Tilbake til forsiden Mer? Analogt - litt i overkant folkelig TEKST: JORUNN GRAN Jeg skyldte en venn penger. Selvsagt skrev jeg en e-post, der jeg tilbød å betale tilbake pengene ved å overføre fra min nettbank til hans bank. Han foreslo at jeg skulle overføre overføre pengene analogt i stedet. Analogt? I våre dager? Jeg kan nesten ikke huske hvordan det var å ha analog telefon. Men jeg kan for så vidt erindre at det var en fin tid. Blant annet fordi jeg hadde en telefonsvarer som virket, uten å måtte ta hensyn til Linje 1 og Linje 2. Og jeg slapp å sjekke nummeret til den som ringte inn. Dermed slapp jeg også de nervepirrende sekundene der våre dagers viktige beslutninger blir tatt: - Jeg kjenner ikke nummeret! - Kan det være Norsk tipping? - Hva om det er en headhunter? - Ånei! Det er vel ikke foreldreutvalget? - Styreformannen i borettslaget? Av nostalgisk-estetiske årsaker, har jeg fortsatt et par analoge klokker. Fordi de ser klokke-aktige ut. Og fordi barn fortsatt lærer "når storeviseren peker på" på skolen. Av økonomiske årsaker har jeg fortsatt også analogt kamera. Men regningene mine betaler jeg altså elektronisk. Fordi jeg fortjener det. Fortjener å slippe den menneskelige faktoren: Krøllete sedler som bytter eier ved et kafébord. Venner som ikke nøyer seg med e-post. PUBLISERT I FORBRUKER-RAPPORTEN MAI 2002 Mer? Tilbake til forsiden