Tilbake til forsiden


Fredag 2. november: Æsj - det skjer jo ingenting
Jeg har ikke før skrevet det, før overtroen griper meg som en klam hånd: De gangene jeg tidligere har ment at det har skjedd veldig lite, har livet mitt hatt en tendens til å dreie i retning av at det skjer veldig mye. Veldig mye fælt. Men skitt au.

Nå følger en utdyping av ingenting:
Spyferdig på t-banen hjem
Sulten. Sliten. Sur.
Innom Rimi: Spyferdig. Sulten. Sliten. Sur.
Hjem, lager middag, stuper over ende på sofaen. (ok, dette skurrer litt, men ordet sofa er valgt for ikke å måtte forklare tekniske detaljer omkring den ultimate romløsningen for moderne kvinner: allrommet.)
Leser avisa
Og ser på tv
Og sovner på slutten av Farmen
Og våkner på begynnelsen av Tabloid
Og våkner neste gang midt i 21-nyhetene. Og rekker å zappe innom 21 på nrk.

Neste gang jeg våkner, burde barna absolutt ha vært i seng.
Og det er de.
Plukker opp sokker, truser, trøyer og hårbørster på min subbende inspeksjonsrunde.
Tenker: Ja, nå har jeg sovet så mye at jeg jammen skal se på en tv-serie før jeg legger meg.
Våkner av tv-shop. Vurderer å kjøpe et knivsett. Sovner.
Våkner av tv-shop igjen. Vurderer å kjøpe et slankebelte. Kjenner etter om jeg trenger et slankebelte. Konkluderer med at det går an å bli ufattelig slank før julebordet hvis jeg bare slutter å gå innom Rimi etter jobben.
Våkner av klokkeradioen.
En ny dag er begynt.
Og hvis det er hun radiodama med den fryktelige stemmen som har morgenvakt i østlandssendingen, er en ny dag begynt med irritasjon og forbannelser.
Hvis det er en av de mennene med snill stemme, kan det bli en god dag.



Vekk herfra
Tilbake til forsiden