Tilbake til forsiden
Kontakt: jorunn_gran at hotmail.com



 
 
Ville Vesten 2.0

Jeg vil ikke si at jeg forakter folk som ikke våger å overraske seg selv og andre innimellom. Men jeg ville foraktet meg selv hvis jeg ikke våget å overraske meg selv og andre innimellom.

[I don't despise people for not having the courage to surprise themselves every now and then. But I couldn't live with myself if I didn't do unexpected things regularly]

tekst JORUNN GRAN


Linker til alle gamle avvik fra HP23 her

Nytt

2019

Ville Vesten 2.0
Første fridag i Ville Vesten
Let the game begin
Life is peaceful there?

2018

TILBAKE I VIRKELIGHETEN:
Alt du ikke lurer på
Oida
Hei
Ikke-bloggeren
Tilbake

VILLE VESTEN:
Dette gikk litt for fort
Morgenfugl
Øver
Hujadamej
Lønningsdag
20 uker
Effektiv nå
Rydder i skapet
Lyden av øde øy
Kort innpå
Alene hjemme

2017

Restitusjon
Trekker inn klørne
Søndag
Lørdag
Lærer fugler å fly
Må nok dra videre snart
Som om det var noe nytt
Puster inn - puster ut
Mista det
Julemiddag
Loner
In silence
Hviledagen da vel
En ny dag truer ikke akkurat
Is there Life on Mars?

VIRKELIGHETEN:
God morgen alle sammen
For så vidt enda et avvik
Et avvik!

2016

Så ser eg atter slike fjell og dalar
Lørdag
Ballbinge
Flaggdag?
Standup
Påskeferie
When in doubt ... blog
Ny tunnel

Hei

Forrige epokes avvik (older updates)
Alle avvik

Egentlig er jeg Shamangran på Twitter. Men denne feeden er mikrobloggen Shamangrana


7. desember 2919: Første fridag i Ville Vesten

Dagsform: Bra!
Humør: Litt vaklende
Antrekk: boxer og kofte foreløpig
What kind of hair day: Har fortsatt ikke vaska håret. Jeg er ei sjuske

[--- ---]

I går kveld gikk jeg ut og satte trekk på bilen forde det skulle snø litt og jeg skal kjøre til et kjøpesenter i dag. Når jeg ser ut, har det fortsatt ikke snødd, men jeg skal uansett ikke dra til kjøpesenteret før sola har stått opp. Og i dag står den opp 0943. Og den går ned 1511. Så jeg har litt over fem timer på meg i dagslys til å finne ut hvordan det egentlig ser ut her i Ville Vesten. Tror jeg skal ta med en termos med te og finne en liten strand i det minste. Etter at jeg har vært på kjøpesenteret.

Som tidligere nevnt, tror jeg, kan jeg ikke si mye om yrkeslivet i Ville Vesten uten å krenke noen. Eller. Nå tuller jeg. Jeg kan si dette: Jeg elsker å jobbe på det gamle fagområdet mitt! Jeg elsker at de jeg jobber sammen med, er interessert i journalistikk og medier! Jeg føler meg kompetent til å gjøre den jobben jeg skal gjøre! Det var vel ikke verst? Og én ting til: Jeg elsker å gå i vær og vind til og fra jobb, selv om jeg ikke elsker at det er så mange oppoverbakker når jeg skal hjem på kvelden. Og: Jeg elsker at jeg ser fjord og fjell fra alle vinduene mine. Det gjenstår bare å se alt sammen i klarvær og dagslys. Det skjer nok etterhvert.

Det som er veldig forskjellig fra forrige gang jeg var i Ville Vesten, er at det for eksempel er en søndagsåpen butikk her. Og jeg er på fastlandet og kan kjøre til en by på bare cirka to timer. Og det bor såpass mange mennesker her, og såpass mange innflyttere, at ingen lurer på hvem jeg er og ingen snakker til meg når jeg er ute og går. Det som også er annerledes, er at det krever litt mer å komme seg ut i naturen fordi alle turer slutter med å klatre opp hit hvor jeg bor. Tror jeg må venne meg til tanken på at turene starter med å kjøre bil til et utgangspunkt.

Det er altså lørdag. Og jeg har vært våken siden 06 fordi jeg er så glad for endelig å ha en fridag. Tankene går til gamledager når de bada lørdag kveld og gikk på dans og gleda seg til å ha fri hele søndag. Det var tider det. Men jeg er sannsynligvis ett av få nålevende mennesker som lever nesten som de gjorde den gangen da de bare hadde frikveld lørdag kveld. Jeg er helt ute av stand til å se for meg at det går an å finne på noe som varer lenger enn til klokka 20 på en vanlig ukedag. Fordi jeg må stå opp 0530 for å rekke å være på jobben før 08. Til sammen bruker jeg 15 minutter på å lage matpakke og drikke kaffe, 5 minutter på badet og 5 minutter på å ta på yttertøy før jeg bruker 20 minutter på å gå til jobb. Altså 45 minutter. Men siden jeg har hatt forferdelige helsenedturer på grunn av stress tidligere i livet, legger jeg på et par timer med tilgjengelig tid hver morgen for ikke å få stress. Jeg gjør ikke yoga eller noe sånt. Jeg bare stresser ikke. Og på kvelden legger jeg meg to timer før jeg egentlig behøver bare for å ha muligheten til ikke å sovne med én gang. Men jeg sovner alltid med én gang. Ofte legger jeg meg klokka 18 også. Og sovner med én gang. Men da våkner jeg ofte i 00-tida og lurer på om det er mogen. Og så sovner jeg igjen.

Men i dag skal jeg være våken ganske lenge. Tror jeg har to skype-avtaler.


5. desember 2919: Let the game begin

Dagsform: Optimistisk
Humør: Stigende
Antrekk: Kosebukser og kofte. Har ikke stårr opp ennå
What kind of hair day: Må vaske håret i dag. Bare må

[--- In the Wild Wild West. We have a gale today. My new flat has a lot of closets and storage opportunities ---]

Så er jeg her. I Ville Vesten. Og i dag er det litt vilt for vi har kuling som skal bli til stiv kuling om to timer. Og før da skal vi få lyn og torden. Så litt vilt ja.

Det er vanskelig å finne fram her helt innerst i en fjord hvor jeg bor. Men jeg har funnet veien fra huset jeg bor i til jobben og tilbake. Så jeg bruker den veien uansett hva jeg skal. Det betyr selvsagt at jeg ikke egentlig har sett noe annet av bygda enn området mellom hjemme og jobb. Men det har uansett vært helt mørkt her siden jeg kom for fem dager siden. Og det har snødd sykt mye og regna sykt mye.

Jeg kan egentlig ikke si så mye om jobben min foreløpig uten å bli saksøkt for bakvaskelser og andre krenkelser. Siden alle observasjoner på jobben dreier seg om observasjoner av menneskene der og forholdet mellom dem. Menneskene som jobber der altså. Ikke studentene. De har eksamen nå.

Huset mitt - eller etasjen min - kan jeg si en del om. Huset er magisk. Høyt oppi lia der ingen skulle tru at nokon kunne bo, bor jeg. Hos søte mennesker som hjelper til med alt mulig mot en bunnsolid husleie. De har for eksempel skaffet meg en god seng, to gyngestoler, fire pinnestoler og et kjøkkenbord. Som var alt jeg antydet at jeg trengte da vi avtalte at jeg skulle komme hit. Det vil si. Jeg sa ingenting om gyngestoler. Men de er fine. Jeg har kanskje litt for stor plass. To stuer som bare inneholder til sammen to gyngestoler, to bokhyller, to blomsterbord og en peis. Og et vitrineskap.

Jeg kommer ikke til å få bruk for vitrineskapet og bokhyllene. Men de to blomsterbordene bruker jeg til lampe og kaffekopp. Og jeg har spredd klærne mine omkring i de to garderobeskapene jeg har på soverommet. På kjøkkenet har jeg ti skuffer jeg ikke bruker og cirka åtte skap jeg ikke bruker. Det begynner å gå opp for meg at vi har ufattelig lite lagringsplass hjemme på Hippiehalvøya. Hvis dette er malen. Jeg har garderobeskap i gangen også. Og skap til håndklær på badet. Og to boder.

Hva har så alt dette babbelet om skapplass med eventyret i Ville Vesten å gjøre? spør du nå (hvis du finnes). Og svaret er Absolutt Ingenting! Men foreløpig har det altså ikke vært dagslys nok her til at jeg har fått noen følelse av Ville Vesten. Selv om kuling og stiv kuling selvsagt er en start på Sagaen om isdronningen helt innerst i en fjord.

Men herregud jeg tok jo et bilde første dagen da det var nesten dagslys!

Jeg vet. Magisk. Intet mindre.


17. november 2919: Life is peaceful there?

Dagsform: Uthvilt
Humør: Søndag!
Antrekk: Treningstopp og vrange treningsbukser fordi jeg skal sparkle mur
What kind of hair day: Knutepalme. Stygg

[--- To be continued ---]

Fortsettelse følger.














            
Alle avvik


Vekk herfra
Tilbake til forsiden

Sitemap | Om KV3 | About Grana.no/KV3 | A propos de nous | Über uns