Tilbake til forsiden Mer? Adlyder bare ordre TEKST: JORUNN GRAN Vaktmesterstanden har usannsynlig stor makt. Og de dekker alle sine irrasjonelle avgjørelser bak "det er vedtatt av styret" eller "jeg gjør bare jobben min". Derfor holder vi oss i alminnelighet langt unna dem. Men nå hadde vi leid ut garasjen, og trengte en ekstra garasjenøkkel. En nøkkel som ikke samtidig passet til vår egen inngangsdør. For det gjorde nemlig den originale nøkkelen. Kjekk og grei ringte vi vaktmesteren, for på oppslagstavla i borettslaget kunne vi lese at alle nøkler måtte bestilles hos ham. - Hei, jeg trenger en ekstra nøkkel til garasjen. En som ikke passer til inngangsdøra. - Det går ikke, dessverre. Styrevedtak. - Javel. Det er jo styret som har oppfordret folk til å leie ut tomme garasjer? - Mulig det. Men jeg gjør bare jobben min. Alle som har vært borti vaktmesterstanden, vet at det ikke er noen grunn til å fortsette samtalen etter at de to standardargumentene er blitt servert. Vi tok oss derfor bryderiet med å få styrets velsignelse til å få den ekstra nøkkelen. Og ringte vaktmesteren igjen. - Hei, det gjelder den ekstra nøkkelen. Kan du sende den i posten? - Nei. Den må hentes PERSONLIG på kontoret vårt. Styrevedtak. - Men dere har kontortid kun midt på dagen? - Mulig det. Jeg gjør bare jobben min. Etter et tappert forsøk på å få vaktmesteren til å sende oss nøkkelen rekommandert, var det bare å kaste inn håndkleet, ta seg fri fra jobben og oppsøke løvens hule. - Hei, det er jeg som trenger den ekstra garasjenøkkelen. - Jeg håper du skjønner at vi bare gjør jobben vår. Og følger styrevedtakene. - Jeg har det litt travelt, kan jeg bare få nøkkelen min? - Vær så god! Nøkkelen klaskes i bordet. Jeg har ikke presentert meg. Jeg har ikke på noen måte dokumentert at jeg eier garasjen. Men nøkkelen er min. For styret har ennå ikke vedtatt at vaktmesteren må be om legitimasjon og signatur. PUBLISERT I FORBRUKER-RAPPORTEN I MARS 2003 Mer? Tilbake til forsiden