Tilbake til forsiden


Tidligere avvik

Tilbakemeldinger tyder på at min definisjon av avvik er noe avvikende. En hjelpsom leser har foreslått at avvik-seksjonen kanskje like godt kunne ha tittelen 'I dag har jeg lyst til å publisere et eller annet'. Ja. Min tittel er selvsagt bedre. Fordi det er noe pirrende med avvikere.

TEKST: JORUNN GRAN


Nyeste oppdateringer: Forsiden under 'Ganske nytt'


26.10.01-25.11.01:
Om befolkningsvekst
Helt for en time
Feilkanalisert aggresjon
Nei, vær så snill, NRK!
Tran er så immari sunt
Hatt det bra noengang?
Prosjekt julebord
Så glad er vi
Kviser ved endt skolegang
Navngitt på t-banen
Sammen i jula
Ex-files
Observasjon på bussen
Foto-policy der livet leker
Lys og varme?
Får lørdagen til å gå
Det er ikke flaut å betale uten å trene
Eksempel på ikke-avvik.
Nesten Farmen
Om jenter
Nyeste oppdateringer: Forsiden under 'Ganske nytt'
Alle avvik
Avvik fra perioden 29.12.03-25.2.04
Avvik fra perioden 5.1.03-24.1.03
Avvik fra perioden 19.10.02-20.12.02
Avvik fra perioden 23.8.02-18.10.02
Avvik fra perioden 28.5.02-19.8.02
Avvik fra perioden 16.2.02-28.5.02 her
Avvik fra perioden 28.12.01-15.2.02 her
Ikke helt nye avvik her
Tidligere avvik her
Eldre avvik her


Søndag 25. november 2001: Logisk brist avlivet
Viser til resonnement av 23.11.01.
Takk, kjære våkne leser bosatt i bydel Gamle Oslo.
Du påpeker at milliarder av mødre helt sikkert har født etter meg.
Jeg er ikke sikker på om du har rett i at verdens befolkning har økt med 2 mrd siden 1988. Det høres veldig mye ut. Men uansett; du påpeker at barn må bli født for at befolkningen skal vokse. Jeg oppfordrer andre på det sterkeste om å komme med kvalifiserte innspill i denne debatten.
Tror at en av leserne mine bosatt på Gullhella sannsynligvis er den nærmeste til å få disse befolkningsbetraktningene - dvs hvor mange har født siden 1988, på verdensbasis - inn i riktige dimensjoner. (Da dette er en ikke-ingeniørmessig utfordring som likevel må løses på smukkeste vis.)
Send en mail, da vel!

Lørdag 24. november: Logisk brist avklart
Klok mann var på tv i dag i 60 minutes.
Tariq Aziz sa alle de riktige tingene om terroristangrepet på NY og om Osama bin Laden og om vestens stokking av kortene.
Jada. Selvfølgelig kan du være uenig med meg når jeg definerer en irakisk leder som en klok mann. Men alt han sa hang på greip.
Hvis jeg blir journalist, skal jeg prøve å få Aziz til å si noe om Kjell Magne også.
Særlig dette amerikanske resonnementet var det stas at han ga pepper:
'Min fiendes fiende er min venn', dvs:
A har en fiende B
A har også en fiende C
B og C er da automatisk bestevenner.

Dessuten dissekerte Aziz Goggens uttalelse "Either you are with us or you are with the terrorists". Aziz anbefalte journalisten å spørre hva henholdsvis en sveitser, en svenske og en inder mente om et så tåpelig utsagn.

Neida. Jeg har ikke fått en ny helt i Irak. Det var bare det at denne gangen sa han de riktige tingene. Tenk på hva jeg kan få ham til å si om Kjell Magne..

Verdens sinteste katter
Jeg kan tåle sinte barn og sinte kjærster. Men det må da være grenser for hva jeg skal finne meg i av aggresivitet. Kan noen hjelpe meg med å forklare kattene mine at det ikke er jeg som har skrudd ned temperaturen ute?
Mangel på hukommelse gjør at hver vinter kommer som et sjokk på katekrekene. Mine ellers så selvdrevne rovdyr stikker nå nesa ut, og kommer inn igjen med anklagende mjauing. De prøver å lede meg med ut på verandaen, slik at jeg skal innse at det er på tide å skru på varmovnen igjen, og nekter å huske snøen som falt i fjor.
Jeg er fange i mitt eget hjem. Katter kan fryse ihjel fra minus 10 og nedover. Derfor tør jeg selvsagt ikke forlate åstedet særlig lenge av gangen. For hvordan forklarer man barna at det stivfrosne lodne liket på verandaen er deres tidligere kjæledegge? Nei, jeg blir hjemme. Eller låser kattene inne. Og de blir enda sintere. Og straffer meg med å nekte å spise maten jeg setter fram. Og jeg kjøper dyrere og dyrere mat. Og de spiser fortsatt ikke.

Jada. Du som har møtt Sting og Schpa synes å erindre at disse rovdyra ikke akkurat kan defineres som beinrangler. Men du må ha vært katteeier for å forstå hvor lett det er å føle seg truffet når to par anklagende katteøyne på alle tenkelige måter signaliserer at:

  1. du er den verste matmoren vi noengang har møtt
  2. du kan bare drite i å prøve å lure i oss den Euroshopper-dritten på den skåla der.
  3. du vet godt at vinteren er din skyld
  4. du kan bare prøve deg på å bestille mer av den j.. snøen
  5. ikke innbill deg at vi driter i en kasse på badet
  6. ikke innbill deg at vi ikke pisser på alle klesplagg som ligger lett tilgjengelig
  7. dessuten er vi fly forbanna

Hallooo - fram fra skapet!
Et eller annet sted i NRK-bygget sitter en sinnsyk person som har ansatt dronningen av kvalmglad som lottoreporter på lørdagene.
Rekk opp hånda alle som ikke kaster opp når de hører den grusomme kjerringa som prøver å gjøre lottotrekninga til rein underholdning.
Jeg roper taktfast: - Gi meg talla, før jeg spyr. Hver lørdag kveld. I dag måtte hun heldigvis slite litt med ei dame fra Vinstra som ikke helt fikk med seg tall og beløp og sånt i det lille ekstranummeret Joker.
Vær så snill! Kom fram fra NRK-skapet ditt og gi den dama sparken! Og gi oss Lotto-talla og ikke noe mer, takk!

Fredag 23. november: Gulper tran
Kaffe og tran i svinotta. Selvsagt en elendig kombinasjon. Men sunn.
I dag: Et gledesbudskap: Har tatt meg noen dager fri fra Verdens Viktigste Virksomhet, og våkna klokka 02, 04, 05, 06 og 0650. Fullstendig uthvilt.
Noe av det første de kunne fortelle meg i Holger Nilsens metode, var at en undersøkelse har vist at ingen A-mennesker har prøvd narkotika. Jeg visste det! Jeg er nykter! Og bare litt sliten.

Best i verden
Drømte i natt at jeg skulle holde kurs i positiv tenking. Jeg ba deltakerne om å tenke tilbake til det ØYEBLIKKET i livet da de var mest tilfreds med livet og fornøyd med seg selv.
Og visste at alle mødre ville tenke på da de fødte sitt første barn. Og jeg måtte si at vi skulle se bort fra lykkelige stunder som skyldtes fødsler, vi skulle konsentrere oss om lykke forårsaket av noe vi hadde prestert.
Og alle mødre ville tenke på hvor fantastisk det var å frambringe et helt ekte menneske, direkte produsert fra sin egen kropp (and then some). Og jeg måtte si at vi skulle prøve å se bort fra det å føde barn, fordi det var noe naturlig som ingen kunne påstå at de hadde greid spesielt mye bedre enn milliarder av andre mødre før og etter dem. (Wow. Etter meg kan jeg vel ikke påstå at milliarder av andre kvinner har født? Hvor mange barn fødes egentlig i verden hvert år? Hvis vi er 6 mrd mennesker i verden, og halvparten er kvinner, og halvparten av dem igjen barn, og veldig mange av de resterende 1,5 mrd produserer ikke barn for tida. Nei. Ikke 'milliarder av mødre etter dem'. Men lar det stå fordi jeg likte resonnementet.)

Jeg tror, når vi skreller vekk barnefødsler og barnas første tann og barnas første skoledag osv, og hvis vi bare har god nok tid, så vil de fleste av oss klare å falle ned på ett helt konkret øyeblikk da vi var virkelig fornøyd med oss selv og tilfreds med livet.
Og det vil ikke ha noe med barn å gjøre. Og det vil ikke begrunnes med oppmerksomhet fra det motsatte kjønn. Men hvis vi har tid, kan vi kjenne smaken av det øyeblikket. Og hvis vi har mot, kan vi overbevise oss selv om at vi kan lage flere sånne øyeblikk i livet vårt.
Og så vil livet bli en lek

Ok, nå har jeg skrellet 2.7.88 og 14.10.90 vekk fra hukommelsen min, og jeg er nesten helt sikker på at jeg aldri har opplevd noe større enn å komme til Roskilde Festival første gang. Og det skyldes ikke reisefølget mitt (sorry, Maar).
Det henger bare ikke på greip, at en person med oppvekst i Norsk Luthersk Misjonssamband (Åh, kult, jeg håper denne sida blir søkbar en vakker dag!) skulle drømme om å reise til Roskilde Festival fra hun var litt mer enn en neve stor (vel, første Roskildefestival ble arrangert den måneden jeg begynte på skolen, det året var et spesielt gripende år i min familie, så jeg er nesten sikker på at vi ikke snakka veldig mye om rockefestivaler omkring middagsbordet).
Og det henger i hvert fall ikke på greip at en som har brukt ufattelig mange år av livet på å prøve å avrocke en utfrika partner, hele tiden drømte om å reise dit hvor den utfrika på det sterkeste ble frarådet å reise.
Men jeg dro. Jeg ble hekta. Når jeg lukker øynene kan jeg hører lyden av ølkasser som blir slept 3 km langs veien med belter. Jeg kan telle de to politimennene som var de eneste av den sorten jeg observerte på min første festival. (Nå, åtte år seinere, har jeg telt ca 15, takket være de jævla ecstacy-frikene som vælver omkring og gjør verden litt mindre god å leve i). Jeg kan erindre påskriften på gjerdet: 'Piss ikke her'. Og én meter unna: 'Piss her'.
Og jeg kjøpte én liter eplevin i baren for 60 kroner. Og drakk den mens jeg satt på en benk og så på Dansepiger sammen med hundrevis av hippier.
Og jeg tenkte: Dette er paradis.
Og det er det fortsatt.
Og jeg liker meg selv. Hvert år. I månedsskiftet juni-juli.
Og det er på en måte noe jeg presterer.
Veldig meg

Prosjekt julebord:
Viser til tidligere plan om å redde meg inn i den BITTELILLE sorte før julebordet.
Viktig:
Du kan hoppe over slankepreiket

Takket være strandet prosjekt og skranten økonomi er vi nå veldig i nærheten av plan C (elske meg selv, tenke positivt, omgi meg med tjukkaser).
Men de aller nyeste jentene på jobben er virkelig kjempetynne og kjempehøye. Akkurat som om de er litt strukket, liksom. Hadde de enda hatt litt sånne strekte lange hesteansikter. Men nei. De er vakre og riktig proporsjonerte. Det er da virkelig for j.. at de skal ansette sånne damer rett før julebordet.
Tenk så glade alle var i fjor da JEG ble ansatt før julebordet. Alle kunne kjøre plan C hele høsten. Ikke rart jeg ble populær. Og alle ville sitte ved siden av meg på julebordet.

Vel, det er fortsatt 8 dager igjen. Og 6 kilo. 0,75 kg per dag. Og så spør Simen om jeg vil spise PINNEKJØTT i morgen!!! Hva gir du meg?
Før trøsta jeg meg med at han sikkert var immari usunn innerst inne, siden han spiste så lite og var så tynn og alt det der. Men det kan da neppe være særlig sunt å være tjukkas heller. Leve hele livet med bukselinningen skjærende inn i lever, nyrer, magesekk, tarmer, eggstokker, eggledere (for de som har) og de andre organene som jeg ikke husker (milt, kanskje), og de organene som gutta har, men kanskje ikke i bukselinningen når jeg tenker meg om.

Der ute sitter du ernæringsfysiologcandscient og vet sannheten om tjukkaser versus beinrangler. Da kan du mailadressen min: jorunngr@start.no. Du som kan mye om hvordan psyken påvirker helsa (hei Tina!) har ikke stemmerett her. Nå skal sannheten fram. Hvem dør mest? Tjukke eller tynne? Jada. Selvsagt dør alle. Og selvsagt dør de ulykkelige aller mest. Men jeg tror det er en myte at det er farlig å være tynn og litt alvorlig. Og at det er så sunt å være tjukk og veldig blid (veldig).

Nei! Nei! Nei!
Jeg er ikke sykelig opptatt av slanking.
Jeg mener slanking og prat om vekt er et tåpelig overflodsfenomen.
Jeg tar avstand fra folk som måler andre mennesker ut fra utseende og slankhet.
Jeg er bare grepet av en julebordsnevrose. Som går over.
Og kulminerer i et solid totaljulenevrosesammenbrudd. Omkring kl 1700 24.12. Og er den ultimate, perfekte julesteminingen. Og dette har ingenting med slanking og tjukkaseri å gjøre (du verden; tjukkaseri; vanvittig ord; hvordan skrives det? sjelden brukt egentlig).
Selvsagt er jeg ikke for feit til å gå på julebordet!
Det virker!
Positiv tenking virker alltid!

Mandag 19. november 2001: Det er en fin dag
Dette er et klassisk avvik:
Har smilt meg gjennom en hel arbeidsdag. Til tider har jeg spunnet rundt og sunget "I'm so exited".
Ikke bli bekymra. Det går over. Det er allerede i ferd med å gå over.

Exit skolegang
Vet du at det finnes barn som ikke kan gå på skolen fordi de har stygt hår og kviser?
Ikke akkurat noen sjokkmelding, sier du?
Det kommer imidlertid som et sjokk på meg hver morgen. Men nå har jeg bestemt at en person som tross alt har fylt 13 år bør være gammel nok til å vurdere om hun kan gå på skolen eller ikke.
Befriende! Jeg har ennå ikke sjekket ut hva som kan skje med oss hvis hun aldri mer går på skolen. Men det kan da vel ikke være straffbart? Er vi ikke straffet nok med alle disse kvisene og det fryktelige håret?
Kan du sjekke for meg og melde tilbake om skoletvang og kviser, så blir jeg glad: Lovdata.no

Oh shit. Nå sjekka jeg sjøl:
"Dersom ein elev utan å ha rett til det har fråvære frå den pliktige opplæringa, kan foreldra eller andre som har omsorg for eleven, straffast med bøter dersom fråværet kjem av at dei har handla forsettleg eller aktlaust. Offentleg påtale blir ikkje reist utan når kommunen set fram krav om slik påtale." (Opplæringsloven § 2-1)

Jeg visste jo ikke at det skulle få slike dimensjoner dette kvise- og hårproblemet som har rammet beboerne i HP23 denne høsten. Men trøster meg med at det er i oppoverbakke det går oppover, tross alt.
Det er mulig det ikke er spesielt pedagogisk å starte dagen med å lese punktskriften på min datters panne, men det kan da ikke skade.
Når det gjelder dette fryktelige håret, så klarer jeg ikke helt å leve meg inn i det, men hvis hun sier at det ikke går an å gå på skolen med sånt hår, så kan jeg ikke gjøre annet enn å akseptere det. Hun er tross alt 13 år nå.

Da min mor var 13 år var hun gjeterjente alene i fjellet hele sommeren. Da jeg var 13 år hadde jeg også grusomt hår. Men ikke kviser. Så jeg kan selvsagt ikke leve meg helt inn i det dramaet som utspiller seg foran speilet i HP23 hver morgen.

Men jeg vet godt hvor befriende det kan være å legge noe bak seg.
Så hvis 13-åringen vil legge skolegangen bak seg, allerede nå, så må hun vel føle noe i retning av det jeg følte da jeg skilte meg som 28-åring. Been there. Done that. Liksom.

I dette landet finnes det sikkert fortsatt jobber for ufaglærte. Ikke at jeg tror fettosen på McDonalds eller Burger King vil gjøre underverker for kvisene og håret. Men det må da være forsøk verdt?

Fredag 16. november: Skravlekjerringer!
Det er faktisk nesten utrolig, men nå er de overalt disse kjerringene som veit alt om alle. Særlig er de nå på t-banen. Og til og med på 0715-banen. Min bane. Som før var befolka av oss sliterne.
I går fikk jeg ikke engang sitteplass. På 0715. Havna i stedet midt i en gruppe kjerringer fra Tveita. Og nå vet jeg at det er de som er opphavet til uttrykket Tveita-gjengen (som en eller annen har sagt det er forbudt å bruke i media fordi det stigmatiserer en hel bydel. Vel, jeg bor i bydelen. Jeg føler meg ikke stigmatisert. Altså sier vi at kjerringene var Selveste Tveitagjengen.)

Midt mellom kjerringene fra Tveitagjengen fikk jeg høre om de grusomste naboer. Det var unge menn med hår som vokser til alle kanter. Det var unge menn som var farlige, men ikke farlige for kjerringene. Det var unge menn med fryktelige klær. Det var unge menn som tilsynelatende ikke var i arbeid. Det var unge menn med grove sko.

Til å begynne med var disse unge mennene ikke navngitt. Det var bare snakk om han i nummer 19 og han i nummer 5 og han i blokka på hjørnet ved rundkjøringen.
Men det viste seg etter hvert at disse skremmende unge mennene hadde kjerringene kjent i alle år. Og i fellesskap klarte de jammen meg å huske navnene på nesten alle gutta.
- Var det Trond?
- Nei det var han sønnen til Hansen i nummer 11.
- Ja, var det ikke Roar?
- Jo, og han andre som holdt på med det der... han heter Vidar.
- Ja, og han er sønnen til stakkars fru Olsen i nummer 19.
- Men han er ikke farlig?
- Ikke farlig for oss, nei.

Det var tidlig på morgenen. Jeg var sur fordi jeg ikke hadde fått sitteplass. Jeg var rett og slett ikke i slaget til å gyve løs på Selveste Tveitakjerringgjengen. Men det holdt hardt. Neste gang, kjerringer, er jeg parat.

Ja! De feirer jula sammen!
Det falt en tåre.
Verden er god likevel.
Også i Amerika.
Nicole og Tom har bestemt seg for å feire jul sammen. Og jeg kunne lese det på forsida av selveste Dagbladet.
Jeg ble så lettet.
Jeg hadde vært så bekymret.
Den første jula etter bruddet kan være så ensom når man er millionær med masse adoptivbarn.
Verden er vakker. So help us God. (Not Allah)

På oppfordring publiserer vi
Kjære venner! Responsen på oppfordringen om å gi meg tillatelse til å publisere bilder har vært enorm.

- Ja, gjerne, hvis det er et pent bilde, da.
Dette har vært gjennomgangsmelodien.
Men enkelte har også vært såpass ærlige at de har sendt meg realistiske bilder. Dette setter jeg veldig stor pris på. Vel, nå er det kanskje slik at enkelte er pene selv på realistiske bilder, og vi kan jo ikke annet enn hate dem for det.

Vil du se eksempler på personer som er pene på realistiske bilder?
Barn kan aldri ha for mange stefedre. Har jeg alltid ment. Men Tidenes Stefar er og blir Tore. og han har sendt meg et realistisk bilde av seg selv. Han elsker å bli fotografert. Særlig i sportstøy.
Vil du se et bilde av Tore uten slalombukser?

Barn kan aldri ha for mange tanter på landet. Slik er det bare. Og alle bilder av June er pene. Men det bildet du sendte meg, babe, må jeg fikse på et superprogram på jobben min, Verdens Viktigste Virksomhet, VVV.forbrukerrådet.
Mens du venter på bildet av June kan du titte her

Barn kan aldri ha for mange tanter i Lillestrøm. Mener nå jeg. Og skal vi være helt realistiske så har heller ikke Hanne så lett for å bli fæl på bilder. Det hjelper i dette tilfellet at fotografen var god til å håndtere vårt kjære felles Nikon Coolpix 880.
Sånn ser Hanne ut. Jeg har fått lov til å vise deg bildet.

Tenker dette fikk deg til å rote gjennom ditt eget fotoalbum, jeg
Send en mail til jorunngr@start.no hvis du har et elektronisk bilde jeg kan bruke av deg. Eller send en mail der du gir meg tillatelse til å hente fram et flatterende arkivbilde av deg..

Hjælp! En politisk analfabet!
Følgende skjedde meg nylig:
På buss 23 hadde jeg vaglet meg på et sete.
Inn kommer en flott dame, med et Palestina-skjerf yndig dandert over kåpekragen.
Jeg tenkte: Nei, det var hyggelig. Et Palestina-skjerf. Ikke så ofte på fine damer på bussen sånt noe.
Ved nærmere ettersyn: Ikke Palestina-skjerf i det hele tatt.
Har det falt deg inn noengang hvordan mønsteret i Palestina-skjerfene til forveksling likner Chanels kjente svart-hvite mønster?
Jævla snobbete kåpedame.
Støtter vel Bush også, tenker jeg.

Torsdag 8. november 2001: Kort innpå
Jeg har nå observert at disse websidene har en tendens til å bringe fotografiske overleveringer som stort sett bare viser én eneste person: meg.
Ja, jeg ER sykelig selvopptatt.
Ja, det ER faktisk mine sider.
Ja, jeg TROR faktisk at du titter innom fordi du vil vite hvordan det går med meg.
Og nei, jeg har IKKE reflektert særlig over at bildene på webben nesten uten unntak er tatt i situasjoner der motivet har hatt en mer eller mindre harmonisk pause fra hverdagen. Unntaket er bildet av meg fra kontoret i sommer, men den dagen var jeg så immari glad, jeg tror det var ca 1 time før ferien min.

Dermed er ikke bildene på sidene egnet til å illustrere hvordan det egentlig går med meg. På den andre siden: Vi er da aldri spesielt interessert i hvordan det EGENTLIG går med andre mennesker. Det holder å få en flik av sannheten, mener nå jeg.

Men: Jeg tror jeg etterlyser interaktivitet her
Jeg tror DU må sende meg noen realistiske bilder av deg selv, slik at DERE som deler min stusselige hverdag via verdensveven (ordet vi elsker å hate), etter hvert kan bidra til at det fotografiske innholdet på disse sidene blir litt mer allsidig.

Slik gjør du:
Send en mail til jorunngr@start.no
Legg ved et bilde av deg selv eller av mennesker du er foresatt for. Du kan alternativt sende meg en uforbeholden fullmakt til å publisere bilder i mitt arkiv som du deltar på.
Gjør oppmerksom på om eventuelle andre deltakere på bildene av deg skal sladdes helt eller delvis.
Det er ikke tillatt å kreve at personer som har gitt meg uforbeholden fullmakt til å publisere bilder av dem blir sladdet helt eller delvis på bilder som andre gir meg fullmakt til å publisere.
Unntak her er avfotograferinger som avbilder følgende:
Personer på feil sted.
Personer med feil personer.
Personer med riktige personer som ikke er riktige lenger
Personer med riktige personer fotografert på et tidspunkt da de var feil personer.

Du som leser dette, og som vet at jeg har mer eller mindre flatterende bilder av deg liggende, kan være trygg på at jeg ikke kommer til å publisere bilder uten ditt samtykke. Det bestemte jeg meg for i et anfall av høy moralsk standard. Og slik blir det.

Men: Hvis du bestemt mener at du har observert noen flatterende, ja beint fram yndige bilder av deg selv ved kaffebordet sist du var i HP23, så nøl ikke med å ta kontakt. Veien til nærmeste scanner behøver ikke være særlig lang.

Du mener kanskje bestemt at du har sett noen få bilder her som avbilder andre personer enn meg? I disse tilfellene er faktisk tillatelse fra foresatte innhentet, i og med at personene på de ytterst få bildene som ikke avbilder meg, er mine barn.

Det er så kaldt!
Hvis du kjenner meg og bryr deg om meg og har masse penger og bil, så har du en unik sjanse til å skaffe meg noen varmeovner.
Jeg veit ikke hva som gikk av meg det året jeg kasta alle panelovnene mine fordi de var stygge!!!
Nå har vi to ovner som virker (og tre som ikke virker), og vi har en turnusordning som er slik: Den som kan dokumentere at det virkelig er kaldt på vedkommendes rom, får innvilget én time med varmeovn. Dette forutsettes at ingen har bestilt varme på badet i forbindelse med f.eks. dusjing.
Jeg tror systemet vårt for oppvarming av HP23 kan svikte brått hvis det blir kuldegrader. Og jeg tror at barna mine ligger an til å få en litt irsk barndom (i tillegg til å vokse opp med katolsk far og protestantisk mor) etter hvert som venner nekter å bli med dem hjem fordi det er ukomfortabelt å gå med yttertøy inne.
Det er kult å bli bevertet med rykende varm te i trendy kopper når man kommer til HP23, men selv trettenåringer gjennomskuer etterhvert trendtrikset.
I dag tidlig hadde vi f.eks. en ung overnatter her, hun var tapper da hun ristet istappene ut av håret og takket nei til en skive frosset brød til frokost.

Lørdag 3. november: It's a perfect day
Nei, vi skal verken i svømmehallen eller på biblioteket eller teknisk museum i dag.
Ja, vi skal til byen for å se på Kristopher Schau i et butikkvindu.
Vi har sett ham gå på do i dag tidlig. Uten å vaske hendene etterpå. Og vi har sett ham se på tv-shop og spise pizza.
Men herregud! Halloooo! Hvor mye kan en ung person forfalle på én uke, da?
Tåpelig problemstilling. Morsom gutt.
Det er derfor vi skal ned for å se på gutten.
Men vi kommer sikkert ikke inntil vinduet engang.
Hvis jeg ikke kan få sønnen min til å se litt ekstra brillenerdete ut, da.
Åh. Unnskyld. Jeg glemte et øyeblikk å være de hjelpesløses hjelper:
Vil du lese om Kristophers prosjekt?

Lenge siden jeg har ment noe om kjellmagne?
Viser til tidligere velfunderte betraktninger, bl.a. her.

Lenge siden jeg har ment noe særlig i det hele tatt. Med unntak av en kraftig forsvarstale for Rune Rudberg en sen aften i forrige uke.
I ettertid ble det nevnt at det faktisk ikke var noen som i utgangspunktet hadde sagt noe negativt om Rune Rudberg.
Det var nok et samspill mellom urkreftene i meg og den aldri sviktende kvinnelige intuisjonen.
Før eller siden, hvis festen varer lenge nok, vil nemlig noen alltid si noe negativt om Rune Rudberg.
Lenge siden du har brukt tid på Rune Rudberg?

En spesiell takk i dag til Hanne som skal kjøpe med seg alt jeg trenger fra tax-free-sjappa på Kastrup i helga.
Jeg vurderer veldig om jeg rett og slett skal publisere en liste med tax-free-favoritter her på webben. Dermed kan du bare stikke innom en internet-café når du er på ferie og finne ut hva det nå var du skulle kjøpe til meg.
Jo, det var ideen sin, det!

Sitter og spiser dagen-derpå-pizza, og føler meg litt som Kristopher Schau, faktisk.
Takk til Geir som sørget for å sette igjen litt hjemmebakt (ekte) pizza. Og takk til Geir som sørget for å sette igjen nok tomflasker til å dekke inn lørdagsdagbladet med magasinet.
En spesiell takk til Britt for at hun sørget for nok snop til at det ikke var noen vits å entre badevekta i dag.
Jo, Kristopher, du har en venn i HP23. Forfallets tid er kommet.
Vik fra meg, SATS-medlemskap.

Resonnement omkring treningsavgifter
Jeg betaler ca 300 kroner pr mnd til SATS.
(Jeg tør ikke å sjekke beløpet, i tilfelle det faktisk er 370 jeg betaler.)
Jo, nå sjekka jeg, og det er 306.
306 pr mnd i 12 mnd blir 3672.
Målet mitt er at ingen treningstimer skal koste mer enn 200 kroner.
Derfor må jeg på 13 treningstimer til før jul. Totalt 18 treningstimer.
ca 2 i uka fram til jul, det.

Ok, hvis jeg ikke klarer 2 i uka fram til jul; hvor mye tåpelig har vel ikke jeg brukt 400 kroner på mange ganger?

Tåpelige 400-kroners-forbruk jeg kan erindre:
  • taxiturer. utallige. til og fra nachspiel
  • gensere. utallige. ubrukelige.
  • restaurantmiddager. kjedelige. som jeg egentlig ikke ville være med på
  • mat. som jeg ikke trengte akkurat da
  • drikke
  • cder. som noen hadde sagt noe positivt om, og som jeg fikk for meg at jeg måtte ha, og som jeg fortsatt angrer på
  • klær til dattera mi. som hun måtte ha, og som det senere viste seg at hun ikke måtte ha likevel, siden de var helt feil.
  • stæsj. som jeg aldri trenger. og som bare er egnet til å muntre opp sinnet i veldig korte perioder.
    Eks. på kortvarig stæsj:
    * kulørte lykter som var veldig moderne i høst.
    * hvitt sofatrekk med matchende puter, som var veldig moderne i sommer.
    * lampeskjermer, som jeg alltid får for meg at det er veldig fint å ha, men som jeg likevel ender opp med å kaste.
    * fancy designblader, som jeg tror kommer til å imponere gjestene mine, men som alltid er fjorårets design innen jeg får gjester som er i stand til å skille slike blader fra gode gamle Forbruker-rapporten.
Nå har jeg kvittet meg med den kunstige og overdrevne motviljen mot å betale en treningsavgift uten å trene.
Halloooo! Jeg kan trene så ofte jeg vil. Det er da en fordel?

Fredag 26. oktober 2001: Jenter!
Herlig! Befriende! Latter. Tårer. Gode råd. Dårlige råd. Dårlig råd. Skryt. Irettesettelser. Livsvisdom. Alkymi. Sodalitt (som bare jeg tror på, siden jeg veit at det virker).

I dag tidlig fikk jeg så utrolig lyst til å spille boccia på plenen. Komme på jobben i 11-tida, og forklare at:
- Veit dere hva, eller? Jeg bare måtte spille litt boccia på plenen. Og så gikk tida. Og her er jeg. Sorry, altså.
Og siden jeg jobber i Verdens Viktigste Virksomhet, VVV.forbrukerrådet, ville følgende skjedd:
- Åja. Regnet det ikke hjemme hos deg? Javel. Kan du lese gjennom dette dokumentet?

Og jeg hadde tatt med meg dokumentet inn på kontoret mitt, og det ville forsvinne elegant inn i bunkene av dokumenter jeg ikke har lest, men som alle tror at jeg har lest, men som ingen forventer at jeg skal mene noe om før om mange uker, og da har jo de som har lest dokumentet også glemt hva det handlet om, og så er jeg sannsynligvis den eneste som kan si noe om innholdet, siden jeg kan kunsten å scanne etter noe helt meningsløst som jeg kan mene noe om. Og diskusjonen om dokumentet vil bli styrt i en retning som jeg klarer å følge. Eller så dukker vedkommende opp som har skrevet dokumentet, og i Verdens Viktigste Virksomhet, VVV.forbrukerrådet, er forfattere av dokumenter ofte litt høytidelige når deres egne dokumenter skal debatteres, og de vil veldig gjerne vise at de husker hva dokumentet handler om, og så gjenforteller de f... meg hele innholdet, og jeg gjør bittesmå notater i alle margene og skriver store spørsmålstegn ved enkelte avsnitt og fnyser litt og så er det i gang.

Søren, nå ble jeg nesten litt oppstemt! Men bare til jeg om veldig kort tid må åpne klesskapet som er fullt av Verdens Trangeste Klær. Ha en god dag! Storesøster ser deg.

Nyeste oppdateringer: Forsiden under 'Ganske nytt'
Alle avvik
Avvik fra perioden 29.12.03-25.2.04
Avvik fra perioden 5.1.03-24.1.03
Avvik fra perioden 19.10.02-20.12.02
Avvik fra perioden 23.8.02-18.10.02
Avvik fra perioden 28.5.02-19.8.02
Avvik fra perioden 16.2.02-28.5.02 her
Avvik fra perioden 28.12.01-15.2.02 her
Ikke helt nye avvik her
Tidligere avvik her
Eldre avvik her

Vekk herfra
Tilbake til forsiden