er 6 uker til jul og 20-30 kilo er mange kilo. 5 i uka hvis jeg skal gå ned 30. Men bare cirka 3 i uka hvis jeg skal gå ned 20. Siden jeg ikke vet hvor mye jeg veier, er det vanskelig å anslå hvor mange kilo jeg må gå ned før jul. Men det føles som om jeg har gått ned cirka 0,7 i dag. Og etter cirka 10 dager med 0,7 kilo vekttap pr dag, kommer jeg til å ha gått ned i hvert fall de første 7 kiloene innen neste fredag. Og hvis jeg bare skal satse på 20 kilo vekttap, vil jeg være i mål allerede cirka 7. desember.)
Oi. Jeg HAR faktisk senebetennelse.
9.11.04: Shoe Shop Song
Dagsform: Trøtt!
Humør: Stigende
Stressnivå: Så godt som null
Antrekk: Pysj (det er kvelden)
What kind of hair day: Grorudpalme (fordi det er kvelden)
- Antall komplimenter fått fra andre kvinner på vei hjem fra jobb: 2
- 1 var en butikkdame, så den teller vel egentlig ikke. Selv om jeg ikke kjøpte noe i butikken hennes.
- Det andre komplimentet var fra lenge fraværende tidligere kollega, sist påtruffet i København i fjor sommer. Så det teller masse.
- Hvilken tidligere kollega? spør du. Faktisk tidligere omtalt tidligere kollega i forbindelse med en taxitur fra et julebord. Den horisontale passasjeren med amnesia. Som i ettertid har funnet lykken på landet hos en cowboy. Og som derfor sikkert ikke lenger glemmer adressen sin.
- Antall par sko kjøpt på vei hjem fra jobb - som ikke var impulskjøp men som på alle måter gjenoppretter en svunnen verdighet: 1
- Har beundret nye sko og er således blitt fylt av sannsynligvis overdreven optimisme i hele kveld.
- Noe som vil passe perfekt til de nye skoene: En blek og interessant kropp
- Antall slankekurer iverksatt: 1 (Den Aller Siste. Hvis vi ser bort fra mulig langvarig dødsleie cirka i 2050)
Dancing Queen (Mouse)
Gidder ikke late som om jeg ikke planlegger å være en dansende mus på et bord de neste to dagene på jobben. Siden alle som har myndighet til å ta beslutninger i Senter for forskninforskningforskning er ute av landet på en tur jeg ikke fikk være med på men som jeg absolutt burde fått være med på.
Men: Ikke tro at jeg er bitter. Jeg er glad. Tjukk og glad. Med nye sko. Or should I say: Boots. Made for walking.
Tøff dag i lavvoen
Ups! Antall jakker kjøpt som jeg må sy om før jeg kan ha den sammen med de nye skoene på jobben i morgen: 1
Årsak til kjøp av jakke: Jeg kan like godt innrømme det: Det er sinnssykt varmt i lavvoen these days. Hold på å svime av på t-banen og det var ganske mye på grunn av lavvoen. Men kanskje aller mest på grunn av Summen av Hele Groruddalens Kroppslukter innestengt i en t-banevogn der ingen hadde vett til å åpne vinduet. En fyr i beige boblejakke prøvde gjentatte ganger å tråkke på posen med de nye skoa. Men fikk selvsagt et sylskarpt hjørne av en bok rett i ryggsøyla like mange gjentatte ganger. Jeg driter i alt det der med å vende det andre kinnet til. Jeg er villig til å stikke beige-bejakkede illeluktende passasjerer igjen og igjen med stadig spissere bøker for å forsvare skoa mine.
Noe jeg har glemt å fortelle: Hetta på lavvoen kan monteres av jakka. Når jeg bretter opp kantene på hetta og tar den på helt uavhengig av lavvoen, blir det definitivt litt Sjørøver over det hele. Jeg testa det ut allerede i butikken der jeg kjøpte lavvoen.
Antall homoer truffet på vei hjem fra jobb som jeg egentlig nokså nylig har fått vite er homo men som jeg har kjent ganske lenge og som er en veldig morsom og flink fyr: 1
Vi bare smilte bredt begge to og gikk videre uten ett ord. Han fordi han snakka i telefonen. Jeg fordig jeg var på vei til butikken der jeg skulle kjøpe jakka som jeg må legge opp nå før Amy begynner på tv. Hvis jeg skulle gjort alt på nytt, skulle jeg blitt advokat med krøller og pent smil. Men jeg skulle hatt de samme barna som nå, for mine er cirka 99 prosent kulere enn ungen til Amy.
Antall mindreårige egentlig bosatt i HP23 som nettopp ringte fra et demonstrasjonstog: 1
Sånt varmer.
7.11.04: Sol ute sol inne
Dagsform: Hel ålreit
Humør: Helt ålreit
Stressnivå: Helt ålreit
Antrekk: Snart turgåerantrekk
What kind of hair day: Hehe - musefletter
Kunne tatt oss bryderiet med å kommentere siste døgns tv-opplevelser. Men enten så har du også sett på tv de siste døgnene, eller så interesserer det det deg midt i rævva hva jeg har sett på tv. Helt greit. Det interesserer meg midt i rævva også. Men fra 07 i dag tidlig har jeg sett Bridget Jones på video. Den første. I HP23 ser vi aldri piratkopier av nye filmer.
Har lest Doppler denne uka.
Løp & kjøp s'il vous plaît!
Forskjellen på hovedpersonen i denne boka og tidligere hovedpersoner i regi av Mr. Loe, er at denne personen faktisk gjør virkelig sprø ting, ikke bare tenker sprø tanker. Spiller f.eks. bilde-lotto med en elg gjennom store deler av boka. (Elgen taper selvsagt hver gang)
Får selvsagt litt vondt i hjertet med tanke på Roar the Beach Bum © når jeg leser om Doppler. For også Roars historie må på et eller annet tidspunkt bli fortalt. Gårsdagens oppgjør med Den Økonomiske Situasjonen i HP23 (DØSHP23) tilsier imidlertid ikke at noen fra HP23 på noe som helst tidspunkt i månedene som kommer vil ha anledning til å reise vekk for å samle tankene om The Ultimate Beach Bum.
Men det blir da anledning til andre gjensyn, heldigvis. En av grunnene til at denne verdens beah bums må klare seg uten omgang med representanter fra HP23, er for eksempel at Gabbes Gjeng skal dyppe tærne i Atlanteren om ikke så altfor lenge.
6.11.04: Alive
Dagsform: Eeeh - yrkesmessige anfektelser coming up
Humør: Labert
Stressnivå: Ikke helt ok
Antrekk: Who cares
What kind of hair day: Spiller ingen rolle
Det er en grunn til at noen av oss passer dårlig til bare å skulle please andre. Definitivt uke for viktige beslutninger dette.
- Hvor viktig er penger? Ikke viktig i det hele tatt
- Hvor viktig er bunnsolid jobb? Ikke viktig i det hele tatt
- Hvor viktig er det å ha det bra? Viktigere enn alt annet
- Hvor mange personer har bidratt til disse tankene: Om lag 10
- Hvor viktige er disse 10? Ikke viktige i det hele tatt
- Annet enn som motivatorer i forhold til å bli i stand til å ta egne beslutninger
- Hva er tidshorisonten for midlertidig ikke-velvære: 5 uker
- Hvem får ting til å skje? Jeg
- Antall skritt tatt i retning av å få ting til å skje: 2
- NB! Antall personer som likevel gjør livet til en lek: En god del
- En spesiell takk til solstrålen Tonarsson for mye latter i uka som gikk
- En spesiell utakk til Tilsynet For Pirk for mye aggresjon i uka som gikk
- Men lar vi oss knekke? Aldri!
- Og kommer dere til å sette tenna i gressmatta? Jepp!
- Eller egentlig ikke. Pirkepirkepirkere er bare i nærheten av gressmatter når de passerer gresset uten for gamlehjemmet der mora deres bor når de skal innom den gamle før de skal gå en 4 timers søndagstur i marka med sekken full av knekkebrød og kanskje en flaske imsdal siden det er helg
- Grad av tro på at denna dama kommer seg opp om 4 timer for å gå på trening: Null
- Grad av tro på at denne dama kommer seg på jobb om 8 timer for å pirkepirke: Stor
- Grad av stolthet i forhold til egen produksjon: 0
- Derfor sannsynlighet for at morgendagens korte arbeidsøkt vil bestå av 1 stk operasjon av typen 'Track changes made by Tilsynet for Pirk and accept them all so help them God. Not Allah: Stor
Egentlig er jeg så sur at jeg ikke har noe på www å gjøre. Det er faktisk nokså sprøtt at det ikke er lagt inn et aggresjonsfilter på webpublisering. Vel. Klokka er 04. På tide med kaffe og skrekkfilm. Eller en portvin? Nei. Da må jeg pusse tenna enda en gang.
Ikke engang for spesielt interesserte, men jeg har da hatt et vanvittig avvikende kosthold i dag?
- 1 stk skolebrød på vei til jobb
- 1 stk kompenserende eple vel framme på jobb
- 2 stk kyllinglår med loff.
- 1 stk sjokoladehavrekjeks som smakte grusomt.
- 1 vaffelplate som smakte nydelig (takk til Sjefen SFFF-vaflene - du er sniiiiiiiiiiill!)
- 2 stk lakriskarameller på vei hjem
- 1 porsjon spagetti med kjøttsaus og masse salat.
- Et par flasker cola (skriver det bare for å tøffe meg. den var sukkerfri)
- Noen kopper kaffe (men ikke så mange som vanlig).
Næææi - dette var da ikke så ille som jeg hadde følelsen av. Kanskje portvin og skrekkfilm likevel da.
Noen i SFFF vet for øvrig ikke hva de har gjort. Jeg er nemlig sjefen for årets satiriske tidsskrift i anledning Jesusbarnfeiringa. Are they in for a few surprises!
3.11.04: Ikke overrasket i det hele tatt
Dagsform: Helt ok
Humør: Helt ok
Stressnivå: Helt ok
Antrekk: Foreløpig pysj
What kind of hair day: Absolutely Fabulous!
Vet ikke hva som irriterer meg mest; at USofA velger Bush enda en gang eller at Linn Ullmann tolker at USofA velger Bush enda en gang på direkten.
Men liker at de kjører på med Stephen Ackles i Frokost-tv.
Vil i den anledning gjerne informere om følgende fra mitt første møte med Mr Ackles i Chateau Neuf:
Vi var vel cirka max 15 som var møtt fram for å høre på noe jeg ikke visste hva var. Og vi var vel backstage før konserten cirka alle de cirka max 15 frammøtte. Og fikk hilse på en ikke akkurat heldeffa fyr i veldig blank silkeskjorte. Jeg husker jeg tenkte for allerede 20. gang den kvelden 'herregud hva gjør jeg her'.
Den silkeskjortebekledde entret scenen. Og pianoet. Og jeg så lyset. En fantastisk begavelse!
Om han har sovet i natt før Frokost-tv? Neppe.
HP23 - Nå også nyansert om politikk
Fordi det er fryktelig in å hate Bush, føler jeg selvsagt en slags politisk korrekt trang til å være mer nyansert enn alle som er in. Problemet er jo ikke Mr. Bush. Problemet er vel egentlig at vi ikke alle er amerikanere. Og noen av oss kommer aldri til å bli det heller.
Det vi virkelig burde bruke energi på, er blandingen av religion og politikk - i USofA og i resten av verden:
Verden består nå klarere og klarere av kun to grupper:
- Den ene gruppen tror at en usynlig makt egentlig bestemmer alt - og kan straffe og belønne, begrunnet med et sett regler som varierer med hvilken usynlige makt man tror bestemmer.
- Den andre gruppen mener at vi mennesker bør ordne opp i ting på denne planeten.
Det sier seg selv at dette blir helt absurd. Tenk deg at du sitter midt i en samtale med et par venner. Og den ene henviser hele tiden til en usynlig fjerdemann som to av dere ikke kan se. Den som henviser til den usynlige fjerdemannen, hevder til og med at det ikke hjelper om dere er uenige med den usynlige fjerdemannen, for han kan utslette dere og alle dere kjenner med et knips.
Ikke len deg tilbake og tenk 'nå snakker hun om USA/Irak/Midtøsten og sånt' for det gjør jeg ikke. Ett av tre partier i regjering i Norge er styrt av en usynlig makt som de to andre partiene ikke nødvendigvis tror finnes. Den norske statsministeren er prest og tror at han kommer til helvete dersom han ikke gjør som denne usynlige kraften befaler. Samtidig tror den norske miljøvernstatsråden at en usynlig kraft vil passe på planeten mens han selv er opptatt med å godkjenne økte utslipp som ødelegger Moder Jord. Og nordmenn flest mener dette er uproblematisk.
Er det rart Moder Jord gråter? spør vi.
2.11.04: Mer lavvo
Dagsform: Nokså topp
Humør: Nokså jevnt
Stressnivå: Litt i overkant
Antrekk: For trang topp, for vide bukser.
What kind of hair day: For jævlig hår
Menn hater boblekåper. Derfor er det i i ferd med å bli en prinsippsak å påberope meg retten til å være vandrende lavvo.
SFFFF-lunsj-opptur
Etter cirka 25 minutter med lavtrykk og statistikk for gasser i atmosfæren, brøt noen (ikke jeg) lydmuren i lunsjen og etterspurte respons på gårsdagens reality-kveld på tv. Det viste seg at til sammen hadde medarbeiderne i SFFFF sett samtlige reality-serier som vises på norsk kabel-tv, og selv om de fleste på helt generell basis tok avstand fra den type underholdning, så mente de mye om temaet. Men ingen kunne tenke seg å delta i sånt noe. Likevel; nærmere et framskritt på arbeidsmiljøfronten i SFFFF har vi vel egentlig aldri vært. Ikke sånn å forstå at det er noe feil med SFFFF. Det er bare fravær av på-nett-væring som til tider gjør SFFFF til et sted for kun den faglige delen av jeg-et.
- Antall SFFFFere som bare hadde sett brøkdeler av max 2 reality-såper: Samtlige
- Antall SFFFFere som bare hadde sett brøkdeler av max 2 reality-såper fordi de hadde hatt besøk: 2
- Antall SFFFFere som hadde hørt om Hotell Cæsar - men bare gjennom mindreårige: 1
- Antall SFFFFere som kjente en Cæsar-stjerne men likevel aldri hadde sett Cæsar: 1
- Antall SFFFFere som virkelig lurte på hvordan det var gått i serien med den tykke mannen og den pene dama: 2
- Antall SFFFFere som faktisk fulgte med i opptil flere av seriene: 1 (jeg)
- Antall SFFFFere som forholdt seg helt stumme under hele reality-samtalen: cirka 5
- Fordi SFFFFere er høflige. Mest av alt er de høflige. Og snille
- Antall SFFFFere som mente det var upassende å antyde at hovedpersonen i Bm Bryllup burde bli skjenka drita og feid over på direkten: Samtlige (nesten)
- Antall SFFFFere som synes det er helt greit at den norske dama på Ungkarskvinnen er prippen sammenliknet med den danske og den svenske: Samtlige (nesten)
1.11.04: Passfoto
Dagsform: Fin!
Humør: Jevnt og optimistisk
Stressnivå: Overkommelig
Antrekk: Først og fremst lavvo ytterst.
What kind of hair day: Krøller og hestehale
Synonymiteten i ordene 'passfoto' og 'sannhetens time' er vel ganske stor. Platinablond bimbo fra 94 skal byttes ut med hestehaledandert ikke-bimbo. I passet. Eneste trøsten etter fire fatale forsøk kl 0750 i automaten på Nathional, er at bildet skal følge meg i 10 år, og om 10 år har jeg etter realistiske beregninger tilbagt nokså mange år i hengekøya mer enn nippende til en ukentlig kasse rosévin, og er vel mer i denne enden av skalaen. (Hvis du ikke får opp bildet: Gammel Brigitte Bardot. her også)
Lærdom hentet fra anbefaling av bok her om dagen: Ikke anbefal en bok etter at du bare har lest 29 sider. I hvert fall ikke hvis boka er amerikansk. Da kan du være sikker på at små dråper moral - av typen 'du skal ikke lyve' - drypper ut av boka, og hvis du ikke følger nøye med, kan du ende opp med å tro at du har lest en god bok, men egentlig har du bare latt deg påvirke av gode gamle USofA sine syke moralbegreper. Pluss at du sannsynligvis også er blitt hjemmeværende husmor med forkle, sulten mann og hund. Og får deg av en hårete mann med stygg frisyre på lørdagene. Hvis det ikke er bowling-kveld med gutta.
[For spesielt interesserte:]
[Utdypende om skuffelsen over Boka:]
[Opplegget i boka handler altså om å bruke alt som skjer i livet som veiledning. Kjenne på følelser uten å la følelsene styre. Ikke late som om vi er annerledes enn vi er fordi det tar masse energi å være noen vi ikke er. Slappe av og følge intuisjonen.
Og plutselig kommer det sprettende: "En løgn kommer tilbake som en bomerang og treffer oss midt i fjeset." Ledsaget av en historie om en mann som er ute på rampeopplegg, har sagt til kjærsten at han er på jobb, treffer kjærsten på gata mens han er ute på hyss, kjærsten slår opp når hun ser at han er ute på hyss. Og dette er beviset på at lyving ikke lønner seg.
Eeeey! What else is NOT new lissom? Selvsagt får du deg en smekk hvis du bedrar noen og møter den du bedrar mens du bedrar vedkommende.]
31.10.04: And Thy New Name Shall Be Lavvo
Dagsform: Bra!
Humør: Stigende
Stressnivå: Helt fint
Antrekk: Ullbukser, ullsokker, ullsjal
What kind of hair day: Nyvaska. Masse krøller. Og knuter.
Viser til kunngjøring om kjøp av vinteryttertøy tidligere denne helga, og kan nå bekrefte at dersom du på din vei skulle møte noen som likner litt på denne men med krøllete hår på toppen og martensstøvler nederst, så kan du trygt si 'hei', for det er bare meg.
Og ællers? spør du nå
For du driter egentlig om jeg går i lavvo eller ikke.
Lite annet enn lavvo i denne delen av verden akkurat nå. Sitter og prøver å finne på ting som det går an å gjøre i stedet for å gjøre ting jeg må gjøre.
Én ting som funker kjempefint, er å gå inn og ut av lavvoen. Så det har jeg gjort mange ganger siden lørdag formiddag:
Foran speilet med lavvo
Foran speilet uten lavvo
Foran speilet med lavvo
Foran speilet uten lavvo
Foran speilet med lavvo
Foran speilet uten lavvo
osv.
Og det skal jeg bare si deg:
Jeg ser skremmende tynn ut når jeg kommer ut av lavvoen.
Optiske illusjoner:
Jeg har gått på kurs og lært om optiske illusjoner. Det går basicly ut på å lure folk til IKKE å se det du ikke ønsker at de skal se. Og heller lokke dem til å se noe annet.
Lavvo-epoken som nå er innledet i HP23, er nok en mer intern form for optiske illusjoner. Men det betyr ikke så mye. For jeg har også gått på kurs i positiv tenkning: Det du sender ut, er det folk oppfatter. Si til andre at du er brei over baken, og jeg kan love deg de får øye på en diger rumpe. Faktisk er det slik at bare det å føle eller tenke at man er brei over baken, gjør baken din breiere også i andres øyne.
Derfor:
Fra nå av skal jeg gå inn og ut av lavvoen et par ganger hver morgen, og jeg skal passe på å stå foran speilet i garderoben når jeg fjerner lavvoen på jobben. Dermed føler jeg meg skremmende tynn. Og signaliserer at jeg er tynn. Og det vil neppe ta lang tid før folk begynner å bemerke hvor tynn jeg er blitt. Det kan kanskje også hjelpe hvis jeg går en runde med lavvoen på inne på jobben før jeg tar den av meg å morgenen. Da vil både de andre og jeg bli revet med av det optiske bedraget.
Finn 2 feil:
2 opplagte feller i opplegget skissert ovenfor (starte dagen med å åpenbare meg fra lavvoen):
1) Jeg er nesten alltid først på jobb, og vil derfor måtte beholde lavvoen på i minst 1 time før jeg kan åpenbare The Inner Me, for å si det sånn.
2) Nesten ingen på Senter for forskningforskningforskning og lite annet (SFFFF) bryr seg om hvordan folk ser ut. De bryr seg egentlig ikke om annet enn forskningforskningforskning. Og lite annet. Og de damene som jobber der, som kanskje kunne ha sansen for optiske bedrag som omfatter lavvo, er vel egentlig mest opptatt av hvorvidt de selv er blitt tykkere eller tynnere siden dagen før.
Vel. Aldri så galt at det ikke er godt for noe. På Senter for forskningforskningforskning og lite annet (SFFFF) kan jeg sannsynligvis gå i joggedress og gummistøvler på julebordet, og ingen vil legge merke til meg, med mindre jeg påstår at værmeldingen har bomma på et lavtrykk.
Akkurat nå spør jeg meg selv hvorfor jeg insisterer på å ha et dyreprogram med noen fugler som interesserer meg midt i rævva som jeg ikke ser på, på full styrke mens jeg ikke ser på. Og jeg husker plutselig at jeg skrudde på tv for å stille klokka på videoen. Fordi det ble vinter i natt. Og jeg har mange klokker å stille.
29.10.04: Allværsjakke
Dagsform: Bra!
Humør: Stigende
Stressnivå: Helt fint
Antrekk: Kort skjørt, nytt (hjemmeheklet) sjal
What kind of hair day: Ekstremt bra. Litt heksete.
Allværsjakker er så stygge at hjelper ikke at de er praktiske. Og til og med min veldig pene lysegrønne er stygg. Når den befinner seg alle andre steder enn i villmarka. Du kan selvsagt spørre deg hva en dame som meg skal med villmarksjakke i det hele tatt. Men det er ikke saken her.
Anyway. Det har lenge ligge at til anskaffelse av ny vinterjakke. Eller kåpe. I den anledning er det gjentatte ganger blitt vurdert hvorvidt et slikt innkjøp kan droppes - siden den lysegrønne og pene tross alt allerede er anskaffet. Eller rettere sagt: fått. Men i dag ble det avgjort at allværsjakker skal brukes i villmarka. Synet av allværsjakker på t-banen i rushtrafikken, kombinert med dressbukser og skjorter, eller enda verre: kombinert med fravær av lue og votter og nærvær av nylonstrømper, gir meg rett og slet lyst til å skrike "Ser dere ikke hvor stygge dere er? Og når dere verken har lue eller votter og i stedet går med tykke nylonstrømpelegger stukket ned i tynne, billige sko, så kan dere ikke påstå at dere har på dere allværsjakke fordi det er KALDT!"
Tro ikke at det er forbundet med noen som helst form for glede å skulle kjøpe urbant vinteryttertøy i morgen. For selvsagt vet jeg at tykk dame i kåpe til en forveksling likner en vandrende lavvo. Men vandrende lavvo er faktisk likevel cirka 150 prosent bedre enn allværsjakke med nylonbein nedenfor. Selv om mine ikke er så immari tykke. Beina altså.
Ikke på nett
Det er helt fantastisk å tilbringe hver dag på et sted der jeg ikke er på nett med én eneste person. Jeg er i ferd med å forsvinne. Og på en mystisk måte er jeg snart ute av stand til å delta i samtaler også på fritiden. Men det gjør jo faktisk ingenting. Siden ikke så veldig mange vil snakke med meg likevel.
Eeeey! Ikke bli bekymra nå! Ikke ring meg! For all del: IKKE ring meg! For jeg hater virkelig å snakke i telefonen. Og jeg har det helt fint.
Dressmenn
En mann på t-banen i dag hadde dress, allværsjakke og SØLVSKO!
Menn med dress på t-banen på morgenen ser alltid ut som om de kommer rett fra nachspiel. Fordi menn med dress på t-banen enten er menn på vei hjem fra fest eller så er de menn som ikke er vant til å stå opp om morgenen men som har måttet stå opp tidlig akkurat denne dagen fordi de skal i jobbintervju eller et møte med banken eller med advokaten til ekskona. Og så fort de har fått jobben eller har ordna opp med ekskona så slutter de å ta t-banen for da kjøper de seg bil. Og de eneste gangene de tar t-banen senere i livet, er når de er på vei hjem fra nachspiel.
28.10.04: Dagsverk ja
Dagsform: Bra!
Humør: Stigende
Stressnivå: Helt fint
Antrekk: Business woman
What kind of hair day: Ekstremt bra. La meg med vått hår.
- Hvem var oppe og ute kl 05 og lette etter måneformørkelse? HP23s beboere så klart
- Og hvem hadde da egentlig bare sovet 2 timer: Jeg!
- Og hvorfor hadde jeg da egentlig bare sovet 2 timer: Det har jeg egentlig lovet å ikke terpe på
- Men jeg nevner det likevel i stikkords form: Tenåringer på fylla
- Hvem hadde et oppgjør med den lokale bankfilialen i dag? Jeg!
- Var det en rettferdig tirade som ble servert den lokale bankkonsulenten? Til dels
- Når den personen som betaler lønna til minst én av fire ansatte i filialen, må vente i 20 minutter på å få låse seg inn i en bankboks, da er grensen nådd.
- Når den personen som sier JA! hver gang de tilbyr seg å øke kredittene hennes får høre at "vi trodde ikke det var noen som hadde trukket kølapp", da ber de om bråk.
- For noen år siden hadde banken kasta meg ut på hue&rævva etter min type tirade.
- Men ikke i dag nei. Nå brukte de i stedet alt de hadde av krefter på å overtale meg til å ta imot enda et kredittkort. Og deretter ble jeg ledsaget til bokshvelvet.
- Hvem ble for øvrig offer for Operasjon Dagsverk og spiste TO BOLLER på vei til jobben? Jada: Jeg
- Men hvem hadde husket å kopiere akkurat de riktige filene som hun skulle presentere på møtet og derfor klarte å framstå overbevisende: Jeg
Leser bok
Plutselig hadde jeg ikke noe å lese. Og like plutselig kom jeg på at jeg hadde cirka 30 alternativbøker som jeg har kjøpt ved cirka 30 feiltakelser. Og nå leser jeg "Livets magiske flyt". Og har allerede bestemt meg for gjøre alt som står i boka til meg. For å være ærlig, det som står i boka er allerede meg. Så dette blir ingen vanskelig oppgave*:
- "Når du bruker meningsfulle sammentreff som veiledning, bekreftelse og evaluering, blir livet som en energimessig dans med universet, en utveksling med omgivelsene som fyller tilværelsen med innsikt og livsglede.
- "Denne måten å leve på forutsetter at vi har øynene åpne for de meningsfulle sammentreffene.
- "Den som flyter, er åpen, strekker seg langt for å lære og vokse, har dyp integritet, føler seg hele tiden takknemlig og er opptatt av å leve etter sine indre sannheter.
- "Vi kan enten forsterke tilstander av perfekt timing og ufeilbarlig hell, eller vi kan begrense dem og til og med stenge av for dem.
- "Begrepet synkronitet stammer fra Carl Gustav Jung. Han definerte det som et meningsfullt sammentreff som ikke kan forklares med årsak og virkning.
- "Tenk tilbake på en tid da livet virket rikt og sydet av muligheter. I de øyeblikkene forsvant alle livets små fortredeligheter og bekymringer, og noe dypt inni deg ble berørt.
- "Vi forstår at alt har sin egen timing og fremdrift. I stedet for å kjempe for å få det vi trenger, slapper vi av i situasjonen.
- "Vi følger intuisjonen og ser etter tilbakemelding fra livet.
*Redigerte klipp fra Belitz/Lundstrom - f.eks. fra perfektum til presens eller fra de til du osv.
Og ennå er jeg bare på side 29. Jeg burde sikkert ta penger for å skrive om flyt-boka. For du har sikkert allerede også lyst til å lese den, kjenner jeg deg rett. Og plutselig er de utsolgt på forlaget.
Det er denne her
Innrømmelse
Rødmer nå. Men jeg har akkurat sendt en mail til Hotell Cæsar og spurt hvem som spiller Guri. For hun likner så immari på Tante Ragne fra barne-tv i skikkelig gamledager. Og jeg måtte selvsagt sette i gang en diskusjon om nettopp dette temaet sist jeg satt rundt et bord med høyrøstede kvinner.
Calling all friends of Stellafields
Beslutninger er i ferd med å ble tatt vedrørende Stellafields framtid.
Vart du skræmt no?
Slapp av. Du behøver ikke legge inn bud. Vi skal IKKE selge. Ikke i dag. Ikke i morgen. Ikke noensinne håper vi.
Men vi har bestemt oss for å sette i gang et Stellafieldprosjekt.
Nei. Vi skal ikke jekke opp lillehytta. Nei. Vi skal ikke legge inn strøm. Nei. Vi skal ikke lage hems. I hvert fall ikke på lenge.
Vi tenker på å lage noe sånt eller noe sånt eller noe sånt eller faktisk nokså akkurat denne her eller noe herfra. Men med tak over.
Som venn av Stellafield kan du straks melde ditt ønske om å bidra til å tilføre Stellafield noe i utearealet. Vi kommer ikke til å si nei til noen form for bidrag. Hvis du insisterer på å åpne øl og servere lapskaus mens vi bygger paviljong, er det helt ok. Ønsker du i stedet å planere underlaget mens vi ligger i hengekøya og ser på, så er det også helt greit. Og vil du absolutt leie en lastebil sånn at du kan få med deg alt vi trenger med én gang, er du velkommen til å sette i gang. Men ikke før vårløsningen. Akkurat nå ville vi bare informere deg om at du allerede nå kan begynne med å se fram til vårens og sommerens vakreste eventyr.
27.10.04: Testing testing
Dagsform: Fin!
Humør: Fin!
Stressnivå: Akkurat passe sunt
Antrekk: Kort skjørt og støvler
What kind of hair day: Good I guess
Til å være en person som om 3 timer skal begå en test i serbiske pronomenbøyninger, er jeg relativt oppegående.
Men jeg er uansett av den oppfatning at det hjelper ingenting i det hele tatt å kunne bøyninger av pronomen i sju kasus hvis jeg ikke skjønner hva
ordene omkring pronomnene betyr. For hvordan skal jeg da vite hvilken kasus det er snakk om?
Babababababa meg bababababa oss bababababab vi babababab lissom?
Alt var så mye enklere før:
Far leser.
Mor syr.
26.10.04: Lang natts ferd mot dag
Dagsform: Ok
Humør: Ok
Stressnivå: Under middels
Antrekk: Langt skjørt og turkis genser
What kind of hair day: Still very good
Søvn avbrutt av lenge fraværende - men tidligere tilbakevendende - mareritt i natt. Mye tyder på at det egentlig bare er å sette seg helt rolig på en stubbe i skogen og vente på at alt vi har prøvd å løpe fra hele livet, kommer tassende etter. Men det passer selvsagt dårlig akkurat nå.
Pust inn - pust ut - pust inn - pust ut.
25.10.04: Service - my middle name
Dagsform: Bra!
Humør: Bra!
Stressnivå: Nokså høyt. Men mer travelt enn stressende
Antrekk: Kort kjole og boots
What kind of hair day: Very good - om jeg får si det selv
Har i anledning andres fravær påtatt meg å ha en service-funksjon et par dager på mitt daglige tilholdssted (Senter for forskningforskningforskning og lite annet - SFFFF).
Etter fire timer har jeg for så vidt brukt opp siste rest av den lille service-mengden jeg var i besittelse av.
Når samme person ringer flere ganger og spør etter en som jeg forteller er tilbake i morgen, sier det seg selv at tonen blir litt amper på min ende av telefonlinja. Men jeg har ennå ikke bannet.
Vedr. banning som tilbakelagt stadium:
Det holder hardt innimellom, så jeg må innrømme at jeg noen ganger bruker støtende ord som betegner både mannlige og kvinnelige kjønnsorganer i forbindelse med f.eks. t-baneforsinkelser og ikke-rulletrappkyndige personer i rushtrafikken.
Grunnen til at jeg har sluttet å banne, er todelt:
For det første skyldes det at selv om jeg synes litt banning i ny og ne er på sin plass, så mener jeg at lovende unge menn ikke skal bruke slike uttrykk.
For det andre skyldes det at selv om jeg synes litt banning i ny og ne er på sin plass, så tar jeg hensyn til at jeg i Senter for forskningforskningforskning og lite annet (SFFFF) til tider omgir meg med folk som ser ut til å tilbringe søndagene alle andre steder enn i hengekøya drikkende rødvin og lesende halvpornografi.
Mulig jeg tar for mye hensyn til mine omgivelser. Men heller føre var enn litt senere sparket på grunn av banning.
Leste et flott dikt på t-banen i dag, som lød cirka:
Du må ha et varmt hjerte - jeg kjenner flere som har brent seg på det.
Eller noe sånt.
24.10.04: Heisann - pensjonspoeng?
Dagsform: Uthvilt og smellfeit
Humør: Helt ok
Stressnivå: Eeey. Det er søndag!
Antrekk: Pysj og lange ullstrømper
What kind of hair day: Vet ikke. Skal snart i dusjen
Ble vel relativt optimistisk av meldingen "Uregistrert lottomillionær" i dag tidlig. Men det viste seg at 2 riktige og 1 tilleggstall ikke akkurat var det de snakket om.
Kan imidlertid sannsynligvis glede de fleste av HP23s lesere/brukere med å fortelle at det kom til en slags uenighet mellom Fru Rekkehus og Fru HP23 på telefonen i går, da det gikk opp for Fru Rekkehus at Fru HP23 i stedet for noensinne å skifte ut kjøkkenskapene, flislegge badet, kjøpe ny sofa og dessuten kjøpe bil, faktisk planla å gjøre akkurat ingen disse tingene.
Da det i løpet av samtalen kom fram at Fru Rekkehus og Fru HP23 også hadde meget lite sammenfallende tanker omkring fenomenet pensjonspoeng, kan du kanskje tenke deg at toppen av samtalen ble nådd. For vi behøver sannsynligvis ikke her informere om at Fru HP23 på ingen måte noensinne har tenkt på ordet 'pensjonspoeng'. Mens det viser seg at Fru Rekkehus nå bare har en 20-30 år igjen til full inntjening av disse poengene.
Men pensjonspoengene var altså likevel ikke toppen av samtalen. Toppen ble vel egentlig nådd idet Fru Rekkehus og Fru HP23 begynte å diskutere bokklubber og vervepremier. Det viser seg at Fru Rekkehus er villig til å strekke seg langt for å få kloa i månedens vervepremie - som er en kaffemaskin og noen nokså stygge kaffekopper. Her skal vi legge oss langflate og innrømme at også Fru HP23 en gang i tiden lot seg friste til å verve i den hensikt å få en kaffemaskin og noen stygge kaffekopper - men det er ikke poenget her. Poenget her er at denne måneden kunne bokklubbene også friste med et dukkehus som vervepremie.
- Dukkehus! Du trenger da vel ikke noe dukkehus!? [Fru Rekkehus]
- Jo. For det trenger jeg faktisk. [Fru HP23 (meg)]
- Nå må du skjerpe deg. Hva skal du med et dukkehus? [Fru Rekkehus]
- Jeg tror faktisk at man kan påvirke virkeligheten hvis man lager et lite hus med mennesker inni. [Fru HP23 (meg)]
- Vet du hva? Nå trenger du hjelp asså. Nå er det i ferd med å vippe helt rundt for deg. [Fru Rekkehus]
Resten av samtalen kan jeg dessverre ikke gjengi, da den i hovedsak dreide seg om de enkeltes preferanser omkring fenomener som ekte kjærlighet, sex, nuet, framtiden, rekkehus, ettromsleilighet, reiser, flislegging og kjøkken.
På kirketrappa nesten
Fornøyelig pust i bakken fredag ettermiddag. Ikke på kirketrappa. På trappa til tinghuset:
- Tenk at han gifter seg!
- Vi kan få blærekatarr av å sitte her.
- Tror du de elsker hverandre?
- Nei. Det tror jeg ikke.
- Det tror faktisk jeg.
- Og jeg.
- Så fin du er i dag forresten. Er du forlover?
- Ja. Dere kan få blærekatarr av å sitte der.
- Det var det jeg sa.
- Det er jo poenget med bryllup. Om forloveren er singel.
- Bruden er veldig søt.
- Og ung. Maks 20
- De elsker hverandre akkurat nå. Det får holde.
- Så fin du også er i dag forresten, skal du legges inn?
- Nei. Men jeg har klippet håret.
- Ny kjole?
- Nei. Og se på støvlettene. Jeg gikk i leira i går.
- Han der var kjekk!
- Men dette er et dårlig sjekkested.
- Ja. Du vet jo ikke om de som kommer ut er kriminelle eller advokater.
- Blir dere med på kaffe?
- Eeh? Bryllupskaffe i armybukser? Neppe.
- Jeg syns ikke det så ut som de elsket hverandre.
- Og han hadde da forandret seg veldig?
- Ja. Blitt mye lavere også.
- Men han kjente oss igjen
Gode råd siden det er søndag:
Hvis du elsker noen - gift deg!
Hvis du ikke elsker noen - ikke gift deg!
Hvis noen får deg til å føle deg bra - ikke gi slipp på dem!
Hvis noen får deg til å føle deg utilpass - be dem stikke av!
Hvis noen mener de vet hva som er best for deg - så mener de sannsynligvis at de vet akkurat dette - men det betyr ikke at de faktisk vet det.
Likevel kan du aldri være sikker på at du selv vet hva som er best for deg på sikt.
Men hvis du vet at du har det bra akkurat nå - så fortsett med det!
Time for some world reggae, kaffe og korrektur i HP23.
Hvordan går det forresten med museslutt, shortcuts og shortneck? spør du.
Hvala, dobra! [Takk, bra!]
Učim srpski. [Jeg lærer serbisk]
Ali ne govorim dobro. [Men snakker ikke så bra]
I ne razumijem dobro. [Og skjønner ikke så mye heller]
Ikke bry deg om det som står her. Men disse bokstavkodene er i ferd med å ta knekken på meg, skjønneru, så nå limer jeg alle på ett sted:
[ć
Ć
č
Č
đ
Đ
š
Š
ž
Ž]
Hehe: ć og Ć =tj, č og Č =tsch, đ og Đ =dj, š og Š =sh og
ž og Ž =zg cirka
Julekort 2004
Antall dager igjen til jul: 0
Antall julekort skrevet og sendt: 37
Antall julekort mottatt: 24
Antall julekort forventet å motta: 23 (gjennomnitt siste 4 år)
eller kanskje 27 (hvis vi antar at 2003 ga signaler om en stigende trend.)
men det er faktisk ikke snakk om en stigende trend; det er snakk om en syklus; de årene HP23 har ikke-jul i HP23, kommer det flere julekort (og gaver) til HP23. Noe som er nokså naturlig.
Rekk opp hånda alle som får flere enn 24 julekort (kort du får på jobben teller ikke - sånne får vi også)!!
Alle avvik
Vekk herfra
Tilbake til forsiden
Sitemap | Om HP23 | About HP23 | Verktøykassa (stygg og nyttig)