Vedrørende dagens heading Overlast så er den en litt mislykka fornorskning av overload. Som i min verden betyr For Mye Av Alt; For Mye Mat, For Mye Drikke, For Mye Folk, For Mye Mas, For Mange Mailer, For Lite Orden, osv.

Siste 5 dager har vært i overkant innholdsrike.

• Antall selskaper deltatt i med folk fra jobben samt folk jeg ikke kjente og som jeg derfor måtte være høflig mot: 1
• Antall turer vært med på som var jobbsosialisering og som var derfor var obligatorisk og allerede i utgangspunktet kvelende: 1
• Varighet av jobbsosialiseringstur: 2 dager
• Grad av utmattelse etter avsluttet jobbsosialisering: svært høy
• Grad av velykkethet av forsøk på debriefing ved hjemkomst: ganske lav
• Nivå på behov for aldri mer jobbsosialisering: svært høyt
• Grad av lykkefølelse over å være utpekt som ett av tre medlemmer i sommerfestkomiteen: Null
• Antall ganger vurdert å ringe Selveste Fastlegen for å insistere på at jobbsosialisering er svært skadelig på grensen til invalidiserende: 20
• Antall tvanngsarrangementer som gjenstår denne uka: 3
• 1 styremøte, 1 skoleavslutning, 1 møtemøte
• Antall hyggelige og frivillige arrangementer som gjenstår denne uka: 1
• Vin og vin da blir du fin
• Antall minutter til jeg bør være på vei til styremøtet: 70
• 70 minutter som bør brukes på badet, foran garderobeskapet og på verandaen
• Ja. Jeg vet at jeg ikke har garderobeskap, men du skjønner hva jeg mener

I min verden er det med klær nå lekende lett: Så lenge jeg ikke går naken, er jeg helt ok kledd. Jeg skal for eksempel i et par bryllup denne sommeren. Tidligere har det vært toppen på dræp fordi det er så jævlig å finne noe passende å ha på. Nå er det mer slik:

1. Aha! Bryllupsinvitasjon
2. Ja! Datoen passer fint
3. Ok! Overnatting fikser brudeparet
4. Jepp! Får låne bil
5. Bra! Kattevakt i box
6. Der! er soveposen
7. Og der! er nøklene og brillene
8. Antrekk? Stikker armen inn i skapet og drar ut det første jeg finner som ikke er olabukser eller joggedress
9. Sko? Har bare ett par som ikke er tøysko, joggesko eller Martens
10. Kan livet bli enklere egentlig?
11. Ja. Selvfølgelig kan det bli enda enklere; jeg kan kaste penskoa og derfor se meg nødt til å takke nei til alle invitasjoner som omfatter pensko.

Det viser seg å være så ugjennomførbart å formidle tanker om egen oppvekst, at det nå er avgjort at penger som eventuelt kunne vært brukt til profesjonell assistanse til sånne ting, nå i stedet skal brukes til å reise bort enda mer enn opprinnelig planlagt. Det er også avgjort at jeg ikke kan få kreft av ikke å gå i terapi. Dessuten er det avgjort at det er bedre å være cowboy enn sutreberte. Derfor:

P å  g r e n s e n  t i l   t r a g i s k   b a r n d o m 
g i s   b o r t   m o t   h e n t i n g   g r u n n e t   a l l e r g i 

I en drøm i natt var jeg på café med Brura og skrøt av at jeg hadde et ekstremt kalsiumrikt kostoldet. Det ekstremt høye inntaket av kalsium skulle komme fra alle GRØNNSAKENE jeg spiser. Brura fikk skikkelig dårlig samvittighet fordi hun bare stapper i seg kalsiumpiller.

Sannheten er at Brura var på 4 sider i et ukeblad forrige uke fordi hun er blitt så innmari sunn og tynn og veltrent. Antar drømmen ville trøste meg ved å antyde at Brura er blitt så innmari sunn og tynn og veltrent ved å stappe i seg piller.

Etter å ha drømt om kalsium i noen minutter i natt, våkna jeg opp med en sterk trang til å drikke melk. Bare en halv kopp. Men jeg kjenner kalsiumet sitre i beinstrukturen.

Fy flate for et liv. Her sitter jeg med et excelark og lar meg fascinere av fargene jeg har fylt inn i rutene på arket. Så bestemmer jeg meg for å lage en kalender. Så kommer jeg på at jeg kan jo kanskje laste ned en slags interaktiv kalender fra nettet. Så finner jeg en kalender hos Mozilla. Så laster jeg ned kalenderen fra Mozilla. Så kan ikke min utgave av Thunderbird snakke med kalenderen likevel. Og dermed ender jeg vel opp med å lage min egen kalender på excel som opprinnelig planlagt. Alternativt kan jeg sikkert laste ned en ny utgave av Thunderbird. Eller en annen kalender? Done. Min nye kalender heter visstnok Sunbird (og ikke Lightning). Jeg har ikke nerver til å prøve å få den til å virke. Det har vært for mye nerding i dag allerede. Siden jeg nå lever et slags dobbeltliv på www. Ett liv her hvor det er trygt. Og ett liv elsewhere hvor det er skummelt.

Shit. Jeg bare måtte få den nye kalenderen (Sunbirden) til å virke. Og etterpå måtte jeg bare customize den litt. Og så måtte jeg rett og slett ergre meg en halvtimes tid over de sterkt begrensa mulighetene som solfuggeln hadde når det kom til personlige fargeskjemaer. Nå tar jeg f... meg helga her. Før den tar meg.

Et tidligere skoleskip har grunnstøtt i indre Oslofjord i natt. Sa de på tv. Så intervjuet de kapteinen. Han sa at det egentlig ikke var snakk om en grunnstøting. Det var visst bare kjølen som hadde kjørt seg litt fast - og da vannet steg, var ikke det tidligere skoleskipet grunnstøtt likevel.

Men nyheten om grunnstøtingen går sin skjeve gang med store bokstaver. Passasjerene ble evakuert! Forteller tv-stemmen. Da hjelper det selvsagt ikke at kapteinen (en bunnsolid mann som veit hva han snakker om) forklarer at det ikke egentlig var en grunnstøting.

Historien om grunnstøtingen viser hvor viktig det er å huske på at seilbåter har en pigg som peker nedover og som kan sette seg fast i ting. Jeg har alltid ment at det er en veldig skummel greie. Og tv-reporteren gjør i hvert fall det han kan for å understreke hvor farlig det er når et tidligere skoleskip setter fast piggen i bunnen.

Jeg antar det er viktig å påpeke at det er snakk om et tidligere skoleskip. For da vet seeren (jeg) at dette kunne gått så mye verre. Her kunne det vært snakk om evakuering av bittesmå skolebarn. Eller kanskje ikke. Skoleskip er kanskje ikke noe for bittesmå skolebarn. Hva vet vel jeg.

Venter på at datostemplinga på den økologiske melka skal slå til. Datoen gikk ut på mandag (for to dager siden). Jeg åpna den for to timer siden. Og vet det hele er et kappløp med tiden. Drikker kaffe med begge henda så lenge jeg kan.

'Noen har oppdatert KV3 mens jeg var bortreist' tenkte jeg en stund her. Men det er mulig jeg har oppdatert mens jeg var andresteder. Eller at jeg bomma på datoen.

Har sittet på den livsfarlige terrassen til broren til Teltnaboen fra Roskilde med de røde skoene i dag. Har deretter kjøpt uante mengder med økologisk mat. Snart skal jeg spise opp alt sammen. Kødda. Jeg skal aldri spise mer. Bare tygge på bittesmå biter med kål, gulrot og agurk. Og hver kveld skal jeg skjære opp en appelsin i bittesmå biter. Som jeg skal spise kjempelangsomt. Og resultatet blir at jeg er 10 kilo tynnere om cirka én måned. Og det kommer til å være akkurat passe.

Men ingen grunn til å tro at planen med kål, gulrot, agurk og appelsiner stopper meg fra å gå rundt i bikini. Jeg går selvsagt ikke i bikini for å sole meg. Bare for å unngå at klærne klistrer seg fast til selvbruningskremen.

Gledelig gjensyn med Oslo i går kveld. Hele verden var samlet i byen og var kollektivt bekymra for Moder Jord.

Skremmende opplevelse med snuten i går kveld. 3 betjenter hadde innhentet 4 gutter av pakistansk opprinnelse - og benyttet sannelig anledningen til å sjekke identiteten deres foran en diger, kopende folkemengde som egentlig skulle se på en danseoppvisning. Fy faen for en krenkende oppførsel. Hadde lyst til å gripe inn med en bitteliten tale om menneskerettigheter. Men innså at tjenestemennene da bare ville bestemt seg for å krenke meg også. Men jeg vurderer fortsatt å ringe Kammeret for å høre om de er stolte over de uniformkledte.

Heldigvis kom en dame gående med en schäferhund som hatet politifolk. Schäferhunden klarte å uttrykke hva jeg følte i forhold til denne offentlige ydmykelsen. En av de uniformerte prøvde å stoppe kjeften på bikkja. Men den gjentok sitt verbale utbrudd så snart onkel sluttet med å klemme rundt snuten på den. Er det forresten tillatt å klemme sammen snute på andres hunder? Det var jo ikke snakk om en hund i ferd med å angripe. Bare en verbal og oppegående schäfer.

Merker meg at det denne uka er forbudt å ha hullete olabukser når du reiser med SAS. Da kan jeg informere at det IKKE er forbudt å være feit når du reiser med Norwegian. Tromsø-Oslo i selskap med en dame som tar 1,5 sete er simpelt hen for frækt. (Du kan selvsagt tenke at heller ikke jeg er av de tynneste, men jeg tar da for f... ikke mer enn ett sete.) Og jeg som til og med hadde fullprisbillett for én gangs skyld. Dama reagerte ikke engang da jeg begynt å henge utover i midtgangen for å få plass i fullprissetet mitt. I stedet økte hun bare seteforbruket sitt med nøyaktig det antall centimeter jeg hang på utsiden av mitt sete. Jeg håpet i det lengste at flyverten skulle komme og smelle til hodet mitt med den jævlig irriterende serveringstralla si. Så kunne jeg a) saksøkt Norwegian for å hjerneskade meg og b) omsider fått oppmerksomhet omkring problemet med folk som bruker flere seter enn de betaler for på flyet. Dette er et tema som faktisk engasjerer flere enn meg. Mange flere faktisk. Noen tar også saken på alvor.

I tilfelle du lurer: Ja, de var akkurat så tynne som jeg regnet med. Men de ofret meg ikke til moskusene. Sannsynligvis fordi det ikke var moskus i traktene. Og de skeia ut og byttet ut einerbærrøttene med ROSINER. For det var jo tross alt fest.

Under middagen måtte alle reise seg slik at verten fikk presentert oss. Jeg hadde for trange bukser og for trang overdel. Og for krøllete hår. Som trøst forsynte jeg meg tre ganger av middagsbuffeten og to ganger av kakebordet. Og jeg var den eneste som ikke forsynte meg av fisken. Men jeg drakk bare tre glass vin. Så det ble ingen skandaler. Hvis det ikke regnes som en skandale ikke å forsyne seg av laksen. Bare én av gjestene tok seg tid til å påpeke at jeg drakk cola i stedet for kaffe til kakene. Og jeg hadde med suketter, så det ville ikke blitt snakk om hvor mange skjeer sukker jeg bruker i kaffen dersom jeg hadde drukket kaffe i stedet for cola til kakene.

Jeg vet at det er minst 100 år til jeg skal på fest med så tynne mennesker igjen. Det er da noe.

I min iver etter å formidle for formidlingens skyld (enda en trend i tiden. eeh. finnes det trender utenfor tiden? eller heter det 'trend' bare mens det er trendy? whatever. sorry; hvasomhelst).

Har akkurat pressa meg inn i olabuksa for å se innmari sporty ut ved ankomsten til festen med de tynne. Du vil nok ikke tro det; en de aller tynneste av de tynne har til og med vært på fastekur nylig. Jeg burde nok ta med forstørrelsesglass - ellers kan jeg komme til å velte meg omkring i den tro at jeg er den eneste gjesten - og at resten av stolene rundt langbordet av en eller annen grunn bare er bemannet av kosteskaft med praktiske små frisyrer på toppen.

Detta har jeg ikke tid til. Cya soon - hvis ikke de tynne ofrer meg til moskusene i en rituell handling mens de slurper kjerringrokkte og knasker på bittesmå einerbærrøtter.

Det er veldig in å legge fortiden bak seg for bare å leve i nåtiden, eventuelt i framtiden. Dersom du kommer i skade for å innlede en setning med ordene 'Husker du', kan du regne med at tilhørerne kopler ut det øret som er på din side, med én gang. Dette er nokså deprimerende for oss som lurer på om vi har begynnende alzheimer og som derfor bare husker ting fra gamledager.

Men poeng tatt, det er plenty av dem som ennå ikke har begynnende alzheimer og som derfor insisterer på at bare nåtiden, og eventuelt framtiden, finnes. Og det er ok for meg. Bare ikke møt opp i begravelsen min for å menge med de folka du digga så innmari i den fortiden som ikke lenger finnes. Da skal jeg faen meg spøke så jævlig at du pisser på deg sånn at de folka du digga så innmari, grøsser unisont og tar fullstendig avstand fra deg.

Så er det heldigvis - og overraskende - noen som lever i nåtiden, har store planer for framtiden - og som fortsatt erkjenner at det fantes tider før disse. Takk til min gamle venn som i en samtale for litt siden, begynte en setning med ordene 'Husker du'. Jeg svarte selvsagt 'Jeg husker nesten ikke' - for jeg ville gjerne være trendy og framtidsrettet. Men da sa min gamle venn rett og slett 'Du må ikke glemme'. Og vi visste begge to at selvsagt hadde jeg ikke glemt. Om en del år sitter kanskje min gamle venn og jeg på gamlehjemmet og snakker om tiden vi ikke har glemt, og alle andre tror vi er 100 prosent sinnsforvirrede fordi det er blitt så in å fortrenge fortiden at til og med på gamlehjemmet ser folk bare framover.

Om tre dager er festen med de tynne og jeg aner ikke hva jeg skal ha på meg. Men tror i hvert fall jeg skal kjøre bil sånn at jeg slipper å bli kjempefull fordi jeg eventuelt ikke har spist de siste 48 timene før festen.

Enten er maten på Lyst like full av møkk som stolene og toalettfacilitetene der. Eller så er kombinasjonen rødvin, Strongbow og Stella ikke å anbefale.

Jeg holder en knapp på matforgiftning denne gangen. Siden jeg mange ganger har drukket rødvin, sider og øl på samme kveld. Og i betydelig større doser.

Var rimelig overrasket over at kvinner som skulle drikke vin i går, valgte Østbanehallen. Som jeg liker. Var ikke overrasket i det hele tatt over at kvinner som skulle drikke vin på Østbanehallen, ville videre til kjerringbula over alle kjerringbuler etter noen runder med vin. Heldigvis serverte de ikke sjampanje på glass på bula, så damene stakk videre til et hotell med takterrasse. Og jeg endte opp med politisk debatt og sider og øl på pub.

Klarte nettopp nå å bevege meg fra sofaen (som vi ikke har) og til hengekøya og videre bort til maskina. Vurderer nå kaffe. Må i hvert fall skifte musikk.

Hassan klorte meg nettopp i hodet så blodet spruta. Og Ozzie drepte en fugl i dag tidlig. Four legs bad. Two legs good.

4 espressoer og 1 kopp sterk kaffe til frokost og 1 appelsin til lunsj har gjort dagen til en katastrofe rent magemessig.

Det hjalp ikke så veldig at noen hadde bestemt at alle måtte delta på et fire timers seminar om unevnelige temaer. Jeg prøvde å ta lange pauser midt i seminaret, men ble HENTET tilbake - enda jeg truet med å prompe hele møterommet fullt.

Sånn er livet når man er den eneste i avdelingen som ikke har tittelen sjef for et eller annet meningsløst. Vel. Det er selvsagt overdrevet - for Jensaugust er heller ennå ikke blitt sjef for noe. Men det blir han nok snart.

Har muligens fått alzheimers siste uka. Tilbragte gårsdagen med å gå meg bort på Østkanten i området rundt den gamle jobben min. Husket verken hvor bussholdeplasser eller trikkeholdeplasser var, og fant ikke fram til butikken jeg skulle handle i. Fant heller ikke møtet jeg dro til byen for å delta på. Men hadde noen gode minutter et sted midt mellom Bislett og resten av Oslo mens jeg mimret om alle de gangene jeg hadde vandret i nettopp den gata der jeg nå satt på en trapp og hadde gått meg vill.

Det er vel typisk for alzheimerrammede at de kan huske ting fra gamledager samtidig som de ikke aner hvor de er og hvorfor?

1 time med tedrikking i kveld sammen med Teltnaboen fra Roskilde med de røde skoene, fikk bragt på det rene at det er flere enn meg som sliter med konsentrasjonen. Og det var stor enighet om at de pillene som jeg kjøpte i helsekostforretningen sist jeg var skikkelig i ulage, sikkert vil hjelpe oss begge tilbake til mer oversiktlige tilstander. Jeg husket selvsagt ikke hva pillene heter. Men jeg kunne beskrive boksen (hvit med bokstaver og bilde av blomster på) sånn at Teltnaboen vet sånn cirka hva hun skal kjøpe i morgen. Hun skal forresten kjøpe pillene i Sverige - for der er de mye billigere. La oss håpe at de samme pillene har hvit boks med bokstaver og blomster også i Sverige. Det ville være for jævlig om Teltnaboen skulle bli stoppet på grensa med en boks full av narkotika bare fordi jeg har gitt en upresis beskrivelse av vidunderpillene.

Det foregår et generasjonsskifte på www. Mye kan tyde på at gud og hvermann bør få ha veven for seg selv en stund nå.

Får pusteproblemer av de flerehundretusen par barnesko som nå tråkker over nettet som andre har brukt år med smerte og lidenskap på å veve. La meg bare ule litt smerte i kor med Massive før jeg drar min vei:

I've got to get away from here
This is not a place for me to stay
I've got to take my family
We'll find a quiet place

Hva husker jeg akkurat idet jeg synker ned i all time www low (sorry: alle tiders verdensvevsbunnivå)? Hvem sin indre oppmuntrer/Tyler/Tingeling trakk meg med til det kjøleskapet i butikken som hadde FLASKE-Carlsberg i ettermiddag?

Uuuups. Der ringte det på døra. En mann fra Afrika ville selge en bok. Siden jeg er litt nede i dag, og siden jeg leser bøker fra Afrika denne måneden, kjøpte jeg boka. Mannen fra Afrika bestyrket mistanken min om at det Afrika jeg leser om, ikke nødvendigvis er det Afrika der folk har det fælt. - Oh, you are reading a book from Botswana, that is a rich country like Norway. Sa mannen fra Afrika - og inviterte meg til Uganda før han ba meg hilse min mann og si at han er en veldig heldig mann. Og siden jeg leser bøker fra Afrika denne måneden, så vet jeg tilfeldigvis hva det betyr: Menn i Afrika liker nemlig feite damer.

Øl nå.

PS: Bøyde meg akkurat fram etter å ha drukket en Carlsberg. Fikk en ølgulp i nesa og holdt på å stryke med.

For det første: Jeg skal ikke inn i facebook. Jeg vil leve resten av livet i virkeligheten - og lurer nå på hva slags jobber de egentlig har i virkeligheten. Jeg har bladd gjennom en del primær- og sekundærnæringer jeg kan komme på, og vet ikke hvordan jeg skal klare å overleve som bonde, fisker, slakter eller baker. Men jeg kommer til å prøve. For jeg orker ikke tanken på å være en av disse som framtiden vil se tilbake på med avsky. Fordi vi ikke skjønte hvilke duster vi var som valgte bort virkeligheten og basalbehovene til fordel for en hel haug med tøys og tull.

For det andre: Gårsdagens underholdende møte med Nei-dronninga (ikke Anne EL eller Åslaug H. en helt annen og veldig hyggelig Nei-dronning) styrket den positive innstillingen til EU. Takk til piken med europakjolen for at hun inspirerte meg til å fortelle meg selv (og piken med europakjolen) hvorfor jeg går omkring og forfekter at EU er noe bra. Jeg tror nesten at piken med europakjolen gikk fra Nei til Ja i løpet av samtalen. Og hun spanderte gin tonic.

Så kan du kanskje si at det rimer dårlig å a) planlegge å begynne i en primærnæring og samtidig b) være innbitt EU-tilhenger. Og da vil jeg bare si at det må da for f... gå an å drive primærnæring uten å bare tenke på seg selv?

Tror nok for øvrig at jeg har vært på min aller siste ungdomsfest. Like lite som jeg vil leve resten av livet på Facebook, vil jeg leve resten av livet som hun gamle, morsomme med det kule håret. Da er det like greit å slutte akkurat idet det føles som om leken holder opp med å være god.

I dag er for sikkerhets skyld også dagen for min aller første hetetokt. Eller matforgiftning. Jeg velger å tolke det hele som et tegn på at Mye Av Moroa Er Over for min del - og velger å se bort fra at det altså kan være matforgiftning når 2/3 av et selskap blir sjuke etter et måltid på ukas mest kritikerroste restaurant. Det var hyggelig der. Maten var god. Rosévinen var sinnssykt god. Brødet var en drøm. Jeg driter i om sausen eventuelt var bedervet. Ingenting slår en skikkelig magesjau uansett.

Hadde med kamera på brygga her om dagen, og kan ikke la være å dele resultatet med deg selv om jeg ikke får lov:

Noen vil nok ha interesse av å vite at prinsessa har overlevd 3 uker på fylla i røde bukser. Og selv om det er uortodokst å være stolt av noen som har vært på fylla i 3 uker, så er da da helt fantastisk at de overlever?

Nå har jeg tatt to paracet og det hjalp.

Nå har jeg jobbet 3 timer. Det hjalp ikke.

Nå skal jeg ligge under et pledd og se en lovende amerikansk C-film uten kjente skuespillere. Det kommer til å hjelpe.

Den guden som en gang i tiden utbasunerte 'og jeg skal gi dem muligheten til å jobbe hjemme i sine egne stuer sånn at de kan kjenne at det ikke er noe feil med jobben deres' er en bra gud.

Inspirert av utspillene i media etter at en norsk, middelaldrende kvinne i altfor kort kjole ble skviset ut av eurovision song contest i går kveld, spiller jeg serbisk folkemusikk og dessuten cden fra den serbiske grand prix-finalen i 2004 på anlegget (som etter å ha gjenoppstått fra de døde, viser seg å ha en alvorlig sykdom i det ene basselementet) i dag.

Inspirert av serbisk folkemusikk og av den serbiske grand prix-finalen i 2004, vurderer jeg å drite i de planlagte 6 ukene med Roar the Beach Bum© på Plage de Pampelonne og i stedet gå for den alternative planen som innebærer 6 uker på Balkan. Utfordringen med å finne en divan på Balkan uten å måtte være offer for 6 ukers sammenhengende sosialisering, virker i dag nesten overkommelig. Utfordringen med å finansiere 6 ukers fravær fra virkeligheten, virker som vanlig på overflaten overkommelig og likevel ubegripelig uløselig.

Bittelite avbrekk der for å sjekke budsjettet. Jo. Utfordringen med å finansiere 6 ukers fravær fra virkeligheten er fortsatt tilsynelatende overkommelig og likevel sannsynligvis uløselig. Bortsett fra at 6 uker på Balkan koster cirka 30 prosent av 6 uker på Plage de Pampelonne.

Konstaterer at det å planlegge surpriseparty for katter som fyller 1 år ikke hadde den ønskede effekten på kattene som dreit i at jeg hadde kjøpt reker og fløte og som i stedet valgte å tilbringe surprisepartyet utendørs.

Konstaterer likevel at ingen unnskyldning til fest er så dårlig at det ikke blir fest av den. Vi ble cirka sju til bords og Hassan hadde ingenting imot reker til middag. Selv om han kasta opp den første reka fordi det viste seg at den løsnet tidenes største hårball fra tarmsystemet hans.

Det er for så vidt ingen grunn til å legge skjul på at oppkastsekvensen førte til et forbigående hysteri blant festdeltakerne, idet vi var usikre på om det var en mus, en frosk eller eventuelt naboens nyforsvunne undulat han hadde kastet opp. Men resten av surprisepartyet ble avviklet uten hysteri. Og de av festdeltakerne som bruker røde bukser denne måneden, fortsatte sin ville ferd mens mor tyllet i seg en hel flaske Mateus og deretter veltet alle sine bekymringer utover de gjenværende festdeltakerne. That's what friends are for.

De fleste på stortingets spørretime i dag er tydeligvis småbarnsforeldre. Derfor sier de ustanselig at 'de ufaglærte i norske barnehager gjør en fantastisk jobb' og at 'det er ingen tvil om at de mange tusen ufaglærte i norske barnehager gjør en fantastisk jobb' og at 'kvaliteten i norske barnehager er høy'.

Hvis politikerne hadde sagt at 'det ville vært best om alle som jobber i barnehage, hadde utdanning', så ville de selvsagt risikert at de ufaglærte barnehagearbeiderne i deres barns barnehager, begynte å klype barna i overarmene og nekte dem mat. Kanskje de ufaglærte barnehagearbeiderne i politikerbarnas barnehager til og med ville dristet seg til å si at 'faren din er en dust som er svær i kjeften og ellers ikke noe særlig å samle på'.

Har ellers brukt cirka 10 minutter til å irritere meg over feilbruk av 'de' i objektsform i min nære krets. Vurderer å slutte med å irritere meg over det. Og har akkurat DER! avsluttet vurderingen og avgjort at jeg skal da vel for faen ikke la meg tyrannisere av uskolerte språksnobber som ikke skjønner at de er harry når de sier 'jeg skal ringe de' og enda verre 'jeg kjenner de ennå bedre nå'

Mulig jeg har glemt å informere om følgende sitat fra en film jeg nylig så:

- Jobba, jobba - jag ska väl också jobba
Men du kan väl för faen ta en grogg
och snakka lite skit
[Grannen med stödkragen i Beck - Mannen med ikonerna]

Resultat av optimistisk vaffelsteking til frokost, lunsj og middag: Har spist cirka 10 vaffelplater (50 vaffelhjerter) og kan nesten ikke røre meg. Fra før av har jeg ikke kunnet bøye hodet framover på mange uker på grunn av dobbelthaka. Her er det snakk om totalt fravær av selvdisiplin. Og om 4 uker må jeg i et tvangsselskap der alle er jævlig tynne. Og de er av den typen som stønner nesten umerkelig (men likevel veldig hørbart) når de ser noen spise en pølse med brød. Mens de selv hovedsakelig spiser glutenfritt brød og sild.

Min hemmelige plan er å kjøpe inn alle må-ha-tingene og ta dem med meg til selskapet (som varer i 2 døgn); pulverkaffe, lettmelk, suketter, cola, vin og øl. Og appelsiner.

Så kan du si at lettmelk og suketter er en merkelig ting å ta med seg på et 2 døgns selskap med glutenfritt brød og sild. Da kan jeg kanskje få informere om at av en eller annen grunn så kjøper sånne mennesker konsekvent skummet melk OG kaffefløte. Og de grøsser ved synet av en kartong lettmelk fordi de sannsynligvis tror at vi som kjøper lettmelk, også drikker den bar. Eller med O'boy oppi. Men det gjør vi ikke.
Og når det gjelder sukettene, så er det bare å bruke hue. Vi som er oppe i 4 suketter pr kopp, må ty til 6 teskjeer sukker pr kopp på steder der det ikke finnes suketter. Har prøvd det før, og det funka cirka sånn:

- Seks teskjeer sukker i kaffen!
Så dere det!?

Du kommer aldri til å høre meg si at jeg ikke vil reise til selskapet med de jævlig tynne folka. For jeg kjente engang en fyr som absolutt ikke ville reise et sted. Han grudde og grudde seg - og dagen før han skulle reise, døde han i stedet.

Drømte i natt at jeg fikk motorstopp i snøen. En naken mann med masse insekter på kroppen kom og hjalp meg. Enda jeg ikke ville ha hjelp, for jeg visste hva som var feil med bilen. Motoren kokte.

Hjelp å få hos Droemmetydning.com:
"Så du noen andre enn deg selv som var nakne kan dette bety forandring eller en skandale. Hvis noen fra det motsatte kjønn kler av seg må du ikke stole på en person du nettopp har møtt."

"Insekter kan generelt bety to ting, enten at du bekymrer deg for mye eller at du kommer til å få hindringer på veien mot å realisere dine mål. Hvis insektene ikke plaget deg vil problemene være enkle å løse."

"Snø betyr stort sett hell."

Hjelp å få hos Dreammoods.com:
"To see a naked person in your dream and you are disgusted by it, signifies some anxiety about discovering the naked truth about that person or situation. It may also foretell of an illicit love affairs, loss of prestige and scandalous activities."

"To see insects in your dream, signifies minor obstacles that you must overcome. There are small problems and annoyances that need to be dealt with. Something or someone may be "bugging" or "pestering" you. Alternatively, insects are also said to be symbolic of precision, alertness, and sensitivity. You may need to organize your thoughts and sort out your values. Sometimes they are seen as divine messengers."

"To dream that your car is overheating, suggests that you are expending too much energy and need to slow down or run the risk of becoming burnt out. You may be taking on more than you can handle. It is time to take a breather."

Hjelp å få hos Drommetydning.dk:
"I den anden ende af dyre-skalaen finder vi de dyr som symboliserer vores autonome nervesystem, altså de ting vi mindst kan kontrollere (hjerte, lever, nyre). Her er insekterne symboler på de aspekter af os, som vi mindst kan kontrollere."

Jeg kan ikke skjønne annet enn at jeg snart blir involvert i en uunngåelig skandale (den nakne mannen) og at jeg snart vil møte på små hindringer (insektene) på min ville ferd. Jeg har ingen tro på at bilen min kokte i drømmen for å minne meg på at jeg er for energisk. Men jeg satser på at det er sant at det å drømme om snø, betyr hell.

Hadde store ambisjoner om å sette meg inn i en viktig arbeidersak i timene før 1. mai-toget i går. Men sleit veldig med å skjønne de ulike AFP-parolene. Og fant ingen som kunne forklare hvorvidt AFP var en offentlig ordning eller noe arbeidsgiverne hadde ansvar for. Derfor bestemte jeg meg for Israel ut av Palestina - og endte opp på Foreldre for Blitz.

Hadde jeg stått på fortauet og sett på 1. mai-toget, ville jeg ment at de foreldrene som støtter Blitz, er fullstendig blåst i huene sine. Men siden jeg gikk sammen med dem, nøyde jeg meg med å tenke at det er da fantastisk at foreldrene til blitzerne syns at Blitz er flotte greier. Og de hadde den kuleste avdelinga i toget. Ingenting slår kombinasjonen av engasjerte mennesker og engasjerende musikk.

Mer skremmende var det kanskje at en hel haug av folk med barnevogner også gikk sammen med Blitzforeldrene. Mulig de prøvde å signalisere at rekrutteringa er sikret. Enda mer mulig at det å være fersk forelder i dag, er så stort at de (foreldrene) helt automatisk blir trigga av ordet 'foreldre' - uten egentlig å tenke noe særlig over sammenhengen?

Har en del uttrykk som jeg er drit lei av at jeg og andre bruker på engelsk hele tiden. Det er derfor besluttet at alle vanlige, kjappe, engelske uttrykk fra nå av skal brukes på norsk. Noen har vi allerede brukt lenge. Andre vil det bli en utfordring å innføre.

Blant de opplagte uttrykkene er:

• Drøm på (dream on)
• I dyp møkk (in deep shit)
• Kom på (come on)
• Hvasomhelst (whatever)
• Poeng tatt (point taken)
• Ikkeno mye (nothing much)
• Gjort (done)
• osv

Stor humle fløy nettopp inn i glassruta foran meg. Muligens den samme humla som hver morgen roter seg bort mellom vinduet og gardina. Nesten som en slags dement nabo som henter posten og deretter prøver å gå inn feil dør. Det må være pinlig å være humle. Stor og tung og komplett surrete. Kan fly, men ikke veldig fort eller veldig høyt. Kan skremme folk, men ikke like mye som for eksempel veps. Kan kanskje bite? Stikke? Hva vet vel jeg?

Når du (jeg) sender en mail til en gammel venn og stiller et faglig spørsmål, og får en mail tilbake som er helt faglig og undertegnet med fullt navn, tittel og telefonnummer, betyr det da at den gamle vennen har glemt deg (meg), at den gamle vennen ikke ser etter hvem som er avsender når det gjelder faglige ting - eller at den gamle vennen prøver å si Jeg Er For Faen Ikke Din Venn Lenger.

I dette tilfellet er jeg dessverre nesten sikker på at det siste er tilfelle. Og det eneste som eventuelt vil hjelpe, er å skjære hjertet ut av brystet, legge det på bordet foran meg, tørke vekk tårene som renner ut av hjertekamrene, lene meg over hjertet og hviske:

K j æ r e  l i l l e  h j e r t e t  m i t t ;
i n g e n t i n g   v a r e r   e v i g.

Hysterisk oppdatering: Maskina mi kræsja nettopp big time (eeh. stor tid) og alle mailkontoer og mailer og mapper og alt som har med mail å gjøre, gikk til helvete. Puster inn og puster ut. Det hjelper ikke. Nesten hele livet mitt lå i det mailprogrammet. I hvert fall alt jeg skulle huske. Faenfaenfaen. Og det var sikkert meg selv som sletta det. En eller annen jævla masete boks kom sikkert opp og spurte 'Er du sikker på at vi skal ødelegge livet ditt fullstendig? Og jeg klikka sikkert av gammel vane 'avbryt' 'exit' 'yes' før jeg gjorde den harde veien [ctrl+alt+del] og deretter den aller hardeste veien [trykk på power og tell til 5]. Uæææææææææææ! Prøver å huske hvor lenge jeg har brukt Thunderbird (Thunderfuck). Håper det ikke er så lenge, for da kan jeg vel vekke til live det programmet jeg brukte før - og kanskje finne igjen noen greier.

PS: Alle som har bursdag i dag, har bursdag på samme dag som Stein Lillevolden. Tipper de er glade for det. For hvis de ikke har noen venner å feire sammen med, så kan de sikkert bare gå til Pilestredet 30c og banke på og si at de også har bursdag (selv om jeg tviler på at Stein L er der i dag).

Når jeg tenker meg om, kan det godt hende at alt dette med natt til 1. mai og sånn opprinnelig startet fordi Stein L gledet seg så innmari til bursdagen sin og begynte feiringa 2 dager før. Og det har han fortsatt med.

Konkluderte i går med at jeg hadde 3 dager på meg til å prøve å bli alkoholiker sånn at jeg kan melde meg inn i AA og bli kjent med morsomme og utadvendte mennesker som vet hva livet handler om. Vurderte seriøst å helle i meg et par (økologiske, fra Abruzzo!) vinflasker og gå løs på veggen bak bokhylla mens jeg spilte veldig høy musikk. Ja. Jeg vet at alkoholikere ikke nødvendigvis spiller veldig høy musikk og at det egentlig ikke er partymennesker de er - bare rusmisbrukere. Men for meg ville det vært lettere å bli alkoholiker med høy musikk til.

Men jeg gadd ikke engang å prøve.

I stedet så jeg 3-4 filmer: En dansk om desperat singeldame som til slutt blir sammen med sin blinde bestevenn. En svensk om en hjemmeværende far som blir forelska i en hjemmeværende mor og begge blir skilt. En amerikansk om en dame på 37 som blir sammen med en gutt på 23 som er sønnen til terapeuten hennes. En dansk om en dame som tar kjæresten sin på fersken med en annen dame på dametoalettet og som deretter blir sammen med en fyr hun treffer på bussholdeplassen - fordi hun tilfeldigvis treffer ham igjen når hun skal levere en lampe til reparasjon.

Tørket støv først av joggeskoa og deretter av yogamatta i dag. Mulig det er dårlig preparering med tanke på at dette var uka da jeg skulle gå inn for å bli alkoholiker (for å få nye, morsomme venner). På den andre siden kan det jo godt hende at også alkoholikere har estetisk sans og egentlig bare vil ha tynne, pene venner.

De by-single på tv3 i går måtte være med på sjekkernes idé om morsom aktivitet som egner seg til å eliminere den minst attraktive frieren. Vestlendingen tok dem med på matlaging. Herregud. Drømmedama tok dem med på aketur i Holmenkollen. Hva gir du meg? Wannabe-musikeren tok dem med på hinderløype på Krigsskolen. Javel. Og nordlendingen tok dem med på spa for å få sett dem nakne med én gang, lissom. Jævla dust.

Mens alle andre jobber i hagen, er på weekendtur med 15 av sine nærmeste venner, pusser båt, går tur i marka eller forbereder familiemiddag for de 10 hyggeligste familiemedlemmene sine, går jeg rundt i pysjen hele dagen og lurer på hvor det er blitt av alle gutta. Og jentene.

Jeg kunne selvsagt ta meg sammen og tømme håndveska for kvitteringer og regne ut hvor det ble av alle penga.

Ok. Nå titta jeg på vårens budsjett og balanserte det med vårens foreløpige regnskap - og sitter igjen og lurer på hva i helvete jeg mener med å snakke om ALLE penga. Og nå nekter excel-vinduet å lukke seg. Hvilket tyder på at hun derre gud prøver å snakke med meg om alle penga. Jeg ikke har.

Så kan du kanskje si at jeg bare later som om jeg ikke har kontroll over økonomien min så lenge jeg har et excel-ark med budsjett som balanseres i forhold til vårens foreløpige regnskap. Og da kan jeg si at jeg driter i hva du mener om at jeg fører opp alle de pengene jeg håper at jeg kommer til å ha i et excel-ark. Det er i hvert fall en bedre hobby enn å a) spille golf b) spille golf eller c) spille golf.

Har flyttet på bokhylla jeg skal male bak. Men er nå veldig usikker på om jeg skal flytte skrivebordet likevel. Og vet ikke om jeg gidder male bak en hylle som likvel skal bli stående. Og hvis jeg ikke skal flytte skrivebordet, behøver jeg likevel ikke male hylla til tidsskrifter jeg skulle henge over skrivebordet. Og så har jeg enda mindre å gjøre.

Er veldig redd for å bli dement. Og det kan man sikkert bli veldig fort av å bruke dagene på å lure på om det er lurt å male bak hyller eller ikke. Kan tenke på minst 10 upassende ting jeg kommer til å si dersom jeg blir dement. Vurderer å bekjenne allerede nå alle de 10 tingene overfor de som kan komme til å bli støtt av dem dersom jeg blir dement.

Jeg har allerede begynt å blande sammen navnene til x-ene mine. De smiler medfølende og sier at det gjør ikke noe, for de vet jo at jeg elsker, ikke elsker, er ferdig med, egentlig vil ha dem. alt ettersom hvem av dem jeg sier feil navn til.

Uuups. Der ringte telefonen og jeg rakk ikke å ta den. Deretter ringte jeg ikke tilbake fordi jeg var redd for at de som ringte, hadde tenkt å komme på besøk i dag. Da måtte jeg kledd på meg og vaska gulvet og bakt en kake. Det kan jeg ikke se at jeg ville klart i dag. Men så ble jeg nervøs for at det kanskje var noen som var død eller dødssyk. For det var den typen folk som ringte. Men så hadde de heldigvis lagt igjen beskjed. Og det viste seg at det bare var noen barn som lekte med telefonen til tanta si og hadde trykket på navnet mitt. Så jævla populær er jeg.

Var i selskap i går og hadde prøvd å være kreativ ved å kjøpe en gave som jeg tenkte var litt moderne og flott. Så viste det seg at alle de andre i selskapet hadde spleiset på noe som virkelig var moderne og flott. Og selv om alle trøstet meg og sa at min gave var veldig fin, så ønsket jeg at jeg hadde kjøpt en fremmedordbok i stedet. Så kunne alle tenkt at det var da en merkelig gave. Og så kunne jeg tenkt at det var til pass for dem å få en bok full av vanskelige ord.

I selskapet var 3 utlendinger (skotte, brite og finne), 3 barn, 1 byråkrat, 2 søstre, 1 sjenert mann som nesten ikke sa noe, 1 eks som fortalte vitser hele tiden - og meg selv som kvitret nervøst og drakk små slurker av rødvinen.

Takk til vertskapet som hadde kjøpt spansk rødvin. Da slapp jeg i hvert fall å bli full og drite meg ut sånn at eksen kunne a) true med å slutte å betale barnebidrag b) true med å ta fra meg barna eller c) tvinge meg med på et AA-møte.

Siden jeg bare drakk noen ganske få slurker (2,5 glass) av den spanske rødvinen, nøyde eksen seg med å si at dersom jeg hadde lyst, kunne jeg godt bli med på et åpent AA-møte som ifølge ham ikke er for alkoholikere. Jeg lurer egentlig veldig på hvorfor folk som ikke er alkoholikere, skal gå på åpne AA-møter. Jeg tror at folk i AA er veldig morsomme og utadvendte, og et åpent møte med morsomme og utadvendte mennesker, kunne jo for eksempel føre til at jeg bestemte meg for å bli alkoholiker bare for å bli bedre kjent med dem.

Nu jävlar. Klokka er 1430. Jeg har fri 3 dager til. Jeg er alene hjemme. Now's as good a time as any. Let's give it a shot.

Flytting pågår snart. Så gjenstår det å se om mitt navlebeskuende jeg klarer å slette livet hos start.no og gjenoppstå sporløst et annet sted. Og det gjenstår å se om det går an å løpe fra guggel. Hvis det er det vi vil.

Kjære alle dere som inviterer meg til noe som dere kaller for Facebook!
Jeg er ikke en teenager! Jeg aner ikke hva Facebook er! Men jeg vet godt at det er en ungdomsgreie!

Bare så det er sagt: Dersom du skriver en sangtekst og den blir en schläger, så er du med på å forme virkeligheten for all framtid. Eksempler på slike virkelighetsformende tekster er:

• White Christmas (antyder at det må snø på julaften/første juledag for at det skal være jul)
• Cry Wolf (antyder at ulver kan gråte, selv om de faktisk er rovdyr på konstant jakt etter mat)
• Aint No Cure for Love (antyder at det ikke finnes noen medisin mot kjærlighet; men det gjør det faktisk; ellers ville mange flere vært døde på et veldig tidlig stadium i livet)
• I've Been Loving You Too Long to Stop Now (antyder at det ikke går an å slutte å elske noen; men det gjør det faktisk; ellers ville mange flere fortsatt å elske noen som de egentlig ikke elsker lenger)
• Je Ne Regrette Rien (antyder at det ikke er noen vits å angre på noe som helst)
• I Can't Help Falling in Love with You (antyder at det ikke går an å la være å bli forelska i noen, enda alle som har levd en stund vet at det går an å bruke hue)
• osvosv

• Ja, White Christmas (av Irving Berlin) handler om noens lengsel etter hvit jul
• Ja, cry kan også bety rope eller sannsynligvis også ule, og selvsagt aner jeg ikke hva Aha (J. Johnstone) sin tekst egentlig handler om
• Ja, Cohen snakker helt sikkert om en konkret kjærlighetsopplevelse og hadde ingen planer om å generalisere
• Ja, Otis (Jerry Butler) snakker sikkert også om en konkret kjærlighetsopplevelse og mener ikke at ingen andre klarer å slutte å elske noen
• Ja, Piaf (Michel Vaucaire) snakker om alt hun legger bak seg og at hun vil starte på nytt, og det betyr ikke at hun oppfordrer andre til å leve en samvittighetsløs og skruppelløs tilværelse
• Ja, Elvis (George Weiss, Hugo Peretti og Luigi Creatore) var sikkert overbevist om at det ikke var noen vei utenom akkurat den omtalte forelskelsen.
• osvosvosv

En kjempestor spyflue eller eventuelt en énsfarget humle fløy nettopp forbi øret mitt. Det er ikke meningen å rippe opp i gamle hangups, men noen vet allerede hva jeg mener om spyfluer.

Uuups. Have to see some onions about a soup.

Har vært så å si alene på korridoren denne uka. Det blir vel for så vidt siste gang jeg er så å si alene på korridoren. Mulig jeg ikke har utnyttet alenetilværelsen godt nok. Men jeg har i hvert fall spilt så høyt som mulig. Og prompa helt uten hemninger.

Neste uke begynner en ny mann på jobben. Han skal sitte på kontoret ved siden av mitt. La oss kalle ham Svein (for å fortsette Cæsarterminologien innført i forbindelse med at Jensaugust begynte mandag). Det er mulig jeg signaliserer forutinntatthet ved å velge akkurat Svein. Men slik jeg kjenner flinkingene, er det ingen grunn til å tro at vi får en Rolv servert på korridoren med det første.

Men: I min alenekorridortilværelse benyttet jeg i går anledningen til å spille Lift Me (Madrugada/Ane B) nokså høyt mens jeg selv sang med etter varierende evne. Jeg sang faktisk bortover korridoren og helt rundt hjørnet til kaffemaskinen. Og det som nå følger, kommer du til å tro er en luftspeiling (eller en flashback) - men ved kaffemaskinen sto Reparatøren Over Alle Reparatører.

'Lift me - lift me from the ground' Sang Ane og jeg på kontoret.
'I don't care if you don’t want me. I’m yours - I’m yours right now' Sang jeg idet jeg runda hjørnet til kaffemaskina.
'I'm yours' Kvitterte Reparatøren Over Alle Reparatører. Og gjorde dagen min. For ikke å si uka. Året.

Det blir nok cirka 10 år til neste gang hormonhoppere gjester korridoren. Kvota er definitivt fylt opp, for forrige uke var noe i nærheten av en Krisopher S-kopi nemlig innom og hentet elektronikksøpla. Han hadde solbriller på seg inne, og jeg mistenker derfor at det kanskje var Morten fra Cæsar. Eller en annen kjendis.

Så kan du kanskje si at Cæsar-stjerner ikke egentlig er kjendiser. Og da jeg selvsagt si at du er en snobb som tar avstand fra såpeoperaer. Da kan du kanskje si at jeg er en træshkjerring. Men da vil jeg bare minne om at træsh er topp. Faktisk på høyde med det beste i utlandet.

Takk til guden for content management-systemer for at jeg ikke husker forskjellen på en seksjon og en smart folder og en fil og en artikkel sånn at jeg dermed slipper å gjøre den jobben jeg hadde stablet meg opp for å gjøre akkurat nå. Sorry, Peg, tider skal komme.

Det eneste som egentlig har skjedd denne helga, er at det ble nødt til å komme for en dag at jeg ikke malte bak bokhylla da jeg pusset opp sist. Dette kom for en dag fordi bokhylla skulle flyttes sånn at jeg kan sette skrivebordet mitt der i stedet.

Jeg har ennå ikke funnet ut om det skjuler seg noe umalt bak skrivebordet. Egentlig er jeg aller mest opptatt av at jeg ikke har cola akkurat nå. Eller; for å være helt ærlig; det er vel på tide med litt sannhet her; det er ikke cola jeg ikke har. Jeg har faktisk seks liter cola. Det er cola uten sukker jeg ikke har.

Dette er en av de ondeste sirklene i imagebyggingen i KV3. En sirkel jeg for lengst har gitt opp å komme ut av:

• Jeg tror det er sunnere for tennene å drikke cola uten sukker.
• Jeg tror (vet kjempegodt) at folk ikke blir mindre feite - eller tynnere - av å drikke cola uten sukker.
• Derfor ble det for lenge siden besluttet å kalle en spade for en spade: All brus som er mørkere enn ingefærøl, er cola.

Og i morgen begynner Jensaugust på jobben vår. Håper han har levert skattekortet. Ellers kommer hele dagen i morgen til å gå med til å motta påminnelser om skattekortet. Håper han har fått kulepenner på skrivebordet sitt. Jeg fikk to penner som ikke virka, da jeg begynte. Først i forrige uke fant jeg en eske med penner som virka på kontoret. Pennene hadde jobben fått fra et firma, det var derfor de ikke var innelåst i hvelvet. Jeg stjal straks tre stk. Én til kontoret. Én til veska. Og én til dagboka. So help me god. Not allah.

• Antall flasker musserende vin delt på tre: 4
• Så det startet stille og rolig
• Antall dildoer på Eddies nyeste bilde: 2
• Antall DRINKER drukket på Elm: 1
• Antall glass vin drukket på Palace: 1
• Så det fortsatte også stille og rolig
• Antall glass calvados drukket på Palace og Lorry: Cirka 2
• Antall øl: max 2
• Totalt altså kun 14 alkoholenheter
• Gudene må vite hvordan vi klarte å bli så fulle på såpass lite egentlig
• Heldigvis hadde noen satt fram et glass vann på nattbordet mitt. Dessverre var det ikke vann men vodka - viste det seg da jeg våkna hos Eddie klokka 07 fordi Teltnaboen fra Roskilde med de røde skoene skulle på jobb. Eddie har stillaser rundte HELE leiligheten. Med håndverkere klatrende omkring.

Ironweed på dvd i går kveld var vel først og fremst nokså nedslående og dyster og trist. Men Jack Nicholson kan jobben sin. Det må være vanvittig å leve med en sånn utstråling - også i en alder av 70 år (om 3 dager). Hadde vært gøy å være uimotståelig for en dag (eeh. for resten av livet for så vidt). Men nå er det for seint. Hvis jeg ikke flytter til en annen planet der alle er gamle og stygge og enda feitere enn meg.

Jeg vet ekstra mye om hvordan jeg ser ut etter at jeg fikk meg webkamera på jobben. Og jeg kan vel like godt vise deg siste måneds estetiske variasjon:

En ok dag

En normal dag

En optmistisk dag

En retusjert dag

En blå dag (uke)

Så kan du kanskje si at det ikke er bra å drive med å fotografere seg selv ustanselig. Og da jeg for så vidt mene at du har rett. Samtidig er det like greit å få sannheten rett i trynet en gang i blant. Selv om det faktisk ikke er sannheten jeg får rett i trynet med webkamera. For jeg oppdaget at alt på bildene var speilvendt slik at jeg måtte flippe dem horisontalt. Dette er vel gjort for å late som om kameraet egentlig er et speil. Eller så har jeg trykket på en eller annen innstilling på den fantastiske nye maskina. (cirka en sånn maskin.

Nå håper jeg at håndverkermannen kommer snart sånn at jeg får tid til å trene litt og stå litt i dusjen og stæsje meg litt før jeg skal drikke champagne med kvinner som veit hva livet dreier seg om (altså kunst, sex, flat mage og en så traumatisk oppvekst som mulig. innenfor kategorien 'traumatisk oppvekst' ligger alle gjerninger som i ettertid ikke kan oppfattes som velmenende, i hvert fall ikke etter noen glass vin og etter at handlingsforløpet er dissekert til det ugjenkjennelige).

Hassan har forresten tannverk. Og Jens S varsler nye takter i miljøpolitikken. Han skal visstnok om et par timer si noe om hvor mange prosent Norge bør kutte klimagassutslippene med. Jeg kan ikke fatte at jeg en gang i tiden (for ordens skyld; for nokså nøyaktig 20 år siden) mente at den mannen var ei real sexbombe.

- Det haster med tiltak. Sier Jens. Er det rart jeg spyr?

P A U S E

Og nå er jeg tilbake og kan fortelle at håndverkermannen akkurat var her. Han hadde glimt i øyet og var snill og ikke på noen måte frekk (altså verken sjekkefrekk eller nedlatendefrekk). Han skulle prøve å ordne det så jeg slapp å betale, men hvis det skulle koste noe, kom det til å bli max 700. Han lo ikke av meg i det hele tatt. Enda jeg hadde driti å pynte meg og derfor hadde en altfor trang treningsbukse som jeg egentlig hater og en flekkete overdel med en for liten bh inni.

Den nye hårkuren min lukter fantastisk! Men det kommer ikke til å hjelpe på aftenens champagneseanse. For rangeringen av kvinner har sine faste regler:

• Øverst: De tynneste. Det spiller ingen rolle om de er stygge, ikke har pupper, har dårlig hud eller stygt hår. De er øverst på rangstigen fordi det eneste som betyr noe, er å være så tynn som mulig.
• Nest øverst: De som var populære blant gutta da de var yngre. Ikke spør meg hvorfor det er sånn. Mulig de sender ut noen signaler som de lærte cirka 10 år før alle oss andre og at de derfor har et slags livslangt forsprang.
• Nederst: De som er tykke og lave. Det spiller ingen rolle om de er penest, mest intelligente, tjener mest eller noe som helst. Liten og tjukk er aldri in.

• Øverst: Lett å komme i buksa på, stiller ingen krav, ringer ikke etterpå og er ikke så stygg at gutta kommer til å mobbe deg dagen etter.
• Nest øverst: Jævlig pen, vanskelig å komme i buksa på, men ingen av gutta kjenner henne, så det går an å lyve om å ha vært i buksene på henne.
• Nederst: Tjukk og umulig å komme i buksa på til tross for at hun er tjukk og egentlig burde vært takknemlig?

Verden ble vakker på lørdag fordi jeg bestemte meg for å ta med meg den ynkelige kroppen min og den skadeskutte sjelen min til en konferanse om hvordan innvandrere i Norge kan spre informasjon om klimaendringer. Jeg satte meg helt bakerst (med solbriller på) - og ble bergtatt av alle disse nye menneskene som jeg aldri har møtt på klimakonferanser før. Ved lunsjen klarte jeg ikke å spise noe som helst, for det var så digg å stå sammen med vakre mennesker i pene klær og snakke om viktige ting uten at ord som 'adaptation, mitigation og impacts' ble nevnt en eneste gang. Ikke en eneste støvete forsker med utslitt, skjevtsittende tweedjakke, gråmelert skjegg, dårlig hårklipp, hudormer på nesa, møkkete briller og jævla uinteressante temperaturskalaer var å se. Det var som å bli født på ny. Helt til jeg skjønte at disse menneskene hadde familiene sine i land som verken har vann eller strøm eller beitemark. Da var det som å dø på ny. Men på en meningsfull måte.

Jukseoppdatering dette; er egentlig ikke lørdag 14. når jeg skriver dette. Men orket ikke tanken på å ta med Fy faen over i en ny, hvit og ren uke.

Sylvia B klarte å piske opp stemningen ved morgenkaffen noe så jævlig på fredag. Hun var invitert av Petter N - mannen som egentlig ikke trenger intervjuobjekter fordi han kan alt selv - for å snakke om kosthold og regjeringens handligsplan eller utredning eller tiltakspakke eller hva de nå kalte det.

Petter N var flink og spurte Sylvia B hva de egentlig holdt på med.
- Petter, du har vært journalist i mange år, du vet like godt som meg at dette handler om penger. Sa Sylvia.

Petter N spurte Sylvia B enda en gang hva regjeringa egentlig holder på med.
- Det skjer mye, for eksempel er det slutt på bløtkake på bursdager i barnehagene. Sa Sylvia.

Fy faen. Løsningen på at hele Norge sitter i beige, billige kopier av designsofaer som var moderne i fjor, og døtter i seg p-gull og grillribbe, er at barna i barnehagene ikke skal få bløtkake på bursdager.

For problemet med det norske kostholdet er selvsagt at barn i barnehager cirka 15 ganger i året (hvis en barnehageavdeling har 18 barn og 3 av dem enten har bursdag i sommerferien eller har foreldre som ikke gidder å sende kake i barnehagen) får et sjokoladekakestykke som er om lag 3 kubikkcentimeter. Eller en bolle som veier cirka 60 gram. Fy faen Sylvia B - du kaller deg småbarnsmor, og du vet ikke engang at INGEN serverer førskolebarn BLØTEKAKE! Det er noe som gamle damer og statsråder døtter i seg. Faen, nå fikk jeg lyst på bløtkake. Gammel dame-tegn.

Jeg tar herved til orde for å opprette en alternativ virkelighet. Med medier som snakker om og med folk som ikke er teite og som ikke juger. Og de som snakker med de kloke, ærlige menneskene, må heller ikke juge. Da slipper vi sånt som at Petter N later som om han ikke kjenner folk som han nettopp har drukket vin (eller farris hvis han er avholds) og spist ruccola med balsamico sammen med.

Trenger vi egentlig de selvutslettende martyrene som alltid gjør litt mer enn de egentlig trenger og som ikke ber om noen som helst form for kreditt for innsatsen - i stedet benytter de det nedslåtte blikks taktikk, en taktikk som er ment å understreke hvor fryktelig mye disse selvutslettende martyrene jobber sammenliknet med oss andre? Disse menneskene som er så ekstremt gode på å få tårer i øynene når vi påpeker hvor mye de jobber uten å få noe igjen for det? De som lar tårene bli ledsaget av en skulderheving og maurenes felles mantra "Det er bare sånn jeg er" - som i bunn og grunn bare henspeiler på alt vi andre ikke er? De kunne vel like gjerne tatt bladet (eeh, barnåla?) fra munnen og sagt "Jeg kan ikke noe for at alle dere andre er late".

Når jeg spør om vi trenger ovenfor nevnte kategori, la deg ikke villede til å tro at jeg er et menneske som ønsker andre mennesker av veien. Jeg vil bare gjerne fade dem litt ut - eventuelt blure dem. Sånn at ikke vi andre ikke behøver å kaste bort tiden med å skryte av folk som egentlig burde hatt juling.

Merk deg for øvrig at jeg ikke har noe spesielt imot de fremadstormende kvinnene som tidligere er blitt beskrevet som stående på skuldrene til ynkelige menn som tror at de skulderstående kvinnene synes de (mennene) er barske, dyktige og sexy.

Ærlige ambisjoner, uttalt ærgjerrighet, sluhet, kynisme - og andre godt synlige flagg gir oss muligheten til velge om vi vil A) henge på og få en bit av kaka, B) ta fullstendig avstand og ikke få en bit av kaka - eller C) velge å være totalt ute av stand til å forstå andres flagg (fordi det er så hyggelig at noen står på skuldrene mine og sier at jeg er barsk?). Well. Help them god. Not allah.

Finnes det noe mer ynkelig enn menn som er blitt tråkket på av kvinner som har stått på skuldrene deres for å komme seg fram - mens mennene har trodd at de fremadstormende kvinnene har ment at disse mennene var barske, dyktige og sexy?

Enda mer ynkelig er selvsagt folk som undervurderer kombinasjonen av alkohol og nysnø;

og ender opp med å gå én uke med blåveis på øyet og sprukket leppe

Det er mulig det ikke er in å være veldig frisinnet (mye tyder på at det faktisk ikke er det), men noen av oss har til tider et behov for å understreke at livet går videre. Og vi understreker dette ved å drikke oss fulle sammen med ekser. Jo flere, desto bedre. Men dersom naboen hadde et lite øye på inngangspartiet etter at ukas drikking med x-files var tilbakelagt, vil jeg anta at 'frisinnet' ikke var det første ordet som dukket opp. Det er mye større grunn til å anta at tankerekker som 'drita på en søndag', 'på trynet midt på trappa' og 'fy faen for ei slumkjerring' nok lå mer opp i dagen.

Velvel. Det er fristende å dra en 'Je ne regrette rien' her. Fordi jeg alltid har drømt om å være en lettere alkoholisert (blek & interessant) kunstnersjel. Men ettertanke (og en sprukket leppe samt en skikkelig blåveis) har bragt meg til å kjenne at jeg faktisk angrer. Sånn. Der er det sagt.

Hadde for øvrig en skremmende diskusjon - det vil si en diskusjon med skremmende implikasjoner - her om dagen:
- Religionenes påvirkningskraft er skremmende [jeg]
- Men den blir mindre og mindre [motdebattant]
- Det tror jeg ikke, veldig mange mennesker er religiøse, bare se på de gærne amerikanerne [jeg]

Det hadde ikke gjort meg noe i det hele tatt om motdebattanten hadde rett. Bare at det hadde han ikke. Jeg hadde rett; it takes one to know one; bare en tidligere fundamentalist kan egentlig vite noe om hvor viktig religion er for de religiøse.

Og neste dag viste History channel (eller noe sånt) den svært skremmende dokumentaren om blandingen av amerikansk politikk og kristendom. Det er for eksempel en gruppe som jobber for å gjøre de 10 bud til en del av det amerikanske rettsvesenet. Siden du neppe går gjennom budene daglig, vil jeg minne om at det altså kan bli forbudt i Amerika å si at du har rosa truser på deg hvis de faktisk er lyseblå (du skal ikke lyve). Det vil eventuelt også bli forbudt å gi din svigerinne eller nabo et kompliment for et nytt antrekk (du skal ikke begjære din nestes ektemake) - og nåde den som rører gressklipperen på søndag (du skal holde hviledagen hellig).

Den samme dokumentaren fortalte historien om en kvinne som hadde gått rettens vei for at hennes sønn skulle slippe å be på skolen. Bare for å oppleve at sønnen som voksen ble kristenfundamentalist og nå er en av de som jobber for å implementere de ti bud i lovverket. (Wow, scary stuff detta

Og ællers er det lite nytt under sol/måne. Fant akkurat ut at boka jeg kjøpte i London som skal være en prostituert sine nedtegnelser, egentlig er skrevet av en mann. Dermed må jeg retenke hva jeg syns om den.

Ganske mange voksne damer fnyser over buksemoten som tilsier lav linning (eller lavt liv eller kort glidelås om du vil) - en mote som omsider har infisert samtlige bukser som kan kjøpes som ikke er ment for gravider eller dobbelt-lavvo-damer.

Men sannheten er at det bare er én eneste grunn til å fnyse av den ikke lenger helt nye buksemoten: Med lave bukser merker du ikke at magevolumet øker. Det er mulig de som har anlegg for bråbrei rumpe merker kiloene øse på. Men for oss i 'når magan er stor og beina er tynne - fylla har skylda'-segmentet må det en reunion med shortsen fra 95 til for å skjønne at den tilsynelatende uforandrede kroppen forandrer seg ustanselig - og snarere i tyngdekraftens enn i oppdriftens favør. (på tynn is der. kanskje egentlig oppdriften øker med massen også? Vel. Etter hva jeg kan kortslutte via vikkipedia, er det sånn at samme volum men ulik vekt avgjør forskjellen i oppdrift. dersom jeg altså har fått litt større volum i forhold til vekta, kan oppdriften være høyere enn da jeg veide mindre? takk til den godeste hr Grønli fra 2FY for å ha mislyktes totalt i å lære meg noe som helst. kjære Eirik fra naborekka; ikke prøv å maile meg for å forklare det med oppdrift. jeg driter i det. og du kan bare sitte på tv og være flink til du blir blå i trynet. vi veit begge hvem som var flink først.)

Noe skremmende (om enn ikke nytt) har inntruffet. Jeg er mellomtynn. Det er litt vanskelig å forklare. Men kroppen eser utover uproporsjonalt. Så hvis jeg starter ut med f.eks. målene 90-70-90, så vil trinn 1 i fedmeoppbyggingen være 90-80-90. Trinn 2 vil være 90-80-95. Og trinn 3 blir da f.eks. 90-90-100. Og det sier seg selv at vi snakker om fra timeglass til tulipanvase på rimelig kort tid. Men underveis oppstår alltid nye timeglass; øyeblikk da proporsjonene tilsvarer utgangspunktet multiplisert med f.eks. 1,2. Det er dette som er definert som en mellomtynn periode. I speilet ser alt helt greit ut. For fettet har rettet ut valkene og det ser ut som om det går innover på midten og alt det der. Men det er altså et optisk bedrag.

På den lyse siden: Who gives a shit? Bare de gangene jeg ser for meg muligheten for at moderlig opphav kanskje likevel sitter på en sky og titter ned på dagens versjon av slektens siste halmstrå (eeh: halmball), bekymrer jeg meg egentlig for hvilken vei skuta (bulldozeren) er på vei.

Kjære trofaste leser som gjerne skulle sett timeglass, tulipanvase, halmstrå og halmball illustrert med fotosjopp for bedre å danne deg et bilde av kroppens iboende faenskap: Det er besluttet at påskeferien er fotosjoppfri sone.

Retox pågår egentlig. Men det går tregt. Den rette ånden er der imidlertid idet jeg griper meg i å irritere meg over at jeg må kjøre bil fra klokka 17 til klokka 18 i dag og derfor ikke kan ta en øl før cirka 1805. Samtidig kan jeg ikke drikke flere enn cirka 5 øl for jeg skal tidlig opp og kjøre bil i cirka 5 timer i morgen. Nei, jeg skal ikke på en spennende fjelltur med morsomme mennesker som har tryglet meg om å bli med på vennepåske med ludo, yatzy og klespoker. Jeg skal være sjåfør for unge menn som skal på et 5 dagers party i en idrettshall. Hvis du ikke skjønner hvilket party det dreier seg om, skjønner jeg ærlig talt ikke hvordan du fant avvik fra KV3 på www in the first place.

Og ællers? Har feiret palme. Det er derfor simpelt hen for frækt å hevde at ingen morsomme mennesker har hatt omgang med meg denne påska. En spesiell takk til Teltnaboen fra Roskilde med de røde skoene og til Gruff for at de var med på å leve ut Den Som Ikke Er Med På Leken Får Ikke Smake Steken sammen med meg og Black Ingvars og en halvflaske sprit og Gasolin og Dolly P etter at det hele egentlig var over.

UUps; have to shower and vomit and see a man about a car (and a bank about some cash - æsj, er det 100 % nederlag å ta ut cæsh på kredittkortet allerede to dager før selve påska begynner? det er vel egentlig det.)

Minner om at påska er perfekt tid for retox; har derfor sørga for et relativt overveldende lager av øl, vin og sprit. Og kan godt late som om jeg driter i hvordan været blir, men det gjør jeg ikke.

Og jeg er litt bekymra for dette:

(Kilde met.no - vi kaller det en faksimile, ok?)

Men forrige helg så det enda verre ut, og det ble veldig veranda, så det er ikke nødvendigvis noen grunn til å ta fram polvottene. (Ikke misforstå; jeg fester stor lit til folka på met.no; i hvert fall når det gjelder de store linjene som for eksempel stormvarsel; men noen ganger må vi bruke magefølelsen også; om ikke annet enn for å bygge opp retoxånden.)

Antall selvangivelser omsider skrevet ferdig: 1

Lærte i dag at bjørner angriper mennesker bare når de tror mennesker er bjørner.
- Hvis du synger den nyeste låta til Britney Spears høyt og skjærende, skjønner bjørnen at du ikke er en bjørn og da blir den redd deg, sa Eksperten på morgen-tv.

Lærte også i dag at bjørner som ligger i hiet, forbrenner sitt eget fett (det visste jeg) og får forstoppelse (det visste jeg ikke). Derfor er bjørner veldig sinte når de kommer ut av hiet. Dette er noe jeg virkelig kan leve meg inn i. Jeg kommer derfor til å ha med meg på mine vårlige skogturer:

• Microlax (litt vrient å få gitt til bjørnen)
• Avføringstabletter (ikke vrient, men jeg husker ikke hva de heter og det er s c a r y .
  Og når jeg prøver å finne avføringstabletter på guggel, får jeg bare opp en masse hysteriske oppslag om s p i s e f o r s t y r r e l s e r )
• Lakserolje? (skulle være enkelt å gi til bjørnen hvis jeg også har med litt blåbærsyltetøy)
• En kort, rosa Britney-kjole (selv om jeg helt personlig mener at å snakke om 'den nyeste Britney Spears-låta' i veldig manges ører blir som å si 'den nyeste låta til Beatles' Og jeg vet jo aldri om jeg får tid til å skifte til den rosa kjolen før det er for seint. Og hvis jeg bare rekker å dra av meg skogsantrekket og står der splitter naken, kommer bjørnen til å tro at jeg ikke er en bjørn men en GRIS, og da kommer den til å spise meg likevel, for bjørnen er ikke en planteeter, den er et rovdyr, sa Eksperten på morgen-tv i dag. faen så vrient det er med bjørn)

Oppdatering bråavsluttes nå for jeg bare MÅ ha det. Cola.

Dagens heading er stjålet fra Vege som skriver om fotballspilleren Karrev som er totalt forvandlet.
- Før var han fokusert på seg selv, nå er han en lagspiller, sa Fotballeksperten til morgen-tv.
Og ikke et øye var tørt i studio. For det er viktig at Karrev ikke tenker for mye på seg selv.

En ny underholdningsserie skal begynne på tv i kveld og derfor fikk programskaperne sine 15 minutter med småprat på morgen-tv på den kanalen der serien skal begynne. Serien skal faktisk være en parodi på en annen serie som allerede går på samme kanal. Og det er vel den veien det hele bærer; det ene uinteressante avløses av det andre uinteressante som handler om det forrige uinteressante; et par kjendiser stiller spørsmål ved om dette er interessant eller ikke. Og så har vi det gående.

Det mest påfallende ved den nye underholdningsseriens programskaperes 15 minutters småprat på morgen-tv, var den kvinnelige programskaperens evne til å fullføre den mannlige programskaperens setninger og til å avbryte ham hver gang han prøvde å si noe. Selv om han faktisk ble presentert som hovedmannen bak den nye underholdningsserien. Mye å lære for snakkesalige kvinner der.

Notat til meg selv:
Husk å holde kjeft når andre snakker. Husk å nikke bifallende i stedet og bare svare når noen stiller spørsmål direkte til meg. Ikke på tv selvsagt, dit skal jeg ikke. Men for eksempel i møter kan det nok være en idé å lære av den kvinnelige programskaperens feil. Så får det heller være at den kvinnelige programskaperen faktisk hadde mye vettugt å komme med. Samt at hun var søt og morsom.

Når gamle tv-serier går i reprise, kan gamle seere få et nytt inntrykk av hovedpersonene i de gamle seriene. Sex and the City er for øyeblikket cirka etter det første bruddet mellom Carrie og Mr Big. Jeg husker at jeg aldri likte Mr Big. Og at jeg ble sur da han kom og røvet Carrie vekk fra den franske (russiske?) maleren i aller siste episode. Nå ser jeg det hele med litt eldre øyne. Og jeg ser at Mr Big egentlig er en god gutt som egentlig elsker Carrie. Derfor kommer jeg til å ha en flaske champagne klar når han skal røve henne vekk fra franskmannen (russeren?) om noen måneder (år?). Men før det skal vel den stakkars Carrie gjennom et par brudd fra Aidan - og Miranda skal få barn med Steve - og Samantha skal få kreft og til slutt bli lykkelig sammen med Smith.

Har kjørt NRK og TV2 parallelt på morgen-tv i dag. Registrerer at Signe har etablert en klesstil som minner mistenkelig om Kikki Sørum. Stor jakke i voldsomt svart-hvitt mønster. Det er mulig at Signe har hatt denne nye stilen lenge. Jeg har ikke fulgt med på Se Hva Som Skjer-kanalen på en stund.

Registrerer også at Signe syns det passer seg å markere den offisielle Downs syndrom-dagen ved å invitere 1 stk mor til jente med Downs og 1 stk kvinne med Downs til en fortrolig og kringkastet samtale om syndromet. Litt absurd at moren som har en datter som har Downs (som ikke var med på tv) skal sitte og fortelle om sorgen ved å oppdage at barnet hadde Downs samtidig som kvinnen med Downs skal sitte og gjøre rede for hvorfor hun ikke er mer annerledes enn andre.
- Alle vennene dine har kanskje ikke Downs?
- Hva tror du de syns om deg?
Joda, Signe er i farta.

Men debatten i dag dreier seg for så vidt egentlig om hvorvidt det er ok at representanter fra regjeringen har tid til å møte på morgen-tv for å diskutere KJOLER. Av naturlige årsaker mener jeg helt offisielt veldig lite om akkurat denne saken. Helt uoffisielt mener jeg dette: Gi dama penger til flere kjoler hvis det kan sørge for at hun bidrar til å redde verden framfor å diskutere kjoler på morgen-tv.

Mener jeg noe om ishockeyfinalen mellom VIF og Storhamar? Nei. Mener jeg noe om hvorvidt Hareide bør gå dersom Norge ikke kvalifiserer seg til et eller annet viktig (fotball-EM?)? Nei. Mener jeg noe om hvorvidt VG har æren for at hele Norge er opptatt av klima? Ja. Gidder jeg å si hva jeg mener om at VG får æren for at hele Norge er opptatt av klima? Nei.

Hvor fornærmet skal jeg forresten bli når noen antyder at et 5 år gammelt bilde av meg må være et barndomsbilde? (La gå; 6,8 år gammelt bilde.) Send meg mer Botox! Send flere slankepiller! Send Brad Pitt!

En vakker dag kommer jeg til å ha veldig dårlig tid og gjøre noe ekstraordinært ikkefestlig i forbindelse med en eller annen oppdatering.

Notat til meg selv:
Husk å aldri glemme å sjekke hvor index bor før jeg dropper den på moderskipet.

Husk forresten at det kan komme til å gå uker før noen merker at indexer har byttet plass.

Husk å sende regning likevel.

Dette er for øvrig uka da en viss prosentandel av Norges befolkning kan fryde seg over å gi majoriteten en liten Uæææ??! i og med at den visse prosentandelen skal levere selvangivelse innen neste helg. Og hver gang jeg sier Søren, det er selvangivelse nå! så skvetter alle rundt meg og roper Nå?! for de driver ikke sine egne små foretak og soper ikke inn tusenvis av kroner (you wish) i året på å fakturere diverse tjenester

Akkurat DER! vippet jeg over punktet for optimal avviksrelatert boredom.
Have to shower & vomit.
I hvert fall må jeg se til å få smurt på meg noe deodorant (og jeg må prøve å ikke irritere meg over å ha kjøpt en rådyr taxfree-deodorant som ikke virker på meg. det er en herredeodorant fordi jeg ikke vil lukte sukkerspinn. mulig den er avhengig av et høyt nivå av testosteron i huden under armene for å virke. i så fall burde de skrevet det på flaska. fy flate så vilt det er hvis det er sånn de lager parfymer; etter interaksjonsprinsippet. Det er simpelt hen så frækt).

Det er veldig tynn grense mellom søt og vulgær. Når ungdommer gjør dumme ting, er de søte. Når voksne gjør dumme ting, er de vulgære. Og overgangsfasen fra ungdom og voksen er for noen veldig lang og for andre veldig kort. Dersom epoken på vei fra ungdom til voksen trekker ut, dvs dersom det passer seg å være nokså ungdommelig nokså lenge, kan voksenlivet komme veldig brått. Og man kan komme til å ha en adferd som oppfattes som vulgær, selv om det bare er snakk om en forsinket justering av adferd.

I det øyeblikk alle skjørt må skjøtes på med en tekkelig kappe nederst eller et underskjørt som matcher - er voksenlivet startet. Sånn er det bare.

Går det an å få fylliknese helt plutselig?! Jeg så meg i speilet i dag tidlig, og la plutselig merke til at nesa var helt rød (nesten helt rød) på tuppen. Og jeg som alltid har tenkt om folk med fyllikneser at de må være passe teite som ikke har greid å slutte å drikke i tide til å unngå den røde nesa. Nå er det skjedd. Jeg må tilbringe resten av livet med dekkstift på nesa. Og i veska. Og jeg må vel slutte å drikke alkohol. For utviklingen er helt sikkert: lyserød - mørkerød - fiolett.

Jeg slutter i morgen. I dag skal vi drikke vin etter jobben. Det tar sikkert uansett mer enn et par glass å komme fra lyserød til fiolett.

Notat til meg selv
Husk at den er en veldig tynn grense mellom gulp og spy. Dersom du hikker litt i taxien, kan det fort komme en liten gulp. Og sjåføren kan umulig vite at det ikke er snakk om spy. Så du kan egentlig ikke klandre ham for å behandle deg som en spyende fyllik. Enda det bare er tirsdag og han burde vite bedre.

Notat til meg selv 2
Husk å spise pølse med brød og rå løk mye oftere i lunsjen hos flinkingene. Jeg kunne like gjerne tent en sigar.

Notat til meg selv 3
Husk å kjøpe sigarer

Apropos støvler; takk til Guden for støvler og tilbehør for at hun
a) passet på at jeg ikke kjøpte noe som helst da jeg nokså nylig tilbragte en god stund i støvelmecca og for at hun
b) sørget for at jeg var totalt korrekt antrukket da jeg ankom stedet - sånn at jeg ble behandlet som en av gutta.

Jeg tror gamledager var preget av vitere. Men jeg tror ikke folk i gamledager tenkte over at de ble indoktrinert ustanselig. Jeg tror tvert i mot at det var helt greit å få beskjed om fakta fra noen som alle var enige om visste noe om fakta - framfor å ha det sånn som vi har det i dag.

Det finnes ingenting som er for alvorlig eller for lite alvorlig til at synsere kan synse om saken. I dag har en av de faste synserne (som egentlig er en viter/historiker og som derfor burde indoktrinert framfor å synse) synset om Det Nye Partiets nye navn Rødt.
- Rødt er hjertesiden, sa synseren
- Og blått markerer distanse? spurte Programlederen
Og så var de i gang.

Det er unektelig noe komisk med fullt trønderdansebænd i studio på morgen-tv før klokka 7. Jeg griper meg i å sende en beundrende tanke til den godeste Jørn H som i sin tid forsov seg til morgen-tv. Way to go! Det eneste trønderdansebænd oppnår på morgen-tv, er å sementere den feilaktige oppfatningen om at det er galt å stå tidlig opp om morgenen. Selv om sannheten sannsynligvis er at trønderdansebænd"gutta" bare legger seg litt ekstra seint når de har morgen-tv-opptredener; i seng klokka 08 i stedet for 0455.

Nå sier de forresten på tv at det ikke er snakk om et trønderdansebænd, men noe helt annet. Det tipper jeg de fleste driter i. De kan bare sitter der med guttungefrisyrer og dobbelthaker og insistere på at de opprinnelig spilte mye Status Quo.
- Det er unektelig mye Status Quo og Boogie i dere fortsatt, sier Programlederen
- Whatever they're selling, I don't want it, sier jeg. Og Butch (tror det var første gang jeg la merke til en uttalelse i en film. Og det må ha skjedd på 70-tallet.)

Viktig tilleggsinformasjon til deg som tror jeg omsider har vokst fra den på grensen til upassende beundringen for Bjarne B: Det har jeg ikke. Men det betyr ikke at sjangeren har noe på morgen-tv å gjøre. Eller på tv i det hele tatt for den saks skyld.

Have to vomit and shower. NOT! Men må gjøre alle de vanlige tingene som må gjøres før et alkoholfritt lunsjarrangement.

Notat til meg selv:
Husk å sjekke om lunsjgjester ar avholdsmennesker før jeg avtaler lunsj med dem. Dersom lunsjgjester ikke er avholdsmennesker; sørg for å ha iskald hvitvin. Så går det meste av seg selv.

Enda et notat til meg selv:
Husk å sjekke hva lunsjgjester er allergiske mot. Er det mulig å være allergisk mot muffins fra Freia? Er det min feil dersom lunsjgjester er allergiske mot absolutt alt jeg serverer?

Notat til Hun Derre Gud:
Takk for at du minnet meg på å kjøpe cirka åtte typer te siden jeg vet at noen lunsjgjester simpelthen elsker te.

Det er mulig vi må ha hjelp fra NASA for å være garantert sol framover. Men vandrende lavvo med solbriller var en deilig følelse i går.

Noe som ikke er en delig følelse, er det nye webkameraet på jobben. Jeg har nå et godt innblikk i hvor jævlig jeg egentlig ser ut. Og jeg har et godt grunnlag for å skjønne hvorfor sjarm ikke lenger funker så veldig bra i møter.

For øvrig gikk det nettopp opp for meg at jeg har markedsført veldig dårlig at jeg lyver på meg å snakke utallige språk. Jemand weisst nicht daß mein Deutsch sehr gut ist. (I min gamle jobb trodde de at jeg til og med snakka flytende russisk. Men der hadde jeg nok overdrevet en smule. Jeg kan kun bestille øl, be om hjelp (i tilfelle jeg har bestilt for mange øl) og si at jeg ikke skjønner russisk - samt at jeg er journalist som jeg jo ikke er. I min gamle jobb trodde de også at jeg kunne spille på samtlige instrumenter. De var lette å lyve til mine gamle kolleger.)

Noen har fortalt noen at det er veldig effektivt å bruke fornavnet til folk de snakker med i telefonen og på email. På den måten skal disse noen som bruker fornavnet til folk de snakker med i telefonen og på email, oppfattes som en venn som bare vil oss vel.

Jeg innser at jeg opp gjennom tidene er blitt lurt til å føle meg spesiell ved flere anledninger ved at noen har brukt fornavnet mitt. Dette er spesielt absurd siden folk som kjenner meg godt, sjelden bruker fornavnet mitt, siden jeg på ingen måte liker fornavnet mitt og siden jeg konsekvent presenterer meg med etternavnet mitt (som jeg liker veldig godt, bortsett fra på spansk selvsagt, for på spansk betyr etternavnet mitt 'stor', og jeg vil jo bare være blek&interessant).

Jeg befinner meg i et dilemma som likner det dilemmaet rike og berømte mennesker sikkert er i konstant: Finnes det ekte vennlighet der ute? Eller driver de og bruker fornavnet mitt bare for å få flere og flere penger fra meg?

Ikke så galt at det ikke er godt for noe. Ved å slenge på en selger i alle mailer jeg sender, er jeg i hvert fall sikret å få et hyggelig svar nesten med én gang. 'Hei Jorunn, takk for henvendelsen, er du sikker på at du ikke egentlig sendte oss en mail for å kjøpe noe - for det er masse vi kan tjene penger på som du kanskje ikke hadde tenkt å kjøpe - men som jeg skal prøve å selge deg ved å bruke fornavnet ditt'. Og et hyggelig svar er kanskje bedre enn intet svar.

Produserte i går nok et lappeteppe som egentlig ble en ganske artig sak, siden jeg regnet feil og klippet feil og endte opp å sy sammen helt like lapper på rad og rekke. Til slutt sydde jeg lappeteppet sammen til en pølse og stappet en madrass inni. Så nå har jeg en madrass som kanskje vekker assosiasjoner til gamledager da alle var fattige og måtte sy sammen gamle klær når de skulle lage trekk til madrassene sine.

Apropos sy om gamle klær; dagens prosjekt er relativt oppnåelig - om enn nokså diskutabelt. Målet er å sy om en nokså sagnomsust juleballkjole til et antrekk som skal matche mitt framtidige image som blek og interessant.

Utgangspunktet er ikke direkte flatterende:


Sluttproduktet KAN selvsagt også bli nokså ikke-flatterende:
(Klikk på skissen for omskrivning av virkeligheten)


Eller eventuelt litt artig med litt tilbehør:


Nye leggvarmere er allerede innkjøpt som en slags inspirasjon.

Veldig viktige trendeksperter har bestemt hvem som blir trendy i 2007 - og det blir meg. Kanskje unntak av det som gjelder shoppingopplevelser. Hvis du noen gang observerer meg betale inngangspenger for å komme inn i en trendy butikk, ring vennligst straks den gule bilen.

Dette er lista over det mest trendy i år:

• miljø
• estetikk
• detaljer
• enkelhet
• autentisitet
• digitalitet
• moro
• shopping

• Miljø: 1000 poeng - siden jeg gjerne vil redde både Moder Jord og meg selv
• Estetikk: 999 poeng - fordi jeg veit hvilket stearinlys som er ett for mye og hvilke sko som ikke passer nederst på en ikke så innmari mager kropp
• Detaljer: skjønner ikke hva den trenden betyr, men mulig jeg scorer 500 poeng på å ha vært i alle jålebutikker i byen for å finne stearinlys som matcher dusjforhenget i den nye spaavdelingen
• Simple living: hvis det handler om å bake sitt eget brød og sånt, scorer jeg kanskje 2 poeng på kanelbollene mine; hvis det handler om å snekre sin egen hagebenk med planker fra et tre i hagen, scorer jeg kanskje 0 poeng
• Ekte, meningsfull og autentisk livsstil: 700 poeng med fradrag for et nokså stort behov for såpe på tv og generell sladder om kjendiser
• Digital kommunikasjon: Come On! Digital is my middle name. Too bad my first name is pronounced Urine in most not-Nordic languages. 5000 poeng
• Avkopling fra prestsjonskulturen: 10.000 poeng for mottoet Livet Er En Lek - som jeg vil tippe cirka noen tusen personer gjennom tidene har kunnet observere bli levd ut i praksis
• Shoppingopplevelser: 0 poeng fordi jeg hater butikker

Så kan du kanskje si at jeg er over middels opphengt i bulleted lists. Og da kan jeg kanskje si Er dette dine eller mine jævla kulepunkter på www?

Hadde bestemt meg for å se Piaf-filmen på Gimle i dag. Men så var det en lukket visning. I den anledning vil jeg gjerne si følgende til Dagsavisen:
- Hvordan våger dere å sette ting på forsiden som bare gjelder en bitteliten utvalgt gruppe i pene kjoler?

Vel. Change is gonna come. Jeg kan da vel lage min egen lille Piaf-aften i KV3. Jeg har musikken. Og med et speil som er buet riktig vei, har jeg nesten dama også. Litt sliten, med bustete hår. Og jeg angrer ingenting.

28.2.07: Fantomet var ikke død

Så er det bevist: Dersom du jobber med noe i 5-6 år, er det svært sannsynlig at du lærer noe om det du jobber med som du faktisk husker etter at du har slutta å jobbe med det du jobba med i 5-6 år.

Formiddagen er tilbragt fordypet i problemstillinger som ikke lenger var forventet å være rekonstruerbare. Men fantomet var altså ikke død. Det tyder på at det er nesten ubegrensede muligheter for å utrette ting på grunnlag av tidligere tilegnet kunnskap. Det igjen betyr at det burde la seg gjøre å løfte fram tidligere tilegnede kunnskaper om rengjøring tilegnet gjennom vaskejobb i hybelhusets 4. etasje på 80-tallet. Jeg behøver ikke engang å lukke øynene for å rekonstruere synet av felleskjøkkenet og fellesdusjen i hybelhuset i 4. etasje. Jeg husker til og med støvlene til den beboeren jeg fryktet mest av alle. Ok, jeg googlet Mannen med Støvlene - og mye tyder på at han nå er 1) vaktmester, 2) medlem i et menighetsråd på Vestlandet eller 3) lege (i så tilfelle er han blitt jævlig pen). Vel. Det er uansett ingen fysisk lov som påbyr bruk av rekonstruert visshet om tidligere ferdigheter.

Erkjennelsen av å ha vært i stand til å rekonstruere tidligere tiders (eeeh. fjorårets) kunnskapsbase kvalifiserer egentlig til litt champagne. Men jeg drakk den lille Cava-flaska i kjøleskapet i går kveld fordi jeg ikke hadde cola. Og det blir for drøyt å drikke champagne til 300 kroner flaska klokka 12 en vanlig onsdag bare fordi Fantomet oppviste tegn til liv.

Kan noen skru av Gunshot før jeg skyter hele anlegget? Skriver 'hele anlegget' bare for å tøffe meg. Selveste Anlegget er avgått ved døden. Og selv om Reserveanlegget er koplet opp mot moderne teknologi, kan det ikke måle seg med tidligere tiders lydkilder. Dessverre.

Rekk opp hånda alle som har laget seg en privat spa-avdeling på badet! I går ble toppen av en hælveteskommode fra Ikea påsatt små knotter som jeg fant i en skuff. Supplert med noen påkostede, miljøskadelige duftlys og noen eksklusive lavendelsåpestykker som var nedsatt til halvpris, er resultatet nesten uimotståelig. Så gjenstår det å se om noen gidder å sitte på en planke tvers over badekaret i timesvis bare for å innbille seg at det ikke er nødvendig å betale flere tusen kroner for å reise på spa.

Noen roper på meg for å minne meg viktige ting som må gjøres før dagen er over: Dusje. Kjøpe cola. Se tv. Og kanskje slappe av litt.

Dersom du har synspunkter på hvorvidt Ken Follett er platt eller porno, er du selvsagt velkommen til å komme med dem. Dette gjelder også dersom du har synspunkter på forskjellen mellom platt og porno. Jeg har i hvert fall ikke hjerte til å avskrive deler av et forfatterskap som platt bare fordi kontrastene mellom fantastiske situasjons- og menneskeskildringer og skildringer av seksuell aktivitet er mildt sagt store. Men så er det jo min første Follett. Og sannsynligvis den siste på veldig lenge - fordi jeg har vært i et annet land der de gir ut bøker som ikke blir gitt i Norge fordi de er så dårligere - men jeg kjøpte dem likevel. 11 stk av dem faktisk. Eller 10 hvis vi trekker fra den lille moroboka om katter. Som egentlig viste seg å ikke være morsom i det hele tatt. Med unntak av følgende nedtegnelse:

"If you want to call us a cult, that's fine.
The spaceship will be here soon."

Noen kaller det ekshibisjonisme. Vi kaller det utagerende selvironi. Det er sjarmerende på nesten samme måte som oppsøkende lytehumor. Og passer godt innenfor et rammeverk bestående av ikke-ambisiøsitet og lite annet.

Oppdateringene fra KV3 har som mål å avstå fra utstrakt bruk av skisser under oppdateringene. Og egentlig kunne dagens oppdateringer utelukkende bestått av t-skjorte-tekster memorert i løpet av noen timer i en favorittbydel i en by langt borte. Men så kom jeg til å gruble litt over hvorvidt det ville gjøre stor skade å klippe håret.

Og DER hadde jeg grublet ferdig. Og konkluderer med at mye tyder på at kort hår ikke blir noen direkte suksess - selv om vi tar utgangspunkt i svært optimistiske estimater for framtidig kroppsvekt.
(Klikk på skissen for nærbilde av frisyren)

En eller annen gang - eller rettere sagt to ganger - er det blitt meg innprentet at dersom jeg ikke følger med på nyhetene, er jeg en verdiløs person. Første gang var hele barndommen. Fordi min mor ikke visste at Kennedy var skutt før søsteren hennes kom ilende ned trappa og fortalte det. Fordi søsteren (min tante) hadde fulgt med på Dagsrevyen (hvis det het Dagsrevyen på den tiden) 22. november 1963.

Senere - cirka halve voksenlivet - er jeg relativt kontinuerlig blitt minnet på at nyhetsbildet er omtrent det viktigste i verden.
Men det er ikke sant.
Det er rett og slett simpelt hen så frækt at noen prøver å innbille meg at dersom jeg i dag morges ikke hadde fått med meg at kongen er 70 i dag, at Fru Kvotehandel vurderer å forhandle internasjonalt om flyskattar og at aksjemeklere tjener 17000 kroner timen, så ville jeg vært en uopplyst person.

Kortsiktig mål: Drite i å følge med på nyhetene hele tiden
Langsiktig mål: Følge med på det som er viktig (f.eks. om EU fortsetter å utvides seg ukritisk og hva som eventuelt er årsaken til at EU ønsker å omfatte land der folk sulter og slåss og gjenåpner atomkraftverkene sine så fort unionsavtalen er i boks).
Veldig langsiktig mål: Skape en revolusjon som gjør det unødvendig å bry seg om kongebursdager (fordi kongene er blitt vanlige mennesker), aksjemeklerlønninger (fordi ingen eier aksjer fordi alle eier alt og ingen eier noenting) og Kvotehandelkjerringer (fordi det å ta vare på Moder Jord er det eneste alle er opptatt av).

Må nesten på med solbrillene ved tanken på den strålende framtiden som venter oss. (Er imidlertid usikker på om Det Nye Partiet er de som kommer til å sikre oppnåelsen av ovenfor beskrevne veldig langsiktige mål. Leste Det Nye Partiets prinsipprogram nå, og det var mye snakk om kamp og lite snakk om Moder Jord. Men liker navnet Det Nye Partiet - selv om partiet selvsagt skal hete noe annet.)

Og ællers? Planlegger en liten Lieutenant Dan i dag. I anledning været og i anledning at vi skal ut på eventyr.
Men skal ikke rope så høyt som Dan - da jeg ønsker at de tynne blondinene med skjørt og bluser skal servere meg champagne - ikke valium.

I tilfelle du lurer;
I løpet av den siste koketimen, forvandlet min Bœuf Bourgogne seg til noe nesten uten sidestykke. Absolutely Fabulous. Også fargen ble til å leve med.

Over en kaffe med en av verdens beste menn, ble jeg her om dagen så henført at jeg absorberte oppskriften på en fransk rett som jeg nå bare MÅ prøve. Når en ekte gourmetkokk gidder å gå på café med meg og midt under samtalen utbryter
- Bœuf Bourgogne! Det MÅ jeg lage snart!
er det klart jeg blir revet med.

Retten skal visstnok lage seg selv - og det har den holdt på med i én time nå - og ser foreløpig ut som kjøttbiter i lyselilla oppvaskvann. Fargen skyldes den flaska med rødvin som kjøttet skal kokes i. Håper jeg. For å være ærlig, ser det ikke spesielt lovende ut det hele. Og jeg er usikker på om retten fortjener strevet med å lage den gourmetrotmosen som skal serveres ved siden av. Men dersom mosen blir god, gjør det kanskje ingenting at 80 kroner kjøtt og 80 kroner vin koker bort til noe totalt uspiselig.

Og ællers? Tøffe tider i KV3. Sto opp med riktig bein i dag og iførte meg rød plysj (chenille?) fra topp til tå:


Og det er for så vidt greit helt til man må på polet for å kjøpe vin til Bœuf Bourgogne:


Og sånn går nu dagan.

Notat til meg selv:
Husk å huske å slutte med å lage fotosjoppskisser av meg selv med og uten Lavvoen. Det bildet vi tegner av oss selv, er med på å forme det bildet andre har av oss. Og bare innenfor rammeverket av en gigantisk livsløgn går det an å håpe på at noen skulle finne på å utbryte
- Så tynn du er blitt!
bare fordi de har sett fotosjoppskissene og forventet noe enda mer fryktelig enn virkeligheten.

Husk også at tegninger av med selv med og uten Lavvoen bare er nyttige for meg selv. Og at tegninger av med selv i rød plysj kan vekke assosiasjoner til julenissen og dermed skaffe meg jævlig mye bry dersom for eksempel Skrållan forventer besøk av nissen førstkommende jul

Forventer effektivitet, har derfor trent, drukket kaffe og sett en dansk spillefilm (som jeg har sett mange ganger før) samtidig i dag.

Mulig jeg gjennomførte ovenfor nevnte for å skåne sjelen for en Petter&Silje-seanse på morgen-tv som så ut til å ha falt tilbake i et gjenkjennelig mønster; kopende, klukkende, smilende Silje og politisk korrekte Petter som kan mer enn alle intervjuobjektene til sammen - om samtlige emner.

Det viser seg at vi blir lurt til å tro at SV er en fiasko i regjering. Egentlig er de en suksess.

Av andre interessante morgen-media-hendelser er rally-VM på Hamar. Dette begynner vel å minne mistenkelig om nyhetssendingene i The Julekalender. Eller i Flåklypa Grand Prix egentlig.

Testa nettopp ut noe jeg fryktet skulle være en gigantisk livsløgn. På en spasertur med Sønnen her om dagen, diskuterte vi musikkinstrumenter, og jeg kom i skade for å utbrodere hvor merkelig det var at etter å ha lært å spille blokkfløyte ett eneste år i oppveksten, så kunne jeg fortsatt spille hva som helst på blokkfløyte - enda jeg (nesten) ikke har spilt siden 2.klasse. I dag hørte jeg en snutt av Lennons Imagine, og kom til å tenke på at den låta har jeg ikke på cd. Dermed var veien kort til å teste den på blokkfløyta. Det er mulig du tror jeg juger - men Imagine (først i C-dur, deretter i G-dur) var faktisk helt uproblematisk på blokkfløyta etter alle disse åra. Det mest skremmende var kanskje at kryss for F kom helautomatisk (som det bør i G-dur). Innser for øvrig at sønnen hadde rett da han på vår spasertur hevdet at blokkfløyte er det instrumentet som det alltid passer dårligst å spille på. Hassan er deeply shocked.

Helt ut av det blå (fordi jeg hadde glemt å sjekke kalenderen) dukket en alvorlig mann med skriveblokk opp på kontoret i dag. Han stilte en rekke spørsmål om hvordan jeg hadde det. Og noterte svarene mine på blokka. Mens jeg snakket, tegnet han meg til og med (trodde jeg). Spørsmålene var for så vidt nokså overfladiske. Og den eneste gangen han ble virkelig nærgående, var da han stakk fingrene inn i sideflesket for å sjekke om ryggen min var inntil ryggstøtten på kontorstolen. Alle fortjener 7 minutter terapi en gang i blant. Selv om tegningene bare viste hvordan skrivebordet, maskina, skjermen og stolen min var plassert i forhold til hverandre. Jeg sa at jeg simpelthen elsket det nye, ergonomiske tastaturet (i tillfelle det var terapeuten som hadde funnet det opp). Og da han foreslo at jobben skulle kjøpe en skammel til føttene mine, foreslo jeg en ølkasse opp/ned. For ikke å virke for fagorganisert.

Frykten for å bli oppfattet som fagorganisert skyldes følgende:

1. Tar ordet på et møte og foreslår noe som viser seg å være en form for demokrati
2. Blir møtt av vantro fra samtlige møtedeltakere
3. Går i meg selv og innser at alt som minner om demokrati bare skal brukes til å beskrive det som skjer når et veldig stort, vestlig land rykker inn i et land som har olje og en ikke-vestlig religion - sånn at det veldig store, vestlige landet kan få orden på landet som har olje og en ikke-vestlig religion. Etter hva jeg har forstått, er demokrati en slags blanding av oljetyveri og kristning. Og i hvert fall ikke noe som skal foreslås på møter.
4. Etter møtet har jeg to nye tilnavn: Che og Røde og det kreves at jeg må utrede mine holdninger i forhold blant annet til væpna revolusjon. Noe som for så vidt er veldig i tiden uansett.

Alt skal vekk - jeg også
Innbo, løsøre, frossenmat og katter gis bort mot henting, da vi skal ut å redde verden - og det haster

Da jeg er tilhenger av visualisering, har jeg visualisert den ikke for trange buksa grundig - og dro i dag ut for å hente (kjøpe) den. Og fant den i en dansk butikkjede med herreklær. Mente jeg valgte en bukse som skulle være akkurat litt for stor. Og har brukt kvelden til å lure på hvor det ble av det gamle selvbildet mitt, det som skisserte meg som mange størrelser større enn jeg faktisk var. Nå har jeg i stedet havna i tjukkasfella.

Jeg er faktisk stygt redd for at livet i lavvoen innen neste år kan utarte til noe de færreste ønsker å visualisere:

Fra dette:

2005/06 (100 prosent lavvo)

Via dette:

i år (lavvo som er krøpet oppover og blitt til jakke)

Til dette her:

neste år (lavvo som ikke lenger kan trekkes ned over sideflesket)

Fra kåpe til boblejakke til BOLERO på tre sesonger. Det er simpelt hen så frækt at jeg vurderer å sprette en trøste-champagne.

Jeg kjenner mange som er på møter, kino, middager, familiebesøk, foreldremøter, hytteturer, trening og utenlandsreiser hele tiden. Jeg vil ikke påstå at jeg beundrer dem. Jeg lurer mer på hvordan de får det til.

Følgende har jeg fått til siste uka:

• 1 seminar
• 3 dager familiebesøk
• 2 vanlige arbeidsdager
• 2 dager konferanse
• 1 barselvisitt
• 1 venninnemiddag

• 1 utenlandsreise i jobb (viktig møte i Stockholm)
• 1 reise privat (kosedag med venninnene i København, Tallin eller Hemsedal)
• 5 fulle arbeidsdager (minimum 8 timer pr dag)
• 1 venninnemiddag (på en restaurant jeg aldri har hørt om - men som alle som har peiling, har hørt om)
• 3 skiturer
• 3 økologiske hjemmelagede middager hjemme hos seg selv (2 av dem med økologisk rødvin til)
• 1 kinofilm (som jeg heller aldri har hørt om - og som de ser fordi de er veldig begeistret for regissøren)
• 1 foreldremøte (fordi de er FAU-leder på skolen til barna)
• 1 styremøte (fordi de har et viktig styreverv)
• 5 timer søvn hver natt (fordi de trenger rett og slett nesten ikke søvn fordi de får så mye energi av skiturene)
• I tillegg regner jeg med at de tar seg tid til å vaske det økologiske undertøyet sitt for hånd i en sinkbalje i bakgården - en sinkbalje som selvsagt ikke er en ekte sinkbalje - men en økologisk reproduksjon som er miljøvennlig og dessuten veldig dyr.

Siste ukas kosthold har vært en høydare med tanke på forebygging av positiv oppmerksomhet på grunn av utseendet. På toppen av hjemmebakt sjokoladekake og hjemmebakte kanelboller, har det vanket bortebakte boller (3 dager) og 2 ulike puddinger med krem og vaniljesaus (2 dager), creme brulee med aprikossaus (1 dag), brownies (bare 1 stk heldigvis), sjokolade (frokost og middag i går), tapas (med jævlig masse chorizos) og to dager med nachos med kjøtt og ost. (Mulig jeg kunne rettet opp bildet med å nevne et par treningsøkter, men da blir det ikke morsomt. Image is everything.)

De sier på tv at Forbrukerombudet har fått flere enn 7000 klager siste året. Men likevel har Selveste Ombudet rukket å klippe håret og pynte seg før pressekonferansen. Han har også med seg journalisten inn på et kontor for å vise fram klagebunkene. Mulig han prøver å framstå som en proletar ved å vise fram et stusselig kontor med jævlige bomullsgardiner og lakkerte bøkemøbler. Men jeg kan love at tv-folka ikke var på riktig kontor. (Det skriver jeg selvsagt bare for å late som om jeg har vært på nachspiel på det egentlige kontoret hans. Det har jeg selvsagt aldri vært. Dersom du noengang ser ovenfor nevnte kjekkas avbildet sammen med stygge, feite eller stygge&feite damer, kan jeg love at de damene heller aldri har vært på nachspiel på kontoret hans.)

Stakkars Kokkelise (som jeg egentlig elsker) har mistet ordet 'dem'. Hun "pensler de og smører de og steker de" og til slutt spiser hun "de". Jeg tror faktisk Skavland må ta opp 'de' og 'dem' som tema. I og med at programmet hans skal være den eneste arenaen der du kan treffe hele Norge. (Hvis du ser bort fra slottsbalkongen 17. mai. Muligheten for at Håkon stiller med en "Det heter dem i objektform"-sticker på balkongen, er sannsynligvis liten. Etter hva jeg har lest, ville vi vel risikere at det da ble kunngjort at det heter dme i objektform.)

Heldigvis er det mye trøst å hente på de/dem-fronten. Mye trøst ja.

Jeg vurderer faktisk å sende følgende utklipp til en dame som tror hun snakker veldig korrekt og som etter at jeg påpekte feilbruken av 'de', har tatt en vurdering som ser ut til å gå ut på at det er bedre å snakke som Carlivar enn å bruke korrekt norsk når man er en person som vil opp og fram i verden:

"Han" er lov, ja. Det bare høres en smule trashy ut.
Samme med "de/dem"-diskusjonen - der er det selvsagt ikke lov, og det høres trashy ut uansett. "Jeg gikk bort og snakket med de" er en setning som ville fått meg til å ikke anbefale en person til en utlyst jobb.

I like!

Fy f som jeg hater at jeg får tilbud om en jævla msn tool bar hver eneste gang jeg må åpne IE for å oppdatere KV3 på www.

Har tidligere nevnt jakten på helsebringende tarmskyllinger og de kjemiske reaksjonene forårsaket av antibiotika. Nå har den lokale helsekostforhandleren for bare 350 kroner solgt meg en bitteliten flaske med et urteekstrakt og en boks med 60 kapsler med urter og bakterier. Dermed ser det hele ut til å være under kontroll.

Vedr. tidligere omtalt kortsiktig shoppingliste: Har faktisk kjøpt 2 stk skiposer allerede. Har også tatt fram alle skiene - av en eller annen grunn 6 par - og vasket dem og lagt dem i posene. Nå ser entreen nokså frisksport ut. Image is everything. Det er ikke akkurat duket for skidag for 6 personer, siden vi for så vidt ikke har 6 par skistøvler som passer til skiene - og siden vi bare har 4 par staver. Men image er som sagt alt.

Notat til skikongene:
Alle som vil fremme krav om tilbakelevering av ski fra KV3, bør fremme disse snarest - ellers vil skia gå inn i det generelle boet. Disse 'alle' som eventuelt kunne fremme krav om tilbakelevering av ski, dreier seg helt konkret om TT (racingski)og Heavy-Roar (treski). Jeg antar at de skia som ikke kan spores tilbake til eier, har tilhørt forhenværende skiløpere som ikke trenger skia lenger (fordi de - som Gruff ville sagt det - er gått bort. Det er for meg helt vilt at unge mennesker insisterer på å si at folk som dør, 'går bort'. Og jeg forbeholder meg retten til å rope 'død-død-død' nokså høyt hver gang disse unge menneskene forteller om mennesker som 'er gått bort'. De sier forresten bare 'gått bort' når de snakker om noen de har kjent. Elvis er for eksempel fortsatt død. Eller eventuelt kanskje ikke)

Vet ikke om jeg liker at verden ikke forandrer seg - eller om jeg hater at norsk språkpraksis insisterer på å fortsette sin ville ferd mot undergangen. Jeg vet bare at jeg er snart ikke klarer å høre flere 'Det var ... som/at'-setninger av typen:

Det var i går kveld at ...
Det var altså her at ....
Det var denne mannen som ...

Far leser.
Mor syr.
Danse mi vise.
Gråte min sang.

Det er altså far som leser
Det er altså mor som syr
Det var altså her visa danset
Det var altså denne sangen som gråt

Vedr. flinkinger og kosthold: I går hadde jeg med en appelsin som jeg spiste i lunsjrommet. Flinkingene lurte på om jeg hadde lagt om kostholdet. Det viste seg at flinkingene selv ikke hadde spist appelsin i oppskårne båter (altså uten å skrelle hele appelsinen og få sprøytemidler på alle fingrene og deretter plukke fra hverandre båtene sånn at alle båtene også får sprøytemidler på seg) siden de fikk det servert på skolen da de var unge (det med sprøytemidlene ble faktisk ikke nevnt, det skyldes sikkert at flinkingene bare kjøper økologisk frukt uten sprøytemidler. jeg skjærer av skallet på de ikke-økologiske eplene jeg kjøper også. men det gjør jeg inne på kontoret mitt så ingen ser det.)

Lærdom tatt (fått?) fra appelsinspisingen på lunsjrommet: Image som øldrikkende, smultslurpende, pølsegnafsende rølpekjerring er veletablert. Faktisk så veletablert at en av gutta på miljøflinking starter alle samtaler med meg med 'Vært på fylla?' Jeg har lagt merke til at alle andre samtaler på miljøflinking starter med

1. Gått på ski?
2. Jobba i helga?
3. Lest kronikken på side 7?
4. Sett det nye direktivet?

Oh yeah I'm so back! Gi denna dama flere fridager enn arbeidsdager per uke, så våkner evnen til å ergre seg over nesten hva som helst. Det med flere fridager enn arbeidsdager er selvsagt ikke sant. Det høres bare akkurat passe rølpete ut. Egentlig er jeg vel nå nede i cirka 4:3. Altså 4 jobbedager og 3 fridager i uka. Overgangssummen jeg betaler for denne tilværelsen i uendelig letthet, er selvsagt nokså høy. Så høy at jeg vurderer å gjenoppta suksessen fra sommeren 2005. Den sommeren jeg var konstant blakk og likevel drakk øl ganske often fordi folk som (desperat) trenger noen å drikke øl sammen med, gjerne spanderer et par øl på en som vanligvis betaler for sine egne øl.

Har helt glemt å rapportere om siste ukas filmbegivenheter. Tre Gudfaren-filmer tilbakelagt. To av dem for aller første gang. Etter å ha sett 3xGudfaren, har jeg lagt merke til at mye som foregår på tv, refererer til disse filmene nesten ustanselig. I går observerte jeg for eksempel at dama i Family Guy vedgikk at hun ikke likte Gudfaren-filmen. Dessuten henviste datteren til Raymond at hun hadde gitt bestefaren et tilbud han ikke kunne si nei til.
Sånn som her

Gåsch, hadde helt glemt denne fantastiske nettsiden, der de blant annet har Nicholas Cage på sitt aller beste og Monty Pyton på det beste
Hmm. Må visst spille lydsporene to ganger for å få med hele.

Har også sett en norsk film som var bra; Musikk for bryllup og begravelser Men siden jeg ikke husket hvem som hadde laget filmen, var det ingen på miljøflinking som hadde noen referanse til den. Flinkingene syns det er viktigst å huske regissører. Med unntak av en av de flinke jentene - som er på grensen til sykelig opptatt av Mats Mikkelsen. På en helt annen måte enn vi selv er opptatt av MM - siden vårt engasjement i ham går på gjenbruk av favorittfrasen hans fra Adams Æbler: Det dér er simpelt hen så frækt.

Kan en fridag defineres som en ekte fridag dersom man sitter ved pcen og surrer hele dagen? Sannsynligvis ja. Men gjenhør med Nicholas fra Moonstruck har satt meg på bedre tanker. Lete i vhs-hylla nå.

Cirka 20 kanelboller med vaniljefyll bakt og fortært i KV3 en søndag ettermiddag. Dersom noen i miljøflinking får vite det, kommer de til å si:

- Åh, var det bursdag?
- Med grovt mel da vel?
- Vi gikk på ski vi
- Vi hadde linsesuppe - nydelig!
- Min svoger spiste en gang tre napoleonskaker på én dag
- Vet du, det beste jeg vet, er speltbrød med erter i. Og på.
- Jaaaa, det er det beste vi vet også!

Notat til meg selv:
Husk å alltid ha med loff når jeg skal spise felleslunsj. Aller helst loff med nugatti. Eller peanøttsmør - for peanøttsmør lukter sånn at alle legger merke til det. Og da kan jeg nesten love en diskusjon om at det faktisk finnes sunne peanøttsmørtyper som man kan kjøpe i helsekostforretninger. Og så har vi det gående.

Ikke misforstå; er ikke utakknemlig eller noe sånt. Er ikke helt her heller:


Men på vei tilbake til å leve mye av livet på www
og til å leve lite av livet på



gjenopplives tanken på verden utenfor KV3.

Dersom biten med noter ikke sier deg noe som helst, prøv denne eller nr 11 her

Akkurat idet jeg hadde begynt å sjekke markedet for helsebringende tarmskyllinger, har medikamenter sørget for å ordne opp med hele gode, gamle GI tract. Og dersom enda ett menneske prøver å prakke på meg biola og andre syrlige melkeprodukter, kan jeg komme til å bli voldelig. Gud veit hvordan narkomane og pillemisbrukere i det hele tatt overlever et liv med kroppen full av kjemikalier. De overlever vel for så vidt heller ikke.

Jeg lurer på om Barbie kommer til å dø. At det faktisk er slik at etter mange tiår med hets av urealistisk anatomi (lange, slanke bein, bittesmå føtter, mikroskopisk midje og kjempepupper) - så kommer Selveste Barbie til å bli drept av miljøreguleringer. Det vil i så tilfelle simelthen være for vilt. Her har feministene (tror jeg) kjempet for å drepe et feilsignal i årevis, og så viser det seg at ikke bare kan vi få dårlig selvtillit og spiseforstyrrelser av å leke med dukkene, vi kan også bli reproduksjonsskadet. Og det er jo synd, siden de fleste av de som leker med barbiedukker, ikke er helt ferdige med å reprodusere seg.

Jeg er usikker på om man må tygge på barbiedukkene for å få i seg ftalatene, og om det da faktisk er slik at barbiedukkene ikke er så farlige likevel. Men det spiller visst ingen rolle, for vekk skal alt samma. Eller kanskje ikke, siden leverandøren sier de allerede har tilpasset dukken. Veldig usikker på hele greia nå. Og kjenner at jeg uansett er utenfor målgruppen, siden jeg har kastet både mine egne og min datters barbiedukker. Og aner ikke hvorfor jeg i det hele tatt begynte å surfe på barbieskandaler på en fridag. Etter å ha besøkt leverandøren hjemmesider, er jeg imidlertid nå 100 prosent beroliget. Hvem kan unngå å stole på disse julenissens hjelpere?

Viktig forskning på morgen-tv nå. En forsker har funnet ut at jenter skriver flest tekstmeldinger - og at jenter skriver om flere ulike tema enn menn.

Takk til guden for hvitt som har våkna. Det er sannsynligvis tid for akebrett og ski (eeh; akebrett ELLER ski). Men foreløpig pågår kun beundring av hvitt fra vinduet. Helt ok det også. Så lenge ikke innbitte mennesker med trange langrennsdrakter begynner å toge forbi.

Alltid beredt, men har ikke fått prøvd tidligere omtalte brodder. Er usikker på hvilken vei de skal være. Er dessuten veldig sur fordi skobutikken tok 250 for dem mens apoteket tar 139 for nøyaktig de samme. Det er den samme skobutikken som har Oslos beste utvalg av Martens. Det er mulig avansen på sannsynligvis 150 prosent også slår ut her, og at Martens til 1300 egentlig koster 520 kroner pluss for eksempel 50 prosent avanse som blir 780 totalt. Og der er vi vel inne på noe

Shoppingliste neste uker: Høye Martens, kul, billig veske, myk sofa, stor skipose. Kom ikke her og etterlys allsidighet.

Tid for vafler. Ikke fordi jeg er snill. Bare fordi vi har gammel melk som må brukes opp. Naturligvis.

Når tiden generelt tilbringes horisontalt foran tv, går helga både fort og sakte samtidig. Helgas tv-titting (anslagsvis 30 timer siste 2 døgn), har bragt fram behov for å analysere deler av tv-tittinga. Og vet du hva? De tre siste filmene jeg har sett, har vist rulleteksten på henholdsvis cd-cover, fotoalbum med automatfotos og flassete murpuss. Først (High Fidelity) syntes jeg det var litt innovativt med cd-cover. Deretter (Amelie fra Montmartre) ble det jo nesten som herming med de sammenlimte automatbildene. Og til slutt (Mifunes siste dans) var begeret fullt når det gjaldt kreative rulletekster. Dette sier altså kvinnen som i en årrekke har lurt på hvorfor rulleteksten på filmer alltid skal være på en måte midtstilt. Litt for lite å holde på med, kanskje?

Plan: skaffe meg en hobby. Fort. Det er faktisk mulig at jeg allerede har skaffet en. Må bare prøve den ut én kveld for å sjekke om det passer for meg. Takk til Nico, forresten, som et bittelite øyeblikk fikk for seg at JEG hadde begynt å spille golf. Når jeg tenker meg om, var det kanskje en sarkasme. Jo. Det var det nok. Men takk likevel.

Det er avgjort at jeg ikke kan nok om norsk fagbevegelse til å mene noe om Gerdliv og Yssa. Kombinert med nokså alvorlig hormonrelatert humørbrekk, er erkjennelsen om manglende kunnskaper om norsk fagbevegelse utvidet til å omfatte manglende kunnskaper om absolutt alt som politisk korrekte personer bør være orientert om. Inklusiv fridykking (på tv i går) og australsk politiarbeid, herunder forskjellen på narkotikaetterretning og voldsavsnittet på en politistasjon et eller annet sted i Australia (også på tv i går). At jeg visste hva en bipolar lidelse var, spilte egentlig ingen rolle.

Ukas høydepunkt:
Kvinne omtalte torsdag egen frisyre som en legoborg.
Hun kunne ikke helt gjøre rede for hvor ideen kom fra, men da jeg spurte, forklarte hun med hendene nøyaktig hvordan en legoborgfrisyre ser ut.

Ja, det er frekt å lytte til andres samtaler på offentlige steder. Men som regel napper jeg ikke folk i ermet og spør hva de egentlig mener med det de sier.

En annen kvinne ga onsdag en levende beskrivelse av hvordan naboens festfakler i svært sterk vind nesten hadde skremt vettet av henne. Enda naboene hennes er voksne mennesker, hadde de altså satt ut fakler fordi de skulle ha fest - til tross for at det blåste. Kvinnen som fortalte sin medpassasjer på bussen om faklene, innrømmet at hun hadde vurdert å gå ut og flytte på faklene, så skremmende hadde faklene vært. Men naboene hennes er jo voksne mennesker, så hun hadde latt være å flytte på de livsfarlige faklene. Og klokka 23 hadde heldigvis festen sluttet og faklene var blitt slukket. Det var da jeg begynte å lure på om naboene hennes kanskje ikke var voksne mennesker likevel. Siden de avslutter en fest klokka 23. Den samme damen syntes for øvrig det var nokså morsomt at alle grekere har navn som slutter på -is. Det visste jeg ikke. Men så kom jeg på Mikis Thodorakis, og innså at hun har rett. Jeg kom også på Anagnostis Tselentis som er den eneste grekeren jeg har kjent. Selv om moren hans var norsk. Og hadde en tykk golden retriever.

Hassan hater snø. Jeg har kjøpt brodder (250 kroner) til skoene og skal prøve å elske snø så lenge den varer.

Kom riktig skjevt ut på dag 1 av det nye livet. Kvalitetstid bør neppe starte med røkt kjøttpølse til frokost. Men jeg tenkte på De Voksne i Afrika og hadde ikke hjerte til å kaste pølsa som lå helt alene på en tallerken i kjøleskapet.

Som oppfølging av ovenfor beskrevne frokost er tiden inne for å finne igjen trimvideoen jeg kjøpte på loppemarked i sommer. Siden jeg ikke husker navnet på noen toppmodeller eller superstjerner, husker jeg heller ikke hvilken stjerne som har laget videoen. Men det var i hvert fall ikke Jane Fonda - kvinnen som skal gi alderdom et ansikt ved å se ut som en 30-åring på 70-årsdagen. (Dersom hun ikke hadde bestemt seg for å gi alderdom et ansikt, ville hun vel satsa på å se ut som en 28-åring. Og der er jeg faktisk inne på noe; mine to første rynker kom etter en heisatur da jeg var 28. Jeg syntes de var litt sjarmerende - for det var en ekte heisatur, og rynkene minnet meg en kort periode om hvor morsomt jeg hadde hatt det. Dessuten var jeg på nedadgående vektkurve det året. Gikk ned 20 kilo akkompagnert av lyden av fravær av mann. Et forsiktig estimat anslår at 17 av de 20 kiloene nå er tilbake og ligger godt plantet rundt midtpartiet (bortsett fra de 2 kiloene som sitter midt i trynet). Dette skriver jeg selvsagt bare for at de som eventuelt syntes jeg var fin i gamledager, skal skadefryde seg over at verden er gått sin skjeve gang videre uten dem. En kvinne må unne sin tilbakelagte omgangskrets en dose skadefryd nå og da.)

Har vurdert å sende en email til Petter N i dag etter at han toppet en reportasje om en rideskole for barn med å antyde at Kokkelise drev og stekte hestebiff. Etterpå sa han at han hadde dårlig samvittighet. Og toppet den dårlige samvittigheten med å føye til at hestebiff faktisk smaker kjempegodt. Snakk om å satse på at de ikke har seere! Kjære Fru PetterN! Jeg skjønner godt at du må fylle tiden med å rydde opp i fremmede folks leiligheter - når du våkner opp hver morgen med gullkornene fra PN trillende utover putevaret.

Hvis jeg ikke husker å redigere dette overtrampet fra KV3 innen vi blir rich&famous, minn meg på det, s'il vous plaît!

Hvis du ikke synes dette var et overtramp, ikke bry deg om det, por favor.

Por favor, ja. I skrivende stund er det usikkert hvorvidt det er lurt å lære seg flytende spansk når det viser seg å være nesten umulig å lære seg flytende fransk og serbisk. Men en rask vurdering tilsier at det sannsynligvis er mye letter å lære flytende spansk enn å lære noe annet språk flytende i det hele tatt.

For øvrig er det sannsynligvis på grensen til uimotståelig med skandinavisk aksent på et hvilket som helst flytende fremmedspråk (med unntak av når de svenske gutta roper Eisi-Deisi mens de ser på AC/DC-videoer siden AC/DC ytterst sjelden er i Skandinavia. Hehe. Viser seg at de spilte i Chateau Neuf i 1980, i Spektrum i 1991, i Oslo i 1996, i Spektrum i 2000 og på Ullevi i 2001. Kanskje bandet er oppløst og at det er derfor vi må nøye oss med Eisi-Deisi-videoframføringer).

Men altså:"Flytende fremmedspråk" behøver ikke bety plettfritt fremmedspråk. Likevel: Noen skritt videre fra I am Job bør vi nok satse på.
Det er tilgivelig - men ikke imponerende - dersom du ikke har et nært forhold til sitatet I am Job.

Uups. Dette bærer helt galt avsted.

PAUSE

Fant treningsvideoen. Det er Flo-Jo. Og det er VHS. Altså må jeg gjennomleve noen minutter med ansvarsfraskrivelse og anbefalinger om legesjekk før jeg kan begynne å trene. Nokså paradoksalt med tanke på at Flo-Jo selv døde av hjertetrøbbel mens hun sov.

Kort oppsummert:

• Feiret jul? nei
• Spist ribbe? nei
• Pynta tre? nei. absolutt ikke
• Fått gaver? ja; 6 stk; ullsokker, kjede, bok, penger, strandstoltrekk og skrivebok; pluss en flaske akevitt fra jobben, men den teller ikke
• Gitt gaver? ja. 13; bok, bok, bok, bok, cd, cd, cd, cd, cd, vin, vin, vin, vin; altså ingen nye takter på gavefronten; bortsett fra at den ene boka var en lydbok; altså egentlig en cd
• Gått barføtt i sanda: ja. mange mil. men mest med sko på
• Drukket øl og brølt ved poolen: øl ja. brøling nei
• Brukt euro? ja. men mindre enn forventet. jippi.
• Antall ganger vært på amerikansk restaurantkonsept med gitarer på veggene: 2
• Antall ganger vært på mexikansk restaurant med Elvis, Marilyn og alle de andre på veggene: 2; og besluttet å ha Elvis og Marilyn og alle de andre på veggene hjemme også; men har egentlig ombestemt meg nå
• Antall bananplantsjer besøkt: 1
• Antall kamelfarmer ikke besøkt: 1; men angrer litt, for over noen øl begynte vi som hadde vært på kamelsafari sammen i 2004 å mimre om hvor fantastisk kameleieren var
• Grad av sentimentalitet og vemod som preget hjemreisen: meget stor; takk til samtlige frammøtte - cirka 16 personer; sånn er livet i den alternative jula

Vet ikke om det er Mor Staten eller Far Kommunen som tar mesteparten, men Mor og Far er i hvert fall blitt enige om at Datteren (jeg) har betalt sin (min) siste restskatt. Nå skal penga inn hver måned. Og det er slutt på å ha like mye utbetalt som alle andre med bare halvparten så mye jobb. Æsj. Lurer på hvor lenge jeg kan vente med å levere det nye skattekortet.

Årets julenisse - eller kanskje mer noe i retning av Årets Moder Theresa - heter Fredrik og driver et hotell som gjorde det mulig å forlate Moderskipet uten å involvere nabolaget. Etter 3 dager hjemme blir vi nå gjenkjent av våre egne katter - iiik - som du kanskje ikke har møtt 2/3 av: Ozzie og Zelda, Ozzie og Zelda igjen - og Hassan.

I rettferdighetens navn: Må be om tilgivelse for tidligere ufordelaktig beskrivelse av kvinnelig slektnings julegavetvang før jul. Takket være min grenseløse hetsing av enkeltes julegavepress, droppet vi å utveksle gaver. Men i posten fikk jeg ikke gavepakning med miljøfarlig såpe. I stedet fikk jeg veldig god te. Og ungene fikk en eske smågodt. Som jeg har spist opp selv - siden barn ikke har godt av slikt. Uansett har jeg dårlig samvittighet for at jeg ikke leverte vinen (som jeg drakk opp selv i stedet) og cden (som jeg ga til noen andre i stedet).

Forlot Nerd City for siste gang i går. Derfor på grensen til overstadig optimistisk i dag. Sannsynligvis mest for å kamuflere smerten over å ta til venstre i enda et veikryss.

Men den største optimisten er hun som spesialbestilte vekter på 5 kg i en veltrent periode. Vekter som det nå er nesten umulig å løfte.

Tok en jule-Tårnfrid. Satte av en hel dag til Må Møtes Før Jul. Kosta meg 800 spenn. Men mest fordi siste Må Møtes Før Jul kulminerte i en miniflatfyll omgitt av irsk julepynt. Samt en åpning av et utested jeg ikke husker hva heter, men vi kaller det Det Stedet Som Het Skansen Før. Ved en feil slapp vi inn på Det Stedet Som Het Skansen Før én time før de egentlig startet åpningen, og vi ble vel dermed en slags framtidige veteraner på Det Stedet Som Het Skansen Før. Personalet var utslitt, for de kom rett fra IKEA til åpningen. Musikken husker jeg ikke så mye av fordi jeg fikk et årlig julesentimentalt sammenbrudd og satt på en sofa og grein og drakk GT et par timer.

Notat til meg selv:
Husk å ikke glemme at det er dumt å drikke mye alkohol rett før jul når alle planlegger å feire den jula vi ikke feirer.

Husk også å ikke glemme at det kan være lurt å skrive ned på en lapp hva julesentimentaliteten dreier seg om, for noen ganger husker de du grein på skulderen til, at du har vært fryktelig deprimert på grensen til suicidal og de insisterer på å snakke om depresjonen dagen etter og da er det nokså flaut å ikke være deprimert i det hele tatt lenger. Men da hjelper det selvsagt å ha et lite lager av opparbeidet, ubegrunnet selvmedlidenhet sånn at det går an å hikste litt hjelpeløst mens den som husker hele samtalen fra dagen før, kan rekonstruere depresjonen i ro og mak.

Egentlig er det helt fantastisk hvor lett det er å late som om man husker ting man ikke husker. Gode hjelpespørsmål er for eksempel:
- Jeg sa det da ikke sånn?
- Men du bestilte mer å drikke du også?
- Du må ha misforstått? (ikke akkurat et spørsmål)

Hvis det er riktig ille, kan det være nødvendig med helt basic spørsmål som:
- Rart jeg ikke skled på isen med de høyhælte skoene?
- Åja, det stemmer, jeg skifta til støvler før vi gikk videre?
- Jeg brukte vel cirka 500 kroner på det siste stedet?
- Så du hvor jeg mistet 500-lappen min siden jeg ikke brukte et øre på det siste stedet?
- Åja, jeg trodde jeg betalte taxien med kort?

Veldig mange (de fleste) tror ikke det er mulig å ikke huske noenting. Disse som ikke tror det er mulig å ikke huske noenting, kan for eksempel huske sånne ting som:
- Fy fillern som jeg sjanglet i drosjekøen klokka 4
- Jeg visste at jeg kom til å glemme den lua da jeg la den på bordet klokka 3
- Du skylder meg forresten 350 kroner for den flaska med vin som du bestilte klokka 2
- Hva gjorde du egentlig på do i 45 minutter?
- Men det var i hvert fall digg med den burger'n på vei hjem. (noen av oss husker aldri burgere, men kommer på dem når vi får øye på et sesamfrø mellom to tenner neste morgen.)

Sorry. Altfor langt notat til meg selv.

Det er nokså provoserende å måtte forhandle seg fram til et møte for å bytte 1 stk rødvin mot 1 stk gavepakning med miljøfarlig såpe og sjampo som avsenderen har fått av moren sin som jobber på en såpefabrikk. Det beste er at hun drikker ikke vin og jeg får utslett av den jævla såpa og derfor kaster jeg den hvert år.

Skal slette dent om den jævla såpa fordi både mora og dattera kan bli veldig fornærma og så får jeg aldri mer gratis vaskepulver som jeg ikke får utslett av

1 stk lavvo dukket opp på kontoret mitt i går. Verden ble atter vakker.

Tilvenning pågår i forhold til å skulle forlate Senter for forskningforskningforskning sannsynligvis for alltid etter alle disse årene (2,9 år).

Den viktigste tilvenningen pågår i forhold til å venne seg til ikke å kunne logge seg på en pc fra en hvilken som helst ubrukelig mac for å finne kjente elementer å lette hverdagen med.

Som trøst skal Lisensvennene gi meg et helt nytt tastatur og en flatskjerm til macen. Og kanskje en trådløs mus. Og hvis ingen går i fella men passer seg for den, kan det hende at jeg skal få min helt private remote desktop som kanskje kan inneholde pc-elementer selv om den sannsynligvis ikke kommer til å ha noe som helst med Microsoft å gjøre. I hvert fall kan det bety mulighet for flukt fra eplet.

Eplemaskinen har for øvrig et fantastisk kontaktdatabaseprogram. En stor appelsin (sol) som spratt opp på skjermen så jævlig ofte at jeg måtte slette den (appelsinen/sola). Dermed er jeg den eneste hos Lisensvennene som ikke har tilgang til kontaktdatabasen. Og kan faktisk nesten ikke gjøre jobben jeg har fått tildelt med å sende ut elektroniske julekort. Synd.

Hvem har glemt en jobb hun har lovet å gjøre for reisende arbeider på Senter for forskningforskningforskning? Tusenvis av nordmenn i det fjerne og på havet sitter og venter på det aller nyeste om EUs allokeringsplaner og Mongstads ikke-CCS-planer. Sorry. Have to switch. To my dearly beloved soon to be gone remote desktop.

Vedr. champagnetrenden: Det viser seg at trenden er en farsott. Glassmalersken fra Drammen er også bitt av trenden. Hun hadde rett og slett kjøpt 1 stk Moët og 1 stk Piper-Heidsieck med seg fra London og det viste seg at disse egnet seg ypperlig til juleverksted.

Kveldens høydare må ha vært da Teltnaboen fra Roskilde med de røde skoene proklamerte at også hun ville bygge opp et champagne-lager. Hun rakk akkurat å trekke tilbake proklamasjonen idet latteren brakte løs.

Men takket være bidraget fra Glassmalersken fra Drammens London-tur, er mine 2 flasker fra Stockholm intakte.

Lite julemas i år? Kan skyldes at det ikke skal være jul i år. Men så fort jeg har postet kortene, skal jeg rigge opp en bitteliten statistikk. For å opprettholde en viss grad av tradisjon.

1. Skifte sengetøy etter nokså mange uker med det forrige
2. Legge meg i senga med en pose p-gull og en bunke aviser

La oss hoppe i det: Jeg har drikki vekk Lavvoen. Et eller annet sted mellom Nordpolen og KV3 står en forlatt lavvo og lurer på hvor det ble av den dama som på begynnelsen av kvelden befant seg inni den. Og alt dette kan vi takke klimaendringene for. Det sier seg selv at det er lett å glemme en lavvo når det går an å spankulere ut fra et julebord på høge hæler uten yttertøy i desember.

På den lyse siden: Jeg huska å ta med meg adventslysene jeg hadde kjøpt på vei til julebordet. Så blir det jul uansett.

På den ikke fullt så lyse siden. Lavvoglemming kan henge sammen med:

• 3 kopper gløgg før maten
• 5 glass vin til maten
• 4 glass rosa champagne (eller snarere Cava) etter maten
• 1 øl etter quizen (ja. quiz på julebord. hva gir du meg? og laget mitt tapte så det suste.)
• 6 glass rødvin cirka i forbindelse med styring av stereoanlegg og dansing

På den voldsomt lyse siden: Jeg rakk å sy om den stygge, røde jakka til et jævlig kult skjørt før julebordet. Resultatet ble så vellykka at jeg vurderer å sy om alle jakkene mine til skjørt. Siden skjørtet lå an til å bli veldig kort, ble en boxershorts (arvet av en nevø) påsydd inni og øverst. Etter å ha klippet boxeren opp litt, ble resultatet et jævlig kult skjørt med både fór og linning. Rett og slett fabulous. Toppet med en av de tre for trange toppene jeg kjøpte forrige uke, som jeg hadde sydd igjen foran så den ikke skulle sprette opp, så det gjorde den ikke (og jeg orker ikke tenke på om den kanskje ble for kort da jeg dansa swing for jeg er så imponert over at det viste seg at jeg faktisk kunne danse swing).

28.11.06: Nytt fra Lavvoen

Tro det eller ei: Opptil flere personer har skrytt av Lavvoen siden jeg tok den fram i høst. Etter mine beregninger har jeg hatt Lavvoen i nokså nøyaktig to år. Og ingen har skrytt tidligere. Derfor vet jeg kjempegodt hvorfor de skryter i år. Fordi den likner mindre på en lavvo i år. Fordi jeg er blitt så tjukk at Lavvoen er blitt helt ettersittende. Og fordi den er blitt helt ettersittende, så krymper den i lengden. Derfor sier folk "fin jakke, hvor har du kjøpt den". Og jeg svarer "det er Lavvoen fra i fjor og i forfjor". Og de sier ikke mer for de har egentlig bare prøvd å muntre opp en tykk dame.

Siden du sannsynligvis nesten aldri treffer meg, har jeg laget en skisse av årets lavvo:

For at dette ikke skal bli fryktelig forvirrende, legger jeg for ordens skyld ved en skisse av fjorårets lavvo:

Bilder sier som du vet mer enn tusen ord. Og for å gjøre det hele komplett grotesk har jeg kjøpt en nokså for trang bukse som da jeg kom hjem viste seg å ha strass på lommene bak. Ikke at det med strass bak spiller noen rolle egentlig. Siden buksa ikke går helt igjen foran, må jeg uansett ha en eller annen form for tunika over. Hvilket jeg trodde jeg kjøpte i går. Men tenke seg til; de tre romslige overdelene jeg kjøpte i går, ville knapt nok vært romslige til Twiggy (vet ikke om det er et dårlig bilde, Twiggy kan ha blitt tjukk nå, men du skjønner hva det dreier seg om)

Notat til meg selv:
Husk å slutte med å tro at de største blusene på stativet alltid passer. Husk å begynne med å prøve ting jeg kjøper FØR jeg kjøper dem. Vel. Buksa prøvde jeg. Den passer veldig godt om et par dager. Fordi jeg har sluttet å spise. Det var dem (kiloene) eller meg (tjukka). Når Selveste Lavvoen blir forvandlet til et pølseskinn over natta, blir det en slags vekker.

Notat til meg selv 2:
Husk å dusje med én gang jeg er ferdig med hjemmeaerobic sånn at jeg ikke får lungebetennelse.

Mulig jeg sikter for høyt med denne nye champagnetrenden. Etter å ha testet et lite utvalg av musserende nesten-champagner siste ukene, siktet jeg mot 4 flasker Bollinger i Stockholm. Da jeg så hva de flaskene som sto i hylla kostet, ble det med ett helt greit at de ikke hadde Bollinger i taxfree-butikken. Endte opp med å bruke 350 kroner på 1 stk Nicolas Feuillatte og 1 stk Lanson. Hun dama som pleide å kjøpe Bollinger til meg i julegave, må ha vært veldig rik.

Veldig fantastisk bonus på Stockholmsturen: Hvem andre enn min gamle reisefelle fra Verdens Viktigste Virksomhet skulle ta samme fly hjem som meg? (Tidligere bidragsyter på HP23 på www faktisk.) Ordet mimring er neppe dekkende for vår totale rekapitulering av tidligere tiders tokter på vegne av forbrukernes rettigheter.

• Antall turer gått i helga: 2 (begge til videosjappa)
• Antall filmer sett i helga: 3
• Én om desperat singel dame
• Én om homofile menn
• Én om gamle folk som ble forelska
• Antall liter grått under og etter Brokeback Mountain: cirka 2
• Filmen framkalte faktisk et lovforslag: Forbud mot skaphomseri i 2006. Skaphomseri er faktisk mitt aller nyeste hatobjekt. Og jeg driter i om noen har ekstremkristne men gode gamle mødre som de ikke vil såre. Så trist var Brokeback Mountain.
• Antall ganger gått virkelig i dybden og analysert graden av egen
  a) lykke b) tilfredshet c) magefølelsesrespons: 10
• Resultat av analyse av egen lykke, tilfredshet og magefølelsesrespons: dum ting å holde på med kombinert med pms
• Antall måneder framover laget budsjett for: 10
• Forventet fortegn i kontantkassa ved enden av de 10 månedene: PLUSS
• Åja! Fabulous News Coming Up:
• Antall skatteoppgjør fått beskjed om var feil: 2
• Opprinnelig restskatt mottatt krav om: 14000
• Endelig restskatt fått beskjed om fra Kemneren: 0
• Ja; N U L L
• Best av alt: Hadde allerede betalt halvparten av den opprinnelige - og fikk pengene tilbake med én gang.
• 'Hvorfor behøvde du da å analysere graden av lykke/tilfredshet osv?' spør du nå
• 'Fordi penger er ikke alt' svarer jeg

Det som ser lett ut på film, er nærmest ugjennomførbart i virkeligheten. Fredagens rødvin ble toppet med cava og køntrimusikk i selskap med teltnaboen fra Roskilde med de røde støvlene. Det er helt klart at festkondisjonen ikke er på topp. Men det kan være noe i at billig musserende vin bør unngås for enhver pris.

Plan: Kjøpe med 4 flasker Bollinger fra Stockholm neste uke. Hvis de har den på taxfree-sjappa og hvis den er billig. Drikke 1 flaske pr dag i 4 dager. Så får vi se hva som skjer.

Det er vel for så vidt avgjort at resten av livet skal leves i relativ monotoni. Ergo er det ingen grunn til å tro at onsdagens etterspurte oppkvikkende medikamenter kommer til å være spesielt nødvendige verken i overskuelig eller i uoverskuelig framtid. Tåpelig å bruke begrepet uoverskuelig i kjølvannet av å ha påberopt seg en monoton framtid. Dersom alt skal fortsette som nå, er jo framtiden nokså overskuelig. Bortsett fra at det er det ikke tillatt å si. For da kan det skje noe veldig fælt. Da gjenstår det kanskje å gjøre oppmerksom på at "veldig fælt" og "monotont" har vist seg å kunne kombineres i årrekker tidligere. Dypt under dyna blir det ikke mer krig om antallet bombefly dobles, for å si det sånn.

Og alt det der (ovenfor nedtegnet piss) var etter kun ett glass rødvin. Klokka er 1834 og bare hun derre gud veit vel egentlig hvordan resten av kvelden blir.

Har du tenkt på at hvis framtiden ser nokså grå ut og du ikke har planer om å forandre på det (ved for eksempel å fargelegge framtiden med et par solide hyss), så ser ikke døden egentlig så veldig fryktelig ut. Blir vel nærmest et slags avbrekk i det grå. For ikke å si en slags fullstendig brytning. Skal vi tro hun derre Metallica, blir det vel å gå direkte over fra grått til svart. Uten omveien via koksgrått. Exit light, enter night.

Slapp av, ingen skal dø. Bortsett fra de 30-40.000 som dør av sult hver dag. På toppen av alle de andre som dør av mer eller mindre naturlige årsaker. 50.000 laks dør hver dag i oppdrettsnæringen. 8000 mennesker dør av aids hver dag. 6000 barn dør av møkkete drikkevann hver dag. 300 dør hver dag i Kina. Ja. Jeg har guggla 'dør hver dag'. Men klarte ikke å finne ut hvor mange som dør i Norge hver dag. Fordi Sentralbyrået opererer med pr. 1000 pr. kjønn pr. alderstrinn. Og Så Videre. Fant plutselig en side som sier at 40.000 barn blir født hvert år i Norge. Det skulle bli cirka 109 hver dag. Så da kan vi regne med at 108 dør hver dag, siden folketallet øker. Nå må jeg kaste opp. Fant fødselstallene på en jævla ekkel fascistside om abort. Takk til Sentralbyrået som drev meg rett inn i en bildeserie med aborterte foster. Kanskje noe å tenke på neste gang dere refererer antall døde med pr. 1000 pr. kjønn pr. alderstrinn. Og Så Videre.

Dersom du har en skuff med oppkvikkende medikamenter, kan du godt sende en taxi til meg med et par-tre piller, så skal jeg prøve å løfte hånda høyt nok til å få puttet tablettene inn i munnen min og deretter skylle ned med vann.

Takk til guden for søvnløse netter som noen ganger deler ut rikelig med våkne timer flere netter på rad.

Det jeg egentlig lenge har planlagt å si - og som jeg kommer på hver gang jeg får øye på mitt eget speilbilde inklusiv min egen for anledningen arrangerte grorudpalme på toppen av meg når jeg er i treningsstudio - er at jeg faktisk er både mora og dattera i filmen Hemmeligheter og løgner. Altså mora og den yngste dattera - hun som er med helt fra begynnelsen og som har en jævlig frisyre og et helselaust grettent oppsyn.

Det er da noe å kunne leve i vissheten om at intet avkom som er resultat av ungdommelige kjødelige lyster og påfølgende bortadoptering noensinne vil dukke opp og kreve mitt foreldreskap.

8 dager siden forrige oppdatering. Da kan livet neppe være en lek.

Dagen i går ble en bra dag - til tross for at Petter N klarte å lire av seg følgende løgner i én og samme setning før frokost:
"Nordmenn får mer og mer diabetes av brus og blir feitere og feitere av hamburgere".

Hadde jeg klart tanken på å tilbringe tid sammen med en ungdomskledd samboer av en kvalmglad tuppe, skulle jeg tilbudt den mannen f.eks. 10 minutter enkel innføring i søt og fet mat. Men jeg klarer ikke.

Dagen i går ble en bra dag også til tross for at en kjent hudekspert hevdet at han aldri hadde hørt om allergiske reaksjoner på kosmetikk - samtidig som han erkjente at det sikkert var vanskelig å være overømfindtlig overfor kosmetikk, siden kosmetikk ikke har innholdsfortegnelse.
Kjære Ole F!
Mange reagerer allergisk på kosmetikk.
All kosmetikk har lovpålagt innholdsfortegnelse/ingrediensliste.

Dagen i dag blir helt sikkert også bra. (Positiv visualisering pågår. Samt at jeg driter i å lese den Anne Holt-boka jeg egentlig hadde begynt på.)

Cirka to dager gjenstår av den Tårnfrid-liknende epoken i livet. Fra cirka fredag ettermiddag snakker vi sene kvelder, langsomme dager, bøker, collager, piano og en passe mengde jobb i overskuelig framtid.

De neste 48 timene vil imidlertid omfatte relansering av 2-3 webtjenester, ferdiglansering av arrangement som egentlig ikke ønsker oppmerksomhet samt oppmerksomhet omkring hendelse som sikkert ikke er spesielt interessant. Historien om mitt yrkesaktive liv. Lar telefonen stå på i dag, i tilfelle en krimredaksjon skulle ringe fordi de vil ansette en stjernereporter som er inne i krimterminologien fordi hun har lest mellom 10 og 20 krimbøker de siste 3 månedene. Krimbøker som ikke har gått av veien for å putte journalister i hovedrollene. Altså er jeg godt forberedt.

Det føles selvsagt nokså overflødig å stille klokka til å ringe 0530 for å jobbe hjemme før jobb når internett likevel ikke ser ut til å være kommet for å bli. Og grriterende på grensen til hjerteinfarkt. Særlig når alternativet er å stappe hele pcen i baggen og hutre seg av gårde for å rigge seg opp et annet sted.

Hvilket jeg gjorde.

Jeg vet at KV3 på www er et fraværende fenomen for tiden. Kvinnen bak er imidlertid sterkt nærværende i andre prosesser. Ordet prosesser er her valgt for å gi et skinn av viktighet. Selvsagt er det snakk om påtatt viktighet. Ingen aktivitet begått i vår del av verden (KV3 og strøka i umiddelbar nærhet) blir sannsynligvis betegnet som spesielt viktig i den store sammenhengen.

Merker oss at Jørn Hoel forsov seg til morgen-tv i dag. Godt å se at det fortsatt finnes mennesker som synes soving er viktigere enn synging på tv før frokost.

Merker oss videre at Eva Bratholm sier 'vi' når hun snakker om Posten. Godt å se at det fortsatt finnes mennesker som synes Posten er like viktig som Blabla - eller hvor det nå var hun jobba tidligere.

Merker oss også at hundevalper ikke skal dresseres - men at de som valper ikke skal ha lov til å gjøre noe som er forbudt for voksne hunder. Hvilket vel for så vidt ble nevnt allerede innledningsvis i boka Alt Om Labradoren - som er vår eneste referanse på hundehold. "Små poter på knærne er søtt. Store poter på skuldrene er ikke søtt" - eller noe i den retning - kunne vi i sin tid (1984) lese i Alt Om Labradoren. Hvilket resulterte i at Den Kjære Oscar - vår første og siste hund - God rest his soul - gjorde rimelig stor suksess med sitt svært personlige poteløse hilserituale.

Merker oss dessuten at håndverkere (elektrikere) ankom KV3 i dag uten å oppfordre til noen som helst form for cola light break. De oppfordret vel nærmest i stedet til at beboere selv bør vite hva som ikke er i orden når de ringer etter elektriker. De minnet også om at de faktisk ikke har tid til å krabbe omkring og lete etter feil. Selv om de får betalt for det. Noe som kan tyde på at dagens elektrikere har mer enn nok å gjøre med å redde folk som står i fare for å dø i dusjen på grunn av jordingsfeil. Og det er vel for så vidt bra.

Og ællers? Ikkeno mye. Skal gå ned 10 kilo før jul som vanlig. Tipper jeg greier 3 av dem - og ender opp med å feire jul i den brune kamuflasjekjolen. Som vanlig.

Hatobjekt 1: Prinsestøvler
Hatobjekt 2: Trekkspillere

Det er moderne med ettersittende støvler opp til like under knærne. De moderne kvinnene går nå med disse støvlene utenpå buksene. Og mangler bare hatter med fjær i for å se ut som eventyrprinser.
Ikke sånne støvelprinser
Mer sånne som dette

Det ser ikke ut til å falle de moderne kvinnene inn at de faktisk ser ut som prinser på jakt etter Tornerose, Askepott og hun andre (Snøhvit). Hadde enda støvlene rukket til OVER knærne. Da kunne vi snakka støvler. I stedet er landet i anledning høsten altså befolket av en horde med - unnskyld at jeg sier det - hjulbeinte OG kortbeinte kjerringer med blanke støvler. Og der! kom jeg på en ting til de minner meg om disse moderne støvlene. Kanskje den siste assosiasjonen er det faktiske opphavet til motviljen mot prinsestøvler utenpå olabukser.

Neste hatobjekt: trekkspillere. Når jeg i løpet av en strekning på om lag 100 meter, passerer tre trekkspillere som alle hakker halvhjertet løs på cirka samme schläger fra 50-tallet, bør i hvert fall den tredje av dem skjønne at han leker med livet. Fy faen som jeg avskyr det trekkspillhelvetet som Oslo sentrum er utartet til. Det går altså ikke an å forflytte seg særlig mer enn 50 meter uten å måtte passere en trekkspiller som ikke kan spille trekkspill. Den ikke-trekkspillkyndige trekkspilleren er i tillegg så frekk at han har plassert et pappkrus beregnet på MINE penger rett foran seg. Uten unntak har jeg lyst til å gjøre følgende når jeg passerer trekkspillerne:

• Sparke til pengekoppen
• Rope høyt at det finnes andre måter å skaffe penger på
• Rappe trekkspillet og pungtere belgen - eller eventuelt knekke det i to
• Gi den ikke-trekkspillkyndige et par hundre kroner til en dags pause
  (Etter mine beregninger ville de korte strekningene jeg spaserer tur/retur jobb kosta meg cirka 1200 kroner daglig med den siste løsningen. I tillegg ville vel ryktet begynt å gå slik at trekkspillerne om mulig ville stå enda tettere etter bare et par dager)

Bare så det er sagt: Ikke kom til meg med historier om triste, fattige sigøynere. Noen av oss har klart å være dønn blakke uten å måtte plage folk med trekkspillterror. (Husker at jeg var millimeter fra å slå ned ei kjerring med et pappkrus sist jeg var på det aller fattigste og ikke hadde penger til kaffe engang.)

Derfor: Gi meg en lydløs bankgiro. Eller høyere skatt. Eller en walkman med øreklokker. Selv om jeg har sverga ikke å bli en av disse Forever Input-folka. De som ikke kan bevege seg en eneste meter uten sanselig input utover de inntrykkene som faktisk omgir oss der ute i virkeligheten. Shit: Inklusiv de faens trekkspillerne. En ond trekkspillsirkel dette.

Det vibrerer i hjerterota idet Lavvoen blir dratt fram fra Avdeling mot Kuldegrader. Dessverre må den vaskes før den kan forvandles til det landemerket den nok bør kalles (tidligere omtalt for eksempel under overskriftene And Thy New Name Shall Be Lavvo, Livet i lavvoen, Fru Løpende Lavvo og In love with my lavvo).

Konstaterer at morgen-tv rapporterer om at dagens kitch er nonfigurative bilder og fingermaling (hvilket minner oss om at vi svært nylig må ha vært omgitt av kunst på grensen til kitch fra morgen til kveld) . Mens gårsdagens kitch - gråtende elg i solnedgang - nå er vemodig kunst.
- Elg i solnedgang begynner å bli hotte nå de, sier kunsteksperten.

Det ser ut til at minst ett regjeringsparti har driti på draget. Desverre ser det vel også ut til at verden går videre som om ingen har driti i det hele tatt. Det hjelper ikke engang at Killmagne på telefon fra Eritrea (?) sier at SV bør trekke seg fra regjeringa. Heller ikke hjelper det at NUere griner på tv og i aviser og at alle som mener å ville Moder Jord vel, roper taktfast om svik. (Med unntak av Selveste Kongepuddelen selvsagt.)

Et kraftig tilbakeslag for denne verdens CCS-huggers. En kraftig bekreftelse på denne nasjonens egentlige mål: til helvete på første klasse. og 98 oktan om mulig.

Heldigvis kommer ovenfor nevnte driting på drag til å bli behørig debattert i minst 100.000 andre kanaler, så KV3 på www kan konsentrere seg om helt andre ting:

• Fugees på spilleren
• Gjensynet med Stellafield
• Gjensynet med midtre del av nabolandet
• Og første møte med en annen del av midtre del av nabolandet

Gjensynet med Stellafield var gripende på grensen til overveldende.

Gjensynet med midtre del av nabolandet var krevende på grensen til uoverkommelig.

Første møte med en annen del av midtre del av nabolandet var først og fremst fascinerende. (Tidligere omtalt som en film) Etter noen timer med kjøring, utveksling av erfaringer med menn, barn og arbeidsgivere, samt spising av kanelboller, kom vi fram til ødemarka (som vi for så vidt hadde vært i de siste timene). Midt i ødemarka, omgitt av elver, elger og fluesopp, lå et bittelie paradis. Som vi fylte med mat og drikke og interiørblader og kvinnesnakk i 2 døgn før vi returnerte til det vanlige livet. Det hører med til historien at det bittelite paradiset hadde 2 snøscootere, 2 traktorer og 1 partylåve. Ja. Partylåve. Holdt på å dø. Partylåve. Er visst fryktelig in. I tillegg til hus på landet, pickup og gummistøvler, lurer jeg nå på hvordan jeg skal klare å få en partylåve inn i framtidsvisjonene.

Når selvhøytideligheten syder i hele kroppen, er ikke livet akkurat på høyden. Særlig ikke når selvhøytideligheten syder i hele kroppen fordi noen andres selvhøytidelighet er forbi hva man trodde var mulig. Selvsagt gjør det vondt i alle ledd å erkjenne å inneha evnen til å bli fornærmet av bagateller.

På slike dager er det veldig fristende å ta en Takk far! for at du dræpte min søster. Men sånt gjør man ikke. Det gjelder å heve seg over de utslagene av andres selvhøytidelighet som rammer egen selvhøytidelighet. Dette gjelder da heller ikke noen form for farsfigur.

Hva saken gjelder? En filleting selvsagt. Kjenner faktisk at det hjelper beyond mine villeste forventninger å sette ord på saken. Selvsagt uten ordene. Selv om det sannsynligvis ikke hadde gjort noe med et par utdypende setninger. Overgriperen i denne saken innehar kun begrenset evne til selvinnsikt. Tilgjengjeld innehar han tilnærmet ubegrenset evne til å gi etter for frykt.

Forresten ikke så galt at det ikke har avstedkommet et nytt og allerede kjært begrep: CCS-huggers. Dersom begrepet ikke går hjem hos deg, gjør det ingenting. Det blir nok snart utdypet i en omgangskrets nær deg.

Hvorvidt statsbudsjettet fra fru Halvorsen faktisk vil påvirke framtidig personlig økonomi, er foreløpig vanskelig å si. Det som helt klart påvirker framtidig personlig økonomi, er skatteoppgjøret som ble presentert i dag. Strategi i forhold til skatteoppgjøret som ble presentert i dag: Tar dere kredittkort? Sorry you had to find out. Men lyspunktet i dag var likevel en feilkalkyle som påførte meg 7000 kroner mer i restskatt enn jeg faktisk fikk. Å spare 7000 kroner idet hele budsjettet rakner, er da noe.

Men bakom synger Stellafield. Og om noen timer synger jeg der. Og fy faen som jeg trenger å sitte på trappa og finne meg sjæl og framtiden.

Når det går ni dager mellom to rapporteringer av avvik, er livet neppe særlig avvikende. Eller livet er blitt så avvikende at det er vanskelig å finne noe som skiller seg ut.

• Antall diskusjoner deltatt i om frosk/padde siste uka : 2
• Vedtak gjort vedrørende frosk/padde: arrangere et møte og kanskje invitere en gjestebiolog
• Antall dager stått rett opp og ned og smilt siste uka: 2
• Konklusjonn trukket omkring hvorvidt det i sin tid var riktig å forlate tidligere yrke som gikk ut på å stå mye rett opp og ned: helt riktig avgjørelse
• Tanker tenkt stående og smilende i to dager: ensomhet er ikke uvanlig
• Observert ensomhet, ikke opplevd ensomhet. Selv om det også inntreffer sporadisk.
• Oppdagelse gjort i forbindelse med ståing og smiling: Etter å ha stått og smilt i to dager, blir det helt naturlig å snakke til fremmede overalt
• Antall kronprinser hilst på siste uka: 1
• Han kom så brått på at det var ikke annet å gjøre enn å utbryte 'heeeeeeei!'. Og han utbrøt 'heeeei' tilbake. Altså litt mindre overstrømmende, men likevel nokså overstrømmende til å være kronprins
• Selv om han neppe husker sist gang vi traff hverandre. Som må ha vært omkring 1990.
• Grad av irritasjon over å huske samtlige detaljer omkring forrige møte med ovenfor nevnte tronarving: overraskende liten
• Det er harry å være royalist. Og det er trendy å være harry
• Antall harrybåtturer vedtatt å være med på å arrangere i nærmeste framtid: 1
• Antall dobbeldekkerbusser vedtatt å leie inn til vorspielet til harrybåtturen: 1
• Antall ganger røpet imponerende oversikt over Oslos tilbud til folk som vil kjøpe pornografi, høye støvler eller sexhjelpemidler: 1
• Grad av egen overraskelse i forhold til å kunne forskjellen på de ulike tilbudene: nokså stor
• Men ikke overskygget av overraskelsen over de øvrig tilstedeværendes totale mangel på nyanseevne i forhold til temaet porno.
• Antall venninner ringt fra utlandet som savnet Norge og ville drikke vin: 1
• Sannsynligvis kommer de gamle grisene fortsatt til å være eldst en kveld i nærmeste framtid
• Antall spøkelser fra gamledager påtruffet siste uka: 1
• Påtrefningen resulterte kun i to par hevede øyenbryn, og ingen nevnte noe om å gjenta suksessen med naken zorba foran peisen
• Konklusjon trukket omkring hvilket ord som er mest sårende å bruke overfor det motsatte kjønn:
  overfor kvinner: tjukka
  overfor menn: henvisning til kjønnsorgan av ikke imponerende størrelse
• Ikke diskutert, men sannsynligvis sant: kvinner elsker å bli kalt tynne, menn elsker henvisning til kjønnsorgan av imponerende størrelse
• Mange menn hater også å bli kalt tjukken, men det er det ingen som snakker om
• Henvisning til størrelsen på kvinnelige kjønnsorganer, er alltid upassende (æsj. merker at det til og med er upassende å skrive at det er upassende)
• Skremmende konklusjon trukket i forhold til tilbakelagt evne til å klare å sjekke opp personer av motsatte kjønn: Herodes Falsk var i sin tid inne på noe. (Dersom du må vite hva Herodes Falsk var inne på: (send en mail)

Har i pausen sett cirka verdens beste film - Adams epler. Gikk samtidig glipp av en annen av cirka verdens beste filmer på en konkurrerende kanal - Pianisten.

Var sikker på at lista ovenfor ville bli redigert kraftig etter en liten pause. Men driter i det. For så vidt er det vel slutt på den tiden da et feiltrinn fra HP23/KV3 på www førte til en strøm av skriftlige klager.

I gamle dager var det ikke snakk om at det gikk an å ha 12 kontakter på telefonen bare mellom Gaute og Gry. I gamle dager var det helt sikkert snakk om å ha kun én kontakt på hver bokstav. Totalt 28 kontakter. Minus X og Z. Selv om noen sikkert hadde Zoologisk have i København på lista si.

Og lista var sevsagt ikke på en telefon, men i en bok som lå i en skuff under telefonen i entreen. Når telefonen ringte, reiste den i huset som hadde mest beslutningsmyndighet seg, og gikk ut i entréen og svarte. Og når vedkommende kom tilbake til stua (der alle satt og spilte Ludo, strikket, hørte på Ønskekonserten eller rett og slett bare snakket sammen om hvordan dagen hadde vært), spurte alle "Hvem var det?" og den med mest beslutningsmyndighet svarte "Per" og alle visste hvem Per var - for de kjente bare én Per.

Dersom de i gamle dager kjente flere ved samme navn, ga de dem bare andre navn, som Store-Per, Lille-Per, Gamle-Per, Snekker-Per, Per Lærer og Per Prest (mer sjelden, ham kalte de bare Presten, og dersom det var én prest til i menigheten, var han Kapellanen). Og hvis for eksempel Snekker-Per hadde en sønn som også het Per, kalte de ham Lillesnekker'n eller Snekkersønn osv.

Hvem husker vel ikke gamledagers omskrivninger av navn for å unngå å kjenne flere på samme bokstav? Sønn til presten gikk til og med under forkortelsen STP i mitt distrikt.

Men i dag må vi altså foreksempel huske hvem 12 personer er mellom Gaute og Gry. Og én av de viktigste grunnene til å måtte huske hvem disse er, er at det er krise å ta telefonen når noen ringer som vi ikke vil snakke med.

Et rosa helikopter, takk! Klarte plutselig ikke å se bort fra det mulig fornøyelige ved eventuelt øyeblikkelig å bli flydd til nærmeste gresslette med øldrikkende mennesker og høy musikk. På denne tiden av året foregår kanskje sånt mest i Afrika?
(Med unntak av Uriah Heep pluss tributes til AC/DC og Led Z på et skip nær deg i morgen)

Retter en nokså stor takk til TT i dette øyeblikk for å ha introdusert Massive Attack som gjør det mulig å ønske seg et rosa helikopter på en helt vanlig arbeidsdag:

I've got to get away from here - this is not a place for me to stay
De er da virkelig inne på noe der.

- Vi kan ikke ha en sel, da tenker jeg på selfangst
- Men den er jo så søt!
- Jeg ser for meg hakapiken med én gang
- Men jeg nekter å ha en kraftlinje igjen
- Er det noe galt med en kraftlinje i solnedgang?
- Hva med nordlys? Det er vel fint?
- Dette har jo ingenting med nordlys å gjøre!
- Vel. I hvert fall ikke kraftlinje, det nekter jeg
- Vi får finne et hus eller en peis da
- Fy faen, nå sitter resten av verden på Aker brygge og drikker utepils mens vi diskuterer kraftlinjer!
- Snakk for deg sjøl, JEG er på vei til Aker brygge jeg
- !!!???

Den der regla med "øl og vin" og "vin og øl" er forresten bare tull. Bare se her:

• Sprit og vin - da blir du fin
• Mat og øl - da blir det krøll

• Naken med vin - da blir du fin
• Fottur i marka og lettøl - da blir det krøll

• For mye mat gjør deg feit
• For mye alkohold gjør deg full
• For lite sex gjør deg totalt ubrukelig

At folk skriver tullemailer til hverandre og bruker tid på tøyseting på nettet, er et problem for arbeidsgivere - både nåværende og framtidige. Dersom du tøyser på mail, kan sjefen din visstnok på et eller annet stadium kreve å få vite hva du egentlig har holdt på med. Dersom du tøyser på internett, kan framtidige sjefer lese tøyset ditt på internett hvis de guggler deg. Og hvis du for eksempel har opprettet en tøyseprofil på et tøysenettsted med fullt navn og bilde og sier at du liker sex, så kommer du visstnok aldri til å få jobb noe sted.

Med et sånt perspektiv på framtiden, er det ikke annet enn å guggle seg selv. Først på treffliste nummer 9 kommer det fjas - og det er ingen grunn til å tro at en framtidig arbeidsgiver gidder å lese flere enn 8 sider med treff. For øvrig er det ikke snakk om tøyseprofiler på tøysenettsteder med fullt navn og bilde ledsaget av ytringer om å like sex.

Det jeg ikke skjønner, er imidlertid hvem de er disse som sender tøysemailer til hverandre ustanselig. Hver eneste dag logger jeg meg på e-mailen min og tenker 'kanskje det er kommet en tøysemail' - men det er aldri kommet en tøysemail. Det er alltid kommet cirka 3 mailer som handler om 1) møter 2) tekster 3) noe jeg burde har gjort. Cirka én gang i uka kommer en mail som forteller om neste ukes konserter på Rockefeller. Det kan kanskje kalles en tøysemail. Og cirka én gang i måneden kommer en mail som forteller om neste måneds dokumentarfilmer på Parkteatret. Siden disse mailene alltid har bilder som maskina nekter å vise, så kan de kanskje oppfattes som en slags tøysemail. Cirka to ganger i året får jeg mail fra et skotsk turistbyrå. Og cirka én gang i året kommer mail fra en fransk eiendomsmekler som spesialiserer seg på sinnssykt dyre hus i området St.Tropez-Villefranche. Kan egentlig ikke komme på flere nesten-tøysemailer - dersom vi ser bort fra:

• 2 årlige kjedebrev til kvinner fra Teltnaboen med de røde skoene
• 10 årlige kjedebrev til kvinner fra Space Muffin-kvinnen
• 2 årlige invitasjoner til prøvetimer hos alternative terapeuter
• 4 årlige oppfordringer til å støtte noe hjerteskjærende fra Wicked Witch
• 3 årlige elektroniske postkort fra kvinne som liker å sende elektroniske postkort 3 ganger i året
• 1 årlig bilde fra en eller annen som har fått en unge
• 2 invitasjoner til konsert med et band som en kompis spiller i
• 1 årlig invitasjon til en julefest som jeg aldri går på siden de venter med å bestemme datoen til de vet når jeg er bortreist.

Merk tidspunktet; publiserer denne midt i arbeidstiden fordi jeg er så deppa over at jeg dro av gårde i den jævlige røde jakka og fordi sjefen har sagt at det er helt normalt å ha mindre produktive dager selv om man ikke har full jobb på hvert sted man jobber.

Ingen grunn til å glede seg til lunsj når matboksen inneholder restene av en restemiddag som er blitt servert hele uka. Mulig innholdet i gryta er gammelt nok til den evige hvile innen arbeidsdagens slutt i dag, hvis ikke noen finner på å ane muligheten for en totalt rensende magesjau. Det er jo aldri å forakte. (Magesjau. Ikke salmonella eller noe sånt selvsagt)

Plutselig erkjennelse - på grensen til åpenbaring. Alle liker en film med lykkelig slutt. Noen av oss håper egentlig på en oppfølger til filmen - der vi får se hovedpersonene som har vært gjennom cirka 2 timer med nesten ufattelige traumer og intriger, få leve 2 timer i pur glede mens de jevnlig hikster av lykke slik de alltid gjør i den lykkelige slutten i forrige film.

Faktisk ønsker de fleste av oss en lykkelig slutt for de fleste andre av oss. 'Så herlig at hun fant en mann til slutt.' 'Det var bra hun endelig ble kvitt den slemme mannen, han var ikke bra for henne.' 'Tenk at de omsider fikk barn, det har de jo ønsket seg i mange år.' Det ser ut til å gå folk hus forbi at det finnes ikke noe til slutt, endelig eller omsider i virkeligheten. Det finnes bare nå.

• Antall happy endinger opplevd i eget liv: Cirka 7
• Antall unhappy endinger opplevd i eget liv: Cirka 1000
• Grad av tro på at nåværende happy ending varer evig: Selvsagt veldig stor
• Siden det er for drøyt å gå rundt og tenke på alle endingers mor er døden.
• Sånn. Der fikk jeg endelig levert poenget.

Bare så det er sagt: Noen av oss kommer aldri til å realisere noe som helst. Det er begrunnet med ovenfor nevnte erkjennelse: Det finnes bare nå. Derfor er det ingen grunn til å gå rundt og håpe på noen varig endelig, omsider eller til slutt.

Kvinner som drikker med begge hender kunne observeres på Vestkanten denne uka. Vi redda vel sånn cirka halve verden og oss selv. Litt grining blei det også. Kunsten er å fortelle sin egen livshistorie sånn at fortelleren er bittelitt blank i øynene på slutten av livshistorien. Da aner lytterne at historien egentlig er enda verre enn slik den blir fortalt. På den måter skapes myter om forferdelige oppvekster. Mens den eneste oppveksten som må være virkelig forferdelig, er den som leves i frykt. Beklager at du måtte finne det ut: At moren din ikke forsto deg, bør du drite i når du passerer 40. At søstra di fikk mer oppmerksomhet enn deg, kan du også legge bak deg. At noen syns du ble enda styggere med tannregulering og briller (på toppen av krøllene), er heller ingen tragedie i retroperspektiv. Men dersom faren din drakk og trua hele familien fra A til Å - mens han i dag er en respektert, halvgammel gubbe, skal vi drepe ham for deg. Så enkelt er det.

Kvinner som drikker med begge hender, drakk denne gangen i fantastiske omgivelser omgitt av historisk sus. Litt allsang ble det også - på grunn av det historiske suset som for så vidt ble forsterket av noen flasker vin. Vi endte selvsagt opp i en litt mindre historisk bakgård på Vestkanten. Der vi ble kjent med en ung dame i leopardbukser som spanderte musserende vin fra Spania til 450 kroner flaska mens hun stønnet 'hva hadde livet vært uten Cava (eller noe sånt. det var litt sent.)

A propos historisk sus: Hvit kongepuddel observert på fanget til dame på trikken. Jeg holdt på å kaste opp.
De gamle puddellinkene mine er døde, men du kan prøve:
om puddeltrio på flyet
om at verden går til hundene (pudlene)
om at puddelepoken er over

Duene som bør stå opp, er folk som vanligvis er tidlig oppe og klare for en debatt om hvordan vi skal redde verden. Trying to Save Mother Earth-leiren sov lenge i dag - men det skyldtes selvsagt at jeg satsa alt på ett kort og glemte at de tapre soldatene jo er spredd utover et sinnrikt system av servere. Dagens morgenlogg oppsummert:

• 0712: mail fra LizzyArne [tema: Heia Arnold]
• 0834 sms Turbo-T [emne: Heia Harket]
• 0845 mail fra Membran-J [emne: Heia Al]

Kan for øvrig rapportere om to heia-begivenheter til:

• Heia Frankrike
• Heia Tyskland

- Heisann, åssen går det?
- Joa, prøver å få et par dager på jobben denne uka mellom Audunbakkenfestivalen og Beitostølen fjelljazz.
- Jasså, du dropper Gloppen Kammermusikkfestival i år? Skal du ikke på Kloppstock heller?
- Nei, etter Sjyrocken og Skralfestivalen forrige måned blir ikke Kloppstock det helt store. Må dessuten prøve å få vaska bunaden til Kalottspelet.
Tenkt - men realistisk - samtale denne uka - et sted i Norge

Hvor er vi på vei? spør jeg.
Til avisene og tv! svarer alle.
Bare Mettemarit vil ikke i avisene og på tv.
Og det skjønner jeg godt.

Tina-kokken på tv er akkurat det jeg ikke orker en torsdag morgen. Når Norge ikke er på festival eller på tv eller i avisene, lager Norge mat. Det er helt klart. Norge lager dessuten masse mat i avisene for tiden også. Og på tv. Og 5 om dagen handler ikke lenger om fem ulike frukter eller grønnsaker. Det handler om 5 daglige retter druknet i Balsamico. Toppet med Ruccola.

Uæææææææææææ! Ut å kjøpe cola!

Det som krever diskresjon, er at jeg har poppa opp IE og prøver å oppdatere KV3 på www i arbeidstiden.

Morgen-tv er gjenoppstått etter ferien. Eller skal vi rett og slett si Morgen-tv er sunket ned på enda verre dyp enn noensinne etter ferien.

Har etter mange måneder sluttet å lure på om jeg er gravid hver gang Cille og Petter N framkaller morgenkvalmen. At NRK nå byr på Brita G og Pål T som avveksling i Cille&Petter-frie uker, er intet mindre enn en skandale. Innstråling gjør seg enda dårligere på tv enn i virkeligheten (basert på et møte med en trønder med store tenner tidlig på 00-tallet - en trønder jeg også har sett på tv).

Egentlig helt greit at jeg aldri har tid til morgen-tv lenger. At jeg ikke har tid, er selvsagt bare en jålete omskrivning av at jeg prioriterer å lese krimbøker. Som jeg egentlig ikke liker å lese.
Dette visste du allerede I tillegg til

• 1 stk bok om bortført krigsreporter
• 1 stk bok om bortført researcher
• 1 stk bok om drept programleder

• 1 stk bok som ikke inneholder ett eneste ord om personer med journalistisk yrkesbakgrunn

Filmen begynner snart. Tidligere omtalte hyttetur rykker stadig nærmere. Nå er vi kommet så langt som til at vi pr sms diskuterer hvorvidt vi skal ha med niste i bilen eller spise underveis eller når vi kommer fram. Det betyr sannsynligvis at det er et par timer å kjøre til hytta (eller småbruket som det visst er snakk om) - og at kvinnene jeg har kjent siden barndommen, ikke har samme mulighet som meg til å stikke ut på gata og proppe seg fulle av sju-elleve-pølser midt i arbeidstiden. (uups. ikke sju til elleve pølser. bare pølser fra butikken som heter sju-elleve)

For å gjøre en lang historie kort; jeg har tilbudt meg å bake boller som vi kan spise fra avreisen utenfor jernbanestasjon nylig integrert i tv-reportasje om masseslagsmål og til vi er framme på hytta (småbruket). Det er ingen grunn til å anta at boller i bilen blir noe problem i forhold til a) bilsyke b) middagsappetitten. Disse jentene har vært ute både vinter- og sommernetter før.

Fedmedokumentar blir diskutert på p3 nå. De sier blant annet at kanelboller framkaller hjerte- og karsykdommer. Men mener kanskje at dyrefett kan framkalle hjerte- og karsykdommer. Og at kanelboller kan framkalle fedme. Som man ikke spiser tross alt.

Til alle (begge) dere som for en årrekke siden påpekte hvor teit det er å tøffe seg: Jeg tøffer meg fortsatt. Og er enda mer kylling enn noensinne. Kylling i denne sammenheng, kan tolkes i retning av selvhøytidelig, feig og teit.

Det er ikke noe gøy på www lenger. For sensureringen tar nå mer tid enn oppdateringen. Nylig er det til og med kommet meg for øre enda et tema som ikke egner seg hos KV3 på www: Utroskap og løsaktighet (altså for så vidt to temaer som KV3 på www bør holde seg unna.

Siden listen med upassende emner vokser dag for dag, benytter jeg sjansen til å informere om at jeg har tenkt en del over ord som nesten ingen klarer å forholde seg nøytrale til, som for eksempel:

• nymfoman
• strømper

Prøv neste gang du er noe sted og snakker om deg selv; ikke på jobbintervju; nevn ordet nymfoman med en oppgitt skuldertrekning; eller si at du må gå for å kjøpe strømper. Det funker. Folk blir oppstemte. Til og med nerder.

Kjære Mettemarit! På vegne av alle som har et minimum med hjernekapasitet i dette landet her: Unnskyld for at TV2 sendte den ondskapsfulle kommentaren om deg! Jeg rødma sammenhengende gjennom hele programmet.

Vet det ikke det bare er meg som tenker tanken; men i alle andre land enn Norge ville ekser som sitter på nakenbilder av eksdama (som skal bli dronning) og krever millioner for dem, blitt fjerna fra jordas overflate. Sammen med bildene. At det sitter en pøkk og ruger på bilder av Mettemarit, er faen meg for jævlig. Det verste er at TV2 med sin ondskapsfulle dokumentar for så vidt har vist at det nesten ikke er grenser for hva som kan havne på tv i dette landet. Kan vel for så vidt helt klart se for meg dokumentaren "Den slemme mannen på Lillestrøm ville vise DISSE bildene til Kongen. TV2 kjøpte bildene og HER kan du se hvilke bilder Kongen slipper å se. Dersom han ikke ser på TV2"

Og der! våknet kyllingen igjen.
Kan man bli saksøkt for æreskrenkelser av en hel tv-kanal? Sannsynligvis kan man det.

Når alt annet svikter (les: når det ikke er noe på tv), er det nærliggende å guggle 'test yourself' - og deretter ha evne til å ta til seg lettvinte konklusjoner om egen personlighet.

Selvsagt ikke smigrende å prøve testen "Are You a Freak" og ende opp med konklusjonen "Du ønsker å være spesiell". Men som vanlig kilde til selvinnsikt i det å besvare 20 spørsmål om seg selv. Følgende tester gjennomført i dag:

• alkis-testen (er ikke alkis)
• deppa-testen (er deprimert)
• Are You a Freak-testen (er [som nevnt] en freak-wannabe)
• Music-personality-testen (er 'energetic & up-beat' hva nå det måtte bety)
• Self-esteem-testen (er ikke selvsikker, men andre tror det)
• Spiseforstyrrelsestesten (er ikke spiseforstyrret)
• Moral-testen (er ordentlig og kranglete og sosial)

Bodnia eller Hennie? Har i lengre tid holdt en knapp på Hennie, men etter å ha sett Gamle Mænd i nye Biler for andre gang på en uke, seiler Bodnia opp som månedens favoritt. Den mannen burde absolutt klones. Og klonen burde tilsettes veksthormoner sånn at verden får et knippe voksne Bodniaer i en fei. Gå hjem så utrolig at det går an å være tjukkas i oransje genser og samtidig råsexy. På film.

Med det samme vi er i gang; i debatt om utroskap i går kom jeg i skade for å røpe at jeg i sin tid (80-tallet) ville hatt sex med (i dag) meget viktig norsk politiker - dersom sjansen hadde bydd seg - uavhengig av egen - og politikers - sivile status. Det var ikke flaut å røpe det egentlig - for selv de villeste fantasier fortjener 15 minutter frisk luft. Og selvsagt driter jeg i at folk tror jeg i tidligere tider drømte om å ha sex med viktig politiker slik han er i dag.

Redigering ble nødvendig. Hadde nettopp beskrevet noe enda verre enn ungdommelige sex-fantasier om viktig norsk politiker.

Enda mer redigert bort av hensyn til verdensfreden.

Minn meg på å fortelle deg hva jeg redigerte bort neste gang vi treffes.

Leser sommerens minst tredje krimroman. Har aldri likt krimbøker. Med unntak av Minette Walters som skriver ekkelt om krim - eller om kriminalitet begått av ekle mennesker som rammer mislykka mennesker. (Det er visst forresten bare tull at hun skal skrive bok om Orderud-saken.)

Derfor for så vidt oppsiktsvekkende at jeg i sommer har tilbakelagt

• 1 stk bok om bortført krigsreporter
• 1 stk bok om bortført researcher
• 1 stk bok om drept programleder

Hvor er verden på vei egentlig? Dersom du bor i Australia og er sau og er stygg, skal du passe deg - for vet du hva:
Australian Farmers Called to Report Ugly Sheep
Jeg kødder ikke. Dessverre.

Hva blir det neste? Oslo Sporveier Bes om å Rapportere Voksne Kvinner med Stygt Hår? (Nå kan du selvsagt mene at den der i hvert fall ikke var selvironisk - og jeg vil vite at det er lenge siden vi har møtt hverandre. Grorudpalme som for så vidt ikke har vært gredd ut denne sommeren og som derfor henger i en flisete knute på siden av hodet, er årets tema).

Det er helt greit dersom du mener noe om følgende:
Er tiden kanskje inne for å bytte ut sommerens faste eventyr med noe noe helt nytt?

Dette dreier seg om et mulig imageskifte. Du skal vel ikke akkurat være noe orakel for å kunne resonnere deg fram til at at dama midt på dette bildet (herfra) er lettere å assosiere med den nåværende meg enn dama til høyre på dette bildet (herfra).

Det er vel eventuelt heller ikke noe nederlag å innse at tiden går videre og at et mer tilbakelent liv ikke behøver å utelukke noe bra

Usedvanlig mange linker i denne oppdateringa. Et forsøk på å skifte retning vekk fra det selviske. Derfor bare en glipp at minst én av linkene ikke var direkte uselviske.

Har akkurat sett to feminine menn og en del machomenn bygge om og dekorere et kjøkken på 48 timer. På tv altså. Machomennene var rystet over at femimennene ville stifte tekstiler opp på veggene. Femimennene var rasende over at machomennene hadde målt feil sånn at tekstilene ikke dekket godt nok. Men flisene var jævlig fine. Akkurat sånne jeg alltid har drømt om. Sjakkmønster.

Vedrørende drømmer kan jeg melde om at jeg sist natt drømte at jeg var med på å arrangere Roskilde Festival. Det kom nesten ingen på festivalen. Da jeg i etterkant formidlet traumet til tenåringer som besøkte KV3 i dag i anledning lørdagsvafler og cola, hadde de bare én eneste kommentar:
- Hvilke band spilte? Slayer og Maiden?
Jeg svarte:
- AC/DC
Enda jeg vet at AC/DC har policy på ikke å gjøre festivaler.

Ikke ennå falmet minne etter årrekke på Roskilde:
Sittende på trebenker inni et stort telt mens regnet mer eller mindre øser. Ventende på at filmen skal begynnte mens hele lokalet (teltet) uler av svensker som roper:
- Eisi-deisi, Eisi-deisi, Eisi-deisi
Sånn uttaler de AC/DC i Sverige. Eller rettere sagt; sånn uttaler svensker AC/DC når de er i Danmark. (Fantastisk: Guggla eisi-deisi og fant ut at gutta også skriver det sånn.)
Det eneste jeg husker fra selve filmen, er en gitarist i shorts.
Fant et klipp også

En gretten kjerring sitter på en halvgammel pc og lirer av seg gretne synspunkter om

1. andre menneskers antrekk
2. andre menneskers trang til å bruke ungdomstøy
3. andre menneskers påståtte motiver for å bruke ungdomstøy
4. andre menneskers valg av skjortemønster
5. andre menneskers forhold til sin egen alder

1. egen kroppsvekt
2. altså egen totale mangel på evne til å kontrollere kroppsvekt

Den dama som forrige uke prøvde å innbille meg at kefir med friske bær smakte som yoghurt eller smoothie, aner ikke hva hun snakka om da hun sa jeg var negativ idet jeg utbrøt 'kefir med bær? er du gæern eller?'

• Antall dager igjen til jul: 0
• Antall julekort skrevet og sendt: 37
• Antall julekort mottatt: 24
• Antall julekort forventet å få: 26
  
• Antall julekort fortsatt ikke fått: 2
  (Basert på tidligere års erfaringer med julekort)

• Takk for fantastisk mange julekort!

Vekk herfra
Tilbake til forsiden

Sitemap | Om HP23 | About HP23 | Verktøykassa