HP23 - avvik

Tilbake til forsiden

Avvik

Avvik? Ja. Minutt for minutt gjengivelse? På ingen måte.
Avvikene starter fra bunnen. Vi synes det er best slik.
Her finner du linker til ALLE nedtegnede avvik

TEKST: JORUNN GRAN

3 menn med ryggen til konserten hadde spist masse hvitløk og hadde mye å snakke om.

3 kvinner med ansiktene vendt mot konserten drakk vekselvis øl og drinker med sugerør og spiste potetgull. I tillegg plystret de høyt. Det gjorde ingen andre

Antall personer til stede: Om lag 1350 (som er Rockefellers maksimale kapasitet)

Gjennomsnittshøyden på mennene som var til stede: 1,92

Gjennomsnittsantrekket for kvinnene som var til stede: stygg bukse, stygg genser, stygge sko

Hørtes det slemt ut?

Mulig riktig svar er moderne bukse, moderne genser og moderne sko.

- Men hva spilte de??? spør du nå.

Totalt cirka 12 låter:
4 fra den nye (Talkiewalkie)
4 fra den første (Moonsafari)
1 fra Virgin Suicides (jippi!!)
3 ekstranummer (1 fra den nye og 2 fra den første)

And I think that's just about it

For ordens skyld
Bush føler behov for å etablere fenomenet EKTESKAP én gang for alle. Før homoene ødelegger betydningen av ordet. For det er de visst i ferd med å gjøre.
For vår del kan man vel si at tanken på at Dagrunn skal inn og regne ut hva det koster for folk å skille seg, i utgangspunktet er avskrekkende nok til ikke å gifte seg i det hele tatt. Tanken på noensinne å skulle assosiere seg med noe som Bush ønsker etablert, blir da bare enda en grunn til ikke å gifte seg.

Tirsdag 24.2.04: Mye felles, sier de
Siv Jensen har visst skrevet kjærlighetsbrev til Dagfinn Høybråten. Hun sier til nyhetene (TV2 eller NRK, går litt i surr) at Frp og KrF har veldig likt verdigrunnlag. Kvitte-oss-med-dem-vi-ikke-liker-verdigrunnlaget mener hun sikkert. Og da har hun jo rett. For oss må de gjerne fusjonere. Og flytte til Spania hele gjengen. Ikke at vi har noe imot Spania. Men det er langt nok unna til at vi kan tåle tanken på at Dagfinn (homohetseren) og Dagrunn (skilsmisseregnskap-bitchen) vandrer omkring der hånd i hånd med Siv J. og f.eks. Øyvind V. i uoverskuelig framtid.
[Er vi frekke når vi gir informasjon om karakteristiske trekk ved politikere du vet godt hvem er, mens vi ikke forteller deg hvem Øyvind V. er? (Her står det for eksempel litt om hvem han er)]

Rævva fra Sverige
Unnskyld meg, men svensk rævva-musikk trekker Frokost-tv sinnssykt mye ned i dag, Anne og Øystein.
To slitsomme, svenske kjerringer fniser i sofaen om et fantastisk musikkprosjekt som de har kokt sammen.
- Dere høres så utrolig samstemte ut, sier Øystein.
- Skaff den mannen noe alkoholfritt til morgenkaffen i morgen, sier vi.
- Det är bara så himla kul. Vi har fullt musikalisk syskonskap, sier syngedamene.

Hehe. De to kjerringene skal reise til 17 byer for å synge. Pass dere! Fra Bø i vest (eller i nord) til Lørenskog i øst (eller i sør).

Opptur
Men det som trekker opp, er selvsagt at Anne G. satte i gang en bitteliten krangel med Israels ambassadør om hvorvidt det er snakk om et gjerde eller en mur de bygger for tida. Vi er skikkelig dårlige på definisjoner. Men har en viss idé om at et gjerde er noe man bygger for å holde orden på dyr. Mens vegger er noe man bygger for å holde orden på mennesker. Ambassadøra mente orde 'wall' kunne vekke negative assosiasjoner.
OG DET HAR HUN FAEN MEG RETT I!!!.
Takk til Øystein for at du fortsatte med å kalle en mur for en mur da du fortsatte praten med ambassadøra.

Mulig vi er onde rett og slett
Reporteren som rapporterer om danskenes planer om å kjøpe opp Ringnes, gråter mens hun snakker. Enten er hun sykelig glad i Ringnes. Eller så er det første gang hun lager en nyhetsreportasje til Frokost-tv-nyhetene. Eller; herregud; noen hun kjenner kan være død, og så klarte de ikke å skaffe en vikar, og så gjør hun så godt hun kan.
Jo mer jeg tenker over det, desto slemmere virker det å mene noe om noe eller noen uten å ha fullstendig innsikt i hva det hele dreier seg om. Men igjen: Hvis ingen turde å mene noe om noe de ikke hadde fullstendig innsikt i, ville vi sitte igjen med veldig lite meninger.

There's a crazy world out there
Rekk opp hånda alle som var ute og kjørte båt i går!
Rekk opp hånda alle som klatret til toppen av en fabrikk i går!
Rekk opp hånda alle som har hørt Goggens tale til de republikanske guvernørene 5 ganger hittil i dag.
Og ikke minst:
Rekk opp hånda alle som kom hjem kjempeseint og ikke har lyst til å dra på jobben i dag!

Historisk sterke også nå
For én gangs skyld kunne vi svaret på frokost-konkurransen! Sjahen av Iran dro sin vei i 1978. Og DER stilte Øystein spørsmålet som jeg selv satt med. Var han sjahen av Iran eller Persia? Det viser seg at det var Iran (kanskje var det Iran allerede fra 1934). Men jeg kjenner da til eksil-iranere i 30-årsalderen som kaller seg persere. Hmm.

Søndag 22.2.04: Fordi du fortjener det
Siden du går den tunge veien til home no net / jorunngr / avvik, fortjener du at avvik har forekommet. Selv om de forsåvidt ikke har forekommet siste 48 døgn.

Mulig det i noens øyne er et avvik at vi driter fullstendig hvor langt folk med ikke-uttalbare navn kan hoppe.
- Hvor kommer du fra?
- Norge
- Åååååå! Det er utrolig! Du kommer fra et land med masse snø og bratte bakker - og likevel kan du hoppe på ski!!

Takk til Dagbladet.no som skrivende stund allerede har dytta hoppinga ned på sjetteplass på sporten. Gi oss hopp-skyting i stedet! (som vi har stor tro på)

I selverkjennelsens tegn:
Jeg er en kransekake. Uten glasur.
Jeg som pleide å være en pepperkakemann. Med glasur.

Fredag 20.2.04: Noen regner med meg
En mann kom inn på kontoret mitt i dag tidlig og ga meg 'en helt konkret oppgave'. Men jeg kan ikke huske hva det var han ville jeg skulle gjøre. Han er ikke av det direkte ordfattige slaget. Han har heller ikke et veldig begrenset behov for å meddele hvilke tanker som flyr omkring i hodet hans.

Derfor: På blokka mi står 4-5 personnavn og 4-5 navn på selskaper. Enten skulle jeg ringe de 5 personene. Eller så skulle jeg sørge for at noen andre (Den flittige gutten) ringte dem. Consider it undone. All of it.

Kjære leser (bruker)! Hvis du passerer HP23 i helga, og får mistanke om at neste runde av Big Brother er under oppseiling, er det bare meg som tester ut solbriller og vårpils på verandaen.

Onsdag 18.2.04: Interaktivitet på en måte
Neida. Den nye formen vår skal ikke bli en interaktiv form for avvik. Men interaktivitet pågår med jevne mellomrom i forbindelse med HP23.

Vedr. ti akseptable grunner til å gifte seg,
har noen foreslått at folk i HP23 kun ville vurdere gifting begrunnet med behov for fest.
Hvilket viser at noen har forståelse for hvilken mentalitet som preger dagens HP23. Likevel må vi få påpeke at verden var en annen på den tiden da gifting var tema i HP23. Og behovet for fester var minimalt.

Vedr. at noen mener vi lager blogg,
har noen meldt tilbake at de for så vidt angrer på at de har sammenliknet avvikene med en blogg, siden vi har varslet drastiske virkemidlers bruk.
Hvilket viser at noen har forstått at blogg ikke er gangbar valuta i HP23.

Husk å ikke glemme
Med ujevne mellomrom får vi forståelsen av at noen kommer i skade for å tolke HP23 i retning av betroelser om virkeligheten. Men husk å ikke glemme at det er en viktig forskjell mellom begrepene privat og personlig. Noen av oss har ikke noe imot personlige temaer - samtidig som vi har mye imot private temaer. HP23 er av den grunn ikke en arena for privat informasjon. Selv om avvikene nok har en personlig undertone.
Vi vil hevde at uansett hvordan du tolker HP23s avvik, så kan kan tolkningen alltid oppsummeres i ett eller flere av følgende punkter:

Livet er ok
Livet er ikk det verste vi har
Livet leker
Livet er ræva
Alle er slemme
Verden er vakker
Verden er ikke vakker likevel
Sliten nå
Lykkelig nå
Sint nå

Tirsdag 17.2.04: Sliter med formen
Neida. Er ikke i dårlig form. Er i god form. Men sliter med formen på avvikene her. Er fortsatt fortørnet pga at HP23s avvik til forveksling nå er blitt en ganske alminnelig blogg. Det hjelper ikke at noen prøver å trøste oss med at 'men det er en gammel blogg, så dere har vært innovatører'.

Søndag 15.2.04: Saxofon eller trompet?
- Skal vi bestille saxofon eller trompet til kirken, og bør énmanns-orkesteret under middagen ha med noen urfolkinstrumenter fra Australia?

Spørsmålet slo meg rett i bakken. Det er snakk om et bryllup som skal avholdes om mer enn 4 mnd. Og så begynner folk å bøgge meg med detaljspørsmål omkring musikanter allerede nå?

Damen som vakler mellom dette og dette, mener at jeg er den verste toastmasteren som noensinne er hyret inn. Siden jeg prøvde å hinte om en cd-spiller. Hun lurte på om jeg noensinne hadde vært i et skikkelig bryllup. Og fortalte at hun hadde vært i veldig mange. Før jeg rakk å si noe som helst om mine bryllupserfaringer. Som i beste fall kan beskrives som allsidige.

Jeg tror på kjærligheten.
Men jeg har ikke tro på bryllup som fenomen.
Takket være tv, har enkle kvinner fra provinsen Norge de siste årene fått ville (og urealistiske) ideer om hva som bør inngå i denne feiringen av det som for de fleste likevel bare er starten på et intermezzo i tilværelsen.

Dog: Denne gangen er jeg beredt til å juge meg gjennom en helaften for brudens skyld.
Det betyr ikke at jeg er beredt til å diskutere fordeler og ulemper ved ulike underholdningstilbud flere måneder i forveien. Jeg har mer enn nok med å slanke meg inn i kjolen fra forrige bryllup. Ikke mitt eget.

Ti akseptable grunner til å gifte seg:

Du er uhelbredelig romantisk
[god grunn]
Du har lyst på en fest
[veldig god grunn]
Du er uhelbredelig romantisk og har lyst på en fest
[ok grunn]
Du har lyst på en fest der du selv er midtpunkt
[veldig dårlig grunn. det er ikke vanskelig å bli midtpunkt på fest.]
Og du har lyst på gaver
[dårlig grunn. det er bedre å arrangere et kjempestort forlovelsesselskap. da får du gaver uten å måtte forplikte deg.]
Du elsker noen så mye at du har mistet dømmekraften
[dårlig grunn. men veldig vanlig. og egentlig nokså søtt.]
Én av den enes foreldre er dødssyk, og har alltid drømt om å se sin datter/sønn bli gift
[egentlig dårlig grunn. men herregud, hvem kan si nei til en som skal dø?]
Du er kristen eller har andre religiøse begrunnelser for å gifte deg
[meget god grunn.]
Søstra di hadde et bryllup i fjor som alle syntes var såååååå vellykket, men du tenkte 'det der kunne jeg gjort bedre'.
[veldig god grunn]
Ingen har noensinne trodd at du kom til å gifte deg
[ok grunn. men vær forberedt på mange sleivspark fra gjestene.]

Du kan vinne et gratis støttemedlemskap i Natur og Ungdom hvis du gjetter hvilken av grunnene ovenfor her som i sin tid appellerte til daværende beboere av HP23.
Ledetråd: Ekteskapsloven var annerledes på den tiden.
- Hvorfor plutselig en NU-premie?
- Slik vi ser det: Du kan være på Moder Jords parti eller på noen annens.
- Verre er det ikke
- Dessuten gjetter du aldri svaret uansett.

Anyway
Er det noen som kan gjøre Summertime, så er det rett og slett Deep Dive Corp.
Vi veit ikke så mye om dem vi heller
Men ser jo lovende ut det hele

Lørdag 14.2.04: Nææææi! Ikke en blogg!
Det måtte jo skje. Noen måtte jo tilslutt påpeke at avvikene i HP23 minner mistenkelig om en gjennomsnittlig nettdagbok. Som noen kaller en blogg (eller en blog eller en weblog). Litt misvisende, spør du oss. Men visstnok fryktelig moderne. Blant folk vi ikke likner på i det hele tatt.

Snart skal vel gudoghvermann ha turkise spistestuestoler og oransje barskap også nå.
- Hva er det du sier?
- Har de det allerede?

Vel. HP23 kommer til å ta grep. Vi akter ikke å blogge hvis det er det vi driver med. Vi akter å være meddelsomme på www på nye måter.
Når vi får tid.

Fredag den 13. februar: Slem mann! Storesøster ser deg!
En slem mann tar samme bane som meg til jobben. Han tror at ingen ser ham. Men har ikke skjønt at Storesøster er der.

Den slemme mannen står helt ytterst på perrongen når t-banen kjører inn på holdeplassen. Når dørene åpnes, presser han seg inn døra, og bryr seg ikke om at han skviser de som skal gå av, tilbake inn i vogna. Så stormer han bort til (som regel) det eneste ledige setet, og setter seg ned.

Det er mulig han vet at han er slem, for han trekker fram avisa (VG selvsagt. alle slemmingers førstevalg) og titter ikke opp én eneste gang før han går av banen på Jernbanetorget.

I dag stirret jeg den slemme mannen til å se opp. (Jeg står alltid innerst i vogna ved nødutgangen. Da kan jeg se på alle i vogna uten at det virker iøynefallende.) Men du må ikke tro at den slemme mannen løftet hodet og så meg rett inn i øynene. Nei. Han lot blikket gli langsomt oppover skoene, leggene, knærne, lårene og puppene mine før han så meg inn i øynene. Med et slemt blikk. Og jeg vet ikke om han kan lese blikk. Men jeg fortalte ham i hvert fall et par sannheter med disse. Fordi han fortjener det. Mannen er tross alt en t-bane-pøbel.

I går derimot
I går var ikke en prima dag. Derfor ble t-baneturen tilbragt med pannen lent mot vinduet i nødutgangen. For det er jo ikke nødvendig å signalisere til alle at dagen ikke er prima. Men med pannen lent mot vinduet i nødutgangen i neste vogn stod en annen kvinne med krøllete hår. Og dermed var vi to som ikke hadde en prima dag. Forsøstring tror jeg de kaller det.

PS. Takk tross alt deg som gjeninnførte begrepet Prima i HP23. Jeg hadde nesten glemt det. Men du har helt rett i at det er et ord som er for anvendelig til å gå i glemmeboken.

PS2. Kjøkkenbenken som for cirka to år siden ble funnet ved Ringveien, er gjenfunnet, kunne arkivskapkoordinatoren fortelle i dag. Akkurat hva vi ikke trengte nå. En kjøkkenbenk til besvær. Shit. Men den er prima. Som skapt for HP23. Og er vår hvis vi kan skaffe 1 stk. russisk opptak (ikke spionasje).

Torsdag 12.02.04: Skiskyting er nesten det verste vi vet
Espen G er sterkt deprimert i dag siden skiskytinga er blitt utsatt i Oberstdorf opptil flere ganger denne uka tror vi. For oss kan de gjerne utsette det til evig tid. Først løpe på ski. Deretter ligge på bakken og skyte. Så løpe videre på ski. Eyeyey! Har noen fortalt dem at dette er for tåpelig? Vi kan for så vidt godta at noen vil bli flinkest på ski. Men vi kan ikke godta at noen vil bli flinkest på skyting. Og spesielt ikke på kombinasjonen skyting og ski. Vis oss en skikkelig omgang med skiskiting i stedet. Hvis dere nå absolutt må drive med sånne kombigreier. (eeh. idrett altså).

- Nå er dere skikkelig negative, sier du
For alle vi kjenner ELSKER skiskyting. Det må være tanken på å ha mulighet til å skyte noen og deretter ta skiene fatt og rømme fra ugjerningen som har noe litt James Bond eller Cowboy over seg. Og mange vi kjenner, befinner seg jo nettopp midt i krysningspunktet mellom Bond og Wayne. Selv er vi mer på Inspector Gadget, må vi innrømme.

Men vi er ikke helt borte. I lengre tid (ja. det heter i lengre tid - selv om det akkurat der blir brukt om tid. mye å lære for dere her, folkens) har vi vurdert om ikke noen burde lansere hoppskytinga rett og slett. Med mulighet for spenningsmomenter idet mange sikkert kommer til å lande på avtrekkeren og skyte dommeren, publikum eller seg selv. Og det kommer til å være masse publikum der. For risikoidrett er inn.

Hoppende 49-åring
En mann på 49 år hoppet for første gang i Furukollen (hæh? VÅR gamle Furukollen?!) på Frokost-tv i dag. Hoppet var veldig kort. Men det var jo hans første. Det vi ble veldig opptatt av, var selvsagt at mannen bare var 49 år (selv om Espen G og Anne A hele tiden sa at han var HELE 49 år) - for han så ut som om han var 60. Men det var et eller annet med en veldig tøff livsstil som vi ikke fikk med oss, siden vi var på kjøkkenet og lagde kaffe.

På tv er Espen G høyere eller omtrent på samme høyde som Anne A. Jeg tror dette er juks, og at Espen G står på en kasse. Siden Espen G (som ikke er direkte kalvbeint) ikke er høyrer enn meg selv. Mens Anne A er cirka 1/2 til 2/3 hode høyere enn meg. Og pen.

Uuuuuu! Tiden flyr, og en alvorlig mann skal fortelle meg alvorlige ting på vei til jobben. Have to shower and vomit.
[Vomit: Bring back from the stomach through the mouth]
[Shower: Washing by using a device which sprays water from above]
[Vennlig hilsen Oxford Student's Dictionary of Current English.]
[Not American.]

Iiiik! Bremen er blitt Europas port til verdensrommet.
Senteret åpner i dag.
Bremen - here we come

Onsdag 11.2.04: NSB
Slapp av. Ikke noe galt med NSB.
Spisende menn observert på toget i dag, fikk meg til å revurdere mitt syn på menns kosthold:
Én mann spiste to bananer.
Én mann spiste ett stort, grønt eple
Én mann spiste en skogsbæryoghurt.

Jeg spiste én pose frosker og to boller og drakk én cola. Så et eller annet stemmer absolutt ikke her. Det er jo kvinner som er opptatt av kosthold, mens menn stapper i seg junk fra morgen til kveld.

Her må noe gjøres.

Noen på tv har fått det splitter nye drømmehuset sitt spist opp av en tornado samme dag som de flyttet inn. I Amerika tror jeg.
Kanskje en grunn til ikke å skaffe seg et drømmehus. Det kan bli spist av en tornado.
Men en drømmeveranda kan vi alltids skaffe oss med tid og stunder

Vi lurer litt på om Erin er i ferd med å velge safety-pakka i Rik eller Millionær. Men vet at det er for sent å ringe for å advare henne. For serien er jo tatt opp for lenge siden. Dessuten kunne hun ikke ta imot telefoner i huset uansett. Vi liker i hvert fall Chad. Selv om Wade er kjekkere. Og for oss er det for så vidt helt greit at Rob røyk ut igjen.

Mandag 9.2.04: Nytt fra korridoren
Det nye fra korridoren er for så vidt at Den heldige piken er byttet ut med Den flittige gutten. Jada. Vet at adjektivet flittig ikke skal brukes om gutter. Men jeg vet jo hva dere tenker hvis jeg sier at han er flink eller snill eller noe sånt (med tanke på disse definisjonene)

Uansett. Livets skole må gå videre, viser det seg. Og Den flittige gutten visste ikke at kvinner kunne være så slemme som de jo faktisk kan være.

Vi skal være dønn ærlige med deg nå, og fortelle at de kvinnene som er brukt som eksempler i kursmodul 1 i Kvinner-er-slemme-delen av Livets skole, er 1 stk kjent og rik blondine og 1 stk kjent og ikke så veldig rik (tror vi) bitch.
Send oss en mail, så sender vi deg bilder fra kursmodul 1

Og hvis vi fortsatt skal være dønn ærlige med deg, så må vi kunne fortelle deg at kursmodul 1 så langt har vært en suksess. Og Den flittige guttens samboer kan vente seg en skikkelig oppvask når han kommer hjem. Selv om hun neppe er verken kjent blondine eller bitch.
(Vi har en bestemt oppfatning av at hun har strikket jakke som er litt slitt (hull på albuene) og litt for kort - men som likevel får denne vevre kvinne til å se veldig pen ut. Nesten litt uskyldig. Men ikke naiv.)

- Men hva med printeren? spør du kanskje
Printeren er ennå ikke flyttet i henhold til verneombudets (brannombudets) pålegg. Derfor egentlig intet nytt fra korridoren.

Muligens i ubalanse (8.2.04)

Antall cder kjøpt siste uka: 4 Air: Talkie Walkie
som gir sens med tanke på turnélista deres
CD 2 kjøpt den siste uka: Paul Simon: Greatest hits
som ikke gir sens, ikke engang på grunn av den ene låta vi liker:
Still crazy after all these years
CD 3 kjøpt denne uka: Chicago: The Chicago Story
som heller ikke gir sens, selv om det nå er avgjort at You're the Inspiration har samme effekt på glasur-generasjonen som den har hatt på alle som har hatt romantiske tendenser siden 1984.
CD 4 kjøpt denne uka: Paul McCartney: McCartneyII
som faktisk gir veldig sens, siden vi for lenge siden har annonsert at denne står på obs-listen. (her)
En annen årsak til innkjøpet, er at det viser seg at denne her har kommet til å bli så veldig glad i gamle McCartney-låter.
'Ja, sikkert, en katt som digger Macca' sier du nå
Og du har helt rett
For såddan er vores Sting nu engang

Søøøøøøøndag! (8.2.03)
Søndager er både best og verst.
Men det er noe alle vet.
Jenter! Husk at de rådene vi ga vedr. drømmemannen sist torsdag, ikke gjelder for søndager. Søndag er Den Som Ikke Har Gjemt Seg Nå-dagen.

Har du skaffet deg en sjeletygger du bør kvitte deg med, ikke gjør det på søndag. Er du heldig, har han litt alkohol i kroppen fortsatt, og da er hans egen, skakkkjørte sjel like under hudoverflaten, og da kan du bare tygge i vei. Takk for sist, liksom. Og husk: Har du kommet fram til at du er gått hen og skaffet deg en latsabb, ikke kvitt deg med ham på en søndag, da skal jo likevel ingenting gjøres.

Lørdag 7.2.04: P-gull på repeat
HP23 har p-gull på menyen andre dagen på rad. Og kan ikke gjøre rede for hvorfor det ble slik. Vet for øvrig at dessert- og glasur-generasjonene er drit lei av å høre om det ufattelige lille volumet på tidligere tiders lørdagsdigg. Men vi må likevel få formidle at vi tror at det tidligere var slik at hvert familiemedlem fikk 5-10 flak p-gull. Totalt pr helg. Mens det nå virker som om hvert familiemedlem spiser 5-10 av gangen i omlag 20-30 omganger.

Antall videofilmer (dvder) leid og sett i tidsrom som med fordel kunne vært brukt utendørs: 2
Antall potetgullflak spis i forbindelse med videofilmer: 5-10 ganger 20-30
Antall timer trent veldig hardt før videofilmene: 1
Det er da noe
Antall kollegaer fra livet slik vi kjenner det for en kort stund truffet på treninga: 1
Antall alkoholenheter totalt denne helga: 3
Så, derfor: Grad av vellykkethet på helga: meget høy

Fredag 6.2.04: Sex med Kristopher?
Det er ikke hverdagskost at folk i HP23 klarer å holde seg våkne til klokka 23. Men i går var vi lovet at Kristopher Schau skulle ha sex med en skuespiller på tv. Noe vi vurderte til å kunne ha høy underholdningsverdi. Tanken på at en kjernekar som KS skulle ha blitt lurt til å ha sex - nesten mot sin vilje - foran skjult kamera, var selvsagt nesten uutholdelig. Og vi følte med ham. Men vi hadde likevel bestemt oss for å se på at han tok fram varene.

Lettelsen var nesten grenseløs da vi skjønte at dette ikke hadde noe med skjult kamera å gjøre. (Hvis dette hadde noe med skjult kamera å gjøre, så er ikke KS en alle tiders kjernekar likevel. Eller så er ikke baben han var på date med, en spesielt god skuespiller.) Vi hadde i hvert fall ikke blitt med hjem til noen som var så ute av stand til å føre en kvikk samtale som den dama der uten å være sikker på at det i hvert fall var et skult kamera inne i bildet. På den andre siden pleier vi kanskje ikke akkurat å bli med folk hjem uansett.

Bare så dere vet det: Jeg kaller det ikke å bli tatt på fersken når du tøyser på sengekanten med alle klærne på og sengeteppet intakt. Jeg tror jeg kaller det tv-program.

Torsdag 5.2.04: Drømmemannen
I dag fikk jeg en sånn mail som blir distribuert mellom frustrerte kvinner vedr. mannens utilstrekkeligheter.
Er vel ingen bombe at slike mailer faller på stengrunn/preller av som vann på goretex i HP23.
Jenter! Det er litt seint å klage over den mannen dere har skaffet dere når dere faktisk allerede har anskaffet ham! Det eneste dere kan klage over i ettertid, er deres egen elendige vurderingsevne. Krydret med noen teskjeer forelskelse, et par dråper desperasjon, noen liter øl og fire kilo tikkende biologisk klokke, har mange søstre der ute driti på draget så det skulle holde for mange generasjoner framover. Men det viser seg altså at det ikke holder. Mange insisterer på å prøve ut elendigheten selv. Kjenne det på kroppen, for å si det sånn. Merke den glefsende lyden av en dårlig mann som tygger på sjelen din. Bade i selvmedlidenhet når det viser seg at du innledningsvis glemte å gjøre rede for de forventningene du hadde til ham.

Mulig det er klysete til den grad å heve seg over medsøstrenes smerte, men vi gjør det likevel. Som Cher så treffende sier det i Moonstruck: Snap out of it! Slutt med å tøve dere bort blant disse sjeletyggende individene som dere raskt finner ut at dere ikke vil ha! (Det sier ikke Cher. Det er en mer hjemmebrygget ytring.)
Hvis du ønsker deg oppmerksomhet, rægger du ikke opp ei selvopptatt klyse. Hvis du ønsker deg økonomisk trygghet, rægger du ikke opp en lutfattig latsabb. Hvis du ønsker deg spenning, rægger du ikke opp en revisor. Og hvis du ønsker deg barn, bør han du rægger opp være barnløs og nogenlunde potent.

Arrangert
Egentlig er vår tids nett-sjekking en klar parallell til arrangerte ekteskap. Du forteller hva du ønsker og hva du kan tilby. Han gjør det samme. Dere slipper distraksjonen med å vite hvordan den andre egentlig ser ut eller lukter. Dere slipper å måtte tåle at den første kvelden drukner i alkohol. (Eh. Den første kvelden av bekjentskapet altså. Ikke den første daten. Den drukner gjerne i alkohol likevel. Men da er jo allerede førsteinntrykket skapt.)

Dermed er det duket for at du finner en mann som ikke kommer til å gi deg overraskelser (for den som måtte mene at overraskelser er et unødvendig onde). Og dere kommer til å leve lykkelig til deres dagers ende. Og du slipper å forholde deg til slike lister som blir distribuert mellom frustrerte kvinner vedr. mannens utilstrekkeligheter.

Tenk litt på dette
Hvis du publiserer et bilde av deg selv på internett i bare noen få minutter, kan noen lagre en kopi av bildet og deretter kan de studere deg inngående hver dag resten av livet. Det er nesten enda verre å tenke på enn Ellings plastlaminerte bilde av Gro, er det ikke?

Det er så lett å tenke seg at www er et flyktig sted å fordrive tiden, fordi noen tastetrykk kan forandre alt du har produsert eller publisert. Og selv om noen kan lagre det du har begått før du rekker å slette det, kan du alltids hevde at du aldri har begått det de har lagret, for du kan hevde at også andre kan forandre på ting som du har begått. Og de kan selvsagt manipulere et bilde du har begått, og du kan tenke at den manipulasjonen der har ingenting med deg å gjøre, men likevel har du gitt dem muligheten til å spare på deg for evig tid. Kanskje til og med printe deg ut og laminere deg. Som Ellings Gro.

Onsdag 4.2.04: Drama (uten Hilde)
Drama med Hilde kom lenge før Bridget Jones var på banen.
"Drama med Hilde er nettopp beviset på at selv de mest banale problemstillinger kan gi stoff til en leseverdig roman" skrev Dagbladet den gangen, i 1987. Lyder som noe som kunne beskrive det meste av det som bedrives av litteratur these days. Så Vigdis Hjorth skjønte nok noe ganske tidlig. Jeg husker boka veldig godt. Særlig den episoden der Hilde våkner etter en fest og ikke husker så veldig mye. Klærne ligger ved siden av senga, og hun løfter opp skjørtet og ser at splitten er spjælet. Helt opp. Kjenner minst 13 på et dusin som kunne fortelle om liknende oppvåkninger. Hvilket ikke betyr at vi har dårlige venner. Bare litt høy Patzy og Edina-faktor til tider.
Let's rip it up

Men altså; uten Hilde denne gang
Aftenen i går var viet teater av det meget ungdommelige slaget. Det gikk etterhvert opp for oss at klientellet i HP23 kan forvente ufattelig mange slike aftener, og da kan vi vel si det slik at vi ønsker oss at framtidige aftener av dette slaget ikke spenner hele veien fra The Matrix til Romeo & Juliet via Annie get your gun.

Mandag 2.2.03: Auda
2. februar igjen. Men det sier deg ikke så mye, tenker jeg.

Mener noe for én gangs skyld:
Anna Wahlgren fortalte en gang en liknelse om hvordan det er når et barn kommer til verden. Ifølge liknelsen kan dette sammenliknes med at en person kommer til en fremmed stamme.
Det naturlige er da at den besøkende er nysgjerrig på hva slags stamme hun er kommet til - og hvordan de lever innenfor denne stammen. Derfor bruker den besøkende den første tiden til å observere dem hun besøker. Og etter en stund begynner de å lære henne hva hun skal gjøre for å bli et medlem av stammen - hvis hun har tenkt å bli værende.
Etter en periode kan det hende at enda en fremmed kommer på besøk til stammen. Da er vår besøkende blitt et stammemedlem. Som kan være med på å vise nykommeren hvordan stammen lever.

Sett i lys av siste dagers debatt om glasurgenerasjonen og annen elendighet, føler jeg ganske ofte at besøk hos fremmede stammer foregår etter et litt annet mønster enn det Wahlgren skisserer:
Person ankommer. Alt stopper opp. Noen sier i høyttaleren "Vi har fått besøk - fra nå av er ikke noe annet viktigere enn gjesten". Alle stammemedlemmer legger fra seg det de holder på med, og løper bort til den besøkende og spør "Hva kan vi gjøre for deg, kjære besøkende, hva synes du vi skal holde på med i denne stammen?". Og den besøkende svarer "Jeg er sulten, jeg er tørst, jeg kjeder meg og dere er dumme". Da svarer stammemedlemmene "Vi skal gi deg mat og drikke og så skal vi bli så morsomme at du aldri mer kommer til å kjede deg så lenge du lever". Og etter en stund husker ingen av stammemedlemmene hvordan livet var før den besøkende kom til stammen. Og den besøkende blir stammehøvding.

Dagros på balkongen
Det er ikke sikkert hun skal hete Dagros. Det kan godt hende det blir Staslin - etter min brors ku (hun med det skjeve hornet foran øyet). Det er heller ikke sikkert at hun skal være fullvoksen. Av hensyn til parketten.
Men hun skal bo på balkongen.

Løradag 31.1.04: Korridor-nytt
Hvis jeg hadde bodd helt alene, skulle jeg hatt plenty av åpnede flasker stående i kjøleskapet uten kork. Og ytterst på alle glassbordene mine, skulle det stått veldig dyre og tunge vasker fylt med vann og blomster. Og jeg skulle kjøpt dopapir som var så dyrt at det fikk gjestene til å dåne. Og på nattbordet kunne en pakke tyggis og en lebepomade ligge klar akkurat når jeg trengte dem. På kjøkkenbenken skulle en åpen rødvinsflaske stå og lufte seg til enhvert tid. Jeg skulle også alltid hatt en boks med krem-topping stående, i tilfelle jeg fikk lyst på en irish coffee. Og hvis jeg fikk lyst på en irish coffee, så behøvde jeg ikke lete etter nøklene og låse meg inn i en bunkers av et barskap for å finne noen dråper whiskey. Dessuten skulle de beste strømpene mine ligge i en liten kurv på badet. Og deodoranten min skulle stå på baderomshylla sammen med yndlingsparfymen min. Reservelageret med bind skulle også være på badet. Og fryseren skulle vært full av små mikrobølgemiddager.

Men. Hva med korridoren? spør du
Noe skjedde på korridoren i går. Jeg ble spurt om å være med på et lite prosjekt. Og prosjektet kommer til å involvere BÅDE meg OG the Wicked Witch from the West. Og jeg tror ikke prosjektet er hemmelig. Men jeg lar være å utdype det. For dramaturgiens skyld. Dramaturgi er et nytt ord jeg har lært. Og som jeg akter å benytte flittig framover.

Musikk i mine ører
Hva er det jeg hører som overdøver den indiske musikken på anlegget? Kan det være det jeg tror det er?
Det er ikke mye som overgår den fantastiske lyden av realt barnearbeid. En eller annen mindreårig støvsuger i dette øyeblikk i HP23.
Lykke. Harmoni. Lørdag.

Fredag 30.1.04: Ginseng
Etter to hele dager (ett døgn) på ginseng, føler vi at energien er i ferd med å vende tilbake. Eller det er mulig at det bare skyldes at nok en uke i livet slik vi ikke tidligere har vært vant til å kjenne det snart er tilbakelagt. Og at det bare er 4 uker igjen til vi er tilbake i livet nesten slik det pleide å være.

Runar på tv
Etter flere uker med utelukkende reality-såper og Cæsar og Sex & singelliv, gjorde vi et avbrekk til fordel for aktualitetsstoff i går.
Og i debatten omkring en pinsemenighet i Sverige, dukket selveste Runar Søgård opp. Som troll i eske. Eller skal vi si; som playboy på skjerm. Fra selveste Los Angeles. Han så da aldeles strålende ut. Tror neppe han savner Carola i det hele tatt. Og bortsett fra hvordan han så ut: Han hadde da faktisk ytringer som på oss framsto som både gjennomtenkte og oppriktige. Og virket verken fanatisk eller tåpelig. Bare beint fram sympatisk. Så får det ikke hjelpe at enkelte av de for anledningen tilstedeværende i HP23 mente han først og fremst var en glatt fyr.

Vi skal ikke kommentere hvorvidt vi tror at en pastor eller to kan ha drept en søster eller bror i ånden. Vi kan vel bare konstatere at det meste er mulig her i verden. Når det kan finnes presteminister, så kan det vel også finnes pastordrap.

For ikke å snakke om pastor-sex
Vi merket oss for øvrig at Pål T (eller er det Paal T?) var på grensen til sykelig opptatt av hvorvidt svenske pastorer har sex med medlemmer av menigheten eller ikke. Og at han gjentatte ganger syntes det var nødvendig å stille spørsmålet 'hadde de virkelig sjelesorg i dobbeltsengen?'. Til tross for at alle vi foran skjermen kunne se at ingen av de tilstedeværende var spesielt opptatt av sex i det hele tatt. Selv om det ikke er til å stikke under en stol at et par av debatt-tantene så ut som om de kunne trenge et nummer. Med eller uten sjelesorg.

Torsdag 29.1.04: Ut på tur
Nedslående møte med flere lånekalkulatorer på internett. HP23s beboere kommer sannsynligvis til å bo i HP23 for alltid.

Hæh? Er dette oss som snakker? The inhabitants of selveste HP23? Sittende fast i Tveita-fella i uoverskuelig framtid?

PAUSE
Tur ut i verden
Nei. Aldri i livet i Tveita-fella forever
No way
Reiser snart nå
Kanskje vi til og med selger HP23

Lyse, optimistiske stemmer
Det man etter hvert får nok av, er voksne, sinte stemmer. Derfor er telefonsamtaler som inkluderer lyse, optimistiske stemmer blant høydepunktene. Om enn ikke så hyppig forekommende.

På en buss med destinasjon Paris for mange år siden, var det en dame som sa til meg at jeg egentlig hadde veldig dyp stemme og at jeg burde justere stemmen noen oktaver ned. Hun sa det ikke fordi jeg var spesielt høyrøstet på bussen. Jeg snakket ikke spesielt mye på den tiden. Hun sa det fordi hun var av den typen som liker å ha greie på ting tror jeg. Da jeg senere begynte å snakke til flere enn 2-3, tenkte jeg ofte på denne dama. Og jeg la stemmen mange oktaver ned. Og jeg hadde straks den autoriteten som skal til for å føre seriøse samtaler. For ikke å snakke om den autoriteten som skal til for å være faglig overbevisende. Men det ble aldri helt meg.

Jeg tror alt vi gjør, har et formål. En rød genser forteller noe. Uten at den som har genseren på seg nødvendigvis er bevisst på hva han har planer om å fortelle. Et kort skjørt forteller noe annet. En vid frakk, forteller i hvert fall noe. Og en fryktelig (NB! hvis den er tilsynelatende utilsisktet) stygg frisyre er et tegn på ekstrem tapperhet. En lys stemme tilfører energi. Dere behøver ikke late som annet. Så da hjelper det ikke at den mørke stemmen er fryktelig beroligende. Sorry.

Konklusjon; følg alle innskytelser og innfall du får. For de har en hensikt. Og du som velger ikke å følge innfallene; ta konsekvensene; smak på steken; vær en annen enn den du skal være.
JORUNN GRAN. MORALIST.

Du dør
Veit du dør etter å få vite hvordan det går med den nye livsstilen. Grunnen til at du dør etter å få vite det, er at du sjøl sliter med å gjennomføre nyttårsforsettene. Og da ønsker du å høre (lese) at HP23 er falt tilbake til gamle synder.
Men vi må skuffe deg. Urte-te er blitt en kjempesuksess. Kjip mat lige så. Men særlig tynne er vi ikke blitt. Hvis det kan være noen trøst.

Onsdag 28.1.04: Fryktelig, men litt flinkere
When in doubt - don't!

Printeren fungerer upåklagelig i dag. Te-kokeren også. Og hvis vi begynner å bli alvorlig bekymret over det nye mailviruset som spres med rekordfart omkring oss, så later vi som ingenting.

Antall arbeidsoppgaver faktisk gjennomført i dag: om lag 5-6
Antall møter booket med tanke på både nåtiden og framtiden: 1
Antall ganger tenkt at verden ikke er så verst i dag: cirka 8
Antall fryktelig sinte telefonsamtaler gjennomført: 1
Grad av forståelse i andre enden av tråden: relativt stor
Årsak til sint telefonsamtale: Det er da ikke så mye tvil om at folk som lukter vondt og i tillegg er reaksjonære, ikke fortjener særlig tillit?!
Noen typer reaksjonære holdninger er selvsagt mer akseptable enn andre
Som for eksempel det stående kravet om at Killmagne bør kreve abortloven revurdert
Fordi han er prest - ikke av noen annen grunn
Som sagt: La de små barn komme til meg
Dead or alive?

Fish Finger Fiasko
Dette var dagen da fiskepinner skulle relanseres på middagsmenyen i HP23.
Relanseringen skulle være en straffereaksjon etter hyppige ufordelaktige ytringer om menyen i HP23 fra enkelte hold.
Så viste det seg at fiskepinner var vår egen barndoms mareritt. Dagens ungdom mener fiskepinner egner seg godt som middag. Det blir dermed nærliggende å ty til vår egen barndoms definitive fredagssuksess
som garantert vil gjøre inntrykk.

Det er tirsdag og det er 27.1. og Fryktelig pike blir kroppsbygger
When in doubt - work out!

Ingen lynnedslag i dag. Ny livsstil opprettet i går. Urte-te i høye glass og lange samtaler skal være mitt nye image. Og selvsagt under hovedoverskriften Blek og Interessant. Ikke Blekfet og Rølpete.

En kunstnersjel ankommer HP23 i aften - for å bidra til å styrke det nye imaget vårt. Vi skal snakke om verdien av et år eller tre på et kunstakademi kontra verdien av et år eller tre som lærer på en eller annen offentlig kulturskole. Det er vel gitt hva resultatet av debatten vil bli. Så da er det vel heller ingen bombe at vi egentlig skal snakke om hvordan det kan la seg gjøre å overleve tre år på et kunstakademi uten jobb ved siden av og uten garanti om jobb etterpå.

Vedr. gårsdagens fabuleringer omkring mulig vekttap siste dagene: Iført en meget trang og kort genser, ble det i dag tidlig helt klart at det eventuelle vekttapet neppe kan betegnes som betydelig.

Hvis du ikke visste det
Journalister er den viktigste yrkesgruppen i verden. Derfor kan de herse med alle andre grupper i befolkningen. Jo større mediekanalen de representerer er, desto mer kan journalistene herse med andre grupper i befolkningen. Og de behøver ikke be om unnskyldning etterpå. For de er jo så viktige.
"Å, har du sittet ved vinduet med krøllspenner på i hele dag, fru Olsen? Og så forventet du attpåtil at vi skulle fortelle deg at vi ikke aktet å holde avtalen med deg? Vel, slapp av. Vi har filmet huset ditt og intervjuet naboen din om hvor dårlig nabo du er i stedet! Så på en måte kommer du jo på trykk likevel"
Eller noe sånt.

Mandag 26.1.04: Skikkelig Fryktelig Pike søker gjemmested
Enda et lynnedslag. Enda en erkjennelse. Garantert et nederlag. Evnen til å være frastøtende har vokst forbi alle andre evner og behov de siste dagene i HP23.

Antall fester vært på som ikke skulle ha vært på: 1
Antall timer sovet natta før festen: ikke mange
Antall svømmstevner jobbet på hele dagen før festen: 1
Antall glass rødvin drukket før festen: 3
Antall velkomstdrinker drukket på festen: 2
Ingen tvil om at vi følte oss velkomne
Og plutselig var det morgen, gitt
Takk til Grykka, Brura og Gæsja for vennlig assistanse i forbindelse med mitt psykeleie
Takk til festarrangøren for at dere ikke henrettet meg på stedet
Takk til Tom Jones for at du gjorde hva du kunne for å overdøve meg
Så er det bestemt: Magefølelse er en følelse du kan stole på
Gå ikke ut på lengre turer uten at du er i god form
Selv om du er i god form, må du aldri gå alene
Vær rustet mot uvær - selv på korte turer
osv.

Ingen tvil om at det spøker for ølen med Wicked Witch from the West denne uka. Men - herregud - det er da ingen som nekter meg å drikke te. Shit. Wicked Witch har bodd i Midtøsten og greier - kanske vi kan gå på et eller annet eksotisk te-sted. Så kan hun snakke lokalspråket mens jeg er blek og interessant og te-drikkende.

Apropos blek og interessant; lurer på om jeg har gått ned noen kilo siste dagene. Ulempen med å vokse ut av de største klærne sine, er at man mister alle referansepunkter hva vekt angår. Men siden jeg grep meg selv i å vurdere å kjøpe nye bukser i dag tidlig, har jeg neppe gått ned så veldig mange kilo. For hvis jeg hadde gått ned veldig mange kilo, så ville jeg hatt plenty av ubrukte bukser (og skjørt) som jeg kunne bruke. Og alle ville si 'å, så fine bukser du har kjøpt deg' hver dag i cirka 3 uker. Nå sier de heller 'jammen må det være god kvalitet i den stretch-buksa di'.

Intet nytt fra korridoren
Printeren har fungert knirkefritt i dag. Ingen har kommet i skade for å koke opp på nytt det gamle vannet i tekokeren. Ingen nye påbud er kommet fra verneombudet eller brannombudet. Men påbudet om å flytte printeren til en mindre brannfarlig lokalitet er ennå ikke etterkommet.

Fredag 23.1.04: Flink Pike søker anerkjennelse
Lynnedslag. Erkjennelse. Nederlag på en måte. Behovet for å være flink har vokst forbi behovet for å være annerledes.

I noe tid har mye tid gått med til å gruble over livet slik det, er kontra livet slik det pleide å være. Svaret har selvsagt ligget rett under overflaten det meste av tiden. Men: It takes one to know one. Først i det øyeblikket da betegnelsen Flink Pike igjen kom til overflaten, gikk det med skrekk og gru opp for oss: Det er viktig å være flink.

Behovet for å være annerledes er selvsagt en grunnleggende - om enn selvpålagt - forpliktelse. Vår tid blant steinansiktene tatt i betraktning. Men det blir mer og mer tydelig ettersom tiden går og flinkheten forsvinner - at det å være annerledes ikke har noen mening hvis det ikke kan konstateres at Hun lager et j..... kaos - men fy f... så flink hun er.

Og nå er det altså lenge siden den Flinke Piken har vært en tydelig bakside på den Frastøtende Piken. Dermed er den Frastøtende Piken blitt mer og mer frastøtende. Mens den Flinke Piken faktisk er blitt helt borte.

Alt dette kom til overflaten i dag under et forbigående (viste det seg, takket være utrettelige tilbakemeldere) tilbakefall til flinkheten.

Nytt fra korridoren:
Det begynner å bli en uoverkommelig oppgave å rapportere om hendelsene på korridoren. I dag har nemlig verneombudet (eller brannombudet?) bestemt at den tidligere omtalte printeren ikke kan stå der hvor den står. Fordi noen kan komme til å bli stående og vente på utskrifter i stedet for å rømme korridoren hvis brannalarmen går antar vi. Noen har for øvrig bestemt (ryktes det) at 900 printere skal reduseres til 160. Hvilket etter våre beregninger kommer til å gjøre noe drastisk med de tidligere omtalte 7 pr avdeling. Vel. Innen disse innstrammingene er iverksatt, er vi uansett langt unna korridoren.

Vi kunne godt ha laget en skisse til deg for å forklare printerens plassering i forhold til nødutgangene. Men vi nøyer oss med å si at hvis verneombudet (eller brannombudet?) ikke har noe annet å foreta seg, så er det kanskje minst ett verneombud (eller brannombud?) for mye i denne sjappa. Vel. For mange verneombud (eller brannombud) er neppe det største overflodsproblemet i sjappa.

Lunsjobservasjon
Enkelte menn på mer enn 40 år føler behov for å rettferdiggjøre at de spiser noe usunt en gang i blant.
- Det var litt av en lunsj du hadde der gitt. Jaja, en sjelden gang unner også jeg meg en pølse (mann over 40, ved synet av en tallerken med pølser foran en kollega).
- Å? Er det noe farlig med pølser? (jeg)
- Neida, men det er jo ikke sunt (mann over 40).

Vi orker egentlig ikke kommentere hvorfor vi hang oss opp i ovenfor nevnte lunsjobservasjon. Det er bare det at vårt liv ble så ufattelig mye mer verdifullt den dagen vi bestemte at forbud i matveien er blant noe av det skadeligste vi vet. Det er ikke feil mat som er det største problemet i vår del av verden. Det er FOR MYE mat. Har ikke folk skjønt en dritt?

Torsdag 22.1.04: En prinsesse er én dag i dag
Håper SvenO slipper inn til babyen. Utover det har vi ikke mye å tilføye. Annet enn at det var ukjent for oss at Håkon hadde dyscalculia i tillegg til den sedvanlige kongelige dysleksien (ikke noe galt med den. slapp av). Da skal han som trøst vite at han stiller i klasse med kvinner som bare har ett x-kromosom. Noe alle menn også har. (Nei. Vi tror ikke det er snakk om lesber her. Det finnes lesbiske med både 2 og 3 x-kromosomer. Selv om det nok finnes slike med både 2 og 3 yer også. Nok om det.)

Needful Things © coming up
Noen få av oss (dessverre neppe mange av HP23s lesere/brukere) har et innarbeidet forhold til begrepet Needful Things.
Dere andre kommer snart til å få det. Vi kan si så mye som at Needful Things © er i ferd med å danke ut Roar the Beach Bum ©. Needful Things © er vel å merke en arbeidstittel. 'Noe for envher' er én oversettelse som er brukt. Men som vi velger ikke å støtte oss på. Blir nok heller noe i retning av Ting du trenger© (Selv om det altså på ingen måte er snakk om ting.)

Korridoren
Etter at vi kom i skade for å omtale 5 kvinner på korridoren i går, er det klart at noen lurer på hvilken korridor det er snakk om. Men det trenger de ikke lure på. For denne korridoren er av meget kortvarig karakter. For oss. Ikke for de 5 kvinnene. De kan komme til å bli der fryktelig lenge. Kanskje for alltid.

Problemet med korridoren:
I den grad en korriodor kan være problematisk; problemet med vår spesifikke korridor, er at vår tilstedeværelse bærer nokså sterkt preg av Stakkars, vi hadde jo ikke noe annet sted å plassere dem. Den heldige piken og jeg er de to stakkarene. Resten av korridoren er 50-50 usannsynlig vellykkede og usannsynlig rødvin-og-bok-fruete. De usannsynlig vellykkede er det selvsagt ufattelig givende å puste inn samme luft som. De usannsynlig rødvin-og-bok-fruete er det ufattelig givende å observere kombinert med kreativ visualisering/selvsuggesjon av typen 'rødvin-og-hengekøye-og-bok-er-helt-ok'. Uten korridor.

Så da blir det nok slik.
Eller rettere sagt slik
Eller faktisk akkurat slik
Kan ikke annet enn grine nei.

Tirsdag 20.1.04: Piggy in da casserole
Kall oss barnslige; men i anledning 3 stk ondskapsfulle muslimer, har HP23 gris på menyen i dag.

Det er for øvrig oppstått en intern disputt omkring gårsdagens barne-tv-plasseringer.
Det viser seg for eksempel at Romlingane ble sendt allerede i 1970, med reprise så seint som i 1982. Dermed var colarcolene ikke født første senderunde. Og de var om lag 9-11 år i andre senderunde. Og noen påstår at Kanutten siste gang ble sendt i 1968. Men det er teknisk umulig. For i 1968 var det etter våre beregninger mye gnissel og lite Romeo Clive. Mens for eksempel år som 1972 og 1973 var sterkt preget av blodpudding og Kanutten og rød cordfløyel. Sånt glemmer man bare aldri.

For deg som ikke husker Romlingane
Noen har følt plikt til å oppdatere deg på dem
Og på andre barne-tv-er også

Lærer noe hver eneste dag:

Hvis du ikke vet hvilken skuff du skal putte overheadfoilene i, risikerer du å bruke opp hele kopikortet uten å ha fått laget en eneste overhead.
Kilde: 3 studenter på t-banen
Når det er åpen skole, må alle være hyggelige og svare høflig og forklare for eksempel hvor gymsalen er.
Kilde: 2 skoleelever på t-banen
Når printeren går i stykker, er det all grunn til å stimle sammen rundt printeren mens man diskuterer høylydt hvorvidt reparatøren kommer snart, uten å gidde å sette seg inn i hvordan man får pcen sin til å kommunisere med en av de 6 andre printerne i avdelingen.
Kilde: 5 kvinner på korridoren som hadde så lyst til å printe ut noe.
Hvis du er skikkelig forbanna på noen som av religiøse årsaker ikke får lov til å spise spesielle dyr, hjelper det å spise dette dyret til middag.
Kilde: Selvopplevd
Hvis du roper i skogen, får du sjelden svar. Men hvis du banner litt på dass, får du som regel beskjed om å holde kjeft.
Kilde: En som gjerne vil være anonym

Helt malapropos:
Killmagne vil ikke spekulere i noe som helst på TV2-nyhetene i dag. Det er noe som ikke stemmer her. Dette er mannen som uten videre slår fast at alle som tenker annerledes enn ham, kommer til helvete.
Ups. Killmagne tilbake på nyhetene. Nå ønsker han at det skal skapes et klima for å ta opp temaet mobbing.
Men etter hva vi kan forstå, er det ennå ikke på tide å revurdere abortloven. Prester i statslederstillinger gjør ikke sånt. ('La de små barn komme til meg - dead or alive.')

Fußball im HP23
Und jetzt: Ein Fußballspieler wohnt jetzt bei uns. Warum das auf Deutsch gesagt werden muß, haben wir leider keine Ahnung.
Men vi har en eller annen idé om at tysk fotball er tøffere enn en del annen fotball. Sikkert fordi de alltid høres så sinte ut.
Anyway:
Det er ingen bombe at fotball spiller en viktig rolle i HP23
Særlig altså tysk fotball. Og tyske trenerstrider.
Men selvsagt er vi også fryktelig engasjerte når det norske landslaget er på ute på tur.
F.eks. gutta på tur til Liège

Ikke misforstå. Det er ikke snakk om avvikende adferd i retning av å droppe tidligere omtalte fenomen (bli kjent med noen i den hensikt at man har tenkt å få dem til å gå fram og tilbake på gulvet i stua mens de vrikker på rompa) til fordel for å bli kjent med en tysk fotballspiller.
På ingen måte
Detta her - i HP23?
Vi er vel mer her vi | eller her
Ehh. Og her.
For ikke å snakke om her

Mandag 19.1.04: Vedr. blant andre Colargol
Siden alt går fortere og fortere, går det ikke lenger an å snakke om 'da vi var unge' eller 'da foreldrene våre var barn'. Den enes foreldre er nemlig den andres konfirmantledere. Og den andres enåringsbarn er den enes kollegaer. For generasjonene er ikke hva de en gang var.

Dermed er det blitt helt nødvendig å barne-tv-plassere hverandre. Og ikke spesielt overraskende hører noen av oss til Lille Rosin-generasjonen. Eller Pernille og Mister Nelson-generasjonen, som vi gjerne kaller oss. Selv om noen selvsagt prøver å breie seg med at det er vi som er den egentlige Pompel og Pilt-generasjonen. Gorgon vaktmester-generasjonen. Bare for å sette de som faktisk tilhører Andungen Kvakk-kvakk-generasjonen - men likevel prøver å være retro-pompel-og-pilt-kule - på plass. Vel. Kom i hvert fall ikke til oss og snakk om Emil i Lønneberga. Da dytter vi deg opp mot en vegg og gir deg en grundig innføring i Romeo Clive og hans bravader.

Ikke at noe av dette egentlig spiller noen rolle. Men det hele startet i dag da Den heldige piken og jeg observerte en fryktelig motbydelig blånisse. Og ble enige om at Alt Var Bedre Før. Selvsagt. Og det viste seg at før og før ikke var helt det samme. Hun var en Colargol. Jeg var en Lille Rosin.

Tilleggsinfo til colargolene:
Kjære dere colargoler! Lille Rosin har ikke noe med Alex Rosén å gjøre. Og Romeo Clive har aldri vært spilt av Leonardo diCaprio. Men vi regner med at det var Andungen Kvakk-kvakk som i sin tid inspirerte Bård Tufte J. til å begynne med å delta i direktesendte nyhetssendinger. Selv om Bård Tufte J. vel egentlig hører til i grenselandet mellom Pompel og Pilt og Colargol: Hos Romlingane.
Reminder vedr. Kvakk-kvakk

Søndag 18.1.04: Mye akkurat nå
Listeform ville egnet seg best i dag, men emnet egner seg ikke for listeform. Likevel. Det grøvste kan vi alltids liste opp:

Antall kinofilmer sett siste 48 timene: 1
Antall ganger tenkt Det finnes ingen Gud: 1000
Antall timer tilbragt foran peisen med epler og øl etter kinoen: mange
Antall ganger tenkt Dette er et historisk øyeblikk: cirka 1000
Antall antikke strykejern og melkespann returnert med til HP23: 2
Antall store tanker tenkt på veien hjem og hvert minutt siden: flere enn 1000
Antall representanter for x-files møtt siste 24 timer: 1
Antall timer brukt av x-files på fjerne intruders fra Dette Har Vi Ventet På Så Lenge: 2
Antall timer brukt av x-files på å fortelle oss om virkeligheten slik ikke alle kjenner den: mange
Antall antikke strykejern og melkespann reutrnert med til HP23: 0
Antall store tanker tenkt på veien hjem og hvert minutt siden: minst 1000

Tilfeldig
Siden Kinovennen og jeg hadde bestemt at vi skulle på kino og se Hva Som Helst, Bare Ikke Noe Amerikansk, hendte det seg slik at vi falt for ideen om å gå for noe polsk-britisk.
Fra en meget heldig pike (utdypes ikke akkurat nå) fikk jeg vite at vi kunne forvente en fæl film. Den heldige piken hadde selv kun sett halve før hun ikke orket mer.
Så, etter noen overkokte grønnsaker og litt purresuppe, var vi på plass i salen. Og de som hadde setene ved siden av oss, hadde tydeligvis heller ikke tenkt så veldig mye over hva aftenen skulle bringe, og vi hygget oss på bakerste rad med at de gamle hippiene (som de som hadde setene ved siden av oss mente at både de og vi var representanter for, og det var vi jo) kunne benytte muligheten til å kaste popcorn på de foran.

Men ingen kastet popcorn under filmen i det hele tatt. Det var nesten ingen som pustet under filmen engang. Bortsett fra når vi gråt.
Og etterpå var alle stumme. For vi hadde sett Pianisten av Roman Polanski.

Etterpå tenkte jeg at det er f... meg nesten ingenting som betyr noe her i verden. Og Kinovennen spurte om vi skulle snakke om det. Og det gjorde vi altså.

Vedr. spørreundersøkelsen igjen:
Tidligere tilbakemeldinger har tydet på at det ikke ligger noe umoralsk i det å bli kjent med noen i den hensikt at man har tenkt å få dem til å gå fram og tilbake på gulvet i stua mens de vrikker på rompa.
Nå dreier imidlertid tilbakemeldingene i en ny retning (en ny fil, egentlig). Det viser seg altså at noen
1) lurer på hva som er poenget med at de bare skal vrikke på rompa, og
2) faktisk mener det må være noe umoralsk i hele greia.
Les forrige oppsummering
Du kan fortsatt besvare spørreundersøkelsen!

Pre-epilog:
Stadig vekk var det noen som spurte henne om hun grudde seg til hun var tilbake i virkeligheten slik hun hadde vært vant til å kjenne den. Og hun svarte at det gjorde hun slettes ikke. Men hadde noen spurt henne om hvordan virkeligheten slik hun altså ikke var vant til å kjenne den egentlig var, hadde hun ikke sagt at hun gledet seg til å komme tilbake til virkeligheten slik hun hadde vært vant til å kjenne den. Hun bare grudde seg ikke. For det hjertet er fullt av, renner ikke alltid munnen over med. Selv ikke hos dem som snakker hele tiden.

Torsdag 15.1.04: Oppdateringer suger big time
Ikke misforstå. Vi elsker å oppdatere. Men noen må ha oppdatert noe fryktelig på sikkerhetspakka i Dette Har Vi Ventet På Så Lenge. Så nå er vi nekta adgang til vårt eget liv for å si det sånn. Blir ikke samme å sitte i mørket i hallen (eller vestibylen om du vil) og taste inn sannheten om virkeligheten i HP23.

Vil du bli millionær forresten?

Når verden står stille, er det på tide å lære den franske revolusjonen:

1789: Rik konge & rike adelsmenn trenger mer penger, og bestemmer seg for at noe må gjøres.
De rike og mektige:
- Vi samler stenderforsamlingen, gutter!
De rike og mektige:
- Ups, dette kan gå ille, de vanlige folka er jo nesten i flertall!
De ikke så rike og mektige:
- Shit, gutter, vi er nesten i flertall, la oss lage bråk!
Vi:
Hvem de tre som ble befridd fra Bastillen var, vet ikke vi. Men bråk ble det.
Ikke spør hvorfor akkurat vi feirer den befrielsen.
Mens kongen var på jakt og fikk nada.
Og mer bråk ble det.
De ikke så rike og mektige:
- La oss drepe de rike og brenne opp husene deres, gutter
[Fortsatt nokså vanlig tankegang
Kongen:
- Dette kan gå riktig ille, la oss få tak i noen soldater
Vi:
Med så mye bråk, røyk kneipp-prisene opp flere franc
Kvinnene som pleide å kjøpe brød (burde vel bakt sjøl på den tiden);
- La oss gå tre mil til fots med høygafler og stokker, og lage litt bråk hos de rike på bøgda!
Vi:
Av en eller annen grunn greide kvinnene å tvinge med seg både konge, dronning og prins tilbake til mer urbane strøk
Og det hele roa seg litt
Til det kom for en dag at kongen og dronninga sikkert ikke hadde planer om å være direkte proletarer i mer urbane strøk.
Og de ble fjerna. Først kongen. Så dronninga. Og lillegutt ble omplassert.
Det mest interessante er kanskje at i 1792 - allerede 200 år før smertegrensen ble nådd i HP23 - fikk kvinner både arverett og rett til skilsmisse i Frankrike.
Men det varte selvsagt ikke lenge.
Og både kvinner som knivdrepte slemme menn og kvinner som diktet nye versjoner av menneskerettighetserklæringen, ble drept.
Og kvinner på den tiden sa visstnok morsomme ting før de ble drept.
Tøffingene

Tirsdag 13.1.04: Egentlig
Egentlig ikke.

Søndagsøndag: Gjett hvem!
Gjett hvem som skulle jobbe hele helga. I hvert fall hele lørdag. Sånn at hun slapp å jobbe hele søndag. Men som likevel skulle ut på middag i går. Men bare ut på middag. Men som fant ut at det ville smake med en irish etter middagen. Og som kom på et kult sted som det ville være hyggelig å stikke innom på vei hjem etter irish på Barfly. Og som fant ut at Mackøl var godt. Og at mange Mackøl var enda bedre enn bare én. Og som sannelig min hatt fant ut at de hadde en kul nattklubb i kjelleren. Som også serverte Mackøl, gitt.

Gjett hvem som våkna og lurte på om hun var blitt til en nokså gammel Britney Spears. Siden hun ikke kunne huske om hun var blitt gift eller skilt i løpet av natta. Men det var et eller annet med en brudekjole. Og en ung mann. Det som var helt sikkert, var at det var et eller annet med en hodepine. Og noen paracet. Og SÅ kom det til slutt for en dag at dette var helga da hun skulle jobbe hele helga. Og plutselig var det søndag kveld og ny-gifte-skilte-gamle-britney hadde ikke noe annet valg enn å skride til verket. Faktisk skride til verkene.

Vedr. spørreundersøkelsen:
Så langt tyder tilbakemeldingene på at det ikke ligger noe umoralsk i det å bli kjent med noen i den hensikt at man har tenkt å få dem til å gå fram og tilbake på gulvet i stua mens de vrikker på rompa.
Det er mulig vi ikke snakker om et representativt utvalg som har gitt tilbakemeldinger på spørreundersøkelsen. Utvalget er av kategoriene
1) Vandrende fram og tilbake i stua og
2) Tilskuere til Vandrende fram og tilbake i stua.
Du kan fortsatt besvare spørreundersøkelsen!

Fredag 9.1.04: En vi ikke stoler på
Når Bush foreslår å gi alle illegale innvandrere tre års arbeidstillatelse - men ikke permanent oppholdstillatelse - er det et eller annet som ikke stemmer et sted.
Leste ingen aviser i går, så det er mulig han allerede er avslørt. Men: Dette må da bare bety "Fortell oss hvor du bor, sånn at vi kan arrestere deg og deportere deg så fort vi er gjenvalgt".

Torsdag 8.1.04: Kjendiser uten Torgeir
Aner ikke hvor overskriften kom fra.
Hadde nok noe med dette å gjøre.
Ordspillet altså.
Men kjendiser uten Torgeir er ikke det samme som Torgeir og kjendisene uansett. Forstå det den som makter.

Når noen er så lette å glede som vi er, er det nesten umulig å fatte at ikke alle prøver å glede oss så ofte de kan. For det er ingen krevende oppgave i det hele tatt. For eksempel i dag er vi så glade at vi nesten sprekker. Takket være 5-6 enkle insidenter (heter sikkert ikke det. men det føltes tøft og stilig å skrive det).

For det første: Lunsj (egentlig frokost) med en barsking. Som hadde tid til bare oss i over 1 time!
For det andre: Kaffe (uups! og en mintsjokolade) med 3 stykker. Som hadde gledet seg til vi kom, og som smilte og nikket ustanselig.
For det tredje: Te med en av Norges vakreste kvinner. Som vi utvekslet Samantha-liknelser med. ("Hæh? Samantha")
For det fjerde: Shopping av digitale duppeditter hos ekspeditør som lot seg blende av det medbragte moderskipet vårt - dvs et digitalt kamera vi hadde lånt.
For det femte: Kaffe med en mann av det aller beste slaget. Som smilte og hadde tre kvarter bare til oss.
Og for det sjette altså: 1 time med en mann av det kjente slaget. Som var mye blidere og mer sympatisk enn vi hadde kunnet forestille oss på forhånd.
For det sjuende: Noen Torgeir traff vi aldri. Men det var heller ikke meningen i dag.
Men vi hadde pc-telefon-support fra x-files. Siden Dette Har Vi Ventet På Så Lenge kræsja big time i kveld. Akkurat idet vi skulle sette oss ned for å fordøye dagens gledelige begivenheter.

Spørreundersøkelse:
Er det riktig å be xer om hjelp til tekniske ting?
Er det riktig å blir kjent med noen i den hensikt at man har tenkt å få dem til å gå fram og tilbake på gulvet i stua mens de vrikker på rompa?
Fortell hva du mener! - Eller la være å fortelle oss hva du mener, sånn som det alltid er når HP23 setter igang interaktive prosjekter.

Av én eller annen grunn er det blitt slik at bare noen veldig få punkter trigger interaktiviteten hos HP23s lesere (brukere). De veldig få punktene er for eksempel sykdom hos leverandøren, akutt fattigdom hos leverandøren, kjærlighetssorg hos leverandøren, kjærlighet hos leverandøren eller elendig takling av arbeidsledighet hos leverandøren.
Det er vel ingen grunn til å legge skjul på at sykdom står i en særklasse blant ovenfor nevnte triggerpunkter.

Onsdag 7.1.04: Mye på hjertet egentlig
Først gjelder det en bok
Så gjelder det Paris-Dakar
Deretter siamesiske t-banetvillinger
Og til slutt det nyeste om Beagle 2

Du mener nok vi burde laget noe anker-liknende av lista ovenfor. Men for mye linking fram og tilbake kan forkludre for leseren (brukeren)

Boka det er snakk om er Wonderboy av Henrik Langeland. Vi erindrer ikke hvem som anbefalte den, men mistenker at det var Kris. Hvorfor hun anbefalte boka, kan vi ikke huske, men det hadde en årsak.
Boka frambringer uro og stress. Hovedpersonen har en sinnssykt tight schedule. Og er fiksert på kostbare armbåndsur. Og prostituerte. Vi kjenner oss ikke igjen. Og tar avstand fra mannens livsstil.

Paris-Dakar var mer fascinerende før den norske - ikke så fryktelig veltalende - sykkelmannen begynte å delta. Heldigvis, rent miljømessig, ser han ikke ut til å gjøre det like bra som i fjor, selv om vi ikke riktig husker hvilken plass han endte på da.
Likevel registrerer vi at han har rykka fire plasser oppover siden sist vi leste om ham - som kan ha vært i går.
Mannen er et dårlig forbilde rent språklig, og vi tør ikke engang tenke på hvilke katastrofale følger det kan få hvis han rykker ytterligere oppover på resultatslista. Vi tenker altså spesielt på a) den verbale påvirkningen på de kommende slekter og dessuten tenker vi på b) den negative miljøeffekten i at gud-og-hvermann begynner å frese rundt i Børges kjære nasjonalparker med motorsykler.

Siamesiske t-banetvillinger er et artig fenomen som vi trenger litt hjelp med. Vi kunne i dag tidlig på t-banen observere to personer med hodene dinglende inntil hverandre i en litt merkelig positur.
- Narkomane ute og kjører på denne tiden av døgnet? undret vi mens vi tittet opp fra Wonderboy.
Men så fikk vi se at de ikke var narkomane - de bare lyttet til walkman etter share-modellen. Og det er der sakens kjerne ligger; er det ikke slik at det kommer forskjellig lyd ut av de to høyttalerne når man har stereospiller? Hvordan går det da an å få utbytte av bare halvparten? La gå at vår nokså avanserte spiller har en innstilling som heter 'mono'. Men det vet vi at de færreste modeller har i dag. Er det derfor slik at de siamesiske t-banetvillingene bare får halve lydbildet hver? Første- eller andrestemmen? Trommene eller gitaren? Bassen eller diskanten? Vel. Dette er vi trygg på at noen av leserne (brukerne) kan hjelpe oss med.
Send en mail!

Beagle 2 er jo kommet nokså grundig i skyggen av romsonden Spirit. Som for så vidt er en helt normal rollefordeling, gitt teamene bak de to sondene. Euro-beagle og yankee-spirit liksom.
Anyway: Beagle 2 sliter virkelig. Og vi får neppe se favorittsonden vår igjen.
Spirit støter derimot på både det ene og det andre.
I dag leste vi at Spirit hadde funnet rust på mars. Og vi er redd tankene løp litt gledesløpsk da vi leste det. "Funnet av rust på mars tyder på at det også har vært...." BILER! på mars, tenkte vi. Men selvsagt var det "...vann" det var snakk om.

Og nå: Været
Meteorologen som er på nrk i dag, er så morsom og god. Vi vurderer å begynne å spise frokost (eller tidlig lunsj) i kantina der, for han går sikkert dit etter frokost-tv. For han er i frokost-tv også. Og hvis han sitter helt alene, må det da kunne gå an å nevne i en bisetning at han er yndlingsmeteorologen i HP23. (Mulig en bisetning vil virke rart sånn i forbifarten. Kanskje bedre med en kjappis: - Hei, du er flink! eller kanskje rett og slett: - Hei, fint vær du har!) Og så må vi ha vårt tryggeste smil, sånn at han skjønner at det ikke bare er snakk om enda en vær-bebreidelse. For det får meteorologer nok av.

PS. Kongen er bra igjen.
Men. For så vidt: Kongen er død.

Tirsdag 6.1.04: Kanskje en viktig dag i dag
Hvis du hadde hatt mulighet til å lese dette før klokka 10 i dag, kan det hende du ville hatt tid til å høre på fm 100,0 klokka 10-11. Og da kan det hende du hadde lært noe om livet. Men så fikk jeg ikke publisert dette før klokka 10, og da var det ikke så lett å være deg tenker jeg.

Men. Du som er vår venn, og vet hva vi faktisk snakker om, vet jo også at internett har vanvittig mange muligheter for den som ikke er hjemme på dagtid.

Planlegger

Antall jobber vurdert å søke på denne uka: 1
Antall kroner på kontoen: 500
Antall kroner på samtlige konti til sammen: (500+400+300+12=) 1212
Antall kroner i lommeboka: Ca 80
Grad av tro på at levering av timeliste vil medføre saldoendring innen en ukes tid: ganske stor
Grad av tro på at purring på andre penger vil medføre saldoendring innen en ukes tid: middels
Grad av tro på at alt vi gå bra til slutt (evt. før til slutt): stor!
For livet er en lek

I anledning i dag, har vi av en eller annen grunn fått til langt, krøllete hår.
Faktisk nesten sånn som dette her
men uten hatten på toppen.

I anledning i dag, har vi også nokså overambisiøst avtalt to treningstimer rett etter jobben.

Et eller annet
Et eller annet gjør at døgnet bare har cirka 11 timer for tiden. 7 til soving 2 til husarbeid og 2 til transport til/fra jobb.

Søndag 4.1.04: Selvsuggesjon - ja takk!
Positiv visualisering virker alltid. Det motsatte virker også. Derfor er det nå bestemt at vi ved hjelp av bevisstheten skal suggerere oss først opp på null og deretter videre til 100 innen i morgen tidlig. Siden underbevisstheten har vært så elskverdig å visualisere oss en del etasjer ned.

Mulig det hjelper at vi har fyrt opp en del røkelse i HP23. Blir i hvert fall nokså eksotisk det hele. Med 50-50 kongerøkelse og noe indisk. Og med en indianer som synger i bakgrunnen.

Jo! Det hjelper allerede!
Det er (minst) to måter å organisere underbevisstheten på:
1) Hold pusten til det går over
2) Vær lykkelig mens det går over

Metode 1 funker alltid. Men resultatet er selvsagt en langsom nedbrytning. Men siden den er langsom, er det ikke sikkert at du merker hva som skjer. Før du er helt nedbrutt. Og da er du ikke i stand til å se at du har brutt ned deg selv. Ved å holde pusten. For det går ikke over mens du holder pusten.

Metode 2 funker alltid. Og resultatet er en grenseløs oppjustering av sinnsstemningen. Og siden det går ganske fort, kommer du til å merke at det bobler i hver celle i hele deg. Og når du er på høyden av deg selv, kommer du ikke til å bry deg om hvordan du kom deg dit. Men det burde du gjøre, for da kommer du til å innse at du har funnet en evighetsmaskin. For alt går over hvis du er lykkelig.

NB: En grinete liten kjerring eller gubbe bor inni alle mennesker og har kun noen få setninger på repertoaret:

"Du tror vel ikke på det våset der?"
"Det går ikke an å kommandere seg selv til å være lykkelig!
"Lykke avhenger av menneskene rundt deg"
"Du veit vel at alt går i dass uansett?"
"Det går ikke an å tenke seg lykkelig - lykke avhenger av personene rundt deg!"
"Når du har dårlig råd, ikke har jobb, eller ikke liker jobben din, kan du ikke være fornøyd med livet"

Vi kan for så vidt krangle en lang stund om hvorvidt den grinete lille kjerringa eller gubben har rett i at lykke avhenger av menneskene rundt deg. Helt til du skjønner at du faktisk velger selv hvilke mennesker du har rundt deg. Å gjøre seg selv lykkelig kan derfor innebære å fjerne mennesker vi har rundt oss. Ja, ikke FJERNE som etter mafiametoden, selvfølgelig. (Ah. Nå kan vi se for oss rettslig etterspill her. "Drepte samboeren sin - sa hun hadde funnet oppfordringen på internett.") Vel. Det kan funke sinnssykt bra å be noen dra føttene ut av din sfære. Eller fjerne fingrene sine fra auraen din. Eller holde kjeft mens du tenker. Vi behøver nemlig ikke be folk dra til helvete for å fjerne dem.
Men det visste du nok.

Det verste tenåringer vet:
Å bli nektet å chatte på msn.

Det nestverste tenåringer vet:
Å bli avbrutt mens de chatter på msn.

Det nestnestverste tenåringer vet:
Å bli stanset midt i en mobiltelefonsamtale.

Det beste tenåringer vet:
msn
hotmail
mobiltelefoner
soving
spising
soving
og msn

Lørdag 3.1.04: Redigerer litt
Viser til telefonstorm i forbindelse med usaklig omtale av Roar ©. Noen ganger går det litt fort i svingene, og det er vanskelig å huske at The Beach Bum er et fenomen som ikke egentlig eksisterer - og at det derfor ikke er nødvendig å omtale dette på www.

[Her ble noe klippet vekk. Så klippet vi for mye. Og det hele ble komplett umulig å forstå. Men det dreide seg om å finne ut av hvorfor det noen ganger heter www.etellerannet.no og andre ganger heter home.etellerannet.net osv.]

Prøvde altså akkurat nå å bli klokere på dette med 'www' og 'home' hos en som kaller seg fmk:
"www viser til en tjenermaskin på nettet (...) home.no.net viser til tjenermaskinen (...) Et nettsted er en gruppe web-sider som logisk hører sammen. Hver gruppe har en såkalt hjemmeside. Hjemmesiden er forsiden på dette nettstedet. På forsiden er det gjerne en oversikt over hele nettstedet."
Er litt usikker på om fmk belyste problemstillingen vi prøvde å finne ut av. (Nå hadde vi opprinnelig tenkt å avslutte med det litt desillusjonerte uttrykket 'Shit same'. Så kom vi på at det kanskje bar litt feil av sted. Siden fmk faktisk er fra Finnmark. Og han kan da få for seg at vi faktisk driver med en eller annen form for hets og ikke bare prøver å skrive samma f... på engelsk.)
[Definitivt et kapittel i HP23s historie du kan hoppe over ovenfor her]

PS vedr. Roar ©
Siden absolutt alt kan misforstås hvis man bare legger vondviljen til: Roar © har ikke noe med noen Roarer vi kjenner å gjøre.

Fortsatt 1.1.04: Roar © - where art thou?
Roar the Beach Bum © er i ferd med å koke bort til Ræva med Roar ©. Altså en krysning mellom tidligere omtalte Ræva på Rivieraen © og ganske ofte omtalte Roar the Beach Bum © (blant annet omtalt her)

Det begynner å bli helt klart for meg at Roar © i hvert fall hadde svært liten glede av Kronprinsens nyttårstale om tidsklemmer og venner og nærhet og varme. Og om etnisk og mellommenneskelig forståelse selvsagt. Vel. I dag er det Killmagnes tur. Neppe noe å hente for Roar © der heller.

Nå er det allerede 2. januar i New Dehli.
Kanskje du ganske ofte lurer på hvor mye klokka er i Dehli?
Eller et annet sted?

Åååååå! Rakk ikke å skru av tv-en!
"vi blir ofte stilt ansikt til ansikt med de heilt grunnleggende spørsmål"
"Ethvert menneske har rett til å oppleve seg selv som enestående og verdifullt".
Tenker vi sier det er akkurat nok.
Og lurer fortsatt på hvor Gro hadde tatt den der med "Det er typisk norsk å være god" fra i 1992. For vi var i teater (må ha vært i '97 eller '98) og så Brand. Der var setningen til Gro. Og vi er faktisk dypt usikre på hvem som har stjålet den fra hvem. Den gjorde seg i hvert fall sinnssykt godt i Brand. (Tenke seg til. Nesten 4 timers teaterforestilling på rim. Og vi kjedet oss ikke ett eneste sekund. Fantastisk.)

1. januar 2004: Nytt år enda en gang

Utsagn: 15-16-åringer i dag nøyer seg med et glass champagne klokka 0:00.
Fasit: Feil
Utsagn: Det er rørende å få stivfrosne, forgiftede barn på døra klokka 3 på natta.
Fasit: Feil
Utsagn: Men barn er barn. Og HP23 er sikkert mindre fryktinngytende enn en del andre lokaliteter.
Fasit: Riktig
[Neida, DNA-bidragsyter i HP23, vi snakker ikke om dine slektninger.]
Utsagn: Hvis du lærer barn å ruse seg på livet, kommer de aldri til å trenge alkohol eller andre rusmidler.
Fasit: Feil
Utsagn: Hvis dere bruker masse energi på å kle dere ut, pynte huset, danse og le, kommer de aldri til å trenge alkohol eller andre rusmidler.
Fasit: Feil
Utsagn: Det er ikke vanskelig å danke ut den fantastiske gledesbringeren rusbrus.
Fasit: Feil
Utsagn: Likevel. Det skader ikke at voksne er nyktre hver nyttårsaften i en årrekke.
Fasit: Riktig
Utsagn: Foreldre til 14-16-åringer i bydelen passer godt på barna sine nyttårsaften
Fasit: Feil
Utsagn: Tenåringsforeldre i dag er komplette idioter
Fasit: Ser slik ut ja.
Utsagn: Tenåringsforeldre i dag mener at det faktisk er riktig å la 15-åringer rave omkring drita i minus 10 kuldegrader.
Fasit: Ser slik ut ja.
Og i så fall er de idioter uansett.
Antall raketter i barns føtter i går: 1
Antall raketter som kunne truffet barns føtter i går: cirka 10
Antall duggfriske eksemplarer av morgendagens ledere som i skrivende stund sover i senger/flatsenger i HP23: 7
Antall duggfriske eksemplarer av morgendagens ledere som vaker omkring fordi han har kjørt for mye snowblades i minus 10 og derfor ikke kan røre på nakken: 1

Nyttårskonklusjon:
Vel. Litt reality utenfor tv-skjermen er nyttig.
Verden Er Vakker!
Det vi gjør, betyr noe!
Alt vi gjør, betyr noe.
Men nesten ingenting er viktig..

Nyttårsforsett:
Bruke mer tid på de viktige tingene. Og ha mer forståelse for at ting vi mener er uviktig, faktisk er viktig for andre. Og det å respektere andres valg, er en av de viktige tingene. Shit. Nå ble plutselig alt viktig. Blir vel et krevende år da.

Nyttårsaften 2003: Hvem sa hva?
Plutselig kom en strofe fra en film dalende. Og skapte en spørrekonkurranse på HP23. Når du vet svarene, kan du sende en mail:
f.eks. via denne linken
eller til jorunngr og krøllalfa og start.no.

"When in doubt; fuck"
"Whatever they're selling, I'm not buying"
"what are we going to do with our lives? Drink."

Premiene er 1) garantert sitteplass på palmen eller 2) noe annet hvis du egentlig er en fiende av HP23 som bare er innom her for å fucke opp ditt eget liv. Eller vårt.

Paranoia strikes
Du er sannsynligvis vår venn. Det må du være for å ha noen glede av å være her. Og hvis du ikke er vår venn, så vil du ikke finne noe som verken øker eller reduserer de dårlige vibbene dine her. So why try? For dette handler ikke om noen du kjenner. Men om hva noen tenker.

La gå; Når det kommer til begivenheter som armbrudd, balansenervevirus og andre sykdomsliknende tilstander, handler dette kanskje om noen du kjenner. Fordi du kanskje er onkel eller tante eller fetter eller kusine eller rett og slett omsorgsfull venn eller venninne som ønsker å vite det dersom ikke alt er som det skal i HP23.

I anledning nyttårsaften er et nokså bra lydanlegg stilt til rådighet for ikke så fryktelig gamle mennesker i HP23. Og 4x15 er visstnok økt til 7x15. Fordi det viser seg at cirka 12xcirka 40 mener at 6x15 gjør seg dårlig gatelangs og i grøftekanter mens vår del av verden ønsker 2004 velkommen.

Sovner du også? (fortsatt 30.12.03)
Vi lovet deg blanke ark fra og med i går. Og hva får du? Tilbud om omplassert katt! Dette minner mer og mer om en gjennomsnittlig familieweb av slumtypen. Beklager! Det er misbruk av tiden din, kjære leser (bruker)!

Ettertanke
Hvis du skriver et sted som har omkring 385000 daglige lesere, så aner du ikke hvem du skriver til. Skriver du et sted med 50.000 eller 20.000 lesere, kjenner du kanskje et par av leserne. Men du tenker ikke over det. Heller ikke hvis du snakker et sted der absolutt alle kan høre det. Men når HP23 sprer lokale og regionale nyheter på www, da er det f... hakke meg viktig å huske på at leserne (brukerne) følger nøye med.

Rettelser:

Nei. Vi vil ikke ha flere nyttårsinvitasjoner, fordi vi må være hjemme og passe på at ikke 2x13 + 4x15 drikker seg fra sans og samling.
Nei. Vi kunne uansett ikke tatt imot noen nyttårsinvitasjoner i det hele tatt av ovenfor nevnte årsak. Det hele var reinspikka sutring.
Nei. Tommy roper ikke om mat 2 ganger hver natt. Noen ganger skaffer han mat selv, og er borte helt til klokka 0730 på morgenen.
Nei. Vi hadde ikke 30 gjester over rekkverket sist natt. Det var bare et forsøk på anslag på antall gjester og adkomstvei i forbindelse med sosiale settinger i HP23. Mulig vi overdrev. Noen ganger er de bare 25. Men de bråker som 50.
Nei. Vi måtte nok ikke høre på Ønskekonserten hele barndommen. Det bare føltes sånn.
Nei. Tanter og onkler pælmer ikke på røret når vi ringer. Vi ringer ikke. Men én gang var det en tante som ble skikkelig fornærma på oss.
Nei. Ingen i HP23 snakker flytende fransk. (Den satt langt inne, kan jeg love.) Men vi bruker det lille vi kan så ofte vi kan.
"Mais c'est la vie par les temps qui courent" betyr "Sånn er livet i tider som disse"
Men drømmen om den gjennomsiktige nattkjolen fra Prozac Woman drømte jeg faktisk.

Mimring på tampen av jula
"As I come of age"
Crosby, Stills, Nash; 1998; Carry On
Heldigvis uten Young.
Befant seg i HP23 i tidsrommet 1997 til 1999.
Ut å kjøpe cd. Etter lønninga.

"summer's Day Song"
Paul McCartney; soloalbum; ikke den med Tug of War; den andre; den med Temporary Secretary; McCartney II
Befant seg i HP23 i tidsrommet 1986 til 1992.
Må absolutt kjøpe denne.

Ok da; Mens vi venter:
Someone's Sleeping
Through A Bad Dream
Tomorrow It Will Be Over
For The World Will Soon Be Waking
To A Summer's Day

På ingen måte vond å være våken til i gamle dager da alt faktisk ikke var bedre, men verre enn nå.
Rekk opp hånda alle som har sittet klokka 4 på morgenen og tenkt "om to timer står sola opp, da blir alt bra".

Flott skjellsordliste her forresten!

30.12.03 (tirsdag): Vil du ha en katt?
Det er usikkert hvorvidt HP23 kan leve med en mistilpasset katt som hylende fra utsiden av HP23 insisterer på å få mat 2 ganger hver natt.

Raketter eller ikke?
Siden verken økonomi eller nerver tillater innkjøp/oppskyting av nyttårsraketter, er vi nå på jakt etter noen som både har økonomi og nerver. Eller alternativt: har god utsikt.
Vi kjenner opptil flere som har sinnssykt god utsikt. Men der er et stykke fra å kjenne noen og til å være selvskreven nyttårsgjest. Særlig med denslags klientell som vi er velsignet med denne uka (2x13 + 4x15,5)

Sutring
Når HP23 åpner dørene, klatrer om lag 30 personer elegant over rekkverket via stigen. Det betyr ikke at om lag 30 personer vurderer å gjengjelde gjestfriheten.
Noe som selvsagt gir grunn til sutring

Mandag 29.12.93: Sannhetsserum
Vi har vært ute en vinternatt før.
Og vi skal innrømme at noen av de glatteste oppoverbakkene i tidligere tiders vinternetter har dreid seg om å ta tilbake virkeligheten etter avbrekkene fra virkeligheten. Men sånn er det ikke lenger.

I had a dream
Nattens Definitive Mareritt: Jeg fikk en gjennomsiktig, svart, kort nattkjole av Prozac Woman. Med hofteholder-strømper til. I virkeligheten ville hun sikkert ha insistert på at jeg prøvde den med én gang. Men så lenge varte heldigvis ikke drømmen.

Blir voksen
Barndommens Skrekkeligste Overtramp:

Vaske gulv eller sy gardiner på julaften
Drikke alkohol før 2. juledag
Spise noe annet enn lutefisk 2. juledag
Strikke på søndager
Ha feil ting i feil skap
Ikke stryke lommetørklær
La noen vite hva som egentlig foregikk hjemme
Ha feil mat på feil dager
Ikke ha fisk to ganger i uka
Ha esker som skulle vært i kjelleren stående i leiligheten
Ha klær som skulle vært i skapet hengende i stua
Drikke kaffe av tekopper
Ikke spise kaker
Ha furujuletre
Ikke ha juletre i det hele tatt
Smile hele tiden
Gi klemmer og fortelle noen at du var glad i dem
Synge hvis ikke det var rett etter pakkene på julaften
Nekte å høre på Ønskekonserten

Barndommens Skrekkeligste Overtramp er tildels bevisst tråkket over. Eller ubevisst opprettholdt som overtramp. Men da jeg i dag fant 2 pakker servietter, et perlekjede, 5 hermetikkbokser, 20 tusjpenner, 1 Nemo-fisk fra McDonald's, 1 kjøkkenvekt, 1 mixmaster, 1 krukke med gardinringer og sennep og ketchup i skapet som er reservert for hermetikk, kjøkkenvekt og mixmaster, steg humøret til nesten uante høyder.
En liten runde i HP23s matlagingsfasiliteter, kunne avsløre flere pakker tyggegummi, 5 ulike kosttilskudd, en nålepute og 3 trådsneller mellom tallerkner og kopper og glass i et annet skap. Dette lover godt.

Voksenlivets Uutholdelige letthet:

Ikke feire jul hvis vi ikke har lyst
Drikke alkohol når vi har lyst - og ikke bare to lørdager i året når vi har lyst til å bli skikkelig kranglete
Aldri spise lutefisk
Aldri spise kokt torsk
Aldri strikke
Ha feil ting i feil skap
Ikke stryke i det hele tatt
La alle få vite hva som egentlig foregår hele tiden
Ha feil mat på feil dager
Ikke ha fisk to ganger i uka
Nesten aldri ha middag
Ha esker som skulle vært i kjelleren stående i leiligheten
Ha klær som skulle vært i skapet hengende i stua - og overalt ellers hvor det er plass
Drikke kaffe av tekopper - hele dagen - og la koppene blir stående overalt
Ikke spise kaker
Ikke ha juletre i det hele tatt
Smile hele tiden
eller grine hele tiden hvis vi har lyst
og le masse
Gi klemmer og fortelle noen at vi er glad i dem
Være glad i veldig mange
Synge og danse når vi har lyst til det
Høre på hva vi vil på anlegget. Når vi vil

28.12.03: Heia Åsne!
Unnskyld Åsne! Fordi vi kastet oss på bølgen av kritikere som beskyldte deg for alt fra lettvint journalistikk til manglende innlevelse.
Kanskje vi var misunnelige. Og kanskje er du ikke verdens beste journalist. Men du fortjente ikke at vi skjelte deg ut i kor.

Julas beste opplevelse har vært å lese Bokhandleren i Kabul. Vi skjønner godt at hovedpersonen blir sur når han leser boka. Men vi er også sikre på at Åsne kunne vært mye slemmere mot ham hvis hun ikke hadde vært så hensynsfull som vi tror hun faktisk har vært.

Hvis kvinner i Afghanistan har det så veldig mye bedre enn slik det blir beskrevet i boka, så gjenstår det at noen dokumenterer dette for oss. Til det skjer, foretrekker vi å ta boka til Åsne som skildring av noe hun faktisk opplevde på nært hold.

Amnesti-rush
Etter å ha gått i oss selv i Åsne-saken, vurderer vi nå å kjøpe Bakgård. For å sjekke om vi kan ha tatt feil av Ari også. Selv om foråpningene er nokså lave akkurat der. Vi har tross alt lest tristeboka hans. Og den var elendig. Full av ulevd liv - som vi erindrer at vi tenkte da vi klappa igjen de 97 sidene. Eller var det 101?

Alle avvik
De nyeste oppdateringene
Avvik fra perioden 28.2.04-11.5.04
Avvik fra perioden 29.12.03-25.2.04
Avvik fra perioden 2.9.03-28.12.03
Avvik fra perioden 10.5.03-28.8.03
Avvik fra perioden 26.2.03-15.5.03
Avvik fra perioden 5.1.03-24.2.03
Avvik fra perioden 19.10.02-20.12.02
Avvik fra perioden 23.8.02-18.10.02
Avvik fra perioden 28.5.02-19.8.02
Avvik fra perioden 16.2.02-28.5.02 her
Avvik fra perioden 28.12.01-15.2.02 her
Ikke helt nye avvik her
Tidligere avvik her
Eldre avvik her

Vekk herfra
Tilbake til forsiden