Veldig mye skjer i HP23 these days. Kjenner at det blir for omfattende å skissere dette på www. Nøyer meg heller med å observere at NRK velger fugleinfluensaens introduksjon i Europa til å steke fugl på frokost-tv. På samme måte som selvsamme NRK kjørte lakseoppskrifter fra morgen til morgen den perioden da norsk lakseeksport var begynnende truet av miljøgifter. Slipp litt såpe i tønnene på Ringnes nå, så blir det vel plutselig øllebrød på frokost-tv også.

Helt klart influensafryktende
Vi i HP23 var selvsagt omtrent først ute med høy grad av fugleinfluensafrykt. Nå er det faktisk gått såpass langt at vi nesten ikke tør slippe Hassan ut når skjærene sitter i furua på utsiden. Og vi har sluttet med å mate duene på t-baneholdeplassen.

Tidligere har de andre ventende passasjerene grøsset over oss som kommer med mat til duene. Nå nøyer de seg med å grøsse ver duene som sitter på gjerdet og venter på oss som har slutta med å ta med mat til dem fordi de snart kommer til å dø av influensa uansett.

Der ble jeg øyeblikk veldig usikker og måtte google fugleinfluensa og fuglearter. Det kan vise seg at det likevel er ok å mate duer. Enkelte hevder i hvert fall at duer er immune mot viruset. Det er faktisk pingvinene i Bergen sin fastlege som sier at vi trygt kan fortsette matingen. Da gjenstår egentlig bare å trykke opp noen kort som forklarer dueimmunitet i forhold til influensa på om lag 3 språk som jeg kan gi til medpassasjerer.

Uuuups. Tjukka!
Takket være et heldekkende speil hos min nyanskaffede fastfysioterapeut, kan jeg melde om at det gjør underverker å trappe ned treningen fra 4 ganger i uka til 4 ganger i måneden. Og jeg kan melde om at posituren liggende på siden kun iført varmepakning er en nokså lite flatterende posisjon til og med når jeg ikke har briller på meg. Herregud så tynne de må være de damene som presterer å se flotte ut liggende nakne på sofaer.

• sånn som denna dama (herfra)
  
• eller denna dama (herfra)
  
• for ikke å snakke om denna dama (herfra)

Veien fra å se noe oppsiktsvekkende i hver eneste hverdagslige ikke-begivenhet - til å se det hele som en grå, uendelig masse uten begynnelse eller slutt, er urovekkende kort.

Men:
Klarte - helt unntaksvis - å opparbeide en cirka middels dose med fnysende overbærenhet i forhold til mann i 40-åra som insisterte på å kjøre motorsykkel med SIDEVOGN på vinterføret (ca 1 m snø over hele Oslo). Hvor tror de egentlig at de er på vei disse mennene i 40-åra som sørger for å bli skviset ut av helt ok middelmådige samboerskap eller ekteskap? Hvem tror de at de overbeviser med disse tåpelig gutteaktige aktivitetene som i beste fall tar livet av dem og i verste fall gjør dem til midlertidige klovner før de stuper inn i et nytt middelmådig samboerskap eller ekteskap med en cirka jevnaldrende kvinne som også har fått tærne sine tråkket på?

Sa jeg gutteaktige aktiviteter?
Jeg mente aktiviteter som små gutter tror de skal drive med når de blir voksne, men som de ikke får drevet med når de blir voksne likevel fordi all tid og alle penger går med til å underholde krevende kvinner og deres avkom.

Kjære søstre med sønner!
Hva dere enn gjør: Kjøp Porscher og motorsykler og snowboards og vannscootere til sønnene deres i 18-årsgaver, slik at de blir ferdige med å tro at de drømmer om å kjøpe disse tingene i god tid før de finner seg kvinner og avkom å underholde. På den måten slipper de å bli skviset ut av middelmådige samboerskap eller ekteskap fordi de har drømmer som er ikkekompatible med fruens og avkommets behov for å bli underholdt på ubestemt tid.

Joda
Har likevel ikke mistet evnen til å bli fortørnet over hverdagens ikke-begivenheter.

Kan for øvrig anbefale Klassfesten med Björn Kjellman dersom du vurderer å bli skviset ut av et middelmådig ekteskap eller samboerskap. Ikke vær redd; filmen skremmer deg ikke til å bli værende i middelmådigheten. Men den viser noe av den midlertidige klovnaktiviteten beskrevet ovenfor. Og den viser sannheten om den kvinnelige halvdelen av middelmådigheten: Hun som har sex med tøyet på.

Kjære søstre på vei inn i middelmådigheten!
Husk å kle av dere. Ellers flytter han fra dere.

Kjære guden for soving i timen, tilgi meg for at jeg har toppet 1,5 time lunsjpause med enda 0,5 time privatliv i arbeidstiden i dag. Det skal sannsynligvis ikke gjenta seg.

Alle dere som går omkring og gir uttrykk for overraskelse i forbindelse med at Carlivar & Co har over 30 prosents oppslutning på en meningsmåling:

Kutt ut!
Våkn opp!
Ta dere en tur ut i VIRKELIGHETEN!

Selv er jeg er faktisk mer fortørnet over at mange av Moder Jords parasitter faktisk stemmer både SV og Ap og det som verre er. Dere burde stemme på dem som ivaretar interessene deres (bilen, huset og de dyre skoa deres) - og heller la de lissomsosialistiske/sosialdemokratiske partiene gå nedenom og hjem. Adjø solidaritet. Velkommen Siv. Til hælvete på første klasse.

Noen ganger må vi se på den lyse siden av livet. Dagens lyspunkt er erkjennelsen av å inneha evnen til lett å bli gledet av andre mennesker. Det holder at noen sier 'hei' - så er vi i gang.

Ikke et vondt ord om den delen av befolkningen som har det på andre måter. De som stormer tvers gjennom et rom og hilser overstrømmende på noen som de bare så vidt har hilst på tidligere - eller enda verre: noen de aldri har hilst på, men som de mener det er viktig å hilse på. Akkurat der har vel egentlig tyskerne et flott ordtak: Wer angibt, hat es nötig. Og det må vi bare bøye oss for. Andres behov for anerkjennelse altså.

Men har du tid, bør du ta deg noen uker innenfor gruppen av ikke-ambisiøse. Da vil du finne ut at verden faktisk elsker anonyme mennesker uten ambisjoner. Vi representerer ingen trussel. Vi kommer aldri til å søke de jobbene eller posisjonene folk vil ha. Vi er rett og slett kjekke å ha.

Så får vi ikke-ambisiøse heller bære over med anerkjennelsesjegerne når de med jevne mellomrom utbryter "Du? Her?" mens de titter seg ambisiøst omkring etter viktigere mennesker å legge inn et godt ord hos. Det eneste jeg kan si om den siden av saken, er at De Ambisiøse selvsagt ikke vet at noen av oss ikke-ambisiøse faktisk har tatt oss bryderiet med å ha et dukkehus stående for sikkerhets skyld. Så de burde kanskje passe litt bedre på hår- og neglebørstene sine.

Og jeg har en plan
Alle snakker om å redde verden - men ingen gjør egentlig noe med det. Likevel: Det må da gå an å få til noe mer enn alle disse lobbyistene som holder det gående på tidsavgrenset statsstøtte år etter år? Museskritt er tross alt bedre enn stillstand? Kan ikke si noe mer om planen akkurat nå. Men forhåpentligvis materialiserer den seg innenfor rimelig tid på en verdensvev nær deg.
EGON GRAN, HP23

Notat til meg selv:
Husk at Leseren vil anta at ovenfor nedtegnede resonnementer har en undertone av bitterhet og vil glemme at utgangspunktet var fryden over å bli hilst på. Husk å ikke glemme at det ikke spiller noen rolle hvordan Leseren tolker HP23s nedtegnelser fordi Leseren er her frivillig.

Du veit du er på randen av et eller annet når du får en stor klump i halsen av å tøye ut til ABBA med Thank you for the music sammen med 30 andre kvinner i sin cirka beste alder.

Noe annet som kanskje er nokså pinlig, er å stå i kø for å kjøpe roser til BARNA på Valentine-dagen fordi du er redd for at de er triste for at de eventuelt er de eneste som ikke har fått noen Valentine-hilsener på skolen. Enda vi ikke feirer slike amerikanske eventer i HP23.

I forbindelse med overrekkelsen av kjærlighetsroser til tenåringer som selvsagt er glade for den årlige kjærlighetserklæringen, kom det fram at barna på sin side faktisk har vært bekymret for hvorvidt mor egentlig ønsket at de skulle markere Morsdagen som visstnok allerede har vært i år. Hvilket mor selvsagt ikke har ønsket. Mor hater Morsdagen.

HP23 er bebodd av individer totalt blottet for økonomisk sans. Heller ikke andeler av denne månedens lønning viste seg å tilhøre oss. Det er da nesten ikke til å tro. Har lyst til å trøstedrikke en kasse rosévin. Men da blir jeg bare minnet om at jeg aldri mer kommer til å ha råd til å dra til en steinete strand ved havet langt borte.

Fy inni helvetes faen.

Notat til bløthjerta lesere:
Ikke engang tenk tanken på sende oss noen form for materiell eller åndelig støtte. Her er det snakk om en never ending story.

Første lønningspils med svanene er tilbakelagt. Til tross for at svanene selvsagt skulle spise etnisk (vietnamesisk 4 retters) middag før de drakk, så klarte vi sammenlagt å helle i oss på grensen til uante mengder øl. Og litt vin. Da blir du ikke så veldig fin.

Et slags dødsleie
Etter cirka åtte år i tro tjeneste har en solid arbeider i HP23 nå fått diagnosen Syk For Den Evige Hvile. Den siste olje - Blenda sensitiv - ble gitt i formiddag. Og det var bare så vidt den dødsdømte klarte å ta til seg denne aller siste oljen.

Legen som stilte diagnosen, opptrådte med verdighet og diskresjon. Han sa ikke et eneste ord om at den pårørende (meg) så ut til å ha drukket gravølet på forhånd. Han var korrekt antrukket for anledningen (blå bevernylondress) og la ikke opp til noen cola light-pause. Selv om gudene skal vite at jeg trengte cola light der jeg sto og svaiet på dødsleiet til min halvgamle venn.

Kjære miljøvennlige og samfunnsansvarlige venner, tilgi meg for at jeg ikke erstatter min halvgamle venn med en som har grønn fugl på seg. Jeg gjør veldig mye annet riktig. Og kjører ikke bil.

Uuups. Nå skulle jeg skrive den avslutningen som passer aller best på en dag som denne og som er et av mine favorittfilmsitater. Men jeg googla sitatet nå, og ble straks (heldigvis) nektet adgang på den verste websiden jeg noensinne har sett. Må virkelig kaste opp nå. Og dusje. Men kommer aldri mer til å skrive den setningen på www. Det er bare én siste ting å si om den saken: Fy Faen.

Redigert bort her: En platt beskrivelse av hvordan tastaturet mitt er i ferd med å miste bokstavene. Det får da være grenser for hvor mye unødig informasjon du skal belastes med.

Siden bloggere nå driver og kommenterer alle viktige ting og deltar i offentlige debatter om alt fra OL til flaggbrenning, har vi landet på at HP23 på ingen måte er et bloggested.

Det kan nok være at vi av forfengelighetshensyn lot oss hekte i bloggerfella en eller annen gang i fjor. Men den tiden er forbi. La deg for all del gjerne friste til å tenke at vi er blitt snobbete. Åndsbloggsnobbete. Og at vi på ingen måte ønsker å assosieres med språkukyndige, plumpe synsere.

Åneida
All eventuell anger over å ha gitt Petter N en kjølig mottakelse i morgen-tv, er borte. Han er nå på plass som én av fire faste programledere - og sørger for at deler av morgen-tv fra nå blir en annenhver uke-ting.

Herregud
Etter en årrekke med nokså invalidiserende edderkopphallusinasjoner, er det rystende å oppdage at jeg blir mystisk oppstemt idet NRK kjører i gang Solflekken klokka 0645 (0640 i dag) en tegnefilmserie som hovedsakelig handler om en fargerik edderkoppfamilie. I dag kjørte de en flau kopi av mauren og gresshoppa. (Tidligere for så vidt omtalt hos HP23)

Vegg-til-vegg-tepper?
Hvis noen kan fortelle meg hvorfor de fortsatt legger vegg-til-vegg-tepper ustanselig i britiske innredningsprogrammer, så hadde det vært fint. Hva hjelper det å shine et helt hus fra topp til tå - når de kroner verket med et tykt, beige, heldekkende teppe? Det må da i det minste finnes laminatgulv i UK?
Dersom årsaken til at de legger vegg-til-vegg-tepper i UK, er at husene deres er dårlig isolert, behøver du ikke fortelle meg det. Jeg jobber daglig sammen med folk som er eksperter på nesten alt - inkludert isolasjonsgraden i britiske boliger, utvalget av kornblandinger i kypriotiske daligvareforretninger, vindretninger på Lanzarote, repertoaret på norske revyscener og den lammende effekten av en fjern, gammel slektnings død på grunn av kreft.

Notat til meg selv:
Husk å kaste alle klær som skal kastes før det blir forbudt. Selv om det ikke er miljøvennlig å kaste dem, er det nesten enda verre å gi dem til noen som får mer tøy enn de klarer å selge til inntekt for relativt gode formål. Derfor tror jeg at containerne de samler klærne inn i, tyter over av klær. Og derfor tror jeg at jeg plutselig kan møte på folk i nabolaget iført mine avlagte 17. maikjoler for eksempel. Det har faktisk skjedd en gang at naboens datter rappa min barndoms sjokkrosa krepptrøye fra containeren utenfor garasjen. Hun brukte den hele sommeren. Så du kan på en måte si at jeg vet hva jeg snakker om.

Tror sentimentalitetsspiralen egentlig dro seg i gang i går da jeg snakket med Buddy-buddy og det viste seg at han aldri hadde vært på Roskilde, noe som selvsagt førte til at jeg for cirka millionte gang kunne gi en objektiv beskrivelse av fenomenet. Noe som selvsagt igjen førte til at underbevisstheten besluttet å ta en lang hvileløs reise som endte i en soloppgang der vi kunne velge mellom: Tekst-tv på nrk, han merkelige uten hår som har en slags natt-chat på tv2, tv-shop på tv3 og de ufattelige reality-x-kjendisene som sitter på tvNorge hele natta og leser opp komplimenter til seg selv fra en liste som ruller på høyre side av skjermen mens de lyser ut den ene konkurransen etter den andre som de stakkars innskriverne ('deltakerne på chatten - hvis du ikke har nick, blir du ikke med i trekninga') betaler 10 kroner for å delta i. I dag var konkurransen 'Hvor mange kort er det i en kortstokk?'. Derfor altså Buddy. Men selvsagt ikke bare derfor.

10 gode grunner til å se Buddy klokka 6 lørdag morgen:
Aksel Henie
Aksel Henie
Aksel Henie
Aksel Henie
Aksel Henie
Pia Tjelta
Pia Tjelta
Pia Tjelta
Pia Tjelta
Tøyensenteret

Notat til meg selv:
Husk å ikke glemme at bare virkelig mislykka mennesker blir så hekta på kjendiser at de faktisk glemmer at filmfigurene er noen helt andre i virkeligheten.

Notat fra Tyler/Tingeling:
Men de må jo ha noe av seg selv med seg inn i rollene?

Notat til Tyler/Tingeling:
Å, hold kjeft a

Notat vedr. Tyler/Tingeling:
Hvis du ikke vet hvem Tyler/Tingeling er, spiller det ingen rolle. Mulig du kan finne det ut her - men jeg ville ikke brukt tid på det.

Notat til meg selv:
Husk å ikke glemme hvor viktig det er å være alene med hodet sitt en gang i blant. Der jeg kommer fra, kaller de det å kjøre hue sitt. Vel. Egentlig kaller de det å kjøre hue sitt bare når de blir sittende å klandre seg selv for alt som er gått til helvete. Men sammenlikningen funker likevel på en måte. Det viktigste er å huske å ikke glemme å gjøre det. Så får det bli opp til den enkelte om det er snakk om klandring eller bare vanlig kjøring. Veldig notat til meg selv dette. Sletter det i morgen.

En bunke håndklær er kastet inn i anledning av at midt i HP23 kringkastes Skavland for andre gang på åtte dager. Prøvde å kjøpe en dvd på Rimi i dag, siden det ante meg at televisjonsselskapene ville prøve å drukne meg i dritt i kveld og siden jeg ikke kunne avse kalorier til å gå den åtte minutter lange veien til Adams grill og video og pizza. Og kebab.

Hadde ikke hørt om noen av filmene de solgte på Rimi, bortsett fra de med:
Tom Cruise
John Travolta
Nicholas Cage
Meg Ryan
Meg Ryan
Meg Ryan

Og enda så mye jeg liker Meg Ryan, (jeg liker henne kanskje best av alle vi liker - men ikke kjenner - i hele verden) så er det et eller annet sært med å kjøpe en film som a) ingen noensinne har snakka eller skrevet om og som b) ser ut til å være helt ræva.

Buddy-buddy
Antall venner av kjendiser snakket med i dag: 1
Det sier seg selv at når noen midt i en diskusjon om hvorvidt Tøyen er Buddy-land eller ikke, plutselig sier de kjenner hovedpersonen i Buddy, så smelter HP23s fastboende som smør. Og tro meg: Det er rikelig av smør (fett) å smelte på den delen av HP23s fastboende som snakket med nevnte kjendis-venn. Her jeg sitter framoverbøyd ved pcen (som jeg i skrivende stund har sittet ved i 13 timer minus den tiden de krabbende rørleggerne var her og minus den tiden jeg snakket med kjendis-vennen og minus den tiden jeg brukte på ikke å kjøpe dvd på Rimi) kan jeg kjenne at Sats kommer til å få lørdagsbesøk i morgen tidlig. Hvis jeg får på meg treningsbuksa. Sist jeg trente, var faktisk til og med skoa blitt trangere.

Antall hekto vossakorv spist til middag: cirka 3
Antall poser p-gull stappa i meg fordi det tross alt er fredag: 1/2
Og her kommer det beste:
Antall sjokolader spist - i tillegg til den jeg hadde plukka med meg fordi det tross alt er fredag - fordi den lå på samlebåndet på Rimi og jeg kom til å betale for den ved en feil: 1
Altså totalt 2 sjokolader

En skuffelsesspiral
De snakker om OL og tv-sport og samliv hos Skavland nå. Faktisk skuffer det meg at Skavland kan synke så dypt at han drar i gang en så gammel dustediskusjon. På den andre siden skuffer det meg enda mer at jeg etter alle disse årene fortsatt er i stand til å bli skuffet over Skavland. Still crazy after all these years. Eller noe sånt. Anyway, de fleste vet hvor vi i HP23 står i den saken. Saken om sport på tv. Og tankene går i dette øyeblikk til alle de fantastiske menn som har visst å respektere hvor vi i HP23 står i den saken der.
("Alle de fantastiske menn?" fnyser du. Men la nå for gudsskyld en kvinne i sin beste alder ta munnen litt vel full en gang i blant. Og hvis du er mann og har vært i HP23 uten å ta avstand fra tv-sport, kan det godt hende du er fantastisk likevel. Og hvis du er kvinne og har vært i HP23 og enten har tatt avstand fra tv-sport eller har valgt å ikke ta avstand fra tv-sport, kan det godt hende du også er fantastisk likevel. Ok?)
Og her har vi redigert bort et avsnitt om hvorvidt det har klikka for Steenjensen siden han absolutt må agere Ola Dunk på tv og sitte og brøle Alle-Ekte-Mannfolk-Elsker-Sport. Ekte mannfolk elsker øl og damer.

Hvis jeg får én mail til fra de køddene som skal selge meg billig software ved hjelp av en tretrinnsmodell, kan jeg komme til å lære meg å hacke og kødde tilbake.

Skal ta en øl - skal ikke ta en øl - skal ta en øl - skal ikke ta en øl - skal ta en øl - skal ikke ta en øl. Har ikke lyst på øl. P-gull og vin - da blir du fin.

Johnny B har helt klart satt foten ned med hensyn til hvem som skal underholde meg på morgenkvisten. Ingen grunn til å følge opp saken ytterligere fra vår side.

Når det gjelder morgen-tv-folkets valg av enkelte faste bidragsytere, er det ikke mye mer å si om den saken heller. Forestill deg at din oppveksts mareritt av en nebbete, vekslevoksen lærersmisker med likevel bare middels yteevne plutselig dukker opp på tv og for så vidt ikke har forandret seg særlig. Så vet du hvordan vi har det. Og denne gangen handler det ikke om misunnelse. Som vi tidligere har understreket at vi ikke er flaue over å inneha rikelig av.

Nattlige drømmer har hovedsakelig dreid seg om at Norge har vært i krig. Jeg er gjentatte ganger blitt plukket opp av et helikopter fra toppen av et høyhus - og jeg har vært på hyttetur der jeg plutselig måtte ta meg av flyktninger ustanselig. Men jeg visste hvem som var Norges allierte - for en av flyktningene hadde med seg en samling med små sukkerposer fra ulike flyselskaper satt sammen med en strikk.

Vi antar at det kan være grunn til å trekke tilbake beklagelsene i forbindelse med at vi trodde at Petter N var skjøvet ut i frokost-kulda. I dag var en rufsete mann på et par og femti iført kakijakke for damer med turkis silkebluse (skjorte?) under, på plass for å gi bistands-Erik og x-bistands-Hilde så lange spørsmål at de knapt rakk å svare før det var tid for nyheter. Og været. Men det handlet om Afrika. Og Petter N hadde selvsagt overveldende innsikt i temaet. Som var at ikke alt i Afrika er fælt likevel. Og at afrikanere ser lysere på framtiden enn vi gjør i Europa. Tygg litt på den du.

Sorry you had to find out: Slankekur
Løpende rundt i korridoren i Sjette Etasje i ettermiddag, letende etter godterier, kom jeg på at jeg er på slankekur. Thank God for frukt.

Nyhetsbildet
Vi mener ikke noe om det. Men det er helt greit å være utmeldt fra sin egen yrkesstand idet en kristen redaktør skal påberope seg å drive med å teste ytringsfriheten når han publiserer tegninger han vet det kommer til å bli helvete av.

Vi observerer at Claus-klonen er tilbake i morgen-tv og at Petter N kanskje skjøvet ut i kulden. Frykten for å ha skremt Petter N - hvordan nå enn det skulle kunne ha skjedd - blir imidlertid ikke drept av gleden over gjensynet med Anne G.

Men vi skulle kanskje ikke gått så hardt ut verken i forhold til Petter N sitt behov for å kle seg ungdommelig eller hans ønske om å kalle en spade for en spade. Det er jo for eksempel mulig at de øvrige 2-3 morgen-tv-titterne faktisk liker rufsete voksne herrer som forklarer dem hva deres egen virkelighet egentlig handler om. Aiai, der er vi i gang i gjen. Den oppbragte leser (bruker) bes føre disse nedtegnelser opp på kontoen for misunnelse. En konto vi på ingen måte benekter er velfylt.

Vi vil gjerne understreke at etter vår oppfatning er misunnelse en dønn ærlig følelse som det ikke er noen grunn til å late som man ikke innehar. Vi har selv gjennomgått en misunnelses-test på www - og resultatet (fritt oversatt) var som følger:
"Du er en veldig misunnelig person, men du prøver å ikke vise det. Du blir veldig ofte misunnelig på andre, men du lykkes med å kontrollere følelsene dine utad. Når du føler at andre mennesker oppnår ting som du fortjener, blir du svært oppbrakt, men du vil nødig såre andre ved å lage en scene. Misunnelsen din er privat. Du kan for eksempel gråte deg i søvn om kvelden når du er virkelig misunnelig på noen."

Det kan i denne sammenheng tilføyes at testen muligens bomma litt. Offentlige utbrudd omkring andre menneskers vellykkethet har definitivt inntruffet. Gråting kveldstid på grunn av misunnelse kan vi imidlertid ikke erindre.

Notat til meg selv:
Husk å lese Og bakom synger skogene - som ble innkjøpt på loppemarked i fjor (eller var det Den Freidige som skaffa den etter loppemarkedet fordi vi ikke fant den?) - den ble i hvert fall innkjøpt nettopp fordi tittelen av en eller annen grunn har forfulgt meg i mange år - jeg er nesten sikker på at enda et eksemplar av boka vil åpenbare seg idet biblioteket omorganiseres om noen få uker - hvordan skulle ellers tittelen ha begynt å forfølge meg?

NRKs morgen-tv har bestemt seg for å kvitte seg med sin eneste seer. De har hyret inn Petter N som programleder - sånn at han kan fortelle meg hver eneste morgen hva jeg skal mene om dagsaktuelle saker. For eksempel kunne han allerede i går morges fortelle meg - rett etter nyhetene - at alle SAS-pilotene lyver om at de er syke. "Vi her i frokost-tv kan vel si det akkurat slik det er", sa Petter N. Og han slo deretter fast at det å fortelle at et kommende drapsoffer hadde kranglet med sin kommende drapsmann rett før et drap - er Akersgatas måte å skape entertainment på.

Petter N syns også at det er flott å kuppe sine egne intervjuer - sånn at jeg skal bli helt sikker på hva det er riktig å mene om de ulike temaene.
I disse dager går tankene faktisk til Cille B. Men hun ser ikke ut til å ta seg nær av å ha fått en allvitende co-programleder. (Orker ikke å gå i dybden på den der. Men tenker mitt. Får inntrykk av at hun syns Petter N er skjønn.)

For å kompensere for at han muligens ikke har tilbragt årene (månedene?) borte fra skjermen på en helsefarm, har Petter N innført en ny kleskode i morgen-tv: Velkommen til æraen for shabby&ungt. Petter N (50?) har til nå tilført morgenkaffen min et estetisk sammenbrudd via a) skinnjakke laget for 20-åringer som skal på byen og b) kakijakke laget for kvinner (40) som skal på shopping.

Det må være dårlige tider i sjappa til Johnny B. Men vi savner i hvert fall Claus-klonen. Stygg på håret eller ikke; han vet hvordan han skal snakke til voksne kvinner før 07 på morgenen.

Kontingent?
Syns jeg hørte noe om at det skal koste mellom 300 og 500 å være statskirkemedlem fra nå. Er vel akkurat det som skal til for å rydde kirkebøkene for folk.

Viser til optimistiske estimat for ordforbruk i uke 4, og må med bøyd nakke vedgå at det ble vanskelig å følge opp estimatet. Må derfor begynne med å telle de små seirene:
Holdt kjeft halve lunsjpausen
Holdt døra til kontoret lukket 3/4 av dagen
Unngikk å delta på ettermiddagskaffen
Og droppet foreldremøtet

Likevel er jeg stygt redd jeg allerede er oppe i minst 10 ganger 17 ord. Blant annet fordi vi begynte å diskutere kvinnelige styremedlemmer under lunsjen. Men resten av denne dagen skal foregå i taushet. Det er da noe.

• Antall viktige personer snakket med denne uka: minst 3
• 1 minister, 1 delegasjonsleder og 1 utvalgsleder
• Antall timer ventet på fly som satt fast i snø og vind: cirka 4
• Men 4 timer er mye når du egentlig bare vil være hjemme i HP23
• Tror det var en nokså imponerende landing i 60 knop vind i 200 meters høyde - for passasjerene var bleke og imponerte og piloten var stolt og litt rørt over all rosen han fikk på veien ut.
• Antall jentekvelder deltatt i siste uka: cirka 3
• Altså ingen grunn til å anta at jeg ikke har fått brukt opp mitt utdelte antall ord for uke 3/06
• Selv om jeg var rimelig blek og fattet i forbindelse med ovenfor nevnte innflygning. Og påfølgende take-off noen timer senere.
• Antall ord tildelt meg selv for uke 4/06: 17
• Hei, ja, takk, nå må jeg jobbe, ha en fin dag, takk for i dag, god natt
• Spesielt kan dette bli en utfordring på foreldremøtet i morgen
• Men jeg tipper de andre foreldrene blir glade over den garantert merkbare forandringen i møteinnholdet
• Generell brautenhet behøver ikke alltid utelukke selvinnsikt. Nemlig
• Antall kviser utviklet denne uka: 1
• Og tankene mine går til alle som har og har hatt kviser - dersom smerten i 1 stk kvise på haka multipliseres opp proporsjonalt når man for eksempel har 10 kviser, overrasker det meg at ikke flere er sykmeldt på grunn av kviser
• Antall andeler av Gullrekka sett denne uka: 2/3
• Fordi en venninne av en venninne var med på Skavland.
• Og det skadet ikke at Alex også var der
• At Killmagne føler behov for å snakke ytterligere om sine psykiske problemer overfor hele det norske folket, må skyldes et eller annet vi ikke forstår oss på.
• Antall liter fantastisk gulasj produsert denne helga: 4
• Antall liter vin drukket denne helga: max 0,7
• Altså ingen tegn til seriøs rødvinsbælming
• Men har håp for et upcoming arrangement hos Wicked Witch
• Selv om nyttårsforsettene etter planen skal være 1) snakke mindre 2) aldri snøvle, så må det kunne gå an å være 3) rimelig bedøvet og 4) fåmælt
• Sannsynligvis er det derfor de høyrøsta alltid virker fullest; ingen merker at de som ikke sier noe, snøvler. Før de detter av stolene. Og det gjør de jo faktisk. Men vi høyrøsta merker det sjelden fordi vi alltid er midt i en god historie som vi har laget (eller opplevd) selv - og som vi ler så mye av mens vi forteller den, at alle skjønner at det er en virkelig god historie. Og hvis punchline i den virkelig gode historien sammenfaller med at en av de lavmælte faller av stolen, er sjansen stor for at ingen merker at vedkommene er falt av stolen før en av de høyrøsta for eksempel skal ut på kjøkkenet etter mer øl - og snubler i en av de lavmælte som har mistet balansen. Da blir det selvsagt enda en god historie - og den høyrøsta blir midtpunktet i den lavmæltes fall fra stolen - den lavmælte blir altså en slags statist i sin egen festopplevelse.
• Sånn går nu dagan
• And I think that's just about it (Bubba/Forest Gump)
• Have to shower and vomit (dama til Matt Dillon (Cameron Drake)/In & Out)
• When in doubt; fuck (Al Pacino/Scent of Woman)
• It ain't over until it's over (trener til utøver i en film om OL i Moskva i 1980 - en film som ble laget før de visste at amerikanerne ikke kom til å delta i Moskva - og som derfor ikke ble en direkte hit - siden den handlet om et kjærlighetsforhold mellom en amerikansk utøver og en russer)
• Viktor, have you ever been in love? Yes, but never before a competition (fra samme film om Moskva-OL)
• Jøss, hva den dama husker, tenker du
• Og du har helt rett.

Og noen ganger når hun ikke hadde noe som helst å ta seg til, som regel mens alle andre sov - til tross for at det kun var et par timer til soloppgang, leste hun sine egne nedtegnelser fra tilbakelagte epoker. Og noen ganger ble hun på grensen til rørt fordi det gikk opp for henne at verden alltid går videre.

Selvsagt (og heldigvis) er det ingen som forventer at beslutninger skissert hos HP23 på www noensinne vil ha noen betydning utover å være grunnlag for gjengivelse på www. Men der tar dere (vi) noen ganger feil. I et nostalgisk hjørne har jeg i dag gjennomgått siste sommerens nedtegnelser. Og kom over en nedtegnelse som beskriver en årlig dokumentjakt. Nedtegnelsen konkluderer med at kryping til kors og erkjenning av bortkomment dokument overfor dokumentets opphavsmann kan bli nødvendig. Og da vil jeg bare rapportere følgende: Did that! Og da viste det seg selvsagt at dokumentet aldri hadde befunnet seg i HP23 in the first place.

For spesielt interesserte: Dokumentet er bare viktig i den grad at det ofte refereres til i sosiale settinger. Vår tilknytning til dokumentet har alltid vært å ta generell avstand fra det.

Noen burde spraye bromerte flammehemmere på innsiden av lommene mine før jeg svir av buksene også. Sammen med alle pengene.

- Alle pengene??
- Har hun solgt kåken?
- Har hun arva noen?
- Neida!

Har bare brukt 1000 kroner på en kinesisk middag for 3, 2 luer, 1 skjerf, 1 par strømpebukser og 6 støvsugerposer. Og angrer. Siden det var de siste pengene på veldig lenge. Og de første, for den saks skyld.

Det finnes like mange hoderystende regnskapssjefer som det finnes jobber jeg har hatt. Og det beste er at de tror de veit akkurat hvor mye jeg svir av hver eneste måned på tant og fjas. Men de veit ikke at det egentlig er dobbelt så mye som de tror. Fordi jeg som regel har 2-3 arbeidsgivere og mye lavere faste utgifter enn regnskapssjefene kan forestille seg. Men, faen heller, dersom jeg følger i eldre slektningers fotspor, er det ingen tid å miste og masse penger å svi av. Ikke at de svidde av pengene, selvsagt. De kunne jo ikke vite at det ikke fantes tid å miste. Vel. Om vi ikke lærer av fedrenes synder - så tillater vi oss i hvert fall å lære av deres mangel på synder fordi de trodde det kom til å bli masse tid å synde på når de først ble ferdige med å etablere seg - eller hva det nå var de holdt på med på den tiden.

Varebeholdning for overskuelig framtid:

• 7 flasker rødvin
• 1 flaske hvitvin
• 1 juleøl
• 20 fiskepinner
• noen kilo pasta og ris
• 4 karbonader
• 2 bratwurst
• 1/2 kg broccoli
• 1 kg gulrøtter
• 2 løk
• 4 appelsiner
• 10 klementiner
• 3 epler
• 2 pk knekkebrød
• 3 egg
• 1 flaske økologisk ketchup
• 1 flaske sennep (ikke-økologisk)
• ca 10 ulike Toro-poser
• 2 bokser kattemat
• litt smør og litt mager gulost
• og en god del sprit

Lang utredning om en flaske årgangsgløgg redigert vekk her. Essensen i utredningen var at det å ha en flaske gløgg i vinstativet, blir som å gå på bar i Hamburg med en lommebok full av tyske mark. Du har lyst på en flaske rødvin - men ender opp med en bunke tyske mark - eller altså en flaske gløgg.

Begynte å gruble litt over sammenlikningen, og fant svaret på Kristins hjemmesider: Tyske mark kan sannsynligvis veksles inn i tyske banker fortsatt. Men kan ikke brukes på barer i Hamburg. (Selv om du ikke skal se bort fra at enkelte bareiere kan være villige til å ta seg en tur i banken dersom du skulle dukke opp med en liten bunke hundremarksedler.) Men fortsatt skal du stå på noe jævlig for å få naboen til å bytte en flaske julegløgg fra 2004 med en flaske god rødvin

Speaking of neighbours: Enten har naboen min begynt å ta sangtimer - eller så har han begynt å gå på fylla. Han synger i hvert fall mye for tiden. Og særlig på natta. Regner med at de øvrige naboene skriver det opp aller nederst på kontoen VÅR for utskeilser.

• Antall ubrukelige skuldre: 1
• Antall frekke og sinte mailer skrevet før soloppgang: 1
• Grad av anger over frekk og sint mail: lav
• Noen måtte sette på plass de folka der
• Antall kopper kaffe planlagt å drikke fram til klokka 16: minst 10
• Litt over 1 i timen
• Antall bad som skal males i helga: 1,5

Noterer oss at NRK lager laks på morgen-tv for andre gang på en uke. Samtidig som resten av verden ikke tør ta i norsk laks på grunn av miljøgifter og (nytt av dagen) nitritt. Konkluderer med at Carlivar nok har hatt rett vedrørende NRKs funksjon som propagandamaskin (har han egentlig sagt det? han kunne i hvert fall ha sagt det). Men laksen plager oss mye mindre enn det faktum at de har bytta ut Drømmedama Lise med ei som likner på lederen i Dyrebeskyttelsen.

Men nå kommer jeg på hvorfor du er her!
Jo. Vi liker henne. Hun er pen. Søt. Flink. Og fortsatt våken etter sine fem første dager som programleder på frokost-tv (selv om det holdt hardt i går morges). Elin kan komme til å bli vår nye ledestjerne - etter at Anne G og Øysten B på mystisk vis er forsvunnet fra morgen-skjermen.

Siden en god del er sagt om Claus-klonen, vil vi benytte anledningen til å påpeke at Claus er bedre enn sin klone. Og han kan kunsten å være faderlig overfor sin noe yngre programlederkollega. Vi skal ikke se bort fra at programledere på konkurrerende frokostkanaler kan ha noe å lære der. Og vi kan minne om at vi i HP23 har ikke alltid vært vennligsinnede i forhold til morgenprogramlederpar med stor aldersforskjell. Den observante leser (bruker) vil erindre følgende notater gjort omkring tidligere programlederpar:

"Espen G ser ut som en liten skolegutt som sitter på café sammen med en sint tante som moren hans har tvunget ham til å bli med. (...) Ikke rart at intervjuobjektene ser ut akkurat slik som jeg føler meg: som uønskede frokostgjester hos en familie i oppbrudd." mer...

"Vær så snill, kjære, vakre NRK, ikke sett opp det radarparet der på sendeplanen neste sesong. Vi klarer ikke mer." mer...

For spesielt interesserte: Sats har lagt om hele systemet etter jul. Dermed tror jeg samtlige timer er for viderekomne. Gudskjelov at jeg kan skylde på defekt skulder når jeg ramler av lasset og lander på sideflesket bakerst i ferdagsaerobicsklassen.

Bra utsovet etter ubegrunnet frykt for en omvendt Dragonfly-situasjon, slakter jeg HP23s aller siste julegran. Det verste er at det røde julespiret jeg kjøpte som erstatning for det grønne julespiret jeg fikk av Mormor men ødela etter noen år, fortsatt får meg til å tenke på Mormor og grine. Vel. Kanskje ikke det verste når alt kommer til alt.

[--- You have no right to ask me how I feel ---]

Til alle dere som fnyser av Phil Collins: Det går an å bli henført av hans hjerte/smerte-betraktninger på et generelt nivå. Og den gutten kan (kunne?) virkelig formidle hjerte/smerte, selv om noen av de beste (verste) ikke er hans egne (hvilket omfatter de to sitert ovenfor); herregud blir det aldri slutt på disse forbeholdene fra HP23?

Akk&ve for alle de som aldri har gått å trynet og reist seg igjen og som derfor ikke kan fryde seg over Phil på et Been There Done That, Might Even Go Back, After All; I Survived, Didn't I?-nivå

[--- Wouldn’t you agree, baby, you and me got a groovy kind of love ---]

Shit, har ikke mer kaffe!
Kjære guden for pulverkaffe på søndager! Sørg for at det står et glass i hylla til meg på Esso! Ellers klarer jeg ikke å levere varene til i morgen tidlig.
Prøver å huske hvor jeg la den koffeintabletten som en cocacoliker/blomsternerd stakk til meg på et party i sommer. Kommer i den mentale gjennomgangen av HP23 på koffeinjakt på at noen (jeg) har gjemt 1 stk redbull i baren. Rest my case.

PS
Brukere av verktøykassa vil finne ut at oppussing har foregått. Minimalisme er det nye i HP23.

- Hvor er det blitt av henne? hvisket de for seg selv
- Hun er vel ikke syk? Eller i fengsel? tenkte de bekymret
- Kan det være noe JEG har sagt eller gjort? undret de selvanklagende

DA hørte de knitring borte ved tastaturet. Et troll med ringer under øynene og rester av pommes frites på t-skjorta dukket fram over skjermen.
- Hvem faen greier å skrive dagbok på internett når hun har full jobb? ropte trollet.

Og så ble alle enige om at det kom til å bli en fin tur. Igjen.

Muligens repetisjon,
men vi benytter anledningen til å minne om at det var meningen fra Begynnelsen av at Mennesket skulle være våken om dagen og sove om natta. Gud bevare den huleboer som stupte inn i hulen idet sola sto opp og aldri mer så dagens lys fordi en huleboerspiser spiste ham opp én time seinere. Mens de huleboerne som allerede den gangen skjønte at det var naturstridig å sove i dagslys, var for langt unna til å hjelpe B-huleboeren fordi de faktisk var travelt opptatt med å a) skaffe mat b) skaffe ved og selvsagt c) rydde etter B-huleboerens nattlige eskapader utenfor hulen (for eksempel skal du ikke se bort fra at B-huleboeren hadde funnet det for godt å rope på Mammuten rett utenfor huleinngangen. slike ting var kjent for å skje allerede den gangen.)

Forskning viser visstnok (ifølge en bekjent som har prøvd å lære opp folk på læringskurve-timeout til å bruke for eksempel internett) at forandringer blir mer og mer umulig jo nærmere du kommer det året du ble født med 20 i stedet for 19 foran. Ergo er det ingen grunn til å tro at a) jeg - et A-menneske - kommer til å bli B-menneske eller at b) alle andre kommer til å ta til fornuften og stå opp sammen med Hanen, Hassan og meg.
Vel. Dere vet hvor vi står i den saken.
Og vi anbefaler fortsatt Mosegrisens A-menneske-kurs
(fra Ørnetroppens blad, mai 1938)

Og ællers?
Den som ikke har gjemt seg nå, skal stå. Litt urettferdig overfor det stakkars juletreet som ikke kan gjemme seg. Og som derfor risikerer å bli stående nokså lenge.

Er invitert til første skift på en fest i dag. Men tror ikke det skyldes A-menneske-greia. Tror det er en motsatt Dragonfly-greie. (Hvis du ikke kan din google, er du dømt til å forbli på et jorde nå.)

Og det fortsatt gøyest på landet. Håper vi.

All work and no play gjør at de fleste problemstillinger forblir problemstillinger these days. For eksempel klarer vi ikke å konkludere i problemstillingen som går ut på om det er best å trene på et treningssenter der alle er halvgamle og tjukke - eller om det faktisk er motiverende å trene på et treningssenter der de fleste er unge og tynne?

Vi klarer heller ikke å konkludere i problemstillingen som handler om hvorvidt Rema er bedre og billigere enn både Rimi og Kiwi. Det kom som et sjokk på oss nyttårsaften da Wicked Witch påpekte at hun sparer 100 kroner hver gang hun handler på Rema i stedet for Kiwi. Vi glemte å spørre hva hun handler - og hvor mye hun handler før hun har spart 100 kroner. Men fikk inntrykk at det kanskje dreide seg om en prisforskjell på minst 10 prosent. Dermed gjenstår bare å kjøpe en pickup og sette i gang. Og la oss for letthets skyld se bort fra det faktum at nærmeste Rema er cirka én meter fra Fretex - som faktisk til tider er dyrere enn H&M. Hvem gidder vel betale 100 kroner for en kjole i våre dager? Den var dessuten for trang. Shit, kanskje jeg skulle ta den på meg på skiftet mitt på festen i kveld. Sånn at de virkelig får et litt artig innslag. På toppen av pickupen, huset på landet og gummistøvlene.

Bortsett fra at Edie så tåpelig ut i den korte shortsen hun brukte sist hun gikk på rollerblades, er det en slags plan å kjøpe et eller annet i dag som kan få fram den Frustrerte Fruen i meg. Ikke en kort shorts, men kanskje en bukse som kan heve statusen fra bakfeit til voksen og lovende. [Bakfeit er i denne sammenhengen en omskrivning av bakfull - og ikke en henvisning til brei over ræva. Som de fleste vil ane, er veien til låvedør på midtre bakpart nokså lang i HP23. Selv om veien til fylla-har-skylda-syndromet (stor mage, tynne bein, mvh Herodes) som regel er nokså kort.]

Og jeg som hater å snakke i telefonen
En nokså liten tjenestereise har i disse dager resultert i en telefonregning på 3000 kroner. Bare 500 av de 3000 er tekstmeldinger. Og 1900 er telefonsamtaler i utlandet. Cirka halvparten inngående. Og en del av dem uten spesifisert nummer. Altså ingen grunn til å dunke regninga i noens skrivebord i håp om å få hjelp i kampen mot Netkåmm. Hvordan kan en person som hater å snakke i telefonen, klare å ringe for 1900 kroner på 2 uker? er spørsmålet jeg stiller meg selv igjen og igjen. Noe av svaret er selvsagt en tellerskrittpris på 16 kroner og 36 øre - uavhengig om jeg ringte dem eller de ringte meg.

Og snart er det 2006
Ingen nyttårsforsetter er ferdigsnekra. Bortsett fra å huske å kaste juletreet når juletrecontaineren kommer om et par uker. Pluss å huske å kjøpe nye skuffer til kjøkkenet. Det kan virke sjarmerende på grensen til pittoresk å besøke et hjem der ALT ligger i nederste skuffen. Men særlig praktisk i hverdagen er det IKKE. "Rønne gis bort mot henting" fenger neppe særlig på finn.no. Vel. Uansett status på skuffene, fenger det neppe heller noe særlig med "Dyre persienner som nesten fungerer - i hvert fall øverst" eller "Har du glemt hvor tøft det er med strukturmaling rundt badekaret? Body scrub og udelikate omgivelser i én pakke". Eller "Hva skal du med gulvlister når du har 5 cm med den forrige beboerens stripete tapet langs gulvet i hele leiligheten?"

Som du skjønner: Altfor mye tid tilbragt i HP23 i dagslys lately. Skal bli vakkert å bruke aftenen på noen som har det mye verre enn oss: Mimi og Rodolpho og gjengen. Fattige og dødssjuke. Men synger gjør de.

Uuups! Have to shower & vomit & then shop.

Vi vil nødig si hva var det vi sa? ("Bare pass dere"), men nå har vi altså fått rett - selv om det ikke var en norsk historie:
Mor og sønn HAR sjekket hverandre opp på internett
Det var selvsagt Blabla som bragte nyheten til oss

Og vi som akkurat hadde kommet over sjokket over avslutningen på Manndomsprøven som vi faktisk ikke husket. Guttungen rømte jo med dattera til den voksne elskerinnen!

Til og med Frustrerte Gabrielle oppga den yngre garde i går og gikk tilbake til sin egen ektemann. Dette begynner å minne om et slags ras av endrede preferanser blant voksne kvinner. Men heldigvis bare blant de fiktive.
Thank God for Demi

Wenche på buljongvogna?
Wenche deiset en ferdigstekt kalkun på bordet i dag morges. Og erklærte at hun ville la kraften avkjøle slik at hun kunne ta bort fettet på toppen før hun lagde saus av den. Det er vel overflødig å si at vi holdt på å ramle av stolen (senga)? Har Selveste Alt-Blir-Bedre-Med-Smør-Og-Fløte-Wenche sett lyset i jula? tenkte vi. Men på neste utpust kom sannheten for en dag:
- Vi kan heller ta åsså putte litt fløte i sausen. Sa Wenche.
Dessuten trykket hun gjentatte ganger på den stekte huden til den stakkars fuglen for å vise oss hvor lurt det var at hun hadde stappa SMØR UNDER HUDEN til fuglen før hun la den i ovnen.
Så verden var likevel ikke så veldig forandret.

Alminnelige naturligvis
Aris venn Kåre var gjest på morgen-tv i dag sammen med sin syngende kone (samboer) som hadde vanvittig mye lip gloss på seg til å være så tidlig på morgenen. De to kunne fortelle at de var nokså alminnelige. De hadde for eksempel spist fiskepinner hos noen venner. De fortalte også at det ble mye caféliv siden de er så travle begge to med å synge og spille teater og være på tv. Og til slutt leste Aris venn Kåre i glansen av sin kones (samboers) lip gloss en historie av Prøysen om juletreet i Svingen. Han kunne det utenat siden det er jobben hans å kunne slikt. Han hadde øvd på Prøysen-dialekta og klarte seg glimrende. Selv om det ikke akkurat var Romeo Clive over seansen.

Absolutt irrelevant informasjon: Det er for noen av oss en sammenheng mellom Prøysen, Romeo Clive og blodpudding. Fredager var både Kanutten-dag og blodpudding-dag i vår minimalistisk anlagte oppvekst. (For ordens skyld: blodpudding var favorittmaten)

Elizabeth Taylor som barnestjerne er i ettertid nokså oppskrytt. Showtime-kanalen får vi bare inn etter at Cartoon eller Disney har avsluttet barnefilmene for dagen. Time for dvd.

Det har til nå gått helt fint å overse juleforberedelsene i nærmiljøet. Men i går begynte de å dele ut juleklemmer på jobben - med en energi som kunne tyde på at de færreste regner med å overleve julefeiringen.

Til og med HP23 er nå faktisk i ferd med å slukes av jula - takket være at enkelte av HP23s beboere er i slekt med Tilhengere av Feiringen av JK. Panikerte forhandlinger pågår fortløpende i forhold til hvor stor andel av oppsparte midler det kan forventes at blir brukt på ting som ingen trenger men likevel insisterer på å få.

Alt for barna
Karta (stavekontrollens tolkning av statsråden for privatliv og ungers navn) varsler nye leveregler i Norge. Delt omsorg for unger etter skilsmisse skal bli regelen. Virkelig en gave til tusenvis av skilsmisseunger som minst én av foreldrene IKKE vil ha. Sånn går det når forvaltning og styre er bekvinnet av folk med nokså mye over middels utdanning og bakgrunn. Lykke til dere kvinner som er i ferd med endelig å kvitte dere med ubrukelige, fæle menn - og som takket være Karta kanskje må bruke de neste 15 årene på å tvinge de ubrukelige, fæle mennene til å ha ungene sine halvparten av tiden.

Tenkt samtale med forvaltningsrepresentant med over middels utdanning og bakgrunn:
- Men sånn er det ikke lenger! [forvaltningsrepr.]
- Hvor er det ikke sånn lenger? [vi]
- Statistikken viser at fedre vil ha mer tid med barna sine! [forvaltningsrepr.]
- Hva hadde DU svart dersom noen spurte deg om du ville stå over lønnsøkning ett år for å redde en hel landsby i Afrika? [vi]
- Og barn har KRAV PÅ samvær med begge foreldre! [forvaltningsrepr.]
- Dream on - og velkommen til Tveita-fella anytime [vi]

Tankene mine går i disse Karta-tider til de dusinvis av søstre i ånd og gjerning som jeg har møtt på min vei siste tiårene. Vi har lov til å spy litt av den generelle optimisme som råder i forhold til viljen til delt omsorg. Og vi kan vel ikke forvente at stakkars Karta gjør resonnementer omkring for eksempel betydningen av det faktum at 22 % av norske velgere stemmer på Carlivar & co.

Uuuups!
Den fullstendig énsporede leser vil tolke av ovenfor gjengitte resonnementer at her taler en kvinne som er sviktet på det groveste av en mann. Hvilket selvsagt ikke var poenget med ovenfor gjengitte resonnementer. Vi har heller ingen problemer med å merke oss at dagens nybakte fedre ofte er tilstede i barnas liv. Vi hører dagens nybakte fedre fortelle barna sine om alt fra parlamentarisme til universets tilblivelse og viktigheten av å slette u-landsgjelda hver eneste dag på t-banen. For sånt er det viktig for barn å lære. Hvis de skal klare å fortsette med å leve på utsiden av sin egen verden. Som sine omsorgsfulle fedre.

Men for all del: Dersom du leser ovenfor gjengitte resonnementer og konkluderer med at de gir uttrykk for generell og subjektiv bitterhet basert på rett-på-kroppen-opplevelser, plager det verken deg eller oss.

For øvrig:
Tre unge, hårløse menn har solgt et selskap for 500 millioner kroner. Salget var illustrert med en dresskledd kropp med en lyspære på toppen i TV2-nyhetene. Vi så nesten ikke forskjell da de startet å intervjue de tre hårløse. Som selvsagt ikke vet hva de skal gjøre med pengene - og som selvsagt er mest opptatt av de nære ting.

Really have to shower and vomit.

Det kom for så vidt som et sjokk på oss da vi kom hjem og oppdaget at vi faktisk hadde investert i et ØKOLOGISK juletre, garantert av Selveste Debio. Men det kom egentlig som et enda større sjokk på oss at vi kjøpte juletre av Norges eneste økseløse juletreselger.
- Har du øks?
- Nei
- En juletreselger uten øks?
- Ja. Jeg hadde øks i fjor
- Men denne stammen går jo ikke ned i en juletrefot?
- Joda

Har selvsagt lyst til å gå tilbake til ham og rope en halvtimes tid. Hvis det er sånn at ikke-økologiske juletreselgere blir så rusa av sprøytemidlene i trærne sine at de glemmer at det er farlig å ta med seg øks på jobben, lurer jeg på om jeg skal vurdere et Debio-underkjent tre neste år. Men det er sannsynligvis en del av det økologiske konseptet. Ingen øks - ingen drap. Back to nature. Rettferdig handel. Til helvete med NRA. Og alt det der. For vår del ble det en relativt lang kamp med sag før busken var på plass i foten. Et slags Gran mot gran-opplegg.

For spesielt interesserte: Nylig ble jeg kjent med en eks-juletreselger fra Bronx. Han sa det var verdens kuleste jobb. Selv om han neppe hadde øks.

Jul i HP23:
Et økologisk juletre uten lys (fordi stikkontakten er jordet og belysningen ikke)
Et fat med julekuler på stuebordet (en slags tradisjon)
En alternativ engel på ytterdøra (postordre, ikke spør)
Og selvsagt stjerna i stuevinduet.

Dette er selvsagt et av de gjentakende mønstrene omkring feiringen av JK. Noen lærer aldri. Det er da ingen grunn til å bytte såpestykker (fra slektninger) mot vinflasker (fra oss) flere uker før selve JK-feiringen? Og siden vi alltid vet hva vi får (de: vin, vi: såpe), skulle det ikke være noen spesiell grunn til at overleveringen ikke kan skje på et mye senere tidspunkt. For eksempel kan vi ringe når vi er tomme for såpe eller de kan ringe når de er tomme for vin. I sommer gikk det faktisk helt flott å overlevere 1 stk julesherryflaske til Brura så sent som 19. juli. Ordet jul ble kanskje ikke nevnt spesifikt, men jeg fikk et helt klart inntrykk av at juli kanskje er den aller beste sherrymåneden. Objektivt sett. Så må vi selvsagt regne med at en del har subjektive sherrypreferanser. Men det er neppe relevant her.

Hva holder du på med for tiden? tipper jeg du undrer
Nothing much & a lot:

• 1 stk jet lag
• 1 stk avskjed
• 1 stk brukt opp alle penga
• 1 stk hus på landet
• 2 stk jobber
• 2 stk tenåringer
• 0 stk timer til tøv

• Croissanter og kaffe gir vel kanskje nok energi - men er likevel en begrenset næringskilde på sikt
• Det er mulig at noen føler seg tynne i 3 meter hotellseng. Jeg føler vel mer at det var bortkasta penger
• Det finnes neppe noe kaldere enn Quebec i desember. Accidental tourism er veiet og funnet for kald
• Og ingen sa noensinne 'oot' i stedet for 'out'
• Siste fly fra Schiphol før tåka stenger stedet, er helt ok
• Og det spilte ingen rolle at bagasjen ble igjen i tåka
• Dersom du får en sønn og lar ham bo hjemme til han er cirka 38, vær så snill å fortelle ham at han er for gammel til å få trassanfall på flyplasser
• I løpet av to uker går det an å glemme hvor sure nordmenn i morgenrushet faktisk er.
• Halv skatt når man har feil skattekort i utgangspunktet, er ikke en gledelig overraskelse, den merkes knapt nok - noe som gjør det relativt forklarlig at restskatten blir relativt stor hvert år.
• And I think that's just about it

Ikke ett eneste øyeblikk hørte jeg noen klage over at de så feite ut i boblegevantene. Ei heller hørte jeg et eneste øyeblikk noen klage over at frisyren kanskje ikke var helt prima når de tok av seg lua. I stedet sa de som regel: Bonjour, hello, how are YOU today? Can I help you in ANY way? Are you SURE you don't want a cup of coffee?

For å si det som jeg har fått for vane å si ting:
I totally support the way these people behave. Totally.

Veien tilbake til blek og interessant med slightly britisk aksent kommer til å bli lang. Foreløpig er jeg blek og svært uinteressant med more than slightly amerikansk aksent. Sorry. På toppen av det hele er det Kun Kort Tid til feiringen av JK.

Begynner nå å bli så gammel at jeg siterer for lengst døde lengdeløpskommentatorer OG Per Aspelin. Dette har f... meg gått fort.

Leter ikke etter skjegg. Men har likevel ikke tid. Sitter fast i klima-klemma. Ei klemme som får altfor liten omtale i det offentlige rom. Alle snakker om klima, men ingen snakker om klima-klemma

Vedr. Fakta om Finland:
Ikke på grunn av low budget, men på grunn av klima-klemma, skal vi i dag kopiere opp tidligere nevnte kvalitetsprodukt (Fakta om Finland) i svart hvitt på en kopimaskin et stykke fra HP23.

So Long!

LATER. MUCH LATER:

Printa ut feil utgave av Fakta om Finland. Faen.
Blant annet hadde følgende nokså vesentlige setning falt ut:
Finland has developed a national adaptation plan

Trenger du 200 flyers med Feil om Finland, ta vennligst ustanselig kontakt.

This woman needs a drink. Men hva som har foregått i baren siden sist vi for så vidt var der, må gudene vite. På den andre siden kan deler av underbevisstheten svakt erindre slutten av en kartong rødvin som en sen aften ble befridd for kartongen og deretter tynet ut av den indre plastposen.

Investeringen i 1 stk vandrende lavvo fikk i fjor mange spaltecentimeter hos HP23 på www. I år er det akkurat som om det er helt ok å være Vandrende Lavvo når det er kaldt.

Hva blir det neste vi tåler takket være høy alder?
Pigger under skoa? Strykefrie bluser med borrelås i stedet for knapper? Hatt innendørs for å skjule en stygg frisyre? Silkeskjerf som bare nesten matcher blusen med borrelås? Blanke, brune, butte kunstlærstøvletter med kraftig hæl og glidelås på innsiden? Plisséskjørt som slutter rett nedenfor knærne? Nylonanorakk med rutete sjal over skuldrene? Burgunderrøde mokkasiner med en bitteliten spenne på siden? Rutete paraply? Hvit håndveske i kunstlær? Svart handlenett med glidelåslomme på utsiden? Gebiss?

Men:
Noe vi aldri-aldri-aldri kommer til å tåle - helt uavhengig av alderen - er stygge, gamle, kjedelige menn. Eller kjedelige, unge menn med praktiske jakker. Eller halvgamle kjekkaser med langt hår og infarkt eller leversvikt i blikket.

NB:
Ingen grunn til å tolke de lite flatterende beskrivelsene av menn vi ikke kan ha, som en invitasjon til å sms-pepre HP23 med frastøtende, uaktuelle tilbud. Ovenfor nevnte mannekategorier ble definert som utålelige i løpet av noen langsomme timer på norske flyplasser i går. Things to do at airports when you're not so dead after all.

Æsj
HP23 på www er blitt et kjedelig sted fullt av forbehold. Sorry

Tid for ømhet
Jobber for tiden iherdig for å unngå å passere lokaler der folk har det hyggelig og drikker og smiler etter arbeidstid. For vi andre skal redde verden.

Det er absolutt glühweinsesong. Men foreløpig er det hele i researchfasen

Må ha det
Bare må ha det
Glühwein altså

Dersom du er litt lost med språket:
Clove (eng) = Gewürznelke (tysk) = nellikspiker
Cinnamon (eng) = kanel
Zimtstange (tysk) = hel kanel
Nutmeg (eng) = muskat
Bay leaves (eng) = Lorbeerblatt (tysk) = laurbærblad

Dersom du ikke har lest Loes glimrende Fakta om Finland, har du ingen glede av sammenlikningen som ligger i dagens budskap. Men det går i all enkelhet ut på følgende:
- Kan vi ikke lage en brosjyre om dette? [jeg]
- Jo, det var en god idé! Kan du gjøre det? [oppdragsgiverne]
- Jøss, ja, peace of cake, når må dere ha det? [jeg]
- I går [oppdragsgiverne]

Takk til de to snille mennene som ikke har gjennomskuet hvor lite jeg kan om 'Finland'. Takk til de to mennene som har sendt meg trykksaker og bilder og grafer og tabeller til brosjyren. Og tilgi meg for at jeg ikke vet hva jeg gjør.

Return of Tingeling
All work and no play over lengre tid har gjort HP23 til verdens dølleste sted. Fraværet av muntre innfall er nå så påtrengende at min imaginary friend (Tyler/Tingeling) landet meget hardt på skulderen min i formiddag og hvisket:
-- Om hundre år er alt glemt. Keep It Simple Stupid. Og se å få gjort ferdig den jævla brosjyren!

Det verste er at det faktisk må være med et kapittel om Finland også.

On the bright side:
Fikk det første julekortet i dag (i går)! Driter i at avsenderen hadde betalt for lite porto og at HP23 derfor må betale kroner 27 i straffegebyr. Det var et vakkert kort som vi begynte å grine av.

Juleforberedelsene?
Er ennå ikke avgjort hvilken type jul det skal være i år. Bortsett fra at den skal være veldig billig, overveldende ikke-materialistisk og litt sentimental.

5 timer senere
Fakta om Finland er ferdig. Kapittelet om Finland kom dessverre ikke med. I will be punished.

Sittende med ikke-engasjerende arbeidsoppgaver en søndag ettermiddag, merker jeg at matlysten stiger. Ikke bare lysten på mat, men lysten på digg og brus. Etter å ha sortert sanseinntrykkene, innser jeg at matlysten skyldes at en ernæringspsykopat på tv-en innerst i stua er i full gang med å hetse en tjukkas på et realityprogram om dårlig kosthold.
Alt den stakkars tjukkasen har i kjøleskapet sitt, må kastes i en svart søppelsekk og han må kose seg med et EPLE
- Det er naturens snacks! sier ernæringspsykopaten før hun beordrer tjukkasen til å kaste bestemors hjemmebakte brød i søpla.
- Du trenger mer fiber, sier tilhengeren av naturlig snacks.

Det blir helt klart for oss at ernæringspsykopathøgskolen ikke har forbedret seg siden vår tid. Kanskje nesten tvert imot. Og når tjukkasen til og med må kaste POTETMOSPULVERET i søpla, blir det for mye for meg; jeg skrur av tv-en og går til kiosken og kjøper brus og sjokolade.

Når katta kaster seg på verandadøra idet cd-skuffen blir åpna, er det på tide å innse at denne katta har vært med på én utagering for mye. Enda det eneste formålet denne gangen var å spille Paul Simons Still Crazy After All These Years. Som i lyse øyeblikk er sangen vi innbiller oss at samtlige blant x-files nynner i stunder når de minnes oss med vemod og ikke med bitterhet.

Melding til guden for alle bankkontoer inkludert u-landsgjelda:
Går det an å gange saldoen vår med 2 bare denne ene gangen?

På den andre siden: Den jævla kodemaskina fra Nordea klarer ikke å si noe annet enn 'bytt batteri' likevel. Dermed blir det straks arrangert en tur med arbeidstittel Tilbake Til Tveita-fella For Jeg Har Faen Ikke Tid Til å Pynte Meg For å Få Betalt Regninger So Help Me God (Not Allah).
Åh, du veit ikke hva Tveita-fella er?

Selvsagt kommer det til meg idet jeg tenker den ulovlige tanken på et lynkjapt skritt tilbake i den egentlige Tveita-fella: Det er nettopp på slike dager at all verdens eksmenn og tidligere naboer og kollegaer helt sikkert er på Tveita for å kjøpe indrefilet til de romantiske fredagsmiddagene sine og rødvin som de kan drikke mens de gjetter svarene i Beatforbeat. Selvfølgelig.

Det verste er håret. For noen dager finnes det ikke andre frisyrer enn grorudpalme. Det nest verste enn skoa. For noen dager finnes det ikke andre sko enn drillostøvlene.

Men nå er jeg snart klar: Miniskjørt, drillostøvler, grorudpalme OG ullgenser. Det får bære eller briste. Og før du får griller i hodet: Det er ikke snakk om et miniskjørt av det inviterende, sexy og tiltalende slaget. Det er snakk om et som passer sammen med drillostøvlene men ikke sammen med palmen.

DEL 2: ETTER TVEITA-FELLA:

Med kodebatteri uten nettbank
Når du har hoppa rett i Tveita-fella for å få tak i et jævla batteri for å bli i stand til å betale regninger, er det på grensen til fantastisk å oppdage av nettbanken er ute av drift.

Testing testing
Forberedt på cirka én time med tasting av kidnummer og kontoer, oppstod et bittelite vakuum ved tastaturet. Helt til jeg kom på at det var lenge siden siste personlighetstest-hang-up. Og hva er egentlig bedre enn selveste Personality Disorder-testen på en fredag uten nettbank?

Det vil sannsynligvis ikke overraske noen i det hele tatt at jeg har en Histrionic Personality Disorder. Som innebærer:

"People with histrionic personality disorder are constant attention seekers. They need to be the center of attention all the time, often interrupting others in order to dominate the conversation. They use grandiose language to discribe everyday events and seek constant praise. They may dress provacatively or exaggerate illnesses in order to gain attention. Histrionics also tend to exaggerate friendships and relationships, believing that everyone loves them. They are often manipulative."

Det vil kanskje glede den oppmerksomme leser at histrionien ikke er ledsaget av et alvorlig drikkeproblem ifølge Do You Have A Drinking Problem-testen. Drikke-testen sier at jeg holder meg innenfor det akseptable:

You are mostly in control of your drinking, but you have some tendencies which point to the potential for a problem. Keep an eye on some of the signs. Ask your friends if they think you get out-of-control when drinking, and take their responses seriously.

You wear whatever you please, you are probably confident, stubborn, strong-minded and independent. Deep down, however, you think that you are being excluded from society. You wish you belonged, but as you don't, you're going to follow your own rules.

You are a jealous person but you try not to let it show.
You often get very jealous of others but you are successful controlling your emotions publicly. When you feel that other people are winning things that you deserve, you get very upset, but you won't hurt anybody else by making a scene. Your jealousy is private. You might, for example, cry yourself to sleep at night when you get really jealous of someone.

De sier at norske butikker prøver å få oss til å starte feiringen av JK flere måneder i forveien. Derfor var det med bøyd nakke og inndratte følehorn vi gikk gjennom Oslo sentrum i går ettermiddag. Men vi kunne spart oss bryderiet (med den bøyde nakken og de inndratte følehornene). For det var ingen tegn til at noen ønsket å få oss til å ta feiringen av JK på forhånd. Ergo er det pressen som har overdrevet. De har nemlig skylden for alt.

Orkanberedskap i HP23
Når ikke spesielt fredelig anlagte tenåringer går til legen fordi de har sprengt trommehinna på konsert eller i forbindelse med andre ungdommelige aktiviteter, hva gjør legen? Gir dem noen piller mot øreinfeksjon og driter i om det står i boka "Bivirkninger: Irritasjon og aggresivitet".

Tror Selveste Fastlegen må føle seg forbigått fordi vi i HP23 generelt har hatt få tilløp til alvorlige sykdommer siste året. Leger liker nemlig egentlig Hyggelige Hypokondere.

I gamle dager ville vi vært tilbøyelige til å anta at cola tar bort de positive effektene av tran. I dag vet vi bedre. Og skyller ned tran med cola. Mulig jernpiller og cola er en enda verre kombinasjon. Men oddsene er likevel lave (altså gode) for at noe av jernet faktisk når de røde blodlegemene. Og gudene skal vite at de (blodlegemene) trenger det.

Kyrkja ut av staten?
Veien vekk fra preseveldet er påbegynt. Fra et utvalg vi aldri har hørt om, kommer en uttalelse vi aldri hadde forventet: Kirke og stat bør skille lag. Mener flertallet. I utvalget.

Det er vel ikke direkte noen bombe at utvalgets neste uttalelse er at kirka fortsatt skal ha en særstilling i Norge. Og at kirka fortsatt hovedsakelig skal finansieres av det offentlige.

Men kirka skal få styre seg selv - altså velge sine egne biskoper. Noe som vel ikke er udelt positivt. Det virkelig lovende er imidlertid uttalelsen om at "det kan bli aktuelt å fordele tilskudd etter antall medlemmer".
Her kan du lese om hvordan du melder deg ut
HEF gir deg rett og slett alt du trenger:
Skjema for utmelding

Ikke jukse-blind
I strøkene der jeg ofte spaserer, spaserer også ofte mennesker som trener opp førerhunder. Ergo er jeg blitt vant til at folk som tilsynelatende er blinde, ikke er blinde likevel.
Foran meg opp trappa fra t-banen i går gikk en mann med hvit stokk. Av en eller annen grunn antok jeg at han var en av disse jukse-blinde. Og tok ikke initiativ til å bidra til å gjøre veien ut av t-banestasjonen lettere for ham. Han dundra rett inn i en stolpe med hele seg. Og var ikke jukse-blind likevel.

Gøyere på landet likevel?
Rendyrking av drømmen om pickup, gummistøvler og skinnjakke pågår. Det er nå i ferd med å bli så gøy på landet at det foreløpig nesten er bra at det også er ganske dyrt på landet.

Quiz:
I hvilken situasjon husker eksene plutselig på de damene som de for lenge siden har sluttet å være sammen med?

1. Når de sliter med noe på jobben og trenger en prat?
   
2. Når de er på byen en fredag eller lørdag kveld og sikter inn på tilsynelatende tilgjengelige blondiner i slutten av tjueåra?
   
3. Når de våkner etter å ha vært på byen og finner ut at ingen av de tilsynelatende tilgjengelige blondinene i slutten av tjueåra ble med dem hjem likevel?

Etter en veldig komplisert utgave av detektimen fredag, var det selvsagt balsam for hodet å chille med Hjartet på rette staden i går. Selv om det glapp litt i forbindelse med hva som egentlig skjedde med den unge politimannen og pub-vertinnen og deres planlagte ekteskap.

Veldig blandede følelser omkring isbjørnen Peace som ble reddet av dyrepasseren Atsuhiro i Fakta på lørdag. Ingen tvil om at isbjørnungen trodde Atsuhiro var mamman hans. Litt mer usikkert om det er et poeng å redde dyr som fødes i bur til et ensomt liv i bur. Både Hassan og jeg grep oss i å felle en tåre eller tre da Peace skulle overnatte første gang alene. Forferdelig som isbjørner kan gråte. Hun gråt til hun mistet stemmen faktisk.

Men til Fakta på lørdag å være, var dette en ualminnelig dårlig dokumentar. Antar det er forbudt å redigere japanske dokumentarer slik at de passer for voksne kvinner som ikke blir invitert noe sted på lørdagskveldene. Filmen var faktisk en barnefilm. Men kunne vel ikke sendes i barne-tv fordi den ikke hadde noe tydelig budskap. For hvordan går det an å ha et tydelig budskap om det å sperre verdens største landlevende rovdyr inne i en dyrepark der dyret blir sittende gråtende i et bur hver natt med kramper og skrapeskader? Shit, kanskje det var budskapet?

I jakten på bilder av Tobe-isbjørnen Peace, kom vi for øvrig over en fantastisk webside som rett og slett skriver om kriminelle bjørner:
Harper's Magazine kan fortelle om bjørner som har partert menn, som har startet skogbranner - og som har ammet babyer. Altså ikke bare kriminelle bjørner likevel. Faktisk en liste over Events Related To Bears. Harper's kan til og med fortelle den overraskende nyheten at "A new study found that large predators such as polar bears strongly dislike being caged in zoos".

Det må da finnes et internasjonalt lovforslag et eller annet sted som sier: "Dyreparker bør utfases. Ville dyr passer ikke inn der."

Den forutinntatte leser vil anta at vi i HP23 tar sterk avstand fra den tåpelige skikken med å markere halloween på ekte USofA-manér.

Vel. Dere kan stikke den forutinntattheten deres et sted der sola aldri skinner. HP23 er i ferd med å ta tilbake allehelgensdagen. Som er alle sjelers dag. Alle døde sjelers dag. Og da kan det vel betegnes som et fantastisk sammentreff at Nille akkurat i dag faktisk solgte gravlykter til kroner 10 pr stk.

Først og fremst ønsker HP23 å beklage at vi her om dagen kom i skade for å uttale oss ufordelaktig om Mettemarits gravide navle.
Etter en liten rundspørring, har vi konkludert med at de fleste mener at utstående navler på gravide er helt ok.
Vi har derfor moderert vår opprinnelige adjektivbruk fra 'ekkel' til 'ikke optimal'. Og erkjenner at vår (opprinnelige) bruk av ordet 'ekkel' kanskje rett og slett skyldtes misunnelse fordi folk med vår type kroppsbygning (moderat bukfedme) aldri i livet får oppleve et eneste sekund med utovernavle. I HP23 finner du tvert imot eksempler på innoverknoker. Men dog ikke innoverknær.

Hva med Kate og Iran? spør du
Gårsdagens siste avisrunde foregikk veldig på randen av søvnen. Vi rakk derfor kun å registrere at Blabla hadde opptil flere gode og likestilte oppslag, deriblant:
Kate Moss ut fra avrusing og
Iran ut av FN

For oss som egentlig ikke vet hvem Kate Moss er, blir det selvsagt uinteressant om hun er ruset eller avruset. Men at Israel vil kaste Iran ut av FN fordi Iran ikke vil ha Israel på verdenskartet, er selvsagt en langt mer alvorlig problemstilling. Og mens britene konkluderer med at president Ahmadinejads uttalelser om at han ønsker Israel slettet fra kartet, er foruroligende og kvalmende, så sier amerikanske myndigheter at uttalelsene underbygger deres mistanker om at Iran holder på å utvikle atomvåpen. Selvsagt.

Internpremiering pågår
Innkjøp av nye cder medfører løping inn i stua med skoa på og full guff på anlegget før yttertøyet har landa i inngangspartiet.

Innkjøp av nye bøker medfører andektig plassering på dertil egnet sted. Med 2-3 andre bøker på toppen.

Regelen er slik at de 2-3 andre bøkene som ligger oppå Boka Vi Har Venta På Så Lenge, skal leses først. Hvilket for eksempel betyr at denne uka er Weldons 'Rhode Island Blues' og Tunströms 'Under tiden' gjennompløyd på respektløs rekordtid fordi nummer tre i bunken på nattbordet er Irvings nyeste.

Aner ikke hva Irvings nyeste (Until I Find You) handler om. Kjenner ingen som har lest den.

Dersom Mettemarit ringer hjem, skal jeg fortelle henne at det er helt naturlig å være gravid, men at gravide utovernavler som syns gjennom lysegrønne, trange selskapskjoler, ikke er optimalt. Hun burde satt på sånne plaster som tv-damene får på utoverbrystvortene sine (på ja-puppene) for ja-navle er ikke så innmari tøft.
Alternativt; hvis du har mobilnummeret til Mettemarit, kan jeg sende en sms:
*navl syns, sett p plastr*
Det er en annen sms jeg også gjerne skulle sendt:
*diadm r stygt p gml damr*

Mulig det sklir ut
Kan virke som om det er i ferd med å skli ut litt for Anne G og Øystein B. Veldig mye overflødig intern-info om treningsforsetter og annet tøys. Og så har begge to fått for seg at de ser umåtelig pene ut i brunt.
Men ærlig talt:

Brune øyne - brune klær.
Blå øyne - ikke brune klær.

For deg som ikke har noe forhold til Prøysen, blir det selvsagt absurd å vise til den gode gamle historien om far som skal til Hamar med slakt.
For deg som har et nært forhold til Prøysen, blir det selvsagt enda mer absurd å vise til den gode gamle historien om far som skal til Hamar med slakt.
Men poenget er vel at i en virkelighet der alt handler om å redde verden på så kompliserte måter som mulig, er det besnærende å se for seg at man fyller en bil med døde dyr og kjører dem til Hamar og selger dem for deretter eventuelt å drikke opp penga eller kjøre over til Lillehammer og kjøpe noen fantastiske designerklær og designersmykker.

"Det inngår i en utenriksstasjons oppgaver å hjelpe nødstilte nordmenn i utlandet" [UD]

Dersom du frivillig reiser fra Norge til et land langt borte på ferie eller oppdagelsesreise - og kommer ut for en storm - har du altså lov til å kreve at norske myndigheter henter deg med helikopter. Hvilket tar piffen fra den generelle misnøyen vi hadde tenkt å uttrykke i forhold til nordmenn på opptil 80 år som frivillig har reist på husflidstur til Guatemala og som ikke klarer å komme seg ut av gjørma.

Det viser seg at selveste Fru Haga har sterke meninger om akkurat dette. Og det skulle ikke forundre oss om vi rett og slett snart får "et nytt UD der man viser større kreativitet og handlekraft når det gjelder å hjelpe nordmenn i utlandet som får problemer".

Men det er altså et eller annet som skurrer her.

Begynner å lure på hvor gøy det egentlig kan være på landet. Ifølge eiendomsmeklerne er landet stort sett 'landlig', 'idyllisk' og 'barnevennlig'. Ingen sier noe om 'gøy'. Men det skal vel litt mer enn 'idyllisk' og 'barnevennlig' til for å drepe den gamle drømmen om

pickup (herfra)
gummistøvler (eller sånne)
og skinnjakke (herfra jadda, ekkelt med døde dyr)

Cheer leaders og Fiolin-Arve og litt Melodi Grand Prix.
Hva tar dere oss egentlig for, Frokost-Cille og Claus-klonen?

Det slår oss at det er nokså sært at om lag 20 år etter at vi andre virkelig begynner å trappe ned, så setter Arve T barn til verden.

Når dette fenomenet krøssklippes med en Storebrand-reklame på TV2 som oppfordrer til å tenke på alderdommen straks for å unngå å måtte mate duer i parken og intet annet i hele alderdommen, begynner en stakkar å lure på om det er noe i statistikken som viser at "En kvinne på din alder, bosatt i Oslo kan i gjennomsnitt forvente å bli 81 år og 5 måneder".

Herregud som vi har feilberegna.
Og duverden for en fantastisk kalkulator SSB har laget! Etter bare noen få runder med tasting, har jeg nå funnet ut at hvis jeg skal dø samtidig med en mann fra Oslo, bør han i dag være 36 år. (Hvis han er for eksempel 32, må han leve 3 år og 10 måneder sans moi. Vel. Er han fra Møre og Romsdal, får han 6 år uten meg.) Men hvis han er fra Sogn og Fjordane, kan han godt være 37. Og er han fra Akershus, kan han være 38.
Du verden så mye underholdning! Helt gratis!

Respect!
Takk til Anthony Bourdain for å ha lært meg litt om blant annet kjøkkenredskaper. Takket være Kitchen Confidential har jeg anskaffet kniver som er så skarpe at jeg nesten ikke tør bruke dem. I dag hjalp det i tillegg lite at P3s Kyrre tok opp spørsmålet Hva gjør man med en avkuttet finger? Men etter respektfull håndtering av de nye, sylskarpe, er et forhåpentligvis fantastisk måltid i anmarsj i kjøkkenavdelingen i HP23. Selv om det foreløpig lukter mistenkelig jule-aktig, takket være noen nellikspiker og en skvett portvin som er ment å gjøre retten nokså fransk (om enn ikke bourdainsk).

Invasjon?
Når Venezuela er forberedt på USA-invasjon, trodde jeg i utgangspunktet det betød at Venezuela planla å invadere USA. Men det viser seg (surprise!) at det er omvendt. "Klar for USA-invasjon" betyr rett og slett at Venezuela er redde for at USA skal komme farende for å ta kontrollen over landets oljeressurser.

Slutter vel egentlig aldri å forundre oss over hvordan det norske språket tydeligvis kan brukes. Og dagens invasjon føyer seg bare inn i rekken av Saddam-advokater, statsminister-drap, SMS-sjekkinger, Taliban-lik, Monroe-gaver, e-snokinger, Nanny-seire og pornoskuespillere.
Med en viss ydmykhet bør vi kanskje vedgå selv å ha vært med på beskrive enkelte Porno-eksplosjoner, Pokémon-kriminaliteter, homo-lykker, sex-dømte og homsedrap.

"Trond Giske vil ha rockemuseet til Trondheim"
Det er som å våkne midt i tv-serien The Julekalender på 90-tallet. Da dreide hver eneste radiosending seg om et skiarrangement. Nå dreier det seg nok en gang om hvor brillene til Åge Aleksandersen skal bevares for all framtid.

Egentlig ikke noe annet å si om den saken enn:
- Æ står unnjer misteltein!

Ut med Lillegutt - inn med en prest
Nå skal Barentshavet tømmes. Mens en prest sitter i Myntgata og prøver å lære seg forskjellen på IPCC og UNFCCC. Og mens hun lærer seg forskjellen på IPCC og UNFCCC, messer hun setningene hun har lært av sin forgjenger: "Miljøet er veldig viktig, og klimaspørsmålet er det aller viktigste".

Men vi tar det ikke så veldig tungt. For Moder Jord gråter uansett nå så høylydt at det kanskje er like greit å bore så mange huller som mulig i henne og tømme henne for alt hun måtte ha av uttømbare ressurser sånn at hun omsider holder kjeft. For alltid. "Speak Now or Forever Hold Your Peace!" som de sier de i USofA.

I den sammenlikningen er vi den gamle dama på bakerste benk som kremter for å få stemmen til å bære før hun ymter frampå om at hun kan se at brudgommen er en møkkamann som kommer til å gjøre bruden veldig ulykkelig så snart han har plassert henne i en treromsleilighet og besvangret henne. Ingen hører på henne fordi alle gleder seg til bryllupsmiddagen, drinkene og alle kakene. Og alle driter i hvor lenge ekteskapet kommer til å vare - for ingenting varer evig uansett.

Generell kjærlighetssorg
- Hva er det du hører på? [ikke-tysktalende kollegaer]
- Rammstein - det er så trist! [jeg]
- Det er i hvert fall dystert nok [ikke-tysktalende kollegaer]
- Det handler om kjærlighetssorg av verste sort [jeg]

Så viser det seg altså at behovet for å leve seg inn i kjærlighetssorg av verste sort på generelt nivå ikke er universalt.
Det finnes faktisk mennesker som mener at det ikke er noen grunn til å simulere kjærighetssorg dersom man faktisk ikke har det. Og at det i hvert fall ikke er grunn til å tro at Rammstein har evne til å formidle kjærlighetssorg av verste sort.

Da vil jeg gjerne gjøre oppmerksom på følgende tankerekke:

Ich werde in die tannen gehen,
Dahin, wo ich sie zuletzt gesehn.
Jeg vil gå til skogen, der jeg sist så henne.

Doch der abend wirft ein tuch aufs land,
Und auf die wege hinterm Waldesrand.
Men kvelden kaster en duk over landskapet.

Und der Wald er steht so schwarz und leer,
Weh mir oh weh, und die Vögel singen nicht mehr...
Og skogen står der så svart og tom, ve meg! Fuglene synger ikke mer.

Ohne dich kann ich nicht sein - ohne dich,
Mit dir bin ich auch allein - ohne dich.
Uten deg kan jeg ikke være, med deg er jeg også alene.

Ohne dich zähl ich die Stunden - ohne dich,
Mit dir stehen die Sekunden - lohne nicht.
Uten deg teller jeg timene, med deg står sekundene stille.

Auf den Ästen in den Gräben,
Ist es nun still und ohne Leben.
På grenene i graven er det nå stille og livløst.

Und das atmen fällt mir ach, so schwer,
Weh mir o weh, und die Vögel singen nicht mehr...
Og jeg har vanskelig for å puste, ve meg, fuglene synger ikke mer.

Og om ni dager kommer Rosenrot (Rosenrød)

Fransk på Østkanten
Fyll en pose med potetmos pakket sammen i små kuler og kall det hele for Pommes Noisettes - og voila! så blir dagens tenåringer overbegeistret.
Fyll en eske med fisk pakket sammen i små stenger og kall det hele for Fiskepinner - og voila! så løper dagens tenåringer til nærmeste gatekjøkken. Dersom de har penger. Og det er helt greit. For uansett fra avisene prøver å fortelle deg, så er maten på gatekjøkkenet bedre enn sitt rykte. Mye bedre. Det er faktisk ikke gatekjøkkenmaten som er i ferd med å gjøre Norge til en fleske-nasjon. Det er faktisk oljepenga og de helvetes gourmetikerne og ukebladene som gjør den jobben.

Budskapet er nokså enkelt:
- Hva du enn gjør: Spis mens du gjør det!

Skulle skrive noe som forsvant fra hodet. Sånt skjer.

- Men du er på den der gåggel?
- Ja, for jeg prøver å finne den der legesiden
- Men du kan jo bare gåggle den medisinen, du vet det?
- Æsj, jeg har glemt høreapparatet mitt i dag.

Ordveksling på det lokale treningssenteret. På dagtid. De gamle er ikke nødvendigvis så gamle lenger. Selv om de hører dårligere enn da de var yngre.

Fortsatt umåtelig lette å glede
Fortsatt på det lokale treningssenteret. På dagtid:
- Åssen var Motorhead? [Musikkinteressert treningsstudiomann]
- Lyden var jævlig [Jeg. Smigret forbi det sannsynlige]
- Ja, det var det jeg sa. Jeg har vært i Spektrum for siste gang. [Musikkinteressert treningsstudiomann]
- Jeg også! [Jeg. Fortsatt smigret forbi det sannsynlige]

Du som hater tenåringer: Møt mine!
Åtte tenåringer i alderen 14,99-17,5 var samlet i HP23 i går kveld. Det er mulig de ikke brydde seg om den hvite duken, lysestakene og det flotte serviset. Men de simpelthen elsket hjembaksten. Og drakk cirka 6 liter brus til. Og sa etter 6 timer høflig takk for seg. Så noe riktig må vi ha gjort.

Den Glade Skattebetaler
Tidligere omtalt gigantrestskatt som i forbindelse med selvangivelsen ble nedjustert til et nokså overkommelig beløp, er i forbindelse med Kemnerens håndtering av saken blitt oppjustert til noe cirka midt i mellom gigantisk og overkommelig.
Men du verden så mye vi får for pengene
Nesten mer enn vi fortjener faktisk
Og et hav av ubenyttede muligheter

Det er noe avvikende med å etterstrebe en anemisk look i en gruppe der 2/3 har dødd av leukemi. Kan det være så enkelt at dersom vi i unge, usikre år merker oss at horder av oppmerksomme slektninger strømmer i retning av de langt forbi anemiske, så begynner en anemiker-wannabe å vokse inni oss? Og siden anemikeren i oss ennå ikke er født, så fortsetter blek-og-interessant-wannabe-utgaven å vokse. På innsiden.

- Hva er det hun sier? tenker du.
- Slike alvorlige toner fra HP23 er ikke bra! tenker du.

Men det var bare et avvik.

Tegn på av voksenlivet har tatt overhånd:
Må teipe Hjartet på rettet staden fordi den går så sent.

Tegn på generell døgnforstyrrelse:
Våkner klokka 4 og finner ut at det er på tide med Hjartet på rettet staden OG frokost.

Midt i frokosten ble det helt klart at noen i huset hadde fest. Dansing og synging. Kan ikke annet enn bifalle slike tiltak. Selv om vi faktisk mistenker at det må være noen som har leid en fest-video som de spilte for å late som om de var festmennesker.

Gjensyn med noen som savnet oss
Du vet du har forsømt ditt andre hjem når du kommer på hytta di og finner:

• Verdens Styggeste Duk på bordet.
  
• ledsaget av et takkebrev med et bibelvers på.
  
• og et matskap fullt av restene etter det som må ha vært tidenes muse-party.
• samt sauelemmen til terrassen slengt til side
  
• huska hengende nede som den reneste elg-fella
  
• og; ikke minst; hagemøbler innendørs; pent dandert med Verdens Styggeste Puter.

Se, hun snakker med kjendiser!
Sett i lys av tidligere resonnementer om at gudoghvermann nå er kjendis - og at det er vi ikke-kjendisene som er kuriositetene - så virker det kanskje merkelig at det var med roser i kinnene at vi etter tre forsøk til noen som het det samme, omsider hadde en kjendis på tråden i aften. Riktignok sannsynligvis en B-kjendis (altså ikke en reality-kjendis) - men i hvert fall en overraskende hyggelig kjendis. Faktisk en sånn kjendis man kan kjøpe. Og det var vel derfor han var så hyggelig.

Så er de i gang igjen; inn i t-banevogna slentrer de; en gruppe mennesker bestående av 3-4 norsk-pakistanske menn i 40-årene og 2 norske kvinner i 50-årene. Mennene er kledd i pene bukser og pene fritidsjakker. Kvinnene har henholdsvis håndveske og PUMPS og boblejakke og spasersko.

Hvem tror de at de lurer? Når i verden begynte grupper på 6 med en slik sammensetning å farte omkring med t-banen uten baktanker? Når begynte voksne, norsk-pakistanske menn å ta t-banen i det hele tatt? I følge med halvgamle kjerringer med PUMPS?

Vi snakker selvsagt om t-banekontrollørene. De slentrer inn. De setter seg ned - spredt omkring i vogna. Og; idet banen setter seg i bevegelse; spretter de opp og starter sin truende slentring omkring i vogna. På jakt etter noen som kan betale lønna deres.

Det er en fryd å observere hvor stadig sjeldnere disse velkledde gruppene klarer å ydmyke noen. I går somlet for eksempel en ung jente med å finne fram lommeboka. Og vi kunne ane hvordan det sitret i hver eneste celle hos de 6 kontrollørene. Hevede øyebryn. Blikk i retning av kollegaen som var så heldig å finne et offer. Forventningsfull kribling i samtlige 6 giroblokker.

Men så: Opp av skolesekken kom faen meg en lommebok. Med månedskort og det hele. Enda en utbyttefattig t-banestrekning for de 6 sivilkledde. Som satte seg ned spredt omkring i vogna før neste stasjon. Og deretter gjentok prosedyren sin. Og du må ikke tro at de for eksempel plukket opp en istykkerrevet Aftenpost som lå utover den ene setegruppen. Da kunne jo noen komme til å skjønne at de var snikerjegere i sivil. Og ikke bare en merkelig gruppe på 6 som i hvert fall ikke er et bridgelag med 2 innbyttere.

Sitemap | Om HP23 | About HP23 | Verktøykassa