Siden jeg er den jeg er, må jeg illedningsvis si at æppain er samskriving av ordene apps og pain. Jeg blir uvel når jeg ser ordet app. For jeg vet ikke hva det er. For jeg har ikke råd til en telefon som kan ha apps. Og nå snakker alle om æpps hele tiden. Og jeg skjønner at verden har løpt fra meg og at jeg er på vei inn den delen av livet der jeg innser at noen andre har tatt over fra her og ut.

Men jeg bruker - som de fleste i min yrkesgruppe - ganske mye energi på å irritere meg over folk som ikke kan dette med orddeling. Tror imidlertid ikke engelske regler er som de norske. Så på engelsk heter det sikkert app pain. Men norske ord som slutter på dobbelkonsontant og som skal settes sammen med ord som begynner på samme konsonant, skal skrives med bare to konsonanter. Som for eksempel musikkonkurranse eller balletturnering. Og norske ord som henger sammen med engelske ord, skal skrives med bindestrek. Som for eksempel country-musikk. Men norske ord som henger sammen med andre norske ord, skal skrives i ett ord. Hvis det ikke blir umulig å forstå hvilket ord det er. Da kan jeg sette inn en bindestrek.

Det har også gått opp for meg at jeg ikke kan være flink til hva som helst. Mange av de yrkene jeg har tenkt at jeg kunne falle tilbake på, kan jeg ikke falle tilbake på. Et sånt yrke er tekstforfatter i musikkindustrien. Jeg skjønte det i dag da jeg hørte Bob Dylans Don't think twice, it's all right. Jeg kommer aldri til å klare å skrive noe sånt.

I dag er det julebord på Nerdefabrikken. Og jeg kan ikke helt huske når og hvorfor jeg sluttet med å gå på julebord.

• Jeg var på julebordet i Verdens Viktigste Virksomhet i 2001. Og jeg husker i grove trekk hvordan julebordet var. Men jeg kan ikke huske å ha vært toastmaster.
• Jeg var på julebord i Jantevernet i 2002. Og jeg husker at det var veldig gøy. Og at JP klippet av meg den ene fletta
• Jeg var egentlig ikke på julebord i 2003. Det ene jeg sier at jeg var på, må ha vært det tradisjonelle GranGraff-julebordet som sjelden innebærer skandaler. Tror jeg tok jobben veldig seriøst det året. Husker for eksempel at jeg satt i redigeringsrommet og lagde radio lille julaften
• Jeg er sikker på at de 1,5 julebordene jeg var på i 2004, var GraffGran-julebordet og den uformelle samlingen hos Konsulentane. Jeg mistenker for øvrig at den egentlig årsaken til at jeg takket nei til 4 andre julebord, må ha vært en reise. Jeg overrakte en gave fra reisen på GraffGran-julebordet (som altså er favorittjulebordet, men som fra utsiden ikke teller som julebord)
• Jeg var definitivt ikke på julebord i 2005. Jeg tror ikke årsaken var en reise, for jeg tror Nerdefabrikken alltid tar hensyn til denne typen resier på denne tiden av året. Men jeg kan i mine nedtegnelser ikke finne noen forklaring på at jeg ikke dro på julebordet. Jeg vil imidlertid tro at GraffGran-julebordet ble avholdt som sedvanlig
• I 2006 var jeg faktisk på et julebord som jeg helt hadde glemt med Flinkingene. Men når jeg leser nedtegnelsene, husker jeg antrekket mitt. Og jeg var egentlig ikke så bekymret i ettertid over det nokså generøse alkoholforbruet, for vi hadde det gøy
• Jeg var på Flinkingenes julebord i 2007. I tillegg var jeg på uformelt juletreff hos Konsulentane. Men dette var altså det siste året jeg var på noe som kalles julebord. Det er ingen spesiell grunn til at Flinkingenes ble det aller siste. Men det er god grunn til å fortsette med å gå på treff hos Konsulentane.
• I 2008 var jeg på reise igjen. Og jeg tror nok faktisk at jeg la inn en helg i København for å slippe å forklare hvorfor jeg ikke skulle på julebordet
• I 2009 var de fleste av oss på reise selv om de fleste ikke dro før en uke etter julebordet. Lillebård og jeg dro morgenen etter julebordet, og det var vår unnskyldning for å droppe julebordet
• I år har jeg ingen unnskyldning. Men siden jeg aldri har vært på Nerdefabrikkens julebord som jeg må ha blitt invitert til ganske mange ganger, er det nå helt ok at jeg bare sier Nei Takk. Shit. Tror det er fordi de mener jeg er for gammel for julebord

Da jeg bodde i HP23, trodde jeg at det eneste jeg manglet, var en peis. Da jeg flyttet til KV3, skjønte jeg at jeg også manglet vannkraner og toalett som virker. Nå som jeg har både peis og dass og vann, burde jeg være Verdens Lykkeligste Kvinne. Så det skal jeg være fra nå.

Verdens Lykkeligste Kvinne skal akurat nå bære inn ved fra kulda.

De kjære barna har det bra i Hovedstaden. Her ser du hvordan de presenterer seg selv akkurat nå (på åpen del av facebookprofil):

Jeg spurte nettopp Sønnen på telefonen om han har lue, votter og skjerf. Han svarte Ja, jeg har alt, det vil si votter og skjerf og hår og headset. Og jeg kom på at hans type frisyre neppe trenger lue på toppen. Det måtte i tilfelle bli en sånn Marley-lue. Kanskje et julegavetips!

---

21.11.10: Søndag

---

Hva slags dag er dette: Bra nå

---

[--- English summary: Dogs don't walk alone. Not a lot happens. My kids are ok I guess; didn't read about any shootings or terrible accidents since I last met them on Elm on Thursday. My mac cries for a reboot ---]

Utenfor er det litt snø. Og mange hunder har passert KV3 i formiddag. Og det går opp for meg at årsaken til at jeg bare ser katter og nesten ingen hunder på hverdager, er at hundene må være inne når de er alene hjemme.

Helga har vært overkommelig innholdsrik:

• hjemmekontor, husvask og middagsbesøk fredag
• frokost, julemarked, Malteserfalken og testing av lokal thai-restaurant lørdag
• Eieren av thai-restauranten heter O, og maten var god
• jobb søndag formiddag
• politikk søndag ettermiddag
• og litt svart-hvitt-film

Men de kjære barna! Hvorfor sier hun ingenting om hvordan de kjære barna har det? spør du nå. Og sannheten er at jeg har ikke den vageste anelse om hvordan de har det. Men ifølge dagens nettaviser har ingen 20- eller 22-åringer falt ut av vinduer, blitt skutt, blitt arrestert eller annet fryktelig siden jeg var på Elm og spiste burger med de kjære barna torsdag, så da er det all grunn til å gå ut fra at de klarer seg bra.

Nå vil maskina mi absolutt restarte. Og siden det ligger en råtten forsinkelse inne på dashcode akkurat nå, så passer det helt fint. So long!

Har laget middag helt fra bunnen i dag. Bortsett fra det, er det lite 50-tallssøndagskvinne over meg akkurat nå. Hører This is it med Jim Reeves. Men jeg tipper det er mer 60-tallskvinneaktig. Har jobbet med den fine-fine jobben min og skal på et bittelite politisk møte før den hjemmelagde 50-tallsmiddagen kan fortæres.

Tror det egentlig er vedtatt at jeg ikke skal høre på Jim Reeves på søndagene og at jeg egentlig skal høre på It's raining men eller I'm so excited eller noe sånt. For å se litt framover. But what can a girl who grew up with Jim Reeves do? Ikke bare vokste jeg opp med mannen; jeg vokste til og med opp med at min mor oversatte tekstene ord for ord - sånn at jeg ikke skulle unngå å forstå hvor ufattelig trist Jim hadde det i sangene sine. Vel. Nå var det for Jims skyld snakk om kjærlighetssorg i de fleste tilfeller. Men læll da!

Noen ganger er det godt å vite at jeg ikke har tenåringer lenger

---

9.11.10: Må det være slik?

---

Hva slags dag er dette: Faktisk nokså strålende

---

[--- English summary: There should be a dictionary on how to deal with unpleasant things that happen to everyone. But it might be necessary for people to have first hand experience on unpleasant matters just to be able to talk others through the same kind of shit ---]

Vi kan vel se for oss at det kunne lages et oppslagsverk én gang for alle der alle dumme og uheldige og uønskede ting som kan skje - og kommer til å skje - oss gjennom livet, var nedtegnet sortert på kategori, fase og løsning.

Hvorfor må det være slik at alle må gjøre sine egne erfaringer og ingen kan lære av andres feil?

Kanskje det er slik for at alle skal få følelsen av å sitte med fasiten én gang når dette dumme, uheldige og uønskede skjer med noen andre enn oss selv?

- Javel Så det sa han?
- Og etter på sa han det?
- Da kan du regne med at han snart sier det også.
- Så roper han og legger på telefonen.
- Og så ringer han og gråter.
- Ja. Han kommer til å gråte.
- Neida. Det er ikke det siste du hører fra ham.
- Han blir sint igjen.
- Så blir han bitter
- Det er da du blir til et monster.
- Før du blir til den store kjærligheten igjen.
- Og et monster
- Og den store kjærligheten
- Og et monster
- Og så skal han ha tilbake gaven han kjøpte til deg.
- Og så skal han ikke ha den tilbake likevel.
- Fordi du er den store kjærligheten.
- Og så får du beholde gaven fordi den beviser at du er et ufølsomt monster
- Og så blir det stille noen dager
- Til han drar på byen og drikker og du blir den store kjærligheten igjen.
- Og deretter et monster
- Og deretter en ufølsom bitch.
- Og sånn går det nok noen måneder.
- Og så blir alt bra
- Og plutselig har han funnet en annen
- Og du er egentlig litt skuffet over at det var så enkelt å glemme deg.

At jeg i nattens mulm og mørke kan gjennomføre slike telefonsamtaler uten egentlig å bli særlig opprørt, er et bevis på at jeg liker å ha gjort mine egne erfaringer slik at jeg kan være til nytte når noen gjør de samme erfaringene for aller første gang.

---

Søndag 7. november 2010: Redningsaksjonen

---

Hva slags dag er dette: Herlig. Blanke ark

---

[--- English summary: Visited a local restaurant threatened with bankruptcy even though everybody speaks warmly about the food they serve. Well. Service sucked. No wonder they go bankrupt. Or maybe they already are bankrupt and this was their final hours in the business. They gave us an awful amount of meat on the plates. The Final Meat ---]

Det som skjedde var at jeg leste i lokalavisa at et lokalt spisested hadde prøvd alt og nå sto på randen av konkurs. Ergo ble en redningsaksjon iverksatt.

Kanskje alle har lest om det lokale spisestedet som har prøvd alt og nå står på randen av konkurs? tenkte vi - og vurderte å be taxi-sjåføren om å vente mens vi sjekket om det fantes et bord ledig.

Men vi hadde intet å frykte. I et tynt opplyst lokale var bare ett bord opptatt da vi ankom litt før 9 på kvelden. Vi satte oss ned ved et av de andre bordene, og en kelner tente straks lyset på bordet vårt. Men rekken med lys i vinduet, var det ingen vits i å tenne selv om noen hadde satt av lørdagskvelden til å prøve ut restauranten.

Vi hadde hørt fra flere kilder at maten er ufattelig bra på dette lokale spisestedet. Og maten var bra. Men ikke ufattelig. Bare bra. Ikke bedre enn hos konkurrenten lenger ned i gata som har styggere interiør og større meny og som regel halvparten av bordene opptatt til enhver tid. Hos konkurrenten som har hyggelige servitører som passer på at vi har det vi trenger, rydder av bordet når vi er ferdige med å spise og spør om vi ikke skal ha mer å drikke når vi går tom halvveis i måltidet.

Det er vel ikke rart de går konkurs når de verken gidder å tenne stearinlysene eller tar seg bryderiet med å spørre om vi skal ha mer å drikke eller gidder å rydde av bordet når vi er ferdige når vi er to av de eneste fire gjestene i den konkurstruede restauranten?

Kanskje de allerede var slått konkurs. Kanskje det var derfor de ga f. Kanskje det var derfor vi fikk så sinnssykt mye kjøtt på tallerkenen også. Det Aller Siste Kjøttet.

Hvis jeg drev en konkurstruet restaurant, ville jeg putta ecstasy i maten. Og tent hundrevis av stearinlys.

Vi vurderer å ta over restauranten. For å starte et folkelig etablissement med levende (dårlig) musikk og sinnssykt god mat.

---

30.10.10: Visualiserer

---

Hva slags dag er dette: Litt lei meg for at jeg har spist sjokolade i hele natt. Men veldig glad for at det er oktoberfestdagen

---

[--- English summary: Today is Oktoberfest. My dress is too small. I ate too much pizza and chocolate last night. Because of our neighbour's Monster Cat who I hate. She keeps on entering our house through our cat flap door and eats all the cat food available in our house. Last night I tried too carry her outside - and she bit me. Will almost-drown her today. Have a bucket of water ready by the door. Enough said. Will start thinking enlightened thoughts from now on---]

Jeg hadde en slags plan om å presse meg inn i en søt liten kjole med en oktoberfestaktig bluse inni i kveld når vi skal spise pølser og stappe og synge Ein Prozit, ein Prozit der Gemütlichkeit. (Vet du, jeg kan ikke høre den sangen uten å bli på grinern fordi turen til München med gutta for tre år siden var så banebrytende bra og Wiesn var nesten det beste jeg har opplevd og Dachau noe av det verste og i tillegg var jeg hardt skadd etter fall fra autobahnstøvler under KV3s aller første oktoberfest. Vel. Jeg gidder ikke lyve så veldig mye. Dachau er ikke det verste JEG har opplevd. Selv om Holocaust forhåpentligvis er det verste verden har sett av organisert ondskap. Det verste JEG har opplevd skal fortsatt få bli en muffin jeg spiste en gang jeg var på tur. Vel. Nå vil noen mene at jeg må ha opplevd verre ting. Og det har jeg jo. Men ikke mer skremmende ting).

Tilbake til den søte lille kjolen jeg skulle presse meg inn i til festen i kveld. Årsaken til at planen går på dunken, er selvsagt nokså utstrakt mangel på viljekontroll. Men denne gangen for så vidt kun mangel på viljekontroll siste døgnet. Her er noe som ikke funker: Gå til butikken, kjøp to poser med sjokoladebiter og en pizza grandiosa. Fortell deg selv at du skal spise halve pizzaen til middag og at sjokoladebitene er til gjestene i morgen og at RESTEN AV sjokoladebitene (etter at gjestene har vært her) skal være til dustehalloween-unga som kommer på søndag.

Siste pizzabit spiste jeg klokka 2 i natt. Sjokoladen var borte lenge før det. Men vinen jeg skulle drikke til pizzaen, står fortsatt på kjøkkenbenken. Så ingen alkoholhjelp til å bryte ned tilført protein denne gangen. Og jeg må gå på fest i sekk og strie. Igjen.

Jeg hater naboens katt. Det er faktisk kattens skyld ta jeg har spist hele pizzaen. Under nærkamp i natt da jeg skulle kaste den ut for 50. gang dette døgnet, bet den meg i hånda. Og jeg måtte trøste meg med bacimycin og pizza.

Men drit i naboens katt nå. En bøtte med vann står klar, og jeg er klar for seriøs tortur neste gang den stikker trynet sitt inn katteluka vår. La oss derfor konsentrere oss om lyse tanker resten av dagen. Av året. Av livet.

En søt venninne tipset meg om en søt video på internætten i går. Videoen fikk meg til å tenke mindre stygt om meg selv. Likte spesielt det om Find a new perspective. Folk burde stå mer på hodet.

---

15.10.10: Fredag

---

Hva slags dag er dette: Helt ok

---

[--- English summary: People on push scooters fall over more often than people on ordinary bikes outside my house. Nobody was provoked by my statement on infidelity the other day. Today is measure-your-home day in Norway. Just so they can charge us extra taxes if we are rich enough to not have a morgage on our houses ---]

Observerer at folk på sparkesykkel kælver oftere enn folk på vanlig sykkel utenfor vinduet til KV3.

Observerer også at ingen er blitt spesielt provosert over mitt statement vedrørende utroskap her om dagen. Tror det som gikk av meg, var at jeg er så lei av at folk maser om så mye tull. Særlig på amerikanske tv-greier. Og så er jeg lei av å lese at folk er sex-avhengige fordi de har vært utro. Det blir jo som å si at jeg er alkoholiker fordi jeg drikker noen ganger. Eller enda verre: At jeg er fyllik fordi jeg drikker for mye noen ganger. Eller enda verre: At jeg er hund fordi jeg glefser etter folk ganske ofte.

I dag skal jeg måle KV3 på kryss og tvers. Men jeg hørte på radioen at det er tillatt å bruke takstpapirene når man fyller ut skjemaet som alle snakker om. Så gjenstår det å finne ut hva jeg klarer å finne først: Takstpapirene eller tommestokken. Gøy blir det uansett. Og det er uansett cirka 30 år til jeg må juge på målene for å slippe eiendomsskatt.

Sønnen fylte 20 år i går. Han feiret uten Mor. Sånn er livet.

---

13.10.10: Ineffektive tider snart

---

Hva slags dag er dette: Nokså lovende egentlig

---

[--- English summary: People who are unfaithful are doing something good to themselves and not necessarily something bad to their partners. This looks worse in English than in Norwegian. It actually looks like bad reasoning. Due to too much tv demonstrating American double standards I guess ---]

Det må være forferdelig å ikke beherske rettskrivning. Kom jeg plutselig på.

Noe annet jeg plutselig kom på - og derfor plutselig logga meg på selveste grana.no for å rapportere om, er et resonnement jeg ikke har resonnert på en stund:

Utroskap er ikke noe du gjør mot noen;
det er noe du gjør for deg selv

Så kan du lure på hvordan dette resonnementet kom inn. Og det var selvsagt slutten på en tankerekke som startet med at Linn Skåper prøvde å sjekke opp en 17-åring på tv i går og jeg kom til å tenke over om jeg noensinne kunne prøvd å sjekke opp en 17-åring og jeg konkluderte med at det kunne jeg ikke og jeg ville heller ikke klart det selv om Demi er eldre enn meg og har sjekka opp Ashton K som jeg digger.

Så tenkte jeg at Tenk om jeg ble kjent med Elvis og han ble forelska i meg. Så tenkte jeg at ingen blir forelska i 25 år eldre damer dersom damene ikke har tatt plastiske operasjoner, og selv ikke når de har tatt plastiske operasjoner, så blir 25 år yngre menn forelska i dem. Så tenkte jeg litt på voksne damer og sex og at det er da helt greit dersom folk har seg litt her og der. Og det er ikke flåsete ment i det hele tatt. Sjelen henger ikke fast i kroppen. Og de som er utstyrt med en samvittighet som lett blir dårlig, får håndtere dette slik de må.

I morgen er Sønnen 20 år. Kanskje det er derfor panikkerte tankerekker fyller hodet mitt når jeg egentlig skulle vært på jobb snart. Og DER ringer vekkeklokka for tredje gang. På tide å stå opp.

---

28.9.10: Effektive tider

---

Hva slags dag er dette: Nokså prima

---

[--- English summary: Been to Trondheim for 3 days and Göteborg for 1 day. Been drinking and eating a lot ---]

Har lært mange nye begrep siste uka. Har også glemt mange nye begrep siste uka. Noen av de jeg husker, men har glemt betydningen av - og dermed ikke kan påstå at jeg egentlig har lært, er:

• sokratisk klegg
• aktiv dveling
• skygging
• triadiske samtaler
• livsverdenansats
• subjektivistisk orientering
• relasjonelt mellomrom
• genotekst
• fenotekst
• og en del annet

Har en grei følelse av at det er helt ok at jeg aldri skal disputere i pedagogikk. Har også en grei følelse av at det blir en stund til jeg fyller 3 dager av livet mitt med texmex, lammestek, rødvin, hvitvin, tequila, calvados, rødvin, hvitvin, tequila og calvados. På den andre siden fikk jeg med meg en liter calvados og et par flasker rødvin i taxfreesjappa i går, så det kan hende at jeg bare ikke kommer til å fylle livet mitt med hvitvin og tequila og lammestek og texmex på en stund.

Taxfreesjappa? spør du nå for du veit at jeg ikke har vært på disputas i utlandet.
Men jeg har altså vært på en disputas i Midt-Norge som endte opp i et møte i Utlandet. Av utenlandsturen bør det vel først og fremst nevnes at Securitate inndro toalettsakene mine fordi jeg kom for sent til å sjekke inn bagasjen på vei til Utlandet selv om jeg sto opp klokka 04. Jeg skal nok ikke stole på klokkeslett angitt av flybusselskaper i Midt-Norge i framtiden. Har ikke råd til å miste flere liter med hårkur og krøllepleie.

Utvalget av bilder fra muse- og disputastur er nokså nøytralt av hensyn til mine gode venner som faktisk skal få lov til å eie sine egne ansikter (og kropper).

Mine gode venner kan imidlertid gjerne be om å få et bilde av seg selv fra muse- og disputasturen, og de kommer til å bli veldig glade. For vi er veldig glade og pene på alle bildene. Hvilket nok kanskje skyldes at det som Stipendiatmusa synger i sangen sin, er sant:

När jag er full
Så blir jag glad
Når jag er glad, er jag vacker

Oh happy day. Arbeidsmengden på Nerdefabrikken er nå så stor at det er nesten umulig å stille diagnoser for dødelige sykdommer på seg selv i arbeidstiden. I tillegg skal resten av uka tilbringes på ymse seminarer, hvilket gjør det unødvendig å diagnostisere dødelige sykdommer på denne siden av oktober.

Ok. Nå er det tid for kvalitetstid. Eller tid for kvalitet heter det kanskje. Bordet til høyret er muligens det nye spisebordet i KV3. Gulvet til høyre er muligens det nye gulvet i KV3. Men inntil videre er KV3 en slags ungdomsklubb the day after. Etter at Sønnen fikk med seg en salrygget spisestue på flyttelasset.

---

19.9.10: Søndag

---

Hva slags dag er dette: Helt ok

---

[--- English summary: Happy whenever passing cars keep driving past KV3 ---]

Hver gang en bil kjører sakte forbi KV3, tenker jeg Ånei! Ikke besøk! Kjør forbi! og faktisk så kjører de forbi.

---

17.9.10: No skin det sol

---

Hva slags dag er dette: Super. Superduper

---

[--- English summary: Very soon life will be all play and no work ---]

Mye har skjedd. Inni mitt hode mest. Etter noen uker med generell elendighet, er elendigheten nå stabilt nesten-fraværende.

Om nokså kort tid skal livet være fryd og gammen i KV3. Gitt at jeg da har kommet over at Sønnen har flyttet i kollektiv på Oslo Øst og gitt at jeg da har klart å spare nok penger til å ha mange uker med fryd og gammen.

Helt uten grunn kom jeg i dag over noen tidligere tenkte store tanker om begivenheter bakover i tid. Fikk følelsen av å ha hatt et liv da jeg leste gjennom lista fra sommeren 2009 publisert under overskriften Hvor er det blitt av alle gutta?:

• Surpriseparty på Pigalle
• Soloppgang ved Oslofjorden
• Frokostnekt på Lompa fordi alle fyllikene måtte få øl først
• Rødvin og vafler og peptalk på Stellafield
• Nachspiel på Carlberner med min første GT og nogo attåt
• Breakdance i HP23 på en etterfest som liknet mer og mer på Big Brother
• Late dager i flætten på Seven Bridges
• Lock-in hos Rietje i Reguliersdwarsstraat
• Interessant aften på Grønland med en frakoplet fryser full av rødvin
• Nattlig Zorba på Sankthanshaugen
• Parkeringsbot på JULAFTEN fordi jeg måtte jobbe
• Smågodt i sola på bredden av min barndoms innsjø
• Epler og øl foran peisen på Gråkammen
• Juletre i mai et annet sted på Gråkammen
• Liv og røre og mye jenteprat i St Paul de Vence
• Jakten på elskerinnen innerst i Jantevernet
• Nakenhund i sola ytre ødemark
• Nattmat på Ruby's for første gang
• Ullvotter og boller i Oslo sentrum
• Sjampanje fra sko og etterpå boblebad i Bærum
• Overlevering av videodokumentasjon på en tom café i et land langt borte
• Utvidelse av virkelighetsforståelsen sammen med kroppsbyggere og kamphunder
• Debriefing med rødvin i en utbomba by
• Mus på bordet i Amsterdam
• Pernod og lakksko på morgenkvisten i HP23
• Sexbomb og margaritas i St Tropez
• Sannelig; det var både mennesker og dyr på lista; en nakenhund, to kamphunder og en mus
• Episoder med rådyr, pinnsvin og grevling på trappa i KV3 teller egentlig også med blant Alle Gutta-opplevelsene

Nå skal jeg gå til butikken for å kjøpe litt middag. Jeg skal imidlertid ikke et eneste sekund glemme at jeg må gjennomføre en beinhard slankekur fram til torsdag når jeg skal til Midt-Norge for å gjøre meg fet igjen.

---

5.9.10: Hjemme best

---

Hva slags dag er dette: Fin!
Dødsangstnivå: 1 som betyr at jeg bare er alminnelig svimmel (på skalaen 0-10 der 0 er null og 10 er max)

---

[--- English summary: The trip up north turned out to be just what I needed in order to feel like a balanced, alive human being. I am not afraid of flying anymore. But am very tired all the time ---]

Turen nordover var akkurat det jeg trengte for å føle meg som et balansert, levende menneske igjen.

Reisefølget var prima. Sindige, voksne mennesker som snakket om nokså begripelige temaer på en nokså monoton måte. Maten var fisk og sånt. Og kaker og frukt. Og til middag fikk vi hvitviner. Hvite viner tror jeg det heter.

Helt uavhengig av den til alle tider tilstedeværende frykten for å dø, er det ubeskrivelig befriende å entre et bittelite fly uten å lurer på om det kommer til å styrte eller ikke.

Kanskje jeg rett og slett bør starte et flyskrekkurs? Jeg er den tidligere Dronningen Av Valium som nå sovner idet jeg setter meg ned i et flysete. Jeg skvetter ikke av landingshjul som går opp og ned eller vingeflapper som løftes og senkes. Jeg vet også at når jeg hører en stemme som sier Dette er kapteinen, så betyr det bare at han skal si at Vi er nå kommet opp på marsjhøyde og at Flytiden i dag er beregnet til én time og 15 minutter og at Vi fra cockpit kommer tilbake med mer informasjon om været og sånt.

En kamerat av meg har sagt at piloter er verdens kjedeligste mennesker fordi de ikke kan drikke seg fulle like ofte som andre mennesker og fordi de må sove masse og holde seg i form. Men jeg mener at mennesker som kan vinke med vingene på en gedigen maskin oppi lufta bare fordi det er første turen med akkurat denne maskina, er prima mennesker. Og alle ville ha godt av å sove mer og drikke mindre

A propos sove mer; det er nok ikke mulig å sove særlig mer enn jeg gjør. Vurderer å gå til Selveste Fastlegen for å spørre om det finnes noe middel mot soving. Tipper de fleste på min alder ber om middel mot søvnløshet. Derfor kan det hende at Selveste Fastlegen blir så vippet av pinnen at han straks tar fram blokka og skriver

A M F E T A M I N
mot   S O V I N G

Bare tulla. Selveste Fastlegen bøyer seg fram over skrivebordet og sier: Tren litt mer, du. Og gå ned 50 kilo i vekt. Og skjerp deg.

Og så blir jeg litt fornærma. Og Selveste Fastlegen sier Neida. Tulla. 10 kilo. Men skjerp deg likevel

Og så sier jeg Du er favorittfastlegen min. Og så sier han Du er morsom du. Og så betaler jeg og går. Bortsett fra at jeg ikke betaler. De færreste hypokondere behøver å betale egenandel på denne tiden av året.

Verdens Beste Sønn lånte meg en film i går som jeg har lyst til å se. Tror jeg skal gjøre det nå. For tro det eller ei; jeg har vaska vaskerommet (på grunn av en ulykksalig fugl som noen hadde drept der inne), satt på vaskemaskinen og rydda hele kjøkkenet før klokka 10 en søndag morgen. Fordi jeg våkna av at to katter prøvde å drepe hverandre på verandaen klokka 8.

---

1.9.10: Still alive

---

Hva slags dag er dette: Nummen. Det tar på å være dødsangstdrevet
Dødsangstnivå: 5 fordi jeg skal på jobbreise i dag og må manne meg opp (på skalaen 0-10 der 0 er null og 10 er max)

---

[--- English summary: Uncomfortably numb. Will do some aerobics. Then pump up the valium before entering my plane up north ---]

Skal manne meg opp med et lite arsenal av valium i veska og en neve trankapsler og jernpiller innabords før jeg entrer maskina som skal frakte meg nokså langt nord i landet i ettermiddag.

Har vondt i høyre skulder. Hadde det vært venstre, ville helikopter vært tilkalt. Men det er liten sannsynlighet for at en hypokonder som jeg faktisk har hjartet på gale staden.

Vet ikke om en økt med aerobics er riktig eller feil akkurat nå. Hvis det er feil - so help me god. Not Allah.

Må løpe til aerobicsland. Før telefonmøtet med de fantastiske kollegaene mine klokka 10. Jada. Litt ironisk der. Halvparten av kollegaene er fantastiske. Resten er helt ok. Hmm. For ordens skyld: Det varierer hvem som er fantastiske og hvem som er ok. Selv om Konsten og Svenno nesten alltid er fantastiske.

L A T E R     M U C H     L A T E R :

Sitter i telefonmøte med de fantastiske kollegaene mine. Sist jeg tvitret fra et møte, ble det fanget opp av en kollega av en ekstern møtedeltaker. Men det er vel liten sannsynlighet for at noen plukker opp noe som helst fra KV3 på www. Er vel likevel best jeg holder meg i skinnet. Det er jo in å bruke privat nettvirksomhet mot folk der ute i virkeligheten for tiden.

Nå er det pause i møtet. Jippii. Jeg rekker å dusje mens de ser film.

---

31.8.10: Tja

---

Hva slags dag er dette: Æsj
Dødsangstnivå: 9,5 (på skalaen 0-10 der 0 er null og 10 er max)

---

[--- English summary: Feeling dizzy. Thinking of a dozen possible explanations for this dizziness. Will watch a Sopranos episode. Going up north tomorrow ---]

Oppdateringer fra KV3 på www er nå blitt til en slags rapporter om helsemessig pessimisme. Akkurat nå summer cirka 12 stk årsaksforklaringer inni hodet:

• er bare litt sliten
• er bare litt sur
• er bare litt sliten og sur
• har bare fått feil briller
• bruker bare de nye brillene for lite
• bruker bare de nye brillene for mye
• er bare veldig blodfattig
• har bare tatt for mange jerntabletter
• har bare mensen
• er bare sliten og sur og har mensen og feil briller
• har nesten hjerneblødning
• har en eller annen livstruende sykdom som plutselig poffer til
• osv

Og siden jeg ikke klarer å jobbe noe særlig, tenkte jeg at jeg skulle se på en film i kveld for vi har jo mange tv-kanaler og noen av dem sender alltid filmer. Men tenk at det går ingen filmer som jeg kan se på akkurat nå. Så jeg må se på dvd-film. Che kanskje. Eller en Sopranos-episode. Tony har jo også ofte både svimmelhetsanfall og dødsangst.

Før jeg setter på enten Che eller Tony, vil jeg gjerne skildre dagens åndelige virksomhet, vakkert sammenfattet av henholdsvis Reginald Arvizu; Jonathan Davis; James Shaffer; David Silveria; Brian Welch og David Gilmour:

You open your mouth again I swear I'm gonna break it You open your mouth again My God I cannot take it

I don't want this anger, burning in me It's something from which it's so hard to be free And none of the tears we cry in sorrow or rage Can make any difference, or turn back the page

I morgen reiser jeg nordover igjen. Til noen dager med fjell og sjø og moskus. Kanskje verden blir vakker igjen.

---

27.8.10: Svimmel

---

Hva slags dag er dette: Shaky
Dødsangstnivå: 9 (på skalaen 0-10 der 0 er null og 10 er max)

---

[--- English summary: My brain rebooted at work yesterday. Still, will not go through with a CT right now ---]

Hjernen min rebootet på jobben i går. Fikk instant dødsangst. Og tenkte det var best å fortelle det på www i tilfelle det er et varsel.

Hvis Selveste Fastlegen leser dette (men det gjør han nok ikke), bestiller han nok øyeblikkelig en CT til meg. Men jeg tror at det siste jeg trenger nå er et bilde av hjernen min som viser at den er i ferd med å kortslutte.

Stapper i meg trankapsler og håper på det beste.

---

22.8.10: En slags lykke

---

Hva slags dag er dette: Fri. Sola skinner

---

[--- English summary: Listening to really old country music. Looking forward to The Gallows to night ---]

Ligger i senga og hører på gammel køntrimusikk mens sola skinner inn gjennom vinduet.

Skal på konsert med Gallows i kveld. Fram til da skal jeg bare nyte KV3

---

21.8.10: Søndag igjen

---

Hva slags dag er dette: Lovende

---

[--- English summary: Visited an island way up north - 1300 km from the North Pole ---]

Reiste til et land langt borte og ble løftet ut av virkeligheten i fire dager. Løftet ut av virkeligheten uten annet kamera enn det som er på telefonen. Til vakre fjell og fjorder. Og relativt stygge hus for det meste.

Er nå tilbake i virkeligheten. Har rapportert relativt detaljert om mitt møte med Svalbard i Pappkorridoren som er sonen der vi rapporterer fra livet i korridoren på jobben. Og har publisert nærgående bilder fra Barentsburg hos Mosebildeentustiastane.

Dette med henvisning til suspekte nettsteder for å vise fram bilder er ikke et utslag av et plutselig behov for å menge på sosiale nettsteder. Det er utslag av et plutselig behov for å være om mulig enda latere enn tidligere. KV3 og HP23 har alltid dobbeltpublisert på suspekte nettsteder.

Før ferien i landet langt mot sør der folk ofte er nakne, kjøpte jeg en olabukse som ekspiditrisen sa var Akkurat Passe! men som ikke passet i det hele tatt. Da jeg kom hjem fra landet langt mot nord der folk har masse klær på seg, kjøpte jeg en olabukse med strikk i livet som kan passe godt for eksempel som inngangsbillett til et dagsenter for gamle psykiatriske pasienter med tunge diagnoser.

Så galt er det altså blitt. Prosjekt Intens Slankekur etter at jeg dro til seters og ble fet i sommer, ble skjøvet utfor stupet av Prosjekt Intens Fråtsing av middager og desserter. Og kaker. Nå er jeg hun med olabukse med strikk i livet.

For ordens skyld: Det er ikke snakk om en sånn olabukse som tjukkaser kjøper fordi de vil se ut som om de fortsatt får på seg trange bukser. Som har stretchstoff OG strikk i livet. Jeg er langt forbi den fasen der. Mine bukser har ikke stretch. Bare rikelig med dongeryaktig stoff og strikk i livet.

Sammen med olabuksa kjøpte jeg en søt, hvit topp; en slags kjole kan vi vel si. Helt til jeg prøvde den da jeg kom hjem. Og kjolen ble til en nokså trang topp med blonde nederst. Så jeg hengte den sammen med de andre for trange klærne i det nesten fulle stativet for for trange klær.

Har startet ferden i retning en ny svært lokal verdensordning. Som ikke har noe som helst med olabukser og kroppsfasong og psykiatriske pasienter å gjøre. Men som har med overlevelse å gjøre. I will survive.

Men først skal jeg gjøre ufattelig mye til å være meg

• Avatar i dag
• Gallows på Garage i morgen
• Bursdagsparty i en låve på sørlandet om en uke
• Hurtigruta med jobben uka etter
• Metallfestival på sørlandet like etter det
• Deretter musetreff midt i landet minst 3 dager til ende

Til høyre kan du konstatere at jeg har en lue som er helt lik den Madonna brukte da hun var på båttur i Oslofjorden for en stund siden. I bakgrunnen ser du selvsagt naturen i landet langt mot nord. Eller øya langt mot nord, er det vel mer.

Under kan du beskue Damen Som Ikke Er Sjøsterk. Det hadde aldri falt meg inn at ikke jeg var fryktelig sjøsterk. Men etter cirka 45 minutter på dekk på ei skute på Isjorden, der vannet skyllet inn over oss ustanselig, måtte jeg kaste inn håndklærne og sette meg under dekk. Vel. Der lå allerede mange kjente som hadde gitt opp før meg. Men jeg var nok den eneste som benyttet sjansen til å trøstespise en blanding av ulike reisesyketabletter. Og den eneste som sov 12 i strekk i midnattssola. Sånt skjer.

Kan du riktig tro at jeg virkelig skal se Avatar i dag?!

---

31. juli 2010: Lørdag

---

Hva slags dag er dette: Litt tidlig å si

---

[--- English summary: Visited a local café at the water front. Former soap star did some Cohen stuff. Walked back home alone in the dark. Proud of not being afraid of the dark ---]

Den lokale eventen med x-cæsar-stjerna var en stor suksess med fint vær og masse folk. Vennen oppi gata og jeg delte et par flasker vin og ble nesten kjent med de andre på bordet. Isbryteren var at jeg hvisket 'Ragnar' til vennen oppi gata og alle hørte det og det viste seg at flere hadde sett ham på Cæsar.

Hun som driver kafeen der eventen med x-cæsar-stjernen ble arrangert, virket litt irritert over at det kom så mange folk. Så hun sov litt på trappa ved siden av meg mens x-Ragnar tolket Cohen sammen med dama si. Da det hele var over, gikk jeg alene hjem til KV3 for Vennen oppi gata skulle snakke med artistene. Og tenk, det var stupmørkt hele veien, men jeg fant alle de riktige stiene og endte opp i min egen seng med en bolle med gammel ris og en kopp te som jeg sovna fra.

En god del folk skal komme til KV3 i helga for å sove. I tilfelle de kommer mens det er lyst, må jeg vaske litt. Og i tilfelle de er sultne, må jeg kjøpe litt mat. Men først må jeg sove litt mer eller lese ferdig boka om FN-arbeidere i krigsområder. En av gjestene i helga er en sånn arbeider, og jeg gleder meg til å spørre om det som står i boka er sant.

Bildene til høyre er fra turen hjem. Tok bilder egentlig bare fordi det var 50/50 kjedelig og kult å gå alene de små kilometrene mellom kaffeen på stranda og KV3. Og fordi jeg følte meg nokså tøff da jeg bare svingte inn på en sti i mørket og det faktisk var riktig sti.

De eneste jeg traff på hjemveien var et par halvsmå padder og én nokså stor. Det var for mørkt til å se noe esel. Men gøy på landet likkavæl.

Nå sier maskina mi at den vil sove på grunn av strømmangel.

---

30.7.10: Visualiserer

---

Hva slags dag er dette: Fredag. I like!

---

[--- English summary: Are there pubs at Mykines? I plan on going somewhere really remote. By the way, I like people who have not become totally blasé. And I plan to lose a lot of weight, at the same time having an extremely sustainable way of living. These days I only eat small portions of really old food ---]

Skulle til å si at jeg bruker masse energi på å visualisere for tiden. Men det blir helt feil. Jeg visualiserer fram masse energi, tror jeg vi sier. Det vil si, jeg prøver å tenke livet mitt lyst og vakkert. Og jeg får det til ganske mye. Bortsett fra noen kjappe sorte hull her og der.

I morgen er jeg invitert i bursdag til broren til Teltnaboen fra Roskilde. Snakket nettopp med Teltnaboen i telefonen, og hørte broren i bakgrunnen. Han hadde sånn opprømt bursdagsstemme, og jeg ble plutselig glad i hjertet for at det fortsatt finnes mennesker som ikke er blaserte og kule og avslappa i forhold til alt og alle. Broren til Teltnaboen er en sånn som stanser og hilser og sier hyggelige ting hver eneste gang han treffer meg. Uansett hvor kule folk han er sammen med.

På vei til jobben hvisker jeg lydløst til meg selv Én dag av gangen jenta mi. Deretter avbryter jeg meg selv og hvisker lydløst Én time av gangen hvis vi må. Og sånn har vi overlevd en hel uke på jobben etter ferien.

Forresten så raser jeg ned i vekt igjen. Ikke på en skremmende måte. På en bærekraftig måte. Jeg spiser bare bittelitt gammel mat noen ganger hver dag. Selvfølgelig fordi jeg vil bli fantastisk tynn. Men det hjelper å tenke på at jeg samtidig er bærekraftig og redder verden. Og jeg får trening i å være fattig og det trenger jeg når jeg skal slutte med å jobbe og legge meg i en hengekøye. Men først skal jeg bare slutte å jobbe litt for å øve meg. I går vurderte jeg å øve meg på å være fattig og ikke jobbe på et sted som heter Mykines uti havet. Men jeg tror nesten jeg må øve meg på et sted med litt flere mennesker og kanskje en pub

Idet jeg skrev 'og kanskje en pub', måtte jeg begynne med å guggle aktuelle tilholdssteder og mulighetene for kanskje en pub. Og det viser seg at veldig mange bortgjemte steder kanskje har en pub. Men tror altså ikke de har pub på Mykines.

Vennen oppi gata kommer innom etterpå på vei til en lokal event som involverer en x-cæsar-stjerne. Litt usikker på hele greia, men hadde ikke hjerte til å si nei da Vennen oppi gata begeistret ropte Se Det Dårlige Været! Det Kommer Nesten Ingen! Er Det Ikke Flott! inn i telefonen. Teltnaboen kommer også innom her snart. Og i morgen skal vi lage krone med gull på til bursdagsbarnet, broren til Teltnaboen, den opprømte og ikkeblaserte.

La vita è piuttosto bella!

---

24.7.10: Tilbake

---

Hva slags dag er dette: Store planer

---

[--- English summary: Reading an interview with an ex-colleague, thinking he is the most boring person on Earth. Want to throw my macbook into the wall just to untidy his teeth and his hair. Remember how I hate working with brown nosers. And remind you not to confuse my reluctance towards brown nosing with my always present envy towards people who are successful where I should have been successful. Work is calling me back from my 5 weaks of vacation. But I will enjoy these last two days doing some planespotting at OSL and some picnikking at Bingsfoss. But first of all I will spend some time in the sun in my garden ---]

Sitter (ligger) og ser på et bilde av en gammel kollega som plutselig dukket opp i en nyhetsreportasje. Og tenker at han ser ut som Verdens Kjedeligste Mann. Jeg får lyst til å kaste maskina i veggen bare for å lage hakk i perlesnortennene hans eller buste til det ufattelig kjedelige, brune håret hans. Men det han sier, gir sens. Selv om det er hans innebygde streber som snakker. Det er en veldig tynn skillelinje mellom streberne (de andre) og de som bare jobber hardt for å bevare selvrespekten (meg). Men jeg vil tippe at den gangen den brunhårede perlesnortannmannen og jeg jobba sammen, så var det ikke vanskelig å spotte forskjellen på Er Jeg Ikke Flink? og Hold Kjeft Jeg Jobber. Vel. Sånn karrieremessig er vi vel kommet cirka like langt. Det vil si, han kommer til å være omtrent der jeg er nå når han blir like gammel som jeg er nå om et par år.

Du veit at jeg anerkjenner misunnelsen som en sterk og alltid tilstedeværende kraft. Jeg er misunnelig på veldig mange som tilsynelatende gjør suksess på områder der jeg mener jeg selv burde vært suksessfull. Men de rævslikkende streberne er jeg aldri misunnelig på; de som bruker cirka en tredel av arbeidsdagen sin på Er Jeg Ikke Flink? Og enda cirka en tredel på Du Husker Vel Navnet Mitt? Og resten av tida er de flinke og gjør det de faktisk burde gjøre hele dagen.

I det fjerne står Nerdefabrikken og hvisker om to dager er du tilbake! og jeg roper Ja Men Ikke Før Om To Dager.

De siste to feriedagene planlegger jeg å bruke på a) planespotting og b) piknikking og c) sol. Planespotting fordi jeg har ett døgn igjen med en fet leiebil, og jeg har lyst til å finne et fint sted å ligge i gresset ved OSL. Piknikking fordi jeg har en litt dyp samtale foran meg som jeg tenkte å drukne i grillpølser og god atmosfære på et av min barndoms favorittsteder.

Akkurat nå er det tid for c) sol i hagen - mens resten av KV3 sover av seg nattas WoW/1200-tallslitteraturmaraton.

---

7.7.10: Kjære dagbok

---

Hva slags dag er dette: Ikke godt å vite

---

[--- English summary: Shared my Roskilde Festival experiences on Twitter ---]

Kink i ryggen. Tett i nesa. Sol ute. Ikke sol inne.

Hva kaller vi en person som aldri er fornøyd? Som får hallusinasjoner på vei til jobben og som får kvelningsfornemmelser på vei hjem fra jobben? Og som ligger i senga og spiller tetris når hun endelig har ferie? Tror vi kaller henne en jævla drittkjerring jeg.

Men hvordan var festivalen da? spør du nå. Og svaret er som alltid: Prima. Rett og slett prima. På grunn av høy alder og elendig humør, skal referatet denne gangen klippes direkte fra Shamangran på Twitter (med nyeste oppdateringer øverst):

6. juli:
Valient Thorr - We like a lot #rf10 Gutta med støvlene

I tillegg til mye annet, er Roskilde Festival et bra sted for t-skjorteideer HeyHo #rf10

Sånn. Det var det. Ligger i hengekøya hjemme og hører på opptak fra gresset på Odeon. Savner folka. Ikke lukta #rf10

4. juli:
Prince The Man! Dette er en høydare #rf10

Det var på tide hr Prince; 15 min over tiden #rf10

Chiller på boksene ved Cosmopol, snart kommer unge Marley #rf10

Det går ganske fort å bli Grannen med Stödkragen #bittelittheadbanging #rf10

Prodigy: samma gamle greia. Gallows: something new; fine gutter! #rf10

3. juli:
Ok. Verdensklasse. Muse. Antall tilhørere? 1 million? #rf10

Nile; så er det nu! #rf10

Jordbærdrinker #rf10

Dagens dilemmaer; tror jeg må stå over Nile for å få plass på Muse; og må kanskje sove over The Kandidate for å orke Gallows #rf10

2. juli:
Gratulerer med dagen til Julie (22) som er for gammel for #rf10 etter 5 Roskilde-festivaler. DaMum still going strong

Ok; let's face it; bøtter øl på Baron Criminel; helt for meg selv; I like! #rf10

Valient Thorr var torsdagens definitive høydepunkt #rf10

1. juli:
Fy f for noen køer overalt! Flere ølutsalg f.o.m. i morgen, please! #rf10

Tim Sweeney. Og mine aller første øreplugger #rf10 Solastafir neste. Spaghetti først

30. juni:
Drikker boblevann i Kirke Syv; fy f vi er klare for i morgen #rf10

Gjensyn med #CafeGuldand og snart grillfest i Kirke Syv #rf10

Dag 2; disig; deilig! #rf10

29. juni:
Drikker en øl i Roskilde by før vi skal ut for å få på armbånd. Så er det hele i gang #rf10

28. juni:
Så er det nu! Avreise til #RF10

.... and I think that's just about it

rf10 er den anerkjente roskildetæggen på twitter; i tilfelle du lurte.

---

25.6.10: Ferie. Igjen

---

Hva slags dag er dette: Absolutely Fabulous

---

[--- English summary: If I feel like this after 1 month of vacation, I will do something about it. My schedule for Roskilde Festival is ready ---]

Det er besluttet at dersom jeg tenker sånne tanker om livet mitt etter 1 mnd ferie som jeg tenker akkurat nå, så skal livet mitt endres noe voldsomt, slik at det eneste jeg behøver å grue meg litt til er 3 mnd oppsigelsestid og ganske mye bekymring fordi jeg ikke tjener noen penger.

Vel. Penger har jeg da alltid klart å skaffe. Og veldig mange ganger uten å gjøre kompromisser med min egen moral og følelse av verdighet. Høh!

Har planlagt livet mitt for noen dager neste uke. Planlegger deretter å ikke planlegge. Oi. Kanskje du lurer på nøyaktig hva planene mine er noen dager neste uke? Det er ingen hemmelighet. Kanskje du til og med har innvendinger du vil sende meg?

---

19.6.10: Look who's back

---

Hva slags dag er dette: Bra!

---

[--- English summary: Got a new table in the kitchen; My Favourite Bar is homeless. Holiday of nudity completed. Spent a great time with the best company ever, the best beaches ever, Greek music at Tzivaeri, lots of tequila, Quigong at sunset, lots of ouzo, archeology at Delos, a penguin at Mykonos, hardly any planes at all at Naxos airport etc ---]

Har arvet et kjøkkenbord og sliter med å finne et sted å plassere Verdens Råeste Barskap.

Har ellers landet ettertrykkelig etter nakenferien. Ettertrykkelig betyr i denne sammenheng a) tilbake på jobb b) alle klærne pakket ut og vasket c) taxfreekvoten straks drukket opp d) ser fram til neste ferie om en uke.

Hvordan var nakenferien i Landet Langt Borte? spør du vel nå. Og svaret er

• Se på bildene
• Sol
• Verdens beste strand
• Verdens beste selskap
• Helt ok mat
• Gode samtaler
• Verdens beste samtaler innimellom
• Ganske mye drikke
• Nevnte jeg fantastisk badevann?
• Gresk musikk på Tzivaeri
• Deilige turer rundt fjellknausen
• Quigong i solnedgangen
• Nattbad
• Ikke-nattbad
• Myk musikk på Banana
• Dårlig musikk på Odyssia
• Bra drikke på Odyssia
• Tequila
• Tequila Sunrise
• Mythos
• Alfa
• Ouzo
• Ouzo på stranda
• Ouzo på båten
• Ouzo overalt egentlig
• Pelikan på Mykonos
• Arkeologi på Delos
• Nesten ingen fly på flystripa
• Faktisk bare ett fly hver dag
• Klokka 0945
• Ising i tennene etter tequilasoving
• Ingen grining
• Virkelig ingen grining?
• Ropert
• Kikkert
• Solbriller
• Smykker
• Redda Grekenland!
• Shopping
• Tre uimotståelige sauer
• Ku i bånd
• Hest i bånd
• Esel i bånd
• Geit i bånd
• Grekerne er gærne når det kommer til tjoring av husdyr
• Bilvrak
• Båtvrak
• Naturisme
• Toppløshet
• Grenseløshet
• Menn med krøller og hår på brystet
• Menn uten hår
• Ingen skruller å oppdrive
• ... and I think that's just about it

---

5. juni 2010: Til den det måtte angå

---

Hva slags dag er dette: Boblende prima

---

[--- English summary: Grana.no writes for the future due to lack of tempo ---]

Tror avvik på Grana.no i disse dager mest er nedtegnelser til framtiden. Nedtegnelser av avvik er rett og slett ikke kjapp nok informasjon i våre dager. Men kanskje i framtiden en gang når alt som er kjapt har gått til helvete, at noen finner fram avviksnedtegnelsene og tenker Det var da jammen litt av hvert de drev med i gamle dager. Jeg bør kanskje rett og slett lage kvalitetsutskrifter av noen representative avvik og lagre dem et sted hvor framtiden kan finne dem.

Jeg snakker ikke om den framtiden som er etter den store kjernefysiske verdenskrigen eller noe sånt. Jeg snakker om framtiden om noen få år - når alle er lei av å gjøre ting fort og gæli. Når alle har sluttet med å publisere bilder fra festen i går i går. Og når ingen tvitrer på bussen hjem lenger.

Heldivis begynte ikke festen jeg var på i går med å produsere facebookbilder før jeg var gått. Jeg orker ikke tenke tanken på å våkne til bilder av meg selv på uterestaurant på internett. Enda jeg bare drakk 4 - fire - glass nokså vond hvitvin.

Vel. I dag begynner nakenferien. Selv om vi ikke kaster klærne før tidligst om noen dager. Vi skal tross alt ha warm-up-etappe, transportetappe, ankomstfase på taverna og ny transportetappe først. Med klærne på.

Publiserte følgende på Facebook i går:

ledsaget av teksten:

En liten hilsen til alle dere som har bittesmå barn. Dere som hele tiden blir overveldet av følelsen av at det er da helt fantastisk med disse små miraklene.
Hilsenen er: Følelsen går aldri over! (vedlegg: miraklers facebookbilder)

Da sønnen kastet et blikk på innlegget, var han skeptisk, deretter veldig overrasket. Han sa Jeg regna med at det skulle komme en syrlig punchline der gitt.

Kanskje har jeg vært en for syrlig mor. Fra nå av skal jeg bare si hyggelige ting om folk og til folk. Unntak er de som drukner fugler i olje og de som dreper folk som frakter nødhjelp.

---

2.6.10: Overlevde denne gangen også

---

Hva slags dag er dette: Helt fin

---

[--- English summary: My views on AC/DC at Valle Hovin have been expressed elsewhere. Have to sleep now. 3 days until I leave for Greece ---]

Det er langt over leggetid og jeg må sove. Kom bare på at jeg ikke har rapportert på Grana.no fra AC/DC på Valle Hovin.

Men jeg har rapportert et annet sted. Og har kommet meg såpass at jeg ikke orker å rippe opp i det.

For øvrig er det brått blitt litt sommeraktig. Hvilket ikke er så greit når jeg ikke har sommertøy. Men hvilket er helt greit når jeg faktisk ikke blir så varm i varmen lenger. Akkurat som de gamle damene skal jeg gå rundt i ullfrakk og vanter i hele sommer.

Tre dager til ferien på nakenøya. Eller nakenferien med klær på om du vil. Men kanskje ikke ullefrakk. Qui vivra verra.

---

29.5.10: Things to do in Denver eller noe sånt

---

Hva slags dag er dette: Katastrofalt laber

---

[--- English summary: none ---]

Apatisk på grensen til hysterisk. Tenkte å ta på meg noe sommertøy siden det var sol i dag. Ingenting gikk på. Men i stedet for å planlegge å kjøpe nytt tøy eller slanke meg, skal jeg bare innse at fra nå og ut skal jeg gå i telt og holde dobbelthakene oppe med et skjerf (slik jeg har lest at Rose Kennedy gjorde. Kan Rose, kan jeg.

Ligger under dyna og tenker på at dette er egentlig det eneste stedet jeg alltid har lyst til å være. Prøver å komme på om det finnes arrangementer jeg blir bedt til, folk jeg kan treffe eller steder jeg kan oppsøke som i det hele tatt ville bli foretrukket framfor dyna hvis jeg kunne velge.
Lander på:

• Ut med jentene? Nei. Dyna
• Ut med guttene? Nei. Dyna
• Middag på restaurant? Nei. Dyna
• Tur i skogen? Nei. Dyna
• Besøke perifere venner? Nei. Dyna
• Besøke virkelig gode venner? Noen ganger ja. Men som regel dyna
• Dra på jobb? Nei. Dyna
• Få besøk? Nei. Dyna
• Dra på trening? Ja. For ikke å dø av å ligge under dyna
• Gjøre ting i huset? Nei. Bare fordi jeg må
• Gjøre ting i hagen? Nei. Aldri
• Ligge i badekaret? Nei. Er for lat
• Dra på ferie? Ja. Som regel
• Dra på ferie med jentene? Ja. Absolutt
• Dra på Roskilde festival? Ja. Som regel. Selv om akkurat i dag kunne jeg bytta den også bort med dyna
• Dra på AC/DC på Valle Hovin? Ja. Men bare fordi det er noe jeg alltid har drømt om. Ville helst vært under dyna

Er bedt på tre fester i dag. Er veldig glad over å bli bedt på fest. Men har bare lyst til å ligge under dyna. Det er en ond sirkel å ønske å bli inkludert og samtidig ønske ikke å delta.

Og ællers? Ællers er alt helt ræva. Prøver å huske om jeg har noen piller mot helt ræva i huset. Kan ikke huske å ha hatt denne krysningen mellom alvorlig depresjon, angst og pusteproblemer tidligere. Frykter at valium kanskje ikke virker. I hvert fall er sikkert valium dumt hvis jeg skal drikke hvitvin på hagefest eller øl på Eurovision Song Contest-fest.

Kjente at hodet mitt prøvde å reboote i dag tidlig. Serrrriøst. Plutselig rista hjernen på seg inni hodet mitt. Og jeg tenkte at enten er dette slutten eller så er det bare noe jeg kommer til å få mer og mer av. Mulig det henger sammen med en nokså levende beskrivelse av et hjerneslag i en nokså hjernedød bok (ikke kjøp den. ikke les den.) jeg leste forrige uke. Det var ikke slutten. For jeg ligger fortsatt her under dyna uten å få puste noe særlig.

Og jeg har hovne lymfekjertler. Før i tiden fikk jeg instant AIDS-frykt hvis jeg kjente at lymfekjertlene var litt ømme. Nå er jeg utenfor risikosonen for alle sykdommer av det slaget. Det eneste som kan ramme meg er

• Plutselig død på grunn av fedme
• Kvelning på grunn av egne dobbelhaker
• Fall i trapp fordi kroppen tar overbalanse på grunn av feilproporsjonert kroppsfett
• Plutselig hjertestans på grunn av for mye fett i kosten og i blodårene
• Plutselig hjernestans på grunn av for mye fett i kosten og i blodårene

Jeg tror ikke sykdommer som AIDS - eller clamydia for den saks skyld - ville bite på meg lenger. Kroppen er bare mettet med fettstoffer. Alt preller av.

Nå klarer jeg ikke skrive mer. Fordi jeg ligger i senga og skriver. Og dobbelthakene prøver å ta kvelertak på meg.

Og du. Hvis du tror jeg overdriver. Jeg gjør ikke det. For en gangs skyld er alt bare ræva.

---

24.5.10: Once upon a time in the west

---

Hva slags dag er dette: Digg med fri og levert sjølmelding 1 uke før fristen

---

[--- English summary: Dreamt about one of my xes. He still loved me. Eating potato chips for breakfast even though I'm supposed to drop weight really fast the next 13 days before spending time with people who wear nothing at all. Did my income tax return. Will put plants on graves really soon. E-mailed a Greek guy who told me they are just about to put up the webcam ---]

Drømte om en x i natt. Han kom på besøk og fortalte at han fortsatt elsket meg. Og jeg ble helt målløs og elsket ham litt tilbake. Og våkna og tenkte at det skulle da vært forbudt å ha flere enn én kjærste i løpet av livet. Samtidig tenkte jeg at det er da flott å ha vært elska et par ganger i yngre dager nå som min totalt uspiselige indre bitch har overtatt det hele i selskap med en gammel dame som jeg ikke orker å møte blikket til i speilet. Er det rart jeg spiser p-gull til frokost?

P-gull til frokost? spør du nå. Og erindrer at jeg for to dager siden startet med å rase ned i vekt. Vel. Jeg tror det må være kombinasjonen av å våkne med fortiden langt framme i hukommelsen og selvangivelsen og årsregnskapet klar til dyst.

På do i dag tidlig leste jeg en historie om en lesbisk kvinne som var blitt til en heterofil mann og fortsatt var gift med samme kvinne som da han var lesbisk kvinne. Noen må si noe om dette. Det får da simpelt hen være grenser. Hvis en mann jeg var gift med, en dag plutselig ville bli en lesbisk kvinne, så ville jeg si Pianoet er mitt; Resten kan du ta, Bitch! Det kan ikke være kjærlighet som får folk til å tåle sånt; det må være noe annet som jeg ikke har vært borti ennå.

Har fått e-post fra en greker i dag. Fordi jeg skrev til ham og spurte om hvor det var blitt av webkameraet som pleier å muntre opp hverdagen min. Og grekeren kunne fortelle at "we had problem with the connection but if few days it will work again" og jeg svarte at det var da kjempeflott og at jeg gleder meg veldig til det kommer opp igjen. Selv om jeg vet at noen få greske dager sannsynligvis betyr måneder og år. Og det er kanskje like greit, siden jeg alltid blir litt skuffet når jeg ringer hjem fra nakenferien og sier Gå til kamerasiden, Nå er jeg der! og ingen gidder å gå til kamerasiden for å se at jeg vinker og er ferierende og glad.

Ifølge selvangivelsen og de regnestykkene jeg har laget etter at jeg var ferdig med å fylle den ut, skal jeg få masse skattepenger tilbakebetalt etter sommerferien. Noen som for så vidt er så mystisk at jeg velger å se bort fra dem.

Sånn. Nå er det tid for en årlig utflukt til strøket jeg kommer fra. For å plante litt og for å undre meg litt over at det går an å komme fra en så liten plass og bli så stor i kjeften som jeg er blitt.

For å gjøre det hele nokså uoverkommelig, skal jeg kjøre veien via steder jeg har vært mye og har brukt lang tid på å komme over. Det var da nokså heldig at Teltnaboen fra Roskilde med De Røde Skoene måtte en tur til Utlandet denne uka - sånn at jeg kan kjøre bil både hit og både dit.

Men først skal jeg søke om nytt skattekort. Sånn at jeg eventuelt kan ha glede av alle pengene jeg tjener mens jeg tjener dem og ikke ett år senere.

Det er 13 dager til nakenferien i et land lenger sør. Selvsagt heller ikke i år helt naken særlig ofte.

---

22.5.10: Raser ned i vekt

---

Hva slags dag er dette: Bedre og bedre. Visualiserer

---

[--- English summary: Need to drop weight really fast due to expectations of me dressing up in a bikini, shorts or a dress really soon (except for the afternoon slot when I'm naked). Lily Allen tells me on the radio Everything is cool as long as I'm getting thinner. Haven't put plants on graves yet. But that doesn't make me a bad person. And my aunt might go planting before I get on the bus over there. Believe rather strongly in positive affirmations. Kanye West tells me What don't kill me makes me stronger. Which is complete bullshit. What don't kill me makes me hurt or afraid. But then I almost never nearly died ---]

Det er på høy tid at jeg raser ned i vekt. Derfor dagens heading. Om veldig kun kort tid gjelder bikini fra morgen til kveld. Eller i hvert fall fra 10 til cirka 12. Deretter gjelder shorts og singlet fra 12 til cirka 16. Og deretter kommer den nokså krevende slotten med kjole og høge hæler fra cirka 18 til 03. Mellom shorts og singlet og kjole og høge hæler er heldigvis en slot med naken med drinks på verandaen.

Oida. Nå synger Lily Allen Now everything is cool as long as I'm getting thinner på P3. It's a sign! Demrer det for meg at Teltnaboen, Lily og jeg var under samme teltduk en gang i fjor, eller husker jeg feil? Neida jeg tar ikke feil.

Shit. Det kan virke som om jeg skrudde på radioen akkurat i tide til Krusern eller Cruisern eller Cruiser'n på P3. Noe av et verste jeg vet. Fordi deltakerne er de elendigste gugglerne jeg har vært borti.

Naboen syns det er best å ta litt krevende telefoner nederst i hagen sin. Han bryr seg ikke om at nederst i hagen hans er midt i hagen vår. Så nå vet jeg litt om hva naboen har å slite med. Men siden jeg er ekstremt diskret, skal jeg ikke utdype. Stikkordet tror jeg var extrabreit. Naboen er på vei inn i en epoke jeg nylig har forlatt. På toppen av KV3 sover voksne festdeltakere som jeg ikke behøver å bekymre meg for når de ramler inn og ut dørene med og uten klirrende bæreposer.

Har du plantet på kirkegården da? Det er ikke avdøde foreldre som stiller sånne spørsmål. Det er min indre tante. Men heldigvis er min indre avdøde mor kjappere enn min ytre meg. Hun svarer min indre tante resolutt at Vi Skal Ikke Ha Noe Hysteri Med Dette Med Stelling Av Graver. Hun svarer riktignok ikke høyt nok til at min ytre tante hører det, og sannsynligvis er hun allerede på vei over elva med bilen full av planter, blomsterjord og hageredskaper. Innen kort tid ringer hun og forteller at plantingen er gjort og at det er så fint der nå at. Og vi tenker begge to at jeg er en dårlig gravforvalter. Og deretter tenker jeg at Det Er Jeg Ikke og hun tenker Jo Det Er Du.

Overraskende positiv samtale om visualisering og selvsuggesjon i går på tampen av en nokså vellykket grillkveld. Dersom du bruker noe til å understreke at noe er viktig, så betyr det ingenting om dette noe ikke virker i det hele tatt, for det at du bruker dette noe, gjør at du blir trygg og sterk og selvsikker.

Noe du kan bruke til å understreke at noe er viktig, kan for eksempel være en gul truse på eksamen fordi noen tror at gult stimulerer hukommelsen, selv om andre tror det er bare tull, men likevel kan den som har trusa på, bruke dette til å bygge selvtillit. Og det virker.

Kanye West kan nå fortelle at Now that that don't kill me can only make me stronger. Som selvsagt er oksemøkk. Men som er blitt en veldig moderne setning i bimboland. Det som nesten dreper deg, gjør deg sannsynligvis såret og svekket. Men så har jeg da aldri heller nestendødd. Bortsett fra kanskje én gang på motorveien. Et eller annet demrer for meg med Kanye West også. Bursdagsselskap for Datteren.

Shit. Nå kommer straks Teltnaboen med bilen sin. Og jeg skal til Pippi for å ramme inn bildet vi har kjøpt av Edvarda

---

17. mai 2010: Kort innpå

---

Hva slags dag er dette: Hurraaaaaaa

---

[--- English summary: Happy 17 May ---]

Etter å ha publisert bilder fra årets 17. mai-frokost både på twitter og på facebook, fikk jeg et stikk av dårlig samvittighet for ikke å ta meg tid til å htmle litt på gode gamle granaNO.

Jordbærcava fra Chile og litt spansk sprudlevann er tilbakelagt sammen med eggerøre og serranoskinke.

Deretter er en time på øyet cirka tilbakelagt. Og to is fortært liggende på sofaen mens jeg så en nokså elendig amerikansk familiefilm.

Nå gjenstår et par pølser og litt brus før jeg setter kursen i retning den lokale kneipa hvor jeg planlegger å drikke cirka 3 øl før jeg drar hjem og sover for å orke å stå opp 05 i morgen for å dra til den kjempefine jobben min.

Én etasje opp hører jeg en kaffetrakter. Og det er merkelig for vi har ikke kaffetrakter. Så jeg antar det er en katt som prøver å kjølhale en nyfødt grevling inn katteluka. Jada. Kjølhale er noe man gjør med båt. Jada.

Men nå skal jeg altså spise pølser og drikke øl.

GRATULERER MED DAGEN

---

16.5.10: Våken igjen

---

Hva slags dag er dette: Har fri. Ligger i senga. Ser på tv

---

[--- English summary: Might have to stop reading books about how terrible this world might end up. Had 3 drinks yesterday; went back home; collapsed on my bed; slept for 13 hours. Back in bed right now. Watching Sopranos Season 1 ---]

Lurer på om jeg skal slutte med å lese bøker som handler om hvor fryktelig verden kan bli i framtiden. Chalcot Crescent handler ikke engang om veldig fjern fortid; handlingen foregår i 2012; og verden er blitt et fryktelig sted. Og jeg tenker på hva Taliban har klart og klarer å gjennomføre i Afghanistan og hva mange fryktelige mennesker har klart å gjennomføre i siviliserte samfunn i relativt ny tid. Og jeg innser at alt kan gå fra greit til jævlig på 1-2-3 hvorsomhelst.

Var på en tilsynelatende ukomplisert lunsj i går ettermiddag. Etter en gjennomsnittlig burger, en ok Strongbow, en fryktelig Apple Sidecar (som jeg mistenker besto av 50-50 prosent gin og hjemmebrent) og et glass lett, italiensk rødvin, dro jeg hjem, satte meg i senga, besvimte - og sov 13 timer. Hvorpå jeg kjørte leiebilen jeg hadde leid for å hente Sønnen hjem fra Folkehøgskulen, tilbake til bilutleiefirmaet, kjøpte en kaffe, dro hjem, og nå ligger jeg i senga igjen.

For å muntre meg selv opp, har jeg satt i gang Sopranos sesong 1 og tent et par stearinlys og laget meg kaffe. (Ikke den dyre kaffen jeg kjøpte på vei hjem etter å ha levert leiebilen, for den viste viste seg å være to brune poser med kaffebønner til 160 kroner som jeg må tilbake til butikken for å få malt siden jeg ikke har kaffekvern.)

Det er nokså sprøtt hvordan det går an å se Sopranos om og om igjen til tross for at jeg vet hva som kommer til å skje med hver eneste person i serien.

Så. Hvordan er det å ha Sønnen tilbake fra Folkehøgskulen? spør du nå. Og svaret er He The Man. Og han blir nok sikkert en stor kunstner en vakker dag.

• enten en stor sanger
• eller en stor maler

---

15.5.10: For så vidt våken

---

Hva slags dag er dette: Bra. Shorts. Nokså feit

---

[--- English summary: Recently published a story in the Norwegian Consumer Reports on toilet paper dispensers in public restrooms ---]

Nå husker jeg at jeg logget inn her for å publisere dopapirsaka som jeg har fått flere entusiastiske tilbakemeldinger på. For å spare meg selv for tid, tar jeg det rett inn i avviksrapporteringen:

Kom og tørk
Det er for meg et mysterium at de som leverer hygieneprodukter til offentlige toaletter, ikke i større grad samler inn tilbakemeldinger fra brukere.

Hvis de som leverer hygieneprodukter til offentlige toaletter, i større grad hadde samlet inn tilbakemeldinger fra brukere, er jeg sikker på at brukerne ville bemerket både toalettpapirholdere, såpedispensere og tørkepapirdispensere. Noen ville i tillegg spurt om forskjellen på desinfeksjonsmiddel og såpe. Og andre ville våget seg til å si at det er lurt å fylle på når det er tomt hvis de vil at vi skal bruke spesialmiddel til desinfisering av toalettsetet eller spesialposer til å kaste spesielt avfall i.

Jeg får meg ikke til å tro at det er hygieniske forhold som gjør at leverandører som for eksempel Tork, Katrin, Initial eller Hygoform i stedet for å satse på enkle, hygieniske løsninger, går for løsninger som sørger for at jeg ikke klarer å få tak i toalettpapiret som er inni dorullholderen, at jeg ikke klarer å få såpe ut av dispenseren – og at jeg ikke aner hvor jeg skal tørke hendene etter at jeg har vasket dem.

Holderne for toalettruller er den største utfordringen. Selv om jeg sjekker at det er papir i holderen når jeg kommer inn i avlukket, får jeg ofte ikke papiret ut av beholderen. Og jeg har tilbragt mange lange stunder i små avlukker mens jeg har prøvd å lokke papiret ut av holderen. Jeg har lirket og tryglet og likevel endt opp med nesten å skjære av meg fingrene på de taggete kantene uten å få tak i toalettpapiret. Et par ganger har jeg til og med fått hele stativet i hodet når jeg har bøyd meg ned for å titte inn i rullen. Jeg kan ikke tro at jeg er den eneste som sliter med dette.

Håndvask er en litt mindre klaustrofobisk utfordring. Men det betyr ikke at det skal være enkelt. Selv om noen prøver å gjøre det enklere for meg ved å sette opp helautomatiske varmluftvifter, så har jeg egentlig ikke noe ønske om å få samtlige dunster i toalettlokalene varmet opp og sirkulert inn i åndedrettsorganene i flere minutter uten at jeg blir tørr på hendene likevel. Og gleden over en helautomatisk tørkepapirdispenser på min favorittkafé ble kortvarig. Den automatiske tørkepapirdispenseren er for tiden strømløs og uvirksom. Og like under ligger på gode dager en bunke med tørkepapir. Ikke at det betyr at jeg ønsker meg tilbake til tekstilhåndkledispenseren. Den som har en lei tendens til å kjøre seg fast med en velbrukt tøylefse som resultat. Den som kanskje bare er en slags tøyrulle som presser overflødig vann ut av det brukte håndkledet og deretter sender det ut til gjenbruk for alt jeg vet.

Her om dagen var jeg på et offentlig toalett som hadde en enkel toalettrullholder uten lokk, et enkelt stativ til å stable reserveruller på ved siden av - og en helt alminnelig tørkepapirholder uten skarpe kanter. Og jeg tenkte at det var akkurat som å komme hjem. Men det vil vel ikke hygieneleverandørene ha noe av.

PUBLISERT I FORBRUKER-RAPPORTEN FEBRUAR 2010

Jeg ble nokså glad - selv om jeg selvsagt burde blitt forarget - da opptil flere etter publiseringen av teksten ovenfor, tok kontakt og fortalte at de også har fått dorullholderen i hodet noen ganger. Det er nesten så jeg får lyst til å åpne et offentlig toalett bare for å sjekke om det virkelig er slik at dassmafiaen går fra dør til dør og påtvinger toalettinnehaverne dyre, ikkefunksjonelle løsninger.

---

10.5.10: Trøtt

---

Hva slags dag er dette: Sliten. Trøtt

---

[--- English summary: Tired. Doing some laundry. Because I want to look decent when picking up The Son from boarding school later this week. Don't want the other kids to think I am some demented and panick struck aunt ---]

Jeg er kjempetrøtt. Men må vaske tøy. Fordi jeg skal hente Sønnen denne uka. Og vil ikke at han skal bli flau fordi de andre tror jeg er Bag Lady eller noe sånt. Så gjenstår det å se om han blir flau fordi de andre tror jeg er hans ungdommelige mor sin demente tante i rutete kjole og panikkerte sko.

---

5.5.10: Ut av bobla

---

Hva slags dag er dette: Supah!

---

[--- English summary: Have obviously been living inside some kind of bubble for several years. The bubble keeping all kinds of important stuff away from me and at the same time containing some drug that has made me old. Lots of things happening this week. Reunion, funeral and barbeque ---]

Lurer på hva slags boble jeg har vært i de siste mange åra. I tillegg til å forhindre at jeg har fått med meg noe viktig på utsiden av bobla, har den inneholdt et eller annet stoff som har gjort meg gammel. Og nå er det for seint for å rette opp akkurat det. Men resten kan jeg gjøre noe med.

Har sett første episode av en serie fra en fødeavdeling. Jeg visste at jeg ikke burde se på, men var helt fortapt etter bare få minutter. Jeg elsker fødsler og babyer. Kanskje jeg skal omskolere meg til jordmor? Eventuelt kan jeg ta et bonemaskinkurs sånn at jeg kan bli renholdsassistent på en fødeavdeling?

Uka har så langt vært begivenhetsrik. Og den har bare så vidt begynt. Foran meg ligger en begravelse og gjensyn med klanen. Deretter er det debriefing hos Mammen til Ludvik. Og midt oppi det hele har jeg den uka da jeg jobber med det jeg faktisk kan. Jeg kan ikke fatte at de på jobben vil bruke meg til andre ting i det hele tatt. Kanskje jeg kan søke om å få jobbe bare cirka 1 uke i måneden. Men da kommer de til å insistere på at jeg bare kan få 25 prosent lønn.

---

30.4.10: Amputasjon

---

Hva slags dag er dette: Effektiv og innholdsrik dag. Baker boller til 1. mai

---

[--- English summary: Must remember to put up the flag tomorrow. My shoulder is starting to ache. I will not have mye arm amputated though. Happy I was not aware of all the really bad things that might happen to children while my children were children. Bought yet another box of paint today. Getting friendly with the people who run the local hardware store. They are curious about my painting. Meeting my new friends soon to prepare for Labour Day ---]

I natt drømte jeg at jeg glemte å hegge ut flagget 1. mai. Tror det skyldes at en humormann på tv gjorde noe humor på flaggforglemmelser forrige uke.

Kjenner en velkjent murring i skulderen, og tenker at det gidder jeg søren meg ikke ha. Men jeg vet selvsagt at det er mye å verre å ha amputert arm enn vond arm. Dessuten vet jeg tilfeldigvis at skulderen sitter igjen når de amputerer armen. Så det med amputasjon er bare tull.

Nå er en skoleelev på tur død fordi han stakk hodet ut av en takluke idet bussen kjørte under en bro. Og jeg tenker at jeg er glad for alle de kategoriene ulykker jeg ikke visste om at barn kan utsettes for da jeg hadde barn.

Hadde en del på hjertet i dag. Men har glemt å skrive det ned, så det ligger ikke lenger på hjertet. Eller i hjernen. Men kanskje i underbevisstheten. Så jeg melder bakover i erindringen at jeg hadde mye på hjertet, så dukker det kanskje opp i løpet av kvelden.

Siden jeg er korttenkt, kjip og billøs, kjøper jeg én og én liter med maling i ymse farger på den lokale fargehandelen. Siden jer er korttenkt, kjip og billøs på landet, er jeg nå blitt relativt godt kjent med de som jobber på den lokale fargehandelen. De spør Hvordan ble rødfargen og Vil du ha samme som til vinduene. Og i dag viste fargehandeldamen meg den nye kjøkkenfargen sin mens min ukentlige liter med maling sto og rista i ristemaskinen. Og jeg sa Det blir kjempefint og hun forklarte hvordan hun hadde pusset opp stuetaket og jeg sa at Veggen på soverommet ble super og vi ble enige om at jeg bare kan sende Dansken opp hvis rødfargen er for sterk.

Om et par timer skal jeg møte de nye vennene mine for å rigge til et 1. mai-arrangement. De nye vennene mine er snille og kloke. Og jeg merker meg at folk rundt meg har minst 4 ulike måter å forholde seg til fenomenet nye venner på:

• Skal du på Rødt? (positiv innsilling)
• Skal du på Rødt? (sensasjonshungrig, positiv innstilling)
• Skal du møte de nye vennene dine? (negativ innstilling)
• Åja, Rødt ja (oppmuntrende, litt uinteressert innstilling)

Shit. Nå steg guden for alle skuldre ned fra himmelen og sa Kast den datamaskinen ut av vinduet straks dersom du ikke vil ha 4 nye uker i senga uten noe annet en tv som selskap. Og det vil jeg ikke.

---

26.4.10: Gøy på landet

---

Hva slags dag er dette: På høyden

---

[--- English summary: Girlfriend bought house close to where I live. Fed the garden badger some Easter leftover apples ---]

Dagens gladmelding er at Kvinnen i mitt liv har kjøpt seg kåk litt over en kilometer fra KV3. Gøy på landet forever.

Neste gladmelding er at jeg nettopp har matet hagegrevlingen med eplene fra påskeferien. Det vil si; jeg kastet eplene dit den sist ble sett. Grevling under plattingen. Ikke alle kan skryte av det. Nå gjenstår det å forklare kattene at de ikke bør provosere grevlingen. For selv om den er langsom, kan den være simpelt hen så frekk hvis den blir provosert

Hvordan kan jeg være så selvsikker om grevling? spør du nå. Og svaret er at jeg har lest Oslo kommunes viltforvaltning sin brosjyre om dyret. Og har oppsummert den i villdyrsonen på origo

---

Lørdag 24. april 2010: Køntrimorgen

---

Hva slags dag er dette: Sola skinner, jeg skal ha aktivitetsdag

---

[--- English summary: Started on a book yesterday, a sad book about my life. Woke up this morning thinking there must be limits to self pity in this world where people are starving to death. Meeting people from the past today. Have to look gorgeous; or at least as gorgeous as possible. I've been really good at not publishing photos of my children on www. Still, there are some exceptions (see below). My attitudes regarding animal's rights and animal protection might be about to change. I want scientists to prove animals actually have souls. Decide to share my children's facebook profile photos on grana.no. Have to shower ---]

I går begynte jeg på en trist roman om mitt eget liv. I dag tenkte jeg gjennom saken én gang til, og besluttet at det får være grenser for hvor falsk man bør tillate seg selv å være. En litt shabby start på det hele kan ikke få overskygge det faktum at det meste er på stell i nåtiden (bilder i margen illustrerer at det meste er på stell, dvs at ungene mine lar seg medta på barer i inn- og utland).

Skal møte folk fra fortiden i dag. Spiller i den anledning Stonewall Jackson og prøver å grine fra meg før jeg treffer dem. I hvert fall skal jeg børste av meg den triste boka som i dag føles som en skikkelig røverhistorie. Det er foreldreløse barn i Afrika uten mat og vann og tak over hodet. Halloooo.

Diskuterte mine upassende holdninger overfor fenomenet dyrebeskyttelse her om dagen. Og pang! dagen etter kan Blabla fortelle om en MC-fyr som har drept en katt som hadde tisset på sykkelen hans. Mine postulater om at 'Katter har ikke sjel Barn blir daglig voldtatt av sine egne foreldre i nabohuset ditt' faller til stengrunn når ihjælklemt pus pryder nettavisene. Men læll da. Shit. Jeg står på mitt.

Lillebård og jeg diskuterte altså hvorvidt dyrs smerte er noe annet enn auauauauauauau. En rev i revesaksa kan da umulig tenke Hvordan skal det gå med barna mine nå?

Hvis det finnes en måte å finne ut sånt på, anbefaler jeg at Brigitte Bardot og Nina Hagen veldig kjapt finansierer slik forskning. Dersom dyr har sjel, er det simpelt hen så frekt at vi fanger dem, bestemmer over dem og plager dem.

I alle disse årene på www - 9 år faktisk - har jeg vært uhyre lojal mot barna mine. Ikke et eneste bilde ble publisert av dem de første årene. Med unntak av den gangen Datteren nesten vant en talentkonkurranse. Det bildet var faktisk det tredje bildet jeg noensinne publiserte på www i privat sammenheng. Og vi hadde store diskusjoner omkring saka. Men det gikk greit, for på den tida var ikke blogging stort, facebook fantes ikke - og barn var ute og lekte i stedet for å kommentere hverandres bilder på www.

Oida. Det viser seg at et bilde av Sønnen på en bademadrass i Adriaterhavet var det fjerde bildet jeg noensinne publiserte på www i privat sammenheng. Så jeg er god til å juge. Men det bildet tror jeg ikke det ble noe bråk om. Det er mindre bråk med gutter.

Årsaken til denne understrekingen av min respekt for andre menneskers rett til å styre bilder av seg selv på www, er at jeg fant ut at jeg skal da sannelig publisere hvordan de for tiden ønsker å framstille seg selv på www. Derav bildene i margen som er deres egne facebookprofilbilder. Blæh!

Fra nå skal jeg plukke profilbildene deres fra facebook jevnlig. Så de skjønner hva de holder på med. Men festbildene får de har for seg selv. i motsetning til alle mine Xer er jeg nemlig ikke venn med barna mine på www. Jeg er morraderes. Det syns jeg flere foreldre burde tenke på. Så bestikker jeg i stedet jevnlig den ene av dem for å gå gå gjennom bildene til den andre. Sånn at jeg veit litt om hva som foregår.

Tar like godt med et bilde de har blogga sjøl fra forberedelsene til Sensation White i København.

Tida løper fra meg. Må hoppe i dusjen og bruke et par timer på å se ut som en som en som folk fra fortiden kan kjenne igjen sånn at de tenker at jeg er den gode gamle pene kule interessante intelligente og ikke spesielt følsomme meg.

Tid for å grine i dusjen en halvtime; så er jeg klar.

Og litt kaffe kanskje.

Kan du noe om html? Da veit du at jeg akkurat nå driver og fyller ut venstremargen for at ikke bildet skal ødelegge forrige oppdatering;

pre og /pre er såååå 00-åra.

---

19.4.10: Husmordrømmen

---

Hva slags dag er dette: Slækk

---

[--- English summary: Decided not to go to work today even though I could have gone since I am not in France after all. Staying in bed watcing a too romantic movie. Deciding to fall in love with a man in his 70s. Have to run ---]

Selv om flyet til og fra Frankrike ikke gikk, så betyr ikke det at jeg må dra på jobben når jeg har tatt meg fri for å dra til Frankrike.

Ligger i senga og ser på en klissete kjærlighetsfilm og planlegger å forelske meg i en uimotståelig 70-åring. Og kanskje dra til Paris sammen med ham. Nei. Ikke Paris. Et eller annet sted med en strand.

Iiiik. de har samme skjermbrett som meg på den klissete kjærlighetsfilmen. Det må være et tegn. Har ikke tid til å skrive mer. Må ut på jakt etter uimotståelige 70-åringer. Hvis de finnes.

Hørte akkurat første helikopter på 4 dager over huset. Kanskje det var en hallusinasjon.

---

18.4.10: Tilbake fra ferie

---

Hva slags dag er dette: Supah!

---

[--- English summary: No trip to France. Picked up by the ferry man and taken to an island I until now only had read about in glossy magazines. People were nice. The furniture was ugly. Went for really nice walks around the island. Heard some Taube music. Then went back home ---]

Frankrike-tur ble til reise til en øy jeg bare hadde lest om i Se og Hør før fergemannen henta oss på brygga med verdens kuleste ferge.

På andre siden av sundet sto en mann i dress og skjorte og slips med en bil og henta oss. Han viste seg å være sjåfør, resepsjonist og kelner på et hotell der alle var snille og hyggelige og svært allsidige.

Rommet var helt ræva. Det er ingen annen måte å beskrive det på. Men siden folka var så hyggelige og spa-avdelingen så fantastisk deilig, er det fullt mulig å se bort fra det med å bli plassert i et slags rødgrønt krogeneshelvet med stripete tapet og verdens minste minibar.

Det sto i brosjyren at det passet seg å gå turer i naturskjønne omgivelser på øya. Og det skal jeg si passet seg. Kan ikke huske sist jeg gikk så mange turer i så naturskjønne omgivelser.
- Hvis dere tar til høyre, ser dere kanskje dåhjort! sa resepsjonsdamen.
- Hvis dere tar til venstre, kommer dere til et jorde der jeg så 25 dåhjort i går! sa resepsjonsmannen.
Vi gikk både til høyre og til venstre. Og hørte veldig skumle hjort sent på kvelden. Og så store mengder hjortebæsj på dagen.

And I think that's just about it. Bortsett fra at det viste seg at vi hadde kjøpt en såkalt Taube-pakke som inkluderte en intimkonsert med Lars Klevstrand som var helt fantastisk bra.

Bildene av badeskoa er fra en av turene på øya. Mange av de andre bildene fra øya er publisert på origo der det går mye kjappere å publisere sånt.

---

16.4.10: Ferie

---

Hva slags dag er dette: Faktisk helt prima

---

[--- English summary: Had tickets for France today. Volcanic activity cancelled the trip. Which I find exciting. My father died 39 years ago today. His death actually being the only thing I remember of him. ---]

Dette er historien om ferien som forsvant. Ferien som ble født over en tidlig kaffekopp som ga meg intense vibber for Frankrike og som endte med en overilt bestilling av flybilletter. Men som endte med at Moder Jord avsluttet det hele med en salutt fra Island.

Min indre katastrofetripper syns det er spennende. Og pengene for flybillettene får jeg igjen. Og hotellet mitt gråter sikkert ikke så veldig over at jeg ikke dukker opp der blekfet og fæl med jævlig fint hår.

I dag har den godeste Finn Gran vært død i 39 år. Og det er jo til å grine av. Alltid. Men har ikke grini mer enn at jeg har belastet folk omkring meg med Den Forferdelige Historien Om Finn Grans Endelikt så mye det har latt seg gjøre. Sånn må det bare være. Om en stund kommer jeg til å huske litt av tiden før endeliktet, og da skal jeg fortelle om det i stedet.

Dette med ustanselig å kjøre dødsmerkedager på www er et ledd i min filosofi som kort fortalt er Livet er en Lek. Døden suger. Denne filosofien tvinger meg til å minne om at hvert minutt levd er et verdifullt minutt. Og at alle som har levd, til tider har følt seg like mye som verdens navle som jeg gjør.

---

6.4.10: Virkelighet

---

Hva slags dag er dette: Sliten. Sur. Trøtt. Overtrøtt.

---

[--- English summary: none ---]

Hvis jeg hadde hatt noen forsvunne slektninger, kunne jeg skrevet brev til tv2 og kommet med i en tv-serie der de leter etter slektninger som folk ikke finner igjen. Jeg lurer litt på hvordan det kan ha seg at noen har savnet slektninger i 30 år og ikke klarer å finne dem før tv2-programlederen slår opp i lokale telefonkataloger der de som savner slektningene sine, vet at slektningene kanskje bor. Men de er kanskje sjenerte eller redde eller så har de ikke penger til billetten eller så kan de ikke engelsk eller noe sånt.

Kanskje jeg kan starte mitt eget tv-program i stedet der jeg hjelper folk med å finne noen de savner. Siden jeg er god i telefonkataloger og kan engelsk. Jeg vet at jeg ville gråte nesten hele tiden, så det skulle bli grei valuta for penga der. Det er eventuelt mulig jeg ville slite litt med etikken, men det er vel sikkert noen psykologer som hjelper til i kulissene.

---

5.4.10: Om jeg gleder meg?

---

Hva slags dag er dette: Bra. Søndagsaktig.

---

[--- English summary: Not looking forward to returning to work tomorrow. Not that it matters, me beeing a consultant constantly following orders. Fell into a discussion on carbs yesterday. Read some really depressing results from opinion polls in the UK and the US during Easter. Might need cocain or ectacy in order to be able to work tomorrow. Still. Must remind myself that I'm just a consultant. They order. I deliver. They get money. I get some of it. They are being yelled at. I get to drink free coffee if I can bring myself to climb the stairs for it ---]

Jeg gleder meg ikke til å komme tilbake på jobb etter påske. Gidder ikke late som. Og bryr meg ikke om at sjefen(e) min(e) eventuelt får med seg at jeg ikke er entusiasme på to bein.

Når fraværet av entusiasme er proklamert, skal det sies at livet i konsulentbransjen aldri preges av produksjonssvikt eller lediggang selv om livet inni konsulentene er svært variabelt. Etter at project portfolio management overtok styringa over livet mitt, er det hele vakkert ukomplisert. De bestiller. Jeg leverer. De bestiller noe nytt. Jeg leverer noe nytt. De leverer en totalt reaksjonær bestilling. Jeg leverer sånn cirka det de ber om. Og hjertet mitt gråter aldri lenger. For det er bare en jobb.

Kan kjenne at en debatt om karbohydrater på tampen av påskeferien kombinert med noen britiske og amerikanske meningsmålinger midtveis i ferien, gjør at jeg kan komme til å trenge litt ekstasi eller kåkkain for å komme i gang i morgen tidlig. Må huske å minne meg selv på konsulentens mantra som er De bestiller Jeg leverer De får penga Jeg får litt av penga De får kjeften Jeg får gratis kaffe hvis jeg gidder gå 3 etasjer opp etter den.

Er ikke bra å avslutte påska med slik en elendig mentalitet. Skal derfor dusje, pynte meg, ta en øl og se en film for å rette opp stemninga. Men først støvsuge. KV3 har vært gjennom en ekstrem, homsefri forvandling. Resultatet er fantastisk akustikk og enda færre møbler. Og store mengder støv og møkk. Æsj.

NOEN MINUTTER SENERE

Sentralstøvsuger er en fantastisk oppfinnelse, siden det spesielt er lyden av støvsugeren jeg misliker intenst. Sentralstøvsugerlyden er i et rom i kjelleren. Der er også all påskemøkka nå. Bortsett fra den som sitter utenpå vinduene og som jeg ikke gidder vaske bort nå fordi jeg ser på www at det er nesten obligatorisk å vaske vinduer i dag og jeg vil ikke være en obligatorianer.

---

31.3.10: Påske

---

Hva slags dag er dette: Er ganske tykk etter tre dager i sus og dus

---

[--- English summary: Getting bored with facebook. Prefer twitter where people tend to be quicker. Had some wine with rather oriented friend yesterday. We planned a future at a farm in France, and my friend taught me the difference between universal communities and the opposite which I can't remember what she called. Chatting with Canadian friend on facebook, thinking facebook is good somehow still. Hate it when my screen has a blury resolution ---]

Er i ferd med å bli veldig lei av min ganske nye venn facebook. Og det er bra, for da kan jeg holde på med andre ting enn å irritere meg over folk jeg angrer på at jeg er blitt venn med. Du kan si hva du vil (for eksempel at jeg er en snobbete dustekjerring), men twitter er stedet å være. Fordi vi må fatte oss i korthet, klarer ikke de folka som uansett ikke har noe å komme med, å henge med i svingene. And I like.

De aller nyeste vennene mine i virkeligheten - også kjent som IRL-vænnan - har så stor lit til meg at jeg føler behov for enten å være Verdens Flinkeste Dame eller å bli En Helt Usynlig Dame. Vel. Siden jeg skal hjelpe dem med noe jeg egentlig kan veldig godt, er jeg bare nødt til å være Verdens Flinkeste i cirka 5 timer. I morgen tror jeg.

Oida, der poppet en kanadisk nokså ny venn opp på facebookchatten, og jeg tenker at det er da litt gøy å ha facebookvænna også. Kanadieren gleder seg til å møte meg når han kommer til Norge, og jeg har ikke hjerte til å fortelle ham at jeg er langt unna Norge når han ankommer. Satser sterkt på at det dreier seg om nordamerikansk juksevennskap og navnedropping. Dette er tross alt mannen som kysset meg begeistret på begge kinn etter 2 stk e-poster og 2 stk telefonsamtaler i forbindelse med ukene i København før jul.

Tilbragte kvelden i går med å drikke noen glass vin sammen med meget orientert venninne som alltid får meg til å føle meg som hun blonde, teite. Jeg mistenker at hun treffer meg fordi hun er veldig begeistra for det jeg jobber med. Men i går snakka vi faktisk ikke jobb i det hele tatt. Vi planla framtiden i Frankrike på en stor gård i et universelt område. Universelt betyr 'åpent for alle' og 'inkluderende' tror jeg. Men finner ikke fremmedordboka. Er dessuten usikker på om 'universelt' var ordet den orienterte venninnen brukte. Likevel. Våget meg på å spørre etter en bok hun anbefalte varmt om temaet. Bør vel lære litt om min egen framtid på denne store, franske gården.

Fy flate så irriterende det er at jeg alltid ender opp med feil oppløsning på ekstraskjermen jeg har rigga opp i hjemmekontoret. Jeg vet hvordan jeg endrer oppløsning, men har ikke den tålmodigheten som skal til for å gjøre det. Vil ikke si at jeg beundrer IT-folk som gidder å drive med blant annet sånne ting som å hjelpe folk med oppløsning. Men de er gode å ha. Når det er sagt, kan jeg like godt tilføye at jeg tror du må ha et eller slags tard-gen for å velge å jobbe med IT. Hvem gidder frivillig å bruke tiden sin på virkelig å lese sånne teite meldinger som popper opp? Jeg bare lukker alle poppoppmeldinger og tekster De Tålmodige sin alltid hjelper meg. Men akkurat nå gidder jeg altså ikke ta imot masse fornuftige setninger om hvordan jeg veldig enkelt kan endre oppløsning på skjermen. Jeg drar i banken og hever hypokonderpenga mine i stedet.

Hypokonderpenga er de pengene NAV sender tilbake når jeg har betalt for mye i egenandel i helsevesenet fordi jeg har grini meg til masse oppmerksomhet fra helsevesenarbeidere. Du kan tenke på det som sparing. Sa Terapeuten min.

---

21.3.10: Én gang i uka?

---

Hva slags dag er dette: Uthvilt, nydysja, venter på vaffelgjester

---

[--- English summary: My ambition is not to pretend to be me in a lot of places online any more. Learning a lot about municipal governing these days. In addition learning a little about revolution and arms and power. Went for a walk today. Going to IKEA some day next week. My new photo actually is a new one; taken by accident while working. The truth and nothing but the truth, since people tend to comment on me looking young in my online photos ---]

Marsforsettet er å øke det private aktivitetsnivået på www samtidig som det kvasiprivate aktivitetsnivået på www begrenses betraktelig. Hmm. Skulle til å si at kvasiprivat er feil ord og at riktig ord må være pseudoprivat. Så viser det seg at de to ordene betyr omtrent det samme:

• pseudo- el. psevdo- pref (utt (p)sevdo-; gr, av pseudes 'falsk') uekte, oppdiktet, skinn-
• kvasi- pref (fra lat. 'liksom') uekte, tilsynelatende, skinn-

Så lærte man noe i dag også

Lærte veldig mye i går også. Mest om kommuneherskeri. Men i tillegg litt om revolusjon og makt og våpen. Mistenker at jeg må skyve noen kunnskaper om fargeterapi, neglpleie og optiske illusjoner ut av hodet for å få plass til alt det nye jeg må lære for å ha en meningsfull fritid og for å være flinkest i verden på Nerdefabrikken.

Etter at jeg fikk nytt arbeidsrom, er jeg til dels plaget av visuelle forstyrrelser. Det har i dag gått opp for meg at jeg har utsikt til to havarerte båter; en hvit med blå kanter og en knallgul med hvite kanter. Det har også gått opp for meg at jeg aldri noensinnne har sett noen flytte disse båtene sommerstid. For eksempel tror jeg ikke de blir flyttet et sted der det er vann.

L A T E R    M U C H    L A T E R

Har hatt vaffel-lego-donald-gjester. Og har gått tur sammen med Teltnaboen fra Roskilde med de Røde Skoene der vi blant annet snakket om den konservative kommunismen. Andre temaer på turen:

• Gammeldags vår er best
• Strandretten er kommet for å bli, men dersom det står en gammel grunnmur på tomta, har man visst lov til å bygge
• Men det huset som blir revet nå, er nok ulovlig
• Barnehager som lar ski og akebrett stå ute i helga, gjør det enten fordi de stoler på folk, eller fordi de har kameraovervåking og vil fange folk som stjeler ski og akebrett
• Det er ok å bruke penger vi ikke har noen ganger
• Vi liker ikke kredittkort, men vi liker å bruke dem
• Arrangerte ekteskap er flott, og vi lurer på om barna våre faktisk bør gifte seg med hverandre - selv om ingen av dem vil det
• Kjærlighet er bare en følelse; felles interesser og gode samtaler er viktigst
• Spypause
• My ass
• Felles interesser og gode samtaler?
• En skilsmisseblokk er en blokk de skilte konene flytter til når mannen vil beholde huset
• Menn vil ofte beholde huset nå for tiden
• Det er lurt å ikke drikke for mye
• London er digg
• Hvor billig hotell kan vi egentlig finne i København?
• Det er dumt å dra på fjellet siste helga i påska, for da er det mye trafikk

Av denne helga gjenstår cirka 4 timer som skal brukes med bok eller tv eller begge deler. Har mye å tenke på for tida. Da er det viktig med bok og tv eller begge deler. Så jeg slipper å tenke på så mye.

Skal på IKEA til uka. Har bestemt meg for å kjøpe ting jeg har lyst på og som jeg ikke har kjøpt fordi jeg skal være så innmari fornuftig. Lurer på om jeg skal opprette en IKEA-konto. Nei. Det skal jeg absolutt ikke. Men nå ser jeg at det jeg ønsker meg, koster 59 kroner, og da kan jeg bruke av pengene jeg har i lommeboka. Nå ser jeg også at de ikke har det på lager. Så da sparer jeg vel de penga. Og kan bruke 59 kroner på noe annet i stedet. 3 pakker servietter for eksempel. Eller 4 pakker stearinlys.

Men bildet da jente! Hva skjer med bildet? spør du nå. Og svaret er at jeg er så sinnssykt lei av folk som kommenterer at bildene mine er gamle, at da jeg ved en feil trykka på kameraknappen på maskina her om dagen, bestemte jeg meg for å gi folk det de vil ha. Trykk på bildet, så ser du det opprinnelige, i farger. The whole truth and nothing but the truth. Still love me? Nei. Trodde ikke det heller.

---

14.3.10: Duverden

---

Hva slags dag er dette: Überprima

---

[--- English summary: Running up and down the stairs fixing things. Having the punks over for dinner ---]

Det er ikke godt å vite hvor energien kom fra, men nå er den straks brukt opp på rydding, støvsuging, baking, tøyvask, ommøblering og betaling av utallige forfalte regninger.

Om en time kommer pønksa på middag, så jeg skjønner ikke hvordan jeg kan ta meg tid til å sitte ved maskina og tøyse. Jo, jeg skjønner hvordan. For middagsbordet dekket jeg klokka 10 i formiddag. Og middagen skal bare i panna en tur før servering. Og pønksa er heller ikke de mest krevende middagsgjestene. Så lenge de får øl (Dansken) og dessert (Datteren).

Har på mystisk vis klart å kople maskina på det interne nettverket i KV3. Det virker cirka hver 4. gang, og resultatet er deilig lyd ut av høyttalerne jeg fortsatt er i forhandlinger om å få kjøpe av Sønnen.

Kall meg gjerne speeda, men nå skal jeg løpe et par etasjer ned for å hente en skrutrekker for å skru opp ei hylle som jeg har glemt å sette opp i løpet av dagens energiske utblåsning.

Hun skryter av at hun har flere etasjer! stønner du. Og ja. Det gjør jeg. Det er nemlig jeg og ikke du som har vokst opp i små leiligheter på de utroligste steder i dette landet her. Derfor er det jeg som frydefullt løper opp og ned trapper.

---

6.3.10: Tilbake

---

Hva slags dag er dette: Fryktelig lovende

---

[--- My arms are working again. My diet is not working. But who cares about a mountainous woman with ugly hair who is totally unable of getting thinner? Have some thoughts on stuff that happened while I was in bed with my not so good arms. Most important: How can a maniac get into some person's hotel room, start beating her and end up killing her without anybody noticing? Sorry I didn't publish anything on Rammstein in Oslo on February 18, but I did elsewhere. Going to celebrate Roskilde Camp Neighbour's birthday today. Will go there with a gorgeous latina and a woman with rather crazy extentions. In sum I will be invisible. Fat but invisible. Which is good. Will bring booze not drugs ---]

Armene virker. Jobben virker. Slankekuren virker ikke. Jeg kødder ikke. Slankekuren virker ikke. Og her er det ikke snakk om et halvhjertet forsøk som omfatter fortløpende selvbedrag. Her er det snakk om et helhjertet forsøk som ikke virker. Med unntak kanskje av godteri på kino torsdag og pannekaker til middag i går. Og litt pommes frites på Noahs. Men: Som jeg postulerer overfor de som er opptatt av alvorlige ting: Det finnes større tragedier og verre trusler for menneskeheten enn et fjell av en kjerring med stygt hår som ikke klarer å bli tynn.

Siden jeg er tilbake, er det nødvendig å oppsummere synspunkter på nylig tilbakelagte ytre begivenheter:

• Jeg syns det var ræva av den mannen å hoppe i den nye hoppbakken før den damen som egentlig skulle hoppe først
• Jeg syns OL i Vancouver gikk overraskende bra. Det eneste jeg egentlig fikk med meg, var at alle var veldig opptatt av at alle snakka veldig mye om en som heter (shit, her må jeg guggle) Northug, at hun med piercingen hadde tatt ut piercingen uten at det innledningsvis hjalp noe i det hele tatt og at en japansk gutt på kunstløp falt fordi skolissa røk fordi han hadde glemt å sette i nye skolisser
• Jeg skjønte i dag tidlig at NRK har lagt ned Lydverket. Siden jeg aldri har vært særlig opptatt av Lydverket, ble jeg ikke veldig sint. Men siden mange jeg ser opp til er veldig sinte, er jeg litt sint likevel
• Det er ingen sammenheng mellom jordskjelvene i Haiti og Chile
• Jeg syns det er flott at fotballsesonen starter så tidlig som mulig
• Jeg syns det er for jævlig at man kan bli slått ihjel på et hotellrom uten at noen hører det og griper inn
• Jeg burde ha sett det nye tv-programmet til Harald Eia som alle skryter av
• Jeg var ikke på Al Gores boklansering torsdag fordi jeg glemte hele greia, men jeg bidro med noe fornuftig før debatten på tv samme kveld
• Jeg kommer egentlig ikke på noe mer akkurat nå

Av indre begivenheter jeg ikke har oppsummert på Grana.no, er vel Rammsteins konsert 18. februar den viktigste. Det er vel på grensen til en skandale at ikke min rekapitulering av konserten på gatelangs.origo.no ikke ble parallellpublisert hos KV3 på www. Men såpass handikæppa har jeg altså vært.

I dag skal Teltnaboen fra Roskilde med de Røde Skoene feire bursdagen sin. Jeg har rystende mange venner som mener det er et poeng å feire nettopp deres bursdag. Men så får jeg i det minste kommet meg på noen fester. Teltnaboen ropte nettopp begeistret inn i øret mitt (via min knirkende, døende telefon) at Temaet Er Rosa! Skikkelig Rosa! Og jeg sa OK, da tar jeg med kjøttbollene på et Skikkelig Rosa Fat. Og hun sa Har Du Virkelig Det!? Deretter sa jeg at jeg at jeg dessverre ikke kan holde hele selskapet med børst, men at jeg kan ta med en flaske sprit og noe grønt fra tyrkeren. Og Teltnaboen sa Supert! Fra tyrkeren? Mener du Bønner?! Og jeg sa at jeg mente lime til drinkene og at tyreren ikke selger narkotika. Og så la vi på. Men først etter at Teltnaboen hadde skissert reiseplanen og reiseselskapet mitt. Jeg skal ankomme selskapet ifølge med en smallvakker latinobejb og en dame med extentions og en kartong vin i stedet for håndveske. Hvilket minner meg om at jeg skal da f... meg fikse på håret og hoste opp en kul håndveske til festen. Latinobejben kan jeg ikke gjøre noe med. Hun kan få jobben med å kaste så mye glans over selskapet, at det eneste folk legger merke til ved meg, er spritflaska og håndveska den stikker opp av.

Gaven jeg har kjøpt til Teltnaboen, er så fin at jeg håper hun litt brydd sier at den er fin men ikke er helt henne. Da skal jeg ha den selv. Og hun kan få en døll cd med Muse, Muse eller Muse.

Who the f ... is Teltnaboen? Ok. Til glede for nye lesere:
Cirka denna dama

Alle avvik


Vekk herfra
Tilbake til forsiden

Sitemap | Om KV3 | About HP23 | A propos de nous | Über uns