Vi er ni forventningsfulle, godt voksne elever i klasserommet. Hadde vi vært bare åtte, ville kurset blitt avlyst, er det første lærerinnen forklarer oss idet hun tripper fram til podiet. Altså ingen grunn til å trekke seg fra hele opplegget første dag.
Mange av oss kjenner hverandre fra før. Vi har sammen stotret oss gjennom nybegynnerkurset forrige halvår. Nå har vi betalt nye to tusen kroner - og er klare for å ta et skritt videre i fremmedspråkenes vidunderlige verden.
Lærerinnen setter i gang med å repetere hva vi lærte forrige semester. Vi puster unisont og lettet ut, for da slipper vi å innrømme at mye av det vi lærte sist, er gått i glemmeboka.
- Vi kom til kapittel fem forrige semester, gjorde vi ikke? spør lærerinnen. Og vi nikker nølende.
- Denne gangen kjører vi et nybegynnerkurs parallelt med dette. De bruker samme boka, sier lærerinnen.
Men den første kvelden legger vi ikke så mye vekt på de parallelle nybegynnerne.
Å sette av én kveld i uka til å lære et fremmedspråk, forutsetter selvfølgelig at vi gjør hjemmelekser hver uke. Den første uka skal vi øve på kapittel seks. Men enkelte av oss bruker lekselesingen til å prøve å rekapitulere kapittel én til fem i læreboka. Og er ikke spesielt godt forberedt på å utvide språkkunnskapene til verbbøyninger og lange, meningsfulle setninger. Neste kurskveld er derfor ikke lærerinnen spesielt imponert over oss.
- Det går veldig bra på nybegynnerkurset, sier lærerinnen. - Dere må også gjøre leksene deres.
Etter noen uker vet vi veldig mye mer om hvor bra det går på nybegynnerkurset. Og vi vet mer og mer om hvilke sinker vi selv er. Faktisk får vi etter bare noen veldig få kurskvelder følelsen av at nybegynnerne allerede kan mer enn oss.
- Har du ikke gjort leksene? De er så flinke på nybegynnerkurset! blir et slags mantra fra kateteret. Leksene består for min del stort sett i å prøve å lære det som står i de første kapitlene i boka. Jeg trøster meg med at jeg betaler for kurset av egen lommebok - og at dette faktisk er en fritidssyssel jeg har valgt for min egen fornøyelses skyld. Men for å slippe å føle meg som en fiasko på hobbyfronten, begynner jeg å skulke litt.
Innen siste kurskveld har jeg helt klart inntrykk av at nybegynnerkurset er gått forbi oss i språkkunnskaper. Selv har jeg skulket nøyaktig så mange prosent av kurskveldene som tillates for å få kursbeviset. Og jeg har bestemt meg for å skaffe meg en ny hobby - og slutte med å betale to tusen kroner halvåret for å få kjeft.
PUBLISERT I FORBRUKER-RAPORTEN I NOVEMBER 2006
Mer?
Tilbake til forsiden