Tilbake til forsiden


HP23;
På mange måter avvikende

"Monotont" var adjektivet som best passet da HP23 startet med å veve seg inn i www. Nå kan det se ut til at vår oppfatning av "monotont" er synonymt med Hr og Fru Rekkehus sin oppfatning av "ekstremt avvikende".
O brothers & sisters - where art thou?

Linker til alle gamle avvik fra HP23 her

Siste tilføyelser: Klikk 'ganske nytt' på forsiden!
Gi meg en magisk sopp eller noe sånt
To whom it might concern
Jeg vil sove!
Magic Mushroms er ikke mat
Gratulerer med dagen!
Avstemming
6. mars?
Warning
Is there anybody out there?
Oh happy day
Thank God! Har det fortsatt i meg
Nothing much
Slutt å knirke med plastposer!
Halvautomatisk Thrill
Automatic Thrill
Laaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaangrennssesongen
Bedre nå
Send Snarest Massør
Blakk. Men glad
Kaldt. Men fint
In da name of da PROTOCOL
Æsj
Katten Konrad - en vekker
Things to do in Drøbak when you're not dead
Lærer nytt om meg selv
Bare si fra
Kort innpå
Mer gretten dame finner du ikke
Robin Hood?
Enda litt mer død
Litt sånn Svartedauden på gang
Enda litt mer død.
På en måte fredag
Møter. Ikke rock'n roll
Mangler bare forkle
Nei nei nei!
Trenger grønnsaker også
Trenger mer ginseng
Trenger ikke penger - trenger ginseng
Oida
22. januar, gitt
Sorry
Null
Muligens Hassan. Eller Frank
Veldig moderne jeg
Alle elsker IKKE Raymond
Trenger penger - ikke jobb
Catching up
Hva skjer'a?
Back. Definitively not for good.
Alle avvik



13.3.05: Én magisk sopp og en bøtte te, takk!

Dagsform: Forkjøla!
Humør: Forkjøla!
Antrekk: En slags forkjøla bohem
What kind of hair day: Fy Flate Fletter


Følgende kan du bare drite i å begynne med dersom du vil forebygge influensa:
Nok søvn
Riktig mat
Masse frukt og grønnsaker
Turer i frisk luft
Trening
Generell lykkefølelse

Følgende kan du kanskje vurdere dersom du vil forebygge influensa:
Tran
Vaksine
Sex
Vaksine
Tran

    Type tekstmeldinger sendt siste døgn:
  • Jeg har influensa!
  • Jeg får ikke sove!
  • God tur til Paris, kjære!
    Type tekstmeldinger mottatt siste døgn:
  • Snart er det påske!
  • Hvorfor forteller du meg dette?
  • Vi skal på by'n nå!
Men antyder vi i resonnementet at verden er blitt et iskaldt sted å være? På ingen måte! Tekstmeldinger siste døgn har nemlig også omfattet både lys og varme og omsorg. Og Takk Deg Sjæl Bitch. Men sånt er vi jo vant til på Østkanten.

Vedr. God tur til Paris, kjære:
I min tid var dette for så vidt en kjent strofe - hentet fra tittelen på Kari S sin bok om oppdagelsen av Arne T sitt kanskje for henne hemmelige liv. Derfor har vi fortsatt med å bruke strofen om alle som reiser hit og dit og som vi egentlig aldri vet hva holder på med her og der. Siden det var slik stakkars Kari S kanskje hadde det når Arne T reiste hit og dit med dokumentmappen sin.

Which reminds me of:
Hvem har den nyeste boka til Arne T og har glemt å lese den?
Mais oui! Moi!

Forresten: Vedr. bøker:
Mens jeg har prakket på Teltnaboen fra Roskilde med de røde skoene det meste av det jeg har lest i det siste, har noen forsøkt å antyde at jeg bør lese en bok som handler om cirka dette:

    "Mannen er en kontrollør, enten det er snakk om dyp, vekt, avstander, sin kone eller omgivelsene. Opplevelser i barndommen har satt sine spor.
    Den symboltunge romanen beretter om en mann i dyp nød. Jakten på mening blir stadig mer desperat. Han forsøker å finne seg selv, og drømmer om den dagen hans indre lodd når bunnen i sjelen.
    Dette er en sterk fortelling om alt som ikke lar seg kontrollere. Romanen beskriver også hva omgivelsene i et overraskende møte har å bety for søkende sjeler.
    Løgner, ønskedrømmer og desperate handlinger driver tragedien mot sitt uunngåelige klimaks."
    [mvh bokanmelder i OA (av alle steder)]
Vel. Ser ikke bort fra at det med overraskende møter for søkende sjeler har noe for seg. Glemmer for eksempel aldri de magiske timene på en café vis à vis Blitz for tre og et halvt år siden. Gjorde dagen min i hvert fall. Selv om oppfølgingen ikke bestod i særlig annet enn en telefonoppringning lille julaften. Men hvem har sagt at magi skal vare evig?


11.3.05: To whom it might concern (altså bare til den det måtte angå)

Dagsform: Forkjøla!
Humør: Forkjøla!
Antrekk: Forkjøla!
What kind of hair day: Forkjøla!


Definitivt en slags fugleinfluensa over HP23 denne uka. (Hehe. Som om noen noensinne vil assosiere fugler med HP23s beboere.) Derfor dagens heading. Bare de som føler at den generelle helsetilstanden i HP23 angår dem, vil ha glede av å lese om dagens avvik. For slik omfattende og forbigående sykdom og elendighet er ikke akkurat standardavvik i HP23.

Men det viser seg at noe jeg trodde var hiphop hjelper mot fullstendig tett topplokk. Viser seg selvsagt at det verken er hiphop eller rap (sikre kilder) men faktisk breakbeat jeg spiller (usikre kilder). En cd jeg kjøpte i 98 på grunnlag av en låt jeg hørte på P3 og likte. (Høh! Nå sjekka jeg cd-coveret, og den kom faktisk i 98!) Jeg husker at jeg mailet P3 og spurte hva skiva het. Sånt er greiest på mail. I butikkene pleier jeg å bruke min nesten-fiktive nevø. Nesten-fiktiv nevø fordi han er nesten-nevø og fordi han på ingen måte er noen techno/house/hiphop/rap/breakbeat-freak. Men hva skal man si når er så til de grader utenfor målgruppen og likevel kommer til sånne DJ-sjapper for å kjøpe noe man har hørt eller lest om?

Gulrøtter kokt OG stekt i smør!!!
Du har ingen grunn til å tro at vi er overvettes begeistret for Wenches kjøkken. Men etter dagens seanse er vi kanskje mindre begeistret for Wenches kjøkken enn vi noensinne trodde at det gikk an å bli.
- Først så har jeg tatt åsså kokt gulrøttene i vann med smør.
- De ferske gulrøttene er jo kommet nå. [Eeeh? De norske, ferske?]
- Så har jeg tatt åsså kokt med fersk asparges på slutten av koketiden.
- Så tar jeg åsså stopper kokeprosessen med kaldt vann.
- Og så tar jeg åsså steker gulrøttene og aspargesen i smør.

Need I say more?

Hmm
Sittende på ute-lunsj i går, falt jeg ut av samtalen (møtet) og ble paralysert av en fyr som stod ved siden av bordet med sånne bukser som sitter litt lavere enn boxeren. Jeg grep meg selv i å tenke 'la buksene falle ned, vær så snill' og skjønte at jeg er i live til tross for den tette nesa. Neida, ingen grunn til å bli hysteriske og planlegge rettssak. Det var ikke en tenåring. Var vel mer en fyr i den vanlige alderen. Og jeg prøvde ikke å rive ned buksene.

Vedr. cder:
Skulle spille Marley akkurat nå - men noen har rappa den eneste Marley-cden jeg har (hadde). Og det er ikke hun som bor i HP23 som til forveksling likner Marley, som har rappa den. Så da vet ikke jeg.
Men i hvert fall: I jakten på den forsvunne Marley, kom jeg over litt av hvert som trenger en forklaring:

  • Joe Cocker: Best of
    [Temamelodi i tv-serie jeg likte på 80-tallet]
  • Various artists: Living in the streets
    [Hørtes fin ut i platesjappa i Amsterdam]
  • Scorpions: Classic Bites
    [Trodde jeg trengte å høre Wind of Change oftere enn jeg faktisk trenger]
  • Titanic (soundtrack)
    [Premie fra bonusordning på matbutikken]
  • Glenn Miller: In the Mood
    [Sentimentalt øyeblikk?]
  • Arab Strap: The Red Thread
    [Varmt anbefalt av TT.]
  • Sasha: Global Underground
    [Varmt anbefalt av Natt&Dag]
  • Dub Syndicate: The Pounding System
    [Kjøpt i begeistring etter konsert på Roskilde]
  • ELO: The very best
    [Garantert sentimentalt øyeblikk!]
  • Pluss en drøss andre som jeg ikke tør nevne


10.3.05: Jeg vil sove

Dagsform: Vanvittig trøtt
Humør: Vanvittig trøtt.
Antrekk: Iiiiik! Ikke kledd på meg ennå!
What kind of hair day: Nyvaska.


Kan det være mulig at jeg allerede har fått fugleinfluensa? Hvordan skal jeg i så tilfelle ha fått det? Den er jo ikke kommet til Norge ennå? Og jeg har aldri (nesten aldri) vært i Asia.

Kan noen lynkjapt trylle fram et fantastisk møteantrekk og en flaske clear eye eller hva det nå heter - sånn som man får hvitt på det rosa i øynene av?

Er totalt handlingslammet og gleder meg til det blir sommer og jeg kan hoppe inn i shorts og trøye og tøffe av gårde. Neida. Skal ikke på interrail. Mente bare generelt tøffe av gårde med t-banen hver gang jeg skal et eller annet i sentrum.

Brura ringte nettopp og sa at HP23 er blitt veldig trendy - hun har nemlig vært på et trendseminar. Bør vel se til å få skrudd av telefonen før ukebladene begynner å ringe.

Have I ever had to shower and vomit more than right now? Hardly. Solnedgang med Teltnaboen fra Roskilde med de røde skoene tar på.


9.3.05: Magiske sopper er ikke mat

Dagsform: Bra
Humør: Stigende.
Antrekk: Stigende. Dvs planlegger noe fargesterkt & kvinnelig.
What kind of hair day: Lukter godt i hvert fall.


EU definerer i disse dager hva som er mat, og ifølge Reuter er sopp med hallusinogen effekt ikke mat - mens tyggegummi er det - selv om noen tyggegummier langt på vei oppfyller EUs krav til hva som kan defineres som medisin.

Det er helt greit for meg at EUinger ikke får kjøpt magiske sopp til pizzaen på supermarkedet. Skjønner egentlig ikke hvorfor jeg ble opphengt i temaet i det hele tatt. Eller rettere sagt: Jeg skjønner godt hvorfor jeg ble opphengt i temaet. Jeg liker begrepet Magic Mushroms. Fordi jeg liker sopphusene i Amsterdam. Ikke fordi jeg spiser soppene - mest fordi jeg liker sopp-verdenen.
What's not to love? [herfra]
Det er noe med estetikken [herfra]
Eller hva? [nesten herfra]

Men i EU er altså ikke de magiske soppene mat. Og det er altså helt greit.

Nok en kollisjon med skoleverket
Det er klart at det er upassende i møte med samvittighetsfull lærer å hevde at det er herlig å observere 14-åringer som flyter med livet og ikke lar seg påvirke av karakterpress. Vi snakker tross alt om 14-åringer. Og jeg tillot meg overfor samvittighetsfull lærer å hevde at pubertet er en fulltidsjobb i den alderen, og at jeg i hvert fall ikke kom til å bidra til ytterligere press om prestasjoner og karakterer.
- Han er intelligent.
- Han kan hvis han vil.
- Han vil ikke.
Sa Mor.

I Oslo er det sånn:
Flink på ungdomskolen
= kommer inn på videregående skole for glupinger
= får middels karakterer på videregående
= kommer inn på middelmådige høyskoler/universitetsutdanninger

Og samtidig:
Middelmådig på ungdomskolen
= kommer inn på skoler for teitinger
= kan få fantastiske karakterer på videregående
= kommer inn på akkurat de høyskolene du vil.

Bruk gjerne energi på å drepe ovenfor skisserte teori. But I've lived to prove it, dudes.

Vel. Strebere kommer selvsagt så langt de vil uansett hvilke skoler de går på. Det er ikke streberne jeg snakker om. Jeg snakker om de rimelig oppegående folka som leker seg gjennom livet.
(Hører lyden av såre tær som krafser inni solide streber-sko. Men vil ikke høre.)

Planter er en slags nesten-barn
I et anfall av huslighet gikk vi til innkjøp av planter til HP23 forrige uke. Men tror du ikke de små grønne må ha BÅDE lys og vann i ett kjør? Har nå nettopp reddet en stakkar som hadde fått en ugunstig plassering og samtidig en potte som ikke slapp luft inn til røttene. Jeg kan ikke riktig tro at det skal være nødvendig å følge opp planter daglig? Med 'hei, vennen min, får du nok lys og luft og vann i dag'? Det blir jo som å smøre fem matpakker i stedet for to hver morgen? Har jeg ved å prøve å gjøre HP23 til et hjem, faktisk bare pådratt meg enda en omsorgsbyrde?
Vel. Jeg kan selvsagt ikke med åpne øyne sitte og se på at liv dør rundt meg. Men det er mulig at tre er flere enn nok. Aiai. I tillegg til den halvdøde orkideen på kjøkkenet som venter på en ny vår. (Hvem gjør vel ikke det, forresten?)

Jeg liker Jan Johansen!
Jeg simpelthen elsker at gjennomsnittsnordmannen er gjennomsnittlig og ofte har stygge møbler og umoderne kjøkkeninnredninger.
Hipp hurra for Christine K!


8.3.05: Kvinnedagen

Dagsform: Bra. Kink i nakken.
Humør: Nokså bra egentlig.
Antrekk: Skjørt (pent, nytt) og genser.
What kind of hair day: Nyvaska. Mye.


Startet kvinnedagen med min aller første yoga-time. Driter i om det muligens kan være siste spiker i kista i forhold til å ha kommet i en slags voksen-kvinne-krise. For jeg tror yoga kan komme til å være veldig bra for meg. Så får det ikke hjelpe at jeg feilberegnet tiden og måtte tilbringe 1 time på yoga-forværelset før timen. Neste gang skal jeg beregne litt mindre tid. Og litt mer klær. Man blir nemlig ikke svett av yoga. Bare avbalansert og rolig og behersket. Og ung og pen.

Som tidligere nevnt: Prosjektet som går ut på å forvandle HP23s mest prangende møbel (bingen) til noe som minner om en såkalt day bed (ikke sånn, men du skjønner tegninga; mindre seng, mer møbel. Shit, hvilke uendelige muligheter som egentlig ligger i å satse på day bed-trenden. eller som ligger i å starte en day bed-trend.) er påbegynt. I den forbindelse skjedde det dramatiske at jeg forstrakk en muskel i nakke/rygg. Hvilket har medført fravær av søvn - med dertil hørende gjensyn med blant andre Cagney & Lacey i omtrent hele natt.

Så snart nakken fungerer i andre sammenhenger enn lange lunsjer og yoga, skal jeg påbegynne siste del av bingeforvandlingen; et nokså eksotisk teppe som lenge har vært påtenkt. Og da vil jeg tippe at dominoeffekten av day bed-trenden på Oslo Øst ikke lar seg stanse.

Tidenes skrekkscenario
I forbindelse med nattevåk kom jeg over en melding på tekst-tv om at Fru Haga vil ha med Killmagne i rød-grønn regjering til høsten. Jeg kan kjenne at av alle dråper som kan ramme et beger, så er det vel nettopp denne dråpen som kan få begeret til å eksplodere fullstendig og med uante konsekvenser.

Men heldigvis har tante og onkel og tante invitert meg med til New Orleans, Memphis og Nashville i september - så det kan vel la seg gjøre å være borte den første måneden av Haga/Killmagne-regimet, for så å komme hjem midt i oktober og gradvis dosere ned valiumen sånn at nedtrappingen overlapper med en utagerende julebordssesong. (Tydeligvis uten dry martinis hvis Dagfinn får det som han vil - men nå har jeg aldri vært hard på dry martini anyway. Har bare drukket det én gang. På en forretningsmiddag. Før jeg fikk næringsvett til å bestille den aperitifen jeg likte - og ikke den alle de andre drakk. På den andre siden er jeg på forbausende få forretningsmiddager these days - så det vil være en overdrivelse å hevde at aperitif-kvaler er et fenomen som ofte rammer.)

Noe feil
Jeg skjønner ikke hvorfor ingen mailer meg og spør om jeg vil være med på kvinnedagsmarkering på Blå i kveld. Med Gatas Parlament og greier. Kanskje de mener jeg ikke er kvinnelig nok? Hvis jeg hadde hatt en lang, mørkerød og innsvinget fløyelskåpe og knappestøvler med høye hæler, skulle jeg dratt ned til Blå og gått fram og tilbake utenfor inngangen og vært så kvinnelig at de hadde tryglet meg om å være så snill å komme inn. Og alle kvinnene i lokalet ville gremmet seg og tenkt: DER kommer en ekte kvinne - det er sånn man skal se ut på kvinnedagen. Og alle mennene i lokalet ville kjøpt drinker til meg ustanselig - 6 centiliters cocktails - siden det altså som tidligere nevnt kan være cirka siste uka vi får kjøpe sånne her i landet.

Uuups
Nå har jeg brukt en halvtime på å drømme om hvor enkelt det sikkert må være å sy en mørkerød og innsvinget fløyelskåpe. Teltnaboen fra Roskilde med de røde skoene har allerede for lengst fortalt meg hvor jeg får kjøpt knappestøvlene: På sånne steder der dansere kjøper støvlene sine.


7.3.05: Avstemming

Dagsform: Litt sånn rastløs
Humør: Litt sånn urolig
Antrekk: Tights og trøye og skjørt og leggvarmere.
What kind of hair day: Hestehale


Hassan og jeg har hatt avstemming:
Er det vår?
Eller er det IKKE vår?
Det ER vår.
Så vi skal la verandadøra stå åpen.
Som var diskusjonen som førte fram til avstemmingen.

Som du skjønner; det er nesten ingen grenser for hvilke temaer som kan bli viktige hvis man bare har god nok tid.
    Et annet tema som har vært diskutert i dag:
    - Kan vi ta følge til butikken? [jeg]
    - Ja, men vi kan ikke gå sammen hvis gjengen kommer fra t-banen [sønn]
    - Men vi kan late som om vi ikke kjenner hverandre hvis gjengen kommer fra t-banen? [jeg]
    - Ok [sønn]
    - Men hvis jeg hadde hatt kreft? [jeg]
    - Da ville jeg gått sammen med deg selv om gjengen kom fra t-banen [sønn]
    - Fint. Men man vet jo nesten aldri at man har kreft før det er for sent? [jeg]
    - Og da vil jeg ha dårlig samvittighet for alltid fordi jeg ikke ville gå sammen med deg [sønn]
    - Takk. Men det behøver du ikke ha. [jeg]
Big Brother-aktig
Skal sette meg på verandaen med vårens første utekaffe nå. Siden vi hadde mars-ute-pils-weekend i HP23 for to år siden, så har vinter og veranda på en måte hatt en duft av Big Brother over seg. Jeg kan fortsatt se for meg hvor hyggelig vi hadde det for to år siden den helga på verandaen. Og dette er bare begynnelsen; jo eldre man blir, desto mer mimrer man om hvor bra ting var før.

Oi. Kaffen er klar. Og Hassan har allerede rigga seg til i utearealet. Et areal som må vaskes og ryddes før den arbeidssky epoken plutselig er over (om en uke).


6.3.05: 6. mars - allerede?

Dagsform: Søndag - men det spiller ingen rolle lenger
Humør: Stigende
Antrekk: Tights og t-skjorte. Og knevarmere. Pluss leggvarmere.
What kind of hair day: Grorudpalme


Har selvsagt gnagende, dårlig samvittighet for eventuelt å ha plaget eventuelle lesere (brukere) med nedtegnelser omkring Idol 2005 og tilhørende navne-teorier i går.
    Planlegger å bruke søndagen til å:
  • Bygge om Bingen - dvs fjerne fotgjerdet (hvis det motsatte av hodegjerdet heter fotgjerdet) på HP23s mest prangende møbel og bytte det ut med vanlige bein (innkjøpt på IKEA) - for å få en slags day bed-effekt.
  • Telle antall par ski i boden og regne ut hva det koster å beski hele HP23 før påske
  • Finne ut hvordan jeg eventuelt kan få tak i skisko som passer til skiene jeg har talt opp i boden. For vi snakker definitivt ikke NNN-bindinger eller ENNN-bindinger (Ny Nordisk Norm og Enda Nyere Nordisk Norm - som jeg tror heter noe sånt som NNN-II)
  • Regne ut hva det koster å finne på en alternativ påskeaktivitet som ikke krever ski, men som har et visst preg av utflukt (danskebåten)
  • Regne ut hvordan vi skal overleve dersom Nerdefabrikken insisterer på at jeg ikke har slutta og derfor ikke overfører feriepengene mine likevel.
  • Planlegge et eventuelt søksmål mot Nerdefabrikken fordi de eventuelt insisterer på at jeg ikke har slutta.
  • Se 2-3 videofilmer
  • Koke verdens beste løksuppe for å rette opp inntrykket fra løksuppa (kr. 59) som jeg spiste på Café Larsen etter kinoen i går - løksuppe med oregano av alle ting - som jeg mistenker for å ha skyld i den ikke spesielt stabile situasjonen i magen i dag.
  • Drikke en halv flaske rødvin til suppa - siden jeg må åpne en flaske uansett for å ha litt i suppa.

      Vedr. rødvinssituasjonen
    • Viser til tidligere beskrevet fortvilelse over ikke drukket rødvin
    • Den omtalte, stappfulle vinhylla er nå bare halvfull (5 røde, 1 hvit)
    • Men jeg har ennå ikke løst inn gavekortet jeg fikk til jul
    • Så vi nærmer oss på ingen måte kritisk nivå
    • Men den re-ervervede bohem-livsstilen begynner å sette sitt preg på beholdningen
    • Og bra er det

  • Ta tilbake stua fra Hassan
  • Det vil si: Fjerne kattepledd fra godstolen og fjerne kattehår fra chaiselonguen
  • Og forklare Hassan at stua er tilbakeerobret (den vanskelige delen)
  • Men det kan gå bra, siden spisebordet nå er nyoppusset, og er blitt Hassans yndede tilholdssted
  • Katter elsker nye, rene ting
  • Hvilket igjen selvsagt øker sjansen for at Hassan gjeninntar godstol og chaiselongue så fort de er skinnende rene og fri for kattehår
  • Som du skjønner: En evig runddans dette
  • Pusset opp spisebordet? spør du
  • Jepp. Malt det, så det matcher barskapet
  • Slapp av; ikke det store palme-bordet; et annet som jeg fant i boden.

      Vedr. Palme:
    • Årets Palme er utsatt til neste år.
    • Fordi vi fortjener det

  • Påbegynne avslutning av diktsamlinga
  • F.eks. ved å printe ut samlinga og sette arkene inn i en perm
  • Påbegynne Roar the Beach Bum ©
  • Noe som kommer til å medføre enda et regnestykke
  • For selv om Roar the Beach Bum © kan påbegynnes i HP23, så må den fullføres et annet sted (sikkert ikke-fungerende link. folk er jo så over-protektive med bildene sine.)
  • Derfor kanskje ikke påbegynne Roar the Beach Bum © likevel
  • Som du skjønner: Tusener på tusener av mulige søndagsaktiviteter
  • Men kanskje kaffe og videofilm aller først
  • The Prince of Tides - selv om det er en knitrende elendig vhs-versjon jeg sitter på - likevel stor grad av sympati idet Nick Nolte midt i en jævlig historie slår armene ut og synger "And thats what I like about the south"
Hm. Synnøve-effekten?
Spiste akkurat et knekkebrød med hvitost (eller gulost som Synnøve kaller det).
Lurer på om Tine-boikotten nå er gått så langt at Synnøves oster ikke rekker å modnes før de havner i butikkene? Da kan det faktisk hende at vi begynner å drite i å boikotte Tine. For hvem vil vel egentlig spise hvitost rett fra kua for å si det sånn?


5.3.05: Warning

Dagsform: Litt tidlig å si
Humør: Helt fint
Antrekk: En slags pysj. Og leggvarmere.
What kind of hair day: The kind of hair some would kill for


Dagens advarsel går på at når man våkner før 7 på en lørdag og ikke har spesielt spesifikke planer, så øker sannsynligheten for å publisere vrøvl på www.

Fikk selvsagt ikke med meg Idol i går. Og kunne ikke utfra nyhetsmeldingene på blabla og vege finne ut hvordan det egentlig var gått, i og med at jeg ikke vet hvem de ulike kandidatene er. Må vel innse at Idol 2005 er i ferd med å gå meg hus forbi. Med unntak av at folk vi kjenner, kjenner hver sin av følgende kandidater:
Andrea
Malin
Eva

    Jeg har selvfølgelig et hemmelig ønske om at hun som heter Jorun skal vinne hele greia - for å gi Norges kanskje styggeste navn et realt oppsving.

    Vel. 11349 kvinner i Norge har nå Jorunn som første fornavn, og 6541 har Jorunn som eneste fornavn ifølge SSB. Hvor er de alle sammen? spør jeg.
    Det er faktisk flere som heter Agnes enn Jorunn
    Men færre som heter Dagny. Veldig få heter Rannveig og Sylvia også.
    I perioden 1880-2004 har Jorunn aldri vært på 10 på topp-lista (ifølge samme kilde).
    Og Jorunn nådde høyden på slutten av krigen. Men hadde en ny, liten topp rett før jeg ble født. Er imidlertid nå nede på omtrent null.
    Den eventuelle Jorun-effekten fra Idol vil derfor merkes veldig godt.

    Men som min venn Peg bemerket:
    - Vi har vel ikke akkurat fått en Kurt-effekt og en Kjartan-effekt etter 2003 og 2004? (Noe opplinka statistikker faktisk ikke sier noe som helst om)


4.3.05: Is there anybody out there?

Dagsform: Helt fin
Humør: Helt fint
Antrekk: Treningstøy
What kind of hair day: Musefletter. Krøller.


Det er selvsagt det med ikke å være ute blant yrkesaktive at man mister en viss grad av nettverk. For ingen ringer for å mase om hvor det blir av ting. Eller om hvor jeg blir av for den saks skyld. Og alle driter i om jeg vaser rundt i pysjen hele dagen.

Men det er ikke annet å gjøre med dette, enn å behandle mine kontakter i verden utenfor HP23 veldig pent. Hvis noen sender en mail, svarer jeg med én gang. Og hvis noen ringer, så tar jeg telefonen. Eller nei. Det tror jeg ikke at jeg begynner med bare fordi jeg trenger kontakt med verden utenfor. Folk kan snakke inn KORTE og hyggelige beskjeder. Eller sende tekstmeldinger. Helst tekstmeldinger, for det liker jeg kjempegodt.
    Dette har foregått i dag:
  • besøk på det lokale legesenteret
  • mottatt oppskrift på pizzadeig fra Selveste Fastlegen
  • fordi han hadde snæppa opp at jeg hadde ment noe om ferdigpizza (noe jeg for så vidt ikke hadde snæppa opp selv ennå. men når jeg tenker meg om så var det en i går også som hadde snæppa det opp. duverden som folk snæpper meg gitt.)
  • også mottatt henvisning til ekspert og resept på rocknroll-greier
  • ikke til meg. til avkom
  • og så var legetimen slutt
  • etter under en time på det lokale legesenteret
  • uten noen skandaler å melde om
  • gikk etter legebesøket på postkontoret og tømte kapitalkontoen
  • vet ikke hva jeg skal bruke pengene til
  • men finner nok på noe
  • sitter nå og venter på at de neste tre timene skal passere sånn at jeg kan dra på treninga mens representant for x-files henter avkom
  • forventer deretter å sovne akkurat idet nyttpånytt skal begynne.
  • og våkner vel i 6-tida i morgen og lurer på om det var noe gøy på tv i kveld
Noe foregikk forresten i går!
HP23s første scanner ble rigga opp. Og den funker:
På tur i sommer (høsten 2004)
Stellafield - alltid best (før vi beiset)
Egentlig fra en trist epoke - men et nokså fint bilde likevel

Fra nå av kommer vi til å publisere gamle bilder ustanselig fra HP23. En helt ny verden har åpnet seg. Og så lenge ingen av bildene gjenfinnes på bildesøkemotorene, så er det jo ingen fare for å få ryktet ødelagt (på grunn av bilder).


3.3.05: Oh happy day!

Dagsform: Oooooooooooooooh så deilig å ikke jobbe!
Humør: Kunne ikke vært bedre
Antrekk: Kunne vært bedre. Krysning mellom Blitz og Bag Lady
What kind of hair day: Amazing. Krøller. Blankt.


Hvis vi ser bort fra at nokså mye tid gikk med til å gjøre noe jobbrelatert som jeg trodde skulle gå veldig fort i dag tidlig, så har starten på den nye, arbeidssky epoken vært knirkefri.

To cafébesøk på to timer med kvitrende kvinner er jo ikke dårlig midt på dagen på en torsdag.

Hassan syns jeg har tøffe hyller
Her jeg sitter ved vinduet og skriver, kommer plutselig Hassan snikende og legger seg - av alle steder - tvers over det som en generøs ung mann i sin tid kalte for de tøffe hyllene mine. Av alle komplimenter jeg har fått gjennom tidene ranker vel hylle-meldinga (i 94) aller høyest. Kanskje med unntak av Graff-meldinga om mine engelskkunnskaper (i 2002). Pløyer nå hodet etter meldinger som virkelig teller, og hvis jeg skreller bort alle "du er faen meg dritkul"-meldingene som bare har vært resultat av overdrevent alkoholinntak, så er det ikke mange som ranker på høyde med hylle-meldinga. Kanskje med unntak av Harry H sin forklaring på at ingen kommer og setter seg ved bordet mitt når jeg er ute på café/bar alene. Og meldinga fra min sønn sist jeg skulle på party: "Mamma; You need a pimp." Det var kanskje ikke et kompliment - mer en slags anerkjennelse i forhold til å ha gjennomført fortreffelig oppdragelse av sønn.

Ubeskrivelig deilig å sitte her og vrøvle om uviktige ting etter over lengre tid i fullt alvor å ha deltatt i enda et prosjekt som skal redde Moder Jord.

Men nå skal jeg legge meg i senga og lese ferdig Uhyret (Das Scheusal, Alice Herdan-Zuckmayer, 1972). Enda en bok du selvsagt bør lese. Om nazi-Tyskland og om en veldig stygg og blind hund.


28.2.05: Thank God! Har det fortsatt i meg!

Dagsform: Bedre nå
Humør: Stigende
Antrekk: En av gutta. Sæggebukser og hettegenser.
What kind of hair day: Musefletter


Dagen starta med et visst stress i forhold til på ingen måte overholdt deadline. Men med tanke på utgangspunktet (et visst stress i forhold til på ingen måte overholdt deadline), så har alt gått knirkefritt. Meter på meter med ord om noe som bare veldig få orker å lese om. Så det som så ut til å skulle bli en dag som var en orgie i håndkleinnkasting, er blitt en helt vanlig, produktiv mandag.

En mandag som er avrundet med en nokså vellykka omelett om jeg får si det selv. Jeg tror kanskje jeg kunne blitt en ørn av en chef. Dersom jeg ikke hadde mislikt så sterkt å lage mat selvsagt. Og dersom jeg ikke hadde hatt slike vrangforestillinger i forhold til for eksempel balsamico.

For øvrig:

  • Antall cowboy-turer til Danmark avlyst: 1
  • Antall døtre av ekser truffet på Sara: 1
  • Antall søstre av ekser truffet på Sara: 1
  • Antall par votter glemt igjen på Sara: 1
  • Antall popstjerner som vi var veldig begeistra for funnet ut var homo: 1
  • Grad av tro på at vi likevel kommer til å gå på konsert med vedkommende popstjerne: stor
  • Men vi kommer ikke til å kjempe for å komme backstage
  • Antall gamle venner truffet på Elm nylig: mellom 5 og 10
  • Antall ganger besluttet at dette må vi gjøre oftere: om lag 50
  • Antall teltnaboer fra Roskilde med røde sko sett på Smala Sussie sammen med: 1
  • Antall ganger sett Pølsa danse på extra-sporet på dvden: Kanskje nærmere 50
  • Antall ganger bestemt meg for å ringe Pølsa og fri til ham:10
Iiiik. Kanskje du ikke veit hvem Pølsa er?
Han er cirka her


27.2.05: Nothing much. Ikkeno mye

Dagsform: Ok
Humør: Ok
Antrekk: Hehe. Verken kledd av meg i går eller kledd på meg i dag. Og klokka er 19.
What kind of hair day: En slags skeiv grorudpalme


"Før VM var det ingen som visst av kæm æ var", lyder det fra sportsnyhetene.
Vi vil gjerne informere om:
Vi veit fortsatt ikke hvem av dere trøndera med store tenner som vant et eller annet på ski i dag. Vi veit heller ikke hva du vant. Og vi akter aldri å finne det ut.

Ikke tuberkulose. Bare fettsjokk.
I serien om sykdommer som truer, forteller de nå på Dagsrevyen om tuberkulose som har blomstret opp igjen her i landet. Akkurat tuberkulose tror jeg ikke jeg har akkurat nå. Og jeg hadde det i hvert fall ikke før. Så hysteriet bygger seg på ingen måte opp. Kan vel skyldes at jeg nettopp har dytta i meg tre grillpølser og to sjokolader - og derfor først og fremst sitter og tenker på at jeg er nødt til å slanke meg. Eller jeg kan ta en pære og håpe at ligninet drar med seg smulten og kakaofettet ut av kroppen igjen. Shit. Heter det virkelig lignin? Disse fæle fibergreiene som setter seg fast i tenna når vi spiser pærer?
Jodda. Har ikke glemt alt fra fanatikerfabrikken

(Neida. Jeg gikk selvsagt ikke på akkurat DEN fanatikerfabrikken. Fanatikerne har flyttet, og noen andre har flyttet inn i den gamle fanatikerfabrikken. Jeg mistenker at det betyr at alt som kunne krype og gå av forsøksdyr også har flagga ut. Det ville selvsagt glede HP23s beboere dersom noen kunne berolige oss med å fortelle at alle disse krypende og gående - og ikke minst lidende - er forflyttet til et sted der noen vi stoler på holder til:
Hjemme hos Morten og Tom og gutta for eksempel)

Det siste der var bare noe jeg tok med for å skape en ekskluderende stemning. HP23 på www har lett for å bli litt vel hjemmekoselig.

Opptredende dame på gang
Har planlagt så nøye at jeg skulle dra seint på jobb i morgen, at jeg fikk et slags minisammenbrudd da jeg kom på at jeg har lovet å ta med en cd-spiller til en dame som "skal ha en liten opptreden". Hun ville ikke si hvem hun skulle opptre for. Men hun ble så glad da jeg tilbød meg å ta med spilleren, at jeg har ikke hjerte til ikke å stille opp.

Ah! Bare en halvtime til Robinson! Have to shower and vomit!


25.2.05: Kan dere slutte å knirke med plastposer og annet tull på t-banen?

Dagsform: Trøtt.
Humør: Slett ikke verst.
Antrekk: Who cares?
What kind of hair day: Som sagt: Who cares?


Bestemte meg for å sove på t-banen i dag tidlig. Tenkte at jeg for en gangs skyld skulle drite i om jeg sov forbi holdeplassen min - og heller ta banen tilbake fra Bærum når jeg våkna. Men tror du ikke en madam med pels og Rimi-pose måtte stille seg helt inntil øret mitt og knirke ustanselig? Jeg hater plastposer fra før. Men rett i øret når jeg skal sove ble nesten uutholdelig. Dermed ble jeg sittende og lese først Dagsavisen og deretter Aftenposten opp/ned via mannen vis a vis. Og vet derfor at Osebergskipet sprekker. Og at Krohn Devold får skylda for sprekken. Men ikke samme sprekk. Noen har enten blingsa eller moret seg på desken i går kveld. For de to overskriftene sto på motstående sider.

Representanter fra Senter for forskningforskningforskning la seg virkelig i selen for å være oppe lenge i går. Og de drakk både 3 og 4 øl. Det var derfor jeg planla å sove på t-banen. Men da jeg ikke fikk sove på t-banen, bestemte jeg meg for å snike meg inn på kontoret og legge oppå pulten en stund. En plan som selvsagt gikk i dass. Men jeg planlegger fortsatt å få lagt inn en 10-minutter så fort jeg får tid. Ellers ser det svart ut for speilegg og pommes frites med Teltnaboen fra Roskilde med de røde skoene etter jobb.


24.2.05: Halvautomatisk Thrill?

Dagsform: Stigende. Til tross for dundrende koffein-abstinens.
Humør: Stigende.
Antrekk: Kort skjørt, ullstrømpebukser, ullgenser. Nokså miljøvennlig.
What kind of hair day: Irresistable!


Har glemt å kjøpe sjampo i 3 uker snart. Derfor utrolig at ikke håret er falt av etter mishandling med utallige små flasker gjenfunnet rundt omkring i HP23s baderomsfaciliteter.

Og der kom stikkordet: Baderomsfaciliteter.
Våkna til en reklame i dag som rett og slett spurte "Ønsker du deg nytt bad?"
JA TAKK! Send snarest et nytt bad. Så skal jeg love å dusje flere ganger daglig. Og jeg skal aldri mer glemme å kjøpe sjampo. For jeg kommer til å glede meg så immari til å være på det nye badet. Og alle framtidige fester i HP23 kommer til å bli arrangert på badet. For det er bare der folk har lyst til å være rett og slett, for det er så fint og nytt der.

Men jeg skal ikke klage. Fastrørleggeren skal komme med en ny vaskeservant. Og han kjenner en som kan skaffe et prima dusjkabinett til BARE 4500. Inkludert blandebatteri. Da gjenstår bare full renovering av vegger og tak. Det hele skulle vel ta sånn cirka en helg. Det er mitt første dusjkabinett. Det er derfor jeg skriver BARE 4500. Mulig du kaster deg på telefonen og ber meg skaffe mange dusjkabinetter til BARE 4500 så fort du leser dette - fordi det er det billigste dusjkabinettet inkludert blandebatteri som du noensinne har hørt om.

Men hva mener du med Halvautomatisk Thrill? spør du nå
Ingen verdens ting. Er bare såpass høyt oppe humørmessig i dag at det passet å følge opp gårsdagens heading.


23.2.05: Automatic Thrill?

Dagsform: Trøtt. Faktisk.
Humør: Bra.
Antrekk: Røde cordfløyelsebukser. For kort genser. Nokså ukledelig i grunnen.
What kind of hair day: Fletter


Hvis du lurer på hva den automatiske spenninga i headinga viser til, så spiller jeg Gluecifer for å feire at Nerdefabrikken forlates for godt i dag. I hvert fall for godt i overskuelig framtid.

Den spenninga som Gluecifer synger om, er for øvrig av den typen man kan få alene i senga si, og ingen kan vel ønske seg flekkete laken med slik innlevelse som Gluecifer kan egentlig. På den andre siden handler den låta der om det meste. Inkludert lesbiske samleier i fengsel. Mulig jeg ikke fatter poengene i det hele tatt. For meg er Gluecifer først og fremst en tafatt gjeng med små gutter på en altfor stor Orange Scene på Roskilde i 1999. Når jeg tenker meg om, er det også de nokså voksne guttene på Sjøsiden på Øya i sommer. Ja, der har vi det! Nå kommer det hele tilbake til meg. Først for unge for Roskilde. Deretter for gamle for Øya. Men midtimellom har de sannsynligvis vært akkurat passe gamle et eller annet sted som jeg ikke har vært.

Shit. Nå har jeg sjekka. Gutta var ikke smågutter i 1999 heller. De var vel mer ikke-Roskilde. I silkeskjorter à la Steven A.

Jalapenos
To porsjoner jalapeno poppers, én porsjon pommes frites og to drikke kostet i går 381 kroner på amerikansk restaurant vi ikke gidder å drive reklame for.
(Snarere tvert imot faktisk)

Men det var en morsom time. Og den ene drikken var faktisk en Electric Lemonade som kostet 1/4 av hele totalsummen. Men som var verdt det.

Feb Debrah & Lu:D sto for underholdninga resten av kvelden. Og som Dagblafreda så treffende sier det: Selv om Debra nå har eksistert i rundt 3 år, er det først nå de virkelig er "på vei opp i rampelyset med sin popmusikk som gir ekko av band som Flaming Lips, Sparklehorse, Wilco, Death Cab for Cutie og sen Beatles". Jeg kunne ikke sagt det bedre selv. Den eneste tilleggsinformasjonen jeg kan komme med, er at trommisen til Debrah kanskje bør vurdere fysioterapi eller yoga.
Hør på ekkoet av Flaming Lips, Sparklehorse, Wilco, Death Cab for Cutie og sen Beatles


22.2.05: Hvor lang er egentlig langrennssesongen?

Dagsform: Trøtt!!! Selv om jeg sovna kl 2130 i går
Humør: Ikke verst.
Antrekk: Til vurdering
What kind of hair day: Aner ikke. Grorudpalme?


Kjære Norges Skiforbund!
Kan dere avlyse langrennssesongen, så er dere greie!
På forhånd takk.
Er så lei av "Hele Norges ditt og datt" - og vil gjerne gjøre oppmerksom på at vi frasier oss alt eierskap til tynne trøndere som har store tenner og går fort på ski.
Vi kan imidlertid vurdere å tåle noen store porsjoner med Kari Traa dersom dere tar til vettet og fjerner langrennsplagen. Faktisk kan vi vurdere å tåle nesten ubegrensede mengder med Kari Traa - med og uten ski. Men selvsagt gjerne uten.


21.2.05: Bedre nå

Dagsform: Litt sånn boblende.
Humør: Bra. Og stigende.
Antrekk: Det nye, turkise skjørtet
What kind of hair day: Ekstremt bra om jeg får si det selv. Og det får jeg jo.


Først og fremst: Gratulerer til Kongen og til TT med dagen. (Dere er henholdsvis 68 og 41 år i dag - i tilfelle dere ikke husker selv - det er jo ingen av dere som er kjent for direkte å takke nei til en øl før lunsj).

Dernest: Et tips til dere som vurderer å produsere avkom: Produser avkom som er naturtalenter når det kommer til å massere verkende nakker. Billigere fysikalsk behandling får du ikke.

Noe ganske annet
De av HP23s lesere/brukere som har på sånne 'block active stuff'-innstillinger på maskinene sine, vil vite at jeg har hatt en teller gående denne uka. Av ingen spesiell grunn i det hele tatt. Sannsynligvis bare for å få noe nytt å irritere meg over. Og det har jeg selvsagt fått. For hvem i heiteste er det som kjenner oss og som bruker Kvasir for å komme til HP23 hver j.... dag??? Og hvem i huleste heiteste går via Startsiden???

Vel. Ingen grunn til ikke å se lyst på livet likevel: For tror du ikke at noen kom til oss ved å google 'turkise porno film'? Sånt gleder en avviksformidler nok til å veie opp for Kvasir-kameratene.


20.2.05: Send en massør, s'il vous plaît!

Dagsform: Sola skinner. Nakken har stivna.
Humør: Helt ok.
Antrekk: Valentines-ensemblet mitt: Røde fløyelsbukser (ikke cordfløyel) og den røde gensern med gullhjerte på. Hva tenkte vi egentlig på da vi kjøpte dem, Patsy?
What kind of hair day: Utagerende Grorudpalme. Glemt å kjøpe sjampo.


I gamle dager kunne jeg vips! sitte 8 timer på denne maskina (og ikke minst dens forgjengere) og drodle fram og tilbake og fram og tilbake og fram og tilbake og taste table og /table og tr og /tr og td og /tr og color= og til og med noen ganger script language= men nå syns jeg ikke det er noe gøy mer. Og ting som ikke er gøy, vil kroppen ikke ha. HP23 er ikke stedet der livet skal være en lek for ingenting.

Nok om det med nakken. Promise
Skal rigge meg til i hengekøya foran peisen og lese ferdig Dama som gikk på dører (Roddy Doyle). Dama er like gammel som meg, er alene med fire unger og er alkoholiker. Likevel klarer hun - når hun virkelig vil det - å sminke seg og fiffe seg opp så hun ser ut som om hun er 30. Det er derfor jeg liker boka. For jeg er jo tross alt ikke alkoholiker.

Come On! Foran PEISEN??? roper du
Slapp av litt da folkens. La nå en voksen kvinne beholde sine livsløgner. Jeg dro nokså nylig på byggvaresenteret for å kjøpe en propanovn eller noe som var varmt og litt tøft å se på - noe som kanskje likna på en peis hvis man la godviljen til. Og fant til en overkommelig pris en såkalt halogenovn. Den lyser og varmer og beveger seg fram og tilbake på en liten plastsokkel. Det eneste adjektivet som falt meg inn da jeg fant ovnen i butikken, var Helt Porno! Hvilket fikk ekspeditøren til å rødme med hele hodet og halsen. Han var derfor ikke i stand til å forklare meg hvorvidt dette var en bra ovn eller ikke. Han kunne bare informere om at pornoovnene på pallen midt i rommet var et restopplag som de skulle selge ut til kroner 225 pr stk.

Mange har sagt at ovnen min likner litt på en peis.
Men det syns ikke så godt på bildet fra katalogen selvsagt
Jeg mistenker for øvrig at de som har sagt at ovnen likner litt på en peis, har sagt det fordi de har visst at jeg ville bli glad hvis de sa det. Sånn er spillereglene på østkanten: Taktikk. Taktikk. Og atter taktikk. Den som ikke er med på leken, får ikke smake steken.


19.2.05: Blakk. Men glad.

Dagsform: Penger er ikke alt
Humør: Stigende
Antrekk: Har ikke kledd av meg i går ennå.
What kind of hair day: Vanskelig å si. På vei i dusjen.


Hadde en engasjert tv-kveld med Idol i går. Valgte ut 4 av 10 som burde gå videre. Men da jeg våkna i dag, hadde selvsagt noen helt andre gått videre. Det vil si; hun Kate Bush-Mari gikk videre. Men ikke han utrolig pene trøndern. Og ikke de to andre jeg heia på - som jeg allerede har glemt.

Da jeg våkna i 00-tida og skjønte jeg hadde gått glipp av Idol-avstemminga, så jeg et skremmende program på Discovery som handlet om hvor lett det er å miste orienteringsevnen når man er flyger og flyr over for eksempel Atlanterhavet.

Det viste seg at det faktisk går an å fly opp/ned uten at man merker det - fordi horisonten forsvinner. En kvinnelig pilot viste på tv hvordan det går an å gradvis helle flyet over på siden uten av noen får dotter i ørene. Og etter en stund kan det hende at flygeren tror at havet er himmelen og stuper rett ned i det og forsvinner for alltid. Det har visst faktisk skjedd flere ganger.

Gjett hvem som er glad for at denne informasjonen ikke nådde oss før akkurat nå? Våre nokså nylige turer over Atlanteren var skremmende nok som de var. Jeg orker ikke tenke på hvor slitsomt det ville vært hvis jeg skulle stått i cockpiten hele veien og sagt "I think we are starting to flip, could you please regain stability?". Det verste er vel at jeg måtte sagt det på fransk i tillegg. "Voulez-vous stabiliser l'avion, s'il vous plaît? Je crois nous sommes sens dessus dessous."

(Finner ikke referanse til opp/ned-fenomenet. Men fant et kurs i hva det er snakk om her:
Read all about it - hvordan du stabiliserer flyet altså)

Siden jeg er blakk, handler lørdagsshoppinga i HP23 i dag kun om to ting:
Dass til Hassan (kattesand)
Dass til Mor (dopapir)
Hassan????!!!!!!


18.2.05: Kaldt. Men fint.

Dagsform: Prima
Humør: Strålende
Antrekk: Rød Ungforsk-trøye.
What kind of hair day: Musefletter


Det er så kaldt at jeg bruker opp 1 lebepomade i uka. Og det hjelper ikke at jeg har polstret glassveggen i HP23 med madrasser - jeg fryser i hjel likevel.

Men utenfor HP23 har jeg det som plommen i fruktfatet. Jeg omgås folk som smiler til meg og koker kaffe til meg hele dagen.

Vedr. kaffe: Jeg har slutta å bruke melk i kaffen. Det smaker akkurat det samme uten. Mulig det ikke er bra for magen. Men jeg har resonnert meg fram til at i så tilfelle er det kaffen som ikke er bra for magen - og ikke fraværet av melk. For vanligvis er jo faktisk nærværet av melk (uten kaffe) ikke akkurat noen mage-schläger her i gården.

For spesielt interesserte: En kvinne av typen firbeint i mine nye (og midlertidige) omgivelser er på sykehus i dag og blir operert. Hell i uhell så skulle de teste ut noe helt nytt på veterinærklinikken akkurat nå - så eieren til den firbeinte sparte 8000 kroner. Akkurat like mange penger som vi ikke sparte i forbindelse med den kjære Stings bortgang.


17.2.05: Kyo2pro2koll1

Dagsform: Litt laber
Humør: The only way is up
Antrekk: For tidlig å si
What kind of hair day: Nyvaska. Stygt.


Velkommen til HP23. This is your lucky day. NOT

I vår del av verden var i går en merkedag. Hvilket gjør i dag til dagen derpå. Men når kvinner som skal føde om 9 dager kan være på pub til klokka over midnatt, så kan vi det også. Og var det.

Takk til Carlivar som insisterer på at menneskeskapte klimaendringer er noe tull. Og takk til NRK som måtte benytte markeringen av ikrafttredelsen av Kyo2pro2koll1 til å så tvil om det vitenskapelige grunnlaget for FNs klimapanel. Satser på at dere bruker den neste AIDS-dagen til å så tvil om hvorvidt man kan bli hiv-positiv av å ha sex med en aidssyk sprøytenarkoman. For ikke å snakke om at NRK bør vurdere å bruke julaften 2005 til å skape debatt om hvorvidt Jesus har levd eller ikke.

Det er ikke min jobb å fortelle HP23s lesere/brukere hva Kyo2pro2koll1 går ut på.
Det har andre allerede fortalt dere


15.2.05: Rastløs

Dagsform: Helt fin
Humør: Litt stappmett etter 8-10 kopper kaffe (men har DET noe med humøret å gjøre, mon tro? oh yesss - believe me - du er ikke blidere enn du føler deg tynn)
Antrekk: Veldig bra. leggings helt opp og kort skjørt og greier. var ikke så bråkaffefeit i dag tidlig
What kind of hair day: Krøller og hårspenne foran.


I tilfelle du lurer på det: Jeg er ikke interessert i langrenn i det hele tatt. Og heller ikke i skiskyting. Kall meg gjerne kranglete. Men det er da for f... ikke nødvendig å vise langrennsløpere ustanselig både på tv og i avisene når vi faktisk snart ikke har vinter i det hele tatt her hvor jeg bor.

Det må da være på tide å kutte ned på disse mer og mer sjeldne/eksentriske aktivitetene i riksdekkende medier. Eventuelt kjøre det i Norge Rundt?

For eksempel driter vel jeg uendelig ubegrenset i hvorvidt Bjørndalen har vondt i magan, hue eller rævva. Likevel blir jeg takket være sportnyhetene (som kommer før jeg rekker å skifte kanal) nødt til å bruke tid på å lure på hva som egentlig er i veien når en voksen mann må på sykehus på grunn av vondt i magen selv om han verken har blindtarmbetennelse eller tarmslyng (hvordan skal de gutta der klare å få tarmslyng? de spiser jo bare riktig mat).

Vel. Nå har Bjørndalen faktisk dementert oppslaget på forsiden av VG i dag.
For han hadde ikke vondt i magen likevel
Han trengte bare "hjelp til å ta noen blodprøver".
Javelja. Vi andre tar blodprøver cirka hvert 5. år. Men Bjørndalen fikk det for seg - midt i en eller annen konkurranse i et eller annet land (Østerrike? Tyskland?) - at han trengte å ta noen blodprøver.

Kjenner at det ikke er sunt for meg å engasjere meg i toppidretten. Slutter med det fra nå av.


14.2.05: En vekker på Katten Konrad i dag

Dagsform: På grensen til boblende
Humør: Allerede påpekt at for glad til å være mandag morgen
Antrekk: Trangt skjørt. Trang genser. Who cares?
What kind of hair day: Musefletter.


Vedr. det boblende humøret:
Gidder ikke late som om jeg ikke lever av å stikke av. Nå stikker jeg snart videre, og i den forbindelse følses det som om livet på Senter for Forskningforskningforskning er noe tilnærmet en lek. Denne gangen forlater jeg åstedet med lett hjerte - for jeg synes ikke synd på de folka som må bli igjen her. Slapp av; jeg misunner dem heller ikke.

Katten Konrad? roper du
Jeg kan si med én gang at Katten Konrad selvsagt ikke kan måle seg med verken Brannmann Sam eller Byggmester Bob. Eller Doktor Oter for den saks skyld.
Men i dag, gutter og jenter, fikk jeg meg en skikkelig støkk. For jeg var plutselig med i personregisteret hos Konrad.
Et tivoli var kommet til Konrad-byen (som heter Puseby på norsk, men sannsynligvis noe helt annet på engelsk). Og en dame med en eller annen tilknytning til tivoliet, viste seg å være meg:

    Hun var en flodhest
    Hun hadde en trang rosa kjole med store, mørkerosa prikker
    Og en for trang, kort dongeryjakke utenpå
    Og på toppen av det hele en høysåte av blonde krøller
Fy flate, jeg skal aldri gå med for trang jakke mer så lenge jeg lever. Likheten var så slående at jeg er overrasket over at ingen kjente har ringt ennå. Sikkert fordi jeg er den eneste jeg kjenner som ser barne-tv hver morgen klokka 0645.


13.2.05: Things to do in Drøbak when you're not dead

Dagsform: Skremmende opplagt
Humør: Joda. Kan ikke klage
Antrekk: Skjørt og genser. Helt ok.
What kind of hair day: Hestehale. Nyvaska.


Neida. Skrev bare dagens overskrift for å skremme de som måtte være opptatt av hva som skjer i Drøbak etter at sola er gått ned og før sola står opp. Og etter at sola er stått opp også for den saks skyld.

Det er på veldig tynt grunnlag at vi begir oss i retning av å beskrive hva folk egentlig gjør i Drøbak når de ikke er døde.
Men våre antakelser går nok i retning av at de som ikke er døde, er døddrukne. Men de er fryktelig glade og utadvendte.

Hvis du ser bort fra at veggene på Café Oliven i Son er gule - og at lokalet nokså langt og smalt - mens den såkalte Jungel Telegrafen i Drøbak er lys fiolett med grønn peis - så vil jeg si at jeg finner flere likhetstrekk enn forskjeller mellom Jungel Telegrafen og Oliven enn jeg finner ulikhetstrekk. Noe som kan skyldes den typen mennesker som ser ut til å befolke denne delen av landet:

    Høy hoiefaktor.
    Høy smilefaktor.
    Høy 'hei-er-det-deg'-faktor.
    Og høy 'ta-denne-stolen-jeg-skal-gå-meg-en-runde'-faktor.

Det er vel ingen grunn til å stikke under en stol at slike faktorer smitter. Og det er ingen grunn til å anta at vi som ikke er så ofte i verken Drøbak eller Son, ikke også denne gangen gjorde alt vi kunne for å smelte inn i det særpreget som preger lokalbefolkningene i denne delen av landet. Disse lokalbefolkningene som går i jakker som knirker og store smil hele året. (Enorme, knirkende dunjakker hele vinteren og enorme, knirkende seilerjakker resten av året. Det var nesten så jeg angret på at jeg hadde hengt lavvoen i garderoben)

Vel.
Vært der.
Gjort det.
Jøss så vulgær den setningen hørtes ut på norsk. Tror ikke uttrykket har denne undertonen på originalspråket. Skal straks finne ut hvilken betydning 'gjort det' har på alle andre språk vi kan komme på.

    Bin da gewesen. Hab' es getan?
    Été là-bas. Fait cela?
    Sam tamo bila. Sam to radila?
Men det gjenstår å finne ut om 'gjøre det' har noen som helst vulgær betydning på andre språk enn norsk.

Herregud hva er det jeg holder på med?
Har satt av dagen til å gjøre min aller siste innsats for blekka til Senter for Forskningforskningforskning, og sitter her og vrøvler om språklige variasjoner over et meningsløst utsagn. Ingen grunn til ikke å samtykke i at min tid med forskningforskning snart bør være over. I hvert fall for en stund.


11.2.05: Lærer nytt om meg selv

Dagsform: Forsatt ubeskrivelig trøtt
Humør: Absolutt stigende
Antrekk: Tights og fleecejakke. Kødder ikke.
What kind of hair day: Nyvaska. Ikke flisete i hvert fall.


Må med vantro melde at nyheten om at Charles har forlovet seg med Camilla P-B går innpå meg. Selvsagt ikke selve nyheten om at to stygge briter skal bli til ett - det er vel nærmest som en lettelse å regne. Men tanken på at den fryktelige Charles har drevet og herja med den fæle Camilla mens den stakkars Diana lå over toalettskålen og spøy for å bli pen og lykkelig, er nærmest uutholdelig.

Jeg visste ikke at jeg hadde så mye Diana-sympati i meg som jeg faktisk har. Det var med mye smerte at HP23 i går kveld måtte gjenoppleve tiden før og etter dødskræsjet i Paris.

Ikke at vi noensinne skjønte hva Diana så i Charles uansett.

Something else:
Takk for denne uka, Frokost-Cille!
Mistenker at Frokost-Cille leser avvikene fra HP23. Hun har i hvert fall vært litt mindre kvitrende denne uka. Og litt mer alvorlig. Gudskjelovogtakk.

Skal ikke mene veldig mye om hvorvidt Frokost-Cille forsøker å vippe over i en grøft som ligger cirka midtveis mellom Anne G (alvorlig, spørrende på vegne av folket) og Signe T (noen ganger alvorlig, men sjelden særlig oppvakt).

Du kan for øvrig få lyst til å sparke noen når du lærer å sparke
... har en svensk forsker funnet ut.

Men norske kampsportvenner mener dette er en skikkelig dårlig undersøkelse.
Likevel: NRK har selvsagt klart å hoste opp en fyr som er blitt slått ned på gata av en som driver med kampsport.
Dermed er det bevist: Du kan få lyst til å slå ned noen dersom du lærer å slå.
Akkurat som kan få lyst til å lese et pornoblad dersom du lærer å lese.

Ooooooooooooooooooooi! Noe jeg nesten hadde glemt! Noe fryktelig!
I hele natt har jeg vært høygravid. I niende måned uten å ha vært på en eneste graviditetskontroll. Og fosteret har aldri sparket.

Oooooooooooooooi! Én ting til i drømmen! Jeg hadde en hest!
Hesten fulgte etter meg over alt. Fordi jeg hadde lært av hesteprogrammet til Mærtalåvvise hvordan man blir venn med en hest!

Seriøs drømmetydning følger:

  • "Drømmer du at du er gravid, ta en graviditetstest.
    Mvh Drømmetydning.com.
    Hahaha.

    "Du har unnfanget en idé, men tiden er ennå ikke inne til at den blir virkeliggjort".
    Mvh Den store drømmeboken.
    Javelja

    "Å drømme at man er gravid er et forvarsel om sorger og bekymringer".
    Mvh Den store drømmeboken.
    Hvis vi kombinerer denne siste tolkningen med det faktum at fosteret ikke én eneste gang på 8,5 måneder hadde sparket, så ser det rimelig svart ut.

  • "En brun hest symboliserer tenking."
    Mvh Drømmetydning.com.

    "Hvit hest symboliserer erotisk opplevelse. Hest med annen farge: Du får kjennskap til et dødsfall."
    Mvh Den store drømmeboka.

Jeg tror drømmer betyr noe. At de har en innoverskuende betydning. Ikke en framoverskuende. Men likevel. Jeg kan vel regne med at noen jeg kjenner skal dø snart. Men det har jeg jo allerede alltid regnet med egentlig.

Anyway: Takk til Mærtalåvvise for alt du har lært meg om hester. Jeg skal teste ut alt sammen så snart jeg får muligheten. Det behøver ikke bli så lenge til, for jeg kjenner noen som har en hest.

Irritasjonsmoment?
Folk blir irritert av de utroligste årsaker. Men hvis du skulle være av de som blir irritert over omskrivninger av kjente personers navn, burde du ta deg tid til å tenke på hvor lite flatterende alternativet ville vært på en søkemotor av det verste slaget.
Vel. Vi har ikke alltid vært så rettskafne som nå. Prøv f.eks. å google Ari alkohol avvik
Kan du forresten sende meg et link-råte-program? For cirka bare 10 prosent av de eksterne linkene i HP23 funker for tiden.... Og da snakker jeg ikke om bildelinker. For de funker jo bare noen timer hver gang uansett. Hva er poenget med å publisere et bilde dersom det skal være forbudt å linke direkte til bildet? spør nå jeg. Det kan da ikke være så vanskelig å lage et bildenavn som for eksempel både forlarer hvem som eier bildet, hvem som har tatt det osv.

Til tross for House of Pain, sol og fredag, har jeg gått tom for både cola og melk til kaffen. Utsiktene til koffeintilførsel begrenser seg derfor til to bokser lunken Redbull i barskapet og de er som vanlig egentlig reservert for Kris-Uten-Alkohol-Men-Det-Er-Det-Ingen-Som-Merker.

En tur til senteret tvinger seg fram. So long!
Vet ikke hva jeg So long!er for. home.no.net-systemet i dag er nede uansett. Så ingen får publisert noe som helst der i gården. Hvilket selvsagt har ført til en dustete debatt på Start. Men den kan jeg ikke linke til akkurat nå. For nå er faktisk hele Start nede.


10.2.05: Bare si fra - ikke nøl

Dagsform: Trøtt
Humør: Trøtt
Antrekk: Trøtt kjerring
What kind of hair day: Kort og krøllete


Hvis du har et eller annet du føler du burde ringe noen og mase litt om - bare ring til meg.

Ulempen med å leve i ett eneste allrom, er at et allrom er et rom for ALLE!
Alle disse ALLE! underholder seg så godt de kan i dette rommet som jo er deres alles. Men i dag har det toppet seg litt. TV & musikkanlegg på full guff kombinert med et umenneskelig råkjør om hvem som skal få gå først på internett, hvem som egentlig har den viktigste oppgaven å utføre før nattens mulm - og hvem som skal spise hvilken del av den mystiske restemiddagen som på finurlig vis er gratinert i ovnen med et lite teppe av ost på toppen.

This the leftover dinner loser speaking. Jeg fikk gryteretten fra mandag. Den var ikke varm engang.

Send meg noen penger så jeg kan reise ut i verden og bli tynn og pen og uthvilt.
Neida, ikke vær frekke, jeg vil ikke til Ekstrem Forvandling-land, jeg vil bare til Middelhavet og der vil jeg sitte på en benk til jeg har en hjerterytme og et magesyrenivå som jeg kan leve lenge i landet med.

Men jeg er ikke så immari gretten lenger. Jeg mangler bare så immari at det er helt stille der hvor jeg er. Bare for noen få timer. Vær så snill.


9.2.05: Kort innpå:

Dagsform: Bra
Humør: Bra
Antrekk: Kjerring
What kind of hair day: Kort & effektivt. Men fortsatt uten pannelugg. Har ikke hatt tid.


Når nordmenn skal delta i et slalåmrenn i Borneo (Eller Bormeo. Hvor nå det måtte være), og de er bekymret fordi løypa er ekstra svingete, da må de ha valgt feil sport?

- Hva driver du med da?
- Jeg svømmer.
- Det høres gøy ut?
- Ja. Men her om dagen fikk jeg meg en overraskelse. Det var vann i bassenget, gitt.

En mann plukket opp vanten min fra gulvet i banken i dag og rakte den til meg på galant vis. Men han prøvde ikke å sjekke meg opp. Kan imidlertid ikke klandre ham. Hadde boblekåpa på meg.


7.2.05: Mer gretten dame finner du ikke

Dagsform: Elendig
Humør: På bunnen. Under bunnen
Antrekk: Who cares?
What kind of hair day: Nesten helt kort. Er så sur at jeg klippet det av med kjøkkensaksa.


Av personvernhensyn kan jeg dessverre ikke utdype hvorfor jeg er så jævlig sur og trist og lei.

Det eneste som er sikkert, er at grettenskapen på ingen måte kaller fram arbeidslysten og produktiviteten.Tror jeg skal finne meg en hengekøye og en bok. Og litt trøste-rødvin. Hmm. Det hjelper allerede.

For øvrig driter jeg i det sportsarrangementet som har vært i USA i natt og som alle skriver om. Der både Clinton og gamle-Bush har vært til stede. Og der de hadde leid inn Paul McCartney for å være sikre på at ikke en eller annen skjøge tok fram en pupp slik Janet J gjorde i fjor og "ødela familieidyllen for tusener av amerikanere" som de så vakkert sa det på tv i dag tidlig.

Det korte, nye håret datt akkurat nå fram foran nesa. Lurer på om jeg skal spe på hårhistorien med en aldri så liten pannelugg. Selv om enkelte vil mene at boblekåpe OG pannelugg er litt i overkant. Så er det vel på den andre siden nettopp disse enkelte som mener ting om blant annet boblekåper som vi er så jævlig sinte på når jeg tenker meg om.


5.2.05: Robin Hood?

Dagsform: Bra
Humør: Bra
Antrekk: Robin Hood
What kind of hair day: Jævlig bustete i en slags hestehale.


Tassende omkring i HP23 får jeg plutselig øye på mitt eget speilbilde. Og skjønner at forfengelighet er et tilbakelagt stadium. Men blir i overstadig godt humør.

Dette er hva speilbildet viser:

  • Voksen kvinne med tynne bein
  • Et slags fuglerede på toppen
  • Et par mørkegrønne ullstrømper til rett over knærne
  • En boxershorts (rosalilla)
  • En trang t-skjorte (brungrønn)
  • Og drapert på kryss av kroppen: et langt lilla skjerf, knyttet i knute på ryggen.
  • Jeg får umiddelbart sterke Robin Hood-assosiasjoner
  • I hvert fall ser jeg ut som klippet ut av en eller annen film
Våkna altså med stivnet nakke/skulder, har derfor laget et slags kurerende varmeomslag som jeg har gått med i noen timer, og har for øvrig glemt å kle på meg særlig - bortsett fra de lange strømpene.

Det er mulig jeg begynner å bli litt hysterisk:
Men det er da nokså skremmende at flaggermus kan være vampyrer og drepe barn?
Bloodthirsty Vampire Bats Kill 11

Jeg tør minne om at jeg nokså nylig har tatt inn over meg at røde drapsmaur spiser folk på parkbenker i Hong Kong:
South American red fire ants, whose bite can kill humans, have been found in parks

Hmmm. Time for shopping
Hvis man bare har på seg trang nok t-skjorte, kan hvemsomhelst gå uten bh, har jeg akkurat konkludert med. Fordi jeg vil ha avis og rundstykker. Men jeg gidder ikke skifte. Slapp av. Jeg har tatt på bukser. Det er tross alt grenser også for hva Østkanten kan tåle en lørdag formiddag.

PS:
Enten har det klikka for naboen min. Eller så har han fått en leietaker som det har klikka for. Eller så har noen som det har klikka for, flytta inn i etasjen over naboen min.
Noen driver i hvert fall og hoier til alle døgnets tider. Det er ikke fotball-hoing. Det er ikke kjefte-hoing. Det er heller ikke direkte orgasme-hoing. Men hvis jeg skal tippe, er det i hvert fall nærmere SM-hoing enn mye annet jeg har hørt (på tv).

Kan naboen ha skaffet seg en slave? Eller kan han bare ha funnet ut at han har like stor rett som alle andre i denne byen her til å hoie litt?

Denne saken (nabo-hoinga) skal jeg følge opp. Kan ikke love å ha noe håndfast før tidligst neste gang jeg har fest. Da pleier naboen å stikke innom hvis han er full nok. Alternativt kan jeg gå til den lokale kroa og vente til naboen kommer. Verken han eller jeg pleier å være der. Men jeg har aldri vært der uten at han har dukket opp. Derfor antar jeg at han har vært (og er) der masse uten at jeg er der. Ingen grunn til søksmål; jeg prøver ikke å henge ut naboen: Han er en helt alminnelig arbeidskar som noen ganger tar seg et par glass i helgene. Akkurat som oss andre.

Når vi først er inne på naboer
Det er ikke noe rart at innbruddstyver bryter seg inn hos folk som er hjemme og ikke hos de som er langtidsferierende. Folk som langtidsferierer har en tendens til ikke å prioritere hi-tech i heimen. De ligger som regel så langt bak rent teknologisk, at det kunne være fristende å tipse Teknisk Museum. Det eneste stedet de ligger langt foran, er på stueplantefronten. Som er årsaken til at nettopp jeg vet at de samme folka ligger langt bak rent teknologisk. I den sammenheng kan jeg for øvrig nevne at i tillegg til å ligge langt bak rent teknologisk, så ligger de langtidsferierende aller bakerst når det gjelder å reservere seg mot adressert og uadressert post.

Uuups. Ble akkurat ferska av en annen nabo idet jeg sto med øret inntil naboens dør for å høre hvor hoinga kommer fra. Naboen som ferska meg, mener det er de i 3. etasje som synger hele tiden. Men de spiller piano til. Hvilket ikke bringer assosiasjoner om SM-hoing slik jeg assosierer det (fra tv)

Revenge!
Dagens glad-nyhet:
For nokså nøyaktig ett år siden bar HP23s beboere - og faktisk nesten alle vi kjente - et ekstremt nag til person av typen pedagog (eller snarere person av typen ikke-pedagog).
Nå - ett år senere - har andre begynt en byråkratisk affære for å finne en Endlösung på omtalte ikke-pedagog.
HP23 har lovet å stille med akkurat så mange krefter de måtte trenge for å komme fram til en Endlösung. (Antar dette vil glede HP23s lesere/brukere. Med unntak av de fra x-files som spiller tennis med omtalte ikke-pedagog.)


3.2.05: Litt sånn Svartedauden

Dagsform: Nokså på høyden
Humør: Veldig blid
Antrekk: Treningstøy
What kind of hair day: Litt sånn 50-talls. Jævlig stygt. Men i hvert fall reint.


I helga fikk vi jo beskjeden om at 1 million nordmenn kan dø av fugleinfluensaen
Jeg tenkte umiddelbart at det var de 1 million nordmenna med elendig allmenntilstand som kom til å dø, og at vi 3,6 millioner andre nordmenna kom til å få det nesten litt fetere etterpå. Mer penger til skoler, bibliotek og svømmehaller. Mindre penger til helsesektoren. Vel. I en overgangsfase (før de gir fullstendig opp og teiper igjen alle sykehusene og bruker pengene på oppmuntringer og kultur for oss som overlever i stedet) selvsagt mer penger til helsesektoren. Men mindre penger til gravferdsstøtte, siden det kommer til å bli snakk om destruksjon snarere enn gravferd når den tid kommer.

Men i dag sier de på nyhetene at vi bør begynne å hamstre en medisin som jeg ikke fikk med meg navnet på. For dette kan bli virkelig ille. Jeg har derfor talt opp antall halvspiste antibiotikakurer i medisinskapet, og er kommet fram til den nedslående konklusjonen at HP23 neppe lever lenger enn 1 ukes tid etter at pandemien - mutasjonen av fugleinfluensa og menneskeinfluensa - slår til på Østkanten. Mulig vi kan overleve en stund på malariatabletter og noen tabletter som katten fikk mot en infeksjon. Vi har også en slags salve mot brennkopper. Men alt dette kan neppe holde oss gående særlig mer enn den første uka.

Må altså så raskt som mulig til Selveste Fastlegen for å få tak i de pillene som de snakka om på tv. De brukte faktisk ordet 'hamstring' på tv. Så jeg regner med at det er duka for kaos på legesenteret. For det er av helt innlysende årsaker de som av naturlige årsaker er aller nærmest døden som aller sterkest ønsker å utsette denne. Og det er mange sånne i boka til Selveste Fastlegen.

Det er ikke slik at jeg mistenker Selveste Fastlegen for å ønske sterkere at gamlingene overlever enn at jeg gjør det. Men jeg er sikker på at han kommer til å si når jeg kommer inn med hamstrer-sekken under armen:
"Du trenger ikke slike piller. Du er den friskeste jeg kjenner. Ja, jeg vet at du ganske ofte definerer deg på dødsleiet. Men dit kommer du ikke før om tidligst 50 år. Sorry. Jeg gir pillene til gamlingene. Legeetikken, vet du."

Og så må jeg (som vanlig) begynne å grine. Og da sier Selveste Fastlegen:
"Ok. Da får du pillene. Men jeg kommer til å si til gamlingene at de dør fordi en hypokonder utenfor risikogruppen har tatt pillene deres".
Men han kommer til å si dette bare for å virke lege-etisk oppegående. For egentlig kan han ikke tenke seg Fastlege-tilværelsen uten meg.

Hmm. Alvor nå
Ikke før hadde jeg skrevet disse ordene om den gryende pandemifrykten, så gikk jeg ut på trappa, og der hadde noen spydd blod. Noe som ikke akkurat bidro til å bremse tempoet i retning Selveste Fastlegen, han med de livreddende medisinene.

Jeg vet du egentlig ikke vil lese videre nå, for blod-spy er sikkert noe av det verste du kan tenke deg. For oss med litt fartstid på det på det lokale legesenteret og innenfor mer spesialiserte helsetilbud, er det selvsagt annerledes. Vi trekker på skuldrene, går inn, henter en bøtte med glovarmt grønnsåpevann, spyler trappa, og går videre i livet.

Jeg lurer selvsagt på hvem det var som hadde hatt et sånt uhell. Men slår meg til ro med at i min nåværende tilværelse kommer jeg tidsnok til å snuble over en nabo som kan utbrodere den tuberkuloseliknende hendelsen på trappa.

Min nåværende tilværelse?
Mer og mer består det sosiale livet mitt nå kun av noen helt få (4) grupper:

  • pensjonister
  • hjemmeværende husmødre med babyer i dypvogner
  • betjeningen på de to lokale Rimi-filialene
  • folk som bare er opptatt av globale klimaendringer
Pensjonistene liker jeg. De går langsomt. De blir glade når noen smiler til dem. Og de hamstrer pandemipiller. Akkurat som jeg. (Selv om jeg går nokså fort. Altså: Jeg går med veldig korte skritt, og kommer langsomt fram. Men jeg GÅR fort.)

Jeg luftet faktisk pandemifrykten min for en av mine pensjonistvenninner i formiddag. Det viste seg at hun nå var så lei av skremmemeldinger om all verdens epidemier, at hun snart ikke gad å ta influensavaksine engang. Men hun har tatt den i år. Likevel har både hun og de to sønnene, svigerdatteren og barnebarnet fått både en fryktelig hodepine og omgangssyke de siste tre ukene.

Denne min venninne pensjonisten kunne for øvrig godt huske den aller første influensaepidemien som kom til Norge på 60-tallet (da hennes nå Cabriolet-eiende ungkarssønn på 40 bare var en neve stor. det med Cabrioleten er en red.anm. denne dama ville aldri funnet på å skryte av sønnens bil).
- Vi kalte den Asia-syken. Alt sånt kommer visst fra Asia, kan du skjønne det? [pensjonist-venninne, spørrende]
- Det har vel med klimaet å gjøre. [jeg. klimahjernevasket.]

Jeg fikk lagt inn en liten skremmereplikk om de røde drepermaurene som er oppdaget i parkene i Hong Kong før vi gikk hver til vårt.
Read all about it: Red Fire Ants

De hjemmeværende husmødrene sliter jeg litt mer med.
Selv om de jo faktisk er omtrent på min alder.
Folk venter jo med å få barn til det aller siste egget i våre dager.
(Etter mine beregninger kan det ikke bli lange pausen fra disse damene er ferdig med å skyve barnevogner foran seg til de begynner å skyve gåstoler. No offense; mine kjære halvgamle og barneproduserende venninner; jeg tilgir dere; for dere vet ikke hva dere gjør; alternativt; dere vet hva dere gjør, dere har bare litt andre planer for middelalderen enn hva jeg har; de fleste har jo det)
Anyway: Jeg ser ingen grunn til å opparbeide meg en krets av småbarnsmor-venninner i tillegg til pensjonist-venninnene. Jeg har tross alt mer til felles med pensjonistene.

Merker du også at det blir mer tid til å meddele avvik når jeg bruker mindre tid på forskningsformidling? Det blir flere avvik også faktisk.


1.2.05: På en måte fredag

Dagsform: The only way is up
Humør: Som sagt: På en måte fredag
Antrekk: Fortsatt nokså tjukk, men turkis skjørt og matchende tilbehør
What kind of hair day: Stod opp 0530 og slettet ut krøllene. Det ble ikke bra.


Noen er ikke skapt for å ha faste arbeidsgivere. Og når disse noen er kommet til denne erkjennelse, bør alle andre akseptere denne erkjennelsen som et faktum - og ikke betrakte erkjennelsen som utgangspunkt for videre diskusjon.

Ingen grunn til å gå Senter for forskningforskningforskning nærmere etter i sømmene på grunnlag av ovenfor skisserte resonnement. Det er bare grunn til å konkludere med at det er på tide at noen setter tenna i støvet. Så vil nok tiden vise hvis tannavtrykk støvet formidler.

Lyspunkt:
Ultrababe og jeg skal drikke øl en dag.

Lyspunkt:
Eieren til Cuba the Cat og jeg skal drikke øl en dag.

Lyspunkt:
Har fått oppvaskmaskin. Og skal kjøpe dusjkabinett. Har vel på en måte fått en slags fast-rørlegger.
(Relax. Rent formelt/kroppslig tilhører han en god venninne)

Lyspunkt:
Når man bor i HP23, er det ikke påbudt med membran på badet.
Det er visst faktisk egentlig ikke så veldig ofte påbudt med membran:

    Mens "Våtromsnormen" er detaljmessig med hensyn til membraner i våtromsgulv, angir selve byggeforskriften kun at våtrom skal ha tette gulv. Manglende membran er således i seg selv ingen mangel, så lenge gulvet er tett på annen forsvarlig måte. (Advokattjenester.net)

    Våtromsnormen er imidlertid en frivillig bransjenorm, så det er huseieren som må sørge for at arbeid blir utført i henhold til disse retningslinjene. (Dinside.no)

Men altså det definitive lyspunktet:
Del to av den for tiden todelte ukeplanen starter i morgen.

    Hvilket betyr at jeg kun skal omgås XY-kromosomerte i overskuelig framtid (med unntak av en som jeg ikke får lov til å publisere bilde av, men jeg gjør det likevel for det er ingen i den kule omgangskretsen hennes som kjenner henne igjen med ordentlig hår uansett)
    Hei; velmenende ex-stefedre; ikke rykk ut for å få bildet fjernet; this troll will know how to act in self defense
Shit! Arbeidsdagen er ikke slutt.
Gå til printeren og se om noen har printa ut noen konfidensielle brev eller private fest-invitasjoner, kanskje? (En hemmelig drøm kræsje fester hos kolleger som har gjort alt de kan for ikke å invitere meg.) Men best er det selvsagt å finne utskrift av de mailene som egentlig bare er for revisors øyne.
Vel. Noen har rappa en bunke utskrifter fra meg også. Noe hemmelig jeg printa ut fordi printeren i HP23 ikke er helt oppegående. (Reminder: Må snarest skaffe fast-hardware-leverandør). Utskriften som ble rappa var på cirka 50 sider. Så jeg har mye å gå på.


31.01.05: "Hun sitter i et møte"

Dagsform: Trøtt. Allerigsk mot forskningsformidling
Humør: Snart er det helga
Antrekk: Tjukkas i trang jakke og langt skjørt
What kind of hair day: Musefletter


Jeg jobber på et sted der alle sitter i møter hele dagen. Og vi som ikke sitter i møter, planlegger framtidige møter ved hjelp av databaser og excel.

Etter å ha ropt i skogen (korridoren) fikk jeg heldigvis svar fra et par andre møteallergikere:
- Se ut! Sola skinner!
- Gå ut! Jeg har prøvd! Det funker!

Så var verden likevel vakker. Men det er definitivt utenpå.


30.01.05: Mangler bare forkle

Dagsform: Forventningsfull
Humør: Stigende
Antrekk: Hjemmetøy. Men ikke det aller verste.
What kind of hair day: Hestehale. Og ansiktsmaske (ikke i håret)


Når du har klokka til å ringe klokka 9 på søndag for å rekke å bake boller, da veit du at du har vippa langt over i den motsatte grøfta. Den motsatte av det som vanligvis betegnes som grøfta.

Men generelt sett er husmoryrket kraftig undervurdert, du kan jo tross alt (vanligvis):

  • sove så lenge du vil (avbrutt av eventuelle vekke-oppdrag)
  • gå med de klærne du vil
  • spille den musikken du vil
  • se på tv hele dagen
  • rykke ut og kjøpe billige ting (hvis du har penger)
  • stå opp midt på natta for å drikke kaffe
  • og deretter sove midt på dagen i stedet
  • ligge i badekaret midt på dagen også
  • eller trene midt på dagen, og ta badstu etterpå
  • og deretter være uthvilt til Hotel Cæsar
Det er trist at det bare er mens du får offentlig støtte til å ta deg av egne barn at du kan være husmor uten at noen hever bryna. Men du kan selvsagt også være hjemme hvis
  • du har jobba så mye at alle skjønner du trenger å være hjemme
  • du har en mann som jobber så mye at alle skjønner at du trenger å være hjemme
  • hmmm. kanskje den gjelder bare for de med småbarn?
  • du har en mann som er så rik at alle skjønner at du har råd til å være hjemme
  • du er en slags kunstner selvsagt. Vellykka eller mislykka. Kunsten må fram.
  • du bor så langt unna alle jobbene at det ikke er noen vits å prøve å jobbe engang.
Strategi:
  • Sørge for at alle skjønner hvor mye jeg har jobba de siste årene. Kanskje la veldig masse vanskelig som jeg har lagd, ligge framme når folk kommer innom.
  • Eller finne en forsørger.
  • Eller bli kunstner. Om mulig utøve flere kunstarter parallelt.
  • Eller flytte langt unna. I et hus som forsørgeren kjøper.
Verre er det vel egentlig ikke. Og jo lengre unna alle jobbene jeg bor, desto mindre trenger jeg sikkert en forsørger også. Desto mindre trenger jeg i hvert fall en rik forsørger. Jeg kan nøye meg med en veldig sexy en.

Må finslipe strategien:

  • Husmor?
  • Eller bare hjemme?
  • Hva er egentlig definisjonen på husmor? Må det være småunger inne i bildet?
  • Rik mann?
  • Eller rett og slett alene hjemme med kunstnerstøtte (hvis det fins sånt)?
  • Eller begge deler? (Rik mann pluss kunstnerstøtte. Litt mer uavnhengig i tilfelle han viser seg å være en drittsekk. Sånt vet man aldri)
  • Dersom rik mann og ikke kunstnerstøtte; satse på ensom, rik villaeier som nesten aldri er hjemme?

28.01.05: Men værsåsnill da NRK!

Dagsform: Litt tjukk lissom
Humør: Helt ok
Antrekk: Shit: Pysj fortsatt
What kind of hair day: Nyvaska?


Vi har holdt ut lenge nå. Med det stive, sukkersøte, tåpelige smilet til frokost-Cille. Men værsåsnill NRK, nå må den dama vekk fra frokosten min!
Når Frokost-TV får besøk av en helt ekte astronaut. En som har vært 140 dager i verdensrommet. En som har bodd på Mir i 40 dager. Da kan dere ikke slippe frokost-Cille løs på ham med det tomme blikket og sukkeraktige smilet sitt. Han må jo ha trodd han var kommet til et slags skjult kamera-opplegg!

- How was it to be weight-less?
- Was it fun to be weight-less?
- Did you feel like a child when you were weight-less?
- Did you get lonely up there - not in the air - but in space?

Takk til Eirik Newth som - av en eller annen mystisk grunn, muligens utsiktene til å bli invitert til NRK i framtiden også - langt på vei glattet over frokost-Cilles verste frokost-seanse noensinne.
[For så vidt historisk event: Jorunn Gran takker Eirik Newth for at han gjorde det mindre pinlig å se frokost-Cille i samtale med en astronaut.]

Sorry til alle dere som trodde at HP23 var en rugekasse for toleranse og diplomati: Det er simpelthen for jævlig at frokost-Cilles glansdager på tv-skjermen faller sammen med en av HP23s perioder med sene morgener. Frokost-Cille klarer ikke engang å konversere Kokke-Lise uten at vi får lyst til å spy. Til tross for at maten til Kokke-Lise alltid ser fantastisk ut. Merker at vi stadig oftere vipper over til tv2. Der Signe nå framstår som det reneste Mensa-medlemmet.

Litt tjukk lissom? spør du
Det går opp og ned her i verden. Mens jeg i går var nokså lik de andre damene på Sats, er jeg i dag nokså overvektig. Fått tilbake dobbelthaka også. Ting går fort i vår tid. Extreme makeover heter det.


27.01.05: Ginseng (eller søvn) begynner å virke

Dagsform: Litt mer våken
Humør: Litt mindre sur&gretten
Antrekk: Treningstøy!
What kind of hair day: Treningssveis!


Observasjon i hjertet av Groruddalen:
Dame, cirka 30 år, offwhite kåpe (à la Jackie Kennedy), brune, for korte cordfløyelsbukser, svarte, praktiske vintersko (Ecco) og på toppen en offwhite Diana-hatt med offwhite fjær i fronten. Ikke en alpelue eller en litt artig loppemarked-greie. En skikkelig kongelig en.
Har prøvd å finne hatten på nettet.
Det er cirka denne. Med fjær foran, ikke tyll bak

Østkantfolka slutter aldri å overraske.

Men trenger absolutt grønnsaker
Jeg har lenge vært den tjukkeste dama på Sats. Men i dag var det akkurat som om jeg likna mer på de andre. Ikke de tynne. Men de vanlige.

Likevel: Koker blomkål og broccoli. Som skal bli til en grateng. Som jeg ikke forventer ekstrem avsetning på. Men på den andre siden: Teltnaboen fra Roskilde med de røde skoene kommer innom i dag. Og hun spytter for så vidt verken i gratengen eller glasset.


26.01.05: Trenger mer ginseng!

Dagsform: Like ufattelig trøtt
Humør: Ufattelig sur&gretten
Antrekk: Ufattelig stygg bukse med stygg genser til.
What kind of hair day: Musefletter


Jeg vil bare si at når man i perioden 1988-2005 har tilegnet seg uendelig mye ny kunnskap om ting man ikke kunne hatt en anelse om at man kom til å holde på med, og vist at man mestrer å bruke denne nye kunnskapen på en utmerket måte, kan det ikke være nødvendig å tilføye ny kunnskap om et fenomen som databaser til byrden.

- Da søker du bare på 'person' og trykker 'search'
- Og 'report'?
- Nei, da trykker du bare 'label' og så kan du trykke ut en etikett.
- Kommer alle navnene ut på etiketter da?
- Nei, for da må du legge til hvert eneste navn i 'conference mangagement'
- Men kan vi ikke bare opprette en ny 'liste' med de navnene jeg trenger?
- Nei, det kan du ikke. Nå har vi denne databasen her, og det er den vi skal bruke.
osv.

Det kan ikke være meningen at livet skal være slik. Livet skal være en lek.
Og jeg mer enn mistenker selvsagt at hun som skal lære meg opp ikke egentlig kan dette her. Men for å beholde husfreden, er det stor enighet om at det er databasene det er noe i veien med.


25.01.05: Trenger ginseng!

Dagsform: Nesten ufattelig trøtt
Humør: Er så trøtt at jeg klarer ikke å vurdere det
Antrekk: To gensere - men det er ikke nok. Trenger dyne.
What kind of hair day: En slags hestehale


Til å være en kvinne som spiste småkaker og drakk kaffe til klokka 2230 og deretter dro hjem og la meg, er jeg ubeskrivelig ute av stand til å delta i samfunnslivet i dag.


23.01.05: Oida: Søndag?

Dagsform: Mistenkelig bra
Humør: Mistenkelig bra
Antrekk: Oida. Fortsatt verdens beste og eldste genser
What kind of hair day: Definitivt en grorudpalme


Syns så tydelig at jeg for et øyeblikk siden sa 'god helg' og forlot kontoret fredag ettermiddag. Livet må rett og slett ha vært en lek de siste dagene. Har i hvert fall omfattet både pub-til-pub, gin tonic og overnattingsgjester.

Kan melde om høy hjerterom-faktor i HP23s fellesarealer:
- Eg kan ikkje tru kor mange det er plass til i denne senga her!
- Kan du dytte hun som snorker?
- Jenter! Skal vi snu oss?
- Har du sovet med ullstillongs og langbukser?
- Se på den nye bh-en min!
- Fine pupper!
- Er vi tomme for paracet allerede?
- Coffe? Tea? Me?
- Kaffe!
- Svart!
- Med mjølk!
- Og sukker!

Blant de mindre trivielle problemstillingene:
Noen ganger lyver føttene til en mann.
Derfor må du også sjekke nesa. (Det der med tomlene tror vi egentlig ikke på.)
Er menn som har med kondomer på byen bra menn?
Eller er de egentlig rundbrennere?
Kan en utro mann være trofast samtidig?
Hvordan definerer vi egentlig utroskap?


22.01.05: Julestjerne gå din vei?

Dagsform: Stigende
Humør: Vanskelig å si. Bra kanskje
Antrekk: Verdens beste og eldste genser
What kind of hair day: Bondske krøller


Muligens på tide å ta ned bydelens raffeste julestjerne. Men har egentlig ikke hjerte til å gjøre det.

Føler for å kjøre hengekøye og (jule)stjernetitting på ubestemt tid.


19.01.05: Sorry for blogging

Dagsform: Ufattelig trøtt
Humør: Helt middels
Antrekk: Fortsatt for trange olabukser (fortsatt for å jekke meg ned noen hakk.)
What kind of hair day: Uvaska fletter. Ikke en image-greie. En trøtte-greie.


Vil noen drikke masse rødvin med meg snart for nå fikk jeg enda en julegaveflaske og vinhylla er stappfull av julegaveflasker og i tillegg har jeg et gavekort fra vinmonopolet som jeg ikke har brukt.


18.01.05: Helt riktig: Det skjer absolutt ingenting

Dagsform: Uthvilt
Humør: Bra!
Antrekk: For trange olabukser (for å jekke meg ned noen hakk. mange hakk.)
What kind of hair day: Uvasket hestehale. En image-greie. Skal ut i felten.


De gangene vi har ønsket at det skulle skje noe, har det som regel skjedd fryktelige ting. Derfor ønsker vi IKKE at det skal skje noe. Vi ønsker tvert i mot at det IKKE skal skje noe.


16.01.05: Muligens Hassan. Eller Frank

Dagsform: Mett
Humør: Bra!
Antrekk: Casual (pysj som ikke er pysj)
What kind of hair day: Aner ikke. Lukter godt i hvert fall.


Totalt uimotståelig er aller nyeste beboer i HP23.
Si hei!
Bråbestemt prosjekt som så langt har vært en suksess.


14.01.05: Veldig moderne jeg!

Dagsform: Stigende
Humør: Nokså ujevnt egentlig
Antrekk: Hæh? Pysj, selvsagt. Klokk er bare 11
What kind of hair day: Eeeh? Nyvaska? Langt.


Har et par ting på hjertet.
Men første ting først:
Hadde en nokså moderne samtale i går vedr. et barn som skal bli født inn i en setting med to mødre. Diskuterte vel for så vidt hvilken legning det kommende barnet vil få. Og uttrykket traktorlesbe ble bragt å banen (ikke av meg). Det var i den forbindelse at den meget moderne siden av meg ble blottlagt:
- Traktorlesbe?! Men begge dere er jo små og slanke?! [jeg]
- Æhh? [vordende mor]
- Å, faen, du har rett! Det hadde jeg ikke tenkt på engang [jeg. rødmende]

Selvsagt er det på grensen til rørende at det ikke falt meg inn et eneste sekund at to kvinner fortsatt ikke kan lage et barn. Og ikke minst altså veldig moderne.

Vedr. Antrekk: Pysj
Det er sinnssykt umoderne å bruke pysj. Jeg vet at jeg derfor bringer fram de verste retronevrosene i deg når jeg stadig forteller at jeg går i pysj.

Vil benytte anledningen til å understreke at 'pysj' betyr 'har ikke kledd på meg ennå'. Uten at du av den grunn bør velte over i porno-grøfta. For det betyr som regel 'har ikke kledd av meg i går ennå'. En fullstendig uinnvidd vil finne dette på grensen til ekkelt. Men de som er velkjente med temperatur-repertoaret i HP23, vil vite at HP23 er et av de få stedene i Norge der den mye omtalte globale oppvarmingen ennå ikke har slått til.

Vedr. Humør: Nokså ujevnt
Ingen grunn til å avlyse filosofien om at livet må være en lek. Heller ingen grunn til å forvente at humørsvingninger i HP23 er av en mer psykoseliknende art enn andre steder. Men må vel vedgå at noen av oss hadde usedvanlig godt av ikke å få sett tv i jula. Det lille vi får med oss nå, er i hvert fall i stand til å male fanden på samtlige vegger i HP23. (Heldigvis er det ikke plass til å male fanden i taket, det er jo fra før av bebodd av imaginære, stadig tilbakevendende kjempeedderkopper.)
Begynner å bli nokså sliten av å våkne til et slags sammensurium av liv og død hver eneste dag og opptil flere ganger hver natt. Siden jeg verken er overarbeidet eller på andre måter overstimulert, konkluderer jeg med at jeg for så vidt i en årrekke ikke helt har skjønt hvem som lever og hvem som er døde rundt meg.
Dette ble sikkert såpass foruroligende slæsh personlig at jeg sletter det om noen timer.


12.01.05: Alle elsker Raymond? NOT!

Dagsform: Bra!
Humør: Stigende
Antrekk: Fortsatt det nye, turkise fløyelsskjørtet
What kind of hair day: Fortsatt hestehale på grensen til grorudpalme med turkis strikk. Fordi jeg ikke orket å vaske det i går/i dag


Ikke spør meg hvorfor jeg absolutt må set på Alle elsker Raymond på tv når jeg hater alt serien står for. Bare sitt helt stille, og hør hva jeg har å si:
  • Raymond er SNILL og er BARNEVAKT for sine egne barn.
  • Rampe-Raymond overlater barna til foreldrene sine og drar ut på pizza
  • Raymond later som om han har PASSET sine egne barn og til tillegg ryddet huset.
  • Det viktige punktet: Konemor blir så glad fordi Raymond har PASSET på sine egne barn og i tillegg RYDDET sitt eget hus, at hun blunker og antyder at det kan komme til å vanke SEX.
  • Raymond blir kjempeglad for at konemor vurderer å GI ham SEX
  • Men konemor gjennomskuer juginga til Raymond og NEKTER å GI ham SEX
  • STRAFFEN blir at Raymond må sove på SOFAEN fordi han ikke har PASSET sine egne barn likevel
  • Hvis han faktisk hadde PASSET sine egne barn, ville BELØNNINGEN ha vært at konemor hadde GITT ham SEX
Hvis du ikke skjønner hvor jeg vil, så ikke les videre.
Men jeg vil gjerne presentere ovenfor nevnte historie med norsk sidekommentator:
  • Raymond er SNILL og er BARNEVAKT for sine egne barn.
    For barna er noe som mammaene skal passe på. Far har annet å gjøre.
  • Rampe-Raymond overlater barna til foreldrene sine og drar ut på pizza
    For tross alt er barna noe som mammaene skal passe på. Far har annet å gjøre.
  • Raymond later som om han har PASSET sine egne barn og til tillegg RYDDET huset.
    Men alle vet at både det å rydde huset og det å passe barn er egentlig noe som mammaene skal gjøre
  • Konemor blir så glad fordi Raymond har PASSET på sine egne barn og i tillegg RYDDET sitt eget hus, at hun blunker og antyder at det kan komme til å vanke SEX.
    For sex er noe som bare menn vil ha. Dette vet kvinner, og derfor gir de mennene sex når mennene har vært veldig snille, for eksempel når de har passet på sine barn eller ryddet i sitt eget hus.
  • Raymond blir kjempeglad for at konemor vurderer å GI ham SEX
    For det er ikke ofte konemor gir ham sex, siden konemor hater sex
  • Men konemor gjennomskuer juginga til Raymond og NEKTER å GI ham SEX
    For konemor selv har aldri lyst på sex, og har ingen interesse av å være snill mot en som juger.
  • STRAFFEN blir at Raymond må sove på SOFAEN fordi han ikke hadde PASSET sine egne barn og ryddet i sitt eget hus likevel
    Og nå er det skikkelig synd på Raymond, for han har ikke gjort noe galt. Det er faktisk konemor som er ond, siden hun ikke vil ofre seg og gi ham sex når hun tross alt har fått lov til å være borte fra huset en hel kveld og likevel ikke kommer hjem til et bomba horehus.
  • Hvis han faktisk hadde PASSET sine egne barn, ville BELØNNINGEN ha vært at konemor hadde GITT ham SEX
    Det er som sagt noe alle vet at kvinner hater sex. De er også grunnleggende utspekulerte og onde - og dessuten som regel frigide. Og nettopp fordi kvinner er utspekulerte og onde, bruker de sex som belønning og ikke-sex som straff i ekteskapet. For ikke-sex er jo også på en måte deres egen belønning.

11.01.05: Trenger penger - ikke jobb

Dagsform: Bra!
Humør: Bra!
Antrekk: Ufattelig bra, faktisk: Nytt, turkis fløyelsskjørt!
What kind of hair day: Hestehale på grensen til grorudpalme. Med turkis strikk.


Det er helt klart en slags misforståelse ute og går vedrørende frilansfilosofien i HP23.
Når vi har signalisert at livet skal være mer lek og mindre jobb i 2005, så er det ingen grunn til at dere skal sende oss flere mailer daglig med stillingsannonser. Husk at så lenge Aetat ikke er inne i bildet, er det ingen i HP23 som føler noen som helst forpliktelse til å søke jobber i det hele tatt. Selv om det strengt tatt kunne vært gøy med mer penger.

Jeg vet at du mener at stillingsutlysninger som f.eks. inneholder ordene 'miljø', 'informasjon' og 'kvinne' burde virke på oss som syltetøy på veps i august. Men sannheten om virkningen av slike annonser, nok mer noe i retning av retningen knallrødt syltetøy på okse hele året.
Så vet dere det.

Men; selvsagt; TAKK! for at dere prøver å hjelpe oss.


09.01.05: Catching up

Dagsform: Bra!
Humør: Bra!
Antrekk: Who cares? Det er søndag
What kind of hair day: Helt ok. Som sagt: Det er søndag.


Har omsider sett tv fra de siste to ukene. Og drømt de obligatoriske marerittene i den forbindelse. Er vel ikke de eneste som har fått en påminnelse om at grensen mellom liv og død er noe mer syltynn enn vi egentlig hadde sett for oss. Konkluderer med at vi har enda mindre grunn enn noensinne til å jobbe ræva av oss med ting/folk vi egentlig ikke har noe ønske om å inkludere i dette mysteriet som kalles livet.

I tilfelle du skulle finne på å tro noe annet.


07.01.05: Hva skjer'a?

Dagsform: Bra!
Humør: Bra!
Antrekk: Hmm. Ikke så trange klær i dag
What kind of hair day: En slags kledelig grorudpalme. Kledelig fordi jeg ikke er direkte blek og interessant for tiden.


Selv om vi ikke feirer jul, har vi nabolagets raffeste adventsstjerne. Den er vel nesten på grensen til å gjøre livet verdt å leve i dette som må være verdens mørkeste land med islett av grått. På den andre siden; bare det å være i live, gjør vel livet verd å leve these days.

Velvel. Takket være at jeg ikke greier å få opp nett-tv-arkivene på denne maskina her i dag, er jeg fortsatt relativt spart for siste ukers begivenheter, rent visuelt. Med unntak av nyttårskavalkaden på nrk i går, som tok knekken på samtlige tilstedeværende i HP23. Sammenbruddet begynte med reminderen om at Einar Førde faktisk er død - og kulminerte med bestefaren som lette etter familien sin i Thailand.
Og fortsatt priser de Herren i de tusen bedehus. Må nesten beundre dem for det.

Første natt med stjerna
Første natt etter fravær fra HP23 våkna jeg og la merke til at det brant et lite bål i hjørnet av HP23:
'Hmm. Et bål. Så hyggelig' tenkte jeg. Og sov videre. Men det var bare stjerna. Den er nokså oransje.

Første natt etter forrige fravær fra HP23, våkna jeg for øvrig til nrk tekst-tv:
'Hmm. Nrk tekst-tv? Her? Dumt at jeg ikke fant ut det før' tenkte jeg.

Livet som ikke-rutinert globetrotter omfatter selvsagt også klassikeren der alle som er døde faktisk er tilbake. Midtveis mellom våken og sovende, foregår stadig vekk følgende resonnement:
'Hmm. Du her? Men en av oss er jo død? Da må det være meg, siden du plutselig lever?'
Noe som kan tyde på at det hele ikke er så enkelt snekret sammen som vi kan tro ved første ettertanke. Mulig tiden faktisk likevel ikke er lineær. Og at vi faktisk kan se et stykke lengre framover enn de fleste strengt tatt er villige til å vedgå. Det forutsetter selvsagt at det ikke er framover vi ser - men mer noe i retning av innover eller utover.
Merker at tanken på den ikke-lineære tiden - eller faktisk tanken på det totale fraværet av begrepet tid slik vi kjenner det - er til å leve med.

Carola - ramla utpå eller?
TV4 sendte en slags mimrekonsert med Selveste Carola i går. For å være helt ærlig: Dama virka både ustø på beina og blank i øya. Og hun mimet til og med under framføringen av Främling. Og våset ustanselig om alt mulig rart, mens hun konsekvent omtalte seg selv som 'man'. Pluss at jeg syntes å merke meg at hun hadde fått en nokså porno ansiktsmimikk.
Mulig det er allment kjent at Carola ikke fikser livet uten Runar
[Who can blame her? - what's not to like? - hvis du er på svenskebølgen, lissom - Vel. Vi er vel mer her, rent visueltpreferert, altså]


06.01.05: Back - but not for good

Dagsform: Ok. Trøtt
Humør: Ok. Litt desorientert
Antrekk: Hmm. Alt er for trangt igjen
What kind of hair day: Fletter. Fordi jeg skulle ha på en lue som matchet buksene (stretch-buksene).


Ingen tvil om at ting er skjedd i verden siste ukene. Derfor ingen grunn til å utbrodere våre aktiviteter som ikke har omfattet spesielt mye dramatikk i det hele tatt.
Helt kortfattet, kan vi si det slik:
  • Temperaturforskjell fra i går morges til i går kveld: 30 grader
  • Vektforskjell fra cirka 3. juledag til i dag: +10 tenker jeg
  • Grad av generell vellykkethet som preget ikke-jula: meget stor
  • Banebrytende opplevelse tilbakelagt: ridd på kamel
  • Jadda, ekte turist-frakter-kamel, eiet av sannsynligvis verdens skjønneste turist-frakter-kamel-mann
  • Grad av mulighet for å holde oss oppdatert på verdensbegivenhetene: meget stor
  • Grad av ønske om til enhver tid å være oppdatert på verdensbegivenhetene i forbindelse med ikke-jula: meget varierende
  • Antall nyhets-tv-timer tilbakelagt i ikke-jula totalt: 0,5 (fordelt på nrk, tv2, cnn og bbc)
  • Så du skjønner vi har en del å ta igjen
Vedr. 'Back - but not for good':
Hvem med det minste snev av livsgnist i behold har lyst til å tilbringe dag ut og dag inn til minstepensjonsalderen inntreffer, i en by der (nesten) ingen smiler og der alt er møkkete og kaldt? Ikke jeg. På ingen måte.
Kall det gjerne livsløgn - vi kaller det kreativ visualisering.


Alle avvik


Vekk herfra
Tilbake til forsiden

Sitemap | Om HP23 | About HP23 | Verktøykassa