Tilbake til forsiden




Hvorfor gå omveien via tenkning?
"De kommer hit fortsatt. Men de har egentlig sluttet med å lure på hvordan vi har det". Sa hun til seg selv. Og fortsatte med å snakke kjempehøyt uten å tenke først.

tekst JORUNN GRAN

10.8.06: Sorry hva da?

Dagsform: Strålende

[--- ---]

En gretten kjerring sitter på en halvgammel pc og lirer av seg gretne synspunkter om

  1. andre menneskers antrekk
  2. andre menneskers trang til å bruke ungdomstøy
  3. andre menneskers påståtte motiver for å bruke ungdomstøy
  4. andre menneskers valg av skjortemønster
  5. andre menneskers forhold til sin egen alder
Samme gretne kjerring gulper opp meningsløse refleksjoner omkring
  1. egen kroppsvekt
  2. altså egen totale mangel på evne til å kontrollere kroppsvekt
Helt til atter samme gretne kjerring innser at det får da være grenser. Unnskyld!

Den dama som forrige uke prøvde å innbille meg at kefir med friske bær smakte som yoghurt eller smoothie, aner ikke hva hun snakka om da hun sa jeg var negativ idet jeg utbrøt 'kefir med bær? er du gæern eller?'


8.8.06: Og bakom synger ikke først og fremst skogene

Dagsform: Optimistisk

[--- ---]

Året byr heldigvis på utallige anledninger til å konstatere at alder er mer enn bare tall. Enda en slik anledning står for døra.

    Har fått det formeg at jeg er den eneste i verden som skjønner at alder handler om år, men som likevel mener at det ikke gjør noe at alderen betegner antall år en person har levd.

    Har i hvert fall merket meg at veldig mange - til tross for at de har lavere tall enn meg å forholde seg til - synes de har for høye tall i forhold til antall år de føler at de bør slå i bordet med.

    Teori: Den utbredte mangelen på evne til å relatere seg til egne tilbakelagte år, må skyldes at årene er tilbakelagt på måter som innehaveren av disse årene egentlig ikke har ønsket. Feil jobb. Feil mann. Feil kone. Feil utdanning. osv.

Det som synger bakom er vel først og fremst disse folka denne uka.


3.8.06: De voksne gutta

Dagsform: Tjukk

[--- Selv i 2006 ser leger ut til å mene at kortison er en grei måte å stoppe kjeften på pasientene på. Nå får jeg vel snart skjegg. ---]

Er det verre at voksne menn vil være gutter enn at voksne kvinner vil være jenter? Ja. Og nei. Begge er for så vidt like ille. Men voksne gutter er et litt tristere syn enn voksne jenter. Voksne jenter er bare komiske ofre for en kultur vi aldri ønsket skulle komme over landet vårt.

Det er mulig at tilpasningsevnen i forhold til å bevege seg fra jente eller gutt til voksen er svært variabel. Men det går for eksempel an å bruke følgende kontrollpunkter:

  1. Dersom du ser ut som om du har kjøpt og iført deg et antrekk for å se ung ut, er du ikke gutt/jente.
  2. Dersom du ser ut som om du har lånt antrekket eller har kledd deg ut, er du heller ikke gutt/jente.
  3. Og dersom du ser ut som om du har glemt at du egentlig er voksen, er du heller ikke gutt/jente.

Det hadde selvsagt vært utelukket å diskutere ovenfor skisserte problemstilling dersom den i det hele kunne ha noen bomerangeffekt. I den sammenheng er det kanskje på sin plass å minne om et gammelt HP23-jungelordtak: Det er opp til den enkelte å mene at andres regler ikke passer for den enkelte.

  1. Det er altså opp til den enkelte å vurdere om de kjøper definisjonene mine for når gutt/jente-signalene blir urealistiske/feil.
  2. Det er videre opp til den enkelte å vurdere om antrekk som andre ifører seg egentlig har som formål å være guttet/jentete eller om de bare er utslag av
    1. eksentrisitet
    2. uvitenhet
    3. spesielle preferanser eller kanskje til og med
    4. andres synspunkter.
      Vedrørende d) andres synspunkter er det nokså nærliggende å tenke seg for eksempel at en del kvinner i tidlig 90-tallsantrekk fortsatt går med tidlig 90-tallsantrekkene fordi de sjekka opp nåværende partner på tidlig 90-tall og fordi partneren sier
      1. 'Åååå, det var den du hadde den kvelden, den er du så søt i' eller
      2. 'Åååå, tenk at du fortsatt får på deg den der'. Det kan også hende at partneren driter i hva den utvalgte har på seg uansett og at de har sett på sin utvalgte som
        1. en kjerring eller
        2. en blomst (mindre vanlig)
        hele veien (fra tidlig 90-tall og til sent 00-tall. iiiiiiiiik. det er allerede sent 00-tall)

(Ja. Når man først finner fram de gode, gamle ol-kodene, så er det nesten ingen grenser for hvor mange alfabetiske lister det går an å lage under hverandre.)

Anyway. Jeg har grepet meg selv i å tenke (og en del ganger si/rope høyt) at voksne menn generelt ser tåpelige ut i t-skjorter når de er på jobb eller på fest (hva de har på seg hjemme eller på hytta, driter jeg i).

Forresten. Akkurat idet jeg på vei til jobb konkluderte i t-skjortesaken (altså konkluderte med at voksne menn skal ha skjorte når de ikke er hjemme eller på ferie), passerte jeg en røslig kar i skjorte som egentlig får meg til å tvile på alle resonnementer omkring menn og bekledning på overkropp. Mannen jeg passerte hadde en skjorte som må var et fotografi fra et landskap som må ha vært i Arizona. Rød sand/jord (mageområdet), brune fjell (brystpartiet) og blå himmel (skulderpartiet). Jeg tror det må være den verste skjorta jeg har sett. Og opplevelsen klarte selvfølgelig nesten å velte alle mine illusjoner om herrebekledning på overkropp. I tillegg er jeg i løpet av dagen kommet på hvor veldig lite jeg har til overs for kortermede, rutete skjorter som koner har kjøpt til menn for at de skal se bjarnete ut på toppen av de (litt for trange,) beige dressmannbuksene.
Ja. Dette er et tilbakevendene tema

Det hører med til ovenfor for så vidt ferdigdrøfta tema at hver gang jeg ser en mann i dress på vei til jobb, blir jeg grepet av en sterk medfølelse med vedkommende.

Vedr. slankekuren: Det er akkurat som om kroppen min vet noe som ingen andre vet. Mulig det kan ha kommet en beskjed mens jeg sov om at en stor hungersnød vil komme over landet slik at det lønner seg å ha cirka 13 kilo for mye fett spredd utover kroppen (eller cirka 30 kilo for mye dersom jeg hadde vært 20 centimeter høyere og supermodell).

En årlig innveininig i dag tidlig avslørte at de 10 tullekiloene jeg har funnet opp for å late som om jeg er blitt feit i ferien, i virkeligheten er 13 ekte kiloer (ikke nødvendigvis dukket opp i løpet av ferien, men dukket opp siden forrige innveining) som jeg ikke behøvde å finne opp i det hele tatt. Hadde jeg visst det, ville jeg selvsagt vært litt mer forsiktig med å harselere over min egen (sannsynligvis dødelige) kroppsvekt.
Og der sier vi takk til VG (BBC) for å velge akkurat i dag til å fortelle meg at i tillegg til aldri mer å få på meg et eneste plagg kjøpt i en butikk for normalvektige, så kommer jeg faen meg til å få Alzheimer på toppen

    Er du ny besøkende på HP23/KV3 på www, er det all grunn til å absorbere følgende informasjon: Slankepreik er det verste du og jeg og alle veit. Tror det må være kvinnens iboende faenskap at refleksjoner omkring dette temaet likevel dukker opp til overflaten med ujevnte mellomrom.


31.7.06: Nesten en film

Dagsform: Regnglad

[--- ---]

Når tre kvinner som har kjent hverandre siden barnehagen, planlegger en hyttetur for første gang på 27 år, er det nødt til å bli noe i nærheten av en film - eller kanskje en hel bok. Men vi planlegger det i hvert fall. Å dra på tur.

Vi begynte å planlegge turen for et par måneder siden. Og jeg hadde allerede glemt hele greia da planlegginga fortsatte pr sms i dag. Men kunne kjenne at jeg uten videre var villig til å skrinlegge eventuelle andre planer for å gjøre plass for Hytteturen.

Aner ikke hva vi skal gjøre på Hytta (eller småbruket som det visst faktisk er). Men det er blitt nevnt at vi KANSKJE kan ta med litt rødvin.

For noen kan nok dette med KANSKJE litt rødvin høres relativt veikt ut når det er snakk om jentetur. Men våre veier krysset hverandre første gang i nokså vinfrie omgivelser. Derfor er KANSKJE litt vin på Hytteturen på grensen til kårny.

Vi kommer temmelig sannsynlig til å knuse vinen på vei til Hytta. Eller vi kommer til å glemme vinopptrekker. Eller vinen kommer til å smake eddik. Bare for å få det til å minne enda mer om knerting av dyd langt borte fra moderskipene.

Jeg tror det blir gøy.


29.7.06: Kampanjen sin det

Dagsform: Helt fin

[--- det er olsok i dag men det spiller for så vidt svært liten rolle ---]

Har logga meg på for å rapportere om et lite stykke selvmotsigelse. Enda et boligområde midt i Oslo skal bygges og bli en grønn lunge. Kan ikke begripe hvordan nye bygninger stadig skal gjøre byen GRØNNERE. Men heldigvis har de i hvert fall sluttet med å late som om de skal bygge søte, små kardemommebyhus.

Den aller nyeste grønne lungen er noen veldig stygge murkladeiser som ifølge en bildemontasje skal føye seg stygt inn i en allerede etablert bebyggelse bestående av søte små engelskaktige hus. Fy faen. Og eiendomsutviklerne har sannelig tatt seg den frihet å få laget en bildeserie bestående av 13 bilder som fordeler seg slik:

  • 3 stk tegninger av framtidig veldig stygge bygg
  • 7 stk fotografier (montasjer?) av framtidig veldig stygge bygg innvendig (minimalistisk på grensen til japansk) og utvendig (se for deg en barneskole bygget omkring 1968)
  • 1 stk bilde av en hånd som rører om i en kopp kaffe (??!!)
  • 3 stk bilder av veldig pen blondine som a) ligger på gresset ved siden av sykkelen sin b) sitter på benk ved siden av sykkelen sin c) smiler foran et hus (ikke et hus som er i prospektene) med en oppsats med SPEKEMAT foran seg, for anledningen med 4 knapper åpne i jakka slik at bhen syns
  • 2 stk bilder av en gresslette som sannsynligvis skal jevnes med jorden, men som gir inntrykk av å skulle være en del av nærmiljøet til den nye, grønne lungen
Men nevnte bildegalleri var for så vidt ikke i utgangspunktet selvmotsigelsen. Den knytter seg nemlig til byggeprosjektets annonse i dagens avis. En dønn minimalistisk og stygg stue gliser mot leseren på en helsides annonse som lover grønne lunger meg her og der. Midt i den minimalistiske og stygge stua troner en stor flatskjerm-tv som viser God Morgen Norge. Hvem f... har mulighet til å være hjemme på dagen for å se morgen-tv når man for eksempel kjøper en 3-roms på 60 kvadratmeter til 2 millioner kroner?

Det var det hele. Ja. Jeg vet. Litt sånn Hon med fönen det her.
Hon med fönen?
Mer om Hon med fönen
Vi har nevnt henne tidligere


28.7.06: Deltar i vanlig sommerfenomen

Dagsform: Fysen

[--- Send vennligst snarest: pølser, pizza, jordbær-/kiwisaft og sjokomelk ---]

Det er veldig riktig å drikke øl og brøle gamle sommerschlägere på brygga til langt på natt når det er sommer. Det er selvsagt snakk om en svært toppskrytt aktivitet. (Kan i skrivende stund bare komme på ett enkeltstående tilfelle der deltakelse i bryggebrøling i sommernatten kan erindres som vellykka. En episode med impulsiv øldrikking på brygga i Tønsberg en gang på 90-tallet). Men mens aktiviteten gjennomføres er det ofte vanlig å si gjentatte ganger "detta er livet". Så kvelden i går var nok livet. Dagen i dag er vel nærmere det motsatte av livet. Alkohol virker i voksen alder negativt på kroppen uansett om det er snakk om overstadig beruselse eller bare et par øl.

    Eeh. Er "i skrivende stund" et like tåpelig uttrykk som "på det nåværende tidspunkt" og "min personlige mening er"?
I skrivende stund flyr en spyflue rundt hodet mitt. Av en eller annen grunn er det svært viktig for meg at det ikke flyr en spyflue rundt hodet mitt. Spyfluer er faktisk blant de eklere dyra. Verre enn veps. Tror resonnementet er slik:
  • Spyflue = ekkel
  • Veps = farlig, men ikke ekkel
  • Akkurat som farlige, stygge menn ofte kan være sinnssykt sexy
  • Men både stygge og pene ufarlige menn ikke er spesielt sexy
  • For ordens skyld: Sexbomber er sexy enten de er ufarlige eller farlige
  • Ja. Jeg vet. Gir ikke spesielt mye sens detta. Og nå er spyflua fløyet uansett
Dagens beskjed fra Urban Dictionary:
Ordet textpectation henviser til "The anticipation one feels when waiting for a response to a text message".

Selv om det er lenge siden utsendelser av tekstmeldinger her i gården ble fulgt av noen som helst form for sug eller nervøsitet - eller noen form for forventning i det hele tatt - støtter vi bruken av text og expectation.

For ordens skyld; dette er samtlige tekstmeldinger som akkurat nå (i skrivende stund) befinner seg på min mobiltelefon:

    INBOX:
  • Vi finner en dag til uken hvis det passer for alle :-)
  • Wow, du har ctrl gitt ;-) [ok. akkurat den kunne vært sexy, men den handla om planlegging av utflukt til sjøen]
  • Den e go :-) stikker om 30
  • Vi henter dere på stasjonen
  • Ok
  • Ok vi drar på stranda
  • Det går buss fra stasjonen
  • Vi har avtalt tirsdag klokka 20
  • Skal gjøre det i morgen tidlig
  • Er hjemme i nitiden
  • Dere må prøve et nattbad [sorry. hadde ikke noe med sex eller forbudte følelser å gjøre]
  • Morild. Fantastisk
  • Ok. Da spiser vi der
  • Men det går fint å spise noe der
  • osv

    UTBOX:

  • alle blir bra
  • kjøpt billetter
  • kjøper 2 vin
  • ok :-)
  • satser på 1518
  • 1518?
  • har sjekka tog, drar i 3tida
  • kan du lese kronikken?
  • kult!
  • utrolig bra
  • la oss ta en kaffe en dag! [ikke hemmelig date. venninnetreff]
  • ikke tenk på mat!
  • jeg har hjemmekontor
  • hils!
  • gjerne. er i byen.
  • Do you... want to have sex with me?
  • Tulla
  • Husker du meg?
  • Tulla igjen

Tid for grisepurkefarget antrekk. Mulig jeg dropper den for trange shortsen og tar den nesten for trange shortsen i stedet. Tiden er i hvert fall inne for å se til å få brukt grisepurkefargede gevanter før sommeren plutselig slutter. Hvis du treffer meg på Løkka etterpå; please; ikke si et ord. Si noe pent om håret eller skoa mine i stede. Iiik; skoa er også grisepurkefarget; men heldigvis på en mer kledelig måte; stonewashed reddish.Tuddelu.

Vedr. slankekuren: På grensen til full kontroll. Bortsett fra at jeg akkurat i dag har tenkt å dytte i meg en del produkter (nevnt innledningsvis) for å gjenopprette proteinbalansen. Tilfeldigvis kommer disse produktene forbigående kanskje til å reforskyve fettbalansen en smule. Men akkurat nå er det mest presserende å dempe den påtrengende lyden av kroppsprotein fortrengt av alkohol.


25.7.06: Veldig kort Cola light-break

Dagsform: Nokså svett egentlig

[--- ---]

Det lå an til en ekte Cola light-break i dag. Slik det alltid er håp om en Cola light-break når noe går i stykker.
Cola light-break er noe som opptar oss
Selv om det sjelden blir som i reklamen

Folka på jobben vedda på at det kom til å bli snakk om en eldre herre med rørleggersprekk (myntinnkast som de sa). Men de tok feil. To yngre herrer ankom for å redde vaskemaskinen fra alvorlige problemer. Den ene bøyde seg ned, åpnet lofilteret og fisket ut en knapp. Deretter skrev han en regning på 656 kroner. Hvorpå begge de yngre herrene tok med seg sine velfylte verktøykasser og gikk. Jeg rakk ikke engang å se etter om de hadde rørleggersprekk. Men det tror jeg ikke de hadde. Selv om det skjer rett som det er at også menn i sin beste alder viser seg å ha myntinnkast over bukselinningen. De kaller det sægging.

Skal i hvert fall feire dagen med å kjøpe et nytt tørkestativ til verandaen. Har for så vidt allerede feiret med å snakke en time i telefonen med Den Freidige. Vurderer å fortsette feiringen med å ringe til Teltnaboen fra Roskilde med de røde skoene.


24.7.06: Tar sannsynligvis aldri slutt

Dagsform: Working girl

[--- håper working girl betyr kvinne i arbeid og ikke hore. hvis det betyr hore, er jeg ikke working girl ---]

Det finnes ingen grenser for hva vi kan lære fra doktor Phil.

    Vet for eksempel at tenåringer i omgangskretsen har et favorittprogram de spiller for hverandre jevnlig:
    - My problem is that I eat too much and I get too fat [gjestens problem]
    - You've Got to Stop Eating too much [dr. Phils løsning]
I dag er problemet 'rude family members'. To glade menn er tauet inn fordi de pleier å spille på det seksuelle overfor konene sine. Hele publikum er rystet når sannheten avsløres: Den ene ektemannen har en gang fleipet om å kjøpe en pakke kondomer i butikken.
- There were people around us in the shop [rystet kone]
Den andre mannen tisser i dusjen.
- He has even taught our daughter to do it [rystet kone]

Dessuten pleier den ene mannen å be kona si om å støvsuge naken - samt han sier idet han går ut døra at hun bør være naken og klar når han kommer hjem. Publikums ansikter er fulle av avsky (i tillegg til at alle damene selvsagt har samme frisyre).

En annen gjest i showet er en kvinne som er høyrøstet og banner mye, og familien håper hun finner en ny livsstil. Datteren vil at hun skal være mindre høylydt og tenke seg om før hun snakker og at hun ikke skal prøve å være midtpunkt hele tiden.

Konklusjon: Skal aldri flytte til Amerika.

  • Antall kilo (av de ti jeg gikk opp i ferien) gått ned: cirka 3
  • Altså noe i nærheten av peace of cake dette (eller rettere sagt NOT peace of cake)

21.7.06: Akkurat idet jeg skulle høre på radio

Dagsform: Fortsatt happy

[--- har krympa det eneste store plagget jeg kjøpte i ferien; en stygg, rutete kjole; nå er den helt ok; men fortsatt stygg. ja; feil bruk av semikolon er ikke akkurat noen renessanse; men bedre enn at tegnet kun brukes i sms-smileys ---]

Etter noen uker fri fra mottak av kringkastet lyd (og bilde, med unntak av en tilsynelatende uendelig rekke av tv-serier dubbet til fransk), kunne det vært aktuelt å starte dagen med litt p3. Da kom dagens melding fra mine ikke lenger så nye venner: "Playlistism is most definently a form of discrimination; not against those who have bad taste in music, but against those who are ignorant of what music is".

Dermed er det egentlig helt greit å vente med å høre p3s 10 tillatte sommerlåter bli repetert hele dagen til jeg er tilbake på jobben der jeg tross alt får betalt for å være. For ordens skyld er det ifølge p3 sjøl snakk om "13 låter der hver låt spilles med ca. tre timers mellomrom". What's not to hate?


20.7.06: Bad timing

Dagsform: Happy

[--- engelske headinger er trash, jeg vet ---]

Drømmen om å være blek og interessant kunne vært innen rekkevidde akkurat nå. Antar hemoglobinnivået må være i underkant av 9 - noe som tilsier moderat anemi. (Hemoglobinet kan også være under 8 for alt jeg vet, men sånt er vanskelig å anslå.) I hvert fall er det slik at dersom Kvinnens Månedlige Plager ble oppfunnet for å straffe kvinnen for det fordømte eplet (hvilket selvsagt i utgangspunktet er tåpelig; nesten ingen menn spiser epler; så hvorfor skulle verdens aller første mann være så glad i epler?), må jeg ha gjort et eller annet helt forferdelig, for i dette tilfellet er det vel nærmest snakk om Kvinnens Månedlange Plager. Dermed er det all grunn til å - som tidligere antydet - anta at hemoglobinet er havnet i det nedre sjiktet.

Den dårlige timingen består imidlertid i at hvem f... klarer å bli blek og interessant i 32 grader pluss midt på og omkring et hav? På den andre siden; hvem andre enn jeg klarer å gå opp 10 kilo i 32 grader pluss midt på og omkring et hav? Så på det tidspunktet i livet da jeg faktisk burde mestret å være blek og interessant, har jeg i stedet mestret å bli veldig brun og veldig feit. Jeg har alltid trodd at jeg har vært Kvinnen Uten Midje. Men nå innser jeg at jeg tidligere må ha hatt noe i nærheten av midje. Ellers ville jeg ikke blitt så sjokkert over å oppdage (vel, ikke akkurat oppdage, mer observere over tid) at jeg på tampen av mitt opphold midt på og omkring et hav i stedet for midje har jeg en langt framskreden ikke-midje. Som ikke skyldes graviditet. Det er da noe.

Selv om det er vanskelig å bøye seg over tastaturet på grunn av ovenfor omtalte kroppslige fenomen (ikke bløinga, men ikke-midjen), føler jeg trang til å meddele følgende (punktvis for ikke å trette ut meg selv og den eventuelle leser):

  • Årets Eneste Egentlige Begivenhet er tilbakelagt uten tap av materielle verdier eller anseelse
  • Shit. Medlem av hustanden har kanskje videoklipp fra deler av Begivenheten som vi kan pulisere her, det ville vært banebrytende og ekstraordinært
  • Dansker oppfører seg fortsatt jævlig mot nordmenn de tror er svensker
  • Amerikanere tror fortsatt de eier verden og insisterer på å sprade omkring i Sør-Europa på stygge joggesko mens de sier Je voudray some eggs in stead of this stupid continental breakfast, s'il vouv play
  • Oppsøkende lytehumor er glimrende tidsfordriv
  • Jeg er jævlig god i yatzy
  • Rosévin passer alltid
  • Franskmenn liker fotball
  • Zidane er et forbilde for barn som liker fotball (nevner det fordi det kom som et sjokk for meg at det finnes barn som ser på fotball-VM. ganske ille at Zidane visste akkurat det og likevel dreit seg ut. men alt det der har ordna seg nå)
  • Corsica er ikke oppskrytt
  • Corsica Ferries er muligens oppskrytt.
  • Noen steder i verden er fortsatt bedre enn alle andre steder (hvilket selvsagt er tåpelig å påstå for en som ikke har vært mange steder i det hele tatt)
  • 17. mai-tog kan med fordel byttes ut med noe mye tøffere. Men for all del; ikke la noen i Oslo bystyre ha ansvar for sikkerheten
  • Barn med fri oppdragelse på fly kan være glade for at ikke både de og foreldrene fikk seg en på trynet et sted over Europa (dog forfriskende å konstatere at det var noen andre passasjerer og ikke vi som henviste til filmen Exorcisten)
  • Selv tilhengere av bærekraft kan bli preget av kjøpekraft i en tid når samtlige butikker i en hel verdensdel (altså Europa) har salg.
  • Straffen for et forbigående preg av kjøpekraft, er imidlertid å komme hjem med nyinnkjøpte klær som ikke passer (kfr. tidligere omtalt ikke-midje)
  • Det går an å innbille seg at man ikke ser ut som en grisepurke i (for trang) grisepurkefarget shorts og topp
  • Det går an å ha mensen 3 uker i strekk
  • Franskmenn syns mensen er noe stygt og hemmelig. Derfor må du krabbe langs gulvet helt innerst i apoteket for å finne hylla med de to typene bind de har: Ekstra Store Bind og Bind Som Ikke Kan Brukes Inni Bikini
  • Iskald cola er digg. Hele tiden.
Ps: Klaging over mensen er ikke sutring. Konstatering av akutt fedme er heller ikke sutring.

Ps2: Takk for snill mail. (Bonustrack som takk for snill mail)

Ps3: Det er midjen som er forsvunnet, ikke puppene som har vokst. (Noen lurer alltid på sånne ting).


27.06.06: Ups I did it again

Dagsform: Gammel

[--- ---]

Med tanke på tidligere påpekt syting hos KV3 på www, gremmes jeg selvsagt over gårsdagens refleksjoner omkring forstuet fot.

Med tanke på tidligere refleksjoner omkring det å være lett å imponere, kan jeg nå informere om at jeg må ha sett så imponert ut på møtet med den tyske og sannsynligvis viktige mannen, at han faktisk syntes det var på sin plass å triple de opprinnelige kostnadsrammene mine som jeg doblet under møtet fordi jeg ble så imponert. Det er ikke godt å si hva slags lærdom man skal trekke ut fra en slik erfaring. Jeg bør i hvert fall helt klart lære meg kunsten å se gjerrig ut.

Har uansett ikke tenkt å bruke erfaringen fra ovenfor nevnte budsjett-tripling i prosjekt jeg skal lande i dag. Kort møte på korridoren i går resulterte i følgende vedtak: "Vi betaler det det koster. Etter ferien går vi sammen inn til henne og sier unnskyld". Kan ikke annet enn gråte en liten tåre over min kollega med slik undervurdert sans for praktiske avgjørelser.

Årets Eneste Egentlige Begivenhet er allerede inntatt av representant fra husstanden. Denne representant har allerede rukket å

  • fylle teltet sitt med spy
  • få teltstengene knekt i slagsmål
  • ende opp med en telefon uten tellerskritt
  • få bruk for regndress og støvler
For øvrig har husstandens representant det prima. Og ser fram til at venner av KV3 dukker opp senere i uka med velfylte lommebøker. (Medlemmer av KV3 har allerede tømt sine lommebøker i anledning ovenfor nevnte representants avreise og feiring av ut-etter-øl-grensen. I tilfelle det skulle herske noen som helst tvil om den saken.)


25.06.06: Snart er det jul

Dagsform: Fysen

[--- ---]

Tiden går faktisk så fort også for oss som ikke er i tidsklemma, at det sannsynligvis rekker å bli jul før vi merker at det er sommer. Hadde besøk av tidsklemt slektning her om dagen. Tør ikke tenke på hvordan hun egentlig har det. Sannsynligvis er det allerede påske der hun bor. Så slapp hun i hvert fall julestria.

En tidligere sitert herre har sagt noe sånt som at det er vondt å gå i barndommen med brukket lårhals. I den anledning vil jeg tilføye at det er vondt å nærme seg Årets Eneste Egentlige Begivenhet med forstuet ankel også.


23.06.06: Lett å imponere

Dagsform: Stigende

[--- ---]

Vedrørende gårsdagens annonserte begivenheter:
Møtet med sannsynligvis viktig mann ble på grensen til en suksess. Jeg er utvilsomt lett å imponere. Bare fortell meg noe jeg ikke vet om et eller annet jeg gjerne skulle visst noe om, og jeg er lamslått av beundring. Så også i møtet med sannsynligvis viktig mann. Han var så viktig og imponerende at jeg doblet kostnadsrammene jeg var blitt sendt ut med, uten å blunke (og det sier litt; uten å blunke altså). Han var dessuten tysk. Og smilte hele tiden. Det falt meg ikke inn at han smilte fordi han ville at jeg skulle doble kostnadsrammene jeg var blitt sendt ut med, uten å blunke. Jeg var under hele møtet overbevist om at han smilte fordi han syntes jeg var veldig flink og litt morsom.

Skoleavslutning for ung mann som ikke lenger skal kalles LilleGull offentlig, var selvsagt en langdryg affære. Og til tider tåredryppende for de enkelte foreldrepar. Etter hva jeg kunne observere, var foreldrene til ung mann som ikke langer skal kalles LilleGull offentlig, de eneste som benyttet anledningen til å more seg sammen til tross for at de skilte lag omtrent på den tiden da den unge mannen (i anledning gårsdagen med vasskjemmet hår) hadde et nokså begrenset ordforråd (selv om han allerede dengang kunne svømme). Vi holdt oss ikke for gode til å simultanparodiere rektor. Og benyttet anledningen til å ganne Verdens Verste Lærer. Alt i alt et vellykket arrangement. Så vellykket at jeg glemte å innkreve barnebidrag. Det aller siste i den nåværende formen. Which reminds me: Antall tenåringer som skal feire ut-etter-øl-grensen i dag: 1

Velvel
- Avisa må gi noe annet enn det nettet gjør med sin LIKEGYLDIGHET
Alle er enige om at Anne Aa er en fantastisk spennnede, ny Blabla-redaktør. Og det er flott at hun vil ha tilbake de viktige nyhetene på forsida. Men hun behøver ikke slenge dritt om www.


22.06.06: Milepælaktig

Dagsform: Rimelig bra - om jeg får si det

[--- Hadde satt klokka til å ringe 0530 i dag for å være sikker på at jeg klarte å finne et antrekk som egnet seg til dagens eventer, om nødvendig var jeg villig til å vaske, tørketromle og stryke før jobb. men det slapp jeg. søvndrukken tenåring utbrøt uoppfordret 'så fin du er' så noe må ha gått ganske bra. selv om ingen plystra på meg på vei til jobb. det har forresten aldri noen gjort. kanskje med unntak av et par håndverkere på 80-tallet. og de sto i et kjellervindu og så bare beina mine. som det faktisk er rimelig stor enighet om at egner seg til plystring ---]

Trening gjør underverker med selvtilliten. Ett lite tilbakefall til aerobicskulturen og jeg er på høyden kroppslig og mentalt. Selv om toppen jeg har på meg i dag, i sin tid ble brukt som kjole. En kjole som satt relativt løst til og med. Men slike hensyn går det ikke an å ta på en dag som denne.

En dag som denne omfatter

  • 1 stk møte med sannsynligvis viktig mann
  • 1 stk skoleavslutning for ung mann som ikke lenger skal kalles LilleGull offentlig.

20.06.06: I overkant

Dagsform: Vanskelig å si

[--- ---]

I overkant ikkeinteressant nyhetsbilde. Den svenske statsministeren nekter å være med på gruppebilde med blant andre Jens. En tidligere italiensk prinsk skal ha mottatt bestikkelser. Og ellers er det selvsagt overveldende mye fotball.

Den drittkatta som beit av Hassans øre i natt kan vente seg mye bråk. Her kan det forventes en slags motsatt episode av den i Garps verden (Ikke Bonkey bit Garp - Garp bit Bonkey, men Drittkatta beit Hassan - Mor drukna Drittkatta).


18.06.06: Never The Two Shall Meet: IRL og det andre livet

Dagsform: Småfeit men ikke helt jævlig.

[--- ---]

Akkurat det vi ikke trenger når vi for øvrig er på opptur: Noen som påpeker at sutring på www vedrørende ikkefungerende armer ikke er direkte tiltalende.

Vi har da vel for f... ikke ment at betroelser - og eventuell sutring - formidlet via www noensinne skal debatteres IRL. Det er jo nettopp behovet for fravær av debatt IRL som er opprinnelsen til HP23 på www.

    Notat til meg selv:
    Ordet 'jo' er et jenteord som egentlig ikke bør brukes, da det understreker jentetehet og overskygger det meste annet - om enn helt ubevisst hos mottaker. Men altså fra nå av ikke hos denne avsenderen.
Roskilde er utsolgt - leve Roskilde.

16.06.06: Kvinne som samler på ark


Dagsform: Jeg behøvde ikke kjøpe kortisonsprøyte på Plata (eller på fortauet bortenfor Elm Street). Jeg fikk den av Selveste Fastlegen. Og skal innen dette døgnet bli nesten ikke-handicappet.

[--- ---]

- Kan jeg få et ark som jeg kan gi til sjefen min?
- Kan du sende et ark der det står hva jeg skal betale?
- Men er dette i orden nå? Jeg har ikke fått noe ark?
I den papirløse verden er vi ikke mange som samler på ark. Ikke engang banken kan i disse dager postlegge et ark som angir restgjeldas dimensjoner og tempoet i nedbetalingen. Og en ferietur bør du helst ha gode visualiseringsevner for å huske at du har bestilt.

- Detta kan du gå inn på internætt og finne, sier Bankmannen.
- Det er i orden, nå har du betalt ferien, du finner alt på din egen side på internett, sier Reisebyrådamen.

Aldri mer skal vi oppleve at det oransje sydenferiearket ligger øverst i skuffen og lover bedre tider. Nå ligger alt på "mine sider" hos reisebyrået. Og hvis serveren deres kræsjer, får vi ikke reise. Ingen server - ingen ferie.

Egentlig for spesielt interesserte: Det pågår for så vidt en diskusjon omkring hvorvidt GEITER har bidratt i stor grad til å vedlikeholde kulturlandskapet i den norske fjellheimen. Bjørka har siden cirka 1972 vokst om lag tre meter for eksempel på Stellafield. Noen forskere (eeh - senterpartister?) hevder at det er fravært av GEITER som gjør at trærne vokser. Andre forskere (ekte forskere; klimaforskere) hevder at det ALDRI har vært så mange geiter i den norske fjellheimen at de ville klart å motvirke den globale (eeh - lokale) oppvarmingen nok til å holde fjellbjørka kort ('stutt' som de stort sett sier på fjellet).
Én ting er i hvert fall sikkert i denne debatten:
Framtiden er mørk for fjellbjørka i Bulgaria

Iiiiik! Skal ikke dusje og spy. Skal kjøpe plumbo før jeg skal på jobben.


10.06.06: Til bords med fienden

Dagsform: Dersom de selger kortisonsprøyter på Plata, er det mulig jeg skal på Plata i dag. Altså ikke Plata, men fortauet bortenfor Elm Street. Den Nye Plata på en måte

[--- etter ÅTTE tastaturfrie dager, viser det seg at tastaturfri ikke gjør noen form for underverker med tilstander etter sigende framkalt av tastatur. så vi driter i tastaturfri tilværelse og er tilbake. til skrivebords med fienden altså ---]

  • Antall henvendelser mottatt vedrørende ikke frammøte på Verdens Viktigste Sommerfest: 3
  • Så jeg er nok ikke så veldig populær
  • Antall telefonbeskjeder mottatt på fremmede språk siste døgnet: 2
  • Én på fransk fra Verdens Viktigste Sommerfest
  • Én på engelsk fra Selveste Fastlegen
Mulig det er veldig provoserende med en engelskspråklig hale på telefonsvareren. Men samtidig helt ok at folk jeg får penger for å snakke med, skjønner at de er kommet fram til riktig person og kan fortelle meg at det er natta der hvor de er når det er dagen der jeg er og at jeg derfor må være våken om natta for å få snakke med dem.

Høydepunktet på telefonsvareren var for øvrig forrige påske da telefonen ringte om og om igjen fra telefonnummer tilhørende slektninger i påskefjellet. De la ikke igjen beskjed, bare ringte om og om igjen. Selv om jeg ikke identifiserer meg særlig med mine slektninger i påskefjellet, lukta jeg lunta - og fikk rett. Etter noen anrop, ble et lite opptak fra påskefjellet festet til telefonsvareren:
- Hva jeg driver med? (til hoiende slektninger i bakgrunnen - ikke til meg) Jeg sitter og hører på at a Jorunn prater engelsk på telefonen sin.

Sånt driver de med på fjellet nå for tiden. I gamle dager gikk de på ski og spiste appelsiner.

I anledning at familiebildene fra gamledager er kommet tilbake til overflaten (etter flere års sporløs forsvinning), er følgende konklusjon trukket: Familier i gamledager var utrolig mye utendørs på campingstoler i store grupper. Teltnaboen fra Roskilde med de røde skoene (som hun i disse dager har hentet fram igjen i anledning sommeren) påpekte i den sammenheng noe viktig:
- De hadde ikke blitz på den tiden, vet du. Så de måtte ta alle bildene utendørs.
Det hadde jeg ikke tenkt på. Men jeg tviler egentlig på at de gad å rigge seg opp i sola med kortbukser, sommerkjoler, termoser og plaskebaljer bare for å ta bilder.
Dessuten tror jeg de hadde blitz. Vi snakker tross alt bare om de harde 50- og 60-åra.

    Men det er uansett et framskritt at ikke Teltnaboen påpekte at bildene viser det vanlige livet blant mine slektninger på den tiden. Av en eller annen grunn, har hun fått for seg at familien min var Reisende. Men det er ikke en eneste gitar eller krystallkule å se på bildene. Så jeg tror den konklusjonen må bygge på mistenkelig mørk hud og relativt sorte blikk, samt en genetisk mangel på evne til å slå rot. En genetisk mangel som akkurat nå er i ferd med å motbevises.

Noe ganske annet:
Om vi er bekymra?
Oh Yess We Are!


07.06.06: Lærerikt

Dagsform: Way beyond fatle

[--- kvinne fortsatt egenerklært ute av stand til å traktere tastatur, observeres nok en gang ved tastatur og fy f... så enda vondere det gjør ---]

Sittende støttet av puter og egenmelding, lærer jeg følgende:

  • kontakt med arbeidsgiver under sykdom bør begrenses til "hallo, jeg er syk, ha det"
  • forsøk på å beskrive graden av sykdom, fører galt av sted og ender opp med "vel, du kunne jo alltids vært med på møtet med herr og fru boringboring selv om du a) ikke kan gå og b) ikke kan bruke armene"
  • å ta telefonen når den ringer, betyr "jeg bare later som om jeg er syk"
  • å lese mail betyr "jeg har egentlig ikke noe særlig senebetennelse i det hele tatt"
  • å besvare tekstmeldinger betyr "sms på pub går helt fint"
  • osv
Vel nå greier jeg faktisk ikke å skrive flere tegn i dag. Takket være to mailer og tre tekstmeldinger i embets medfør.

PS: Vedr. gå ned 10 kilo: Det er ikke lett å gå ned 10 kilo på 3,5 uker når man sitter på en stol like ved kjøleskapet og ikke har noe særlig å gjøre. Får se hva de neste 3,0 ukene kan gjøre med tilværelsen uendelige letthet.


06.06.06: Hssh!

Dagsform: Beyond fatle

[--- kvinne egenerklært ute av stand til å traktere tastatur, observeres i dette øyeblikk ved tastatur og fy f... så vondt det gjør ---]

  • Antall ganger falt ned trapp siste 14 dager: 2 (ja; 2; i embets medfør; ikke i beruset tilstand; blæh!)
  • Antall alvorlige blåmerker pådratt meg: 2-3 stk
  • Antall skraper pådratt meg som ser alvorlige ut: 1 stk (midt på pulsåra)
  • Antall ankler forstuet i den grad at foten ikke funker: 1
  • Antall armer innehaver av nesten uoverkommelig senebetennelse i: 1
  • Antall skuldre fra før av innehaver av kronisk tilstand i: 1
  • Grad av dårlig samvittighet i forhold til at jeg ikke er på jobb: høy
  • Gudene veit hvorfor. Folk Flest er sjuke stadigvekk. Var vel derfor SentralBordet svarte "du får kose deg hjemme til du er frisk" i telefonen i dag
  • KOSE DEG HJEMME?!

02.6.06: Død Bjørk. Levende Gran. Heldigvis

Dagsform: B.m. fatle anyone?

[--- ---]

Er usikker på hvor langt utpå sommeren man må være før det kan fastslås at en bjørk er død. Men en kandidat utenfor vinduet ser ut til å passe veldig godt inn i hymnen "Norge i rødt, hvitt og blått":

    Se en hvitstammet bjørk oppi heien,
    rammer stripen av blåklokker inn
    mot den rødmalte stuen ved veien,
    det er flagget som vaier i vind
Veldig mye hvit stamme og totalt fravær av grønt løv.
Enda vi skriver 2. juni.
    2. juni?
    Husk å minne avkom om DNA-bidragsyters bursdag som aldri må glemmes. Selv om vi med vilje har latt den bli glemt én gang. Siden DNA-bidragsyter (med vilje?) har glemt å minne avkom om moderlig opphavs bursdag to ganger faktisk.
Når jeg ser terapeuten min på bussen og hun nekter å hilse på meg, betyr det a) at hun ikke orker å hilse på meg når hun ikke får betalt for det - eller b) at hun vet at alle de andre på bussen vet at hun er terapeut og at de derfor vil konkludere med at jeg er sinnssyk dersom hun hilser på meg?

Hun er ikke engang terapeuten min lenger. Hun er en slags x-terapeut. Med indianersko. Neste gang jeg ser henne på bussen, skal jeg gå bort og hilse. Jeg driter i om de andre tror jeg er sinnssyk. Og jeg har faktisk betalt for de indianerskoa hennes. Mange ganger.

Jeg skal gå ned cirka ti kilo de neste 3,5 ukene. Eneste måten å klare det på, er å drikke så mye alkohol at jeg ikke orker mat. Skal derfor begynne å drikke klokka 16 i dag (fredag). Og holde på til cirka klokka 20 på mandag kveld (2. pinsedag). Alkohol bryter ned kroppsproteinet. Så det blir selvsagt et slags selvbedrag. Men dersom kroppsproteinet skrumper, går det helt sikkert an å stramme sammen fettet som sitter på utsiden av det manglende proteinet - sånn at det totalt sett ser ut som om jeg er blitt tynnere. Så lenge jeg har en del klær på.

En viktig grunn til at jeg skal gå ned cirka ti kilo på de neste 3,5 ukene, er at jeg satt med beina i kryss (dream on! så mye i kryss som jeg greide) foran tv her om dagen - og fikk se at jeg hadde valker på lårene. En annen viktig grunn er selvsagt at jeg ikke har tenkt å bruke ferielønna mi (som - surprise! - er fjorårets opptente feriepenger minus skatt minus de dagene jeg planlegger å ta ferie minus minus er lik cirka en halv vanlig månedslønn) på nye klær fordi de gamle er for trange.

Så kan du spørre deg "går det virkelig an å slanke seg inn i for trange klær på bare 3,5 uker?" Og jeg vil vite at du er en mann siden du stiller slike tåpelige spørsmål. For; selvsagt; alle kvinner vet at "for trange klær" er en relativ greie. Det betyr ikke at klærne ikke går på. Det betyr bare at de ser for jævlig ut når de er på. Noe dere menn i fjorårets beige dressmannbukser burde tenke litt over. De buksene var jo ikke spesielt dyre - så dere bør kanskje vurdere om dere skal investere i et par i en størrelse større som ikke avslører a) den kjipe ræva deres b) det kjipe kjønnsorganet deres c) fraværet av magemuskulatur - samt all kvaen dere klarte å sette dere på på fjorårets sommerfest med jobben (da eneste forskjellen på dere var hvorvidt konene deres hadde kjøpt de rutete skjortene deres på Cubus, KappAhl eller Hennes & Mauritz. Og; ja; jeg har vært en slik kone. Er det noe jeg virkelig ønsker tilgivelse for før jeg dør, er det alle de rutete eller mintgrønne skjortene mine barns far måtte iføre seg i en nokså lang epoke i mitt selskap. Aller mest ønsker jeg kanskje tilgivelse for de utilgivelig stygge settene med matchende shorts og t-skjorte jeg klarte å prakke på ham. Ikke rart han stakk. Og kjøpte seg hvit skinnjakke, en fotsid brun draculakappe, en Harley Davidson 1340 og stripet håret. Ja. Jeg rødmer her jeg sitter)

For øvrig: Takk til TT og Den Freidge for at dere omsider viste livsgnist i forhold til problemene med anlegget. Fravær av hjelp med anlegget ble forsøkt rettet opp med forslag om en hel dag med gratis musikk utendørs (som vi allerede hadde booka inn). Fravær at generell sympati skyldtes faktisk fugleinfluensa.

Hva er det jeg hører? Lyden av joggesko som skriker etter å få sitte nederst på bein kronet med lårvalker. Cya!


28.5.06: De tynne kan være så kresne de vil

Dagsform: B.m. Ny arm søkes fortsatt

[--- ---]

Klarer ikke helt å slutte med å framheve visdom fra mine nyeste www-venner. Porch dog er da et fantastisk flott uttrykk.

Dersom du ikke liker en matvare, er du uhøflig - dersom du er tjukk, eller kresen - dersom du er tynn. Dersom du er allergisk mot en matvare, er du allergiker - enten du er tjukk eller tynn, men mest akseptert som allergiker dersom du er tynn, selvsagt.

Derfor vil det lønne seg å bygge opp en argumentasjonsliste - et resonnement - som underbygger hva slags allergi du har overfor matvarer du ikke liker. Bare de færreste har virkelig greie på allergi. Derfor skulle det ikke være vanskelig å virke overbevisende for eksempel med følgende:

  • Nei, takk, jeg er allergisk
  • Mot dressingen, faktisk
  • Nei, det er ikke melkeallergi, så jeg vil IKKE ha olje/eddik-dressing i stedet
  • Ja, det er faktisk eddik jeg er allergisk mot
  • Nei takk, det er eddik i majones også
  • Dessverre, jeg er også allergisk mot rømme, yoghurt og creme fraiche
  • Joda, det er nokså uvanlig
  • Jeg får ikke prikker (jeg får gåsehud - men det sier jeg ikke høyt)
  • (Og begynner å brekke meg - men det sier jeg heller ikke høyt)
  • Ja, det er noe med magen
  • Og; til slutt; sjefsreplikken:
    Legene klarer ikke å forklare det, jeg har vært sånn siden jeg var liten
Jeg har selvsagt ikke diskutert mine matpreferanser med legene. Jeg foretrekker å bruke tiden hos Fastlegen på alvorlige sykdommer jeg ikke har, alvorlige sykdommer jeg likevel frykter at jeg har, alvorlige mulige bivirkninger av tabletter jeg nekter å ta, alvorlige psykiske problemer som Fastlegen mener jeg ikke har, diagnoser Fastlegen og jeg er uenige om og; dessuten; pludring om hvor jeg jobber og hvor mye det koster for Fastlegen å abonnere på det jeg eventuelt jobber med. Fastlegen min abonnerer på Forbruker-rapporten, Miljøjournalen og Cicerone. Det kan også hende at han fortsatt er støttemedlem i organisasjoner som Favorittpasienten tidligere har vært knyttet til. Men jeg vil for så vidt håpe at han ikke er det. For Moder Jords skyld.

Heldigvis blir det sjelden nødvendig å juge på seg ruccolaallergi. Siden alle ruccolaer jeg har møtt til nå, har vært druknet i balsamico-eddik. Et slags blandingsmisbruk kan vi vel si.

Ingen har ringt og tilbudt meg hjelp i forbindelse med at anlegget mitt er gått til helvete. Det kan ikke tolkes som annet enn at ingen som virkelig bryr seg, leser avvik fra (HP23)KV3 lenger.

Spesielt har følgende ikke ringt og tilbudt hjelp med anlegget:
   TT
Spesielt har følgende ikke ringt og tilbudt sympati i forbindelse med anlegget:
   Den Freidige
Spesielt har følgende ikke kjøpt et nytt anlegg til meg:
   Alle de rike som jeg kjenner
Spesielt har følgende ikke sendt tekstmeldinger og frydet seg over problemene med anlegget:
   X-files (minus TT - som kommer under kategorien 'burde tilbudt hjelp')

Litt selvkritisk er det helt greit å være i en slik situasjon (som beskrevet ovenfor). Jeg hadde heller ikke giddet å lese ikke-avvikende avvik. Jeg hadde også regna med at voksne kvinner med defekt anlegg, var i stand til å sende anlegget på reparasjon.
Men det forhindrer ikke at behovet for sympati består.

Historie fra virkeligheten coming up:
Det er fredag før farsdag. Vi ringer noens (ikke vår) far for å si at vi kommer innom med kake og ståhei på farsdagen.
- Farsdag? For noe tull! Jeg feirer ikke farsdag! Det er noe handelsstanden har funnet opp for å selge mer!
- Vel. Vi kommer innom uansett.

Påfølgende søndag dukker vi opp. Med kake og med nye kjøkkengardiner pakket pent inn. Noens far åpner døra og sier:
- Ingen har ringt! Det er farsdag i dag, men det skulle man neimen ikke tro!

Derav humrende minner i forbindelse med mellomtittel opprettet i forbindelse med uteblitte reaksjoner på defekt anlegg.


26.5.06: En vakker dag...

Dagsform: B.m. Ny arm søkes

[--- ---]

En vakker dag får du bruk for paraply. (Nils-Fredrik Nielsen)

Lyden av velvære blant folk som stapper i seg ruccola druknet i balsamico er nesten den verste lyden jeg vet.
Selv om det aller verste er hver gang ankerkvinnen i tv-nyhetene vrir stolen forsiktig mot høyre eller venstre og sier "Ja, regnværet på Østlandet skal vel du også snakke litt om i dag, OlaOla?" eller "Nå skal vi ikke til Midt-Østen, men det går for seg på Lerkendal for tiden også, OlaOla?"

Nokså høyt opp blant ting som er fæle å høre på, er også stygge, kjedelige, halvgamle fedre som har ufordragelige klysete sønner (særlig sønner) og som trekker fram dagens dose med knekkebrød uten smør og med et eller annet jævlig magert pålegg mens de sier til sønnene "Du vet at tidligere hadde universitetene tilbud om cand.mag-grad. Men dette er endret siden mor og jeg gikk der (på 1700-tallet. red.adm). Nå kan du ta bachelor først og deretter master".

Jeg kødder ikke. Folk sier sånne ting til ungene sine. Mens verden raser forbi i sus og dus og nytelse, sitter disse knekkebrødtyggerne og sørger for at generasjonene av snusfornuftige knekkebrødtyggende ikke-livsnytere - altså livskvelere - fortsetter å dukke opp.

Men mine nye venner svikter ikke
Voicejail er den loopen av alternativer du får lest opp når du prøver å endre talemeldingen på telefonen din. Genialt.

I'm in the mood for writing today. My arm is not.


25.5.06: God helg?

Dagsform: Helt fin

[--- nekter å erkjenne det som et nederlag å måtte dra på bensinstasjonen etter melk til tross for at jeg visste det var helligdag i dag. hadde du gått noen kilometer i skoa mine, ville du visst hva halsbrann kan gjøre med melkeforbruket ---]

Når folk allerede tirsdag begynner å ønske hverandre god helg fordi torsdag denne uka er en helligdag, sier det kanskje noe om arbeidsmoralen i dette landet her. Eller i hvert fall om folks på grensen til sykelige trang til langhelger. Helger da de kan sitte rundt en grill og fleske seg opp på kjøtt som er riktig marinert og som har riktig tilbehør - som nesten uten unntak består av minst 50 prosent balsamico. For sånn er verden blitt.


23.5.06: Bare tomhet
Dagsform: Dagen derpå. Fyller den med arbeid og trening.

[--- har glemt å kjøpe kaffe - enda jeg gikk til butikken i regnværet for å kjøpe kaffe og cola - og kom hjem med bare cola ---]

Det går snart over. Men siste kvelden med Big Brother er alltid omtrent som på slutten av en hyggelig begravelse. Og dagen etter er en litt brå overgang.

Det siste fra mine aller nyeste venner på www: Dobbelteksponering er det når for eksempel én du har sjekka opp på www, har samme tøy på første daten som på bildet på profilen.
Mine aller nyeste venner er da virkelig fornøyelige.

Men anlegget mitt er gått til helvete. Vet at den meldinga der kommer til å føre til en strøm av sympati på linje med den gang da den kjære Sting gikk bort. Så mye for høyttalere som ikke kan sprenges. Og som er så tunge at de f... ikke kan fraktes til reparasjon uten truck. Eeh, og eventuelt truckførerbevis også da sikkert.


21.5.06: En slags serie

Dagsform: Very Much Working Girl selv om det er søndag - eller kanskje nettopp derfor

[--- har begynt med VARM melk i kaffen (for magens skyld) - noe som gjør at kaffen smaker kakao - som blir nokså kvalmende i lengden ---]

Jeg har IKKE lest Ringenes Herre
Jeg har IKKE lest Da Vinci-koden
Det er nesten hva jeg vil kalle en serie av ikke-leste bøker.

    Jeg har ikke lest Sofies verden heller - men jeg har kjøpt den og begynt på den - og deretter har jeg lånt den bort til en som sikkert tror at han kjøpte den selv. Siden han jobber i barnepsykiatrien, lar jeg ham få beholde den. De trenger den sikkert der - for den handler vel om barn?
Har for øvrig fått noen nye venner på www som kan kunsten å sende moderne ord og uttrykk til meg hver dag. I dag var uttrykket Da Vinci - og ifølge Urban Dictionary kan uttrykket Da Vinci sånn cirka henvise til
1) adjektivet konspirerende
2) verbet å jukse og
3) kunstneren Leonardo da Vinci.
Godt å vite. Og kanskje litt innlysende i disse tider.

Anyway. Sist jeg prøvde å jukse litt på litteraturfronten, fikk jeg ingenting ut av det. Denne gangen skal jeg se FILMEN i ro og mak uten å bekymre meg for hvorvidt jeg burde ha lest BOKA.

Egentlig er det forbi grensen til tåpelig at jeg gidder å være flau over ikke å ha lest en bok som alle andre tilsynelatende har lest. De har jo ikke lest noen av de bøkene jeg har lest og anbefalt i det uendelige.

    Med unntak av Teltnaboen fra Roskilde med de røde skoene. Hun leser alt som er in og alt som jeg anbefaler i tillegg. Dessuten leser hun alle kommentarer og kronikker i avisene.

    Notat til meg selv:
    Husk å begynne med å lese kommentarer og kronikker i stedet for å irritere meg over de bøkene jeg ikke leser. (De bøkene jeg VELGER å ikke lese.)

    Husk at det tross alt er viktigst å
    a) overleve
    b) redde verden
    i ikke prioritert rekkefølge


19.5.06: Åjada

Dagsform: Working Girl

[--- ---]

Det er uklart hvorvidt det er et mål å ha et spennende liv - eller å ha evnen til å beskrive det livet som er, på en spennende måte. Dersom målet er å ha et spennende liv, er veien nokså lang til å kvalifisere til bestått akkurat disse ukene. Dersom målet er å beskrive det livet som er, på en spennende måte, er veien også nokså lang til å kvalifisere til bestått for tiden.

Dersom målet derimot er å ha et liv som helt uten tidsklemme klarer å tilbakelegge seg selv uten de helt store skandalene, består vi nok ganske sikkert.

La meg være ung? Ikke på grunn av drikkinga og klærne, men på grunn av de bussene de kjører rundt i og lydanleggene de har med seg, kunne jeg tenke meg å være russ hvert år.

På samme måte kunne jeg gjerne vært ung stadig vekk også. Ikke på grunn av livet de har foran seg, kvisene de sliter med og alle årene med skolegang og livserfaring de fortsatt mangler, men på grunn av de morsomme ordene de bruker og den måten de forandrer språket på hver eneste dag.

Alternativet for den Dobbelt For Gamle er selvsagt å sette av noen dager i året til å høre på bra lyd og i tillegg sørge for å høre etter hvordan språket utarter time for time.

Og 17. mai? undrer du. Beyond Petroleum. And then some. Teltnaboen fra Roskilde med de røde skoene og jeg tok rett og slett jobben med 1) å avskaffe religion 2) å avskaffe filosofi og 3) å redde verden. Jeg visste faktisk ikke at jeg innerst inne tok så sterk avstand fra de store filosofene som det i løpet av den siste runden med rosévin viste seg at jeg faktisk gjorde. Vurderer å renskrive resonnementet mitt og sende det et sted. Dersom jeg kan huske det og dersom resonnementet fortsatt virker like genialt i ettertid.

Hvorvidt Idealsamfunnet - i 17. mai-debatten for enkelhets skyld skissert som en bitteliten landsby i Lillehammer-traktene - vil se like innlysende riktig ut i ettertid, gjenstår selvsagt også å se.

Det er også usikkert hvorvidt det var ubevisst tilsiktet da det på slutten av kvelden viste seg at planleggeren av Idealsamfunnet ikke hadde tatt høyde for behovet for barnehageplasser. Men jo mer jeg tenker over det i ettertid, desto sterkere tror jeg at Idealsamfunnet ikke har barnehager.

Det vil sannsynligvis overraske de aller fleste, men Idealsamfunnet har faktisk en sint mann som bor i en hytte i utkanten. Han bor i utkanten fordi han får lov til å være sint - men han får ikke lov til å ødelegge for de andre ved å være sint. Hvordan slike tanker kan dukke opp i en helt alminnelig Redde Verden-seanse over noen glass, er selvsagt fullstendig ubegripelig. Eller det kan hende det er vanskelig å lage et idealsamfunn som totalt ekskluderer noen av de folka vi kjenner aller best. Så vi putter dem i lydtette hytter i utkanten.

No Planet No Business: Takk til Nina D som bragte dette fantastiske visdomsordet inn i hodet mitt!


14.5.06: En lek

Dagsform: Morgenfugl

[--- ---]

Livet er nå så på grensen til en lek at folk som har anlegg for sånt, på dette stadiet for lengst ville begynt å forvente at Noe Fryktelig skulle skje. Men det ligger ikke for meg å vente på Noe Fryktelig. Som for så vidt er feil, siden jeg lever av å forutsi Fryktelige Ting. Det er vel kort sagt sånn at Folk Flest venter på Feil Fryktelig.

    I den forbindelse har jeg en beskjed til den godeste L'Oréal:
    "Parce que je le vaux bien" har ikke funka i Norge.

    Fordi vi er opplært til at hvert individ kun fortjener noen få dråper lykke og velvære.
Forventning om Feil Fryktelig er for eksempel å tro at siden barna er friske og ikke narkomane, så kommer mannen din til å få hjerteinfarkt og miste jobben.

Forventning om Riktig Fryktelig er derimot å innse at mens vi sitter på hver vår tue og forventer at alt som er lykke og harmoni i livene våre skal avløses av Noe Fryktelig, så er vi i ferd med å kvele Moder Jord. Vi gjør det for eksempel gjennom å bifalle opprettelsen av nye direkteruter med fly mellom Oslo og München.

Kjøpte film i går; War of the Roses. Vet ikke hva som gikk av meg. Men tror jeg trengte å se at det går an å bli for knytta til et hus og dets pyntegjenstander. Samt til husets katt. Og at det kan være helt ok å styrte i døden i en lysekrone sammen med han du én gang falt for fordi det regnet og dere søkte ly inne på en dødsboauksjon og falt for den samme pyntefiguren.

Herregud! Hvem er det som opplever sånt? Har for eksempel jeg:

  • møtt mann på dødsboauksjon på grunn av regn? NEI
  • fått serieorgasmer første kvelden med mann funnet på auksjon på grunn av regn? NEI
  • gifta meg med og fått to barn med ovenfor nevnte? NEI (Fikk mine med mann møtt på byen og blitt med hjem på grunn av sult
  • kjøpt bil til mann truffet på auksjon i regnet fordi det kunne hende vi kom til å bli rike og aldri mer kunne gjøre noe som føltes som økonomisk dristig? NEI
  • observert at mann ble rikere og rikere og spiste styggere og styggere mens jeg kjøpte stadig flere pyntegjenstander og sko? NEI
  • startet et cateringfirma bygget på en oppskrift på leverpaté? ALDRI
  • til slutt fått lyst til å skille meg? JODA
  • og ikke villet gi fra meg huset? VEL. FOR SÅ VIDT (men ikke et sånt hus som i filmen)
  • knust mannens bil? SELVSAGT IKKE
  • til slutt altså hengt dinglende i en gigantisk lysekrone flere etasjer over inngangspartiet og endatil falt ned sammen med mannen jeg traff i regnet og til slutt ikke likte lenger? N E I

13.5.06: Ikkeno mye

Dagsform: Senebetent

[--- ---]

Jeg så på halve idol i går. Jeg begynte å se etter at en som heter Jonas hadde driti seg ut.
- Ja, Jonas, hva skal vi si om dette?
- Jeg dreit meg ut
- Ja, Jonas, mer er det vel ikke å si

De sa ikke hvordan han hadde driti seg ut. Men jeg fortsatte med å se på programmet for å se om de viste det på nytt eller om de alternativt beskrev på hvilken måte han hadde driti seg ut. Men det gjorde de ikke. Deretter så jeg på resten av programmet for å se hvordan det gikk til slutt med han som hadde vært så uheldig. Og vet du at det gikk faktisk veldig bra. Og nå kommer han sannsynligvis til å vinne hele idol-konkurranseen. Og det håper jeg selvsagt siden han var så åpen om det å drite seg ut.
Det betyr selvsagt ikke at vi på generelt nivå sympatiserer med folk som viser sin svakhet og deretter ikke trekker seg tilbake.

Siden vi er i gang; jeg håper Danne vinner BB i år. Eller Anton. Jeg håper ikke Linn eller Richard eller Jessica vinner. Men hvis Carina eller Anna vinner, er det helt greit for meg. Vår favoritt har alltid vunnet. Derfor er det nokså sikkert at Danne vinner.

Og hvis Anton vinner, håper jeg han tar med seg Carina til Syden. Før de dumper hverandre.


6.5.06: Tilbud ≠ etterspørsel

Dagsform: Tørst

[--- Klokka 16 godnatta ---]

Verden er nå så full av bloggere at vi kan lure på hva resten av verden holder på med. De driver neppe og leser blogger i hvert fall. Altså må dette være et eksempel på en område der tilbudet overstiger etterspørselen. Altså er den jevne blogger neppe kandidat for neste omgang av tv-serien Skaperen - programmet der millionærer får penger fordi de er flinke.

Urbant ungdomsspråk er kilde til en god del underholdning for tiden. Lærte for eksempel i dag at fatgirl er et verb som betyr å kose seg hjemme framfor å være med på ting som er gøy - slik man antar at feite damer gjør siden de aldri får være med på noe gøy og siden de blir feitere og feitere.

5.5.06: 5. mai


Dagsform: Kaffetørst

[--- Egentlig ikke kaffetørst, bare tom for melk ---]

Nisjeskribentens evige dilemma; hvor mye skal jeg lese meg opp på saken før jeg ringer eksperten og avslører at jeg likevel ikke har skjønt noenting? Har jeg hjerte til å ringe en hjelpsom kanadier ved navn Drikkevann og fortelle ham at jeg er veldig glad for abstractet han sendte ham men at jeg dessverre ikke kan noe som helst om zooplankton? Dette er en fryktelig kombinasjon av fenomenene Vil Ikke Virke Dum og Vil Ikke Virke Respektløs. Kanskje mest det siste - siden jeg antar at den kjære Herr Drikkevann allerede er vant til nokså overflatiske oppfølgingsspørsmål for eksempel i selskapslivet:
- Åjassådu, zooplankton, det høres interessant ut, vokser de i Norge?
- Det må være gøy å jobbe med zooplankton, er de utryddingstruet?
osv

Mandag 1. mai 2006: System på det vi alltid har visst


Dagsform: Blond. Men ikke mye moro.

[--- Takk til Underbevisstjorunn som minnet meg om behovet for å gå ned 10 kilo til Roskilde. Spiste nesten ingenting i går. Gikk sannsynligvis allerede ned de første 2. Vel. De første 4 er de letteste ---]

Alle tanker er tenkt før. Det har vi alltid visst. Men takket være www kan vi nå på 1-2-3 få bekreftet at våre mest kreative øyeblikk har andre som regel hatt før oss. Likevel; av en eller annen grunn føles det bedre at en guttunge på andre siden av kloden har tenkt det samme som meg enn den gamle varianten av dette; at en onkel tørt bemerker i et selskap - gjerne foran hele slekta hvis han kan - at dette har vi visst bestandig.

Beklager totalt malplassert bruk av uttrykket "en onkel". Onkler i min familie er blant de yndigste og snilleste og flotteste menneskene i hele verden og ville aldri vært spydige på niesers bekostning i familieselskaper. Ergo så viser uttrykket "en onkel" til "en besservisser" - uavhengig av familietilknytning.

Men altså: Vedr. gammel kunnskap i system: I forbindelse med en voksende aversjon i forhold til folk som bruker "de" i objektform, prøvde jeg å finne ut om det var noen som kunne avlaste meg i jobben med å ergre meg over dette. Og det var det heldigvis:

  • på SOL/debatt
  • på Snart gravid
  • og selvsagt hos Språkrådet

    Hva holder jeg på med?! Klokka er et kvarter på Reisen til 1. maitoget! Og selv om jeg verken skal dusje eller spy, må jeg i hvert fall finne fram månedskort og - dessverre - regnjakke. Det er ingen grunn til å anta at parolen "Avvis USAs verdensherredømme" virker direkte frastøtende på oss.


    30.4.06: De voksne i Afrika

    Dagsform: På vei til blek og interessant

    [--- Jeg slipper å ta avgjørelser. Finalen på nattens drøm om et utsvevende liv totalt uten kontroll, endte med at jeg lovet meg selv å gå ned 10 kilo før Roskilde. Så våkna jeg. Men ser ingen grunn til ikke å holde løfter formidlet av underbevisstheten ---]

    Da jeg var liten, var det svært vanlig å true med barna i Afrika dersom noen (barn i Norge) ikke ville spise opp maten sin. Den innvidde leser vil vite at enkelte av oss selvsagt aldri ble trua med barna i Afrika, siden det tidlig ble avgjort at vi var for feite for denne verden, slik at porsjonene på tallerkenen var så små at selv ikke et barn i Afrika ville blitt glad for dem.

    I voksen alder har jeg imidlertid kommet til den erkjennelse at det faktisk er vel så viktig å tenke på de voksne i Afrika. Alt tyder på at det er verre å dø fra barna sine enn å dø fra foreldrene sine.

    På den mer trivielle siden: Sjokket ved å prøve å komme inn på NRK P3 og ende opp på DR P3, er oppklart. Adressefeltet på brannræv snakker med guggel når den som taster (jeg) er en slurvete biatch (tenåringsord for drittkjerring). Ergo så må jeg i stedet for å trykke Alt+D+høyrepil, ha tastet Alt+D+/p3. Altså ingen assosiative rerouting. Vel. Egentlig er det vel akkurat det det er. Bare litt mindre intelligent enn antatt. Siden guggel er såpass alminnelig og begripelig at den knapt nok kan kalles et geni.

    I webgamle dager var det vanlig å fnyse av folk som ikke hadde oppdaget guggel og fortsatt brukte for eksempel altavista. Nå leveres løsninger på både det ene og det andre med guggel innbakt. Hvilket kan tyde på at guggel blir det neste vi skal hate. Og selvsagt er det akkurat sånn det er

    • Small is the new big
    • Fake is the new real
    • Random is the new order
    • Google is the new Microsoft lissom?
    • Men mange av de virkelig ille tinga er fortsatt same shit same wrapping. Eller egentlig same shit no wrapping. Kristenfundamentalistene elsker Israel. De pakker det aldri inn. Det skal de ha.

    28.4.06: Skaffe musikk nå

    Dagsform: Ekstremfeit

    [--- Må man kjøpe frø til gress dersom det ikke er antydning til gressplen i slutten av april? Blir leire til gress helt av seg selv? Samt en del andre spørsmål om gress ---]

    For ordens skyld: Onsdag ettermiddag: Tett tåke: Freedom of the Seas passerte uten at vi så en dritt. Men vi hadde bygget oss såpass opp til eventen at vi inntok middagen ved utsiktsbordet - uten utsikt - med hevet hode. Selv om maten var jævlig.

    Kapitulerer litt tror jeg. Orker ikke opparbeide meter på meter med indignasjon overfor Petter N lenger. Noe som for så vidt henger sammen med minimalt samvær med morgen-tv-folka i det livet som er livet akkurat nå.

    But I shall return. Sannsynligvis lenge før Petter N er over i den evige hvile. Selv om vi har forhåpninger i retning av at Johnny B kanskje gir ham en grei førtidspensjonering. Siden han faktisk på en måte ofte jobber for to. Både for seg selv og for intervjuobjektet. Som han jo ofte kan mer enn. Gudveit hvorfor han i det hele tatt gidder å innkalle intervjuobjekter. Et par pappfigurer hadde vært greit nok. Velkommen til morgen-tv. Én stk 50-åring i sin sønns (sitt barnebarns?) klær og én stk pappfigur som 50-åringen kan snakke til. Sånn at han ikke behøver å se inn i kamera hele tiden.

      Nei, Petter N og Johnny B er ikke ekskluderende internsjargong, begrepene er æreskrenkingforebyggende tiltak. Som så mye annet her i verden.
    Hva skjer egentlig? Har lyst til å smelle i gang et eller annet pompøst på anlegget, men har mista evnen til å plukke skiver. Mulig jeg bør selge anlegget. Eller kjøpe ny musikk. For jeg hater P3. Bortsett fra det programmet som heter Tinitus [som jeg måtte lete etter på NRK for å finne navnet til og som ga meg en selsom opplevelse som noen snarest bør forklare for meg: Jeg tastet nrk.no, kom straks til NRK-forsiden, fikk øye på Storberget som skal gå på ski over Finnmarksvidda som var toppsaken, tastet straks /p3 og VIPS! kom til dr.dk/p3! Sånt har sikkert et navn. Vil anta det for eksempel heter assosiative misrouting (selv om uttrykket er ungooglable (wow! et uttrykk som faktisk finnes! til og med på buttonnivå)]
    Som du skjønner; mye å være glad for tross alt.

    Kjære du trofaste bruker (leser) som lurer på hvorfor vi er borte i dagesvis og plutselig er tilbake MED dagesvis: Når nedtegnelser om virkeligheten til og med for oss selv framstår som totalt intetsigende - og det skal mye til - ser vi ingen grunn til å pælme over (ja, relativ internsjargong) nedtegnelser fortløpende. Dessuten må jeg på æxplorer for å få det til. Av en eller annen grunn.

    Apropos æxplorer versus brannræv; har skrudd av 'history' og får den ikke på igjen; kan derfor ikke gjøre rede for ovenfor omtalte vei til dr.dk/p3 uten å søke hjelp i Kongsvinger (er det ikke der de sitter de gutta som rekonstruerer pcen din på notime mot notnomoney?)

    Neida, prøver ikke å tøffe meg. Er inne i en fase.

      Slapp av, forresten, fiksa det med history fordi jeg ikke orka tanken på at noen skulle påpeke noe innlysende og få meg til å rødme av pcskam

      Dette er de tingene jeg ikke orker akkurat nå:

      • å rødme av pcskam
      • å late som om jeg fortsatt jobber klokka 1540 en fredag ettermiddag
      • å lage middag
      • å brette t-skjorter
      • å trene
      • å pante flasker

      Jeg HATER forresten unummererte lister med punkter med hull i. Men husker ikke hvordan jeg lager punkter uten hull på unummererte lister under unummererte lister.

      - Jøss, er du tilbake på htmlkjøret?
      - Ja. I like!

    For øvrig finnes det enda et unntak fra P3-hatet: Radioresepsjonen. Mulig det går an å bli lei av han faren som tulleforteller at moren er død. Men er ikke lei ennå.

    Oi. Drømmemannen 10 ble intervjua på radio i dag. Han skulle være sammen med familien i kveld, spise stekt laks og "så blir det vel gullrekka - men vi kutter ut Skavland". Klon den mannen straks!


    26.4.06: Ikke heia Jane

    Dagsform: Trøtt

    [--- ---]

    Jane Fonda var på tv i går. Hun hadde vært i Europa, og kunne fortelle at europeere eier ansiktene sine, at vi faktisk ser ut som oss selv når vi blir eldre - bare eldre.
    - I will give ageing a face!
    Sa Fonda. Men da må hun stå på. For fem år siden var hun 64 år. Da så hun ikke akkurat værbitt ut.

    Men det er altså Amerika og amerikanerne det er noe feil med ifølge Fonda. Fordi de (andre amerikanerne) forandrer på utseendet sitt slik at de ikke likner seg selv lenger når de blir eldre. Men det skal det altså bli slutt på når Fru Fonda går fra cirka 29 til 69 i rekordfart. Vel. Rett skal være rett. I en alder av 69 har Fru Fonda faktisk allerede fått smilerynker rundt øynene.

    Workout-dronningen sa imidlertid ingenting om hvorvidt vi europeere også eier kroppene våre. Men det gjør vi sikkert. Naturbarn som vi er.

    I'm the queen of event building. Har alltid vært det. Ergo har nok mindreårige i min nærhet fått sin andel av eventer som resten av verden (alternativt: resten av Norge) vil kalle for typiske ikke-eventer. Som for eksempel:

    Hvorfor skriver hun dette? Roper du. Jo, for å forklare at dagens utflukt for å se på at Freedom of the Seas legger ut på én natts cruise i Oslofjorden faktisk er et forsøk på eventkontinuitet i barnas oppvekst.


    21.4.06: Skal det være litt rømmegrøt før vi stenger?

    Dagsform: Endelig fredag

    [--- De sier at hun dama i Monster måtte gjøre seg kjempestygg og feit før innspillingen. De kunne spurt meg om å stille opp i stedet. Jeg hadde ikke behøvd mye tid. Kanskje bare et par måneder til å slanke meg ned til Hollywoods versjon av feit. ---]

    Rømmegrøt på en torsdag er så nær det går an å komme en ikkesuksess. En nesten urørt kasserolle med størknet rømmegrøt vitner om fravær av norsk kulturtilhørighet i KV3. Vurderer selvsagt å klumpe sammen en porsjon, dynke den i sukker og smørøye og gi den en siste sjanse før den evige hvile.

    Etter en del år med internett er det fortsatt skummelt å sende inn livsviktig informasjon på online-skjemaer. Nesten mest skremmende er det å taste inn en tilsendt adgangskode - og få hele livet mitt presentert på skjermen med vennlig hilsen Skattedirektoratet. Enda det ikke er snakk om selvangivelsen.

    Noe må være gått galt. Jeg tror ikke ett sekund på at Kvinnens månedelige plager ble gitt henne som straff for at hun serverte Mannen et eple. Jeg tror evolusjonen har båret fullstendig feil av sted. Og har i den anledning sammenfattet et par scenarier:

    • Kvinnen skulle opprinnelig bare leve til hun hadde født de barna hun skulle føde
    • Kvinnen skulle føde barn nokså kontinuerlig i en årrekke - og med såpass jevne mellomrom at det ble relativt langt mellom eggløsningene
    • Kvinnen skulle være tynn - sånn at hun ikke produserte nok østrogen til å legge egg
    • Kvinnen er det første offer for hormonhermende stoffer - og har derfor et arsenal av egg innabords som hun opprinnelig ikke skulle hatt
    • Fødselsteknologien og kvinnemedisinen skulle aldri kommet så langt som den er kommet, derfor skulle Kvinnens befruktningsorganer etter planen ha tilintetgjort seg selv etter et par fødsler eller spontanaborter eller andre komplikasjoner
    • Mennesket skulle aldri gått ut av hulene i første omgang
    • Personlig hygiene skulle ikke vært oppfunnet - vi skulle vandret omkring med samtlige typer kroppsavfall som en del av oss selv
    • På den andre siden: Ikke engang de verste dyr gjør det.
    • Kanskje vi egentlig skulle levd i havet, der det ikke spiller noen rolle om vi har mensen, diaré eller store mengder grønt snørr
    Som du skjønner: Grensen er snart nådd. Og da jeg forrige måned spurte g-doktoren om hun kunne se på skjermen hvor mange egg som er igjen, fnyste hun bare og ropte entusiastisk "Se! Et helt modent egg! Du får snart mensen!" Men akkurat det kunne jeg faktisk klart å regne meg fram til selv.

    Tar selvkritikk på at dagens temaer kanskje er de temaene som historisk sett har passet dårligst sammen av alle temaer noensinne presentert fra HP23/KV3 på www. Rømmegrøt og mensen. Fy faen.


    20.4.06: Salmonella

    Dagsform: Rømmegrøtfeit

    [--- ---]

    Ikke nok med at jeg bestilte en suppe som så ut som kaffe latte med smørøye. De jeg spiste sammen med, brukte nesten hele utelunsjen til å ramse opp alle matvarer man kan få salmonella av i utlandet. Kylling, fisk og egg kan man få salmonella av. Rå kylling, rå fisk og rå egg. Og rå egg er det for eksempel i sjokolademousse. Til å være i besittelse av relativt omfattende grunnkunnskaper i mikrobiologi, må jeg si at jeg til nå har hatt en fantastisk evne til ikke å være bekymret for diaré. Men det viser seg at man for eksempel kan bli liggende i flere uker på isolat etter bare et bittelite feilskjær i matfatet i utlandet. Det viser seg også at dansker aldri slikker på slikkepotten når de har bakt hvis det er egg i deigen. Men det var ikke derfor jeg ikke klarte å spise kaffelattefarget suppe med smørøye.

    Ikke spør meg, hvorfor jeg på tampen av dette dro rett hjem og lagde rømmegrøt med smørøye. Jo, spør meg forresten, jeg gjorde det fordi jeg ikke hadde hjerte til å kaste påskerømmen i søpla.

    Hvem er det som gir så dårlige råd til Jens for tiden? Hadde det vært mora hans, ville vi visst hva vi skulle rope. Men nå får han i stedet støtte av Fredsfyrsten Killmagne. Som selvsagt har sine egne baktanker. Men ikke engang klapp på skulderen fra Killmagne ser ut til å vekke Jens denne uka. Jeg tror han har for mye å gjøre rett og slett. Men ikke har jeg stemt på ham. Og ikke har jeg min opprinnelige frimodighet i behold. Ei heller har jeg den opprinnelige beundringen av det rent eksteriørmessige ved Jens i behold. Og det er vel like greit.


    19.4.06: Hysj?

    Dagsform: Stigende

    [--- ---]

    Plyndring av kjøleskap. Kupping av samtlige stuemøbler. Jazz, Kongen av Queens og trash-homo-disco på én gang. Mens soving egentlig står på programmet. I det hele tatt nokså krevende. Til vi går i oss selv.

      - Var det ikke dette du ønsket deg? Et hjem som sydet av liv? Et hjem som var blottet for mosegrønne vegger og lavmælte A-mennesker?
    Det er altså fort gjort å glemme. Dessuten er det mye som tyder på at jeg ikke direkte mangler søvn når jeg har underbevissthet til å drømme om å være offer for befruktning av mann i offwhite støvfrakk med oransjegul mazda én natt - og neste natt være midlertidig ansatt på Rimi og komme i skade for å rigge opp en kartong rødvin bak spagettien og deretter drikke meg god og skjev i arbeidstiden.

    Takk til kloke kvinner som på utrettelig vis har hjulpet meg med å tyde ovenfor skisserte underbevisste meldinger via drømmer.

    Er på grensen til rystende å oppdage at tv2.no har kjøpt opp det norske online drømmeleksikonet. All grunn til å hive seg på trikken ned til Tanum for å kjøpe gigantisk drømmebok. Vi betaler ikke for online hjelp til drømmetolkning. Herregud, for noe pakk som driver og kjøper opp gratistjenester på www. Og for noen kronidioter som har solgt seg til pakket.

    Men selvsagt finnes det fortsatt noen vi kan regne med. Thank God for Dream moods. Som kan fortelle oss at "to dream of drinking wine, refers to festivity, celebration, and companionship". Som nok antyder at drøm om drikking på jobben betyr at jobben kommer til å bli festligere, vil gi grunn til å feire og vil være preget av styrket samhold. Altså virkelig lovende.

    Dream moods kan videre avsløre at "to dream that you are pregnant, symbolizes an aspect of yourself or some aspect of your personal life that is growing and developing. You may not be ready to talk about it or act on it. This may also represent the birth of a new idea, direction, project or goal". Hvilket også er fryktelig lovende. Vi er i utvikling og nye ideer, prosjekter og mål er på gang.

    Vedrørende de utrolig levende detaljene om offwhite frakk og oransjegul mazda, har Dream moods selvsagt ingen konkret sammenkopling av disse fenomenene - men kan likevel melde at "to dream of an overcoat, signifies others indifferences towards you" og "to see or wear a coat in your dream, symbolizes your protectiveness and defensive persona. You may be isolating yourself". Den guloransje mazdaen gir ikke Dream moods andre forklaringer på enn at "orange denotes friendliness, courtesy, lively, sociability, and an out-going nature. You may want to expand your horizons and look into new interests". Krypende inn i skallet mitt på grunn av kanskje generell likegyldighet fra omgivelsene skal jeg altså likevel vurdere å være sosial og livlig.

    Noen vil mene at det er i overkant drøyt å utlevere underbevisstheten sin på www. Andre vil mene at www egner seg ypperlig for å spre informasjon om hvordan underbevisstheten konstant prøver å få kontakt med bevisstheten. Om hundre år er alt glemt. Og sommerisen i Arktis er sannsynligvis borte for godt. Om tusen år er i hvert fall alt glemt. Og Grønlandsisen er sannsynligvis borte for godt. Shit. Tenk om internett fortsatt finnes om tusen år og noen leser dette. Vel. Start.no lever neppe om tusen år. Ikke om hundre heller. Faktisk sannsynligvis ikke om ti år heller.

      til meg selv:
      Husk å ikke glemme å kjøpe en server. Husk også å ikke glemme å kjøpe en printer. Og en ekstra harddisk. Noe må jo tippoldebarna lese. Hvis de fortsatt har bokstaver om fire generasjoner.

      [Litt trist; at dersom de fortsatt har bokstaver om fire generasjoner, så har de kun subjektform av pronomenet; 'Vi kommer til du i morgen. Kan du kjøpe en kaffe til jeg?' I stedet kunne vi jo faktisk innført en indirekte objektform og kuttet ut preposisjonene. Vel. Noen vil vel hevde at vi allerede har indirekte objekt i Norge. Men det blir en stund til jeg ber noen kjøpe meg en kaffe. Selv om det nok er mer sannsynlig enn at jeg begynner å kjøpe kaffe til du og jeg.]

      Som sagt: Notat til meg selv dette.


    16.4.06: Gjensyn med Stellafield

    Dagsform: På høyden

    [--- ---]

    Den oppmerksomme leser (bruker) vil erindre at påskehøytiden i fjor ble tilbragt i relativ smerte over at Stellafield var alene hjemme og gråt.

    Vi kan i den anledning med en viss grad av triumf meddele at Stellafield denne påska ikke har vært alene hjemme. Men det er selvsagt ikke dermed sagt at påska har vært preget av totalt fravær av relativ smerte. Vi snakker tross alt om selvelste smertens høytid - både i lokalt, globalt og universalt(?) perspektiv. I dette øyeblikk, for eksempel, er det nøyaktig 35 år siden sannsynligvis verdens beste mann viste seg å ha tilbakelagt sin aller siste påsketur.

      - SANNSYNLIGVIS verdens beste mann? Er hun blitt fullstendig morbid, nå? De døde er jo alltid de beste!
      - Vel. Noen av oss har et litt mer nyansert syn på gehalten i andrehånds informasjon om folk som vi ikke har mulighet til å gå nærmere etter i sømmene. For å si det sånn. Men vi har nok konkludert (etter nesten grenseløs innhenting av andrehånds informasjon og noe førstehånds informasjon - i den grad brev skrevet av noen gir førstehånds informasjon om dem) med at det SVÆRT SANNSYNLIG er snakk om verdens beste mann. Død i nøyaktig 35 år akkurat nå anyway.
    Dessuten har jo andre menn i sin beste alder ifølge historien måttet bøte med livet - om enn forbigående - nettopp i påska. Så litt grining har det blitt. Men ikke mer enn at vi har klart å skure kjøkkenskapene på Stellafield med salmiakk samt at vi har tømt klesskapene for ubrukelig ekstratøy. Denne gangen dro vi uten klær (neida, små griser, vi mener uten bagasje), og fikk likevel ikke bruk for ekstratøyet som gjennom generasjoner (hvis vi kan kalle skifte av mann for generasjonsskifte) har samlet seg opp i Stellafields ufattelig ustøe og stygge skap.

    Et par runder med uunngåelig mannequinoppvisning unnet vi oss selvsagt underveis til søplesekkene. Det triste med disse oppvisningene, er nok at de visker ut den opprinnelige settingen som plaggene tilhørte. Mørk grønn, dobbeltspent boblekåpe vil for eksempel for alltid være knyttet til bildet av eksmann stående på parkeringsplass ventende på gjester (mannequinoppvisning, på 80-tallet). På samme måte vil østeuropeisk kreppjoggedress for alltid henge fast til minnet om ekssamboer joggende forbi terrassen uten å bli gjenkjent av sine egne middagsgjester (mannequinoppvisning, 90-tallet).

    Denne evige nostalgien! stønner du. Og du har rett. Værsåsnill - gå et annet sted:


    11.4.06: Walk a mile in my shoes

    Dagsform: Vanskelig å si noe om ennå

    [--- ---]

    Det er mulig jeg er like ille som alle andre, bare på andre områder, og jo mer jeg tenker på det, desto sikrere blir jeg på at det helt sikkert finnes områder der jeg opptrer like hånende som majoriteten av bekjentskapskretsen gjør når jeg snakker om ting som Cæsar og Big Brother.

    Kanskje er det for eksempel slik at de som ser mye fotball på tv, virkelig trenger det - at det faktisk er deres flukt fra en fryktelig tilværelse som få - om noen - kan sette seg inn i. (JEG kan i hvert fall ikke sette meg inn i hva som kan være så fryktelig at det må overdøves av fotballreportere. Men jeg KAN erindre flere episoder der jeg har nok kan ha vært relativt lite positiv i forhold til andres prioriteringer i retning av fotball på tv. Likevel: Pleier jeg å håne dem? Kanskje LITT hvis de er feite eller tynne og slappe og aldri har vært i nærheten av å være fysisk aktive selv og samtidig sitter og brøler over at de 11+11 stakkarene på skjermen ikke er kjappe nok i vendingene.)

    Sesong én av Big Brother Norge markerte et skifte i sosialiseringen av HP23. Vi fikk venner - om enn ikke for livet - som underholdt oss hver eneste kveld. Og tomheten som senket seg over HP23 den dagen da Lars Joakim vandret ut i verden som vinner, kan nok beskrives som noe i retning av en ikke ønsket skilsmisse.

    Ergo har HP23s beboere fulgt samtlige sesonger av Big Brother med varierende entusiasme - mer slik som andre folk følger med i sin egen families feider, skilsmisser og småskandaler. Vi er nå på vår femte BB-sesong - og skal på ingen måte påstå at vi husker samtlige deltakere fra de fire andre sesongene. Men vi husker nok til å vite at vi gruer oss til dagen etter finalen denne gangen også. Hvilken tomhet!

    Og nettopp her kommer vel egentlig Cæsar inn. For også Cæsar kan kunsten å fylle tomrom. Selv om til og med vi skjønner at rollefigurene i Cæsar er nettopp rollefigurer. Og at Svein i virkeligheten sikkert er formann i den lokale Mensa-foreningen. Og Scott sannsynligvis er verdens snilleste trebarnsfar. Men sommerferiestarten i Cæsar faller altså cirka sammen med BB-finalen. Ergo blir det en slags tap-tap-situasjon. Som varer cirka en uke. Til vi finner andre ting å fylle tilværelsen uutholdelige tomhet med.

    Gå noen kilometer i skoa mine før du begynner å fnyse over hvilke tv-preferanser jeg har, var vel hele poenget.

    Hvilket fører meg til noe som lenge har gnaget meg:
    Har du prøvd å føre samtaler med noen som konsekvent bruker følgende argumentasjonsrekke:
    - Men poenget er
    - Nå må du kutte ut
    - For poenget er

    Og som til slutt kjører kronreplikken:
    - Noen ganger lurer jeg på om du...

    Da kan du ha vært i nærheten av å gå noen kilometer i mine sko.

    Men har du fortsatt en plan? undrer du. OhyeahdoI!

    Dagens tips: Dersom du vanligvis ikke bruker verktøykassa vår, har vi nå stjælt og publisert et bilde som er ganske rafft


    7.4.06: Noe tv-temperament må påregnes

    Dagsform: Foreløpig slåbrok og kaffe-dagsform

    [--- mens vi venter på Selveste Fastlegen ---]

    Dagens ungdom skal ha glatt hår.

    Men det sier seg selv at genene gjør sitt i forhold til realismen i slikt hår for enkeltes avkom. Ergo må dagens ungdom faktisk utstyre seg med fenomenet RETTETANG så fort de rekker opp til speilet. Men det viser seg at evnen til å betjene en rettetang ikke er proporsjonal med det tilsynelatende behovet for slikt utstyr. Ergo må individer som i en årrekke har a) hatt krusete hår b) rettet ut krusete hår og c) kapitulert overfor krusete hår - gi sitt bidrag til opprettelsen av illusjonen om at avkom faktisk har moderne, glatt hår.

    Det perfekte kompromiss er arrangert. Avkom som ønsker glatt hår, må sitte på gulvet foran opphav som liker krøller, mens opphav (med krøller) ser på Svein og Gjertrud & co og altså samtidig betjener avkoms nyinnkjøpte utstyr for opprettelse av en illusjon om moderne, glatt hår.

    Men midt oppi det hele, avdekkes en berettiget frykt for opphavets generelle tv-aggresjon.
    - Hva om en dust eller en fyllik plutselig er på skjermen og du blir sint igjen og svir av meg håret? [sønn]
    - Det kan selvsagt skje. Akkurat der har du ingen garantier, lille venn. [mor]

    Derfor er kompromisset blitt Cæsar. Andeler duster og fylliker i Cæsar er minimal for tiden

      (hvis du ser bort fra Scott; vi hadde faktisk en fruktbar diskusjon i går omkring forskjellen på Scott og Rolf. Jeg hadde æren av å forklare forskjellen på en dum og en ond mann. Hvilket minner meg på at jeg må få sett Pelle og Proffen så snart som mulig - for Scott er visst ikke egentlig ond)
    Sveins håpløse datter er for håpløs til å appellere til tv-aggresivisten i meg. Og den parodien på en bulemiker de har skrevet inn i serien, er for parodisk til å medføre store temeramentsutbrudd.
      (hvem faen sitter og spiser p-gull og spyr i p-gull-posen samtidig?)
    At Juni har begynt på flein samtidig som Eva slutter med kokain, er helt ok. Og vi driter i hvorvidt Julian forlater Benedicte eller ikke.
      (Vel, egentlig driter vi ikke i det. Vi håper innerst inne at Benedicte skal bli sammen med Svein igjen og at Koffi skal komme tilbake fra Afrika. Dessuten håper vi at Ninni kommer ut fra fengselet (dansefeberen) og griper inn i forhold til stakkars Goggen som er cirka 4 år og er på internatskole på tredje året. Fordi Ninni fikk barn med en gammel mann som døde. Noe å tenke på kanskje for dere som går for de gamle og rike og som attpåtil produserer barn sammen med dem. Dere kan havne i fengsel og den gamle mannen kan dø og barna deres kan ende opp på internatskole i Sveits.)

    Badet skal ikke være helt hvitt lenger, sier de på morgen-tv nå. Det skal være duse farger og naturfarger for å skape ro og harmoni.
    - Knæsj grønt er du lei av om ett år, sier en svensk baderomsekspert.
    Og Petter N mer enn supplerer med sine tanker om hvor blodharry det er med gullstriper på badet. Det viser seg at Petter N også kan ufattelig mye om forskjellen på lys og mørk fugemasse. Faktisk nesten mer enn den svenske baderomseksperten. Selvsagt. Og jeg kjenner at det er bra at ingen sitter på gulvet foran meg for å få glatt, moderne hår akkurat nå.


    5.4.06: Hva kan jeg si?

    Dagsform: Hardt arbeidende. Nokså fornøyd.

    [--- ---]

    Du veit du er i dyp møkk når du er i så stor grad midt i en hjelp-meg-ut-av-kroppen-opplevelse at du våkner med streker over halve ansiktet etter dobbelthaka som har bretta seg framover i nattens mulm. Alternativt kan det være putetrekket. Og det hadde utvilsomt gjort saken litt mer lovende.

    Men bakenfor synger sannsynligvis fortsatt skogene. Og mens jeg venter på Fastlegens kloke dom over en sviktende helse, kan jeg ikke annet enn å stappe i meg alle tabletter som jeg syntes snakket direkte til meg sist jeg var innom apoteket.

    I den forbindelse har jeg følgende råd til andre som lytter til kosttilskudd som roper til dem fra apotekhyllene og som derfor - som jeg - kjøper store kapsler av ymse slag for å regulere en totalt ukjent - men sannsynligvis svært alvorlig - diagnose:
    Dersom du gulper opp en stor kapsel fylt med omega 3 og antioksidanter; svelg den straks ned igjen. Ikke prøv å tygge på den i den tro at det kan være en gjenglemt pastapute med noe godt i. For det er sannsynligvis en kapsel fylt med omega 3 og antioksidanter. En kapsel som smaker helt forjævlig

    En vakker dag skal jeg finne ut når t-banen går fra dette mitt tredje hjem - og da kommer jeg ikke lenger til å være hun som alltid ankommer en perrong full av folk som akkurat har forlatt et tog som akkurat forlater stasjonen. Men inntil videre ligger jeg vel an til å ankomme en perrong i ovenfor nevnte tilstand enda en gang akkurat nå. Kan ikke annet enn grine.


    24.3.06: New kid in outside town

    Dagsform: Skremmende husmoraktig

    [--- Bakom og foran synger naboenes tjukke, frekke katter ---]

    Hassan sliter med noen nye venner som tilsynelatende ser ut til å være ute etter rompa hans - for å si det rett ut. Det er ikke sikkert det hjelper på imaget hans at han nå har fått en matskål som skal forhindre at bartene kommer borti maten.

    Rekk opp hånda alle som skal se Deltagjengen i dag!


    23.3.06: Men Fantomet var ikke død

    Dagsform: Lovende

    [--- Bakom synger vel først og fremst frokost-tv ---]

    Ble nokså overbegeistret over å lese om en prærieulv i Central Park - og så fram til å dele nyheten med HP23/KV3 sine lesere på www. Så kom prærieulven på frokost-tv - solid utdypet av Petter N. Og plutselig var eventyreet om en ulv midt i New York så tabloid at vi måtte ta avstand fra den. Og konsentrere oss om å være bekymret for om hvorvidt de skjøt ulven etter at fotografene hadde forlatt åstedet - eller rettere sagt etter at ulven hadde forlatt fotografene. I et gitret kjøretøy bemannet av bevæpnede menn.

    Fryder meg selvsagt over at i dag er Verdens meteorologidag - selv om jeg ikke kan se at dette vil påvirke dagsagendaen nevneverdig - med mindre en eller annen meteorolog i vår umiddelbare nærhet får et plutselig behov for oppmerksomhet.
    - Har hun begynt å pleie omgang med METEOROLOGER også nå?
    - Ja. Så absoloutt. Om enn ikke på det intime planet. Det dreier seg vel mest om at jeg tror jeg deler kontor med en slik. Selv om vi aldri er der samtidig. Og selv om jeg altså ikke vet om han er meteorolog eller ikke. Men mye tyder på at det er nettopp det han er.

    Hva så med Fantomet? spør den oppmerksomme leser. Og antar nok at dagens heading henviser til en kvinner kledd i tights og sjal. Som for så vidt kunne vært riktig dersom jeg husket hvor jeg la fra meg De Aller Siste Tightsene.

    Men først og fremst handler vel dagens heading om ikke å være død.

    Fast-gartneren til NRKs morgen-tv er nå blitt så showbiz-preget at jeg vurderer å irettesette ham neste gang jeg treffer ham på et fly. Neida, selvsagt treffer jeg ham ikke - men det høres flott ut å treffe kjendiser som tilfeldigvis er på samme transportmiddel som meg og som jeg egentlig bare observerer på ærbødig avstand. Fast-gartneren til NRK tok samme fly som meg sist jeg var i Spania. Akkurat som én av fast-interiørhomsene var på samme fly som meg hjem fra Spania.

    I den sammenheng bør det kanskje nevnes at jeg faktisk har truffet TV2s fast-gartner også. For å være helt ærlig, har jeg til og med DANSET MED TV2s fast-gartner. Og i disse dager burde det kvalifisere til et ukebladoppslag:
    "Jeg danset med ham først", sier kvinne i sin beste alder som ønsker å være anonym.

    La gå, til å ha tilhørt en yrkesgruppe som for så vidt lever av å jakte på kjendiser, er jeg kanskje sykelig opptatt av å treffe (observere) kjendiser. Men det er nok skuffelsen over i en årrekke å ha blitt avspist med norske rikspolitikere, internasjonale forskningskjendiser og en og annen forbrukerhelt som avføder den på grensen til sykelige kjendistrefferitrangen.

    - Kan det være noe jeg innbiller meg at Ole Idolet i gamle dager pleide å hilse på meg? tenker hun. Og innser at "pleide å hilse" kanskje er litt i overkant. Men han hilste to ganger på rad. Sannsynligvis fordi Idolet og hun selv ved de anledningene (på 90-tallet) var de eneste to på Smuget som fortsatt hadde 80-tallshår og 80-tallsklær. (Men dette er selvsagt allerede utdypet hos HP23 på www

    Oi, der dukket en kjendis til som jeg hadde glemt opp på en teaser på tv-skjermen. En som faktisk både hilser og klemmer og som er en av Norges aller kjenteste i alle aldersgrupper. Joda. Litt annet enn norske rikspolitikere, internasjonale forskningskjendiser og en og annen forbrukerhelt blir det innimellom guschelåw.

    - Hun skryter! Hun er blitt helt desperat! Hun har ikke noe liv lenger!
    - Joda. Har et liv. Og pickup. Og gummistøvler.

    Har du tilbakemeldinger på den nye mellomtittel-policyen hos HP23/KV3 på www?
    Nøl ikke med å ta kontakt!


    12.3.06: Hysj, hun skriver

    Dagsform: Tilfreds

    [--- Bakom synger skogene. Foran også ---]

    - Hysj, nå skriver hun, kanskje det for én gangs skyld kan komme noe avvikende som kan gi oss tilbake troen på HP23 på www, hvisker de. Men innser straks at alle former for avvik er lagt på is - til fordel for noe som til forveksling likner en krysning mellom A4 og Den Norske Drømmen (som best leves ut i skytteltrafikk mellom IKEA og Jernia)

    Mangler snart bare en pickup nå før det hele er fullbragt. Det er selvsagt ikke direkte føre for gummistøvler ennå - men med to par ullsokker inni, går det akkurat.

    Poker
    Dagen etter at en av verdens verste menn dør, og mens Norge skjelver i frykt for tarmbakterier og fuglevirus, har både Vege og Blabla en pokerspiller som har vunnet TO MILLIONER på førstesiden. Har lest forsidene flere ganger - fordi jeg var sikker på at det måtte være snakk om minst TJUE millioner. Men neida.

    Antar at online-pokerspillene er sponsorer for tabloidene og at taboloidene derfor har forpliktet seg til å promotere poker og annen gambling generelt. Som om nordmenn trenger mer spillegalskap.

    Kjenner stor frykt for at etterkommere kan bli gamblere.
    - Sa hun KAN BLI?

    Ok, kjenner i hvert fall stor trang til å ha kontroll over etterkommeres pengebeholdninger. (Foreløpig er det etter hva jeg kan skjønne snakk om et par hundre WOW-kroner månedlig.)


    8.3.06: Gratulerer med dagen

    Dagsform: Stappmett

    [--- Non, je ne regrette rien - sauf manger du chocolat hier ---]

    Mener ingenting om ADHD. Har derfor lite å si om morgen-tv så langt. Mener ikke noe særlig om kvinnedagen heller. Altså enda mindre å si om morgen-tv så langt. Er for øvrig ikke et øyeblikk i tvil om at en kvinne som vil komme like langt/bredt som menn, må bli en mann.

    Ute&shopper
    Har du et norsk ord som betyr noe og som ikke inneholder æøå, så send ordet til meg sånn at jeg kan få registrert et domene for å realisere planen som nå - i sin spirende form - ser ut til å ha involvert enda to. Vi er altså blitt en femkant - en pentagon. Jeg tør minne om at store ting har hatt utgangspunkt i mindre grupper. I startfasen klamrer vi oss litt til Mahatma Gandhis You must be the change you wish to see in the world. Men vi kommer nok til å spe på med en god del All you need is love underveis til målet.


    7.3.06: Ikke alle kan kalle seg det samme som oss

    Dagsform: Stappmett

    [--- et par ganger i året får vi besøk av noen som betaler for overnattingen med overveldende mengder godterier som vi ikke klarer å si nei til ---]

    Mistet tråden. Skriver om reklame. Sannsynligvis derav overskriften.


    3.3.06: Mork calling Orson. Come in Orson

    Dagsform: Euforistisk

    [--- Den som ikke vet hvem Mork er og hva Orson er, kan stå ---]

    Langt borte fra det opprinnelige Moderskipet, inntar Hassan og jeg frokosten akkompagnert av Paperboys og nabolagets fugler.
    Kan virkelig ikke klage.

    B.m. bør jobbe men gidder ikke
    Arbeidsinnsatsen synes å være omvendt proporsjonal med ukas forløp. Eller noe sånt. Idet uka nærmer seg slutten, nærmer arbeidsinnsatsen seg begynnelsen. Men vi er ikke helt der ennå. Du veit du er blitt voksen når noen ringer deg og spør hvordan det ligger an - og du svarer "ikke noe problem, den er egentlig ferdig, men jeg sender den mandag morgen" og selv tror på det du sier. (Eller alternativt: Du veit du er frilanser - og folka du snakker med veit at du juger - men de samme folka veit at du er en ørn på søndagsjobbing.)

    Oh happy day
    Framtiden ser lys ut for potensielt vernepliktige andeler av HP23. Om få år må nemlig bare de som har lyst, gjennomføre førstegangstjenesten. Og en tredel kan gjøre dette i heimevernet over 6 måneder. I tillegg skal mange flere jenter inn.

    Vi slipper med andre ord bryderiet med å indoktrinere ungdommen om de mørke sidene av norsk forsvar (finnes det noen lyse, forresten?). Og kan i stedet nøye oss med å fnyse når forsvarssjefen eller ministeren for tåpelige, grønne uniformer viser seg på tv.


    26.2.06: Send en UFO

    Dagsform: Svært lovende

    [--- Hvordan kan hun trenge en UFO dersom dagsformen er lovende? undrer du ---]

    Det er på grensen til uoverkommelig å rydde kjøkkenet i dag. Det er oppvaskmaskinens forbannelse at den faktisk må tømmes og fylles ustanselig. Så kan du kanskje si at jeg er heldig som har en oppvaskmaskin og at det er mange som ikke har en slik, jeg vet jeg er heldig, for jeg kunne jo vært en av de som ikke har en slik, hadde det ikke vært for at jeg er hun som folk gir maskiner

      Notat til meg selv:
      Husk å ikke glemme at selveste Kongen av Rettskrivning brukte cirka en halvtime på å fortelle oss at i som-setninger, kan vi velge om pronomenet som erstattes av som, er i subjekt- eller objektform.
      Dette er spesielt viktig å huske når vi bruker tredje person flertall. Fordi det er blitt harrytrendy å bruke 'de' i objektsform. (Tror egentlig det var Carlivar som begynte.) Nå sier alle som prøver å snakke pent f.eks. 'Jeg besøkte de' hvilket er på trynet feil og sannsynligvis ikke blir tillatt i norsk språk før tredje person flertall i objektsform på engelsk blir 'they'. Når noen sier 'I visited they' så ler vi. Med god grunn. Men altså har vi lov til å si 'Jeg besøkte de som kjøpte bilen min'. Og det kan hete 'Jeg besøkte dem som....' også. Men det er faktisk ikke tillatt å skrive 'Jeg besøkte de'. Likevel: Jo mer jeg tenker over det, desto mer sannsynlig er det at Norge kommer til å gi etter for de harrytrendy og plutselig tillate 'de' i objektsform.

      Så følger 'jeg' i objektsform.
      Hvor skal du?
      Jeg skal klippe jeg.
      Å, skal du klippe, du?
      Nei, jeg skal ikke klippe, jeg skal klippe jeg, altså frisøren skal klippe jeg.
      osv
      The future's so bright I have to wear ear plugs.

    Stiler
    Noen svært få er opptatt av grafisk uttrykk og stiler.
    Dersom disse få kommer til HP23 på www en dag når vi har både

    Dato- og headinglinje

    Dagsformlinje

    [--- Dagens kommentar-linje ---]

    Beskrivelse i tredjepersons-avsnitt

      Notat til meg selv-
      avsnitt
    Og brødtekstavsnitt,


    er sannsynligheten stor for at disse få kan komme til å mene at vi sliter med å finne formen. Men form er egentlig ikke viktig før du har en klar målgruppe og et klart mål. Derfor haster det ikke med å finne formen. Dessuten er det artig at HP23 på www noen ganger til forveksling likner noe som er laget på en bloggemaskin.Kontrollspørsmål:
    • Hva vil du si?
    • Til hvem?
    • Hvorfor?
    Svar:
    • Ikke noe spesielt
    • Ingen spesiell
    • Aner egentlig ikke
    Konklusjon:
    • Du trenger ikke bry deg om det grafiske uttrykket - for de som kommer hit, stikker bare innom for å sjekke ståa.
    • Dermed kunne vi hatt det mye morsommere her uten at noen hadde tatt det ille opp. For for det eneste folk reagerer på, er uttalelser de tror gjelder dem selv og uttalelser de tror antyder noe skandaløst eller dødelig.

    25.2.06: Fakta på laurdag

    Dagsform: Vondt i hodet pga trent uten frokost men har i hvert fall trent

    [--- Kaffe hjelper ikke mot hodepine men det er kanskje ikke så viktig ---]

    Sittende ved pcen snakkende på telefonen med én, på mail med annen mens en tredje i rommet ved siden av snakket med henne gjennom veggen og med den ene av de andre på både sms og skype, innså hun at verden aldri kom til å bli den samme og at det ikke gjorde noen stor forskjell at hun hadde sagt opp fasttelefonen. Særlig ikke etter at regningen på alle ekstraoppføringene i telefonkatalogen kom lenge etter at telefonen var sagt opp men likevel selvsagt måtte betales.

    Et ganske enkelt hjertesukk
    I en tid når nesten alle går rundt med mobiltelefoner med kameraer inni og knipser bilder av hverandre ustanselig og sender dem på kryss og tvers av landet, ja sikkert over landegrensene også, så kan det da ikke være nødvendig å stille opp skoleelever for klassefotografering i ett kjør?

    Nå har jeg betalt regning nummer gudveithvilket for noen bilder som blir liggende i en skuff. Det høye antallet regninger skyldes blant annet at regninger for bilder og skolekataloger er kommet hver for seg og at regningene er blitt forbyttet og at supertilbudet gjaldt bare første uka og at vi derfor har fått både purringer og korrigerende fakturaer etter at vi har betalt. I dag kom faen meg enda en regning. Denne gangen på 54 kroner som skulle omfatte halvparten av et gebyr som var lagt på regning nummer to eller tre for enten bilder eller kataloger eller begge deler for alt jeg veit.

    Neste høst skal jeg stille opp i skolegården med mitt eget kamera og annonsere klart og tydelig:
    - Hei, jenta mi, hvilke av disse brødhuene her har du planer om å huske til evig tid?
    Deretter skal jeg selvsagt knipse noen bilder av de utvalgte - selv om jeg vet at gymnasvenner ikke nødvendigvis varer livet ut. EGON GRAN, HP23

      Notat til meg selv:
      I mitt tilfelle finnes vel faktisk en evig gymnasvenn.
      Det heter forresten ikke gymnas lenger. Det het det ikke da jeg gikk der heller, når jeg tenker meg om. Jeg tror ikke det har hett gymnas siden 70-tallet.
      Ja! GYMNASlærer Pedersen! Fra 70-tallet.

      Men; faktisk; når jeg tenker meg om; jeg tror jeg kunne ha kjøpt DIGITALKAMERAER til ungene som var billigere enn det jeg har betalt for de helvetes skolebildene siste året.

      På den andre siden; tenk om ett av barna blir bortført; politiet ringer og spør om å få et godt, nytt bilde; jeg må dessverre innrømme at jeg har nektet det bortførte barnet retten til å delta på klassebildet; politiet tenker "ikke rart at det barnet lot seg bortføre, kanskje barnet til og med har rømt" og legger etterforskningen på is mens det bortførte barnet blir torturert og begynner å tenke bitre tanker om at mor kanskje ikke engang ringer politiet; hun som ikke engang vil bruke penger på skolebilder. Så har vi det gående, tenker jeg.


    24.2.06: Ting skjer

    Dagsform: Bad hair day. Bad fitness day.

    [--- når dagen begynner med at forrige dag slutter med at tenåringer viser seg fra sin nokså elendigste side, går resten liksom av seg sjæl på skeiva ---]

    Veldig mye skjer i HP23 these days. Kjenner at det blir for omfattende å skissere dette på www. Nøyer meg heller med å observere at NRK velger fugleinfluensaens introduksjon i Europa til å steke fugl på frokost-tv. På samme måte som selvsamme NRK kjørte lakseoppskrifter fra morgen til morgen den perioden da norsk lakseeksport var begynnende truet av miljøgifter. Slipp litt såpe i tønnene på Ringnes nå, så blir det vel plutselig øllebrød på frokost-tv også.

    Helt klart influensafryktende
    Vi i HP23 var selvsagt omtrent først ute med høy grad av fugleinfluensafrykt. Nå er det faktisk gått såpass langt at vi nesten ikke tør slippe Hassan ut når skjærene sitter i furua på utsiden. Og vi har sluttet med å mate duene på t-baneholdeplassen.

    Tidligere har de andre ventende passasjerene grøsset over oss som kommer med mat til duene. Nå nøyer de seg med å grøsse over duene som sitter på gjerdet og venter på oss som har slutta med å ta med mat til dem fordi de snart kommer til å dø av influensa uansett.

    Der ble jeg øyeblikk veldig usikker og måtte google fugleinfluensa og fuglearter. Det kan vise seg at det likevel er ok å mate duer. Enkelte hevder i hvert fall at duer er immune mot viruset. Det er faktisk pingvinene i Bergen sin fastlege som sier at vi trygt kan fortsette matingen. Da gjenstår egentlig bare å trykke opp noen kort som forklarer dueimmunitet i forhold til influensa på om lag 3 språk som jeg kan gi til medpassasjerer.

    Uuuups. Tjukka!
    Takket være et heldekkende speil hos min nyanskaffede fastfysioterapeut, kan jeg melde om at det gjør underverker å trappe ned treningen fra 4 ganger i uka til 4 ganger i måneden. Og jeg kan melde om at posituren liggende på siden kun iført varmepakning er en nokså lite flatterende posisjon til og med når jeg ikke har briller på meg. Herregud så tynne de må være de damene som presterer å se flotte ut liggende nakne på sofaer.

    La gå at de fleste nakne damene vi har sett liggende på sofaer på bilder, faktisk er malerier. Og til og med jeg kunne vel klare å bestikke en maler såpass kraftig at han retusjerte bort litt unødig kropp. Men på den andre siden så burde jeg vel i framtiden konsentrere meg om å lese flere historier om kvinner som sitter fast i sofaene sine.

    Hvordan går det med planen din? spør du
    En liten sirkel (snarere en trekant) er nå involvert i tidligere omtalt plan - og sirkelen (trekanten) har konkludert med at planen har nesten uante muligheter i retning av å være Planen med stor P.


    
    
    
    
    
    
    
    
    
    
    
    
    
    
    
    
    
    
    
    

    Alle avvik
    Forrige epokes avvik


    Vekk herfra
    Tilbake til forsiden

    Sitemap | Om HP23 | About HP23 | Verktøykassa