|
Tilbake til forsiden Kontakt: jorunngr at start.no  :Hvorfor gå omveien via tenkning? "De kommer hit fortsatt. Men de har egentlig sluttet med å lure på hvordan vi har det". Sa hun til seg selv. Og fortsatte med å snakke kjempehøyt uten å tenke først. tekst JORUNN GRAN
Siste tilføyelser Eneste veien er opp Amerikansk morgen Amerikansk aften Partygirl bør fratas håndkle November er så mørk og trist men nyttig likevel Alltid beredt Job lag Aftershave og fisk Karriereforglemmelsen Tøffe-tøffe toget Et par småting Du får nå opplest to valg Tipper noen rødmer noen timer nå Where there is will there is money Siterer Harry Potter og vurderer Zendik Nonsjalanse og pølser Suksesskriterier ikke avkrysset A4-mennesker blogger ikke Hiphoppere er 00-tallets bad guys AA og Magnum? A4 og Magnum? 8 til 4 Åjada På en måte gode nyheter Is there anybody out there? September? Blablabla Revejakt under bjørnejakt Gjensyn med Bob Er det tillatt å skyte på trekkspill? Variasjoner over klemming I sovepose foran minibanken Fra rave til pop på 5 dager Post Rave Fortsettelse følger her Fortsettelse følger Marihønebitt Ameeriikah Vænna for livet Unnskyld Hvor skal jeg begynne? Forandring forenkler Men macbook var ikke død Er penisforstørrelse egentlig agurk? Kall meg gjerne sentimental Nedtelling Sånn er det virkelig nå Restaurert pickup og driter i resten Sånn er det nå Om viktigheten av fravær av autoritetsangst Ramme ble campingstol. Og sølvring Dajmfadesen Den tilfedige nudist Kina var Vietnam Slankekuren og vaflene Egentlig ikke noe annet å snakke om enn været Milepæl Symptombehandling Flink pike, vik vekk! LSD og farge-tv Kreolsk mat selvsagt Ringen er slutta Hurra Ikke klappe på kinnet ikke snakke om været Forrige epokes avvik Alle avvik 7. november 2008: Eneste veien er opp Hva slags dag er dette: Har sovet. Har jobba. Har gått tur [--- Med bøyd nakke og blikket stivt festet i grusen på veien foran seg, vandret hun gjennom livet og ventet på å bli tynn og pen. Eller rik ---] 
Ikke spør meg hvorfor jeg har en så syk trang til å tro at jeg er i slekt med Obama. Kanskje han er mitt siste halmstrå i retning av å bli berømt. Kanskje det er et syndrom! Sykelig trang til å være i slekt med berømte personer! Kanskje jeg må på sanatorium for å bli kvitt syndromet!Jeg vet for øvrig at det er simpelt hen så frækt å publisere bilder av folk som er forhindret fra å nekte å bli avbildet på www. Men på den andre siden er det jo ingen på www som på noen måte har noe forhold til avbildede. Bare kanskje til huset vi står foran. Og huset ser helt annerledes ut nå. Tror beboerne ble rike underveis. Og bygde på i alle retninger. Eller noe sånt. Jeg husker fortsatt litt av hvordan det var der før de ble rike. De hadde sjakkfliser på badet. Og et eget rom til skittentøy. Som senere viste seg å være en vaskekjeller. Men det skjønte jeg ikke på den tiden. Jeg syntes bare det var fantastisk med et stort rom fullt av klær. På gulvet. Du veit du bor på landet når avisbudet har parkdress og cherroxer selv om han kjører bil fra hus til hus. Så spennende er livet på landet for tiden, at jeg sitter ved vinduet og kommenterer alle som passerer utenfor inni mitt eget hode. Og litt på www. I går holdt jeg på å bruke Jeg har betalt lønna di-kortet på treningssenteret. Jeg hadde glemt både sokker og håndkle. Og da jeg skulle betale for de ufattelig stygge sokkene og det ekstremt fæle håndkledet de solgte på senteret, fikk ikke dama til å bruke kortautomaten. Så jeg dreit i sokker og håndkle og bestemte meg for å ta litt sol i stedet. Som var i ustand. Så jeg bestemte meg for å drikke litt te i stedet. Og var tilfeldigvis tilstede da dagens instruktør ankom senteret og stønnet Jeg hater disse timene. Så tittet hun forskrekket bort på meg og angret litt. Men det var helt ok å trene. Det er sjelden instruktøren er breiere over ræva enn meg. Jeg kom vel i skade for å nevne at jeg så meg nødt til å tigge penger til månedskort denne måneden. Vel. Jeg tok til fornuften og betalte det med kredittkort. Faktisk betaler jeg såpass mye og ofte med kredittkort at det overrasker meg at jeg ikke husker både kortnummer, utløpsdato og den tresifra koden på baksiden utenat. Men det gjør jeg altså ikke. Tips til menn som leter etter damer: Be dama om å bestille noe på nettet. Dersom hun taster inn all kredittkortinfo uten å ta fram kortet, løp så fort dere bare kan. Den eneste personlige meldingen jeg har fått i dag, er en hilsen fra verkstedet som reparerer telefonen min og som nå er ferdige med å reparere den og har puttet den i en polstret konvolutt og sendt den ut på reisen hjem til meg. Noe som kan være verdt å merke seg denne uka, er at det å kalle valget av Barrack O til president aldri må beskrives som en månelanding. For begrepet månelanding er reservert for strategiske nesten ikke gjennomførbare satsninger som faktisk blir gjennomført. Kjente og godkjente bruksområder for begrepet månelanding er derfor foreløpig bare a) månelanding og b) gasskraftverk med CO2-rens. Sa Irettesetteren. Som ikke engang var født da Apollo 11 landet i 1969. Blæh! Siden jeg ikke våget å ringe Amerikalinjen midt på natta her om dagen, ringte jeg dagen etter og hun hylte og skreik og var fra seg av begeistring og ropte Obama Er Jo Intelligent! Jeg snakket med henne i går også og hun var fortsatt begeistret. Det er vi vel egentlig alle. Til og med Irans president er begeistret for første gang siden 1979. Jadda. Jeg veit at det ikke var Ahmadinejad som ble president i 79. Hold kjeft. Du skjønner hva jeg mener. Noe du bør vite, er at dersom du er kjent for å smile masse og ikke gidder å smile masse lenger, så blir du definert som sur selv om du bare er alvorlig akkurat slik mange andre er alvorlige hele tiden. Da hjelper det ikke at smilingen egentlig bare har vært en taktikk for å forhindre at folk pirker borti sjela di. Men nå har jeg uansett funnet ut at når folk tror at du er sur og ikke bare alvorlig, så går de i ring rundt deg. Dermed blir det ikke noe pirking da heller. Snakk om årrekker med bortkastede falske smil! Noen er mye yngre enn meg og skal Be part of the night, Dress in White neste helg. Det ser bare så kult ut at gjør litt vondt å ikke være mye yngre enn meg selv. Vel. Nå er det vel ingen som nekter meg å kle meg i hvite klær og ta meg en fest helt alene. Kanskje jeg skal ta på meg brudekjolen? Hvis jeg finner den igjen. Joda. Den passer. For det var jo ikke en sånn åletrang prinsessedrakt akkurat. Min prinsesseepoke startet rett etter bildet under dagens overskrift og sluttet brått et par år senere. På det tidligere omtalte sjakkgulvet faktisk. Der lå jeg og hylte og nektet å slutte med å være Prinsessen. Hva er verst av å ta på solbriller og gå på puben en mørk og regntung kveld og ikke bli gjenkjent - og å gå på puben uten solbriller og bli gjenkjent? Det ble en gåte. For jeg kom på svaret som er at det aller verste må jo være å gå på puben med solbriller en regntung kveld og bli gjenkjent av en drøss av mennesker som tenker Nå har det faen meg klikka totalt. Kanskje jeg bare skal bli hjemme og prøve å glemme at jeg har 300 kroner igjen av oktoberlønna.
5. november 2008: Amerikansk morgen Hva slags dag er dette: Har ikke sovet så mye. Deler resten av verdens eufori [--- ---] 
Ameeriikah! At de gjorde det, er jo simpelt hen så frækt at jeg mangler ord! Jeg trekker tilbake alle pessimistiske utspill om at Obama som president aldri kunne skje. Nå skjer det. Jeg angrer på at jeg ikke kjøpte meg Obama-trøye i Verdens Viktigste Land. Men nå må jeg på Nerdefabrikken for vi skal ha avdelingsmøte. Som er nesten det verste jeg veit. Og etterpå må jeg sette meg utenfor t-banen og tigge penger til nytt månedskort tror jeg.
4. november 2008: Amerikansk aften Hva slags dag er dette: Har trent og har spist salat til 2 av 3 måltider hittil i dag. Det er da noe [--- ---] Varmer opp med Magnum før en amerikansk helaften. Eller Magnum er kanskje mer som en del av en amerikansk helaften. Sønnen har fått macarony & cheese til middag. Ikke sånn ferdig, men hjemmelaget. Og etterpå skal vi ha pancakes & maple syrup. Sirupen kosta 50 kroner for en nokså liten flaske. Så dette er en rimelig eksklusiv aften. Har ikke husket å kjøpe amerikansk vin. Mulig vi har noe sprit fra Amerika. Nei, nå sjekket jeg vinmonopolets liste. Og det finnes visst ikke mye amerikansk i skapet vårt. For vi har i hvert fall ikke Southern Comfort eller Jack Daniel's eller Jim Beam.
Må rigge opp litt møbler foran tv-en, for Teltnaboen fra Roskilde med de Røde Skoene kommer på valgvake siden hun ikke har tv-kanaler akkurat nå. Vi håper den kollektive entusiasmen i KV3 vil bidra til et bra valgresultat over der. Og hvis det ser bra ut i 01-tida, skal vi ringe til Amerikalinjen og brøle litt.
2. november 2008: Partygirl bør fratas håndkle Hva slags dag er dette: Har sovet i hengekøya cirka hele dagen [--- Siden jeg ikke ser ut til å være typen som kaster inn håndkledet, er det vel best noen inndrar det snart ---] 
Det tar på å feste med partykjernen her ute på landet. Tror det kommer til å bli lenge til neste gang. Selv om det siste jeg gjorde før jeg forlot lokalet, var å booke en lutefiskmiddag. Og jeg som ikke spiser lutefisk engang. Men jeg våkna i dag og tenkte at i min barndoms lutefiskfiddager, pleide vi i det minste å ha risengrynsvelling ved siden av - noe som var redningen for de som ikke ville ha lutefisk. Og jeg kom på at jeg bare måtte ha risengrynsvelling til middag i dag. Og lagde noe vassent søl som jeg nå har slurpa i meg i hele kveld.
1. november 2008: November er så mørk og trist men nyttig likevel Hva slags dag er dette: Er så feit at jeg rekker nesten ikke fram til tastaturet når jeg sitter på sofaen med macen mellom beina. Vel. Hvem bryr seg. [--- ---] Da jeg var liten trodde jeg at alt Alf Prøysen sa, var sant. Derfor har jeg alltid trodd at november må være mørk og trist men nyttig likevel for da må barna tenke på å lage moro selv. Men mye er jo kommet fram om den godeste Prøysen underveis. Mulig Romeo Klive ikke bare var en tøysefiggur likevel. Ok. Ha det. Må på polet. Skal i bursdag. Til en nesten helt ny venn som elsker å spise kake i vinduskarmen i KV3. Æddabædda. Hmmm. Ved postkassa står to tomme handletraller fra Rimi. I kjelleren ligger tre svært unge menn og sover. Og da skulle du kanskje tro at de tre unge mennene har kjørt øl i handletrallene. Men jeg er stygt redd for at trallene var fulle av pizza, cola og DATAMASKINER! da de ankom KV3 i går kveld. Vel. Nå har jeg akkurat betalt ned litt gjeld til den ene unge mannen ved å kæshe ut for russebukser og bokstaver og russe lue og masse skrot. Så det er mulig vi kan få se traller med øl i strøka her innen noen måneder. Det er i hvert fall lov å håpe. Litt. Tenk om begge unga mine blir alkiser bare fordi jeg har jobba så hardt for å lære dem å leke seg gjennom livet med og uten alkohol. Tenk om jeg må være med på sånn familieterapi om cirka ti år - der unga beskylder meg for å ha ødelagt hele livet deres sånn at de må tilbringe resten av tiden vekselvis på vannvogna, på dynga og på rehab. Kjenner at det er på tide med en nykterdemo i KV3. En nykterdemo er for eksempel når vi hører på tysk disko, klipper sjablonger og drikker te eller brus en hel kveld. Vi pleide å klare det før. Det kan gå an å få det til igjen. Det bare må det. For jeg orker ikke familieterapi og grove beskyldninger. Siste fra København er at Datteren har tatt hele Island under sine beskyttende vinger, siden det viser seg at islendinger nå blir behandlet som dritt i storbyen der sør. Jeg kan love at det skal kjøpes utelukkende islandske julegaver fra KV3 i år. Første islandske julegaven var faktisk sterlingbilletten som nå er i dass. Så ingen skal beskylde oss for ikke å prøve i hvert fall.
Lengi lifi Ísland!
31. oktober 2008: Alltid beredt Hva slags dag er dette: Har vært en tøff dag. To glass vin etter jobb i går ble til 100 glass eller noe sånt [--- ---] 
Hepphepp, jeg feirer Halloween. Har kjøpt godteri. Og har satt tre oransje lykter i vinduet. Vel ikke akkurat lykter. Men de i hvert fall oransje.
Faktisk er jeg litt overraska over at jeg nok en gang er nokså positivt innstilt til den amerikanske allehelgensskikken eller hva det nå er. Jeg er også blitt nokså positivt innstilt til tanken på å følge med på valgresultatene i USofA. Kunne nesten ønske at valgresultatene kom mens det var natt her, sånn at jeg kunne hatt meg ei real valgvake. Men etter mine beregninger blir det neppe særlig fart i sakene før onsdag morgen. Det kommer til å bli litt av en dag på Nerdefabrikken. Av en eller annen grunn tror mange av Nerdene at det kommer til å bli sus i våre alles serker dersom Obama klarer å klinke McCain. Jeg er vel kanskje mer opptatt av at jeg syns Obama minner meg om pappan min. Der har du meg. De nære ting. Vel. Nå har jeg prøvd å huske hvordan pappan så ut. Og han liknet faktisk ikke på Obama i det hele tatt. Kanskje bortsett fra hudfargen (som ikke syns på dette bildet) Jeg bare MÅ ha pizzasnurrer snart. De er på tv hele tiden og ser gode ut. Og så tenker jeg Nei de er sikkert ikke gode. Men det er de sikkert. For grandiosa er nesten det beste jeg veit.
Antall fester bedt på her ute på landet denne helga: 2 Fem barn fordelt på to grupper har nettopp vært på døra og fått godterier. Alle hadde skremmekostymer og ble glade for godteriene. Dette er jo helt fantastisk. Jeg føler meg snill for første gang i dette årtusenet. Hvilket selvsagt er helt feil. Jeg har vært ganske snill ganske ofte i dette årtusenet. For eksempel fikk noen en ganske fet bursdagsgave. Og noen får ganske fete julegaver. Der kom jeg på siste ukes kanskje mest opprivende opplevelse. Det var jo sant at Sterling kom til å gå konkurs. Og nå er jeg et konkursoffer. Eller en kreditor. Og må faktisk både kjøpe en helt ny billett og mase med å prøve å få igjen penger for den opprinnelige billetten. Hos Mesterkortselskapet. Og dette er sikkert bare begynnelsen. Plutselig går vel Stabburet konkurs også, så vi ikke kan spise grandiosa to ganger i uka lenger. Aner ikke om akkurat dette skjer fordi jeg i tillegg til ganske mye grandiosa har spist både pølser, speilegg og p-gull i dag; men jeg startet akkurat nå prosessen med å gjenoppstå som ernæringspsykopat. Skal lese pensum på nytt sånn at jeg slipper å skjelve i buksene neste gang noen sier Du som er ernæringsekspert, du vet vel ... Enten får jeg være det. Eller så får jeg stryke det fra lista. Så jeg skal prøve å begynne i riktig ende for en gangs skyld. Et ektepar har akkurat gått ned 35 kilo til sammen på Fab5. Jeg hadde nesten glemt at jeg skal gå ned 35 kilo alene. Før jul. Og jeg vet ikke om jeg kan regne med hjelp fra Robbie denne gangen. Har forresten en beskjed til Patsy. Tror du ikke at en på Nerdefabrikken faktisk kjenner puddelmannen fra flyet fra London for fryktelig mange år siden!? Jeg finner ikke igjen puddelmannen på www, men jeg husker fortsatt turen Nå har jeg sovet litt, og fant puddelstoryen lett som en plett fordi det heter STORpuddel og ikke KONGEpuddel på puddelspråket. Bilde av puddelmannen er det til og med. Her også.
25. oktober 2008: Job lag Hva slags dag er dette: Lovende. Sto opp halv 5. Eller egentlig la jeg meg aldri. Men det må jeg snart gjøre [--- ---] Jeg må prøve å ikke engasjere meg i den amerikanske valgkampen. Jeg har mer enn nok med å prøve å forstå det norske politiske systemet om jeg ikke skal bruke tid på å lure på om hockey-mammaer er bra for verden. Eller om det blir ok at en kjerring som støtter skyting av ulv fra fly, blir valgt til en av verdens viktigste personer. Høh, nå høres det ut som om jeg har tatt side i valgkampen i et land langt borte - eller verdens viktigste land om du vil. Men jeg gidder altså ikke bry meg. Nå råtner oljemilliardene på rot her hjemme - eller egentlig der ute - så vi får vel annet å tenke på etter hvert. Ånei, nå sier de på tv at man ikke bør kjøpe billetter hos Sterling fordi selskapet eies av en islandsk privatperson. Betyr det at jeg bør bestille en ekstra julebillett til familiens københavner? Vel. vi får vente og se. Foreløpig koster det 3000 kroner å kjøpe den nye billetten. Det skal vi vel klare. Det er jul bare én gang i året. (Nyttår er det hvert år, som en eks av meg ville sagt det; han kan forresten godt kjøpe den nye billetten hvis det blir aktuelt.) Hun har vært våken hele natta. Og så skal hun ha fest i dag. Vi husker hvordan det gikk sist. Og da hadde hun til og med sovet natta før. Tenker du nå. Men vær ikke bekymret; det dreier seg kun om et forbigående flashback til tidligere livsstil. Minus cola. Det er altså bare en slags job lag. Det er tøft der ute når man har vært så mye ikke helt der ute i så mange år.
Antall danske filmer prøvd å sovne til: 2
21. oktober 2008: Aftershave og fisk Hva slags dag er dette: Mye møter lite mat. Kødda. Mye møter mye mat [--- ---] På vei hjem fra jobb i dag innåndet jeg lukta av ei fiskeskøyte og en type arabisk etterbarberinsvann i ett og samme åndedrag - og tenkte at det var verden som minnet meg på at når jeg ikke kommer til verden, så må den komme til meg. I går på vei hjem fra jobb satt jeg vis a vis en dame som hadde en brun mellompuddel på fanget. Hun drev og duppet hodet sitt ned i det krusetet topplokket til puddelen hele veien hjem - og jeg tenkte litt over at sånt kan man ikke gjøre med en katt. Og det er helt greit. For det så merkelig ut.
20. oktober 2008: Karriereforglemmelsen Hva slags dag er dette: Tjukkasdag kanskje? [--- Du kan si hva du vil; Palin er pen ---] 
Nå har jeg andre mandag på rad sett et dansk program om en vellykket karrierekvinne som har gjort alt riktig og som fikser både jobb og familie lett som en plett. Og jeg kommer på at jeg har glemt å gjøre karriere. Og nå er det for sent for det også. Og jeg er usikker på om det er bra eller dårlig. Den vellykka dama som ble intervjua forrige uke, så litt sliten ut. Da var det en god følelse ikke å ha gjort karriere. Men hun som ble intervjua i dag, var superfräsch. Og da er det litt ergerlig ikke å ha gjort karriere.
Håper ikke de nye folka i HP23 har kasta gulvet. Eller lagt vegg-til-vegg-teppe oppå. Og ute er det storm. Dersom ikke bjørka utenfor vinduet allerede hadde dødd av storm, ville jeg vært skrekkslagen. Nå har jeg i stedet demontert parasollene og lar det for øvrig stå til.
Uææææ. Nå sier de på tv at det er like bra å være singel som ikke å være det. Tror det var godnatta-stikkordet.
Good night! And in case I don't see you; good morning, good afternoon and good evening! Grunnen til at singelpreiket var dagens godnatta-stikkord, er mine vanskeligheter med å akseptere at det er sunt å starte med å skaffe barn i 40-årsalderen. Og gamle single er så glade i å snakke om hvor sunt nettopp dette er.
19. oktober 2008: Tøffe-tøffe toget Hva slags dag er dette: Søndag. Fri. Sol. Samma stygge tightsen og genseren som i går. Fordi jeg ikke har kledd av meg i går ennå. Hvem bryr seg egentlig? [--- Sentimentale innlegg har en tendens til å planlegges å skulle slettes, men det blir de som regel ikke. Sannheten må bestå. Og de fleste er døde likevel ---] 
Våkna i dag etter en deilig drøm, og innså at nå har de aller fleste togene gått. Det eneste toget som kanskje står igjen bortest på perrongen, er det med påskriften Roar the Beach Bum ©. På den andre enden av perrongen står det en pall med rosévin som er i ferd med å gå ut på dato.To år på overtid og alle toga er gått kunne jo faktisk bli en ok romantittel. Men nå har jeg akkurat lest bokanmeldelsene i Aftenpoften og skjønner at boktitler i dag skal være litt kortere. Med komma. Vente, blinke heter for eksempel det som skal være årets bok. Jeg burde vel skrive noe med tittelen Drikke, vente eller Blunke, blunke - som jo er mer realistisk for enkelte av oss.
18. oktober 2008: Et par småting Hva slags dag er dette: Lørdag. Fri. Håret er ei høysåte. Men jeg er like blid. I tights og stygg genser [--- ---] Aller først ikke en småting i det hele tatt:
suger så big time at jeg har ikke ord Siden jeg blir veldig irritert på babyer og småbarn som griner på offentlige kommunikasjonsmidler, måtte jeg her om dagen gå i meg selv og tenke på at de vet jo ikke bedre. Det mystiske er jo faktiske ikke at småbarn griner. Det mystiske er at voksne ikke griner. Hvis vi bare hadde tillatt oss å grine litt når vi var misfornøyde, sultne, trøtte eller måtte på do, hadde vi kanskje unngått en del skulende, drittsekkaktige og psykopatiske tendenser i voksenverden. Det sjokkerer deg nok ikke at jeg er en av de få som har testa ut grining for voksne. Det har vært perioder da jeg har grini på vei til og fra jobb. Men ingen har forsøkt å løfte meg opp for å trøste meg. Hvilket for så vidt ikke er så rart; jeg er jo verken blek og interessant eller lett som en fjær. Et annet eksistensielt spørsmål over vinglass 2 denne lørdagen, er hvor lenge det er forventa at foreldre skal fylle på barnas telefonkort sånn at de kan få kontakt med sine egne unger som er i land som ikke er inkludert i telefonselskapenes gratis-for-familien-tøysegreier Tror det for øvrig er et sikkert tegn på kort lunte at jeg nesten har knust musikkanlegget akkurat nå fordi en eller annen idiot har trykket på en sånn randomknapp som gjør at musikken hopper fram og tilbake uten mål og mening. Men nå fikk jeg skrudd den av, og trodde jeg satte på noe gammelt og hyggelig, men så var det et live-album med Dire Straits og masse applaus og tull. Og jeg hater live-album.
Har egentlig glemt å rapportere om viktige høstforsetter (som ifølge Teltnaboen fra Roskilde med de Røde Skoene, er vinterforsetter):
Håper de nye avisene jeg skal abonnere på, begynner å komme før neste helg når verdens aller beste mann kommer på besøk. Da blir han glad. Og da blir jeg glad. Og så har vi det gående. Takk til Svenno for en ny begrepsverden som denne uka omfatter Donaldfest. Da Teltnaboen skjønte at det ikke var snakk om fest med Donald-føtter men noe helt annet, ble hun veldig skeptisk. Men det kommer til å gå over. Såpass kjenner jeg Teltnaboen. Hun hadde foreksempel teksten til invitasjonene klar innen rimelig kort tid: Velkommen til Donald-fest. Ta Med Jakke. 11. oktober 2008: Du får nå opplest to valg Hva slags dag er dette: Sola skinner. Et lyn eller en storm har drept bjørka utenfor vinduet mens vi var i Verdens Viktigste Utland. Men det gjør ikke noe [--- ---] Du får nå opplest to valg:
Saggy boops - shit for a bra! sier programlederne akkurat nå. Og jeg innser at i tillegg til å gråte med deltakere når de blir fornøyde, så rødmer jeg med dem når de blir fornærma. Hvorfor må de for eksempel alltid si Size doesn't matter! til damer som nettopp har fått hjelp til å se litt tynnere ut og som kanskje for en gangs skyld føler at de ikke er tjukke? OMG, nå har de valgt et voksent, barnløst par med en hund. Paret rekker ingenting annet enn å jobbe og å lufte hunden. Derfor går de i joggebukser og fleece-gensere. Dama har samme briller som meg og håret hennes rekker nedenfor rumpa. Og det går enda sterkere opp for meg at jeg må trykke på valg 1 (Skaff Deg Et Liv!). Selv om håret mitt aldri kommer til å rekke nedenfor rumpa. Good morning! And in case I don't see you; Good Afternoon, Good Evening and Good Night!
10. oktober 2008: Tipper noen rødmer noen timer nå Hva slags dag er dette: Det er en fin dag for betaling av skatt - hvis jeg har fått lønn [--- ---] Hører på en håpløs radiokonkurranse med avdanka komikere fra Trøndelag. Og med ett blir det PINLIG! En av innringerne snakker veldig utydelig, så programlederne (eller gjesteprogramlederne?) spør Hadde du det gøy i går? Har du vært på fest? Og innringeren svarer Nei. Og de spør f... meg Men hvordan har du fått så rar stemme da? Og innringeren svarer Du skjønner jeg har vært i en bilulykke. Og radiofolka sier Å huff da. Og dette var NRK. Og slår nesten den gangen Krogh træsha nylig avdøde Jokke på direkten i morgen-tv. Innringeren ber trønderne i radioen om å sende en signert cd til datteren hans. Jeg tipper datteren får a) signert cd b) konsertbilletter c) t-skjorter d) limousin til og fra konserten(e) og e) sikkert alt annet som ligger omkring i p3-studio og som egner seg for en 7-åring. Alt kommer til å gå bra ifølge Bob M. Derfor skal jeg ikke bekymre meg for noe som helst det kommende døgnet. Jeg skal i hvert fall ikke bekymre meg for hvorvidt gjester bosatt i andre land faktisk rekker flyet sitt. Og jeg skal ikke bekymre meg for hvorvidt gjester med røtter i andre land faktisk klarer å overdøve gjester fra nærmiljøet. Hva er oddsene for at noen på Nerdefabrikken kan innbille seg at et hjemmekontor har åpent etter klokka 14 sånn at de ringer meg mens jeg ligger i badekaret med Lisa (Jackson)? Husker aldri om gode odds er lave eller høye. Så det er teit å bruke begrepet i det hele tatt. Men nå er det uansett tid for badekar. Og bok.
Oi. Nå leser noen dette og bryter seg inn på billettservice og stjæler en billett til meg for å gjøre inntrykk på meg. Skruuuuuuuuuuuuuuuuuuuuu tiden tilbake der. Tror noen ganger at mitt indre, bleke og interessante (ikke emo, slapp av) jeg syns på utsiden, og glemmer realitetssjekken som avdekker at bare folk som eventuelt tror jeg er rik eller mektig, kunne finne på å begå lovbrudd for min skyld. Og det er vel helt greit.
9. oktober 2008: Where there is will there is money Hva slags dag er dette: Torsdag. Effektiv. Optimistisk [--- ---] Til tider er jeg på en måte bomba tilbake til livet i Nedregate i gamledager. Siden utagerende humor faktisk forekommer minst én gang daglig i Nerdefabrikkens lokaler. Og den utagerende humoren er så banal at det er skjønt. I går handlet den om hvorvidt det var drøyt å hevde at Folk og røvere i Kardemomme by egentlig burde hett Egner på crack. Vi hadde hørt at Kardemomme by egentlig var et sted i Marokko og det viste seg at det var et sted der folk på Nerdefabrikken hadde vært og der bekjente av oss hadde vært og tatt det meste litt ut for å si det sånn. I dag har humoren dreid seg vekselvis om hva som er homofarger samt et sitat som for så vidt er nevnt innledningsvis i dagens raport [ver der iss vill der iss månni]. Åååå nå viser de fyrer i Elvis-kostymer på tv og jeg kommer på at jeg aldri har vært i Vegas og så kommer jeg på at jeg egentlig aldri mer skal til Ameeriika dersom jeg ikke må dit på jobb og dersom ikke jentene bestemmer seg for at vi MÅ ha en fellestur over til Amerikalinjen. Men med den konkursaktige livsstilen i kvinnegruppa skal det mer enn lotto til før en sånn tur blir virkelighet. Akkurat nå har jeg litt noia, for jeg prøvde å åpne vinduet for å snakke med Sønnen som fikser i hagen til ukas store arrangement. Men begge vinduene var stuck. En eller annen form for ekstra barnesikring? De har alltid vært mulig å snurre helt rundt tidligere. Scary. Ikke bra nå som jeg leser Lisa Jackson igjen. Hun kan kunsten å gjøre alt ekkelt og skummelt.s Dagens beste eller kanskje årets beste eller tiårets beste:
Nå sjekket jeg om noen jeg kjenner jobber på hoteller i nærheten av konserten, men det gjør de ikke. Det eneste hotellet jeg fant, var stedet vi bodde på under en nokså sagnomsust firmafest for mange år siden. Den der med drikking av sjampanje fra sko og innbrudd i spa som jeg for så vidt nokså nylig har nevnt. Vel. Ikke direkte nokså nylig. Men i hvert fall nylig nok til at det tikket noe gjenkjennende opp i hodet mitt idet jeg tenkte tanken sjampanje fra sko. Uæææ. Nå kommer jeg på at nettopp sjampanjeskoepisoden kan være en av episodene som gjør at en bekjent av meg alltid virker veldig beskjemmet når jeg møter ham cirka hver tredje uke. Men jeg kan ikke huske hvem av gutta som drakk fra sko. Jeg husker bare hvem av jentene. Og jeg husker at en av sjampanjedrikkerne senere ble gift med en av spa-kupperne. Så vakker kan verden være. Nostalgisk nå. Vil drikke sjampanje fra sko og bryte meg inn i boblebad snarest! Eller vil aller mest drikke sjampanje i boblebad. Eller kanskje helst skumbad så ikke kroppen syns. Angelina ska til Kina og Teltnaboen med de røde skoene er i Tyskland. Men Blondina og jeg skal på konferanse neste uke. Dersom jeg ikke har mistet all evne til å smiske til meg innpass på et overbooket arrangement. Du leste feil - eller jeg skrev feil; smisking er for kyllinger; vi andre bruker mer mafialiknende metoder; jeg veit stort sett hvor folk bor og hvem de har liggi med som ikke alle andre veit om. Sånn er det bare. Det er krevende å være nysgjerrig, men du verden som det betaler seg i lengden. Og det er ikke skitne knep i det hele tatt. For hele livet er et spill. Og den som ikke er med på leken, får ikke smake steken. Jippi. Jeg har kjøpt over én kilo storf i dag. Så jeg skal definitivt få smake steken nokså snart.
7. oktober 2008: Siterer Harry Potter og vurderer Zendik Hva slags dag er dette: Trøtt. Tirsdag. [--- ---] Akkurat idet jeg bestemmer meg for å ta en gateavis på alvor og lære mer om Zendik Arts Farm, viser det seg at den samme gårdens hjemmesider er under rehabilitering, og det eneste de tilbyr meg, er å kjøpe t-skjorter eller høre på et radioshow. Så jeg legger den alternative livsstilen på hylla inntil videre. Den uttalt alternative livsstilen altså.
KV3 har vært i utlandet. Det er derfor jeg plutselig befant meg på badet sammen med en alternativ gateavis. KV3 har vel sannsynligvis vært i Verdens Viktigste Utland. Og vi likte det. Selv om folka der virkelig er noe for seg selv. For eksempel må du regne med at cirka tre pensjonister, én supervisor og én skrivekyndig har ansvar for bagasjen din når du leverer den på oppbevaring. Den skrivekyndige fyller ut små billetter i tilfeldig rekkefølge mens pensjonistene stabler kofferter og supervisoren brøler This is nothing about age, this is about COMMON SENSE!
Samtidig må du regne med at hotellet har cirka fire menn ansatt som bare har som oppgave å forklare a) at du må vise fram hotellnøkkelen før du går bort til heisen og b) at du må trykke på knappen for den etasjen du skal til. Men hotellpersonale var egentlig ikke noe vi forholdt oss særlig til, siden vi hadde vår egen, gjestfrie stab hjemme hos Amerikalinjen nesten hele uka. Og utsikten fra elvebredden i Weehawken var rimelig bra.
Etter å ha lært ufattelig mye om køkulturen i Verdens Viktigste Utland, fikk vi sjansen til å beundre utsikten fra den høyeste bygningen. Prima. Om enn litt fobiframkallende.
Et annet sted i byen fant vi et gjerde fullt av porselensfliser med tegninger:
Hva skjer med Harry Potter? spør du nå. Aner ikke hvorfor jeg plutselig i dag befant meg i et Harry Potter-univers. Men er nesten sikker på at det var helt frivillig. Etter å ha testet et av Potter-sitatene på Sønnen, viser det seg at det ikke er vanlig å kunne slike sitater. Så jeg legger den nye hobbyen på hylla. Det er veldig bra at jeg ikke kjøpte slike mørkerøde lakksko som jeg har sett etter en hel uke. Da jeg endelig fant de perfekte skoene på flyplassen i London, hadde jeg selvinnsikt nok til å skjønne at blanke, røde sko nederst på ei tønne, ser bare fryktelig ut.
I tilfelle du ikke helt ser for deg tønna med skoa, har jeg laget en fotosjåppskisse. Den lyver litt. Virkeligheten er verre. For tønna på bildet er litt for høy i forhold til bredden. Men du skjønner tegninga. Røde lakksko er for de tynne. Vi andre må vralte rundt på joggesko for ikke å brekke begge beina hvis for eksempel brystpartiet eller sidevalkepartiet skulle komme i overbalanse.
Og der minnet jeg meg sannelig på noe jeg har observert siste månedene. Kall gjerne det også for selvinnsikt: Etter episoden med dama som skrøt av puppene sine, tittet jeg meg selv i speilet mye oftere enn før, og innså ganske raskt at heller ikke jeg er spesielt brystfager. Bare alminnelig, forferdelig feit. Så feit at jeg skulle ønske jeg hadde blitt i landet med den usannsynlig feite maten et par måneder til jeg ble tynn. For mattilbudet i utlandet var bare motbydelig voldsomt og fett og søtt. Selv om alle restauranter med respekt for seg selv hadde et eller annet tåpelig calory budget-tilbud. Jeg orker ikke prøve å rekonstruere noen flere av de absurde observasjonene jeg har gjort i ferien akkurat nå. Må sove snart i stedet. Etter at jeg har sett på kjærlighetsbøndene på tv.
25. septbember 2008: Nonsjalanse og pølser Hva slags dag er dette: Trøtt. Torsdag. [--- I dag er jeg egentlig bare trøtt fordi jeg våkna klokka 04 og begynte å tenke over alt jeg må huske å ikke glemme denne uka ---] Det er nonsjalant å spise en dyr - og sinnssykt god - fransk middag med vin til på restaurant etter å ha shoppa smykker på salg, for så å helle i seg en flaske vin på puben - og deretter GLEMME igjen shoppingposen på puben. Men i dag henta jeg shoppingposen og alt jeg hadde kjøpt, var fortsatt oppi posen - og pubeieren behandlet meg som en gammel kjenning. Så det jeg skrev her om dagen om at livet på Nerdefabrikken setter en stopper for den utagerende delen av meg, var bare tull. Og det er bra. Det er faktisk så bra at jeg måtte feire at jeg fikk igjen shoppingposen med å kjøpe pølser til middag. Og nå har jeg spist fem stk pølser og jeg har egentlig lyst til å spise de 3 siste også. Men det er vel simpelt hen så frækt at det er best å la det være. Jeg simpelt hen elsker pølser. Kanskje jeg fortsatt driver og spiser de pølsene jeg ikke spiste i de årene da jeg mente at fett var livsfarlig. Når jeg tenker meg om, dreier det seg ikke om så mange år egentlig. Men to pølser i uka i for eksempel 4 år, er jo tross alt rundt 400 pølser. Wow. Nå tenker jeg på alle de årene jeg ikke har drukket alkohol. En flaske vin i uka i for eksempel ti år, blir flere enn 500 flasker vin som jeg ikke har drukket. Vel. Det som er litt trist akkurat nå, er at jeg har en bitteliten colasprekk. Og jeg har ingen tilgodelapp på cola for å si det sånn. Er vel mer snakk om cirka 700 liter i året i 20 år som jeg ifølge tannlegen aldri burde drukket. Uæææææææææææææææææææææææææææææææææææ! Fjorten TUSEN liter cola! Har helt glemt å rapportere om forrige ukes kinobesøk med Den siste revejakta. Filmen var så bra at jeg vurderer å begynne å gå på kino ganske ofte. Dette er faktisk andre gang denne måneden at jeg har vært på kino uten å sovne. Forrige kinobesøk var Mamma Mia - som bare var digg og søt. Det jeg egentlig skulle rapportere om vedrørende revejakta, er at noen ganger vakler Kim B litt der øverst på hylla med ønsketenkningstrofeer. Jeg gidder ikke late som om ikke Nicolai CB dytter litt på ønsketenkningstroféhylla sånn at Kim B må klamre seg fast der han står på plassen rett over Tom A.
23. septbember 2008: Suksesskriterier ikke avkrysset Hva slags dag er dette: Trøtt. Tirsdag. [--- Ferdig med boka jeg ikke klarte å legge fra meg. Leser nå Se-og-Hør-boka som er ekkel, men lettlest. Og som egentlig gir meg lyst til å bli journalist. En ordentlig og redelig journalist som alle liker å bli intervjua av uten at resultatet blir kjedelig. Det er tillatt å drømme ---] Jeg - en av verdens aller største e-mail-nazier, som aldri unnlater å påpeke andres overtramp på e-post og som aldri sender en e-post uten å lese den minst tre ganger, har sendt feil e-post til feil dame. Hun tok det tilsynelatende med godt humør. Men jeg tok det over middels tungt. Og kommer aldri mer til å sende e-post uten også å lese ADRESSEFELTET tre ganger. Tenk om hun som fikk e-posten ble kjempelei seg? Tenk om e-posten fra meg var dråpen som fikk pappkruset hennes til å velte! Jeg orker ikke tenke mer over det. Men hvis hun er litt kjapp i hue (som hun kanskje kan være), så leser hun dette snart - og skjønner at jeg er veldig lei meg. Blant andre suksesskriterier som mangler kryss, er
penger nok søvn masse grønnsaker en del annet Uuups. I jakten på html-kode for firkanter endte jeg opp med en checkbox som det faktisk gikk an å krysse av inni. Men siden jeg ikke har lagt inn noen form for script eller hva det nå heter, så skjer det ingenting dersom man haker av inni firkantene, så dersom du har slanka deg, fått masse penger, sovet veldig mye og spist bare grønnsaker, kan du bare krysse i vei for din egen underholdnings skyld. De har begynt å jakte på kjærligheten på tv igjen. Og en av bøndene har fått seg kjæreste allerede før serien begynte. De er faktisk kjempeforelska enda de er helt vanlige mennesker og greier. Og nå kyssa de på tv og det er til å grine av. Tilbake til checkboxene som jeg ikke vet hva heter på norsk. Avkrysningsboksene tenker jeg. Ja, det heter de faktisk! Vel. Når det gjelder boksen foran slanking, har jeg store planer for framtiden. Siden jeg er tilbake på Nerdefabrikken, er det besluttet (eeeh. jeg har nærmest truet det gjennom) at jeg skal få reise på Nerdefabrikkens årlige helsereise. Som innebærer to uker i et land med mat jeg ikke tør spise. Et land med gater så skumle at jeg nesten ikke tør drikke heller. Sånn at jeg kan komme hjem smal som en hyssing akkurat i tide til bikinisesongen i KV3. Hun derre gud arbeider på mystiske måter. Når jeg først er inne på det med mystiske måter, så har en freidig bekjent akkurat smset meg at hun har fått et barn til. Og jeg har smset Gratulerer SMIL tilbake. Og da kan jeg vel egentlig ikke gjøre mer med den saken. Den dagen jeg skriver inn til en singel bonde på tv og deretter sitter og leser mitt eget brev høyt foran kamera, håper jeg det kommer skarpe skudd når innspillinglederen eller regissøren roper SHOOT. På skalaen for pinlighet tror jeg det å lese mine egne kjærlighetsbrev til ukjente mennesker (på tv; come on; kjærlighetsbrev til fremmede er vel ikke akkurat noe hokuspokus for en som har vært singel mens det fantes nett-dating) faktisk ligger på toppen. Neida. Naken i store eller små folkemengder (der alle de andre har klær på) ligger høyere på pinligtoppen. Full i grøfta på vei til jobben ligger også rimelig høyt. Altså det å ligge drita i grøfta når naboene skal på jobb. På vei hjem fra nachspiel (og ikke liggende i grøfta) med alle klærne på og solbriller når naboene skal på jobb, er imidlertid helt ok. Faktisk litt ålreit. Ikke at det kommer til å skje noe sånt nå som jeg har ordentlig jobb på Nerdefabrikken. Kjenner på meg at det kan bli fint lite hverdagsfyll de neste par åra gitt. Og det var ikke et lettelsens sukk du hørte der. Det var nok mer et nostalgisk skuldertrekk med lyd. Kära nån! Klokka har passert 21 og jeg er fortsatt våken. På tide å gjøre noe med det.
21. septbember 2008: A4-mennesker blogger ikke Hva slags dag er dette: Trøtt. Søndag. [--- Leser en bok som det er umulig å legge fra seg - helt uten at det er en krimbok: The Thirteenth Tale av Diane Setterfield; løp & kjøp & les! s'il vous plaît ---] Min teori er at folk som rapporterer fra livene sine på www, tilsynelatende har mer utagerende liv enn folk som ikke rapporterer på www - fordi de ikke jobber hver dag og ikke sover hver natt. Nå har jeg ikke jobbet i to dager og sovet cirka halvparten av tiden. Og jeg klarte i hvert fall å logge meg på serveren uten å sovne. Hva skjer'a? Ikkeno mye. Har gjort hagearbeid i ytterkanten av KV3 i dag. I ytterkanten for å sikre at alle naboene skulle se at jeg er et arbeidsjern. Har for øvrig brukt litt tid til å tenke over hva meg mener om at en håndballspiller står fram som homo. Og jeg er kommet fram til at egentlig mener jeg ikke noe om det - annet enn at det ser ut til å kunne være et tap for det norske genmaterialet at han ikke satser på den mest barneproduserende typen forhold. Han er da ganske fin? Velvel. Så lenge ikke Ballack står fram, får vi ta det med ro. Du verden som de eter på Robinson i år. En skikkelig strek i regningen for de som er med i konkurransen for å slanke seg. Det har jo tidligere vært nokså viktig for deltakerne. Nå er vel ikke du den rette til å snakke om eting? sier du nå. Og du har helt rett. Men så er jeg heller ikke med på Robinson. Og hvis jeg hadde vært med på Robinson, ville jeg ha slanket meg FØR konkurransen, sånn at jeg tålte å spise lite mat. Jeg ville også tatt solarium før konkurransen. Og muligens et par plastiske operasjoner. Men ikke sånn operasjon man får større lepper av. Men det er kanskje ikke en operasjon egentlig? Nei, nå sjekka jeg; det er et eller annet stoff de sprøyter inn i leppene. Men jeg ville uansett ikke gjort det før jeg deltok i Robinson. Jeg vil uansett aldri gjøre det, faktisk, for jeg syns det er rimelig sjukt ut. Jeg kommer heller ikke til å begynne med lipgloss - som ser mer enn rimelig sjukt ut. Og kombinasjonen collagen og lipgloss er så fryktelig at jeg egentlig ikke skjønner hvor verden er på vei. Feil. Jeg vet hvor verden er på vei. Til helvete på første klasse selvsagt.
17. septbember 2008: Hiphopperne er 00-tallets bad guys Hva slags dag er dette: Rimelig shabby [--- ---] Jeg blir ikke helt overbevist av hun dama på tv som vil ha hiphoppere inn i Grease fordi hiphopperne er vår tids bad guys. Hun vil så innmari ha med hiphopperne på Grease at hun faktisk drar med seg Selveste Sterri på X-ray for å vise hva som rører seg på grasrota. Og Sterri syns det er for jævli at han ikke visste at hiphoppere drev med koreografi. Aaiaia for en verden vi lever i. Jeg mener for øvrig en del om hvordan dommerne og programlederen ser ut i lyssettinga på Grease-autitionen. Men mulig det hele dreier seg om sykdommer som verden (vi) ikke skal vite om. Håper man ikke kommer til søkermotorhælvete for å ha guggla ymse kjendiser sammen med ord som kreft og hiv.
På veien til jobben i dag, satt en skravlemann rett bak meg. En parallell til de skravlekjerringene jeg hver dag sliter for å sitte langt unna. Denne mannen begynte med å pludre om været til dama ved siden av. Og fortsatte hele veien til byen. Med reinspikka kjerringpreik. Det er helt utrolig at noen klarer å skravle så sinnssykt mye så tidlig på morgenen når alle andre prøver å sove. Ikke engang jeg klarer det. Og jeg snakker mye og tdlig. Å nei! Nå ser jeg at den filmen jeg hadde tenkt å se, er en slags politisk thriller. Sånne filmer skjønner jeg aldri noe av. Håper ingen så oss da Sønnen og jeg snek oss inn i en ny billigskobutikk og kjøpte kjempebillige kunstlærsko i dag. Vi skal prøve å late som det er ordentlige sko et par uker. For vi har kjøpt dem bare for å at han skal klare å gå fra skobutikk til skobutikk til vi finner noen sinnssykt kule sko som er billige på grunn av finanskrisen når vi kommer til et land veldig langt borte.
14. septbember 2008: AA og Magnum? Hva slags dag er dette: Rimelig shabby [--- ---] Et lite øyeblikk i dag tidlig vurderte jeg å melde meg inn i AA. Men så kom jeg på at det ikke går an å melde seg inn i AA, for det er ikke en medlemsorganisasjon, og det eneste som skal til for å være med i AA, er et ønske om å slutte å drikke. Hvordan kan jeg være så informert om hvordan AA fungerer? spør du kanskje nå. Og svaret er ikke så veldig sexy. For det første har jeg på en måte truffet alle slags organisasjoner og greier gjennom jobben. Og for det andre kjenner jeg folk i AA som liker å forklare hva det hele går ut på. Årsaken til at dagen startet med vurdering av AA-medlemskap, er selvsagt gårsdagens elleville feiring av slektninger som hadde bursdag på landet. Jeg må ha drukket en kasse rødvin før jeg stablet meg opp inntil en lyktestolpe og ventet på nattbussen. Hvis barnevernet trenger en hastesak, kan de kanskje omsider ha en sak på meg - for jeg hadde med Sønnen til den elleville feiringen på landet. Men barnevernet må altså skynde seg - for de har bare nøyaktig én måned på seg før all min kontakt med alle instanser som har med barn å gjøre, er forbi. Og i morgen ankommer Det Aller Siste Barnebidraget. Så det er nok minst én person som sitter og spinner i stresslessen nå, mens han planlegger hva han kan få ut av noen få ekstra hundrelapper i måneden. Aiaiai! Nå begynner Robinson, og så langt kan jeg påpeke at Christer ikke har jobba opp nytt image i løpet av det året som er gått siden sist. Han har vel hatt annet å gjøre, tenker jeg. Jeg tror faktisk at han har hatt så mye annet å gjøre at han heller ikke i år har rukket å lære hvordan man skal snakke som programleder i et realityshow. Velvel. En av deltakerne savner allerede familien så mye at hun gråter. Og to deltakere rakk å bli kjærester på de minuttene jeg var ute i hagen for å beundre den nye hagebelysningen. "Mitt motto er Heller én dag som tiger enn et helt liv som sau" sier en av deltakerne akkurat nå. Og jeg innser at det kan bli nødvendig med valium for å klare å følge med på årets strandreality. For øvrig ser jeg fram til en ny uke med Nerdefabrikken på dagen og Magnum på kvelden - fram til jeg sovner klokka 19. Det er vedtatt at jeg aldri mer skal dra på middag eller kino på ettermiddagen og kvelden etter jobben. Som jeg gjorde 3 dager forrige uke. Og som jeg ble fryktelig trøtt og gammel av. Nå er det A4 for alle penga. Eller for ingen av penga faktisk. Siden jeg har betalt regninger og flybilletter for absolutt alle penga akkurat nå.
9. septbember 2008: A4 og Magnum? Hva slags dag er dette: Stappmett og feit [--- ---]  Når jeg kommer hjem fra A4-arbeidstiden min og har laget middag og satt på en vaskemaskin, er det bare Magnum på tv for den som ikke vil se barne-tv eller tv-utgaven av Dagsnytt 18. Og jeg begynner å skjønne hvorfor de som ikke har småunger, fører så bisarre samtaler på vei til og fra jobb. Når de ikke snakker om de forbanna fjellturene de til enhver tid har vært på eller planlegger å gjennomføre. Det er veldig uvisst hvor gammel Magnum-serien er. Men Tom Selleck må være ganske tidløs - for han ser helt makan ut som i In & Out som jo ikke er sååååå mange år gammel. I dag dukka hun ene fra Cagney og Lacey opp på Magnum, og hun er i hvert fall 30 år eldre nå, for hun spiller mora til Amy-dommeren. Selvsagt er det vås å fundere på årstall og tv-serier og filmer når jeg likevel er online. Og nå ser jeg at dagens Magnum-episode faktisk bare er 26 år gammel. Jeg ser også at mora til Amy bare er cirka 20 år eldre i de fleste Amy-episodene. Men Tom Selleck var 15 år eldre enn Magnum da han spilte homojournalist i In & Out som er en super film som jeg ikk ehar sett på minst en måned nå. Men det skyldes nok først og fremst at det kuleste klippet - eller de kuleste klippene - er å finne på dutuben. For nå ser jeg at også avslutningsscenen som jeg digger, ligger på tuben. Nå tar de søren meg til orde for seinere førerkort for menn for å få ned antall dødsulykker. Og ekseperten på tv sier at unge menn er mindre utvikla enn unge kvinner. Dette åpner for uante muligheter for vektlegging av kjønnsforskjeller praktisert på grunnlag av alminnelig statistikk. Alt menn utsettes mer for enn kvinner, bør de ikke lenger få lov til. For eksempel kan jeg tenke meg at de fleste som dør i jaktulykker, er menn. Ergo bør de ikke få lov til å gå på jakt. Sannsynligvis er det også flest menn som må hentes ned fra fjellhyller fordi de har hoppet ut i fallskjermer. Ergo bør de ikke få lov til å hoppe i fallskjerm. Det er sikkert flest menn som mister ungene sine på kjøpesentre også. Ergo bør de ikke få lov til å gå i butikken alene med barna. Hmm. det begynner å gå opp for meg at mange av forbudene som vil ramme menn når vi begynner med kjønnsforskjeller på grunnlag av statistikk, faktisk kommer til å ramme kvinner aller mest. Mange kvinner har sine beste uker i året når mennene er på jakt. Mange kvinner har også sin aller beste kvalitetshusvask når mannen har med barna på senteret. Jeg føler på meg at det kommer til å bli mye bråk dersom noen på fullt alvor foreslår at gutter først skal få ta førerkort når de fyller 20. Mener jeg noe om at dykkerne tapte saken om erstatning etter skader ved pionerdykking i forbindelse med oljeeventyret? Ja. Det mener jeg mye om. Og jeg er nokså sjokkert over at Siv ikke har tatt til orde for å hente 276 millioner fra oljelommeboka. Det ville jo vært et sikkert stikk. Men så er hun altså opptatt med å være RYSTET over at en arbeiderpartimann har infiltrert fremskrittspartiet et eller annet sted i landet her. Shit. Nå snakker de om noe som angår jobben min på tv. Noe om aluminium og greier. Puh. Nå var innslaget over. Og det slår meg at den mannlige nyhetsmannen er litt vel lang på håret. Og at han sannsynligvis sover med hårruller i håret. Det slår meg rett etterpå at likestillingsstatsråden er mistenkelig blek på talestolen når hun snakker om asylpolitikk. Hun sover neppe med hårruller. Hun sover kanskje ikke så mye i det hele tatt. De viser fram et kjempegresskar på tv nå, og jeg kommer på at jeg har glemt å orientere om siste ukes veiing i KV3. Vi begynte å lure på om de gamle kattene var blitt ekstremt feite - eller om det bare er sånn at den bittelille pusen er bitteliten. Resultatene fra ukas veiing er slik:
6. septbember 2008: 8 til 4 Hva slags dag er dette: Optimistisk og alminnelig [--- ---] Jeg prøver så godt jeg kan, men jeg aner ikke hvordan i all verden jeg skal klare å overleve i en helt alminnelig 8 til 4-tilværelse. Og fortsatt er det sommertid i én uke til. Sånn at det nå i praksis er snakk om en 8 til 3-tilværelse. Men livet er likevel ikke akkurat en lek. Jeg kunne helt sikkert funnet verre melodier å ha på hjernen. Men denne uka kjører Michael learns to rock hue mitt noe veldig. Med klinelåta fra cirka 1992. Da gjenstår det bare å se om en helaften hos Wicked Witch kan fortrenge 90-tallsheltene. Og det vil jeg anta at en helaften hos Wicked Witch kan. Nå har jeg akkurat gjennomført en skikkelig harryoperasjon på maskina mi. Alle bildene fra landet langt borte er lagt inn i et slags program som viser bildene med musikk til og greier. De fleste bildene er fra telefonen min, og er såpass uskarpe at de ikke egner seg for lysbildeshow. Men skitt au. Jeg ble skikkelig i stemning av lysbildeshowet selv. Og man skal da for f... tenke litt på seg selv også i denne 8 til 4-tilværelsen som er blitt livet i KV3. Faktisk tror jeg at jeg skal sjekke internætten etter en billett til landet langt borte, sånn at alle som kommer til Wicked Witch bare kan melde seg på etter et par ouzo i kveld. Det var da simpelthen en helt prima idé?
5. septbember 2008: Åjada Hva slags dag er dette: Pent vær. Rene klær og rent hår. Hjemmekontor. Og litt til. [--- ---] Iiik. Datoen i dag står inni en giftering jeg anskaffet for mange år siden. Det er derfor det var noe kjent med den. Har smset med eieren av den parallelle ringen i dag. Men ingen av oss la vekt på datoen i smsene. Det handlet om felles resultater av giftingen og hennes relokalisering til et lang lenger sørs. Og den neste smsen handlet også om felles resultater av giftingen og en storslagen markering av Den Store Dagen som er ganske snart. Akkurat som det nestbeste i hele verden er å være ulykkelig forelska, er en annen nestbeste ting i hele verden å sitte igjen med prima resultater etter en nokså mislykka episode med ekteskap. Dustekjerring. Hvordan kan du mene at ulykkelig forelskelse er det nestbeste i verden? spør du nå. Og jeg har selvsagt et svar: Dersom det å elske noen og å bli elska tilbake av den samme personen, er det beste i hele verden, MÅ jo det nestbeste være å elske noen som ikke elsker deg tilbake? Det nestbeste er i hvert fall ikke å bli elska av noen som du ikke elsker tilbake. Selvsagt føles det ikke nestbest, men tvert i mot verst, når du elsker noen som ikke vil ha deg. Men det er altså ikke aller verst. Aller verst er døden. Nest verst er dødsleiet tror jeg. Eller selvsagt tortur og lidelse dersom dette er aktuelt. Og tredje verst er nok alle former for sorg som ikke er kjærlighetssorg. Aner ikke hvorfor jeg babler i vei så helt uten filter her og nå. Har ikke tid. Skal i begravelse. Har pressa meg inn i så svarte klær som mulig.
4. septbember 2008: På en måte gode nyheter Hva slags dag er dette: Stygt vær. Fint hår. Nokså tykk. Med halsbrann. [--- ---] Det begynte med at jeg skulle kjøpe ny høstjakke eller vinterjakke. Det endte med at jeg følte at jeg hadde valget mellom å få tatt en brystreduksjon og å synke sammen i en psykotiskliknende tilstand midt i Bogstadveien. Etter 30 butikker og cirka 50 jakker, er alt håpe ute. Noen har for eksempel funnet på at dersom jakkene er store nok til å få plass til hele meg, så er de utstyrt med kjempestore knapper midt på brystet. Eller de er av en eller annen grunn hvite. Den avskyelige snømannen? Men aldri så galt at jeg ikke klarer å se et lys i enden av tunnelen. Eller faktisk to lys. Det ene lyset er LAVVOEN. Den kan se en fantastisk vinter i møte, og jeg tror faktisk at jeg skal kjøre den i vaskemaskinen så fort som mulig sånn at den er klar til 4-årsdagen sin 30. oktober. Jeg kan vel for ordens skyld presentere en oppdatert versjon av lavvoens historie og framskrivninger:
2004-2006
2007
2008
Prognose for 2008 Det gjenstår selvsagt å se om årets lavvo er en bolero. Men enda et lys i enden av tunnelen er vissheten om at jeg aldri kommer til å gå inn i en butikk og finne noe som jeg bare MÅ kjøpe. For jeg kommer aldri til å finne noe som passer til meg. Én av butikkene hadde en kåpe som jeg kanskje kunne brukt. Den kostet 10500 og het noe i retning av Copa & Cabana. Jeg skal ikke prøve med noe lalling her om at alle de tykke damene allerede har vært og kjøpt alle jakkene som er større enn størrelse M. Alle butikkene jeg har vært i, har hatt alle størrelser som finnes. Det er faktisk ikke størrelsen det er noe feil med denne gangen. Det er fasongene og fargene. Æsj. Orker ikke tenke mer på dette nå. Skal visualisere Livet i Lavvoen 2008 i stedet. Kanskje jeg kan slanke meg 30 kilo, sånn at lavvoen blir en kjempelavvo og sånn at alle sier Så Tynn Du Er Blitt? Livet på Nerdefabrikken begynner å minne om slik livet på Nerdefabrikken var i gamledager. Ingen bryr seg om hva jeg holder på med. Men jeg gjør det skal gjøre.
2. septbember 2008: Is there anybody out there? Hva slags dag er dette: Trøtt dame har kjøpt trøste-cola [--- ---] Jeg er den eneste som ikke har blå skorte eller hvit bluse på strekningen mellom treninga og t-banen til jobben. I dag observerte jeg til og med en mann i blå skjorte som bar en middels stor hund på strake armer. Hunden hadde små plastpoter rundt to av fire bein - så jeg regner med at den hadde skadd føttene sine. Kanskje mennesker med dressjobber kan bry seg om dyr? Jeg leste i dag - på xobni av alle ting - en av alle milliarder av goder som følger med det å komme tilbake til en microsoftbedrift med en IT-sjef som gjør alt han kan for å gjøre meg glad - at et menneske har kapasitet til å ha 150 vennskap, og at den gjennomsnittlige xobnibruker har kontakt med 1900 personer. Så jeg har et støkke igjen til å bli gjennomsnittlig. Siden jeg har cirka 4 venner. Og kanskje 30 kontakter på epostkontoene mine. Livet på Nerdefabrikken er akkurat slik jeg husket det - bare litt bedre. Selv om jeg nesten svimer av på grunn av alle de nye inntrykkene. Og enda har jeg ikke vært i kantina. Men jeg skal dit i morgen sammen med Kvinnen i Mitt Liv. Som også jobber i en slags nerdefabrikk like ved meg. Frukten hos Nerdene er bedre enn hos Flinkingene. Og vi får nøtter og tomater ved siden av frukten. Kaffen er også bedre. Og vi får kakao hvis vi vil ha. Og ingen tvinger meg til å drikke te i løs vekt i bittesmå porsjoner. Nerdene har en testasjon med cirka 15 ulike tesorter. I poser. Og når i vi ikke spiser nøtter og drikker kakao eller te, kan vi trene i arbeidstiden. Men de fleste bare jobber hele tiden med veldig raske tastetrykk og nokså alvorlige ansikter bak lukkede dører. Det er kjempeforbudt å publisere andres musikk på egne hjemmesider, men livet er veldig is anybody out there denne uka. Om enn ikke helt på total leiting. Selv om jeg vurderer å melde meg inn i UFO-foreningen. Fordi jeg spurte Sønnen her om dagen om han tror det er liv der ute. Og han svarte Ja, selvfølgelig! Og med ett slo det meg at han naturligvis har rett. Det må jo være noe der ute. Men om den UFO-foreningen jeg hørte om på 70-tallet fortsatt eksisterer, gjenstår jo å se. 'Hørte om' er litt misvisende å si om UFO-foreningen. Vi passet vakttelefonene deres en helg mot å få låne en leilighet. 'Du må være veldig gammel dersom du begynte å låne leiligheter allerede på 70-tallet' tenker du nå. Men vi begynte tidlig med alt i gamle dager. Genever og porno på 14-årsdagen. Brukte cirka 3 minutter i dag på å resonnere meg fram til at jeg tok bussen sammen med eksen til Juni. Og de neste 3 minuttene på å komme på at han pleide å hete Ragnar. Men nå heter han Nicolay. Hvilket minner meg på at det finnes en Nicolai som for tiden heter Robert og som egentlig bare venter på at jeg skal tilbringe et par timer i kinostolen. Hva er det som gjør at jeg alltid får lyst på brødskive med leverpostei når jeg ser en leverposteireklame, mens jeg ALDRI får lyst på kaviar når jeg ser en kaviarreklame. Aldri.
Sånn nå er det ikke annet å tilføye enn at Men om noen få dager skal jeg til Wicked Witch og der skal vi drikke ouzo og vin og snakke om hvor deilig det er i land langt borte.
31. august 2008: September? Hva slags dag er dette: Stygt vær. Sliten dame. Veldig glad katt [--- ---] Den nesten-døde katten lever nå i et ellevilt tempo. Det er et perfekt sammentreff at den elsker å leke med vinkorker. For vi har alltid nye vinkorker i KV3. Fem nye bare hittil denne helga for eksempel. Har hatt min siste dag hos Flinkingene. Og skal tilbake til Nerdefabrikken i morgen. Har faktisk bare nøyaktig 18 timer på meg til å justere kropp og sinn over til heltidsnerding. Håper det er nok. Skal starte justeringen med å drikke et par flasker rødvin foran peisen om et par timer. For nerder bryr seg ikke om at det lukter litt alkohol av pusten min. De bryr seg ikke om at jeg kommer i pysj og tøfler og smokingjakke. Så lenge jeg går rett bort til maskina jeg veit de har rigga opp til meg. Med en gul lapp med passordet klistra på tastaturet. På lappen står også initialene mine som jeg skal bruke på printeren. Sånn at de ikke behøver å kaste bort tid på å sette meg inn i ting. Men jeg kommer selvsagt til å ha menneskekontakt også. For administrasjonen kommer til å komme innom meg innen en time og fortelle meg at jeg må ned i sentraladministrasjonen for å få ID-kort. Ellers kommer jeg aldri verken inn eller ut av Nerdefabrikken på egenhånd. Jeg risikerer altså å bli der inne til evig tid dersom jeg ikke skaffer det ID-kortet første dagen. Hvordan er livet sånn ellers? Ganske halvveis bra. En liten vemodig knekk sånn rett før stengetid hos Flinkingene fredag. Men det var det ingen som fikk med seg - så jeg har fortsatt tøffe-tøff-imagen i behold. Heldigvis. Hvordan går det med Robbie-dietten? Ganske ræva. Gikk bra på starten av uka. Men så har det vært avslutningsarrangementer og kaffebesøk og gigantmiddagen i mange dager i strekk nå. Har imidlertid et håp om at Nerdefabrikken er det perfekte utgangspunktet for en skikkelig Robbie-runde. Med headset. Bare de ikke starter med noe sånn tvangssosialisering siden jeg er ny. Felles lunsj og kaffepauser og sånt? I hate! Mer det ville ikke likne Nerdefabrikken. Likeve veit man jo aldri. Nei. Tenke positivt nå.
26. august 2008: Blablabla Hva slags dag er dette: Dame som desperat prøver å bli tynn [--- ---] I gamle dager da det var tid til å se morgen-tv hver morgen, og da det fantes energi til å følge med i dybden av medreisendes samtaler, var det gøy å være både på innsiden og utsiden av oppdateringene fra HP23. Nå er det i beste fall informativt. Hvordan går det med unga? Hvordan går det med kattene? Hvordan går det med bilen? Det er til å spy av. Nesten ikke en eneste dramatisk fest. Og nesten ikke en eneste målrettet og mislykket slankekur. Totalt fravær av fuktige drømmer og elektriske gitarer. Sorry. Lipgloss er veldig stygt. På alle. Til og med på damer som utfører munnseks i p-filmer. Likevel har halvgamle kjerringer med allverdens tannstillinger, stint av rosa lipgloss på munnen så snart de er i nærheten av et tv-kamera. Hvor tar det det fra? Hvem er det som innbiller dem at kjerringer med glinsende rosa munner blir tatt seriøst? Gi meg heller en real og ærlig grønn øyenskygge. Uten skimmer. Eller hva det nå heter. Akkurat nå viste de en sladrebladreklame på tv, og det viser seg at en som heter Mira har hatt et hemmelig feriedrama. Jeg skriver 'sladrebladreklame' fordi jeg ikke fikk med meg om det var seOGhør eller herOGnå de viste reklame for. Ikke fordi jeg er snobbete. Jeg leser begge bladene så ofte jeg kan. Og er en av de sannsynligvis ytterst få besøkende de har på nettsidene sine. Uansett. Det er i sånne øyeblikk at jeg bare veit at jeg må bli kjendis en gang. Og forbli kjendis lenge nok til at sladrebladene kan få brukt opp alle dramaene i livet mitt. Selv om ingen av dem er hemmelige - siden jeg aldri klarer å holde kjeft om noe som helst. Vel; én og annen hemmelighet skulle jeg nok klart å lekke til sladrepressa før jeg sluttet å være kjendis. Og jeg ville ikke gått av veien for å børste støvet av de dramaene som alle som kjenner meg veit alt om. For alle som kjenner meg, leser ikke sladrepressa.
For ikke å snakke om
25. august 2008: Revejakt under bjørnejakt Hva slags dag er dette: Dame som prøver å bli tynn [--- ---] 
På vei til Stellafield denne helga var jeg så freidig å nevne for fredagens taxisjåfør at jeg hadde hatt rev på tomta sist jeg var oppover.- Men nå har du BJØRN her, sa taxisjåføren. - Og jeg som hadde planlagt å ta en skikkelig vandring utenfor stiene, og så sier du at det er en BJØRN her! sa jeg - Nei. Ikke ÉN bjørn. Mange bjørner, sa taxisjåføren. Så der har jeg sittet på Stellafield og lest Den Siste Revejakta, mens de lokale heltene har jakta på bjørn rundt stueveggene. Rettelse: Jeg har lest Den Siste Revejakta på natta når jegerne har sovet. For det er om natta jeg leser på Stellafield. Tipper du dør etter å få vite mer om døgnrytmen på Stellafield. Og derfor skal jeg fortelle deg akkurat hvordan døgnrytmen er å Stellafield. Og jeg begynner ved ankomst første dag:
Siden jeg akkurat nå ikke direkte har bil, er jeg i ferd med å bli en slags bygdeoriginal fra byen. Jeg er hu med trillebæggen. For jeg hater å bære ryggsekk. Og driter i at alle turgåerne i distriktet rundt Stellafield fniser av meg når jeg spankulerer i retning hovedveien for å skaffe meg transport til sivilisasjonen.Men jeg vurderer å ta med kattetralla neste gang jeg skal oppover. For hjula på trillebæggen begynner å bli ganske slitne. Og siden jeg skal ha trillebæggen min resten av livet, bør jeg kanskje tenke litt på at grusvei ikke er så innmari bra for den. Og hvorfor skal du ha trillebæggen din resten av livet? spør du nå. Og det er litt vanskelig å svare på. Men det blir vel som å kvitte seg med en mann man har vært gift med i mange år bare fordi han eventuelt blir litt dårlig i beina. Bæggen og jeg har vært over hele verden sammen. Men hvorfor skriver hun bag med Æ og 2 G-er? spør du kanskje også. Det er fordi bægg er nesten det eneste ordet jeg ikke klarer å skrive sånn som det skal skrives. Det hjelper ikke at det er tillatt å skrive bagg. Det ser fortsatt bare for teit ut.
På vei ned fra Stellafield solgte jeg pickupen til en ny taxisjåfør. Men bare hvis det ikke går an å reparere den.
Siden snacksen de serverte var uten salt - og siden vi bare fikk ett glass vin gratis, ende aftenen på et mer folkelig sted der vi diskuterte forskjellen på å være forfatter og å være forfatter. Forskjellen på å være forfatter og å være forfatter, er, slik jeg ser det, at noen har et enormt uttrykksbehov - mens andre har en historie å fortelle. Dersom folk med et enormt uttrykksbehov er morsomme å høre på, er det helt greit. Dersom de er dølle og strør om seg med umorsomme metaforer og egenproduserte adjektiver, er det ikke greit. Dersom noen har en historie med farge, lukt og smak å fortelle, er det det beste i hele verden. Dersom noen har en historie å fortelle som er uinteressant og grå, er det ikke greit i det hele tatt. Det er dessuten noen som har historier å fortelle, men som ikke kan skrive. Sånt blir det kanskje ikke gnistrende forfatterskap av.
Youhooo! Nå annonserer de valgkampinnspurten i USofA. Og jeg kommer på at noen skal snart over der for å se nærmere på sirkuset. Hvis det er sant at de ikke ar folkeregister i Ameeriikah, kan vi jo registrere oss som velgere. Uansett; God natt; og i tilfelle jeg ikke ser deg; god morgen, god dag og god ettermiddag. Har du noengang hatt det sånn at du har hatt lyst til å ringe en fritt valgt gammel venn bare for å høre en stemme som har pleid å være kjent og bare for å spørre om den fritt valgte gamle vennen har lyst til å gi deg en klem? Tror jeg er i ferd med å bli veldig sentimental eller kanskje litt panikkert.
19. august 2008: Gjensyn med Bob Hva slags dag er dette: Frisk katt. Tykk dame [--- Bildet har ikke noe med dagens heading å gjøre. Jeg kom bare på at jeg ikke har publisert konsertbilder fra Øya. Men så hadde jeg nesten bare konsertfilmer. Fordi jeg ikke kan zoome med stillbildekameraet på telefonen. Og så videre ---] 
Jeg kom til å zæppe innom barne-tv i dag. Og tror du ikke de hadde en rørende episode med gode, gamle Bob? Hvis du har fulgt med en stund, veit du at Bob the Builder var nærmest en hjørnestein i tilværelsen før HP23 ble KV3.Tror du ikke at katten til Bob og sauen Bella begge var forsvunnet i dagens episode? Og tror du ikke at katten til Bob egentlig ikke var forsvunnet, men bare hadde funnet sauen Bella inni togtunnelen? Og tror du ikke at katten til Bob faktisk stanset toget og sørget for at lokføreren satte på fjernlysene og trillet forsiktig inn i tunnelen sånn at de fikk reddet Bella? Jeg hadde helt glemt den livskvaliteten som følger med banale dokkefigurer. Eller animasjonsfigurer eller hva de nå heter.
Har vi vært i København og besøkt verdens lykkeligste københavnere? Det er selvsagt strengt forbudt å publisere bilder av ny-københavnere. Men når jeg ser bildene de selv publiserer, føler jeg meg på trygg grunn. Vi rakk for øvrig en god del mer enn å besøke ny-københavnere i løpet av en helg der sør. For eksempel rakk vi cirka tusen glass spansk rødvin og en del øl på et heidundrande bakgårdsparty i Valby.
Isen smakte som en blanding av vaskepulver og ecstasy. En blanding jeg aldri har smakt. Men jeg vet hvordan vaskepulver lukter. Og jeg har en idé om at ecstasy smaker veldig kunstig. Ølen jeg drakk før og etter verdens verste saftis, var helt fin. Og uten Hackenbusch-burgeren jeg hadde ved siden av det hele, ville jeg sannsynligvis hatt en kropp helt tappet for protein akkurat nå.
Gosh. Var jeg for frekk der? Det kan jo faktisk hende at de syngende og dansende turistene faktisk var Den Nasjonale Anti-Mur-Gruppen som danser seg gjennom Europa for å samle inn penger til bulldozere. Eller noe sånt.
14. august 2008: Er det tillatt å skyte på trekkspill? Hva slags dag er dette: Frisk katt. Tykk dame [--- ---] Du veit jeg misliker sterkt de der trekkspillfolka i Oslo sentrum. Jeg funderer veldig på å bestikke han som jeg må passere hver dag når jeg skal hjem, med for eksempel en daglig 100-lapp for at han skal ta spisepausen sin når jeg går forbi. I dag tenkte jeg mer på at det enkleste er pistol. Og siden jeg ikke er tilhenger av å skyte folk, tenkte jeg litt på at det må da gå an å punktere et trekkspill sånn at det ikke kommer en eneste lyd ut av det?
Cirka 4 overkvalifiserte personer er blitt intervjuet om jobben min i dag. Sjefen er såpass ekstatisk over dette at jeg mistenker at sjefen prøver å gjøre meg misunnelig på Flinkingene som kommer til å få jobbe sammen med ett av de 10 übermenschene som nå er til vurdering. Vel. Any closet is a walk-in closet if you try hard enough. Eller noe sånt. Egentlig hadde jeg skrevet noe litt styggere. Men www er en velsignelse når det kommer til å angre seg (før guggel har kæsjet det - eller hva det nå heter). Nå så jeg litt på bildet av meg og pusen og begynte å lure på om jeg ville kle mye mørkere hår. Men jeg tror jeg venter til jeg blir blek og interessant (i stedet for brun, feit og uinteressant). For jeg tror ikke tiden er helt inne for Angelina-nykker. Men nå skal jeg se Friends og Will & Grace og That '70s Show og The Office. Og jeg må forflytte meg til en annen ende av KV3 fordi tv-boksen har gått til helvete. Igjen.
13. august 2008: Variasjoner over klemming Hva slags dag er dette: Syk katt. Frisk dame [--- ---] Kall meg gjerne prippen, men jeg driver og merker meg hvordan folk klemmer. Det finnes minst tre typer klemmer i min verden:
Nå og da (men sjeldnere og sjeldnere) kan jeg godt observere et par flotte rumpeballer som jeg kunne tenke meg å klemme meg inntil. Men dessverre faller disse observasjonene aldri sammen med menn som vil klemme inntil puppene. Derfor er det aldri en løsning å løpe raskt rundt puppeklemmeren og dytte rumpa mi inntil rumpa hans. Jeg tror aldri jeg har brukt ordet rumpe skriftlig så mange ganger på rad, og syns ordet så så merkelig ut at jeg måtte sjekke det i ordboka, og det skrives med 'u'. Den nye katten er virkelig veldig syk. Og etter å ha vært lykkelig over at den ville spise alt vi ga den første døgnet, har vi nå innsett at den ikke tåler mat i det hele tatt. Og er over på 5 ml sukkervann i timen. Og etterpå skal den til Doktor Dyregod. Etter hver porsjon med sukkervann spretter pus ned på gulvet og leker i cirka 5 sekunder med en julepynt (stjålet på julebordet til en tv-stasjon jeg jobba i for lenge siden) som ligger der. Før den sjangler bort i et hjørne og driter stinkende gjørmemøkk. Og ællers? Sola skinner. Jeg har fri i dag. Unga har flytta eller er på ferie. Bilen er død på landet. Folka på jobben har slutta å regne med meg og lar meg trappe ned i fred og ro mens de intervjuer de folka som har søkt på jobben min. Et par ganger om dagen kommer sjefen gledesstrålende inn til meg og roper Flinke folk! Alle er toppkvalifiserte! Og jeg skjønner at de kommer til å glemme meg sånn cirka om 2,9 uker. Og det er helt greit. Jeg burde selvsagt ta meg sammen og mobilisere til en Aller Siste Og Imponerende Innsats. For eksempel burde jeg for eksempel ringe en eller annen som jeg kjenner godt og som kan utrette underverker i riksdekkende medier. Men da kommer sjefen min av en eller annen grunn bare til å si Det Var Jeg Som Fikk Tak I Den Journalisten. Og jeg kommer ikke til å si Det Var Jeg Som Lå Med Ham. For av en eller annen grunn er det tilfredsstillende å observere andre menneskers trang til selvhevdelse. Eeeh. Ja. Jeg gir faktisk f i om noen tror de skjønner hva jeg snakker om. For de som tror de skjønner hva jeg snakker om, vil fordele seg i en nydelig gausskurve der a) et mindretall tror jeg er ond eller gal og b) et stort flertall faktisk skjønner akkurat hva jeg snakker om mens c) et annet mindretall lurer på Hvem Var Det Hun Lå Med. Ok. Vaske bæsjeflekker fra gulvet nå. Og administrere litt sukkervann og julepynt. Og etterpå skal jeg tømme kontoen (betale regninger).
11. august 2008: I sovepose foran minibanken Hva slags dag er dette: Tykk dame spiser pasta [--- ---] Jeg har tidligere (kanskje et helt annet sted) vært fortørnet over at Flinkingene har den eneste administrasjonen i verden som aldri overfører lønna før nøyaktig ved midnatt lønningsdagen. Jeg har tidligere faktisk regnet ut at administrasjonen hos Flinkingene sparer 226 kroner på denne strategien dersom de månedlige lønnsutgiftene er 550.000 og rentene er 5 prosent (pro anno). Det er mulig akkurat det regnestykket ble gjort en gang jeg drømte om å ha penger til helga og lønningsdagen var mandag. Derfor kan det være at administrasjonen hos Flinkingene denne gangen har spart hele 113 kroner på å være kjipe. Uansett. Jeg kunne godt tenkt meg å sove under minibanken i kveld bare for å få kjenne penger mellom fingrene allerede klokka 0001. Men nå er det egentlig ingenting jeg kan bruke penger på før i morgen tidlig, så det rekker at jeg stikker innom fast-minibanken min klokka 0700. Og jeg gleder meg. Tror jeg skal ta ut 10.000. Men da blir det ikke nok penger igjen til alle regningene - så jeg får nøye meg med de 900 som jeg alltid tar ut. Hvorfor tar jeg alltid ut 900? spør du nå. Og svaret er at jeg gjør det for ikke å få to 500-lapper. Men hvorfor tar du ikke ut 800 i stedet? spør du nå. Og jeg innser at det kunne jeg selvsagt gjort, for da kunne det hende at jeg for eksempel fikk en 500-lapp, en 200-lapp og en 100-lapp. Og jeg liker jo små sedler. Det beste ville vært om jeg kunne tatt ut 500 kroner i 50-lapper hver gang lønna kom. Men det kan du jo gjøre i banken? sier du nå. Men det kan jeg jo ikke gjøre i banken, for da koster det sikkert 70 kroner i gebyr.
Utrolig hvor mye tankevirksomhet jeg kan bruke på en tur i minibanken når jeg har gjennomført en hel festival uten penger.
10. august 2008: Fra rave til pop på 5 dager Hva slags dag er dette: Sliten dame vender hjem [--- Har ikke sett OL-åpningen. Aner ikke om Norge er best i OL. Har ikke fulgt med på konflikten i Georgia. Skammer meg, og har lest meg opp i kveld ---] Jeg vet at Øya ikke kaller seg en rockefestival og at jeg derfor ikke har lov til å klage over at det er en pop-festival. Eller hva det nå er den musikken de nokså voksne ungdommene på Øya liker så godt å høre på. Har fått med meg kanskje 5 konserter på 4 dager. Men så var jeg heller ikke der for å gå på konsert. Eller for å drikke øl. Bare for å være flink jente og for å gjøre en siste innsats for Flinkingene. Og det greide jeg bra. Er nå såpass nær neste stopp på min horisontale karrierestige at jeg bør holde meg unna det meste som kan virke provoserende. Klarer det sånn cirka 70 prosent. De øvrige 30 prosentene bruker jeg på skarpe svar og hevede øyenbryn.
Til tross for at jeg har jobba for Flinkingene på Øya, så har jeg totalt fått med meg 5 nachspiel siste 5 dagene. Det er selvsagt løgn, for det jeg har fått med meg er:
På grunn av det nye familiemedlemmet (som ennå ikke helt har fått noe navn) har jeg bunkret meg inne i KV3s ungdomsavdeling i hele kveld. Jeg har faktisk bunkret meg inne på ordentlig fordi jeg har satt opp en provosorisk dør for at ikke Hassan eller Ozzie skal prøve å drepe pusen allerede første kvelden. Etter å ha sett The King is Alive (på macen siden jeg ikke fant fjernkontrollen til tv-en) og etter å ha fyrt på peisen og drukket te og prøvd å gjøre det levelig i ungdomsavdelingen, har jeg sinnssykt lyst til å gå over i voksenavdelingen og se på ordentlig tv og drikke cola og sånt. Tror faktisk at jeg akkurat nå beslutter at pus trenger 2 timer alene-hjemme-trening. Hvis du lengter etter detaljer om hva et ekte og svært imponerende nachspiel med lokale helter egentlig går ut på, så er det for så vidt nokså enkelt å skissere det:
Høydepunktr siste uka: Gjensyn med Verdens Aller Beste Mann. Kan ikke annet enn grine av sånt. Høydepunkt nummer2 siste uka: På jobb traff jeg noen langåra unge menn som deltok i en konkurranse for å vinne sjampo. Jeg sa Dere trenger sjampo, dere har jo så mye hår. De svarte Ikke så mye hår som deg; du har skikkelig rockehår. Jeg repliserte Da har du ikke møtt unga mine, de har skikkelig rockehår de. Og de ene av de langhåra unge mannen sa Da skulle jeg ønske jeg var ungen din. Og jeg følte meg noen minutter som verdens kuleste dame.
Viktig besutning tatt siste uka: Må lage meg kule t-skjorter så fort som mulig. Observerte en gutt med følgende tekst på brystet på Øya: I Pee On Toilet Seats. Kjente at min I'm So Happy I Could Shit må få komme fram i dagslys. Sammen med Hardt Prøvet, Ikke Bestått og When In Doubt, Fuck. Nå må jeg skynde meg hvis jeg skal rekke andre halvdel av en av de halvdårlige søndagsfilmene.
4. august 2008: Post Rave Hva slags dag er dette: Er trøtt. Ellers helt ok. [--- I dag var bursdagen til Mormor - som ville vært 109. Og Dronningmoren ville vært 108. Hmm. Kusina mi lever faktisk og har bursdag i dag. Men jeg husker ikke hvor gammel hun er ---] I anledning Datterens utvandring til et land lenger sør, inntok et relativt stort antall mennesker i alderen 17,99 til 20,77 KV3 i helga og hadde et nokså rørende arrangement som Onkel syntes var litt for rørende - men det satte ingen demper på det som må ha vært gatas største rave noensinne. Du veit at unga har hatt det hyggelig når du sier Ja, selvsagt kan dere låne laken til toga fra skapet - og kommer hjem og finner ut at unga ikke visste forskjell på laken og damask. Eller så er det mulig at unga har fått litt vel snobbete venner, og at damask-togaer er prisen jeg må betale for å sende unga på vestkantskoler og liknende. Så lenge de ikke går med buksa oppi sokkene, får man være fornøyd. Weekendens sopptur ble en skravletur der vi konstaterte at vannet var varmt, men vi hadde ikke med badetøy og at bringebæra var overmodne og tyttebæra ennå ikke modne. Vi så ikke en eneste kantarell, og er litt usikre på om a) vi var for sent ute eller b) vi var for tidlig ute eller c) det ikke finnes sopp i disse strøka. Men alle var enige om at det hadde vært en fin tur. Hvilket er løgn. For Glassmalersken liker ikke å gå tur uten å plukke noe, så hun var ikke enigi at det hadde vært en fin tur. Men hun fant underveis et oppslag om et marked som hun noterte i kalenderen sin - så litt nytte hadde hun nok av turen likevel. Det begynner å gå opp for meg at Øyafestivalen kan komme til å bli en fuktig affære. Jeg hadde glemt den muligheten. Søren og. Nå sier fine-fine macen at den ikke har strøm, og jeg gidder ikke hente ledningen, så jeg legger meg i stedet. Godnatt. And in case I don't see you; good morning, good afternoon and good evening. Ja. Har nylig sett Truman Show. Enda en gang. PS. Da vi så Brad Pitt på tv i dag og jeg spurte Datteren hvilken kjendis hun mener jeg passer sammen med, tenkte hun lenge - før hun svarte Tom Hanks. Jeg antar det er på grunn av krøllene. Men hun kunne da i det minste tatt seg bryderiet med å foreslå Jeff Bridges?
30. juli 2008: Fortsettelse følger her Hva slags dag er dette: Har fri. Har sovet godt. Vasker klær. Har veid meg. [--- ---] 
Det føles nokså urettferdig å illustrere sommerens utflukt til Stellafield med biltrøbbel. Men det var altså slik at stigningen fra 197 meter over havet til 1000 meter over havet var akkurat det pickupen ikke klarte helt å være med på.
Da jeg svingte inn ved kirka på vei til fjellet for å kjøle ned motoren, fikk jeg grisekjeft av en mann som mente at jeg stanset i innkjøringen hans. Jeg mistenkte tidlig at denne mannen ikke hadde noe eierskap til innkjøringen, og fikk senere mistanken bekreftet. Vaktmesterstanden fornekter seg aldri. Hadde ikke pickupen kokt så innmari, skulle jeg vrengt bilen inn på tunet som den gretne mannen og spruta litt grus på ham. Men det var ikke rom for slike markeringer akkurat da.
Siden Stellafield er ett av cirka 5 favorittsteder i verden, går det ikke an å være bilbekymra når jeg først kommer fram dit. Dette var min tredje helt-alene-på-Stellafield-tur. Og jeg er nå så rutinert at jeg til og med leste skrekkbok med lommelykt på natta.
Du lurer kanskje på hvorfor jeg ikke annonserer helt-alene-på-Stellafield-turene bedre - slik at du kan melde deg på. Forklaringen er paranoid og flott. Alle som hater meg, har en eller annen gang vært på Stellafield. Og jeg orker ikke tanken på at en eller annen irettesetter skal finne på å ta turen innom. Jada. Jeg har lest for mye krim. Men hvis noen først skal irettesette meg, ville jeg foretrekke at det foregikk i tettbebodde strøk. 'Alle som hater meg'. Er hun blitt veldig viktig på sine halvgamle dager? spør du nå. Og det er mulig du er inne på noe. Kanskje jeg er i ferd med å bli en av disse kjerringene som finpusser på gammel moro sånn at den minste lille fadese nå framstår som en atomkrig?
Æsj. Nå er melka sur, og jeg kan ikke forlate KV3 fordi jeg er hjemme i dag for å ta imot en fryseboks som vi har kjøpt på internætten. De skal komme før 4 - så det er bare å smøre seg med tålmodighet.
Det lokale ølhullet har fått nye eiere. Og selger nå øl hver dag i stedet for øl hver gang de forrige eierne gadd å holde åpent.
PS. Bildet fra det lokale ølhullet er litt juks. Det er tatt før Roskilde. Men er uansett det lokale ølhullet og meg. Den lokale helten. Ikke.
Hvor mange år har du bodd på landet nå? spør du. Men 8 av naboene hilser på meg (de to parene vegg i vegg og rett over veien. Og kona på skrått over veien. Og gatas kjendis på skrått andre veien. Men han hilser bare for ikke å få ord på seg for å være høy på pæra fordi han er kjendis. Såpass skjønner jeg). Og 2 lokale helter traff jeg på Roskilde. Og 1 lokal helt er jeg blitt litt kjent med gjennom de 2 lokale heltene jeg kjente før jeg flytta på landet. Og terapeuten min (fra den tiden jeg hadde råd til å bruke penger på selvmedlidenhet) bor her - så henne hilser jeg på hver gang vi møtes på bussholdeplassen. Kanskje hun trenger klienter. Likevel. Når jeg ikke har noen andre hjelpemidler til å framkalle akutt selvmedlidenhet, sier jeg alltid til meg selv To år på landet og INGEN nye venner - du er en skikkelig taper. Og så gråter jeg en skvett og bestemmer meg for å flytte et sted der det ikke bor ett eneste menneske. Sånn at jeg slipper å tenke over at ingen har lyst til å bli kjent med meg. Hvor feit er du egentlig blitt i ferien? Kanskje det er derfor ingen vil bli kjent med deg? spør du nå. Jeg tror jeg er sånn cirka midtveis mellom sånn jeg var i fjor på denne tiden og i fjor rett før jul. Hvilket for så vidt er lovende i betydningen at det kunne vært adskillig verre. Men så har jeg da også begynt på protestaksjonen mot amerikaniseringen av det norske kostholdet. Og jeg spiser nå bare mat som egentlig burde vært kastet. Dessuten har jeg trent i sommer. Ellers hadde jeg neppe overlevd den træsh-livsstilen jeg har bestrebet meg på å ha.
Ånei! Idet jeg skrev ordet træsh, kom jeg på noe som er fryktelig! Trashcan Darlings skal legge opp. Og skal ha avskjedskonsert i september. Jeg kan egentlig ikke tåle det. Og skal skrive et brev til vokalisten så snart jeg får pakka ut den gamle mailboxen min etter ferien (litt komplisert, men jeg har direkteadressa på den andre maskina fordi jeg abonnerer på et nyhetsbrev som han administrerer). I brevet skal jeg 1) protestere på at gruppa legger opp og 2) insistere på at de kommer til KV3 og holder en intimkonsert (og henvise til t-skjorta Rent A Punk). Etter at jeg har sendt brevet (og helt sikkert fått svar), skal jeg gå til Elm og si til Favorittvokalisten at det var jeg som sendte brevet. Og så blir han veldig rørt og litt forelska i meg. Men det går fort over. Likevel blir han veldig positivt innstilt til å underholde på en fest i KV3. Da jeg tittet etter Trashcan-bilder nå, snubla jeg over han der Carburetors-duden som deltok i sjekke-reality på tv bare for å skape blest om karrieren sin eller noe sånt. Han er limt fast på Elm og jeg irriterer meg over at jeg hver gang tenker Det er noe kjent med han der - før jeg kommer på at han er ex-reality-kjendis. Slapp av. Jeg tar ikke plutselig avstand fra reality. Tvert imot. Jeg tar bare avstand fra å bruke reality-tv til å profilere noe annet deltakerne holder på med. Derfor liker jeg ikke Christer F. Eeeh. Jeg liker først og fremst ikke Christer som programleder. Som deltaker i Robinson var han helt konge. Unntak fra liker-ikke-greia må være Rodney. Jeg hadde likt ham som programleder i hvilket program som helst. Og ville til og med vurdert sportsrevyen hvis Rodney var med. Enda et unntak fra reality-spin-off-aversjonen er Linni. Hun var bare helt nydelig i Robinson. Og nå liker jeg alt hun gjør. Men hun var altså med på Robinson som kjendis - og ikke for å bli det.
28. juli 2008: Fortsettelse følger Hva slags dag er dette: Good hair day, for øvrig nokså avventende. Men veldig brun [--- ---] 
Klokka er 630 og det er første arbeidsdag etter ferien. Derfor følger fortsettelse. Men gjør rede for siste ukes tristeste øybelikk gjennom et bilde fra ferieuka på Stellafield.Stakkars, gamle pickupen ble så sliten av turen til fjellet, at den er innlagt på et lokalt traktorsykehus inntil videre. Gutta på det lokale traktorsykehuset prøvde å trøste meg så godt de kunne, og sa Det kan jo hende at den kan reparereres. Men jeg kunne se at de sa det for å trøste meg. Send gjerne blomster og gaver. Og eventuelt penger.
22. juli 2008: Marihønebitt Hva slags dag er dette: Good hair day, bra resten også [--- ---] 
Kjente plutselig at jeg har fått et myggstikk på ankelen. Og kom på at for det første finnes det ikke mygg i KV3, og for det andre så er jeg to ganger tidligere i sommer blitt bitt av en MARIHØNE. Ja. Det er sant. Du trodde de var lykkedyr. Eller lykkeinsekter. Men jeg har altså to ganger i sommer kjent et bittelite stikk, og når jeg har sett på stikkstedet, har jeg observert en marihøne ta av. Jeg visste ikke at de kunne bite. Men nå vet jeg det. Og det er ikke snakk om den uønskede harlekinmarihøna som nettopp er kommet til landet. Her er det snakk om ordinære, små marihøner, slike som finnes i bøkene til hun svenske dama. Hmm. Nå sjekka jeg Beskows bøker, og det er visst jordbær og fluesopp jeg husker fra bildene. Hmm igjen. Hvorfor ligger Tante Grønn, tante Brun og tante Fiolett på gulvet på doen egentlig? Er det en moderne fetisj som jeg ennå ikke har lest om?Er du bittelite granne selvopptatt, siden du publiserer bilder av deg selv ustanselig? spør du når du ser dagens bilde. Og da må jeg bare vedgå at bildene jeg hentet på bokhandelen på landet i går, var så morsomme at jeg bare måtte publisere ett av dem. Det er mange flere; jeg må bare forhandle om rettighetene til å publisere dem før jeg gjør noe upassende. Leste ferdig den nyeste til Hornby - Slam - i helga. Og konstaterte at den aldri egentlig begynte å handle om noe som helst. Jeg lærte ikke særlig med fancy skateruttrykk engang. Men sjekka nå; og temaet i boka bygger på noe som finnes i virkeligheten. Det er da noe. I anledning at det fortsatt er en uke igjen av ferien, skal jeg i dag begynne på The House of God. Og hvis den er dårlig, skal jeg lese den Se og Hør-boka som kom i fjor.
Den kvelden da vi planla turen til Afrika, var vi i såpass god humør at selv de mest anstendige av de tilstedeværende bidro med sladder fra fjern og nær. Du har sikkert bare frittalende og utadvendte skravlevenner, og skjønner ikke hva jeg snakker om. Men hvis du ser for deg at du kunne hatt et par venner som nesten aldri sier noe. Og som i hvert fall aldri sier noe stygt eller frekt om noen andre. Så har du settinga. Det litt teite er at jeg ikke husker noen av de historiene vi måtte sverge på ikke å fortelle videre. De eneste historiene jeg husker fra Afrika-kvelden, er sånne snille, litt hyggelige sladrehistorier. Vel. Det kan jo hende at det var hele greia. For øvrig gikk Afrika-kvelden med til å diskutere de vanlige tingene:
16. juli 2008: Ameeriikah Hva slags dag er dette: Alt er bra bortsett fra at jeg ikke klarer å bevege verken hodet eller kroppen fra side til side på grunn av veldig akutt fedme [--- ---] Det er nå besluttet at jeg ikke skal slutte å spise for å slanke meg. Jeg skal slutte å spise for å protestere mot amerikaniseringen av det norske kostholde. Eller; egentlig er det ikke snakk om en amerikanisering; det er snakk om en slags sjuk kollektiv overspising. Av denne ferien gjenstår 1 stk etatur. Og jeg kommer ikke til å orke å foreslå å hoppe over cirka 5 av dagens 15 måltider på denne etaturen. Men så er det f... meg stopp. Jeg lurer til og med på om jeg skal lage banner og buttons og lage en aksjon ut av hele greia. For å markere at jeg ikke slanker meg, men at jeg protesterer på det sterkeste mot overforbruket av mat. En liten grønnsaksheks sitter på skulderen min og hvisker at jeg kan jo ta med mengder av frukt og grønnsaker på årets aller siste etatur, sånn at jeg allerede i dag kan starte protestaksjonen som ikke er en slankekur. Ikke misforstå når jeg skriver grønnsaksHEKS. Jeg mener ikke at det er ondt å promotere grønnsaker. I min verden er HEKS et veldig bra ord. Bortsett fra når det brukes om damer vi ikke liker som har sjekka opp menn som vi liker veldig godt. Jeg vet at jeg signaliserer gammeldagshet når jeg kaller damer vi ikke liker for hekser. På moderne norsk heter de horer. Det har jeg sett i adresseboka til en yngre slektning. Men litt gammeldags må det gå an å være
A propos gammeldags; drømte i natt at jeg var på Roskilde Festival og vandret omkring for å finne et egnet sted å gå på do. Jeg møtte to gutter som sa
Tror drømmen Om de to 93-modellene på Roskilde henspeiler til en episode på årets festival: Det er selvsagt også mulig at min indre festivaldeltaker grubler mye over hvor lenge det egentlig går an å fortsette med å dra på festival uten å virke patetisk. Én av gutta i festivalgruppa (pause her for å søke etter fødselsåret hans; ikke grafsing i privatøkonomien i det hele tatt dette; for vedkommende 'gutt' elsker at folk ser hvor SINNSSYKT mye han tjener; ærlig talt visste jeg ikke at det var SÅ ille) har passert 46 for lengst, og jeg pleide å bruke ham som referanse på hvor lenge man virkelig kan dra på festival; så da han ikke var med i fjor, trodde jeg at jeg hadde fått en aldersgrense å forholde seg til; men i år var han tilbake. Datteren skal flytte til Utlandet og har begynt å sende meg smser på dansk. Jeg vet ikke om jeg skal smile eller gråte, men antar at det går an å glede seg på andres vegne og synes synd på seg selv samtidig. Eller kanskje ikke. Selvmedlidenhet og misunnelse er kraftig undervurderte drifter. Personlig er min favorittdrift den selvmedlidenheten som først og fremst handler om at ingen syns synd på meg. Dernest har jeg selvsagt alltid en overdose misunnelse innabords, siden jeg er ett av de få menneskene som anerkjenner misunnelse som en nesten uunngåelig drift. Men dette har jeg utdypet tidligere. Og nå må jeg bruke en halvtime på å finne noe tøy som fjerner 15 kilo fra kroppen min visuelt sett, siden jeg skal på kafé med Kvinnen i Mitt Liv som trener hver dag og veier cirka én kilo.
13. juli 2008: Vænna for livet Hva slags dag er dette: Optimismen råder i forbindelse med en utflukt i den nyrestaurerte pickupen [--- ---] 
De folka jeg reiste til landet langt borte sammen med, er blitt vænna for livet. Og i går spiste jeg colaspareribs og balsamicopoteter til jeg nesten sprakk hos en av de aller nyeste vænnan for livet.Sa hun BALSAMICOPOTETER? sier du nå. Og det sa jeg. Jeg holdt gode miner til slett spill (eller heter det slette miner til godt spill?) og bestemte meg for innledningsvis å late som om jeg gikk på en Fedon-kur. Men så stakk jeg nesa over potetfatet, og det luktet ikke et eneste milligram balsamico. Så i dag har jeg laget balsamicopoteter selv. Og en fylt brødkrans som jeg fant i avisa sist uke. Samt hjemmelagde kjøttboller.
I løpet av kvelden med vænnan for livet i går, klarte vi å booke sånn cirka samtlige weekender som gjenstår av denne høsten. Og vi drakk to typer lakrisbrennevin. Jeg tror vi booka 1 stk kantarelltur til Ytre ødemark, 1 stk tyttebær- eller moltetur til Stellafield, 1 stk reunion i KV3, Son eller på Stellafield, 1 stk oktoberfest i KV3 (i stedet for oktoberTest som vi hadde i fjor og som var veldig vellykka for en del av de som ikke sovna veldig tidlig eller måtte på legevakta og sånn). Vænnan for livet fulgte meg til bussen etter at vi hadde spist, og jeg måtte ta farvel med den aller nyeste vennen, Ludvik og begi meg til en togstasjon i ødemarka.
Tenk på det at hvis jeg hadde vært mann, ville jeg akkurat nå sikkert ha fått min aller første unge (etter å ha jakta forgjeves på damer i en årrekke for til slutt å bli sammen med hun i etasjen over eller hun på kontoret siden av eller kanskje til og med dama i videosjappa), men likevel ville jeg gått omkring og prøvd å overbevise meg selv og andre om at jeg fortsatt var en spretten guttunge som når som helst kunne finne på å melde meg på både Trondheim-Oslo og Birkebeinerrittet. Og det der Skarverennet. Pluss en guttetur til Geitryggen. Og muligens noe klatring på Kolsås i helgene.
12. juli 2008: Unnskyld Hva slags dag er dette: Hangover etter akutt husmorvirksomhet i går som inkluderte baking, matlaging og SPISING [--- ---] 
Jeg vet at jeg nylig proklamerte at Tom Araya er min nye ledestjerne og at Kim Bodnia bare kunne gå å legge seg.Men i går kom jeg til å se Undskyld! og innså at det ikke går an å legge en årelang besettelse bak seg bare på grunn av én enkelt opplevelse med Tom A. La oss tenke på ham som min one-night-stand med Slayer. Bortsett fra min irettesettelse av meg selv vedrørende sviket vedrørende Kim B, er det lite å fortelle om fra KV3 denne uka. Fant en ny skog i går. Gikk en tur i den nye skogen i går. Jobbet litt for den kjempekule jobben min i går. Leste Liza Marklunds Livstid i går. Begynte på den nyeste til Hornby i går. Lurer på om jeg egentlig orker å lese en hel roman om en skater på 16 til 18 år. Eller om jeg skal lese en av de andre bøkene jeg kjøpte i Danmark i stedet. Som du skjønner; mye tid; lite virksomhet; mye spising; litt for lite drikking; enda jeg ble helt hysterisk da min lokale ingerfærøl-pusher var tom her om dagen, og kjørte ens ærend til en annen butikk og hamstret ingerfærøl nok for alle høstens Moscow Mules. Drømmene jeg drømte i natt vil du ikke høre om. Det er klart at en avklaring av hvorvidt dagdrømmer og andre fantasier skal dreie seg om Tom A eller Kim B, er nødt til å sette i gang et skred av alternative dagdrømmer og andre fantasier så snart søvnen inntar organismen. Noen vil kanskje spørre seg Hun pleier da ellers å være over middels opptatt av Robbie W? Hvorfor blir ikke han nevnt i denne settingen? Da er det på sin plass å nevne at Robbie W av årsaker som her ikke skal utdypes, aldri kan bli et sex-ikon på samme måte som de voksne gutta. Robbie W er mer et slags prosjekt; noe å strekke seg etter; kanskje noe å stimulere evnen til empati med. Hvorfor forteller hun ikke hva Unskyld! handler om - så jeg kan vite om jeg bør se den? spør du nå. Og da vil jeg vel egentlig si at dersom du kan like dansk standup, bør du se den. Og dersom du elsker Kim Bodnia, bør du se den. Dersom du elsker gamle volvoer, bør du absolutt se den. Det er en slags kortfilm kombinert med et til tider morsomt og til tider forutsigbart standup-show med Mick Øgendahl. "Til tider forutsigbart standup-show" fnyser du nå. "Er hun blitt en slags kunstkritiker også nå?" Ok. Ja. Det har jeg. Jeg har brukt for mye tid av dette livet til å overlate kritiske vurderinger til såkalte fagfolk mens jeg selv har tøyset om det meste. Fra nå av skal jeg komme med krasse vurderinger av alt jeg finner det nødvendig å mene noe om. Hvorfor skal for eksempel frysere i klasse A - de som bruker minst strøm - koste 33 prosent mer enn frysere i klasse B? Og hvorfor lager de sykkelpumper med masse ekstrautystyr som likevel ikke passer til 5 stk standard terrengsykler som jeg prøver å pusse opp? Og hva skal jeg med 5 stk terrengsykler? spør du nå. Og da vil jeg påpeke at jeg kan jo ikke vite hvilken av syklene som fortsatt kan brukes til noe som helst før jeg har pumpet opp dekkene og sett om hjulene går rundt? Og da vil du sikkert hevde at det er på tynt grunnlag at jeg kaller de 5 syklene for terrengsykler. Og det er helt riktig. Jeg prøvde bare å finne en egnet betegnelse. 3 av syklene er offroadsykler. 1 av syklene er en sånn moderne liten sykkel for voksne. 1 av syklene er en damesykkel som skal flytte til København. I tilfelle du nå er på vei i skoa og skal Ut å stjæle sykler; det er snakk om nokså billige og gamle drittsykler og de er låst fast til KV3 med de underligste mekanismer. Det gjenstår å se om det finnes nøkler til det hele, eller om jeg må investere i en sånn sykkelstjælingsavbiter. Vedrørende rettskrivningen i Ut Å stjæle sykler: Jo, det heter faktisk 'ut Å stjæle'. Trist for han som skrev den nokså kjedelige boka om hestestjæling selvsagt. Men så er da også Og og Å krevende greier. Prøvde å finne oversettelser av hestestjælingsboka som kan illustrere at tittelen handler om Å stjæle hester, men på tysk heter den Pferde Stehlen (Stjele hester) og på engesk heter den Out Stealing Horses (Ute og stjeler hester) og på fransk heter den selvsagt Pas facile de voler des chevaux (Stjeling av hester er ikke enkelt) og på tsjekkisk heter den Poďme kradnúť kone (og akkurat DER visualiserte mine begrensede - men oppskrytte - tsjekkiskkunnskaper seg; kradnut kone betyr å stjele hester; pod betyr cirka under; så jeg tipper at tittelen betyr I forbindelse med å stjele hester - eller noe helt annet) og på nederlandsk heter den rett og slett Paarden stelen (som nok betyr Å stjele hester) Det slår meg selvsagt at jeg bare kan guggle hestestjælingsforfatteren og finne en liste over alle oversettelsene og oversettelser av titlene deres. Men det ville være simpelt hen for frækt som Mads M ville sagt det. Åååååååå; etter å ha sett Undskyld! i går skjønte jeg at Mads M faktisk er et slags sexsymbol i Danmark. Talkshow-mannen (som spilte i kortfilmen med Kim B) henviste til Mads M som en slags uslåelig konkurrent på damefronten. Mulig Blondina har hatt rett hele tiden. Men ikke vedrørende Magne Furuholmen (bortsett fra kanskje her - eller her hvis bildet ikke kommer opp). Ja. Jeg driter i om du mener det er teenagerish å skrive om popstjerner og filmstjerner og sånt. Og ja. Jeg driter i om du hever deg så mye over meg at du ikke engang gidder å hilse på meg på offentlige transportmidler. Jeg har uansett alltid med meg bok. Og har uansett sett det meste her i verden. Og før du begynner å vifte med en skremmepekefinger og henviser til Jokke og Vi er gutta som har opplevd alt så vi trenger ikke oppleve mer og sånt: Vi har uansett sett det meste her i verden er fra en Pekka og Toivonen-vits og ikke et uttrykk for at det er på tide å dø eller noe sånt. Æsj. Jeg høres ut som en bitter feriebitch. Hmm. Jeg er en bitter feriebitch. Som - i overført betydning - starter hver eneste dag med å rope HVOR ER DET BLITT AV ALLE GUTTA? inni meg. 'Alle Gutta' betyr her Alle mennesker (og dyr?) som det har vært morsomt å være sammen med gjennom hele dette nokså lange livet til nå. For å illustrere begrepet Alle Gutta ytterligere, kan jeg nevne episoder som
Nå må jeg betale regninger (skatt) før Stellafield blir inndratt.
10. juli 2008: Hvor skal jeg begynne? Hva slags dag er dette: Festivalen er over, hva gør vi nu [--- ---] 
Jeg begynner med en god nyhet. Datteren er kommet inn på den skolen hun aller helst ville gå på. Så fortsetter jeg med en dårlig nyhet. Datteren skal flytte til utlandet.Min nye, store kjærlighet heter Tom Araya. Jeg vet at hjertet til Kim Bodnia gråter når han leser dette, men sorry, Kim, det er en ny gud i livet mitt. Sånn er det bare. Til sammen tror jeg at Teltnaboen og jeg gikk ned cirka 4,5 kilo under Slayer-konserten som var ett av mange høydepunkt under Årets Viktigste Begivenhet.
Og ællers? spør du kanskje nå. Og da kan vi fortelle at ... kanskje det største høydepunktet etter Slayer, var danske Raunchy. Ekte rock på grensen til melodisk metall. Vi hadde stått opp tidlig (klokka 11) for å rekke det, og det var verdt det. ... rappere er folk som liker å skravle og som ikke gidder å skrive leserinnlegg. ... Job for a cowboy var en skuffelse, da vokalisten hadde et skremmende begrenset ordforråd.
... ingen av oss (oss betyr her en diffus gruppe på 5-10 personer av samme nasjonalitet) fikk særlig utbytte av Motorpsycho, siden vi hadde vært på Rom&Cigar i forkant og fått oss noen doble drinker. Litt før det hadde vi vært på Ovalen og fått oss et par Long Island Ice Teas. Og alt dette skjedde fordi Grinderman var deprimerende greier. ... Majors - dansk hiphop sammen med Datteren var prima og nesten alkoholfritt
... Jay-Z var cirka tusen ganger bedre enn anmelderne meldte. Beste på Jay-Z var kanskje oppvarmingsbandet som klarte å kjøre i gang Jump Around akkurat da vi var og henta regntøy i oppbevaringa - sånn at hele oppbevaringa ble en slags hoppeboks. I latex.Jay-Z hadde øvd inn Purple Rain for anledningen. Men det var det ikke så mange i gruppa som fikk med seg tror jeg. Vi leste det i avisa dagen etter. ... for ordens skyld: Var på HELE Neil Young-konserten. Fordi alle folka var der. Men konserten var helt F R Y K T E L I G. I tilfelle du lurte. Kort oppsummert:
30. juni 2008: Forandring forenkler Hva slags dag er dette: Fortsatt rastløs [--- ---] I forbindelse med at jeg rekapitulerte festivallivet i går, gikk jeg i meg selv antrekks- og frisyremessig. Det er en utfordring å rekapitulere mange år med samme frisyre og samme klær sånn litt på avstand når rynkene ikke syns på grunn av festivalhår og festivalbriller. Av frykt for å forgå av kjedsomhet, har jeg laget et program for hva jeg skal gjøre fram til festivalstart. Nå skal jeg for eksempel straks til byen for å kjøpe rollerblades. Eller selvsagt for å kjøpe inlines. Var og titta på rollerblades her om dagen og de kosta flesk. Men nå er det noen som selger ut et annet merke til 500 uansett førpris. Me very excited. Sånn. Nok nesten-juging for i dag. Inlinerne er til Sønnen. Fordi han har slitt ut sine. Mine har vært overraskende lite brukt siden vi flytta på landet. Sannsynligvis ikke fordi vi flytta på landet, men fordi jeg ustanselig har hatt armbrudd eller fotforstuelse eller tåbrudd siste åra. Eller fordi hun er gammel og feit. Tenker du nå. Og du har selvsagt helt rett.
29. juni 2008: Men macbook var ikke død Hva slags dag er dette: Litt rastløs. Vil på festival. Lurer på om ferien etter festivalen kommer til å bli like kjedelig som nå. [--- ---] Hun kjeder seg fordi hun har ferie. Hun er syyyyyk. Tenker du nå. Og faktum er at jeg liker bedre å ha fri når andre jobber enn å prøve å være del av en slags fellesavkopling fra hverdagen. Har brukt formiddagen på å rekapitulere samtlige roskildefestivaler jeg har vært på. Husker overraskende mye fra de første festivalene, sjokkerende lite fra de midterste festivalene og en god del fra festivalene fra 03 og utover. Har ingen bilder fra 05 og utover. Tror det finnes bilder på en eller annen maskin KV3. Uuuuups! Kvalitetstid! Kim Bodnia på dvd-spilleren. Hadde glemt hvor sexy han er i oransje. I dag tidlig la jeg øret inntil macbooken. Jeg syntes jeg hørte et svakt sus, og holdt powerknappen inne helt til maskina åndet ut. Så trykket jeg én gang til - og voila! Mabcook is back. Og det var bra. For det er lite som kan måle seg med kombinasjonen morgen-kaffe, såpe på tv og tetris.
28. juni 2008: Er penisforstørrelse egentlig agurk? Hva slags dag er dette: Fortsatt Absolutely Fabulous og ferie. Venter på at klokka skal bli 12 så jeg kan drikke øl i hagen. [--- ---] Flinkingene på jobben min fnyste over Blabla i går. - Reiser til Sverige for penisforstørrelse i sommerferien! Ja nå er det sannelig agurktid!
Punkt 1: Punkt 2:
Punkt 3: Det hører med til historien at flinkingene i en liten debatt omkring penis som agurksak, konkluderte med at det kanskje ikke er en tøyseting å kjøpe større tiss i ferien.
Noe helt annet; og jeg vet jeg er litt sent ute i forhold til sommerfestsesongen; men da kan du ha det i mente (er det noe som heter 'i mente'?!) til julebordssesongen eller til høst-kick-off-sesongen (Å! Iiiik! Jeg skifter jobb akkurat i tide for høst-kick-off!): Hvorfor ble jeg plutselig så opptatt av dette? Det begynte med at jeg så at Jonas GS skal skrive en bok og gi inntektene til et godt formål. Så begynte jeg å tenke på folk jeg vet om som skriver bøker gratis for gode formål. Så begynte jeg å tenke over hvorvidt jeg mener at formålene som de skriver om og for, er gode formål. Deretter begynte jeg å tenke over hvor mange jeg kjenner som egentlig er på fornavn med en som noen skriver bok om akkurat nå. Og jeg begynte å tenke over hvor godt de egentlig kjenner ham. Og jeg konkluderte meg at det som vanlig er cirka 80 prosent navnedropping i de fleste tilfellene. Og i det ene tilfellet cirka 50 prosent navnedropping. 50-prosenttilfellet bygger jeg på en episode der jeg observerte navnedropperen og han som skal bli bok, sammen. Navnedropperen virket oppspilt, og bokmannen virket blid og høflig. Ergo kjenner de ikke hverandre så veldig godt. Og hvilken rolle spiller det for deg hvem som kjenner hvem? spør du nå. Og svaret er Jeg er nysgjerrig på alt og alle. Hvis du velger å gå gjennom livet som en likegyldig pudding, blir det din sak. Du er vel ikke aldri så lite misunnelig på de som kjenner kjendiser? spør du nå. Og svaret er Selvsagt. Men ikke like mye misunnelig som jeg er pissed på folk som juger på seg omgangskrets. Uæææ. Noe demrer for meg. Det der med interessanthet må være en aldersgreie. Da jeg var liten, var jeg blek og uinteressant og sjenert. Med årene har jeg gradvis gjort meg selv litt mer interessant og ualminnelig. Og jeg går ikke av veien for å skryte på meg en tragisk oppvekst, en eksotisk genetisk opprinnelse, et bredt spekter av erfaringer med sex&drugs&rocknroll og en svært interessant bekjentskapskrets. Sannsynligvis blir summen av egenskapene ved mitt voksne jeg, enda frykteligere enn de frykteligste navnedropperne jeg kjenner. Med et par unntak heldigvis. Akkurat nå beslutter jeg at resten av livet skal leves i respektfull usynlighet. Men i min oase av respektfull usynlighet skal jeg tillate meg å fryde meg over noen av livets høydepunkter som mange andre ikke får makan til. For eksempel har jeg drikki øl med Rune Rudberg et par ganger. (Jeg hadde egentlig skrevet opp en liten og nokså imponerende liste her. Men sletta den for å dyrke den respektfulle usynligheten. Rune R nevnte jeg bare fordi jeg er så drit lei av at folk snakker dritt om folk de ikke kjenner. UUUUh. Noen kommer til å bli kjempepissed på meg for å lyve på meg å kjenne RR. Men det er ikke det jeg sier. Og hvis du fortsatt kommer hit for å bli pissed; suit yourself.)
27. juni 2008: Kall meg gjerne sentimental Hva slags dag er dette: Absolutely Fabulous! Ferie! [--- ---] Gi denna dama noen timer i ensomhet, en datamaskin og et par glass rødvin - og jeg kan love deg at sentimentaliteten blomstrer.
Akkurat nå er jeg bare sentimental på den gode måten. Har benyttet rødvinssentimentaliteten til å kommunisere litt elektronisk med utlandet. Og hjertet ble varmt og svulmende da det gikk opp for meg at jeg har levende venner på flere kontinenter. Venner som jeg faktisk kan snakke med så mye jeg vil gjennom datamaskinen. Nå har jeg begynt å sende med bilder også. For det gjør vennene mine ofte. Sånn at vi på en måte blir helt levende og ekte venner for hverandre. Gutter og jenter; har vi egentlig tid til å sitte ved datamaskinen akkurat nå? Burde vi ikke hoppe omkring i stua og hyle og danse og drikke mens vi roper
Det er Roskilde om et par dager! Hvor er ølkassa? Drit i jakka så lenge buksa passer! Passer ikke buksa heller? Drit i det også! For nå er det f... meg ingenting uvesentlig som betyr noe PS. Har jeg egentlig fortalt at Hon Med Fønen tar samme buss som meg nesten hver dag? PS igjen. Kalte jeg meg virkelig Jorunn? Hva blir det neste? Bluse og plisséskjørt? Kokt egg på søndag? Leppestift? Neeeeeeei! Stygge-t-skjorta kom og redd Grana! Og en ting til: ET phone home. MacBook just died. Consequently so did tetris.
26. juni 2008: Nedtelling Hva slags dag er dette: Hmm. Det tordner. For øvrig en dag med lite piss og mye kvalitet. Og nesten helt rett hår. Som kan skyldes at jeg prøvekjører caps. [--- ---] Hvis ikke lynet slår ned i tv-en, skal jeg finne en veldig gammel film som jeg kan slumre foran til i morgen tidlig. Så skal jeg gå på jobben min i nøyaktig 7 timer før jeg tar ferie. Jeg skal i hvert fall ikke se på reportasje fra Norwegian Wood eller fotballkamp. Norwegian Wood-reportasjen skal jeg ikke se fordi jeg er en festivalsnobb. Fotballkampen skal jeg ikke se fordi fotball på tv er nesten det verste jeg vet. Nesten verre enn balsamico på maten. Datteren var med på trening i dag. Og det var nesten som å være ung igjen - for Datteren har perfekte gener for hetsing av aerobicentusiaster. Og Datteren og jeg hadde til sammen det styggeste treningstøyet som sats har sett noensinne. Egentlig begynner jeg å stortrives med stygt tøy-epoken i livet mitt. Jeg innser at jeg veldig lenge har hatt tvangstanker om å se til å få brukt alle de ubrukelige og fargeglade klærne jeg har samlet på opp gjennom årene. Dette er nesten som en kur. Fancy klær og klær med farge er forbudt. Bare stygge klær er tillatt. Tenke seg til at jeg konkluderte i går med at Robbie og jeg har svikta hverandre denne våren. Lite ante jeg at akkurat som jeg hadde trengt Robbie for å bli tynn, så har han også trengt et eller annet han ikke har fått. Og så er vi blitt feite begge to. Og da er det smertefullt å vite at jeg ikke kan hjelpe Robbie ved å sende et brev til ham. Han ville bare sagt Oh You Fat Slut Fuck Off eller noe sånt. Jeg vet egentlig ikke hva Robbie pleier å si når han vil skremme vekk damer. Men han har nok et par setninger på lur, for jeg vet ikke om en eneste dame som ikke ville prøve å få kloa i Robbie hvis de hadde sjansen. Sikkert til og med når han ikke er kjempetynn. Hvis det er sant at Robbie har lagt på seg, er det litt irriterende fordi en av gutta på jobben alltid har insistert på at dama hans aldri i verden ville velge Robbie fordi Robbie er feit. Og jeg har tenkt mitt. Og det kan jo faktisk hende at bildene av Robbie i badehåndkle er fotosjåppa. Rekk opp hånda alle som har fått telefon fra Amerrrika i dag med tilbud om innlosjering i diger kåk i NY. Friends will be friends. Men nå er det først og fremst nedtelling mot Kvalitetstid og Tuborg litt sør for Norrrga. Jeg liker han skuespilleren som spiller Walander. Det var han som fikk kreft i den Mads Mikkelsen-filmen. Etter bryllupet. I samtale i går om hvorvidt alt er tøffere og kulere i Sverige, kom samtalen på mystisk vis inn på Robban. Og det kom for en dag at dersom det hadde vært Robban som var med på jobbseminaret i Skagen i 1998, så hadde nok verden vært helt annerledes i dag.
25. juni 2008: Sånn er det virkelig nå Hva slags dag er dette: Fint vær. Fri fra jobben. Kjøleskapet fullt av dajm. Mangler bare cola. [--- ---] Etter å ha studert noen bilder fra reisen til landet langt borte, har jeg kommet fram til at det ikke er det minste merkelig at alle klærne mine er for trange. Det er rett og slett ikke klærne det er noe i veien med. Det er meg. Kjøpte i går alt jeg trenger til neste ukes festival: Caps og en veldig stygg t-skjorte. Jeg trodde t-skjorta var ekstra stygg fordi jeg hadde feil bh på meg da jeg prøvde den. Men det viste seg at t-skjorta er ekstra stygg fordi jeg ikke passer inni den. Men jeg kommer til å bruke den likevel. I et anfall av overveldende selvinnsikt har jeg besluttet at skjørt er ut denne sommeren. Ikke fordi jeg har fått valker på lårene. Bare fordi jeg er lei av å få kommentarer om rasebein sittende nederst på en flodhest med vannhode. Jeg føler at Robbie har svikta meg denne våren. Men det er mulig vi har svikta hverandre. Og nå er det for seint. P A U S E Måtte bare en tur i den mentale fedmekjelleren. Nå har jeg gjort det som på engelsk heter å vaske ut av skapet. Som i dag omfatter å pakke bort alle trange, fargeglade klær og rote fram alle vide klær i skalaen mørk grå til mørk oliven. På toppen av den grågrønne haugen med festivaltøy la jeg en fiolett pink panter-singlet. I tilfelle det blir så varmt at jeg driter i hele flodhestgreia. Men hovedsakelig består festivalgearet nå av:
Du gjorde ikke det, nei. La lista være min egen jævla huskeliste davel. Og hvis du mener jeg legger for mye vekt på hva jeg skal ha med meg på en festival, så drit i å lese listene mine. Sjå det bryr meg hva du mener. Nå skal jeg til butikken for å trøsteshoppe cola. Zero. Må drikke noe morsomt nå som jeg har akutt fedme igjen. Takk til snille-snille Glajenta fra Trondheim som har sendt bilder fra turen til landet langt borte! Hva er ikke å elske med Glajenta?!
23. juni 2008: Restaurert pickup og driter i resten Hva slags dag er dette: Hvem bryr seg om været egentlig. Ser ut som en øgle; det er mitt nye image. Fra nå av skal jeg overlate forfengeligheten til svartkledde folk som roper etter å syns og som prøver å innbille oss andre at de vil være usynlige. [--- ---] 
Verdens Beste Bil er frisk igjen. Eller restaurert som mannen på verkstedet sa. Nå kan den europeiske unionen bare ha det så godt, for vi kan kjøre pickup på kryss og tvers hvorsomhelst i to år til. Så lenge vi har penger til bensin.Den som kjenner KV3s beboere vet at bilferie er uaktuelt. Det er derfor et europeisk sammentreff at pickupen er restaurert akkurat i tide til ferien. Men siden det er sankthansaften i dag, skal vi kjøre fra bål til bål så lenge bensinen rekker. Og når det blir mørkt skal vi kjøre noen mil med fullt lys på. For vi tror at verkstedmannen kanskje har fikset tusenmeterne også. Snille verkstedmannen. Er jeg litt gretten i dag, eller er det bare min virkelige personlighet som er i ferd med å tyte gjennom nå som jeg skal drite i alt som heter image på ubestemt tid? Kanskje jeg egentlig alltid har vært sur og jævlig.
Vel. Jeg tipper humøret stiger noen hakk når jeg tar fram festivalgearet mitt. Jeg har for så vidt allerede begynt litt. Jeg har funnet fram de aller styggeste trøyene, og jeg har og har sjekka at de aller styggeste buksene er nyvaska. Dessuten fant jeg ved en tilfeldighet Selveste Styggjakka i dag. Jakka som både er for trang og for stor og har feil lukt og feil farge. Ingen kommer til å kjenne meg igjen. Ikke det at de pleier å kjenne meg på tøyet. Det er de velkjente valkene som pleier å tyte utenfor de fancy, men altfor trange klærne mine, som folk pleier å kjenne igjen. Hvis jeg på toppen av styggetrøyene, styggebuksene og styggejakka kjører caps, kan jeg sannsynligvis klatre opp på Orange uten å bli gjenkjent. Men kanskje blir jeg arrestert. Så får vi se. Det er jo fryktelig å ha på seg olabukser i steikende sol. Og det er slitsomt med langbukser når man skal pisse i grøfta. Har så innmari vondt i hodet; må slutte her; tror jeg er allergisk mot jobben min; i hvert fall mot den delen av jobben som går ut på å endre filmformater på filer en hel dag.
Søndag 22. juni 2008: Sånn er det nå Hva slags dag er dette: Ganske fint vær. Ganske fint hår. Ikke så fin kropp. Labert humør. Men det kommer seg straks. [--- ---] 
Dette er greia: På tampen av en impulsiv aften i nabolaget i går, kom jeg i skade for å invitere til lunsj. Og i dag tidlig våknet min indre husmor med kraftig prestasjonsangst, siden den impulsive aftenen i går for eksempel inneholdt servering av hjemmelaget, pakistansk fiskesuppe. Alt som virket så enkelt i går kveld, er nå fullstendig uoverkommelig. Og jeg vet jo ikke engang om gjesten(e) kommer. For det hender vel at man avtaler ting sent på kvelden som ingen husker neste dag. Sånn er det nå.Takk til emigrert kollega for uttrykket Sånn Er Det Nå. Hos henne pleier det å være ledsaget av at hun løfter opp genseren og presser ut magen. Ikke fordi hun er tjukk. Ikke fordi hun er gravid. Bare som en slags markering. Tidligere pleide hun å gjøre det for å illustrere at hun drakk for mye øl. Nå drikker hun ikke noe særlig øl tror jeg. Så det er altså bare en slags symbolsk greie. Hvis du har en liten lykkepille liggende, kan du sende den i nøytral forpakning med taxi til KV3 snarest værsåsnill? Det er én uke til årets høydepunkt og jeg vet ikke om jeg klarer en uke til uten lys og varme. På den andre siden vet jeg ikke om årets høydepunkt egentlig allerede ligger bak meg . Og da er det ett år til lys og varme. Og håret mitt er slitt i tuppene og nå lurer jeg på om det egentlig er verdt det for det er med vilje, en festivalimagegreie - men kanskje jeg må klippe det helt kort? Da kan jeg vel like godt kappe av armene med det samme. Unnskyld til alle som leste den og som ikke har armer. Det var en slags ufattelig dårlig metafor. Og bakom synger gressklipperen. Og Ralph Myers som jeg egentlig ikke liker lenger og som jeg bare egentlig har likt én låt fra. Hmm. Nå er det én time siden de impulsivt inviterte lunsjgjestene skulle vært her. Kanskje jeg må spise maten helt alene? Nei. Akkurat nå klarte jeg å vekke Sønnens samvittighet og appetitt for hjemmelagde kjøttboller og brødpinner. Så da blir det fest allikavæl
Lørdag 21. juni 2008: Om viktigheten av fravær av autoritetsangst Hva slags dag er dette: Fint vær, stygge klær, stygt hår, tjukk, kjempetjukk, men ikke dum og deilig i det hele tatt [--- ---] 
Bråvåkna 0730 og begynte å tenke supersentimentale tanker. Ble fylt av en ubeskrivelig selvmedlidenhet kamuflert som selvinnsikt. Bestemte meg for å skrive det av meg. Men ingen av de supersentimentale, selvmedlidende tankene passer egentlig på www.Da jeg logget på maskina, ryddet jeg i ukas e-mailer, og begynte egentlig å irritere meg over at en gammel venn forklarte uttrykkelig at han ikke hadde tid til å treffe meg i sommer, men at han kom til å ha veldig god tid neste sommer. Jeg hadde ikke bedt om å få treffe ham i det hele tatt, jeg hadde bare kommentert noe som sto i avisa og ønska ham god sommer. Så jeg sendte ham en spydig e-post der jeg gratulerte ham med allerede å ha neste års sommerferie planlagt. Hvis han blir lei seg for mailen, varer det neppe lenge. Siden han lever i det raske kjørefeltet. Heldigvis har postkassa mi denne uka også post fra de fantastiske kvinnene jeg reiste sammen med til landet langt borte. Jeg tror vi savner landet langt der borte så mye alle sammen, at vi totalt sett ville klart å forflytte oss tilbake med tankens kraft. Men i stedet skal vi nok treffes her hjemme i Norrrga snart.
is not control A propos Korridoren; vi hadde den årlige sommerfesten i går. Eller de hadde den årlige sommerfesten i går. For jeg var ikke med på grunn av allergi. Eller sannsynligvis på grunn av en kombinasjon av allergi og alkoholisme. Dette med alkoholisme vet jeg fordi jeg har hatt leamus på øyet i en uke nå. Og en av de nyansatte på jobben kommenterte leamusa slik: Sånn går det når du er på fylla ei heil uke. Jeg tror hun sa det mest for å hevne seg på at jeg hadde kalt en mann for jævla trønderhælvete uten å huske at den nyansatte også er trønder. At jeg akkurat denne uka skal bli hekta for trønderhetsing er jo på grensen til komisk; siden jeg elsker trøndere denne uka. Og særlig forrige uke. Jeg har vel egentlig aldri hatt noe imot trøndere. Bortsett fra en og annen uheldig episode med nordtrøndere. P3 dreit seg akkurat nå ut med å prøve å drite ut en glamourmodell i et intervju. Det er til pass for dem at journalisten framsto som både ond og dum og at jeg som lytter satt igjen og elska glamourmodellen (som var enten Linni eller hun andre). Jeg må huske på å skrive en oslosang så fort som mulig. Jeg kan ikke tenkte meg noe frykteligere enn Hello Oslo (Briskeby) og Girl in Oslo (BigBang). Det må da gå an å gjøre dette bedre? Vedr. fravær av autoritetsangst: I en kvalitetssamtale i går hevdet jeg at det var godt foreldreskap å lære barna å være hyggelige og snille selv om andre ikke var hyggelige og snille mot dem. Jeg understreket selvsagt at jeg setter grensen ved utagerende ondskap. Men Gruff Den Kloke påpekte (selvsagt) at det er viktig å lære barna at man ikke skal finne seg i noe fra autoriteter og at man ikke skal være hyggelig mot frekke og slemme ledere. Det skulle vise seg at samtalen om autoriteter var initiert av Hun Derre Gud. For Sønnen kom hjem med en sommerjobbkontrakt som i beste fall egner seg på forsiden av LO-nytt. Og jeg ble veldig glad over å kunne benytte Gruff Den Kloke sine ord overfor Sønnen. Jeg sa rett og slett I morgen spør du om de mener dette alvorlig. Og hvis de svarer ja, har du ingen som helst grunn til å være verken snill eller hyggelig mot sjefen. Tenk om jeg fortsetter med å bli så opprørt på mine barns vegne resten av livet? Når jeg er 73, blir jeg personlig fornærmet over at noen holder en frekk tale i Datterens 50-årslag. Og når jeg er 86 skriver jeg til redaktøren av Vi over 60 og hudfletter ham fordi de har stavet Sønnens navn feil i portrettintervjuet. Når jeg er 90, starter jeg rettssak om Sønnens og Datterens feilberegnede pensjonsutbetalinger. (Mine egne utbetalinger holder jeg kjeft om. Ifølge NAV kommer jeg til å få cirka "summen av folketrygdens grunnbeløp (G) og særtillegg etter ordinær sats (94 % av G)". Det betyr at jeg i det minste kan regne med en årsinntekt på 136206 kroner i året når jeg er 90. Det er 11358 i måneden før skatt. Kanskje cirka 9000 kroner utbetalt etter skatt da. Huttetu.) Nå snakker de stygt om Roskilde på P3. En dust som har vært på festivalen to ganger som tenåring, forklarer at det første som møter deg på Roskilde, er pushere som prøver å prakke på deg stoff. Det har jeg aldri opplevd. Mulig jeg alltid har utstrålt en slags Morradi-greie som til og med pushere har respekt for. På den lyse siden: En dame omtalte meg her om dagen som "langt til venstre". Kanskje mine dager som politisk analfabet nærmer seg slutten.
19. juni 2008: Ramme ble campingstol. Og sølvring Hva slags dag er dette: Er enten trøtt på grunn av været, på grunn av at jeg kjeder meg eller av en annen, ukjent grunn [--- ---] 
Jeg gikk ut i lunsjen for å kjøpe et eller annet som jeg ikke husket hva var. Jeg husket bare hvilken forretning jeg hadde bestemt meg for å gå til. Og på veien gikk jeg forbi avlukket der Roy jobba i gamle dager. Og jeg kom til å tenke på at selv om jeg kjøpte 3 juggelringer i går, hadde jeg fortsatt et akutt behov for å skaffe meg en ring. Jeg fant en fantastisk sølvring med granater. Og Mannen i butikken sa Det hender ofte at kunder kommer tilbake dagen etter og da er smykket solgt. Og jeg kjøpte ringen. Så gikk jeg til butikken jeg egentlig skulle til. Og der fant jeg noen tøffe campingstoler som jeg hadde sett i avisa. Det var da ikke campingstol jeg skulle kjøpe? tenkte jeg - og så begynte jeg å vandre hvileløst rundt i butikken mens jeg for eksempel sjekket om de fancy serviettene deres hadde trykk på begge sider. Det hadde de ikke. - Har dere rammer? spurte jeg plutselig ekspeditøren. Og hun sa at da måtte jeg gå ned i underetasjen. Som ikke hadde rammer i riktig størrelse. Rammer som kunne romme 1) Sønnens akttegning, 2) Che Guevara-bildene fra landet langt borte 3) de franske postkortene fra Canada som egentlig ingen skjønner teksten på selv om de later som. På det ene kortet står det for eksempel Jeg leter ikke. Jeg finner. Og mange tror det står Den som leter, finner. Teitinger. Nå må jeg sove. God natt. And in case I don't see ya, good morning, good afternoon and good evening! (Fritt etter Truman Show)
18. juni 2008: Dajmfadesen Hva slags dag er dette: Omsider en fridag etter to tøffe arbeidsdager etter ferien. Bråfeit. Bråbleik. Ingen hippie i sikte. [--- ---] 
Etter noen dager i sus og dus i et annet land, følte jeg meg så tynn at jeg uten å nøle plukket med meg en kjempepose med Dajm i skattefributikken (hmm. avgiftsfributikken?) på vei hjem. Det ble min bane og jeg har gått opp 10 kilo siden jeg kom hjem for 3 dager siden. Sånt skjer.Når du ser på bildet fra avresien til landet langt borte, må du altså legg til et par centimeter på omkretsen på legene for å få et riktig nåtidsbilde. (Jeg kan ikke publisere webcambilde i dag; har ikke bh på meg; og har en ultrafryktelig hårdag).
Tenke seg til at i varmen kan en taverna som er offer for manglende helårsturisme, framstå som restene fra en krig jeg aldri har hørt om. Jeg vurderer for eksempel å skrive en bok om Tavernakrigen © bare for å få bruk for alle bildene jeg tok når jeg passerte ruinene på vei til eller fra et eller annet.
Spritfinalen ble avviklet i lugaren på vei hjem (hvis vi ser bort fra nødvendigheten av å tømme en lerke med gmldansk i sikkerhetskontrollen på flyplassen) Men hadde du lugar da? Er du blitt kylling? Neida. Jeg hadde ikke lugar. De andre hadde lugar. Jeg lekte hippie og lot som om jeg sov under stjernene på dekk sammen med de andre hippiene men det våget jeg ikke (for jeg trodde jeg var så innmari tynn, brun, pen og attraktiv på det tidspunktet), så jeg sov tvers over noen stoler i stedet. Men hva gjorde dere egentlig i landet langt borte? spør du nå? For du er drit lei av dulgte (er det et ord?) hentydninger om noe som du er overbevist om at er drit uinteressant for deg. Og du har selvsagt rett. Derfor må det være på sin plass å rapportere på tradisjonelt ryddig vis:
Selvsagt var det hyggelig at damene var blitt gamle. Selv om de var sykt tynne med veldig skarpe knær og spisse haker. Faktisk syns jeg de så mye eldre ut enn 40 som de skulle forestille å være (bortsett fra Samantha som ble 50). Skal du bli en sånn som klager over filmen med én gang du har sett den? Sa Sønnen da jeg kom hjem. Og av en eller annen grunn fikk han det for seg at han selv kom til å like filmen siden jeg syns den var kjedelig. Han var også særdeles skeptisk til å bli med meg på den der nye narniafilmen som jeg foreslo å gå på for å være en god mor. Når jeg tenker meg om, har Sønnen takket nei til å bli med på kino i flere år. Og jeg tror ikke det har noe med filmene å gjøre. Det er en sånn Morradi-greie. Og det er helt ok. Jeg hater å gå på kino uansett. Jeg overgikk meg selv i matfatet i går med å spise noe fancy og sterkt og asiatisk til lunsj før jeg spiste nachos og chili con carne til middag like etterpå. Flink pike. Flink Bråfeit pike. Tenk hvis jeg setter meg å en litt spinkel trestol nå - så blir det på en måte Piken med Svovelstikkene. Når stolen knekker sammen i mange små biter under meg. Piken på Svovelstikkene.
16. juni 2008: Den tilfeldige nudist Hva slags dag er dette: Litt seig dag tilbake i Norrga etter en uke i lykkeland. Men relativt fabulous å se på - siden jeg er brun og har anlagt en sånn litt casual hippie-look. [--- ---] 
Jeg orker ikke å skrive noe akkurat nå. Men i tilfelle noen lurer på om jeg overlevde nudistferien, så gjorde jeg det. Og jeg hadde overraskende ofte klær på meg selv om flere av de andre var splitter nakne stadig vekk.Det er såpass sent i verden akkurat nå. Og jeg er såpass fabulous. Så videre utgreiinger omkring nudistferien må vente til jeg har sovet litt. Jeg skal tross alt opp klokka 05 for å bygge kropp og sjel og for å manne meg opp til sommerens raid av Må Treffes Før Ferien-greier. De lærer aldri. PS: Sjampanje (forhåpentligvis) og Sex and the City med Blondina og Angelina J i morgen er ikke en Må Treffes Før Ferien-greie. Det er en kvalitetstidsgreie. I tilfelle du lurte.
6. juni 2008: Kina var Vietnam Hva slags dag er dette: Fortsatt ubegripelig, vanvittig, utrolig fantastisk vær; fortsatt minst 41 grader i sola; fortsatt sommertøy, sommerhår og enda mer prima humør [--- ---] Til og med en politisk analfabet som jeg, skjønte at det var sta(t)sbesøk på gang da fremmede flagg og norske flagg vaiet side ved side i Hovedstaden i dag og i går. Det fremmede flagget var rødt med en gul stjerne, og jeg tenkte Kinesere i byen! Hva blir det neste? Deretter tenkte jeg Eller har Kina en sigd på flagget sitt? Og er det et annet asiatisk land som har folk på besøk i Oslo? Og det var det. For det var Vietnam. Så nå vet jeg at Vietnam har et rødt flagg med en stjerne i midten. Men det viser seg at jeg ikke nødvendigvis var så teit likevel, for Kina har et rødt flagg med en gul stjerne i ene hjørnet; en gul stjerne med fire små gule stjerner i en halvmåne på siden. De fire små stjernene står sikkert for et eller annet. Og nå har jeg sjekket og "The large gold star represents communism, while the four smaller stars represent the social classes of the people". Så lærte man noe i dag også. Den ene gule stjerna på det vietnamesiske flagget har også en forklaring for "The star represents Vietnam's unity and the points on the star represent the union of the workers, peasants, soldiers, intellectuals and young people working together in building socialism". Så vet man sannelig det også. Eller, det vil si WorldFlags101 visste det. Hva er ikke å elske ved www? Uansett hva jeg lurer på, så har noen lurt på det før. Nå skal jeg for eksempel prøve å lure på om det finnes et dikt om transistorradioer - siden det første jeg ser foran meg akkurat nå er en radio.. Og det finnes selvsagt:
In the middle of every field, obscured from the side by grass or cornhusks, is a clearing where she works burying swans alive into the black earth. She only buries their bodies, their wings. She packs the dirt tight around their noodle necks & they shake like long eyelashes in a hurricane. She makes me feed them by hand twice a day for one full year: grain, bits of chopped fish. Then she takes me to the tin toolshed. Again she shows me the world inside her silver transistor radio. She hands me the scythe. Dette gir mersmak. Jeg klarer bare ikke å slutte. Nå vil jeg finne ut hvilken forbindelse det er mellom pet-flasker og Hells Angels - siden en vannflaske og boka Hell's Angel er på bordet ved siden av meg her. Hmm. Men der fant jeg ingenting fornuftig. Mulig www har utviklingspotensial fortsatt. Uansett. Det er bare timer til jeg skal snu nesa i retning nudistferien. Jeg har prøvd bikini, badetøy og en lite antall kjoler og andre antrekk i dag. Og jeg må si det rett ut: Jeg kommer til å være absolutely fabulous på stranda blant nudistene. I hvert fall absolutely påkledd.
4. juni 2008: Slankekuren og vaflene Hva slags dag er dette: Fortsatt ubegripelig, vanvittig fantastisk vær; fortsatt 41 grader i sola; fortsatt sommertøy, sommerhår og prima humør [--- ---] Innspurten til nudistferien skulle foregå ved inntak av bare frukt og alkohol denne siste uka. Og det gikk ganske bra fram til i går kveld da jeg skulle lage vafler til Sønnen for å rette opp inntrykket fordi jeg har vært ute på øl både mandag og tirsdag - ingenting er vel som en bryggeølhappy mor som ramler inn døra klokka 2115 og roper entusiastisk Her skal det bli VAFLER Gutten Min! Vaflene ble forferdelig gode. Og jeg spiste min andel parallelt med slankemiddagen jeg egentlig hadde planlagt for å redde kroppsproteinet mitt fra det totale sammenbrudd: kokte egg. Da jeg klokka 2140 ramla ned på sofaen for å se sesongavslutningens dobbeltepisode med Desperate Housewives, var jeg så forspist at jeg nesten ikke klarte å legge meg i stabilt sideleie. Men jeg klarte det til slutt. Hvis du går forbi huset mitt og hører en stadig svakere stemme som roper Hjelp meg! Vær så snill! Jeg klarer ikke mer! så er det bare mastercardet - mesterkortet - mitt som ligger på det siste. Etter å ha brukt det siste året på å betale det forrige årets utagerende feriereiser, klarte jeg på under en time i går å rykke tilbake til start ved å bestille og betale et vulgært antall ferieturer. Så vet jeg i hvert fall hva jeg skal gjøre med pengene mine resten av dette året og hele neste år. Jeg vet at det finnes mennesker som tror at det ikke er mulig å betale tilsammen 10000 kroner inn på mesterkortene sine hver eneste måned i ett år (unntatt i desember og januar) og aldri komme til døra. Men det er mulig (også uten å belaste kortene i samme periode). Det store spørsmålet er vel bare hvordan noen noensinne kunne vurdere å utstyre meg med slike kort i utgangspunktet. Et enda større spørsmål er hvordan disse noen som har utstyrt meg med mesterkort, presterer å skrive brev til meg og tilby meg mer kreditt ustanselig. Helt uavhengig av kredittkortsituasjonen: Hvis jeg hadde bodd i et annet land akkurat nå, ville jeg akkurat nå ha nådd det punktet da jeg kunne kjøpe meg en helt svart nesten helt lang kjole og et strikketøy og sette meg ved husveggen og strikke resten av livet mens tennene én for én falt ut av munnen min på grunn av alt sukkeret jeg brukte i teen. Hele den yngre garde i KV3 er nå i arbeid, og i utlandet tror jeg det fortsatt er slik at arbeidende ungdommer forsørger mødrene sine slik at mødrene kan bruke tiden på å sitte ved husveggen og strikke og drikke te og miste tenner. Det verste er, at KV3s yngre garde er såpass godt oppdratt at de nok ville vurdert å forsørge sin mor. Men jeg får ha det til gode et par år. For det første er det så varmt nå at det ikke frister å sitte ved husveggen i svart, lang kjole. For det andre så kan jeg ikke strikke. Jeg driter i om du mener jeg er gammel og gammeldags, men jeg vil gjerne uttrykke med vrede overfor unge, kvinnelige programledere på radio som helt uanfektet forteller om alle sine episoder med tilfeldig sex i utlandet. 'Ja, selvsagt har det blitt noen episoder, jeg har jo tross alt vært på interrail' sa Lille Frøken Programleder i dag. Noen burde forklare henne at det er faktisk ikke alle som har tilfeldig sex på ferie. Og det er faktisk ingen forskning som underbygger at det er verken sunt eller naturlig å ligge med folk du ikke kjenner. Og jeg kan ikke begripe hvorfor det skal være Statskanalens oppgave å alminneliggjøre tilfeldig sex. Som sagt; jeg driter i om du mener jeg er gammel og gammeldags. Sannheten må fram noen ganger. For deg som lurer veldig på hvordan det går med gode, gamle Pickupen i KV3, kan det være interessant å vite at D-dagen er i morgen. Nærmere bestemt klokka 0730 på det lokale bilverkstedet. Jeg oppfordrer alle om å be til Guden For Gamle Biler om at Verdens Kuleste Pickup skal overleve kontrollen. Vi kan akseptere at det koster bittelitt å få lov til å kjøre bilen i to år til. Men vi kan ikke akseptere at bilverkstedmannen ringer og sier Sorry, her er det ikke håp, jeg har allerede klippet av skiltene, 650 kroner, Takk!
1. juni 2008: Egentlig ikke noe annet å snakke om enn været Hva slags dag er dette: Vanvittig fantastisk vær; fortsatt 41 grader i sola; sommertøy; sommerhår, prima humør [--- ---] 
Hvis jeg hadde vært en av de personene som jobber mer enn full jobb og som ikke skal ha ferie før i juli, hadde jeg driti fullstendig i jobben og tatt fri nå. Heldigvis er jeg ikke en av disse personene som jobber mer enn full jobb og som ikke skal ha ferie før i juli, så jeg har allerede masse fri, og skal ha ferie om en uke. Jeg kan kanskje skjønne det hvis folk har superviktige jobber, som statsminister, konge, kirurg på kreftavdelingen eller kjempepopulær tv-stjerne på direktesending. Men de fleste har ikke kjempeviktige jobber. De bare tror at de har det. Jeg kan love at når førstemann dukker opp på kontoret mitt med et eller annet lissomviktig i morgen, kommer jeg til å rope Send meg en e-mail for jeg skal straks ut i sola og når jeg kommer tilbake etter å ha vært ute i sola, skal jeg straks ut i sola igjen og det burde du også gjøre i stedet for å innbille deg at du har verdens viktigste jobb for det har du IKKE!
Jeg kan kjenne at jeg kommer til å fornærme mennesker i morgen. Så jeg skal kle meg i noe lite flatterende, slik at de som blir fornærmet av meg kan trøste seg med at Hun der er jammen for drøy og Herregud som hun ser ut og Hun burde dra på slankefarm i stedet for å sole seg. Såpass unner jeg de folka som blir krenka av at jeg ikke vurderer jobbene deres til å være viktige.
Jeg har tenkt litt på det med å kaste stein, og har funnet ut at kongler må være bedre. Fugler er uansett ganske lette å skremme, og planen er jo ikke å drepe Da Pecker From Hell. Vi vil bare vise kjøttmeisene som har barn i fuglekassa, at de kan regne med oss. Kanskje jeg egentlig burde bli hjemme fra jobben i morgen for å kaste kongler på Da Pecker.
Det har vært en slags Sex&the City-maraton på tv i dag. Det hele ble avluttet med en dokumentar om produksjonen av spillefilmen som snart kommer på kino i Norge. Siden jeg skal se filmen, prøvde jeg å ikke følge med så nøye. Jeg hater forhåndsomtale og leser ikke bakpå verken filmer eller bøker. Men litt fikk jeg med meg. Damene kommer til å ha - om mulig - enda finere klær enn i tv-serien. Og alle kommer til å ha de samme mennene som da tv-serien sluttet.
Men det jeg egentlig ble mest opptatt av under dokumentaren, var hvorvidt produsenten hadde tatt en mislykket ansiktsløftning i anledning den nye filmen. I hvert fall hadde han satt inn nye tenner og sprøyta littegranne botox inn i panna. Når jeg tenker meg om, er vel ikke det regnet som ansiktsløftning - bare alminnelig vedlikehold. Så kan du kanskje mene at det spiller da ingen rolle om en fyr som jeg egentlig aldri har hørt om, har kjøpt seg plastiske operasjoner. Og du har helt rett. Men hvis jeg slutter å irritere meg over uvesentligheter, så har jeg liksom ikke noe å holde på med.
Noe annet jeg irriterer meg over og som jeg veit jeg sannsynligvis er den eneste i verden som irriterer meg over, er når folk som er på besøk, bruker to-tre typer pålegg på hver brødskive. Jeg sier selvsagt ingenting. Men jeg klarer ikke å la være å stirre på pålegget som fortæres med den største selvfølgelighet. Her om dagen hadde jeg en gjest som spiste en brødskive med flere skiver salami, majones og ost oppå der igjen. Da hun før måltidet gjennomsøkte kjøleskapet vårt etter pålegg, spurte hun hva slags pålegg vi egentlig pleier å spise. Og jeg svarte Litt ost og noen ganger litt salami. Deretter sa jeg Den salamien som var i boksen der, er for eksempel det kjøttpålegget vi kjøper inn til to uker. Men det var som å snakke til en vegg. Eller en kompostkvern.
Kanskje jeg også spiser mer pålegg borte hos folk? Det gjør jeg sikkert. Egentlig spiser jeg aldri brødskiver borte hos folk. Unntatt hos Wicked Witch. Og neste gang jeg spiser der, skal jeg bare ta en bitteliten skive med kjøttpålegg.
Etter alt det viktige kontorarbeidet dro jeg på stranda og der var ingen andre. For ingen tror at det egentlig er fint vær selv om met.no sier at vi har 26 grader akkurat nå og selv om gradestokken i vinduet viser 41 grader akkurat nå. Det er typisk norsk å være værskeptisk. Men siden vi aldri kan vite om dette er siste innspurt før monsoonen setter inn neste uke, har vi i KV3 besluttet at det er ekte sommer nå. Sønnen og jeg har hatt is, cola og Chardonney i hagen og har spilt sommermusikk og fjernet løvetann og testet ut en hagediscokule som ikke virka helt etter planen. Tror jeg fikk ideen om hagediscokula i går da jeg så en fantastisk film om en dame som ble sammen med en mann som eide et begravelsesbyrå. De to reiste på cruise på slutten av filmen og det hang en discokule over dansegulvet på dekk. Før jeg så denne filmen, hadde jeg aldri tenkt over at discokule utendørs er en veldig god idé. Men det ser ut til at vi må investere i en lyskaster i tillegg. For planetens hovedlyskaster funka bare ikke.
Akkurat nå vurderer jeg å sove en halvtimes tid før ettermiddagsrushet starter på såpe-tv. Når jeg først har fri (som jeg måtte ha i dag for å få unna alt det viktige kontorarbeidet), vil jeg gjerne se Friends, Will & Grace og en del annet før jeg fyrer opp grillen og starter sommeren for fullt.
Snørr demper selvsagt tålmodigheten - selv hos personer som knapt nok kan sies å ha et fnugg av tålmodighet i utgangspunktet. Resultatet av nedsatt tålmodighet blir fort seriekrenkelser IRL, på e-mail og på sms.
For øvrig er jeg ikke hardere angrepet av pollen eller forkjølelse enn at jeg klarte å bli allergisk mot parfymen til dama foran meg på vei til jobben i dag. Jeg vurderte ganske lenge om jeg skulle bøye meg fram og spørre om hun hadde hatt et fryktelig uhell med en veldig billig parfymeflaske. Men besluttet i stedet å lene meg så langt utenfor seteraden min som jeg klarte uten å falle av setet.
Har hatt minneverdig samvær med kvinner fra barndommen denne uka. Det er helt uvurdelig å sette av en hel kveld cirka hver 70. dag til å gjenopplive 30 år gammelt sladder. Disse kveldene er bevis på at underbevisstheten finnes. På starten av kvelden husker jeg sjelden at jeg noensinne har vært barn. Men i løpet av kvelden husker jeg til og med naboene som bodde vegg i vegg da jeg gikk i barneskolen. Denne gangen viste det seg at en av de andre jentene hadde møtt en av jentene fra barndommen. Og det viste seg at denne andre jenta fra barndommen har gått hen og rømt med en trailersjåfør og samtidig mistet en god del tenner. Slå den du.
Jeg konstaterer at Oprah er blitt feitere. Og eldre. Det er en slags trøst at veldig rike folk kan bli tjukke og gamle. Men det kan også hende at det er de nye bredformatsendingene som juger om kroppsstørrelsen til folk. For jeg syns at til og med Carrie i Kongen av Qeens var blitt brei over ræva i dag.
Er jeg trist fordi Tom Nordlie har gått av som LSK-trener i dag?
Nå sier hun pene dama i sportsrevyen at VM i skyflyging i 2012 skal arrangeres i Vikersund. Bedre kan det vel egentlig ikke bli på en torsdag. Nå skal jeg feire skiflygings-VM-tildelinga med å drikke litt torsdagsvin. Da blir jeg fin.
Og etterpå skal jeg se på Die Hard New York. Fordi jeg skal til New York snart.
På tirsdag så jeg en film fra Hellas med Nicholas Cage og Penelope Cruz. Fordi jeg skal til Hellas snart.
Og så ofte jeg kan, ser jeg danske filmer. Fordi jeg nesten alltid skal til Danmark snart. Det var ikke fritt for at det rant noen liter med tårer under Kinamand forrige helg.
Jeg skal ikke prøve å antyde at absolutt alle ville like å høre hva slags møte jeg har vært på i dag. Men noen ganger er det bare nødvendig å løfte blikket et par hakk. Og jeg kan berolige deg med å fortelle at: Det var ikke et AA-møte eller et kristent vekkelsesmøte.
Ja. Trusene er ganske stygge, men ikke verst å ha på seg. Og jeg kjøpte dem for å se ordentlig ut hvis jeg må dele bad med noen på nudistferien. Jeg kjøpte også en fantastisk bikinibukse som jeg skal bruke under strandburkaen.
De - dametøyleverandørene - har virkelig innsett at norske damer er i ferd med å bli smellfeite. Derfor har de begynt å lage bikinibukser som rekker helt oppunder armene. Et bittelite øyeblikk følte jeg faktisk et stikk av lykke idet jeg sa til meg selv Wow, jeg har kjøpt meg bikini! Men lykken varte bare til underbevisstheten sa til meg selv Du har kjøpt et jævla tønnetrekk. Ikke innbill deg noe annet.
Siden jeg har trent litt over middels mye de siste månedene, er min indre spydkaster nå så like oppunder huden at tønnefasongen ser ut til å ha kommet for å bli. Den må i hvert fall bli med på nudistferien.
Read all about it!
Read all about it!
Jeg har vært 4,5 timer på jobb, og har nå inntatt horisontalen hjemme. Jeg har absolutt ingenting på jobb å gjøre. Men jeg føler meg som en slubbert. Særlig fordi jeg etter årets første 21 uker faktisk allerede har tilbragt 1 uke hjemme med brukket tå og 1 uke til sengs med influensa. Det er nok Flink Pike-syndromet som har rammet meg. På toppen av pollen/generell forkjølelse.
Fantastisk melding på tv akkurat nå - på Family Guy. En dame sier til en mann (eller egentlig til en hund i politiuniform) Har du gått ned i vekt? Fortell meg hemmeligheten din! Og mannen (hunden) sier Jo det skal jeg fortelle deg: Put down the fork!
Skal jeg kjøpe det nye, knallsterke albumet til den norske køntriartisten Roy Lønhøiden? Nei, det skal jeg ikke. Og jeg driter i om albumet er det siste i trilogien fra Finnskogen. Det får da være grenser.
Er som du skjønner ikke så dårlig at jeg ikke får med meg litt kvalitetsdagtid-tv.
Lampa er egentlig litt vanskelig å fotografere; skjermen er knall oransje; foten er nylakkert i KV3 med svart bengalakk.
Selv om jeg digger Bukowski, håper jeg at jeg ikke virker snobbete når jeg sier at jeg er helt nødt til å ta en Bukowski-pause. Det er et eller annet med at den mannen klarer å forherlige fylliktilværelsen i såpass stor grad at jeg får lyst til å bli en alkoholisert, frekk forfatter som driter i alt og alle. Og det har jeg ikke råd til akkurat nå. Kanskje om 20 år.
Finalen på denne Bukowski-perioden får bli Tales of Ordinary Madness. I A Bad Trip undrer Bukowski seg over det faktum at farge-tv og LSD kom på banen omtrent samtidig. Og han har en betraktning som går ut på at mens gress bare gjør den virkeligheten du lever i overkommelig, så er LSD en helt annen virkelighet. Jeg er usikker på å om han prøver å antyde at hallusinasjoner er bedre enn bedøvelse, for akkurat nå er jeg litt sånn Bukowski-fed-up. Som du kanskje har skjønt.
Lagde en fantastisk oksehalesuppe i går. Fordi KV3 har vondt i halsen denne helga. Jeg tør ikke fortelle om suppa på jobben, for da sier de andre bare
Men så du på Eurovision Song Contest da? spør du. Og det gjorde jeg faktisk. Mest fordi jeg hadde fått for meg at den norske dama kom til å vinne, og da er det greit å ha fulgt med hele veien fordi alle snakker om sånt i årevis. Og så håpet jeg at serberne vant hvis ikke den norske dama vant. Men så vant en russer i tildels bar overkropp med en klengete kunstløper på slep. Men det var helt ok. Håper Norge har vett til å sende en autentisk eks-bosnier på vegne av Norge neste år sånn at vi har en reell sjanse til å vinne.
Midt under Eurovision-finalen ble jeg så revet med at jeg inviterte Datteren til Serbia. Og det var bra. For dit vil jeg jo alltid. Dobar dan! Kako ste? Dva piva, molim! Jo, dette går nok bra.
Jeg hadde for øvrig kvalitets-sms-tid gjennom store deler av finalen. Alltid hyggelig å diskutere dagsaktuelle begivenheter med likesinnede i Norrga, Serbia og Danmark. Temaene var selvsagt hovedsakelig at nordmannen, dansken og serberen var de aller beste i hele verden og at svensken var fryktelig. Dessuten ble det viet en god del sms-oppmerksomhet på pauseinnslaget som vi simpelthen elsket. Det var forresten under pauseinnslaget med Goran Bregovic at jeg kom i skade for å invitere Datteren med til Serbia. Sånt skjer.
Nå har jeg plukka opp den russiske sangen på dutuben. Og jeg innser at jeg ikke har peiling på pop-musikk. Har vel aldri egentlig hatt det. Likevel undret jeg meg en del over hvor mye kjærlighetspiss de hadde i sangene sine i går. Er det virkgelig så mye kjærlighet i verden at alle pop-tekster må handle om det? Hvorfor kunne ikke et par av sangene handle om hvor irriterende det er at butikken bare har melk som går ut på dato dagen etter du kjøper den? Eller om hvor irriterende det er at agurk råtner i kjøleskapet nesten før du får lagt den inn der? Eller om hvor lite penger det går an å ha selv om man får en ok lønning én gang i måneden? Eller om hvor tjukk det går an å bli uten å spise noe som helst?
A propos det å bli tjukk uten å spise: Det finnes ikke noe mer irriterende enn tjukke folk som påstår at de (vi) ikke spiser. Når jeg er på restaurant med venner, er jeg alltid den som spiser minst. Og jeg vet at de andre tenker Hun må da dytte i seg ufattelig mye sjokolade på kveldstid og når ingen ser henne? Og jeg gidder ikke forklare at det gjør jeg ikke. Men her om dagen. Vel, faktisk for en god stund siden, kom jeg opp i en diskusjon med en frittalende venninne som tok bladet fra munnen og sa at det ikke var sant at det gikk an å bli feit uten å spise for mye. Og at det var måltidsrytmen det var noe feil med dersom man ikke spiste noe gædd i det hele tatt og likevel var feit som et fjell. Og jeg visste jo at det var sant, og bestemte meg for å begynne å spise så ofte som mulig og bare sunne ting. Jeg tror ikke det har virket. Mulig jeg spiser for ofte og for mye av gangen. Nå er det uansett så kort tid igjen til nudistferien at toget er gått. Det blir The Beach Burka Experience enda en gang. Alternativt The Lavvo Light Experience. Der Light står for litt tynnere stoff en boblekåpa.
Siden vi er på internætten her og er indeksert og greier, må jeg forresten komme med en tilleggskommentar vedrørende Eurovision Song Contest - eller Melodi Grand Prix som det fortsatt heter i Norge tror jeg: Den nye, norske kommentatoren var kjedelig. Veldig kjedelig. Og da Norge 'bare' kom på 5. plass, ble hun sur. Det kunne jeg høre. Hun har vært i Beograd i ukesvis og hadde ikke klart å bygge opp et interessant repertoar av sidekommentarer. Håper statskanalen betaler henne skikkelig dårlig selv om hun er pen og ung og lovende og alt det der. Jeg vil foreslå at de sender Blomsterfinn og Jålethomas neste gang. Eller Drillo.
Å bake brød med isbiter må vel være omtrent som Putting Out Fire With Gasolin. Men jeg er elendig på å passe på gjærdeigen når jeg baker, og har ikke tålmodighet til å vente på at deigvæsken blir kald igjen etter at jeg har glemt den på plata. Og jeg er for gjerrig til å blande ny deigvæske for da må jeg bruke ny olje. Derfor er jeg nokså konsekvent på det å bruke isbiter i gjærdeigen. Det ser litt eksentrisk ut mens jeg holder på. Men det funker.
De tyrkiske eller pakistanske eller afrikanske appelsinene som Glassmalersken hadde med for et par uker siden, smakte fortreffelig i sola i dag. Jeg fant dem i kjøleskapet da jeg sorterte ut råtne grønnsaker og gamle oster i min sedvanlige søndagsjakt på Råvarer Som Kan Leve En Uke Til. Før kjøleskapsraidet tømte jeg alle typer mel, gryn, pasta og ris i ulike bokser fordi jeg hater papirposer. Ulempen med systemet med plastbokser er at jeg ikke aner hva som er hva. Men nå som jeg baker brød hele tiden, er det egentlig bare spennende ikke å vite hva som er hva. Bortsett fra at de rundstykkene jeg bakte i dag, ble ganske vonnde. Men det kan være løsningen på hele fedmeproblemet. Kanskje jeg ikke gidder å stappe i meg to og to rundstykker til jeg sprekker nå når rundstykkene smaker så fryktelig.
Vedrørende bildet: Utsikten fra hengekøya. Ganske bra egentlig.
Siden jeg bor på ein plass der ingen kunne tru at nokon kunne bu, var jeg så redd for streik at jeg dro hjem klokka 9 og så på 2-3 elendige filmer før Jon Blund kom og reddet meg fra det hele.
Nå er det tre kvarter til Verdens Beste Loppemarked åpner, og jeg har store ambisjoner om å møte opp for å kjøpe en del ting jeg ikke trenger. De tingene vi trodde vi trengte i fjor, strever vi fortsatt med å få kasta. Men jeg tør ikke ta dem med tilbake til loppemarkedet i tilfelle noen kjenner igjen tingene sine og husker at de leverte dem til loppemarkedet i fjor og blir krenka av at jeg ikke vil ha dem likevel.
Og ællers? Tilbragte befriende timer i landet sør for Norge i går. Avslutta besøket i landet sør for Norge med å sitte på en utekafé og titte på hvor mye lykkeligere de er der. Jeg valgte kanskje litt feil kafé, for de fleste som vandret fram og tilbake utenfor kafeen, var narkomane og ikke spesielt lykkelige. Men alle de unge folka som satt på kafeen, virka veldig lykkelige og tilbakelente. Og de eldre folka virka veldig fornøyde og kanskje litt tørste.
Disse folka kunne jeg tenke meg å leie for en dag eller en helg:
Men hvorfor vil du se på damer? spør du nå. Kall meg gjerne gæern, men de fleste damer er penere å se på enn de fleste menn. Og jeg så en reklamefilm med Pia T nå, og tenkte at det hadde vært gøy om hun kunne være på kjøkkenet mitt en dag eller to.
Og dessuten så jeg Volver med Penelope Cruz her om dagen, og da tenkte jeg at det var da fryktelig trist at hun måtte besmitte sitt gode navn og rykte med å være gift med Tom Cruise som alle nå hater (unntatt hun dama (tenåringen?) han er gift med - Katie Holmes tror jeg).
Og hver gang jeg ser Frusterte fruer så digger jeg Eva Longoria. Og Roxy og Pamela i Army Wives er bare så kjempesøte. Derfor bla det mange damer på lista.
Kim B kan jeg godt leie for ett år av gangen. Selv om jeg ikke tror han er spesielt enkel å ha sittende på kjøkkenet dag ut og da inn. (Hmmm. Noe som er litt merkelig; på gata i Oslo tenker jeg innimellom at det skulle vært veldig gøy plutselig å støte på Kim Bodnia; på gata i København tenker jeg aldri på det.)
Brad Pitt kan jeg gjerne inngå 2-årskontrakter med hvis han lover å se ut sånn cirka som i den filmen fra Tibet. Eller kanskje som Tyler Durden. Enda jeg er sikker på at også han har sine sider. Dessuten har han snart 5 barn tror jeg. Med verdens vakreste dame - som ikke er min type og som derfor ikke er på lista.
Én ting til: Jeg driter selvagt i om du tror jeg er blitt lesbisk fordi jeg digger damer. Livet er simpelthen for kort til å bry seg om folk som legger vekt på legning.
Da jeg kom hjem fra min korte utenlandsreise i går, tenkte jeg over hvor godt jeg egentlig liker å reise utenlands i jobben. Og jeg skjønte plutselig ikke hvordan jeg kunne ende opp i en jobb der jeg får reise ut av landet maximum 1,5 ganger i året. Til Stockholm, Helsinki og København. Og hvis jeg gråter veldig lenge på kontoret til sjefen, kan jeg kanskje få reise 0,5 ganger i året til Brüssel. Det dér er simpelt hen for frækt som Mads M ville sagt det. Jeg antar at jeg kunne fått lov til å reise plenty innenlands hvis jeg ville. Men det å ta til venstre etter sikkerhetskontrollen på OSL, er for meg som å måtte være på den alkoholfrie delen av en veldig kul konsert.
Er offer for reklamen i dag. Nok en gang, må jeg vel si. Har funnet et sted som selger hagemøbler, og savner nå Mor i Nøden-stolen så mye at jeg bare skal anskaffe en ny. Jeg aner egentlig ikke hvorfor alle de gode hagemøblene befinner seg på Stellafield når jeg nesten aldri er der. Den omtalte hagestolen har hett Mor i Nøden-stolen siden den sommeren på Tjøme da det var så sinnssykt fint vær og jeg satt i stolen hele dagen hver dag og kom hjem til HP23 brunere enn nesten alle andre i bydelen. Og det sier litt.
Har telefonisk kontakt med avkommet for å sikre at det ikke inntreffer skandaler i den ungdommelige delen av nasjonaldagsfeiringen. Nå gjenstår noen timer med seriøs tv-titting før søttemai er slutt for i år. Har allerede sett Walk The Line og Slipp Jimmy fri, så jeg kan ikke påstå at det er lav kvalitet på underholdningen.
Var i en butikk som solgte bikinier i går. Bestemte meg nok en gang for å drite i å kjøpe bikini. Må heller sette av en kveld til å lete etter gamle plagg som kan brukes som bikiniliknende gevanter. Jeg vet for eksempel at jeg har et veldig søtt omslagsskjørt som kanskje passer.
Uæææ. Nå kom jeg på at jeg så på How to Look Good Naked i går. 100 prosent fryktelig! Dama som skulle bli naken, hadde knallblonde, sltte extensions og var vel cirka 45 år. Hun gikk bare i dongerybukser og dongeryjakker, og hadde ikke vist seg naken for mannen sin på 5 år. En homomann som lespet kalte henne My Girl hele tiden, og lærte henne hvordan hun skulle se ut for å få bedre selvtillit. Først bestemte han at hun ikke kunne gå i tenåringsklær. Deretter bestemte han at hun måtte ha kort, brunt hår. Da han var ferdig med henne, så hun 10 år eldre ut. Og da han slapp henne løs på catwalken på slutten av programmet, hadde hun fått så mye selvtillit at hun rett og slett tok av seg bh-en og svingte den rundt i lufta over hodet sitt. Jeg holdt på å begynne å grine. Jeg har jo selv vurdert kort, brunt hår som en mulighet. Nå vurderer jeg i stedet blonde extensions og dongery. Og jeg skal aldri vifte med bh-en over hodet. Jeg tror hun derre gud satte opp det programmet med lespehomoen og My Girl i går for at jeg skal huske å ikke glemmet at selv om man drar på nudistferie, så ser man like jævlig ut naken. Ikke misforstå: My Girl så ikke jævlig ut. Hun var helt ok. Det var bare settinga som var fryktelig.
For øvrig ser det ikke lovende ut for tjukkassegmentet av befolkningen. Jeg har omsider skjønt hvordan folk i USA kan være enten tynne eller tjukke. I gamle dager kunne en tynn fyr sjekke opp ei blubbe, og det var helt greit. Eller ei tynn dame kunne sjekke opp en lubben fyr. Men nå er det enten eller. Ingen vil ha de småfeite eller bare litt lubne. Derfor må blubbene søke sammen. Og for å trøste seg selv og hverandre fordi de ikke fikk tynne kjærster, så spiser de sinnssykt mye og blir enda tjukkere. Og de tynne som fikk hverandre, spiser ingenting, for da kan de bli tjukke og da vil de ikke ha hverandre. Altså, den tynne vil ikke ha den tjukke når han blir tjukk.
Disse tingene har jeg dels skjønt ved å lytte til ungdommer når de snakker IRL og på www - og dels har jeg skjønt disse tingene ved å følge med på tv. Ingen tynne er sammen med tjukkaser lenger. Men veldig mange tjukkaser er sammen med andre tjukkaser. Og de tjukkasene som er sammen med tynne, er sammen med veldig svaksynte tynne som mener at utseendet ikke betyr noe.
|
Dersom du lurer på hva som skjer med bilder av gulvbelegg (→), behøver du ikke bekymre deg. Tildels er jeg nokså uheldig sånn at jeg stadig vekk knipser gulvbilder. Og tildels er jeg nokså opptatt av ulike former for gulvbelegg. Kanskje fordi jeg savner det gamle gulvet mitt. Som ble til blant gode samtaler og høy stemning en sommer for ganske lenge siden.
Nerdefabrikken har vært på seminar og jeg har lært sørlandsk og lært bort trøndersk. Så det er ingen tvil om at det er nyttig å stappe 50 mennesker inn i en buss og forflytte dem til et sted som til forveksling likner fasilitetene i The Shining. (Ok. Vi tok oss faktisk bryderiet med å 
Notat til meg selv og sannsynligvis til en del andre:
Hvordan går det så egentlig med gode, gamle pickupen? spør du kanskje. Og da vil jeg ile til og fortelle at det er lys i enden av tunnelen. Et svakt lys riktignok. Men et lys. Jeg spankulerte nemlig direkte til verkstedmannen da jeg gikk av bussen på vei til Stellafield fredag. Hele verkstedet trakk nærmest pusten da jeg gikk rett bort til han jeg skjønte var eieren av sjappa, rakte fram handa og presenterte meg - og vedgikk at det jeg som har bilen på langtidsparkering hos dem. Jeg forklarte at bilen betyr mye for familien og at vi ønsker at de skal gjøre et siste forsøk på å redde livet til pickupen.
Æsj. Jeg er så lei å høre trivielle ting om biler og katter! roper du. Og det skjønner jeg godt. Jeg kan derfor glede deg meg at jeg har prøvd å være ute på hyss med fiffen på Oslos mest designete hotell og Oslos mest sagnomsuste takterrasse.
Nå har jeg ikke mer strøm på batteriet. Fordi jeg så siste del av Pulp Fiction på bussen hjem i går. Jeg har egentlig et par ting til på hjertet. Men det får vente til jeg har klart å vralte meg i retning av bæggen der laderen forhåpentligvis ligger.
I dag bestemte forresten Peter Griffin i Family Guy seg for å bli redneck og han kjøpte seg en pickup og stjal drivstoff fra et fly. Han flyttet også sofaen ut i hagen og satt i bar overkropp og drakk bokseøl hele dagen. Mulig det var en mening med at pickupen gikk til helvete. Eller mulig dagens Family Guy-episode var et hint om at det er på tide å få skrapa sammen penger til ny toppakning på pickupen som står på landet og savner meg.
Dagen etter bakgårdspartyet i Valby fikk jeg en frokostanbefaling fra to lokale helter:
Det er besluttet at Danskebåten fra nå av er det foretrukne transportmiddelet. Selv om turen til København var preget av nordmenn som aldri tidligere hadde hatt en frihelg og aldri tidligere hadde hatt mulighet til å kjøpe seg drinker. Og selv om hjemturen var preget av israelere som syntes det var prima å synge jødiske, tradisjonelle sanger samtidig som de danset jødiske, tradisjonelle danser på dekk - samtidig som de skulle okkupere samtlige dekkstoler i tilfelle de ble slitne av å underholde resten av båten med tradisjonene sine. Vi hadde lyst til å spørre hva de skulle i Norge når de ennå ikke har rivd ned den jævla muren de har bygget i landet de fikk da resten av verden tok landet deres fra de som egentlig bodde der. Men vi sa ingenting. Vi merket oss bare at mange jødiske menn bruker hårspenner til å feste de små hattene sine oppå hodene sine.
Men hvordan går det med PUUUUS?! spør du nå. Og da kan jeg fortelle at det går mye bedre med pus. Som nå heter Ceres. Etter nok et døgn med (bittesmå doser med) spying og (illeluktende) driting, har vi i dag oppsøkt vår lokale Doktor Dyregod. Doktor Dyregod ga oss ymse remedier som skal gjøre underverker om kun kort tid. Vi ble ganske stolte da veterinæren sa at vi hadde gjort alt riktig og at hun er en flott jentekatt som kanskje er cirka ti uker.
Æsj. Nå har jeg kasta bort verdifull fritid med å guggle variasjoner over "skyte hull i trekkspillbelg" og "accordion bellow piercing" og liknende. Det har faktisk vært så bortkastet tid at den nye pusen begynte å gnage på macen min i sympatiirritasjon over tidssløseriet.
Uten at vi innbiller oss at noen i hele verden kan erstatte 
Nå kan du kanskje mene at det å drepe en bil på vei til ferien, er en dårlig start på turen. Men siden jeg i drapsøyeblikket befant meg nøyaktig 5 kilometer fra Stellafield, var jeg ikke veldig bekymra. Og det skulle vise seg at takket være pickupens alvorlige sykdom, så ble jeg kjent med opptil flere lokale helter. Og jeg fikk ordnet med måking av hyttetaket neste vinter. Så ikke kom her og si at ulykker sjelden kommer alene. Dessuten var det ikke en ulykke, men sannsynligvis en toppakning. Men det får vi ikke vite på en stund.
En formiddag hadde jeg nesten-selskap på trappa. Fordi jeg hadde slengt en god del matrester omkring på tomta. Jeg antar at til og med rever kan bli så sultne at de driter i om folk skjønner at de sitter og sikler bare noen meter unna. Jeg visste ikke at det var rev før jeg snakka med mannen som hentet pickupen. Jeg beskrev 
Kan for øvrig varmt anbefale Lisa Jacksons Deep Freeze som jeg har lest siste uka. Den var så spennende at jeg til og med klarte å motstå lysten til å gjemme meg under dyna under tordenværet i går kveld.
Er det noe gøy på landet for tiden da? spør du. Og da kan jeg fortelle at alle katter på landet er lei av å vente på eierne som er på ferie og er erstattet med halvhjertede feriekattepassere. Og alle rådyr er lei av sola og har begynt å slåss. Og alle frosker har bestemt seg for å drite i å vente på bedre (våtere) vær, og nå er de overalt og blir ihjelkjørt selvsagt. Og nabolagets esel er still going strong (fortsatt sterkt gående?).
Da jeg satte meg for å skrive i dag, var det noe helt konkret jeg hadde på hjertet. Som jeg nå helt har glemt. Tror jeg skal bake litt mens jeg venter på fryseboksen. Som skal være her innen 4,5 timer.
Jeg skal forresten reise til Afrika. Reisen ble født da vi - nok en gang - ble sittende og diskutere hvilke afrikanske land det ikke er krig i og som vi sjelden hører om i nyhetene. Heldigvis hadde vi atlas for hånden, og kunne konstatere at midt i hjertet av Afrika ligger Den Sentralafrikanske Republikk. Heldigvis hadde vi også leksikon for hånden, og vi kunne lese at republikken er en nesten konfliktfri sone - med unntak av et terrorregime og et kupp på 60-tallet. Det sto ikke 'nesten konfliktfri sone' i leksikon. Det er mine ord. Landet er nokså fransk, og vi fikk for oss at det krydde av små vingårder i landet. Akkurat nå leste jeg imidlertid at landet et verdens fattigste land. Men jeg fant også et hotell i hovedstaden. Så hvem vet.
Ja. Det måtte jo til slutt gå helt over styr med henne, tenker du nå. Men jeg tror det bare er det at hjemmeferien er såpass begivenhetsløs at jeg bare må finne på noe. Dessuten prøver jeg å tilpasse meg Samfunnet. Og Samfunnet er veldig opptatt av matoppskrifter. For øvrig er maten jeg sto opp tidlig for å lage i dag, mat som skal gjøre det mindre frekt å oppsøke venner med kjempelandsted og båt i den svenske skjærgården.
At Judas Priest også ble et høydepunkt, skyldes nok utlukkende underholdningsverdien i å ha med alle unga. Ikke sånne unger som du kanskje tror. Bare en passe stor gruppe med til tider sovende ungdommer. Selvsagt måtte musikkbesserwisserne skryte noe helt jævlig av at de hadde vært og hørt på predikanten fra Amerrika. Og tro det eller ei; de gjentok resten av festivalen at vi skulle vært og hørt på predikanten fra Amerrika i stedet for Judas Priest. Noen skjønner bare ikke verdien av å være omgitt av 
... Rotten Sound var helt fryktelig, men jeg hørte dem bare for å støtte finsk dødsmetall. Dessuten fant jeg en hengekøye på utsiden av konserten, så det gikk helt greit
... Chemical Brothers var mye lysshow for penga. Eeh. Bildet er fra Grinderman tror jeg
Det hører med til historien om landet langt borte at Glassmalersken fortsatt er der. Og hun sender meg frekke bildemeldinger som kunne frambragt ukontrollert hulking hvis jeg ikke var så kontrollert. Hmm. Hva var det jeg leste i går?
Kjære Underbevissthet; vær med meg på en reise tilbake til landet langt borte før jeg mister all tro på at livet kan være noe annet enn a href og velkommen til internseminar om isbjørn. Kjære Underbevissthet; la det være sant at jeg etter noen kilometers vandring i et fremmed land fant en nydelig taverna som ikke prøvde å være autentisk i det hele tatt og som derfor bare var kul og hadde en innehaver som hver formiddag sa Hello, how are you today?
Kjære Underbevissthet; la meg få tenke på meg selv som en slags kunstner eller dokumentarist om du vil - fordi jeg fant en tavernaruin som jeg ustanselig tok bilder av på vei til og fra mannen som sa Hello, how are you today?.
I tillegg håper jeg at underbevisstheten aldri glemmer hvilke store underverker som kan utrettes med sprit (i tillegg til at sprit kan brukes til å rense sår tror jeg).
En fryktelig opplevelse i sola i dag: En stor fugl - som etter en runde på guggel viste seg å være en flaggspett av det aller verste slaget - prøvde å bryte seg inn i fuglekassa på treet utenfor KV3 for å spise fugleunger og egg og det hele. Det brøt ut hysteri i og omkring fuglekassa, og vi har bestemt oss for å kaste stein på flaggspetten hvis den kommer tilbake. Men etter dramaet i ettermiddag har det vært helt stille i og omkring fuglekassa.
Gjett hvem som gjorde et kupp i går og fikk tak i fantastiske retrotruser med discostjerner - til ti kroner pr stk?
Var det noe bra på loppemarkedet? spør du. Og svaret er ja. Det er ikke Verdens Beste Loppemarked for ingenting. Det er vel nærmest snakk om et lampemekka for den kreative som vet å blande føtter og skjermer rimelig ukritisk. Men nå er det et helt år til neste gang. Og det er vel egentlig greit, siden det er grenser for hvor mange kreative lamper en kåk trenger.
Sånn. Nå har jeg ligget i hengekøya på verandaen og lest - eller skænnet - ferdig Bukowski-boka. Nå blir det andre boller. De andre bollene er for eksempel:
Med henvisning til innskutt informasjon over her, skal jeg ikke si mer om været. Annet enn at det kan jo bli helt greit med parkas på 17. mai med tanke på hvor uvellykket Robbie-dietten har vært siste ukene. Men denne uka er Robbie tilbake på skinnene. Selv om jeg skal ha formiddagsselskap med Angelina J og det fantastiske aller minste barnet hennes. Jeg lurte veldig lenge på om jeg bare skulle servere salat først og deretter frukt. Men det virket litt kjipt. Så jeg skal bake rundstykker til salaten. Og servere noen ferdigkjøpte brownies til frukten. Av en eller annen grunn er jeg ikke så innmari vill etter brownies, så dette kan gå fryktelig bra. Selv om jeg skal ut på middag etterpå. Og deretter på et møte hvor de serverer pizza. Mulig jeg må legge inn Robbie på telefonen min og spille ham lavt i øret både under middagen og på møtet.
